hits

Smakebit p sndag og tanker om resultatet av ukas Stjernekamp :)

Heisann! Det er sndag, etterp skal jeg p teater og ellers har jeg SKIKKELIG lyst p kommentarer til dette innlegget fra fredag siden jeg syns det er mange interessante betraktninger der om Stjernekamp og dessuten sterkt misliker ha flere ukommenterte innlegg etter hverandre. Jeg blir utrolig takknemlig for en kommentar eller to til det. Og ellers hva angr Stjernekamp er jeg sjokkert over grsdagens resultat fordi Ole(?!) gikk ut:

At Stjernekamp har gtt litt bort fra ideen om virkelig kjente artister som konkurrerer mot hverandre og n har mer ukjente artister er i grunnen helt greit siden det er mer spennende oppdage nye stjerner enn se artister man har sett veldig mye fr, men frem til n har vinneren vanligvis vrt den mest allsidige deltakeren (med et lite unntak i 2016 da jeg syns det var andre som var mer allsidige enn Knut Anders, men 2016 var generelt sett den sesongen som gikk minst som jeg ville uansett og jeg skylder p at det var 2016, ret der ingenting gikk som noen ville utenom for Nintendo som sikkert frydet seg en hel del over Pokmon Go-fenomenet). Og Ole VAR den mest allsidige deltakeren i r og han valgte riktignok lite taktisk i gr, men helhetsmessig s har han vrt flere hakk over de fleste. P den positive siden dog s blir finalen desto mer spennende n siden den nesten hadde blitt kjedelig om Ole var i den siden han garantert ville vunnet. Med Ella og Ulrikke s er det mer pent. Blir det Ulrikke som i strre grad lever opp til formatet om vre allsidig, men som mangler litt p egenart og ikke fremstr som en personlig og unik artist i like stor grad som Ole og Ella eller blir det Ella som er en av denne sesongens minst allsidige, men som har mest srpreg og egenart og fremstr som mest interessant som artist? Og hvis det blir ny sesong av Stjernekamp neste r, noe jeg hper veldig p og hvis Ella vinner, vil det bidra til at artister neste r inspireres og fokuserer mer p formidling og egen personlighet fremfor allsidighet og vil det utvanne konseptet eller vil det gjre det til en mer spennende konkurranse? 

Jeg vet ikke, jeg tror jeg egentlig overtenker Stjernekamp mer enn ndvendig. 

Ellers s leser jeg n denne boka:

Her er et utdrag fra Goodreads sitt synopsis for denne boka:

In an alternate reality a lot like our world, every persons physical size is directly proportional to their wealth. The poorest of the poor are the size of rats, and billionaires are the size of skyscrapers.

Og det er et ganske originalt dystopisk premiss, tenk om hyde og inntekt hang sammen slik at fattige var bittesm mens de rike var hye som skyskrapere. Dessuten liker jeg hvordan Jesse Andrews tr vre ganske sr. Det fortelles fra perspektivet til Warner som er skikkelig fattig og p strrelse med en rotte og sprket gjenspeiler dette i form av at denne boka er skrevet p en litt sr mte. Her er det en del oppdiktede ord og i tillegg er sprket litt barnlig og upolert p en mte som fles modig fordi den gjr at ja, denne boka kan vre litt vanskelig komme inn i og den vil ikke passe til alle, men samtidig fles sprket riktig fordi det fles som en naturlig forlengelse av premisset p en mte man ikke s ofte ser i bker. Og jeg har lest en bok av Jesse Andrews fr (da en ungdomsbok som handlet om kreft, men var mer fornyelig enn trist og egentlig handlet mer om vennskap enn kloke betraktninger om liv og dd) og jeg liker at han for meg fremtrer som en temmelig kompromissls forfatter som forteller ting p sin mte uansett om det gjr at bkene hans blir veldig smak og behag. 

Selv har jeg ikke blitt s fenget av denne historien enda, men jeg er nysgjerrig p fortsettelsen og ser frem til lese videre. Her er en smakebit:

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)

*

Og med det trenger jeg egentlig komme meg av grde for jeg har en del planer i dag, men vi bables og ha en super sndag (og om dere ikke kommenterer det forrige innlegget blir jeg i alle fall glad om noen leser det og har en kommentar til det i kommentaren deres til dette innlegget siden jeg er nysgjerrig p andres meninger og om det er enighet eller ei og snt). 

 

Tanker om topp 3 Stjernekamp 2018 og snt :)

Heisann! Det er fredag, jeg gleder meg til fine planer i lpet av helgen og i dag hadde jeg egentlig tenkt skrive om Snssteren av Maja Lunde og Lisa Aisato fr jeg inns at jeg egentlig kan oppsummere boka som "rrende og skjnn, men litt for klassisk julehistorie som likevel er mest elsk, mye takket vre Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner" og da trenger man egentlig ikke en ordentlig anmeldelse i tillegg ;) Dessuten fles det p tide skrive et litt mer utdypende Stjernekamp-innlegg siden jeg har gjort det tidligere. For vrig er det, hva angr Stjernekamp, n annonsert hvilke sanger deltakerne skal synge i morgen og det er srlig interessant siden det i morgen ENDELIG er musikal <3 Og personlig liker jeg definitivt Ulrikkes sangvalg der best for hun skal synge "God help the Outcast" fra Ringeren i Notre Dame og den er helt nydelig, dessuten heier jeg p velge sanger fra Disney-musikaler. Ole p sin side syns jeg har valgt lite kreativt med en sang fra musikalen Chess, men p den positive siden har han valgt "Pity the child" som er mindre oppbrukt enn for eksempel "Anthem". Jeg tror ogs bde Ole og Ulrikke vil kle sangen de har valgt veldig godt. Ella er jeg dog litt mer usikker p valget til for hun skal synge "You can't stop the beat" fra Hairspray (hulk, hulk, ingen har valgt noe fra Hamilton i r heller) og den sangen er egentlig ikke ment til synges av n person, dessuten er det en veldig glad lt med mye dans i seg og den fles ikke Ella-aktig. P en mte tenker jeg at det kanskje kunne funket bedre om Ella og Ulrikke byttet lter, samtidig som jeg tror Ulrikke med "God help the Outcast" kan bli veldig rrende. Uansett blir det spennende :)

I alle fall tenkte jeg n sette i gang og jeg velger bruke formatet fra innlegget det linkes til tidligere i denne posten. 

Litt tanker om topp 3 Stjernekamp 2018

Det jeg lrer mer og mer av se Stjernekamp er at jeg ikke burde ha noen forhndsfavoritter eller mange tanker om de som deltar p forhnd i det hele tatt for hva som skjer utover i programmet pleier sjelden vre helt som forventet. Og samtidig s er det alltid slik at selv hvis favoritter eller forhndsfavoritter gr ut s fles det likevel p et vis riktig hvem som er topp 3 likevel. Og her skal det sies at jeg er veldig i mot premisset om at folk skal g ut for jeg syns det hadde vrt mye bedre om alle var med hele veien og at stemmene ble lagt sammen p slutten snn at man kunne hre alle i alle sjangre. Det hadde vrt en mye bedre lsning. Det er synd det ikke er jeg som bestemmer hvordan konseptet skal vre, men ja ja, her er uansett litt tanker om de gjenvrende. 

- Ole Brud

Fr Stjernekamp begynte var jeg litt i "jammen hva er vitsen med ha med familiemedlemmer til folk som var med tidligere"-campen og bare p grunn av det litt usikker p Ole. Etter to episoder eller noe der omkring hadde jeg lagt den tanken godt fra meg for si det snn og det med rette for wow, Ole er skikkelig flink og jeg kan n ikke se for meg denne sesongen uten ham.

- Oles fordeler

Ole har en enorm musikalitet som gjr at han fr til alle sjangre bra og overbeviser s godt som alltid og det er det jeg liker med ham, men s har han noe rtt og upolert ved seg likevel. Han kunne lett blitt for flinkis, men han har en personlighet som er s sympatisk og litt keitete som gjr at det fles nrt ogs. Dessuten minner han meg litt om Adam fra fjorrets sesong og det er veldig positivt.

- Oles ulemper

Mens Oles stemme er flott og kler alt s gjr det at han er en s god musikalsk kameleon at han heller ikke har det strste srpreget og i morgen kan han ogs tape p at folk glemmer stemme, sistnevnte noe jeg desidert IKKE skal glemme, fordi de tror han er trygg. Utover det kan jeg egentlig ikke finne s mange ulemper her.

To favorittopptredner:

Under blueskvelden syns jeg Ole hadde mest Blues-feeling og utover det s liker jeg dette fordi han sang ekstremt godt og ndde toner som er "blse folk av banen"-fantastiske underveis. Og s var det bare s godt formidlet og med en snn enorm musikalsk forstelse bde med henhold til teknikk og flelse og det var ogs her Ole gikk fra vre en av mine favoritter hver kveld til den jeg syns virkelig fortjener vinne hele greia i r. 

Det er mye jeg kunne valgt som den andre opptrednen trekke frem og jeg vurderte vise litt for jeg syns den sangen fltes aller mest nr og varm av alt Ole har sunget. Like fullt mtte jeg velge hardrock fordi dette var terningkast 6-flott og usedvanlig godt hva angr alt fra intensitet og lidenskap til flott stemme og god forstelse av sjangeren (en sjanger jeg personlig har lyttet ganske lite til). Og det er en slags teatralskhet i denne opptrednen som jeg elsker, det er s mye drama her og Ole er s tff og overbevisende og rett og slett brilliant s yay. 

- Ella Marie Htta Isaksen

Det skal innrmmes at jeg har et litt ambivalent forhold til Ella for mye av tiden syns jeg hun virker litt for usikker og at hun heller ikke synger like rent og teknisk bra som de andre, dessuten irriterer det meg at hun aldri havner i bunnen eller fr noe srlig kritikk fra dommerne selv nr jeg syns hun fortjener det. Samtidig er hun fantastisk god p formidle og nr hun treffer s treffer hun skikkelig og s blir det helt magisk og mens jeg heier mer p Ole og Ulrikke, blir jeg heller ikke overrasket om akkurat joiken var en snn opptreden som hadde s stor kraft at den alene kan fre til seier p en mte.

- Ellas fordeler

Som nevnt dette med formidlingen og hvordan det er noe med hele Ellas vesen som gjr at man vil at hun skal lykkes. Og det er noe med at hun har s mye potensiale og p mange mter den mest interessante flge som artist fordi hun har s mye egenart og personlighet. Jeg tror ogs Ella har en veldig fordel med vre den eneste fra Nord-Norge fordi de er flinke til mobilisere og det finnes artikler som denne (trykk p ordet denne for lese) som godt setter ord p hvor mye den samiske bakgrunnen hennes betyr for mange. Og igjen, nr Ella lever opp til potensialet sitt s er hun fantastisk og det er en flott kvalitet. Jeg tror ogs det at Ella, til tross for at hun faktisk aldri har havnet i bunnen, fles litt som en underdog ogs er noe som hjelper henne en del.

- Ellas ulemper

Ella er nok den svakeste med tanke p det rent sangtekniske og synger oftere falskt enn de andre. Dessuten virker hun ofte mer usikker og det er ogs en svakhet snn jeg ser det. I tillegg har hun en del g p med henhold til diksjon og det er noe jeg er ganske opptatt av mye p grunn av musikaler der diksjon er veldig viktig og srlig i musikalene til Sondheim der alt m vre perfekt artikulert fordi man ellers ender opp med synge feil siden det er spass perfeksjonistiske og krevende tekster og melodier. Samtidig s tror jeg mange av Ellas svakheter handler om nerver og jeg tror ogs hun som artist generelt sett er mer opptatt av formidlingen enn teknikken og det er jo ogs egentlig noe jeg liker. For man har jo sett det med f.eks. Alexander i r at med en gang det er for teknisk godt og flinkt s blir det kjedelig og Ella blir aldri kjedelig. I stedet forblir hun interessant selv nr hun skuffer litt. 

Hip Hop var da jeg virkelig s Ella for der eide hun scenen helt og overbeviste 100% hele veien. Det var godt sunget, godt rappet, godt danset og hun hadde en s sterk karisma at det virkelig gikk gjennom skjermen og traff skikkelig. Det var her Ella for frste gang virkelig levde opp til potensialet sitt og viste at det i henne bor en skikkelig artist og stjerne som er verdt flge med p. 

Og dette <3 Jeg forventet jo at Ella skulle vre god i joik, men dette er antakelig den sterkeste fremfringen av noen hele rets sesong av Stjernekamp og det er ogs denne opptrednen jeg har sett igjen flest ganger i r. For jeg skjnner veldig lite av joik, men man virkelig fler denne joiken og utover det s er det en s sterk innlevelse og tilstedevrelse her som gjr det nrmest hypnotisk og srdeles magisk. Dessuten merker man at det er noe som str p spill p en mte som ogs fles ganske unik og ja, dette er virkelig sterkt =D

- Ulrikke Brandstorp

Fr rets sesong var Ulrikke en jeg ikke hadde s mye tro p bare fordi jeg kun kjente henne fra rets norske MGP-finale der hun hadde en sang jeg ikke likte i det hele tatt. Men Ulrikke overbeviste fort og er antakelig den deltakeren jeg kjenner meg mest igjen i rett og slett fordi hun har en barnlig og litt leken tilnrming til det meste som fles karolinsk p en fin mte.

- Ulrikkes fordeler

Ulrikke er nok en av rets mest allsidige deltakere og hun er ogs den beste danseren av de gjenvrende. Og jeg liker som nevnt denne lekenheten, man merker at hun er den i r som koser seg mest og har det mest moro p scenen og hun har en positiv og sprudlende energi man blir glad av, samtidig som hun ogs klarer vise alvor i sangene som krever det. Ellers har Ulrikke en flott sangstemme som har et fint srpreg, hun har en naturlig scenisk autoritet og hun gjr s mye ut av hvert yeblikk og det liker jeg skikkelig.

- Ulrikkes ulemper

Ulrikke har havnet, etter min mening ufortjent, i bunnen noen ganger n og selv tror jeg dette skyldes litt tilfeldigheter, men ogs at hun, til tross for et visst srpreg, ikke fles like tydelig som de andre to. For Ole er den mest musikalske og den mest dyktige vokalisten og Ella er den med mest potensiale og formidlingskraft og da kommer Ella litt til kort i mte med det. En annen svakhet er at hun blir litt for poppa til tider og at hun kan fles lettere og mer overfladisk enn Ole og Ella, selv om hun ikke ndvendigvis er det. Selv liker jeg likevel Ulrikke veldig godt og etter min mening fortjener hun absolutt g videre til finalen.

Jeg likte Ulrikke veldig godt i begynnelsen, men syns hun valgte ganske like sanger de frste ukene. Men s kom Blues og dette er veldig flott fremfrt. En ting er hvor god Ulrikke er p scenen nr det gjelder alt fra sangteknikk til koreografi, men her var det ogs en s sterk karisma og personlighet i tillegg og det gjorde det utrolig flott. Det er s mye flelse her og jeg liker hvordan Ulrikke er en av dem som er s dyktig musikalsk at hun kjenner sine egne vokale styrker og svakheter og vet bruke dem riktig og dette funka rett og slett skikkelig godt for meg :)

Da Vise var temaet var det mange fine opptredner, men det som for meg fltes mest rrende var Ulrikke og Trassvisa. Jeg fler at Ulrikke her virkelig fortalte en historie gjennom sangen sin og at dette kunne vrt et magisk yeblikk i en musikal i grunnen for dette er formidling p hyt niv og det med bravur. Og s er det s nydelig sunget og det fltes som om Ulrikke gjorde denne sangen til helt sin egen p en mte som virkelig imponerte meg s derfor. 

*

Og det var litt tanker om topp 3 og jeg gleder meg til morgendagens episode. Ellers kommer neste innlegg allerede p sndag antakelig s da bables vi :)

Shrek: The Musical og snt :)

Heisann! Siden sist har jeg lest ut bker, vrt p et intervju angende jobb innen telefonsalg av alle ting (jobb funnet frem til av Nav fordi de har lett opp noen ledige stillinger og jeg har ndd det stadiet der jeg er pen for absolutt alt siden alternativet er ske om sosialhjelp i november og det frister utrolig lite, dessuten vil det vre veldig upraktisk rent konomisk s jeg prver ikke tenke p det og bare hpe inderlig at det dukker opp jobb i lpet av mneden) og ellers spilt mye Nintendo og kommet til en oppgave p Wandersong som fles helt umulig, noe som gjr at jeg n har startet en ny fil p spillet fra begynnelsen snn at jeg kan fortsette spille det uten mtte klare mission impossible-ting. Og s har jeg funnet p unnskyldninger for bruke penger (fordi det er n jeg har dem s det er n jeg kan forsvare bruke dem ufornuftig) p teater s n har jeg to nye teaterplaner og det fryder meg. Ellers har jeg fortsatt litt resus, men jeg satser p at det bedrer seg om jeg fortsetter med ting som respray og olivenolje i ret og slikt snn at jeg slipper mtte dra til legen for reskylling igjen siden det bare er halvannet r siden jeg mtte det sist. Nok om det.

Her er forresten sangen "Who I'd be" fra Shrek, en sang som er helt nydelig <3

Og grunnen til at jeg delte dette er selvflgelig at jeg var p teater p lrdag og s Shrek og det var skikkelig fint. S n tenkte jeg bruke resten av dette innlegget p en anmeldelse og s kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornyelse :)

Shrek: The Musical p Lillestrm Kultursenter

Mens jeg elsker se musikaler p store scener som Det Norske Teatret eller Folketeateret, s har jeg det ogs alltid veldig trivelig nr jeg ser musikaler p kulturhus der det ofte er en litt mer intim stemning og mer amatrer med, noe som gir det en upolert magi som gjerne rrer en hel del. Dessuten blir man s imponert for man vet liksom at ressursene til et kulturhus ikke er de samme som hos store institusjonsteatre og likevel fr de s mye ut av s lite. Og denne begynnelsen er en digresjon, men likevel essensiell nr jeg skal skrive om Shrek p Lillestrm Kultursenter, som virkelig var godt spilt og gjennomfrt.

Historien er basically akkurat den samme som i animasjonsfilmen Shrek og selv hvis man ikke har sett den filmen av en eller annen grunn s vil jeg tro de fleste kjenner hovedpunktene ved historien s jeg velger ikke oppsummere. Men i korte trekk er det en vri p eventyr og en historie som i hovedsak er morsom og fornyelig, men ogs tidvis riktig rrende.

Og selv liker jeg Shrek bedre som musikal enn som animasjonsfilm fordi man blir bedre kjent med karakterene snn jeg ser det og fordi jeg syns alt lftes av fine sanger. Og jeg likte ogs denne oppsetningen alts, godt hjulpet av flott spill blant alle involverte. Christian Ranke som spiller Shrek har en stemme som virkelig minner om stemmen til Brian dArcy James som spilte Shrek p og skaper en Shrek som fles virkelig sympatisk og som man heier p uansett. Videre er Fiona godt spilt av Hanne Selmer-Olsen, som bde synger og danser bra og Hogne Vangen er ubetalelig brilliant som Lord Farquad. Den som likevel i aller strst grad stjeler showet er Stine Tamlag som Eselet, hun er virkelig toppen og skapte ogs mest latter i salen.

Og s er det god koreografi, gode oversettelser av sangtekstene og en stor sannsynlighet for at man forlater salen med sangene spinnende oppe i hodet p den herlige mten de gjr det nr man virkelig har hatt det supert p teater.

Med andre ord er det mye som funket for meg med denne oppsetningen, men med det sagt fles det likevel som om noe udefinerbart manglet. Hva dette noe er vet jeg ikke, men noe er det like fullt. I tillegg hadde jeg uflaks og havnet ved siden av en mor som var der sammen med sin snn p kanskje fire, fem r som ikke klarte sitte stille i det hele tatt og stelte seg opp i setet eller sparket borti meg og liknende hele tiden. Og stykket varte to timer og tre kvarter og jeg skjnner at det kan vre krevende for tlmodigheten nr man er liten, men jeg tenker litt at om man vet at ens barn ikke har konsentrasjonen til holde seg i ro og flge med s er det kanskje ikke stort nok for bli med p ordentlige musikaler. Da er det bedre ve barnet opp med teater som frst og fremst er ment for de minste som Karius og Baktus og liknende litt til frst. Heldigvis skjnte moren at snnen hennes ble noe slitsom og hadde ham p fanget hele andre akt, noe som hjalp en del.

Uansett er det lurt skynde seg p teater, stykket settes kun opp resten av denne uka, og nyte magien som finnes i Shrek som musikal.

Terningkast 5!

Bilder fra lysvandring og slikt :)

Heisann! Det er lrdag og livet er fint fordi jeg skal se Shrek-musikalen p teater etterp i Lillestrm <3 Ellers er det litt irriterende at jeg siden i gr har hatt en del resus i det ene ret som jeg vet skyldes mye revoks (har hatt liknende problemer fr) og i stad tok jeg vann og olivenolje som skal hjelpe i ret, men det gjorde at jeg merket det mer (samtidig som jeg vet at det hjelper fordi det ogs gjorde hrselen min ellers skarpere litt p samme mte som den ble etter reskylling i fjor vr). Men jeg tenkte g innom apoteket etterp og kjpe respray og satse p at det hjelper. 

Og ellers s ELSKER jeg dette spillet:

Delte trailer for Wandersong (som finnes til Mac, Pc og Switch) sist jeg blogget og har n blitt totalt forelsket i estetikken, humoren, musikken og stemningen. Og det har pirater og verdens undergang og n er jeg i en by der en ond fabrikkeier har gjort alle deprimerte og drevet av monotoni og det er yeblikk der det er frustrerende, men det er den gode formen for frustrasjon der man ikke blir gal, men for lyst til prve igjen og s gr det og jeg liker dette spillet s godt og er s glad jeg lastet det ned. Klippet er yeblikk i spillet der hovedpersonen danser og s fant jeg ikke klipp, men det er en scene der han drikker kaffe og fr et skikkelig kick og jeg liker ikke kaffe, men det er en fornyelig scene uansett. Anbefaler dette spillet veldig! Yay!

Ellers s finnes det alts en Grorud-versjon av Elvelangs (som det viser seg at kalles lysvandring siden elva er litt lenger unna enn under Akerselva-versjonen) og den gikk jeg sammen med moren min p torsdag og n tenkte jeg dele noen bilder:

Konklusjonen er at jeg er ganske glad i fargede lys fordi det gjr alt s stemningsfullt og magisk <3 Og det var en veldig fin tur ;)

*

Da har jeg litt andre ting ordne med, men neste innlegg kommer om noen dager s da bables vi.

We are okay =D

Det som er fint er det at jeg bekymret meg veldig for et mte med Nav i stad, men det gikk mye bedre enn fryktet. Og jeg vet fortsatt ikke s mye om hva som skjer, men jeg har en ny saksbehandler som virker som om hun er p mitt lag og hun har en del ideer for prosessen videre (ble ferdig i praksis p mandag og er n tilbake til sitte p datarom og ske jobber). 

Andre fine ting er at jeg rundet De Blob 2 p sndag kveld til min store forbauselse, jeg leste nettopp ut en uendelig fin bok, noe jeg vil komme tilbake til, jeg skal g Grorud-versjonen av Elvelangs i morgen kveld og jeg gleder meg til Shrek p teater p lrdag. Og det er yeblikk for tiden der jeg tenker for mye og bekymrer meg for mye og fler meg overveldet av alt i livet som jeg ikke kan kontrollere, men s finner jeg gleden i Inktober og det elskbare og vidunderlige spillet jeg lastet ned til Switch i gr:

Det er Wandersong der man spiller en trubadur som m redde verden via sang og det er s glade farger og s sjarmerende at jeg allerede har tegnet fanart og blitt virkelig fascinert av stemningen og de herlig absurde elementene (deriblant en krysning mellom katt og sommerfugl i en scene), dessuten liker jeg hovedpersonen veldig godt allerede og musikken er super <3

Dessuten er Evanna Lynch (som spilte Luna helt perfekt i Harry Potter-filmene) deltaker p Dancing with the stars i r og hun danset en helt nydelig dans til Harry Potter-musikk i den nyeste episoden og jeg syns det er s fint:

Ellers s har jeg lest denne boka:

Og resten av dette innlegget vil n vre en anmeldelse av denne boka, en bok jeg elsket og s kommer neste innlegg antakelig p lrdag. Vi bables og god fornyelse!

We are okay av Nina LaCour

You go through life thinking theres so much you need

Until you leave with only your phone, your wallet, and a picture of your mother.


Marin hasnt spoken to anyone from her old life since the day she left everything behind. No one knows the truth about those final weeks. Not even her best friend, Mabel. But even thousands of miles away from the California coast, at college in New York, Marin still feels the pull of the life and tragedy shes tried to outrun. Now, months later, alone in an emptied dorm for winter break, Marin waits. Mabel is coming to visit, and Marin will be forced to face everything thats been left unsaid and finally confront the loneliness that has made a home in her heart. 

*

Over er Goodreads synopsis for boka We are okay og noen ganger er det noe med en bok som treffer s veldig, veldig godt akkurat da. Som med We are okay. Jeg hadde nettopp lest en novellesamling (Dreadful young ladies) som jeg forventet elske, men s bare likte jeg den og jeg likte den riktignok ganske godt til tross for at den ikke engasjerte s veldig, men likevel. Og s er We are okay en bok jeg leste om for en god stund siden da jeg beundret coveret og tenkte at dette hrtes ut som en bok jeg ville lese, men jeg trodde det bare ville vre en ordinr ungdomsbok. Og p en mte s er den jo det, men p en annen mte er denne boka noe av det fineste jeg har lest p lenge.

For , du vet slike bker der sprket har en s uendelig god flyt at man vil bli vrende i dem, men leser dem ut alt for fort likevel. Bker som egentlig ikke har noen store overraskelser hva angr plott, men s er de s godt fortalt og s vakkert skrevet at det ikke spiller noen rolle. Bker man tar inntil brystet nr man er ferdig i takknemlighet over at de var der for deg nr du trengte akkurat den boka.

We are okay var alt dette og ogs en av de mest sre og p sett og vis ganske triste bkene jeg har lest p en stund. Og det er ikke den typen trist der man fr trer i ynene, mer den typen trist da man fler den samme tomheten som hovedpersonen mens man leser og s fles det likevel riktig. Og samtidig s er dette en hpefull bok for den forteller om finne en ny familie og om venner som er mer enn bare venner og nr den er p sitt mest sre s er det en form for melankoli som fles virkelig tilfredsstillende.

Det er s mange ting si og det fles som om jeg ikke klarer finne de rette ordene likevel, men det hele kommer tilbake til at jeg trengte lese denne boka n og jeg elsker den for at den var der for meg. Og det er ting kommentere p, dette er ikke en perfekt bok slik ingen bker er helt perfekte, men den fltes s riktig at jeg ikke gidder lete frem noen smting pirke p likevel.

Terningkast 6 og n skal jeg sitere i vei litt:

She leans over our table and turns the sign in the window so that it says CLOSED on the outside. But on our side, perfectly positioned between Mabels place and mine, it says OPEN. If this were a short story, it would mean something.

*

We were nostalgic for a time that wasn't yet over.

*

I wonder if there's a secret current that connects people who have lost something. Not in the way that everyone loses something, but in the way that undoes your life, undoes your self, so that when you look at your face it isn't yours anymore.

*

I could say the night felt magical, but that would be embellishment. 
That would be romanticization.
What it actually felt like was life.

*

You go through life thinking there's so much you need. Your favorite jeans and sweater. The jacket with the faux-fur lining to keep you warm. Your phone and your music and your favorite books. Mascara. Irish breakfast tea and cappuccinos from Trouble Coffee. You need your yearbooks, every stiffly posed school-dance photo, the notes your friends slipped into your locker. You need the camera you got for your sixteenth birthday and the flowers you dried. You need your notebooks full of the things you learned and don't want to forget. You need your bedspread, white with black diamonds. You need your pillow - it fits the way you sleep. You need magazines promising self-improvement. You need your running shoes and your sandals and your boots. Your grade report from the semester you got straight As. Your prom dress, your shiny earrings, your pendants on delicate chains. You need your underwear, your light-colored bras and your black ones. The dream catcher hanging above your bed. The dozens and dozens of shells in glass jars... You think you need all of it. Until you leave with only your phone, your wallet, and a picture of your mother.

*

Smakebit p sndag, Battle og ymse annet :)

Heisann! Det er sndag, sola skinner og livet er fint siden jeg har to supre planer i uka som kommer som gjr meg veldig tilfreds. Dessuten har jeg det generelt sett ganske fint for tiden nr jeg ikke bekymrer meg for ting. Med det sagt s er det ganske bekymrende at jeg i morgen har siste dag i praksis hos Standard Festmagasinet der jeg startet i mai med et stort hp om at dette var praksisen som ville fre til jobb. Av ymse grunner s viser det seg at det dog ikke blir jobb og jeg kan ikke g for mye i detaljer om hvorfor, men det handler ikke om meg, men andre aspekter. Og praksisen blir heller ikke forlenget og det er sistnevnte som bekymrer meg fordi jeg n er p arbeidsavklaringspenger frem til 4. november og etter det tror jeg at jeg egentlig er ndt til vre i et tiltak for f tiltakspenger fra Nav hvis ikke jeg klarer f en jobb i lpet av de neste fire ukene. Og jeg sker jo jobber ivrig og jeg har faktisk et jobbintervju i morgen, men f jobb har i mange r vist seg vre vanskelig, ikke minst fordi de fleste sknadene mine ikke blir besvart en gang. Jeg skal innrmme at det ikke vite hva som skjer etter 4. november er et litt kjipt press.

I tillegg er jeg veldig frustrert over USA fordi Kavanaugh-saken er det nyeste eksempelet p at s mange med mye makt i USA er komplette idioter og virkelig fle mennesker som gjr at jeg personlig tenker at om muligheten til dra til USA faktisk hadde dukket opp s ville jeg ikke tatt sjansen p benytte den s lenge Trump er president, da fr det s vre at jeg i verste fall risikerer vre 39 r gammel nr jeg endelig fr oppfylt drmmen om se en musikal p Broadway. Og jeg skal ikke skrive mye om saken for jeg kjenner ikke alle detaljer og har ikke orket sette meg inn i alt, men en grunn til at jeg alltid stoler p den som sier at han/hun har blitt overgrepet og ikke den som er beskyldt for overgrep er det essensielle aspektet at et overgrep bare fles som et overgrep av den som er offeret. Jeg tror ganske f som overgriper oppfatter det de gjr som et overgrep nr de gjr det, for dem handler det om mangel p respekt for grenser og en oppfrsel som de ser at mange syns er helt ok selv om den er alt annet enn ok. De tror de kan gjre hva de vil uten at det skal ha konsekvenser og ser ogs at nr det blir konsekvenser s omtales de det har konsekvenser for som ofrene for #metoo, som om det er f.eks. Kevin Spacey det er synd p, nr han er bad guy. Og jeg skal ikke skrive et helt essay her, men jeg fler meg utrolig takknemlig for at jeg ikke har noen personlig #metoo-historie selv, ikke minst fordi alt viser at jeg ikke hadde hatt noen garantier for bli trodd om jeg hadde hatt det.

*

Nok om det: her er boka jeg leser n:

Det er "Dreadful young ladies" av Kelly Barnhill og den er veldig pen se p med et skikkelig atmosfrisk cover og slikt. Og jeg liker boka ogs, en bok som er en samling noveller som alle hrer til sjangeren magisk realisme snn at virkeligheten mter det fantasifulle eller absurde. Med det sagt s er et aspekt ved novellesamlinger at man sjelden elsker alle novellene like mye og det er noen historier i denne boka som ikke overbeviser helt. Og jeg hadde egentlig lyst til elske denne boka fordi jeg har elsket bker av forfatteren fr, men jeg bare liker den. Til gjengjeld s er det likevel mye som er veldig lett like her og sprket er riktig magisk og passende i Halloween-mneden oktober. 

Srlig elsker jeg dette og la meg sitere i vei:

"It was easy enough to lose a child by accident. To do so on purpose turned out to be nearly impossible."

og 

"A thousand bits of torn paper - each one bearing a tiny love poem, so smudged as to be illegible - gathered themselves into the silhouette of the dead boy, wavering hopefully in the shadows. A paper cowlick draped over a handwritten, hopeful eye."

Fine boka <3

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)

*

Ellers s lurer jeg p hva jeg skal skrive for Nanowrimo fordi jeg hadde en klar ide, men den faller litt i gjennom nr jeg prver planlegge den og jeg m vite hva som skal skje i ganske stor grad for klare fullfre historier. Men det er fortsatt over tre uker til november s jeg regner med at det ordner seg ganske greit. 

Og s har jeg sett denne filmen:

Og n vil resten av dette innlegget vre min anmeldelse av den og s bables vi til uka :)

Battle

Av alle filmsjangre jeg liker s er dansefilmer kanskje det mest frustrerende vre glad i siden de bortimot alltid har s ekstremt formelpregede historier og beveger seg i et landskap som er s fullt av klisjer at det blir oppriktig irriterende. Og samtidig s er dansingen s flott og det er ofte skuespillere som overbeviser bde innen dans og spill og man ser liksom s godt hvor lite som hadde trengtes for gjre det mer interessant. Man har lyst til elske dansefilmer for storyen ogs og ikke bare dansingen, men det skjer litt for sjelden. Med det sagt s er det veldig mye jeg likte ved Battle likevel.

Og greit nok: storyen er jente fra vestkanten danser moderne dans, men s blir faren sltt konkurs og jente m flytte til farlige Groruddalen der hun mter gutt som danser hip hop og s oppstr det kjrlighet overfor bde gutten og hip hop, men nei, hun har ikke fortalt vennene sine eller den egentlige kjresten om alt sammen og s faller alt sammen som et korthus og akk og ve, hvordan skal dette g. Og jeg innser at jeg n har oppsummert omtrent alt som skjer i filmen, men det er liksom en av de filmene som man like godt kan spoile fordi ingenting, ikke en gang dialogene overrasker.

Ser man forbi filmens strste svakhet som alts er hvor frustrerende formelpreget den er s er dette likevel en film jeg ble veldig glad av og mye av dette skyldes Lisa Teige. For de fleste er Lisa Teige mest kjent som Eva fra SKAM (som for min del egentlig var den mest uinteressante av de fem i jentegjengen fordi jeg kunne relatere meg mer til de andre, men det er n s) og fra SKAM visste jeg jo at hun var en god og overbevisende skuespiller. Her ser man at Lisa, som faktisk gr p moderne-linjen p Kunsthgskolen, ogs er en virkelig god danser. I tillegg har hun et fantastisk godt samspill med Fabian Svegaard Tapia som spiller Mikael og sistnevnte er nok en som har drevet mer med dans enn skuespill fr, men han har et nrvr og en karisma som gjr at jeg hper han ogs kan synge siden han kunne vrt fantastisk i den rette musikalen.

Videre er dansingen flott og mer enn det, denne filmen har nydelig fotografi av srlig Groruddalen (selv om det virker som om de har filmet mest rundt Ellingsrud, som er et av stedene i Groruddalen jeg kjenner minst) og soundtracket, mye preget av norsk hip hop, er fantastisk og perfekt valgt.

Og det er alt jeg likte s godt med Battle og flelsen av ville danse mens jeg gikk ut av kinosalen som gjr at den formelpregede historien irriterer litt ekstra mye fordi det er s mye potensiale her og det fltes heller ikke naturlig med de konfliktene som dukket opp, men mer som om jammen n er det meningen at det og det skal skje s da skjer det.

Med det sagt er hovedinntrykket mitt likevel positivt og jeg heier i det hele tatt veldig p ideen om skandinavisk dansefilm og hper Battle inspirerer til nye historier i stil med denne som i enda stor grad frigjr seg fra klisjene og tilbyr noe nytt.

Terningkast 4!

Oppsummeringsinnlegg for september og ymse annet :)

Heisann! Det er tirsdag og oktober og september gikk usedvanlig fort. Og selv har jeg det ganske fint for det er ting bekymre seg for i livet, men det er ogs bker og Nintendo og planlegge Nanowrimo og det er supre ting :) 

Dessuten har jeg funnet Musical Hell, som er en kanal p Youtube, og der prates det masse om musikaler og soundtrack og slikt og det er veldig interessant. Og s fant jeg en nydelig, men ekstremt sentimental musikkvideo til sangen Happier med Marshmello ft. Bastille, som jeg liker veldig godt selv om det er rrende p en spass opplagt mte at det nesten ikke er rrende likevel om det gir mening (og det handler om en jente som fr en hund nr hun er ganske liten, s det man forventer at skal skje nr hun er tenring og hunden er gammel skjer, noe jeg advarer om p forhnd selv om det er en spoiler siden enkelte ting i filmer og musikkvideoer og liknende er ting man m vre litt mentalt forberedt p for takle):

To andre morsomme ting er en urovekkende, men st video jeg fant p Youtube av ske p Ole Brud siden Stjernekamp har gjort meg til fan. Jeg kom da over denne videoen der han og noe som antakelig er moren hans synger nr han er ganske liten og det er veldig srt og p en mte fint, men ogs innmari kristent ("Lille Ole, du var i Guds hjerte" er et sitat fra sangen liksom):

Jeg fant ellers ut at Jahn Teigen (som jeg anser som en smule overvurdert, unnskyld) fyller 70 r neste r, noe som da vil feires med en musikal basert p sangene hans og i stad kom jeg over synopsiset for denne musikalen. Og storyen er s teit. Det er liksom snn "musikal skal settes opp hvert yeblikk, men komponisten Viktor Sibelius (et navn som kunne vrt hentet fra en pskekrim eller Nanowrimo-historie signert meg) har skrivesperre og sendes ut p landet for f ro, men s dukker det opp en mystisk elektriker og en vakker ung kvinne og og s har han en butler/personlig assistent som prver holde humret oppe, men det blir en kamp mot klokken, vil det bli katastrofe?" som plott og det hres liksom ut som en Agatha Christie-historie mter pskekrim mter et hav av klisjeer og jeg kommer nok til se denne musikalen likevel neste r og det blir sikkert underholdende, men jeg forventet en litt bedre historie av manusforfatter ystein Wiik, det m sies, dessuten syns jeg at historien i grunnen er undvendig kompleks fordi de fleste som drar for se denne musikalen antakelig er spass glad i Jahn Teigens musikk at de kunne vrt godt fornyd med en veldig enkel og rett frem historie i stedet. Men ja, ja :)

*

Men da tenkte jeg oppsummere september bok og filmmessig sett og jeg setter like godt i gang med en gang:

Oppsummering av bker og filmer i september

BKER

- Zita blir bermt av Ben Hatke

Fornyelig, sprudlende og og fint illustrert grafisk roman med sci-fi galskap og moro. Terningkast 4!

- Den rde pimpernell av Baronesse Orczy

En av de mest fengende og underholdende klassikerne jeg har lest. Terningkast 5!

- The care and feeding of a pet black hole av Michelle Cuevas

St, fantasifull og sjarmerende med fornyelige illustrasjoner. Terningkast 5!

- Radio Silence av Alice Oseman

Genuin, sr, relaterbar og svrt fin ungdomsbok. Terningkast 5!

- Endling: The Last av Katherine Applegate

Engasjerende, klassisk Fantasy som er en spennende begynnelse p en ny serie signert forfatteren bak Animorphs-serien. Terningkast 5!

- Warcross av Marie Lu

Velskrevet, spenningsfylt og kult om virtuelle spill og snt. Terningkast 5!

- The house with chicken legs av Sophie Anderson

Eventyrlig, fascinerende og fint fortalt med skjnne illustrasjoner. Terningkast 5!

- Just plain weird av Kaye Umansky

Sympatisk og sjarmerende, men ikke srlig interessant. Terningkast 4!

Jeg leste med andre ord tte bker i september (noe som jo er en del selv om det er bittelitt mindre enn de ni bkene jeg vanligvis ofte leser p en mned) og jeg s ingen filmer. Imidlertid s jeg en del av Netflix-serien Hilda og det var veldig fint. Og med det tenkte jeg avslutte dette innlegget og s kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og ha en fortsatt finfin kveld :)

 

Topp 7 Switch-spill :)

Heisann! Det er lrdag, jeg har f planer for helgen og i gr var fin fordi Chess som musikalkonsert, noe som gjorde at jeg ble mer imponert av musikken i Chess enn fr, selv om det skal innrmmes at jeg fortsatt ikke greier fle det store engasjementet overfor historien. Men det var stort kor, stort orkester og superflinke folk som Reidun Sther og Heidi Gjermundsen Broch som sang s det var skikkelig flott. Og s mye mer om det har jeg ikke si utenom at jeg nok liker musikaler bedre enn konsertversjoner av musikaler siden en del sanger funker bedre pakket inn i en kontekst enn bare fremfrt i en friere ramme. 

Ellers var alt i orden med tennene mine s jeg har bekymret meg helt undvendig og frst var jeg litt overrasket for det hadde fltes litt mt noen steder, men tannlegen forklarte det med at det kunne vre at jeg hadde gnisset tenner en del og at noen fyllinger l litt nr hverandre, dessuten skal det sies at alt blir litt mt av pusse tenner for ofte, i tillegg har jeg nok noen hypokonder-tendenser som gjorde at ting fltes verre enn det var. Det fine er at nr alt var i orden n s betyr jo det at det er ganske sannsynlig at alt ogs er i orden under den rlige underskelsen i januar siden det er grenser for hvor mye som kan g feil p tre mneder om jeg pusser morgen og kveld og gjr tanntrd til en rutine i enda strre grad. Og det er jo fint :)

*

Her er et bilde i forbindelse med at mamma n har hatt Luna i et r og jeg har hatt Nintendo Switch i et r i tillegg i disse dager:

Og angende Switch s er det et av de beste kjpene mine EVER for det er s gy og s fint og gir s mye spilleglede. Nok spilleglede at jeg n tenkte feire det et-rsjubileet med en liten liste over de syv spillene p Switch jeg har likt best gjennom mitt frste r med Switch. God fornyelse og s setter jeg i gang :)

Topp 7 spill Nintendo Switch

- Super Mario Odyssey

Det eneste spillet p Switch som jeg har rundet to ganger er Super Mario Odyssey, et spill som har gitt meg s mye glede. Det er morsomt, det er akkurat passe utfordrende for min smak og det er aller mest veldig tilgjengelig og lett lre selv hvis man er uerfaren som spiller. Dessuten har det bonus-elementer som at man kan ta flotte bilder og bruke effekter, noe jeg lekte meg veldig mye med en periode og det har kostymer, varierte landskaper boltre seg i og nydelig musikk som inspirerer i tillegg. Noen har kritisert spillet for vre litt for enkelt og det er kanskje ikke blant de vanskeligste Mario-titlene (godt hjulpet av at man ikke mister liv, men penger i stedet), men for meg s er dette helt ok fordi det gjr at alle kan komme inn i det og lre seg det, dessuten er det nok av utfordringer som er mer vanskelige igjen om man leter litt dypere. Kort oppsummert er dette rett og slett et overfldighetshorn av et spill og her er et eksempel p et bilde jeg tok i Super Mario Odyssey:

Gatelykt <3

- Legend of Zelda: Breath of the Wild

Jeg har et litt rart forhold til Zelda-spillene. For jeg elsker musikken, jeg elsker storyen, jeg elsker karakterene og jeg elsker stemningen og det er utrolig mye ved Zelda-universet i det hele tatt som appellerer til meg. Til tross for det s er det likevel ikke s veldig mange Zelda-titler jeg faktisk har rundet og jeg har heller ikke rundet Breath of the Wild og hovedgrunnen til det er at jeg gir opp litt for fort i mte med bosser og andre fiendtlige vesener. Musikken er s episk at det fles s overveldende og som noe som krever noe mer enn hva jeg kan gi. Og likevel. Mens jeg ikke har spilt Breath of the Wild p noen mneder n og ikke fikk til bosser der s er det kanskje det Zelda-spillet jeg er aller mest glad i rett og slett fordi det gir en s enorm frihetsflelse. Du kan klatre overalt, du kan utforske hva du vil, det er ingen fasit og det gjr at jeg vet at nr jeg spiller det neste gang s vil det fles p samme mte som om man ikke har skrevet s mye en periode og s skriver en novelle eller et dikt, litt som komme hjem. Breath of the Wild er dessuten eksepsjonelt pent, malerisk vakkert rett og slett og det inneholder verdens beste blomstersinne-scene:

Elsker den scenen ;)

- Mario & Rabbids: Kingdom Battle

Det frste Switch-spillet jeg fikk tak i var dette; et spill som i utgangspunktet ikke virket som helt min greie. For her er det skyting og strategi og ymse elementer som ikke generelt sett har vrt ting jeg ser etter i tv-spill og jeg var litt usikker. Men , dette spillet er bare s kos. Det er lett komme inn i, det r fargerikt og fullt av artige popkulturelle referanser og det er kanskje et ganske srt spill p papiret, men i praksis er det noe av det mest sjarmerende du finner. I alle fall likte jeg dette spillet veldig godt og dette er dessuten det eneste tilfellet der en boss er det jeg har likt aller best med et spill:

Phantom of the Bwahpera kalles denne bossen, en boss som er inspirert av Phantom of the Opera og har sin egen operatiske sang. Han synger opera ogs under selve kampen og dette musikalske elementet gjr at dette er en av de f bossene jeg har spilt flere ganger bare fordi jeg liker den s godt <3

- De Blob 1 & 2

Traileren her er for det frste spillet, men jeg liker oppflgeren ogs selv om den er vanskeligere. Uansett er De Blob et spill som det er fryktelig vanskelig forklare for det er ganske srt, men her har vi et spill som jeg frst hadde p Nintendo Wii fr det nylig kom til Switch. Det frste De Blob-spillet har jeg rundet to ganger p Nintendo Wii (og jeg har nesten rundet det helt p Switch og), men med oppflgeren har jeg p Switch n kommet til den banen jeg aldri fikk til p Nintendo Wii fordi det var for vanskelig. Og en fin ting er at et frustrerende element ved det frste De Blob-spillet var at det hadde lett for fryse da jeg hadde det p Nintendo Wii slik at man hadde spilt en bane i nesten to timer og s mistet alt man hadde klart og mtte begynne p nytt, dessuten var kontrollene litt frustrerende. Spillet har aldri fryst p Switch og kontrollene fles mer organiske bde p De Blob 1 & 2. Og ellers s er De Blob et eksempel p et spill der man virkelig tjener p det om man vil finne alt og utforske alle kriker og kroker, dessuten s handler mye av spillet om male omgivelsene rundt seg og dette blir fort ganske gy, magien i fylle en verden med farger. Jaaa, jeg liker dette spillet og jeg liker oppflgeren selv hvis jeg aldri ender opp med klare den siste banen jeg har kommet til. 

- Night in the Woods

Night in the woods spilte jeg i vres og det var et veldig srt og unikt spill som jeg fler at de fleste kan f noe ut av spille. Som De Blob-spillene (og Old man's journey som jeg kommer tilbake til) finnes dette ogs til andre konsoller enn Switch og her handler det om Mae som har droppet ut av college og kommet hjem til smbyen hun kommer fra og s er alle karakterene i spillet dyr, men det er liksom bare en naturlig del av alt sammen. Og s er det et plattformspill der Mae drar rundt og ikke s mye skjer og det er et spill man aldri helt forstr fullt ut, men det er bare noe med stemningen her som jeg likte veldig godt i vres. Det er en slags monotoni i dette spillet som fles veldig riktig og jeg syns dette er et av de mest fascinerende spillene jeg har opplevd selv om det skal sies at jeg ikke fler noe behov for spille det igjen, noe som gjorde at jeg slettet det fra Switch-en min for gjre mer plass til nye ting da jeg var ferdig med det. Uansett er dette besnrende og verdt sjekke ut om muligheten byr seg.

- Old Man's Journey

Old Man's Journey handler om nettopp en gammel manns reise og s er det scener underveis som forteller historien om livet hans og hva som frte ham ut p denne reisen. Og alts, dette spillet er usedvanlig pent. Jeg elsker illustrasjonene som kunne vrt hentet fra en virkelig st barnebok og jeg elsket dette spillet mens jeg spilte gjennom det (dette spillet finnes ogs til mobil/nettbrett, men det trenger ganske stor lagringsplass p mobil/nettbrett og jeg er snn sett glad jeg har det p Switch i stedet), noe som dog gikk ganske fort. P en mte er det ogs noe av sjarmen. Dette spillet er lett lre og gr fort spille gjennom, men man nyter hvert sekund, man fler mye og blir rrt underveis og nr man er ferdig tenker man at bare vent, om noen mneder skal jeg vende tilbake og spille gjennom alt p nytt. Dette spillet er en liten perle av et spill rett og slett og det er sikkert ting og tang kommentere p, men jeg bare ga meg hen til alt sammen <3

- Okami

Okami kom frst ut i 2006 til PS2 og kom senere til Nintendo Wii. Likevel er det ikke fr n p Switch at jeg har skaffet det og at jeg skaffet det var heller ikke planen egentlig. Den opprinnelige planen var spille bare spill jeg hadde allerede frem til frstkommende fredag da Super Mario Party kommer ut, men s viste det seg at det spillet ikke vil kunne spilles i hndholdt modus, som er modusen jeg alltid spiller Switch i, og jeg tror i forbindelse med det at planen min i stedet er drye med Super Mario Party i stedet, og s lastet jeg alts ned Okami i stedet for to, tre dager siden og alts, jeg elsker dette spillet litt allerede. Her spiller man en magisk ulvekarakter i en slags kvasi-historisk versjon av Japan og s er spillet tydelig inspirert av japansk mytologi og slikt. I tillegg er dette spillet allerede noe av det nrmeste jeg har kommet spille Zelda uten spille Zelda for det er action og eventyr, det er gter og magi og det fles likt p en mte som virkelig appellerer. Og jeg er ikke like flink til alt enda, det er fortsatt litt kontroller sette seg inn i, men jeg har bare lyst til utforske mer og det mens jeg inspireres av de maleriske og vakre omgivelsene og den nydelige musikken og hvordan det japanske preget gjr alt litt ekstra fint. 

*

Og det er de syv beste spilleropplevelsene mine s langt og jeg hper fremtiden for Switch er lys nok til at dette innlegget kan f en oppflger om et rs tid. Yay!

The house with chicken legs og ymse annet :)

Heisann. Det er onsdag og egentlig var planen praksis fulgt av kafkos. S endte jeg med sove under to timer i natt og var i morges derfor spass slapp og sliten fordi jeg takler sove mindre enn tre timer veldig drlig at det ble hjemmedag med slappe av. Og jeg klarer ikke sove p dagtid s det er jo litt upraktisk, men slappe av litt har vrt fint, dessuten har jeg spilt en del Nintendo og det er alltid supert. Hva angr Nintendo er jeg forvrig litt skuffet over My Brother Rabbit som jeg lastet ned sndag formiddag for det var veldig pent og det var gy spille med fine doser hjernetrim og pek og klikk-moro, men samtidig hadde det litt irriterende kontroller og det var litt for kort (spilte det to timer sndag og halvannen time mandag og tirsdag kveld og vips var hele spillet rundet). Jeg syns spill, selv hvis de kun koster 150 kr, burde vare mer enn to dager. N har jeg derfor begynt spille litt De Blob igjen fordi det kommer Super Mario Party om litt over en uke og jeg tenkte at da kan jeg la vre laste ned noe nytt fr det kommer siden det er et spill jeg virkelig M ha selv om det er litt dyrere igjen (500 kr ca, men da varer det garantert over en mned). 

Ellers gruer jeg meg til i morgen for n har jeg i over en mned hatt en flelse av at noe med tennene mine ikke er helt som det skal vre og tenkt at jeg burde dra til tannlegen for sjekke det . Og s er jeg jo veldig lite glad i g til tannlegen, i tillegg til vre redd for smerte/ubehag, s vel som mtte bruke masse penger p ting jeg virkelig ikke vil bruke masse penger p, men samtidig er det jo bedre ordne ting fr det gr for langt og n for tiden pusser jeg tennene fire, fem ganger daglig og har blitt smtt avhengig av tannkremsmak i munnen og det er ikke helt optimalt det heller. Og det gr jo sikkert bra, slike ting pleier alltid g bedre enn jeg frykter, jeg bare gruer meg.

P den positive siden s inneholder fredag kveld Chess in Concert i Lillestrm, i morgen kveld inneholder middag hos broren min og sndag ettermiddag inneholder bursdagsselskap for moren min s det er mye som skjer som er ganske fint og. Da burde det at i dag og i morgen formiddag ikke er helt tipp topp g greit.

*

Tidlig neste r er det ellers premiere p Ralph breaks the Internet her til lands, en film jeg gleder meg en del til, og n har det kommet en musikkvideo med sangen Zero med Imagine Dragons som skal spille under rulleteksten og snt. Og selve sangen i seg selv er jo fengende nok, men greia her er at dette er den kuleste musikkvideoen jeg har sett p lenge. Den er faktisk helt genial og jeg syns den er awesome =D

Og s har jeg lest ut denne boka:


S her er min anmeldelse og s kommer neste innlegg p lrdag antakelig. Og s satser jeg p at tannlegetimen i morgen gr fint og at jeg natt til i morgen i alle fall fr til sove snn at jeg har mer energi og er mindre trtt og slapp enn n i morgen :)

The house with chicken legs av Sophie Anderson

Marinka dreams of a normal life, where her house stays in one place long enough for her to make friends. But her house has chicken legs and moves on without warning.

For Marinka's grandmother is Baba Yaga, who guides spirits between this world and the next. Marinka longs to change her destiny and sets out to break free from her grandmother's footsteps, but her house has other ideas...

*

Da jeg fant denne boka i Gteborg i begynnelsen av august fltes det med en gang som en bok det kunne vre interessant lese siden jeg er ganske glad i eventyraktige bker med ste illustrasjoner, dessuten er Baba Yaga en mytisk skikkelse jeg egentlig ikke vet s mye om s det fltes som et temmelig originalt tema i tillegg. Ellers er hus som er levende og kan g et fascinerende konsept. Og dette er en sr og skjnn bok som det er lett bli glad i.

Og srheten er verdt trekke srlig frem siden denne boka i strre grad enn jeg forventet handler om dd og ta farvel med noen. Og det fine er at for meg fltes det likevel ikke direkte trist, heller vemodig og med et lett dryss med melankoli i tillegg. Samtidig syns jeg det at denne boka i s stor grad handler om dden er verdt bermme for den behandler temaet fra et annet perspektiv enn mange andre bker ment for samme aldersgruppe og viser at dden kan vre en naturlig del av livet fremfor noe vre redd for, noe som fles som et fint budskap.

Videre liker jeg at denne boka fltes veldig eventyraktig og fantasifull og at det heller aldri fltes forutsigbart, noe det lett kunne gjort. Og jeg liker atmosfren i tillegg, til tross for at jeg syns boka er litt urettferdig overfor hovedpersonen Marinka, jeg fler at hun mter p litt for mye motgang til tider.

Andre ting som er elsk er tittelen og forsiden, bokas illustrasjoner og den tydelige fortellergleden til forfatter Sophie Anderson.

Om noe s er bokas dramaturgi en smule kritikkverdig i form av at det fles som om det er litt for mange gjentakelser og steder der historien snurrer rundt sin egen akse. Det var ellers ymse smting her og der som jeg ikke finner helt de rette ordene for, men som gjorde at det fltes som noe manglet.

Samtidig s er det av og til en viss sjarm i det uperfekte og mens det alltids er ting her og der som ikke funket like godt, s er hovedkonklusjonen at dette var en veldig fin leseropplevelse. Srt, godt fortalt og eventyrlig.

Terningkast 5!

Smakebit p sndag og andre finfine ting :)

Heisann! Det er sndag og helg og livet er fint fordi jeg i gr var p biblioteket og lnte syv bker fr jeg dro videre p spillkveld. I tillegg endte jeg opp med bevisst glemme planen min om IKKE kjpe bker fr etter Nanowrimo fordi Outland finnes og gavekort p Ark Bokhandel ogs finnes:

"Gode varsler" har jeg faktisk lest p engelsk for noen r siden, men det virket som en fin bok ha i bokhylla, dessuten fikk jeg lyst til lese den igjen. "The Magic Misfits" har jeg tenkt lese kun fordi den er skrevet av Neil Patrick Harris, som jeg er ganske fan av, men s er det en fin bonus at den ser ganske underholdende ut og. Kelly Barnhill leste jeg to bker av i fjor og begge elsket jeg s derfor vil jeg lese den nye novellesamlingen hennes "Dreadful young ladies and other stories" og. Sist, men ikke minst var sommerens mest positive overraskelse bokmessig sett "Phoebe and her Unicorn" som minnet meg litt om Tommy & Tigern, men med enhjrninger og enda mer karolinsk humor og "Unicorn on a roll" er oppflgeren og ser like fornyelig ut, dessuten bladde jeg i den og fant dette:

Bildet er ikke s tydelig, men det er alts en referanse til Major Modern General-sangen fra Pirates of Penzance (bildet linker til en versjon av denne sangen p Youtube), en sang jeg elsker og som jeg selv har skrevet vffal to versjoner av fordi denne sangen er skapt for egne tolkninger i massevis. Og geeky musikalreferanser er basically den letteste mten vekke min interesse for noe uansett medium s yay <3

Ellers har jeg rundet Flipping Death-spillet mitt p Switch (som var artig og smart og med en sr og litt morbid humor som var topp, men som hadde frustrerende kontroller som gjorde at jeg nesten ble spr til tider) og n har jeg lastet ned og begynt p My Brother Rabbit-spillet fordi det ser s nydelig ut:

Og egentlig burde jeg spille De Blob 2 i stedet, men n har jeg kommet til en bane som inneholder en boss som var helt umulig da jeg prvde meg p den da jeg hadde spillet p Nintendo Wii for noen r siden og jeg tr ikke prve den p nytt s da blir det nye eventyrspill som tar meg max to uker spille gjennom i stedet ;)

Ellers har jeg begynt se den nye serien Hilda p Netflix og den er s skjnn og nydelig animert:

Det er veldig mange fine ting i livet som man kan glede seg over =D

*

Men da tenkte jeg vre med p smakebit p sndag og boka jeg leser n er denne:

Det er "The house with chicken legs" av Sophie Anderson og handler om 12-rige Marinka som bor hos bestemoren sin som er Baba Yaga og s bor de i et hus med kyllingbein som reiser rundt. Marinkas bestemor samler sjeler til dde og hjelper dem til etterlivet og det gjr at Marinka ikke har muligheten til lese et vanlig liv, men Marinka nsker seg venner og nr hun bryter noen regler for f det s frer det til et eventyr der hun m redde bestemoren sin og snt. 

Og jeg har ikke kommet s langt enda, men det er fint skrevet og har ste sm illustrasjoner her og der som er temmelig stemningsfulle og bker med barn som mlgruppe som er eventyraktige og har illustrasjoner er noe av det beste jeg vet s ja, denne boka er en finfin leseropplevelse. Her er en smakebit:

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)

*
Men da har jeg litt annet som m ordnes s vi bables mer siden. Ha en strlende sndag alle sammen!

Elvelangs =D

Heisann! Det er fredag og helg og livet er fint fordi jeg denne uka har sett Phantom of the Opera igjen OG jeg har gtt Elvelangs, sistnevnte noe jeg har tenkt dele bilder fra snart. Og i morgen er det lrdag og biblioteket, i tillegg til spillkveld (og dessverre er det ikke sikkert at det ER flere spillkvelder denne hsten utenom morgendagens, men det tar jeg som det kommer) som riktignok betyr at jeg m se Stjernekamp bittelitt p etterskudd, men det gr nok bra. 

Ellers er livet fint fordi bker og Nintendo og n nylig dukket det opp ny trailer for Ralph Breaks the Internet (som jeg gleder meg ganske mye til):

Dessuten skrev jeg et eventyr til moren min som hadde bursdag p onsdag og det ble hun veldig glad for s det er ogs kos ;)

Men her kommer det herved et knippe bilder fra Elvelangs, god fornyelse =D

Elvelangs i Fakkellys 2018 

I gr gikk jeg Elvelangs langs Akerselva fra Frysja til en halvtimes spasertur unna Nydalen der jeg tok buss tilbake til Nydalen og deretter T-bane hjem. Det var en veldig stemningsfull og koselig tur, dessuten solgte folk bde svele og brownies underveis OG jeg fikk spist pinnebrd s jeg var glad, selv om jeg ble skikkelig sliten i beina etter en spasertur som endte opp med ta to timer. 

Fint tre med lys i :)

Bilde fra Nydalen der det var mye interessant som foregikk.

Hai! Dette syns jeg var veldig stilig og kult laget :)

Her er et bilde underveis.

Pinnebrd <3 Og jeg er s veldig glad i deig at jeg ikke lar pinnebrd bli srlig brent, men heller blir veldig deigete og det var topp. 

Sist, men ikke minst himmelbilde fra begynnelsen av turen da himmelen hadde snne ste skyer p som gjorde verden ganske malerisk <3

Konklusjonen var at jeg hadde en fin tur og s mye mer fint enn det man ser p disse bildene og at jeg gleder meg til Alnaelva-utgaven av Elvelangs i oktober.

*
 

Endling og annet fint :)

Heisann! Det er tirsdag og det mest imponerende siden sist er hvor raskt Frank Lke har klatret opp nesten til toppen av min uskrevne liste over kjendiser jeg ser p som ufyselige, jeg syns alt med nakenstuntet hans tyder p en rimelig patetisk mann med srdeles lite empati eller selvinnsikt. Utover det har jeg lest, fargelagt, spilt Nintendo (fr endelig til det nye spillet mitt n og liker det ganske godt) og gledet meg over dette:

Det er en oppflger til Mary Poppins som har premiere rundt juletider i r og som jeg vet jeg kommer til elske fordi jeg er veldig glad i bde Mary Poppins, musikaler, Lin-Manuel Miranda (som spiller en lampelykter, det var noen som hadde som jobb tenne gatelykter i gamle dager da de gikk p gasslys, og alts det kan jo nesten ikke bli mer karolinsk enn den jobben) og bare stemningen i denne traileren. Og det er scener med tradisjonell animasjon av og til, det er Angela Lansbury, Dick van Dyke, Emily Blunt, Meryl Streep OG Colin Firth blant skuespillerne ellers og ja, hei film, jeg tror vi kan bli bestevenner ;)

Ellers er denne uka super fordi jeg i morgen skal feire bursdagen til moren min med mte henne og broren min og co. p restaurant fr jeg og mamma skal p teater der jeg igjen skal se Phantom of the Opera, denne gang p frste rad (og jeg deltar selvsagt p alle konkurranser jeg kommer over der man kan vinne billetter til Phantom likevel siden jeg vil se den s mange ganger som mulig). S er det Elvelangs p torsdag kveld og det er jo kongen av stemningsfullhet selv om det er spdd litt regn den kvelden som jeg ikke har tenkt bry meg s mye om. Og s er det fine planer til helgen igjen, men det kan jeg bable mer om senere. N tenkte jeg heller poste dette:

(Innsett obligatorisk kommentar om at bildet linker til og er funnet p Goodreads.)

Denne boka var ganske fin s n tenkte jeg poste en anmeldelse og s kommer neste innlegg antakelig p fredag da jeg sannsynligvis vil dele bilder fra Elvelangs :)

Endling: The Last av Katherine Applegate

Nr jeg hrer ny Fantasy-serie av forfatteren bak Animorphs-bkene er jeg ikke vond be. Flgelig var det ikke det spor rart at jeg anskaffet The Endling og dette er en ganske fin bok.

Byx is the youngest member of her dairne pack. Believed to possess remarkable abilities, her mythical doglike species has been hunted to near extinction in the war-torn kingdom of Nedarra.

After her pack is hunted down and killed, Byx fears she may be the last of her species. The Endling. So Byx sets out to find safe haven, and to see if the legends of other hidden dairnes are true.

Along the way, she meets new alliesboth animals and humans alikewho each have their own motivations for joining her quest. And although they begin as strangers, they become their own kind of familyone that will ultimately uncover a secret that may threaten every creature in their world.

Over har vi synopsiset til Goodreads, et synopsis som fikk meg til tenke at det ville vre en interessant og underholdende, men forholdsvis klassisk Fantasy man ville f servert. Denne antakelsen stemte.

Og p sett og vis er det ikke egentlig noe i veien med at en bok er ganske klassisk for det er ikke alltid man trenger noe veldig originalt. Noen ganger vil man bare rives med av en engasjerende og spennende historie som har barn og unge som mlgruppe, men funker for de fleste. Og jeg liker karakterene her, jeg liker atmosfren, jeg liker at det er kart og illustrasjoner og ja, jeg koste meg med lese denne boka.

Med det sagt s er et problem at historien er litt forglemmelig, delvis fordi handlingen er ganske typisk om man har lest en del liknende historier fr. Etter min mening manglet det ogs litt p realisme nr det kom til dialogene som fltes skrevne og var mer artikulerte enn dialoger vanligvis er. Sistnevnte pleier jeg ikke bry meg s mye om, men det var ganske merkbart her. Sist, men ikke minst s er det noen ganger at bker er fine leseropplevelser, men s mangler det noe som man ikke helt kan sette ord p likevel og det var litt snn her. Noe gjr at jeg aldri helt ga meg hen.

Samtidig s er det meste bare pirk og i det store og det hele er dette en godt gjennomfrt bok som videre viser at Katherine Applegate er en srdeles dyktig forfatter med et stort talent for fortelle en god historie.

Terningkast 5!

Ymse ting og tang :)

Heisann! P den positive siden er det lrdag, jeg har snacks kose meg med, livet inneholder bker og Nintendo og neste uke blir nok en super uke. Dessuten var jeg tff i stad og sendte mail til Nrk der jeg var snn "hei, jeg ser at dere ikke har postet noen anmeldelse av Phantom of the Opera blant teateromtaler p nettsiden deres, hvis dere trenger anmeldelse s kan jeg godt skrive en for dere, jeg trenger ikke noe igjen for det utenom muligheten til sette det p cv-en min, god helg og her er link til anmeldelsen jeg postet p bloggen min som eksempel p skrivestil og musikalentusiasme". Jeg tviler sterkt p at det kommer til virke, men jeg viser jo initiativ og det er ingenting tape p sprre. Og tenk s kult det hadde vrt om jeg kunne anmeldt noe profesjonelt, det hadde vrt veldig fint ;)

P den negative siden s gikk Hilde Louise ut av Stjernekamp i dag og hun var favoritten min:

Og Ole som har overbevist HVER gang (ogs i dag) havnet ogs blant bunn 3 selv om jeg stemte p ham og. Personlig syns jeg at om man ser p helhetsmessig innsats og ikke bare dagens episode s burde Chris, Alexander eller Ella gtt ut, men de var helt trygge (og jeg liker fortsatt ikke Chris selv om han gjorde sin beste opptreden gjennom sesongen i dag) og det irriterer meg. Trsten er at Hilde Louise strengt talt ikke trenger Stjernekamp for hun har funnet sin greie allerede, men det er likevel teit. Dessuten er det teit at omtrent ingen sang riktig sjanger om ikke begrepet Soul er enormt mye bredere enn jeg trodde. 

Ting som dog ER fint da er dette: https://www.cnet.com/news/everything-nintendo-revealed-for-the-switch-3ds-in-its-latest-direct/ =D

S mye fint som kommer til Switch og 3DS fremover, jeg elsker det <3 Og i stad lastet jeg ned Flipping Death:

Og jeg liker stemningen og konseptet (ta over for Dden mens han drar p ferie) og slikt veldig godt, men n skjnner jeg ikke hvordan spillet kontrolleres og er s forvirret av hvordan man spiller det og det er kanskje litt synd om jeg ikke fr til noe jeg har brukt 150 kr p laste ned til Switch (og det er alt for lett bruke penger p laste ned spill p Switch og jeg burde slutte med det, men om noe s klarer jeg i alle fall bruke penger forholdsvis fornuftig ellers da). Men det ordner seg sikkert.

Ellers hadde jeg egentlig tenkt blogge om Oslo Kulturnatt, men det viste seg at de fleste tingene som interesserte meg startet klokka 19:00 p steder som var i helt andre omrder enn Brdar-gratisforestillingen jeg s 18:00 som var ferdig 18:45 s det ble egentlig bare Brdar og en rask titt innom Grorud og Stovner-biblioteket fr jeg dro hjem. Men det var i grunnen ganske greit, ikke minst fordi jeg har veldig mange planer i neste uke og vil vre hjemme etter klokka 22:00 bde onsdag, torsdag OG lrdag av ymse grunner. Da var det egentlig ganske ok at jeg var hjemme litt tidligere enn planlagt i gr. 

Og jeg har egentlig ikke s mye spennende blogge om n, men jeg hadde lyst til titte innom s da bare ble det snn. Uansett er livet generelt sett ganske fint og neste innlegg kommer antakelig tirsdag da jeg regner med at jeg kommer til blogge om en ganske fin bok jeg nylig leste ut, hvis ikke det skjer noe skikkelig magisk eller spennende innen den tid som er viktigere bable om. Vi prates da og fortsatt god helg :)

Phantom of the Opera p teater =D

Heisann! Det er torsdag, livet er fint og i gr var en flott dag =D Og i morgen er det Oslo Kulturnatt og det blir trivelig det ogs. Ellers handler livet om bker, fargelegging og spille Nintendo og ja, jeg har det ganske fint i grunnen. Dessuten har stadige forsk p skrive resultert i at jeg tror jeg n har tenkt prve skrive en del historier om mnedstrollene igjen fordi det er snne karakterer jeg instinktivt vet mye om og liker skrive om. Vi fr se hvordan det gr.

Her er for vrig et bilde jeg tok i gr:

Under det hvite kledet er lysekronen som er en sentral del av Phantom of the Opera og som jeg tok bilde av fr forestillingen begynte. Og det er selvflgelig Phantom of the Opera dette innlegget skal handle om siden jeg har skrevet en laaang og grundig anmeldelse av en forestilling jeg elsket spass mye at jeg er kjempeglad jeg ogs skal se den igjen neste onsdag, dessuten har jeg skikkelig lyst til bruke penger jeg burde spare i stedet p billetter til se den enda flere ganger etter det igjen og fordi det var s magisk. , det var fint <3

Her er traileren for forestillingen:

Og da tenkte jeg poste min anmeldelse av Phantom of the Opera p Folketeateret fr neste blogginnlegg antakelig kommer til helgen. Vi bables og god fornyelse =D

Phantom of the Opera p Folketeateret

Det er mye man kan kalle storslagent. Solnedganger, se opp mot stjernehimmelen, lytte til kraftig regn eller tordenskrall, men ogs ting som entre en enorm bokhandel eller entre et teater. Og sistnevnte fles litt ekstra storslagent nr teateret er Folketeateret for det er noe med g opp disse trappene, noe med vre i disse staselige omgivelsene som gjr at man virkelig fr Broadway-flelsen, s vel som flelsen av vre en del av noe strre og viktigere enn seg selv. Alt dette og da fles det s riktig at det ogs er p Folketeateret man finner hstens desidert mest storslagne teateropplevelse.

Phantom of the Opera var frst bok og har siden blitt flere filmer og ogs inspirert hele tre forskjellige musikaler. Det folk flest likevel tenker p nr de hrer Phantom of the Opera (og det med rette) er Andrew Lloyd Webbers versjon; en musikal som frst hadde premiere i 1986 og siden har vrt en enorm musikalsuksess bde p West End og Broadway, i tillegg til mange produksjoner rundt om i verden ellers. Og n har den endelig blitt satt opp i Norge og det har vrt s verdt ventetiden.

Det fles nesten undig oppsummere historien noe srlig siden Phantom of the Opera er litt som med Super Mario eller Harry Potter. Selv folk som aldri leser barn- og ungdomsbker har et forhold til Harry Potter, selv folk som er snn h, tv-spill? har i alle fall hrt om Mario og nr det gjelder musikaler s er Phantom of the Opera antakelig blant de frste fem tingene noen tenker p nr de hrer ordet musikal. Kort oppsummert likevel s er hjertet i historien her et slags trekantdrama der vakre, talentfulle og skjre Christine dras mellom mystiske og enormt begavede, men ogs farlige Operafantomet og den heltemodige og dypt lojale barndomsvennen Raoul. Og s handler det om lidenskap, det handler om urovekkende hendelser p operaen i Paris og det er rett og slett en skikkelig gotisk og fascinerende historie som virkelig inspirerer.

Og det er s uendelig flott. Noen har tidligere kritisert Phantom of the Opera for vre mer overflate enn dybde fordi det man husker best gjerne er lysekronen og scenografien. Selv er jeg uenig for nei, det er andre musikaler som er skarpere karakterstudier og som kanskje gir mer rent teoretisk, men musikaler handler enn s mye om flelsen den gir og etter ha sett Phantom of the Opera er det lite annet som fles like overveldende og imponerende. Dessuten fles kritikken om mangel p dybde srlig urettferdig nr man tenker over musikken her; musikk som virkelig rommer det meste. Her er det yeblikk som er direkte operatiske, s vel som yeblikk som er mer rocka. Det er klassiske musikaltoner, det er sanger som beveger seg i et pop-landskap og ja i det hele tatt s er denne musikalen en lek med sjangre og det er da ogs et klart tegn p dybde. Og hadde det bare vrt overflatisk s hadde det vrt fantastisk likevel fordi scenografien her er scenografi som fr hjertet til blomstre, kostymene er fulle av detaljer og lysekronen alene er s blendende flott at man blir helt matt.

Og jeg liker hvordan jeg blir grepet av Eric (Operafantomets egentlige navn) sin historie og hvordan man skjnner fascinasjonen ved ham og delvis finner ham mer interessant enn Raoul, samtidig som Raoul her virkelig er en man heier p fordi han vil Christine s vel. En romantisk del av meg liker Operafantomet selv om han gjr masse som er veldig flt fordi han pirrer fantasien, men Raoul er svrt sympatisk han ogs og et mye tryggere alternativ. Og jeg liker hvor mye man fr lyst til gi Christine en klem, jeg liker hvor overddig Carlotta er, jeg liker Madame Girys klokskap og Meg Girys omsorg overfor en god venn og ja, det er mye like her.

Og samtidig, fascineres av en historie, imponeres av scenografi, kostymer og lysekrone og overveldes av flott og variert musikalmusikk er ikke nok om ikke aktrene ogs overbeviser, men da er det fint kunne si at ja, det gjr de.

Frst og fremst har vi jo Espen Grjotheim som jeg jo har sett i tidligere musikalproduksjoner og visste at kunne synge, s vel som spille med bravur, men som jeg likevel var litt usikker p fordi han virker s sympatisk og eksempelvis i We Will Rock You tidvis sang for pent, det ble litt for snilt p en mte. Men milde melkespann og matematiske mandolin s fantastisk han var i Phantom of the Opera, han var helt perfekt faktisk og jeg liker hvordan han fikk frem det menneskelige og desperate i Operafantomet-karakteren s godt. Videre er Mira Ormala helt nydelig som Christine og stemmen hennes er flyel og stjernestv og roser samtidig. Om noe s var det noen ganger jeg ikke fikk med meg helt alle ordene nr hun sang, men det kan vre vel s mye fordi jeg visste at hun egentlig er finsk og derfor hadde en klar bevissthet om at det kunne vre yeblikk der den norske uttalen ikke var helt perfekt. Og akkurat det med uttalen vil jo bare bedre seg utover i spilleperioden og er i s mte ikke noe stort aber. Og Carl Lindquist som Raoul sang ogs fantastisk og skapte en Raoul som ikke helt forstr alt som foregr med Operafantomet, men som virkelig elsker Christine og vil det beste for henne. Ogs her kan man av og til spore snev av aksent hvis man lytter nye etter (Carl Lindquist er egentlig svensk), men det er bare smting og har ikke noe si for hvor usedvanlig godt han spiller og synger.

I litt mindre, men fortsatt vel s viktige roller er det ellers mange hydepunkter. Solveig Kriglebotn er brilliant som operadivaen Carlotta og bringer etterlengtede doser humor inn i en musikal som ellers kan bli ganske mye hjerte smerte. Markus Bjrlykke er en fenomenal Piangi i noe som visstnok er hans profesjonelle debut imponerende nok. Jeg har vrt fan av Jannike Kruse siden jeg frste gang s Aladdin p VHS som syvring og syns hun var en svrt dyktig Madame Giry og jeg har blitt overbevist av Charlotte Brnna i alt jeg har sett henne i og hun overbeviste vel s mye n som Meg Giry. Og s er det andre skuespillere jeg digger her som Trond Teigen og Hans-Marius Hoff Mittet og et fantastisk ensemble med flott sang og dans fra ende til annen s ja, alt er utrolig godt gjennomfrt her og jeg elsker det.

Og denne anmeldelsen blir visst litt vel lang og grundig, men jeg hper det gr bra. Det er bare s mye si om denne musikalen og mer bestemt denne produksjonen av denne musikalen, en produksjon som alts var skikkelig brilliant. Om jeg likevel skal kommentere p noe s var det noen steder (og det gjaldt ikke bare Christine og Raoul) at jeg ikke fikk med meg teksten helt, noe som ikke var noe stort problem for jeg forsto konteksten godt, men det er likevel verdt nevne. Jeg har ellers aldri sett denne musikalen p teater fr, men jeg HAR sett film med live-produksjonen i forbindelse med musikalens 25rs-jubileum, s vel som filmversjonen fra 2004 og de inneholdt begge en scene p slutten av musikalen som ikke var med her og som jeg savnet litt, jeg syns i det hele tatt at slutten her var litt for br. En tredje liten ting som ikke gjaldt selve produksjonen er at nr man kommer inn i salen og skal g for sette seg s er det et lite trappetrinn ned som jeg s seks forskjellige mennesker nesten snuble i s jeg ville kanskje hengt opp en lapp p veggen og advart om det trinnet.

Med andre ord er det veldig f ting kritisere og jeg syns ogs at hvordan historien ble fortalt rent dramaturgisk sett funket bedre enn med Folketeaterets produksjon av Les Miserables i fjor, her var det enda lettere henge med uavhengig av hvor godt man kjente musikalen fra fr fler jeg og det er et pluss.

Konklusjonen er med andre ord at Phantom of the Opera p Folketeateret er en fantastisk opplevelse som virkelig er verdt kjpe en billett til. Jeg ble i alle fall skikkelig overbevist og nt hvert sekund for definisjonen av storslagent kan vre s mye, deriblant alts denne musikaloppsetningen som var himla flott og fantastisk med nydelig musikk (yeblikk etter yeblikk med gsehud), episk scenografi, ypperlig sang og skuespill, vakker dans, lidenskap i massevis, supre kostymer og om ikke det er nok s har vi ogs Masquerade-scenen i begynnelsen av andre akt som for meg var et klart hydepunkt, godt hjulpet av de fantastiske maskene. Og bare , dra p teater da folkens, det er alltid en uendelig god ide!

Terningkast 6!

Smakebit p sndag og annet fint :)

Fin ting: neste uke blir skikkelig super =D For det er Groruddalen Litteraturfestival (ny litteraturfestival i r) omtrent hele uka snn at de har mye interessante arrangementer som er gratis og det er jo kjekt, men enda mer viktig: PHANTOM OF THE OPERA(!!!) p Folketeateret frstkommende onsdag og jeg gleder meg s mye at det bobler over. Og det irriterer meg riktignok at jeg vet at bde Aftenposten, Dagsavisen og Dagbladet har anmeldt forestillingen i anmeldelser som er postet p nett, men gjemt bak betalingsmur snn at jeg ikke fr lest dem, men planen er n g innom Stovner Bibliotek hver dag fremover og bla raskt gjennom de nevnte avisene i hp om finne anmeldelser p trykk til slutt. Ellers s er det jo Oslo Kulturnatt og det er jo alltid kos selv om man dessverre ikke kan klone seg selv og med det f med alt man har lyst til f med seg (min plan er vffal se Brdar-opptredenen, utover det fr jeg se hva jeg bestemmer meg for). 

Og ellers s er Stjernekamp kult selv om Heine var forhndsfavoritten min og ikke har overbevist helt i ettertid, dvs. har han blitt degradert fra favorittposisjon. Selv har jeg blitt svrt positivt overrasket av Ole og Ulrikke og n heier jeg mest p Hilde Louise som jeg syns var skikkelig kul under grsdagens hip hop-kveld selv om dommerne var skikkelig kritiske:

Det skal innvendes at det dommerne var mest negative til var cabaret/musikal-stilen til fremfrelsen, ting som jeg likte fordi cabaret og musikaler er mye mer min greie enn hip hop. Men jeg syns dette er s gjennomfrt profesjonelt og mens man ser at Hilde Louise egentlig ikke er en rapper s er hun den flinkeste til tilpasse sanger hver episode til sine egne styrker og begrensninger. Jeg syns dette var veldig stilig :)

Ellers s tenkte jeg n vre med p smakebit p sndag og boka jeg leser for yeblikket er:

(Bildet er lnt av og linker til Goodreads.)

Det er boka Radio Silence av Alice Oseman (som er et snt geni som ga ut sin frste bok da hun var tyve og da var det en bok hun skrev som 17-ring, jeg er s imponert av folk som har noe de bare vet at de vil gjre mer enn noe annet og s jobber de hardt for f det til og s fr de det til og det raskere enn de fleste) og forfatterens andre bok. Og selv leste jeg forfatterens frstebok, men ble ikke helt overbevist. Radio Silence derimot er veldig fascinerende og herlig genuin. 

Her handler det om tenringsjenta Frances som tilsynelatende bare bryr seg om skolearbeid, men har en hemmelig lidenskap overfor pocdasten Universe City (en podcast som etter det jeg har lest er tydelig inspirert av Welcome to Night Vale, sistnevnte noe jeg fortsatt har planer om sjekke ut flere episoder av nr jeg fr tid og mulighet) og som ender opp med samarbeide med skaperen av Universe City, Aled, som blir en veldig god venn. S skjer det ting som setter vennskapet deres p prve og s handler det om hvordan Frances finner ut at hun kanskje har andre drmmer og er noe mer enn bare skoleflinke Frances og utover det s er ikke dette en bok der handlingen er det viktigste. Det er mer hvor relaterbar denne boka er som man sitter igjen med for her kjenner man seg igjen i aspekter ved flere karakterer og at forfatteren er ung selv og vet hvordan det er vre ung merkes i hver replikk, hver setning. Og s er det diversitet (aseksuelle karakterer, homofile og bifile karakterer, hovedpersonen er halvt britisk og halvt etiopisk osv.) og det fles naturlig i stedet for n krysser jeg av det og det p en sjekkliste liksom. Og jeg syns ikke boka er like velskrevet hele veien og kan se svakheter ved dramaturgien og slikt, men det gjr ingenting siden hovedflelsen boka gir er flelsen av bli sett og det gjr denne boka veldig skjnn og veldig verdt lese :)

Her er noen sitater:

I wonder sometimes whether you've exploded already, like a star, and what I'm seeing you is three million years into the past, and you're not here anyore. How can we be together here, now, when you are so far away. When you are so far ago? I'm shouting so loudly, but you never turn around to see me. Perhaps it is I who have already exploded. Either way, we are going to bring beautiful things into the universe.

*

?This is real, this is me,' I said. 
She blinked. 'Did you just quote Camp Rock at me? That's not very pop punk." 
'I've gotta go my own way.' 
'Okay, firstly, that's High School Musical...? 

*

?You're an idiot,' said Mum, when I relayed to her the entire situation on Wednesday. 'Not an unintelligent idiot, but a sort of naive idiot who manages to fall into a difficult situation and then can't get out out of it because she's too awkward.? 

*

?And I?m platonically in love with you.?
?That was literally the boy-girl version of ?no homo?, but I appreciate the sentiment.?

*

Man finner flere smakebiter hos Astrid Terese :)

*
Ellers har jeg ikke s mye spennende nevne utenom at jeg ikke vet helt hva som er poenget med tirsdagsmorgener lenger etter frstkommende siden siste episode av nyeste SYTYCD-sesongen er i morgen kveld og at jeg er veldig glad jeg har De Blob 1 og 2 p Switch n selv om det er farlige spill fordi hver bane, om man prver f alt, tar opp mot to timer s det sluker veldig mye tid. Og igjen, jeg gleder meg til ons

passe p et sort hull og ymse annet :)

Heisann! Det er fredag og helg og det er riktignok litt synd at det er spdd skikkelig dustevr med masse regn i Oslo bde i morgen og sndag, men samtidig har jeg jo ingen planer denne helgen og i grvr kan jeg med god samvittighet la planen for helgen vre spille Nintendo og lese og vre inne med en god kopp te eller to, det er ganske kos det og tross alt :) Dessuten har jeg skikkelig lyst p finvr 19 og 20 september (fordi bursdagen til mamma og elvelangs i fakkellys) og da er det lurt bruke opp grvret n i stedet. 

Og ellers handler livet om bker, Nintendo og glede meg s mye til frstkommende onsdag og Phantom of the Opera at det er til bli spr av. Det handler ogs om smile over denne fantastiske John Lewis-reklamen med en veldig kreativ tolkning av Bohemian Rhapsody:

Ellers s har jeg lest denne boka:

Bildet, som er lnt av og linker til Goodreads, viser boka "The care and feeding of a pet black hole". N tenkte jeg bruke resten av dette innlegget p en anmeldelse av denne boka og s kommer neste innlegg p sndag. Vi bables og god fornyelse :)

The Care and Feeding of a pet Black Hole av Michelle Cuevas

When eleven-year-old Stella Rodriguez shows up at NASA to request that her recording be included in Carl Sagan's Golden Record, something unexpected happens: A black hole follows her home, and sets out to live in her house as a pet. The black hole swallows everything he touches, which is challenging to say the least?but also turns out to be a convenient way to get rid of those items that Stella doesn't want around. Soon the ugly sweaters her aunt has made for her all disappear within the black hole, as does the smelly class hamster she's taking care of, and most important, all the reminders of her dead father that are just too painful to have around.

It's not until Stella, her younger brother, Cosmo, the family puppy, and even the bathroom tub all get swallowed up by the black hole that Stella comes to realize she has been letting her own grief consume her. And that's not the only thing she realizes as she attempts to get back home. 

*

Noen ganger leser man snne ste og sre bker som bobler over av fantasi og som rett og slett er skikkelig sympatiske og lette like. Dette er en snn bok.

Her handler det alts om Stella p elleve r som nylig har mistet faren sin. Og s ender hun originalt nok opp med mtte ta ansvar for et sort hull (noe som er et av de mest kreative premissene jeg har vrt borte i p en stund) og finner ut at det byr p en del utfordringer.

Og en ting med konseptet her som jeg liker veldig godt er at det er flere lag for det ER en historie som helt konkret handler om mtte passe p et sort hull, men det er ogs veldig penbart, srlig for eldre lesere at det sorte hullet er som en personifisering av hullet som etterlates nr man mister noen man elsker. Jeg liker veldig godt hvordan denne boka har en sr kjerne fordi det dypere sett handler om savn og klare si farvel til noen, samtidig som det i hovedsak er en mer fornyelig og sprudlende fortalt historie som aldri fles deprimerende, men heller inspirerende. Dette samspillet gjr dette til en bok der mlgruppen kanskje er barn og unge, men samtidig vil det ogs vre en bok man som voksen kan f mye ut av lese.

Og jeg liker Stella som karakter, jeg liker at forfatteren har illustrert med morsomme sm illustrasjoner rundt omkring og jeg liker at hele denne boka har et slags galaktisk tema som gjenspeiles i alt fra det sorte hullet til karakternavn (Stella og Cosmo) til en fin dose entusiastisk nerding om universet.

S det er mye fint med denne boka. Med det sagt s er det likevel noe som mangler for meg, blant annet det at mens jeg likte denne boka veldig godt mens jeg leste den, s er den noe forglemmelig i ettertid. For meg var ogs metafordelen med det sorte hullet og hullet etter noen som var borte litt for penbar, men det tror jeg handler om at jeg ikke er i alderen som er i mlgruppen mer enn boka i seg selv. Sist, men ikke minst fler jeg at det varierte litt hvor fengende denne boka var, noen steder holdt ikke boka like godt p interessen min.

Likevel s setter jeg i det store og det hele veldig pris p denne boka for at den klarer f et virkelig unikt premiss til funke s godt tross alt og det med store doser fantasi og sjarm.

Terningkast 5!

  

Der jeg kommenterer og gir terningkast til mnedene :)

Heisann! Det er tirsdag og en fin uke med f planer er i gang (og jeg vurderte kjpe teaterbillett til helgen fr fornuften fortalte meg at det er bedre slappe av siden de neste ukene inneholder veldig mye forskjellig). Ellers er livet fint fordi jeg har lest ut tre bker p fire dager n (god start p mneden) og fordi jeg koser meg med Nintendo og te og skrive p rare ting og tang, deriblant noe jeg straks skal poste her. 

Fr det tenkte jeg dog poste dette:

Jeg leste nettopp "Den rde pimpernell" av Baronesse Orczy og det er godt muligens en av de aller mest lettleste og underholdende klassikerne jeg har lest. Og jeg regnet jo ikke med bruke masse tid p den boka siden den har knapt 150 sider, men samtidig pleier 150 sider fles tyngre lese nr bker er fra fr 1910, men "Den rde pimpernell" bare fk av grde. Og s finnes det en musikalversjon av denne boka som inneholder en sang kalt "Falcon in the dive" som jeg har vrt fan av lenge og p Youtube fant jeg for noen dager siden denne helt fantastiske filmen der noen hadde brukt klipp av Voldemort fra Harry Potter-filmene og ftt det til se ut som om han sang "Falcon in the dive" og det syns jeg er veldig artig siden det passer s godt. 

*

Nok om det. N tenkte jeg komme til poenget og poenget er at jeg for noen dager siden endte opp med skrive en lengre tekst der jeg tok for meg alle de tolv mnedene og kommenterte dem og ga dem terningkast, snn i tillegg til velge en musikalsang som kler hver av mnedene godt (og sangtitlene linker til sangene p Youtube). Og dette tenkte jeg poste her n, jeg hper det faller i smak og s kommer neste innlegg om noen dager :)

Der jeg kommenterer og gir terningkast til mnedene 

  • Januar

Det beste med januar er at det er en begynnelse, det er rets variant av starte en ny bok, lytte til orkesteret rett fr en musikal p teater begynner, se logoene fr en film kommer i gang. Januar er den tiden da man fler at alt kan skje og ser potensiale og muligheter overalt. I tillegg er det gjerne fortsatt julete rester finne og de har til tider fortsatt julebrus tilgjengelig p enkelte butikker. Og selv om jeg senere kommer til kommentere om sn p en mer negativ mte s er det yeblikk i januar da snen er det vakreste og mest fredfulle som finnes og s elsker man det.

Det verste med januar er hvor dyr denne mneden er. NRK-lisens, tannlegetime, regninger, alt kommer liksom samtidig i januar og sjekke bankkontoen blir fort en heller deprimerende affre. Det er ogs s veldig vinter i januar og der man kan telle ned dagene mot jul i desember og fle p den lune adventsstemningen og februar p sin side er ganske kort og flges av den frste vrmneden, der er det ingen slike fordeler med januar. Januar er kulde, sn, kollektivtrafikk som ikke liker kulde og sn og fle at vinteren er noe uendelig som aldri vil ta slutt.

Basert p det positive og negative konkluderer jeg med terningkast 3!

Musikalsang som kler januar: Seasons of love fra Rent fordi den forteller om ret og hvordan den beste mleverdien for et r er mle det i kjrlighet. Og s er det bare en s veldig fin og velment sang og budskapet fles som et fint budskap starte et r med.

  • Februar

Det beste med februar er at man, om man som meg egentlig ikke er s glad i vinteren, ser lyset i enden av korridoren og kan fle p at vren tross alt ikke er s lenge til. Dessuten er februar en fin mned for premierer p animasjonsfilmer der man har brukt to, tre mneder p bitterhet fordi de hadde amerikansk premiere i november mens man selv har mttet smre seg med tlmodighet man egentlig ikke har. En annen fin ting er at det er en slags tilfeldighet ved februar, det er s lite som fles typisk februarsk p samme mte med andre mneder og det gjr at det fles som om alt kan skje.

Det verste med februar er at der januar i det minste har noen rester etter julekosen som regel, der har ikke februar noe slikt bonusmateriale (om ikke man er barn og har karneval og liknende kose seg med). Februar fles ofte bare kjedelig og tom og mens vinteren, selv for folk som ikke er s glad i vinteren, kan fles magisk i desember og januar, s mangler denne magien mer i februar.

Konklusjonen er terningkast 2!

Musikalsang som kler februar: Waiting fra The Band?s Visit fordi det er en sang som bruker monotoni som et fint musikalsk grep i en sang som handler om vente, slik februar fles som et venterom av en mned i seg selv.

  • Mars

Det beste med mars er at det er den frste vrmneden og det ligger et potensial i akkurat det som alltid inspirerer meg. Videre inneholder mars musikaldagen (min personlige feiring av 22. mars siden det er bursdagen til bde Stephen Sondheim OG Andrew Lloyd Webber), i ny og ne pskefri og uansett ofte de sm og udefinerbare yeblikkene da det plutselig fles som om livet er en veldig fortryllende ting.

Det verste med mars er at den ofte skuffer om man vil at vrmned skal vre synonymt med vrvr siden mars ofte er mer vinterlig enn vrlig. Mars kan ofte gi flelsen av at man er i Narnia med evig vinter og det at mars ogs er en ganske lang mned underbygger gjerne den flelsen. Og nr mars frst er irriterende s er de positive tingene med mars mindre trstende enn de positive tingene ved mange andre mneder fles det litt som.

Til sammen gir jeg terningkast 3!

Musikalsang som kler mars: Sunday fra Sunday in the park with George fordi det er noe s innmari storslagent ved den nr den nr crescendoet sitt, dessuten kunne jeg feiret mars med bde Sondheim og Lloyd Webber, men hjertet mitt bor i melodiene til Sondheim s derfor.

  • April

Det beste med april er at om vren ikke kom i stor nok grad i mars s kommer den ordentlig i lpet av april. Jo da, det kan sn igjen, men da smelter det ofte fort og det er april som virkelig bringer med seg vrflelsen og det til gangs. I tillegg er det ofte i alle fall noen dager i april som handler om pskefri og hygge, det er gjerne mye fint finne p og det er noe lekent ved april som gjr at man smiler og tenker at man gjr som Bjrnson og velger seg april.

Det verste med april er at siden vinteren etter hvert har blitt drligere og drligere p vre vinter nr det faktisk ER vintermneder s er det paradoksalt nok ofte i april det er snne supermegasnfall som lammer byene og gjr alt vanskelig. Og selv nr supermegasnfall ikke kommer s er april kanskje en leken mned, men det er ogs en lunefull mned p godt og ondt og en mned der man ikke har noen garantier for noe. Hvis mnedene var nordiske guder ville april vrt Loke rett og slett, noe som kan vre interessant, men ogs dumt.

Jeg velger meg terningkast 4!

Musikalsang som kler april: Don?t do sadness/Blue wind fra Spring Awakening fordi den skifter mellom det rocka og det fredfulle p en mte som kler hvordan april i seg selv er en mned full av variasjon og lunefullt eventyrspill.

  • Mai

Det beste med mai er Eurovision! MGP, ESC, uansett hva man velger kalle det s inneholder mai dette som for meg er jul og bursdag samtidig og som jeg virkelig elsker. Utover det er mai ofte en magisk verden av fridager og det gjr at mai gjerne fles som en oppladning til sommerferien. Og s er det skikkelig vr, gjerne med en lett smak av sommer, det er ganske gode muligheter for finvr og det er 17. mai som man kan gjre til hva man vil eller bare bruke som en unnskyldning for vre usunn om man er meg.

Det verste med mai er de gangene det snr i mai. Alle mnedene fra oktober til mai kan inneholde sn hvis man bor p stlandet, men av alle disse mnedene fles sn desidert mest deprimerende og kjipt i mai. Mai er ogs en av de mnedene som kan vre aller mest vanskelig om man ikke har s mye venner og familie fordi 17. mai og fridagene er slike Instagram-vennlige dager som gir inntrykk av at alle andre har de tingene man kanskje mangler selv og det er et aber i en mned som i hovedsak er noe veldig fint.

Ja vi elsker gi mai terningkast 5!

Musikalsang som kler mai: I Believe fra Book of Mormon fordi det egentlig ikke er noen musikalsang jeg fler er ekstra mai-aktig, men nr mai er frydefullt fantastisk s gir den meg den samme flelsen som jeg fr av sangen I Believe.

  • Juni

Det beste med juni for meg personlig er at det er da jeg har bursdag. Og om jeg ikke hadde hatt bursdag selv s kan man glede seg vel s mye over at Donald Duck har bursdag og det er jo en av de beste figurene i verden (og at den Donald-en jeg liker minst i verden, Trump, ogs har bursdag i juni kan vi bare overse). I tillegg er juni den frste sommermneden, noe som betyr en slags finurlig blanding av vrstemning og sommerflelse og det er jo en fin kombinasjon. Juni er dessuten sjarmerende og rett og slett en mned jeg syns fles sympatisk, om man kan tenke p mneder p den mten.

Det verste med juni er for meg personlig at nr jeg har hatt bursdag s er det s veldig lite av juni igjen. Dessuten kan man argumentere for at juni er en av de heller drlige mnedene for kulturelle arrangementer siden det ofte ikke gr s mye musikaler og snt p den tida.

Det er alts lite kommentere p og jeg gir terningkast 6!

Musikalsang som kler juni: Tomorrow fra Annie fordi det er en sang fra musikalen som for meg er aller mest nostalgi og det fles veldig greit velge noe veldig karolinsk i forbindelse med bursdagsmneden min.

  • Juli

Det beste med juli er at det er sommermneden over alle sommermneder. Selv de rene juli er ganske regntung og gr s er det likevel en mned med mye sommerflelse, godt hjulpet av den andre fantastiske tingen med juli: ferie! Juli er en mned mange har mye fritid og hvis man dog m jobbe s er selv det litt fint fordi det er stillere, mer fredfullt rett og slett, byen fles mindre og mer hndterlig enn ellers og det er ganske kult. Juli er en mned for velbehag og moro og ta det kuli.

Det verste med juli er at den inneholder datoen 22. juli da man blir minnet p at nyere norsk historie har inneholdt dager som bare var jvlige selv hvis man, som meg, ikke ble personlig rammet selv. I tillegg er juli en drlig tid for kollektivtrafikk og togtrafikk og komme seg fra og til steder generelt sett og det er en mned der man i like stor grad som med mai br vre ekstra forsiktig med sosiale medier hvis man vet med seg selv at man er litt for flink til sammenlikne livet sitt med andre sine liv.

I det store og det hele er det likevel lite kritisere juli for s terningkast 5!

Musikalsang som kler juli: Summer Loving fra Grease fordi tittelen inneholder sesongen juli representerer best og fordi det er en fengende og glad lt som kler flelsen man vil f av sommeren.

  • August

Det beste med august er at alt begynner igjen. Selv hvis man har ferie og fri og har kost seg veldig med det, er det likevel noe litt fint med f tilbake hverdagen i august, det er jo lurt like hverdagene siden det er desidert flest av dem. Videre er august fin fordi sensommeren kan vre litt magisk og hvis sommeren har vrt varm og solfylt s er det gjerne litt kjligere i august, men det er fortsatt behagelig og nr det er varmt i august s er det den mest behagelige varmen man kan ha.

Det verste med august er paradoksalt nok ogs det med at alt begynner igjen for om man har hatt en skikkelig fin sommer s er skole og jobb og mtte vre mer fornuftig temmelig irriterende. August er dessuten irriterende p den mten at hverdagen begynner igjen, men man m fortsatt vente til september fr teatersesongen begynner og om man, som meg, ofte har masse planer i september, s er august en tlmodighetsprve av en annen verden. Og det er fortsatt s mye som ikke har kommet ordentlig i gang enda i august generelt sett, det er fortsatt sommerpningstider p biblioteket og liknende og alt det gjr august til et limbo som hverken er fugl eller fisk.

Konklusjonen er terningkast 4!

Musikalsang som kler august: You?ll be back fra Hamilton fordi alt kommer tilbake i august, du vil bli plassert tilbake i hverdagslivet. Og hallo, Hamilton, jeg tror ikke jeg kunne skrevet en liste som dette uten i alle fall n sang fra min fremste musikaldille de siste rene.

  • September

Det beste med september er s mye. For meg personlig er september mneden over alle mneder nr det gjelder finne p ting for her er det teaterplaner, her er det Oslo Kulturnatt, her er det Elvelangs i fakkellys og den internasjonale snakk som en pirat-dagen (eller bursdagen til mamma da, men hun deler den med snakk som en pirat-dagen og det syns jeg er gy) og masse, masse mer. September er mneden da man ikke rekker kjede seg for det er alltid noe finne p og jeg elsker det. Videre begynner hsten, dvs. den aller mest inspirerende rstiden, i september og jeg elsker bker, te, hstlv og bare stemningen ved hst i det hele tatt. P mange mter er hsten den tiden p ret som er aller mest karolinsk og i september begynner moroa og det er topp.

Det verste med september er at det at det er s mye finne p gjr at jeg glemmer litt stoppe opp og ta meg pauser. Det er s viktig ta seg tid til bare vre i verden uten trenge finne p noe ndvendigvis og det syns jeg er litt ekstra vanskelig i september nettopp fordi det jo ER s mange muligheter. Snn utenom at det er mye finne p er ellers september i seg selv ikke blant de mest spennende mnedene, men heller ganske safe, men n graver jeg dypt i sklen for finne noe kommentere p.

Fine, fine september fr terningkast 5!

Musikalsang som kler september: Run away with me fra The Unauthorized Autobiography og Samantha Brown fordi det er en nydelig sang som jeg syns har en stemning som er forenelig med septembers stemning, dessuten har den yeblikk da karakteren som synger har en slags gryende desperasjon; som om han vil at alt skal skje akkurat der og da og i september kan jeg s godt relatere meg til den flelsen.

  • Oktober

Det beste med oktober er at det er Hst med stor H, hstmneden som virkelig fles som og ser ut som hst. Dette er mneden da verden farges rdguloransje, mneden da man finner frem jakke og strmpebukser ( s mye mindre tid man trenger bruke p barbere legger om hsten og vinteren a gitt) og mneden der man, hvis man er heldig, finner den frste julebrusen og de frste riktig gode klementinene i butikken. Videre er oktober ogs en god mned for kulturelle planer som teater, eller g Elvelangs ved Alnaelva i stedet, men det er en mned som fles lettere puste i og bare vre i. I tillegg er oktober for meg mneden der jeg planlegger Nanowrimo og av og til forsker meg p Inktober og Gothnowrimo, selv om jeg sjelden fr de tingene helt til. Og ikke minst s er oktober Halloween og Halloween er kult!

Det verste med oktober er de stadige pminnelsene her og der (et snfall en dag, en kald vind) som minner deg p at hsten ikke vil vare evig og at det snart er vinter (og srlig om man som meg blir litt trist av nakne trr uten lv p seg og en verden med s lite farger at man m skape dem selv i stedet). Videre er oktober mneden der jeg har s mange ambisjoner om kreative prosjekter og s blir det aldri helt s vellykket som nskelig og s blir jeg skuffet over egne begrensninger og det er en teit flelse. Og s er oktober fin, men det er en mned der jeg gleder meg veldig til Nanowrimo-sesongen, s vel som desember likevel.

Konklusjonen er terningkast 4!

Musikalsang som kler oktober: The Ballad of Sweeney Todd fra Sweeney Todd fordi det er en dramatikk i melodien her som matcher dramatikken i hstens fargespill meget godt. Og s er Sweeney Todd en musikal som passer veldig godt sammen med Halloween av mange grunner egentlig.

  • November

Det beste med november er Nanowrimo. November i seg selv er en mned med f lyspunkter og det gjr meg s takknemlig for at denne tingen finnes som gjr at jeg alltid gleder meg til november og nyter denne mneden da skrive og vre kreativ er s veldig mye lettere enn ellers. Og det er ogs noe med hvordan jeg i november klarer balansere prioriteringer bedre enn ellers og hvordan det er s fint fle seg flink, fle at man virkelig fr til noe. Utenom Nanowrimo er november fin fordi det er en mned der man kan glede seg til desember og det glede seg til noe er en fornyelse i seg selv.

Det verste med november er hvor gr denne mneden er. Snen kommer ofte p besk, men den pleier ikke legge seg riktig i november og man tar seg i nske at den gjorde det siden alternativet gjerne er grtt ingentingvr og nakne trr, mens lvet har falt og alle fargene hsten har p sitt beste er et avsluttet kapittel. Det er en tomhet ved november som gjr det til en mned perfekt for pessimisme og akkurat det er jo ikke s bra.

Det fine med november er likevel fint nok til gjre november til en mned jeg gir terningkast 3!

Musikalsang som kler november: Quiet fra Matilda fordi det er en sang som bygger seg og bygger seg opp, den er som en storm som plutselig glir over i det veldig stille og skjre. Kaoset frst kler den sprudlende kreativiteten i forbindelse med Nanowrimo, roen etterp kler ingentingvret og stillheten som ogs er november. Og s er det en sang som har en helt nydelig melodi og november kan vre dette og, nydelighet.

  • Desember

Det beste med desember er advent. Man skulle kanskje tro det var julen og personlig elsker jeg jul, men jeg elsker stemningen i tiden fr mer, nedtellingen med julekalendere (og julekalenderkonkurranser p internett ikke minst) og bare hvordan jeg fler at mange blir litt snillere og mildere i desember. Desember er mneden da jeg fler meg som et barn igjen; mneden da jeg tror litt ekstra p eventyr og magi og mneden da jeg koser meg med pepperkaker og julemusikk og gi og f gaver og ha gjensyn med julefilmer jeg alltid har elsket. Og hvis det er n mned der jeg virkelig VIL ha sn og glemmer alt som kan vre frustrerende ved sn s er det desember, i desember er sn magisk og eventyraktig og man gir seg hen til stillheten og roen og det balanserte med en verden som helt er farget hvit.

Det verste med desember er nr det ikke er sn i desember, men heller den samme grheten og tomheten til november, men n med litt ekstra vind og kulde gjerne som unsket bonusmateriale. Samtidig er det egentlig verste med desember nr det blir stress. Nr kosen i mneden blir erstattet av masete kjpesentre og juleflelsen mangler s er desember ganske kjip og deprimerende, ikke minst fordi desember er en mned man har en del forventninger til. Desember skal vre som desember alltid har vrt og med en gang noe er annerledes enn fr fles det straks ekstra srt.

Og likevel, selv elsker jeg desember uansett og fler svakheter er ekstra lette tilgi her, jeg gir derfor terningkast 6!

Musikalsang som kler desember: Christmas Lullaby fra Songs for a new world fordi det er en sang med en melodi som glitrer som om noen har drysset eventyrstv og bjeller over den. Og s er det en julete sang hvis tittel inneholder ordet Lullaby og nr desember er p sitt fineste er det denne roen og barnligheten i en man finner.

Oppsummeringsinnlegg for august og Bandstand-musikalhydepunkter :)

Heisann! Det er lrdag, livet er fint og det er endelig september og hst =D Og s mye fint denne mneden inneholder: teaterplaner, Oslo Kulturnatt, Elvelangs i Fakkellys <3 Og utover det skal jeg lese masse, skrive, tegne og fargelegge, spille for mye Nintendo og generelt sett kose meg med at det offisielt er den beste og mest karolinske rstiden n. Ellers skrev jeg i gr en lang tekst om mnedene der jeg kommenterte dem og ga dem terningkast (det er jo logisk drive med) og det skal jeg poste neste gang jeg blogger. I dag derimot skal jeg oppsummere august. 

Frst skal jeg dog dele de tre fineste sangene fra min nyeste musikalfascinasjon kalt Bandstand. Det er med musikaler som med alt annet, noen ganger lytter jeg til en musikal uten helt bli fenget av det, men s lytter jeg kanskje til akkurat det samme en annen gang og liker det veldig godt. Snn var det med Bandstand, en musikal som hadde premiere p Broadway for noen r siden, men da ikke ble noen stor suksess. Siden ble Bandstand filmet og sendt p noen kinoer rundt omkring i USA, men den har ikke havnet p dvd (men  jeg hper den p et eller annet tidspunkt gjr det snn at jeg kan f sett den og). Bandstand handler om Donny som kommer hjem fra andre verdenskrig og leser om en konkurranse der det trengs et band. S han samler sammen enken etter sin bestevenn som dde i krigen og et knippe andre soldater og s lager de et band sammen som spiller swing/storband-aktig musikk. Samtidig legger musikalen p ingen mte skjul p at alle i bandet sliter med etterdnninger etter krigen og snn sett er dette en musikal som balanserer fengende og fornyelig musikk med en historie som ogs har et alvor i seg. Og kanskje er det denne miksen som gjorde at musikalen ikke ble s stor suksess p scenen som den kanskje hadde fortjent siden musikkstilen gjorde at man ikke tok den alvorlig, samtidig som det alvoret som var der i historien igjen krasjet for de som likte denne musikalen for den fengende og swingende musikken og ikke ville tenke p andre verdenskrig og slikt oppi alt sammen. Jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg plutselig har ftt skikkelig sansen for noen sanger her, mer presist disse:

- Nobody

Denne sangen heter Nobody og er det store nummeret som starter andre akt. Og dette er s fengende og fint og en snn lt man fr p hjernen, dessuten er dette nummeret kult se fordi masse flott dans og sjarm og superflinke vokalister og alt sammen. Yay!

- Love will come and find me again

Denne sangen er s utrolig fin. Og det er noe med tittelen som er litt for suppete og sukkerstt, men s lytter man til teksten og ser hvordan det fremfres og da ser man at det er mer dybde her og mer srt enn man frst tenker. Og s liker jeg melodien s godt og jeg syns Laura Osnes er superflink og ja, dette er veldig fint :)

- Welcome Home (Finale) 

Og dette er den sangen som man blir opprrt og trevt av. For i musikalen s er det alts en musikkonkurranse som driver handlingen og s skriver karakteren Julia et dikt som de finner ut at de ikke kan fremfre som sang i finalen fordi den er for brutalt rlig om etterdnningene etter andre verdenskrig hos soldatene. S oppdager bandet til Donny at det er liten skrift p kontrakten som viser dem at konkurransen er en felle og at musikken til vinnerne skal misbrukes p en mte de ikke vil vre med p og de ender opp med fremfre den originale teksten som den er i stedet for vise at de ikke vil spille spillet de som arrangerer konkurransen vil at de skal spille. Med andre ord er denne sangen en rlig, sr og intens sang som virkelig gir inntrykk og som er flott fremfrt av Laura Osnes, dessuten er det noe triumferende ved denne sangen som jeg liker fordi den er snn vi skal vise dere, vi har siste ordet her og det digger jeg :)

*

S det var tre hydepunkter fra den musikalen og DA skal jeg oppdatere august; en mned der jeg faktisk endte opp med se hele tre filmer, noe som for meg er mye. Og s leste jeg selvsagt masse bker ;)

Oppsummering av bker og filmer i august

BKER

- Zita i Verdensrommet av Ben Hatke 

St, spenningsfylt og lreit, men litt for lett grafisk roman, hvis oppflger jeg leser n. Terningkast 4!

- Om nettene bruker mor drpeteller av Svanhild Amdal Telnes

Tidvis svrt nr og presis diktsamling. Terningkast 5!

- Wild Beauty av Anna-Marie McLemore

Vakker, sr og fortryllende, men nesten for malerisk og sanselig i sprkfringen om mulig. Terningkast 5!

- The song from somewhere else av A.F. Harold og Levi Pinfold

Atmosfrisk og eventyrlig bok med fine illustrasjoner. Terningkast 4! 

- The surface breaks av Louise O'Neill 

Interessant feministisk vri p Den Lille Havfruen, men jeg syns budskapet var for tydelig og at det snn sett ikke funket helt. Terningkast 3!

- Kill the Farm Boy av Delilah Dawson og Kevin Hearne

Smart, artig og eventyrlig bok som var litt for opptatt av ordspill og humor, men som like fullt underholdt godt. Terningkast 5!

- The Wicker King av K. Ancrum 

Tidvis nydelig og ganske fascinerende, dessuten veldig interessant formatert med at sidene blir mrkere og mrkere gjennom historien. Ellers en snn bok jeg ville elsket om jeg leste den i 2009/2010, men siden jeg leste den n i stedet bare likte jeg den veldig godt. Terningkast 5!

- Notes on a nervous planet av Matt Haig

Klok, tankevekkende og fragmentert om verden, sosiale medier, nyheter, psykisk helse og masse smart som de fleste kan ha godt av lese. En bok som fles trstende. Terningkast 5!

- Hjertet er en knyttneve av Ingrid Ovedie Volden

St og tidvis veldig skjnt skrevet om kjrlighet og omveltninger. Terningkast 4!

FILMER

- Den store stygge reven

Herlig tegnet, smart og fornyelig animasjonsfilm. Terningkast 4!

- The Breadwinner

Nydelig tegnet animasjonsfilm som fltes viktig om det essensielle i eventyr. Terningkast 5!

- De Utrolige 2

Som forventet ganske awesome om superhelter og familie. Dog veldig forutsigbar skurk. Terningkast 5!

 

 

Fluolinen =D

Heisann! Det er onsdag og snart, snart er det september (mitt neste blogginnlegg kommer i den frste hstmneden antakelig, det er litt interessant), en mned der jeg har masse planer. Ellers er livet fint p grunn av bker, Nintendo og denne dansen p SYTYCD (det er den rutinen i r jeg har likt aller best, jeg syns denne dansen med Darius er helt nydelig og det er en s sterk historie og bare <3):

Ellers har jeg skrevet en novelledings (jeg har aldri klart meg lre sjangerkriteriene for hva som er novelle helt s jeg kaller det novelledings fordi det da er mer greit om det ikke passer helt inn) og den tenkte jeg dele her. Jeg har ikke brukt s mye tid p redigere, men jeg tror det skal vre okei. Her handler det i alle fall om fluer og s forklarer denne historien til dels hvorfor man ikke har greid kvitte seg helt med fluer enda. Og s er denne historien litt lang s jeg tenkte la den vre resten av dette innlegget. God fornyelse og s kommer neste innlegg p lrdag :)

Fluolinen

Eureka!

Mannen som utbrt det elegante ordet p E var Bernt Benedicti, en mann som deretter funderte p om han skulle ha sagt noe annet. Milde matematiker for eksempel ville vrt mer originalt. I bunn og grunn spilte det likevel ingen rolle, det viktige var at det var verdt komme med et utrop, i og med at han hadde klart noe enestende, episk og brilliant. Mer spesifikt; Bernt hadde laget en fluolin.

For alle andre liknet fluolinen en helt alminnelig fiolin. Riktignok en fiolin som var ganske mye mindre enn fioliner flest, men likevel. Den betydelige forskjellen var at lyden fra fioliner flest kan hres av alle uansett om det spilles av noen som virkelig kan spille eller virkelig ikke kan, men spiller like fullt. Om man spilte p fluolinen derimot hrte man ingenting utenom et veldig skjrt sus. Det vil si, snn var det om man da ikke alts var en flue. Fluer hrte fluolinen veldig godt og tittet frem med en gang nr fluolinen ble spilt fr de satte seg (eventuelt stelte seg siden man ikke ndvendigvis vet om fluer en gang KAN sitte) p et bord for lytte mens de gjorde den der bevegelsen som fikk fluer til minne Bernt om superskurker.

Fluolinen var med andre ord et instrument som pkalte fluer og fikk dem til holde seg p en plass mens man spilte snn at det var uhyre lett drepe dem. Og det var dette som var det geniale og selve grunnen til at Bernt hadde utbrutt Eureka! Det hadde seg nemlig slik at det Bernt elsket aller mest i hele verden var finne opp ting. Og det han hatet aller mest i hele verden var fluer. Denne oppfinnelsen var en snn sett ganske perfekt kulminasjon av utfre det beste i verden for kvitte seg med det verste og flelsen Bernt hadde akkurat da var derfor fullstendig tilfredsstillelse.

Det som var litt ironisk oppi alt sammen var det faktumet at det egentlig var noe distinkt flueaktig ved Bernt i seg selv. Ingen kunne helt finne ordene for forklare hvorfor, men han pleide gjerne minne folk litt om fluer. Bernt selv visste om dette faktumet og i sine mer psykoanalytiske yeblikk tenkte han at hatet hans overfor fluer i stor grad skyldtes hvor mye han mislikte seg selv. Da tenkte han at i stedet for la sitt hat g utover den lange og buede nesa si eller det stritte brune hret som sto ut i alle kanter, eller for den saks skyld de bl ynene hans som hadde en slags stikkende intensitet ved seg, s kunne han bare hate fluer ekstra mye.

Med det sagt. Hovedgrunnen til at han hatet fluer var hvor uendelig irriterende de var, mye mer irriterende enn ham selv eller alle menneskene han fant irriterende, mye mer enerverende og masete og frustrerende enn alt annet faktisk. Og det fantes ingen fjern fortid der Bernt hadde satt pris p eller likt fluer, han hadde i grunnen mislikt dem dypt og inderlig bestandig og n kunne han ta sin hevn over alle fluer som gjennom hans 31-rige liv hadde irritert ham og alle fluene som IKKE hadde irritert ham personlig, men bare frustrerte ham i form av at de eksisterte nr verden hadde vrt et mye bedre sted om de bare ikke gjorde det.

Det supre var at han hadde en plan. Denne planen var enkelt og greit begynne med dra fra hjem til hjem i nabolaget, banke p og deretter tilby fluemord mot en billig penge. Da skulle han spille sanger p fluolinen sin og med det pkalle alle fluene hjemmet eventuelt hadde og s, mens fluene satt og lyttet og koste seg, skulle han sl dem med en bok[1]. Det var en nrmest banalt enkel plan, men den var ogs genial og han visste at det var et marked for denne tjenesten. Bernt kunne p ingen mte vre den eneste som sterkt mislikte fluer tross alt og han regnet med at tjenesten hans ville bli s godt likt at han etter hvert kunne starte et firma p landsbasis der han fikk ansatte over hele landet som alle hadde fluoliner og bker (det trengte ikke vre Fifty shades of Fly, det kunne vre hva som helst s lenge det var hardt nok) eller annet sl i hjel med. Og p sikt ville Norge bli et land helt uten fluer og da ville verden vre et vakrere sted.

Eureka! Bernt sa det en gang til og smakte p ordet, kjente p hvor fint det var si og enda mer, hvor fint det var ha en riktig god grunn til si det. S spilte han ett eller annet p fluolinen sin og s en liten flue sette seg p bordet, lyttende i fascinasjon over musikken fra fluolinen. Det neste man hrte i Bernt Benedictis leilighet var smellet som frte til at flua kunne kastes dd i spla like etterp.

*

Sum.

Minerva s opp fra tegningen sin og s fluen i taket. Ja, ja, mumlet hun og fortsatte tegne.

Sum. Sum.

Igjen s hun opp og n var det med en flelse av gryende frustrasjon. Det var rett og slett litt vanskelig konsentrere seg nr fluen summet s mye som den gjorde. Minerva besluttet likevel at hun skulle prve forholde seg rolig og overse fluen i leiligheten hennes. Og de neste to minuttene var det rolig, alt var i balanse og det var som om alt som irriterte hadde gtt over.

Sum. Sum. Sum.

Ok, du skal d! utbrt Minerva og spratt opp. Hun hadde ligget p senga si mens hun tegnet og nr hun spratt opp gled skisseboka hennes ned p gulvet. Minerva plukket den forsiktig opp, la den p nattbordet og beklaget at den mtte overses de neste to, tre minuttene. Deretter fant hun frem et passende vpen i mangel p fluesmekker og dette vpenet endte opp med vre en skjrefjl. Den slo hun med rundt i stua som flua n befant seg i og hun hadde nettopp gjort et mislykket forsk p drepe fluen med kaste skjrefjlen p taket da det banket p. Bevpnet med en skjrefjl og med det skulderlange brune hret til alle kanter pnet Minerva dren for se hva det var.

Om forlatelse, skal jeg komme tilbake senere? spurte mannen utenfor nervst da han s skjrefjlen, s vel som hvordan bde hret og blikket til Minerva bar preg av ha jaktet p fluen.

Minerva la fra seg skjrefjlen p toppen av skohyllen sin og dro hnden gjennom hret for f det til ligge mer rolig.

Nei da, det gr bra. Jeg beklager, jeg bare prvde drepe en flue, forklarte Minerva. Mannen lyste opp.

S bra! Da passer jo besket mitt ypperlig, sa han og da Minerva s noe forvirret ut utbroderte han, jeg kan herved drepe alle fluene du har i leiligheten din for den nette sum av 100 kr. Han pekte mot baggen som Minerva n la merke til at sto p gulvet bak ham, liksom for vise at han hadde alt han trengte for myrde fluer der.

Ok? sa Minerva og det var et ok som egentlig betydde Yeah right, dette er jeg dypt skeptisk til, men jeg kan ikke si at jeg er det for det hadde nok vrt uhflig, men at jeg er skeptisk er et faktum likevel. Det var som om mannen, som Minerva plutselig inns at hun hadde sett fr noen ganger, han var en annen som bodde i blokka hennes, skjnte alt som l usagt i ordet ok og han fant straks frem noe som liknet en fiolin og en bok.

Bare la meg forske og s kan du betale meg om det gr, sa han og Minerva tenkte at hun hadde ikke noe tape p det og slapp ham inn.

Forbered dem p bli forfjamset og forhekset samtidig, sa mannen fr han fant frem det som liknet en litt liten fiolin og begynte spille. Minerva flte seg forundret over at det hun hrte fra den lille fiolinen ikke var lyden man forbandt med fioliner, men mer et svakt sus, litt som hre vinden mellom grenene i skogen eller kjleskapet eller datamaskinen nr de ikke klarte eksistere i full stillhet. Det som var enda mer interessant dog var det som hendte mens mannen spilte; nemlig at fluen i Minervas leilighet dukket opp. Den satte seg p bordet og Minerva trodde jo ikke at det var mulig for en flue gi inntrykk av lytte til noe med stor interesse, men det var det visst. Fluen satt i alle fall og lyttet og var et yeblikk nesten litt sympatisk fr mannen brtt og brutalt slo flua. Vips var den dd.

Det er en fluolin, bare fluer hrer musikken som for oss kun er et sus. For fluene er det musikk og da musikk som hypnotiserer dem slik at de ikke kan fly sin vei og s kan jeg drepe dem. Fremover skal jeg bruke fluolinen i hele nabolaget og s videre utover i Oslo, det blir fint, fortalte mannen og Minerva ble fascinert. Ikke frst og fremst av planen med fluolinen, selv om den var fascinerende nok i seg selv, og heller ikke frst og fremst av blikket hans som sitret mens han fortalte og det p en mte som gjorde at hun var sikker p at man ville finne stjerner ikke bare p himmelen, men ogs i blikket hans hvis man var sammen med ham ute p stjerneklare vinternetter. Men av ordvalgene som fltes skrevet, som ikke fltes som ord man ville valgt i forbifarten, men ord som var nye planlagt p forhnd. Minerva flte alltid at hun manglet ord og srlig nr hun trengte dem som mest, men mannen med fluolinen snakket i poesi og eventyrstv og Minerva inns at dette var en mann hun ville lre bedre kjenne.

Jeg er Minerva, kan jeg bli med? spurte hun.

Bernt her, sa mannen, som alts het Bernt, og la til, bli med? Hva skulle du mene?

Bli med p anti-flue-prosjektet ditt vel. Vi kan samarbeide, foreslo Minerva og kjente plutselig at hun virkelig ville at han skulle si ja.

Ehm ? mumlet Bernt og Minerva frydet seg litt over at hun hadde forfjamset ham nok til ikke finne alle disse ordene som nylig hadde vrt elegante og poetiske, men ikke naturlige. N var Bernt derimot tydelig usikker og mer keitete og ordls og det gjorde ham mer menneskelig og dermed enda mer fristende bli bedre kjent med. Dessuten ville hun selv gjerne utrydde fluer, det hrtes ut som veldig ypperlig tidsfordriv snn hun s det.

Jeg m ikke alts, men jeg har veldig lyst til bli med, sa Minerva hpefullt og etter et yeblikks betenkningstid (som fltes som en liten evighet) nikket Bernt.

Greit, du kan bli med, sa han, men frst vil jeg gjerne ha betalt.

Minerva betalte gladelig og s brukte hun fem minutter p gjre seg helt klar til g (for man er aldri helt klar med en gang, det er visst en regel eller noe snt) fr de dro.

*

De neste timene var det en hel del naboer som fikk fluene hos seg utryddet av Bernt og Midolin. Alt fra en gammel mann i boksershorts som av uante grunner kldde seg i skrittet hele tiden mens de holdt p til en gutt p fem som klappet i hendene etter at de hadde sltt en flue med en bekymrende stor entusiasme fr han utbrt mamma, kan jeg bli fluedder nr jeg blir stor?.

Alle de beskte betalte gladelig og Minerva og Bernt frydet seg over de kende pengemengdene. Etter to timers tid sa Minerva imidlertid at hun gjerne fortsatte neste dag alts, men n mtte hun hjem for lage middag. Bernt syntes selv at det var like greit med en pause og deretter gikk de hver til sitt. Da Bernt hadde lst seg inn i leiligheten sin satte han seg i sofaen noen minutter der han ikke gjorde noe, men bare tok innover seg dagen. drepe fluer hos naboene hadde gtt over all forventning og dette gjorde Bernt temmelig trygg p at noe flott hadde blitt satt i spill. Og riktignok hadde han ikke sett helt for seg den delen med at noen (Minerva) skulle vre med, men p sikt hadde jo planen vrt involvere flere og det var i grunnen koselig ha med noen p laget. Dessuten var Minerva hyggelig. Hun var ganske stille, men blikket hennes rpet en nysgjerrighet og et engasjement som viste at tankene spant konstant. Bernt likte dette. Ikke stillheten ndvendigvis (selv om stillhet generelt sett passet ham bedre enn skravling og sty), men ansikter hvis uttrykk rpet at maskineriet var i gang om man kunne si det snn. Og man kunne kanskje ikke si det snn, men tenke p mennesker p samme mte som han tenkte p oppfinnelser og tekniske underverker var mten han flte at han forsto andre mennesker aller best og ogs mten han best skjnte hvor mye han ikke forsto og s et snev av fascinasjon i det og. For ham var Minerva et puslespill og s ville bitene falle p plass etter hvert og om noen biter manglet til slutt s var det ganske greit det og.

Uansett var sakens kjerne at han n flte seg ganske trygg p at planen om utrydde fluer, p noe som etter hvert utviklet seg til landsbasis og mere til, var en plan som ville funke fett. Bernt ans det i alle fall som lite sannsynlig at noen ville komme til protestere. Da hadde han selvsagt enda ikke mtt Amandus.

*

Nei, hold den tonen litt lenger. Og Frans, du kommer inn p andre strofe, ikke fr eller senere, sa Amandus[2] og svingte med dirigentstaven sin. Ved frste yekast kunne det se ut som om han av uante grunner snakket med seg selv, noe som kunne f folk til lure p om han var spr. Om noen s ned p stuebordet Amandus sto foran s endte grunnen til at folk ville lurt p om han var spr med bli en ganske annen dog. Der var det nemlig ikke bare n, men tretten fluer og de sto oppstilt som et kor. Og nr de summet s kunne man ane snevet av en melodi der, litt som om det var meningen at de skulle fremfre en sang. Det var selvflgelig ogs det de skulle.

Noen s en mann med runde og rde kinn og kornblondt blget hr nr de s Amandus og tenkte at her var det en mann som s litt distinkt engleaktig ut. Hvor engleaktig Amandus egentlig var kom dog veldig an p situasjonen. Med det sagt s var han nok engleaktig nok i massevis for fluer, de hadde all grunn til elske ham siden han stadig viste at han satte veldig pris p dem.

Amandus hadde i grunnen alltid vrt glad i fluer og da han var liten og tvillingssteren hans, Alvilde[3], hadde gtt bananas nr hun s fluer og gjort alt for drepe dem, s hadde Amandus sneket dem opp p loftet og s tilfeldigvis tilbudt seg g opp hver gang noen trengte noe p loftet slik at han kunne ha det som kunne beskrives som en temmelig enfoldig dyrehage der som kun besto av fluer og massevis av dem.

Den andre store lidenskapen i Amandus sitt liv var klassisk musikk. I mange r hadde han spilt piano og blitt ganske god og utover det hadde han lyttet uendelig mye til flere storslagne komponister og da ofte mens trene rant og han flte p magien ved overveldes av hyverdige symfonier og liknende. Mer enn det s flte han seg s hjemme mens han lyttet til eller selv spilte klassisk musikk, det var som om alt falt p plass nr han gjorde det, verden var i balanse, alt av bekymringer var borte vekk. Og det var snn dirigentdrmmen hadde dukket opp, men med en viktig forskjell som gjorde den ulik de fleste andre dirigentdrmmer. Folk flest som ville dirigere s for seg gjre det for et kor eller orkester bestende av mennesker. Amandus derimot siktet i en retning som han selv ans som hyere, samtidig som den rent bokstavelig var lavere. Hans ambisjon var dirigere et kor med s mange fluer som mulig og jobbe som fluedirigent, selv om han visste at det strengt talt ikke var en eksisterende tittel. Amandus hadde begynt prosjektet det var anskaffe fluer rett etter at han som tyvering flyttet hjemmefra og ftt tak i en bitteliten leilighet som fltes mer enn stor nok siden Amandus var en mann som ikke trengte s mye utenom et keyboard snn at han i ny og ne kunne spille musikk og en data for lytte til klassisk musikk p Spotify. Utover det var det viktigste for Amandus fluer og etter seks r hadde han n endelig ftt anskaffet tretten medlemmer til fluekoret sitt. I lpet av denne perioden hadde Amandus ogs oppdaget at han hadde noen unike talenter nr det gjaldt fluer og det var at han a) s forskjell p fluer, noe han ikke trodde s mange andre gjorde (godt hjulpet av at Amandus visste med seg selv at det at han forskte se forskjell p fluer i det hele tatt var temmelig spesielt og srt) og derfor kunne gi dem navn og kjenne dem igjen nr han mtte dem flere ganger. Og b) han kunne hre en flue summe og hre en mer definert melodi der enn andre. Disse talentene hjalp nr man skulle danne og dirigere et fluekor og mens fluer ikke var helt til stole p (det varierte veldig hvem eller hvor mange som kom til hver korvelse), s kjente Amandus stadig p hvor glad han var i dirigere fluer og hre en summende vakker versjon av alle de klassiske mesterstykkene han elsket.

Og likevel, Amandus skulle gjerne hatt flere fluer i koret sitt. Det var aldri fullt mange nok til skape et virkelig episk nok resultat. I en ideell verden skulle han hatt en mulighet til pkalle fluer og samle opp mot hundre fluer i koret og s fylle hele leiligheten med summende versjoner av klassiske underverker som ga ham flelsen av vre kongen av verden nr han lyttet til det. Enn s lenge mtte han klare seg med en mengde fluer som varierte mellom fire og femten og det var fint det og, men ikke tilfredsstillende nok. Men kanskje alt ville bli bedre etter hvert, det var jo lov hpe.

*

Det var en ny dag, nye muligheter og Minerva satt i sofaen sin og lyttet til regnet mens hun spiste frokost. Hun hadde p den fine og gjennomfrt lysebl nattkjolen sin mens hun smilte over regnet og vinden hun hrte utenfra; begge deler ting Minerva likte ganske godt siden det var noe med det som fikk henne til fle seg som en karakter i en roman. Og da en roman som enten var skikkelig gotisk eller mer melankolsk og ettertenksom avhengig av hvordan regnet falt, uansett ga det en fin flelse av vre del av en historie. Det var noe med vre del av en fortelling som tiltalte Minerva veldig, kanskje fordi det sette alt inn i en kontekst ga henne flelsen av at alt hang sammen og den flelsen fltes som en trst. Den gjorde at nr verden var vanskelig s kunne hun huske at verden ogs, ganske ofte faktisk, var magisk fin og for henne virket det aldri andre veien, s nr verden virkelig fltes brilliant s husket hun ikke at den ogs kunne vre hpls.

Og n var hun del av en historie om fluolinen; en historie hun antok at ville ende opp med bermmelse og sikkert nok penger til at hun kunne veksle det inn i kronestykker og lage en pengebinge. Sistnevnte var noe hun hadde nsket seg siden hun var liten og Onkel Skrue var en av hennes idoler, dessuten inns hun logikkmessig sett at det i det ekte liv antakelig ikke var det spor behagelig bade i store mengder kronestykker, men hun kunne ikke vite sikkert at det var ubehagelig, for alt hun visste s kunne det vre skikkelig komfortabelt for det var nok strengt talt ganske f som i det virkelige liv hadde hatt muligheten til gi det et forsk. Og Minerva var dessuten en del av en historie om henne og Bernt; sistnevnte en mann som i lpet av kun et par timer dagen fr hadde klart klatre helt opp til toppen av hennes uskrevne liste over personer som fascinerte henne og som hun derfor trengte tilbringe mer tid sammen med". Hadde noen spurt henne hva hun fant s fascinerende ved ham hadde hun hatt problemer med sette ord p det, samtidig som hun ikke flte at det gjorde noe. Dessuten var det i seg selv noe inspirerende ved tilbringe en mann som hadde funnet opp en fluolin. Med andre ord gledet Minerva seg til neste mulighet til tilbringe tid sammen med Bernt ville komme.

Og muligheten kom alt noen f timer senere da hun traff ham for beske et knippe flere leiligheter for drepe fluer; noe som gikk enda bedre n enn dagen fr. De fant fort et system der Minerva, som var mer rett frem enn Bernt, tok seg av det meste av pratingen mens Bernt tok ansvar for spille fluolin, s vel som drepe fluer og ta betalt etterp. Dette skapte en fin flyt under beskene og gjorde at de neste to timene fly av sted. Etter disse to timene hadde de egentlig tenkt g hvert til sitt da de gjorde en skjebnesvanger beslutning om beske n leilighet til.

*

Bernt var smtt fristet av gni seg i hendene da han og Minerva entret dagens siste leilighet for det kretset fire fluer hvert fall rundt taklampen. Her var det med andre ord helt sikkert behov for fluolinen og han smilte mot Minerva, som smilte tilbake etter selv ha lagt merke til fluene i taket.

Hei, vi er her og tilbyr en tjeneste som kan hjelpe deg bli kvitt fluer. For en snau hundrelapp, men tips tas gladelig imot, kan vi f drept fluer for deg og det ser det jo ut som at kan komme til nytte, forklarte Minerva entusiastisk.

Drepe fluer? stotret mannen de beskte. Bernt merket seg en viss nervsitet hos mannen som bodde der, men tenkte at det sikkert bare handlet om sunn skepsis den han sikkert ville flt selv om noen ringte p hos ham og sa de kunne kverke fluer for ham.

Ja, vi ser at du har noen av dem og vi har en mirakelkur, sa Minerva og la til, vi kan gjerne demonstrere.

Nei, nei! utbrt mannen med et forbausende engasjement. Mannen roet seg fort ned dog og la til med mer rolig stemme, nei, jeg er glad i fluer nemlig, jeg vil ikke at de skal d.

Glad i fluer? utbrt Minerva i ren forfjamselse.

Ja, det er kanskje rart, men ja, sa mannen.

Bernt tok raskt innover seg denne informasjonen og mens han personlig ikke helt kunne se appellen mtte det vre lov at andre s den. Om noe s ga det ham en god ide.

Vil du kanskje ha flere fluer i stedet, vi kan anskaffe det til deg, sa han. Mannen s forvirret p ham et yeblikk, men s nikket han, et nikk Bernt tok som en invitasjon til g bort til dren ut mot balkongen og pne den p vidt gap. S begynte han spille p fluolinen og bde fluer i taket og fire, fem fluer utenfra fly inn i stua til leiligheten de var i og satte seg p bordet mens de lyttet ivrig. Omsider sluttet Bernt spille og tittet ned mot fluene der nede p bordet som satt der og virket ganske s forventningsfulle.

Hva heter du? sa han plutselig.

Amandus, sa mannen, som alts var Amandus fra et par avsnitt noen sider unna.

Amandus, sa Bernt, dette er en fluolin og nr jeg spiller den pkaller den fluer og setter dem nrmest i en transe. P den mten kan vi f dem til sitte stille nr vi slr dem med en bok og snn har vi drevet med flueutryddelse i blokken her. Jeg beklager om dette srer deg siden du liker fluer og ikke vil ha dem dde og vi skal selvsagt la fluene dine f leve.

Tusen takk, sa Amandus og la til, kan jeg f prve fluolinen? Jeg er ganske glad i musikk og liker spille instrumenter.

Ok, men vr forsiktig, sa Bernt og Amandus tok omsorgsfullt i mot fluolinen og spilte. Og det viste seg at noe i ham var innstilt p samme frekvens som fluer for ikke bare hrte han en definert melodi nr fluer summet, men han hrte ogs den summende vakre melodien som han kunne spille frem p fluolinen og som for mennesker flest alts var mer som et sus regne.

Mens Amandus spilte og s flere fluer komme til som ogs satte seg for lytte kunne Bernt og Minerva se trene begynne renne nedover Amandus kinn, som om han akkurat n drev med det som gjorde ham mer lykkelig enn noe annet og var uendelig takknemlig. Omsider sluttet Amandus spille og ga Bernt tilbake fluolinen.

Tusen takk, sa Amandus rrt. Bernt mumlet noe om at det ikke var noe takke for, noenlunde overrasket over at han bare ved lne bort fluolinen et yeblikk hadde gjort en forskjell.

Men da fr vi g videre, begynte han og snudde seg mot Minerva som han da s at hadde trer i ynene selv.

Bernt, vi kan ikke ta fra ham dette, sa hun.

Hva da? spurte Bernt og Minerva ba Amandus vente et lite yeblikk mens de gikk ut p gangen. Dit dro hun Bernt og kastet seg ut i det.

S du ikke hvor glad han ble over fluene. Vi m la ham f fluolinen, konstaterte hun.

Jammen planene vre, vi trenger den, argumenterte Bernt.

Kan vi ikke lage flere? spurte hun.

For s vidt, sa Bernt fr han revurderte tanken. Han kunne bygge flere fluoliner, men nr han n hadde sett hvor mye noen satte pris p fluer fltes det plutselig mye mer feil drepe dem.

Med et sukk istemte han at hun hadde rett og la til, og vi fr finne noe annet enn fluolinen vi kan selge, n har jeg ikke lenger det samme behovet for bli sl i hjel fluer uansett.

Minerva nikket. De gikk inn.

Vi har pratet sammen og besluttet at du kan f fluolinen om du vil. Og hvis nskelig kan vi lage noen ekstra du kan ha i reserve snn i tilfelle rottefelle. Du fortjener levende fluer i livet ditt, det ser vi n, sa Bernt.

Amandus betraktet dem usikkert, som om han ikke var sikker p om de mente det de sa, men da han skjnte at det var alvor lyste han opp.

Tusen takk, n skal jeg f samlet flere fluer og s skal jeg dirigere dem til bli et riktig fint fluekor. Det blir helt magisk, sa han og virket strlende fornyd. Han demonstrerte dirigentvirksomhet med fluene som var i leiligheten hans da og mens Bernt og Minerva bare hrte irriterende fluesumming s forsto de at for Amandus var dette musikk. Musikk og skjnnhet.

Ikke s lenge etter dro de og da de hadde kommet til Bernts leilighet inviterte ham Minerva inn p en kopp te. Snart nok satt de i Bernts sofa med hver sin tekopp.

Mente du virkelig vi forresten, vil du fortsatt samarbeide med meg? spurte Minerva.

Klart det, sa Bernt, som om det var helt opplagt.

S koselig, sa Minerva tilfreds.

Utfordringen blir jo finne ut hva som skal bli vrt nye prosjekt. Vi kan jo ikke drepe fluer lenger, de vil vi heller at Amandus skal kunne passe p, sa Bernt ettertenksomt. S hrte han, s vel som Minerva, et bittelite pang mot vinduet. Det kunne ikke en gang helt betegnes som et pang en gang, men et treff var det uansett og han s raskt at det skyldtes en veps som hadde tenkt at det kunne fly gjennom glass og funnet ut at det ikke var tilfelle.

Hm, tenker du hva jeg tenker? spurte han og smilte mot Minerva.

Jeg tror nok kanskje at jeg gjr akkurat det, sa Minerva. De gned seg i hendene p samme mte som fluer og superskurker. En ny plan kunne ta fatt.

*

Tre mneder senere.

En av de to programlederne p God Morgen Norge smilte mot kamera mens hun sa, da skal vi ha reklamepause, men etter pausen skal vi prate med Bernt Benedicti og Minerva Leufwenstad. De har funnet opp en vepsolin og pstr ha lsningen for utrydde veps en gang for alle. Det er det jo verdt hre mer om.

Hjemme i en hel masse stuer var det folk som s God Morgen Norge og frydet seg over nyheten mens de tenkte hm, jeg kan kanskje ta en litt senere t-bane eller buss til jobb, dette vil jeg gjerne hre om for veps er pyton.

I en stue derimot var saken annerledes og Isolde Elfenben sukket tungt. S smilte hun mot de fire, fem vepsene som satt p stuebordet hennes.

Ta det med ro, dere skal ikke d. Og om alt er opp til meg s vil vepsolinen p sikt bli min og s skal alle vepsene i byen vre mine venner. S skal dere buzze og jeg si alfabetet baklengs s mye vi vil. Lenge leve veps!

Vepsene buzzet frem svar som hrtes mistenkelig mye ut som applaus.

Isolde flte p hvor glad hun var i veps og tenkte at det at hun var s glad i dem var ekstra viktig siden mange andre mislikte dem. Hun besluttet at hun bare skulle elske dem litt ekstra i stedet.

*

Og utenfor var kanskje noen fluer p vei hjem til Amandus, et sted tittet solen frem etter en heller gr hstdag og et sted var det kanskje noen som snart ville si Eureka! og med det sette i spill en helt ny historie.

 

[1] Boka het Fifty shades of Fly og var en engelsksprklig parodi p Fifty shades of Gray der alle karakterene var fluer. Denne boka hadde Bernt skrevet selv under Nanowrimo ret fr. Da hadde han nemlig vrt godt i gang med planleggingen av fluolinen og gjort s mye Research av bde fluer og fioliner i forbindelse med det at han hadde hatt fluer p hjernen i stor nok grad til gjre rare ting som skrive om dem. Og om man frst skulle skrive om fluer s kunne det like godt vre i form av en humoristisk vri p Fifty shades of Gray med setninger som Min indre fluegudinne kjente verden vibrere under vekten av hans fluefigur i mte med min. Bernt hadde funnet en nettside der man kunne f historier man hadde skrevet bundet som ekte bker og snn sett kunne han sitte med et lite utvalg kopier av Fifty shades of Fly som han kunne bla i mens han frydet seg over hvor teit det var, fr han frydet seg videre, men da over hvor artig det ville vre bruke akkurat denne boka til sl i hjel fluer.

 

[2] Amandus fulle navn var Amandus Billy Benjamin Abeltoft, men han brukte bare fornavnet og etternavnet til hverdags og lot B-ene vre en godt bevoktet hemmelighet grunnet en manglende toleranse overfor svensk popmusikk. Amandus regnet med, ikke ubegrunnet, at om noen hadde hrt at forbokstavene i navnet hans dannet A.B.B.A s ville Mamma Mia spille oppe i hodene deres nr de traff ham og s ville de forbinde ham med bekymrende fengende musikk mange radiokanaler aldri fikk nok av og det ville han ikke. Noen ganger vurderte han dog lyve og si at B-ene sto for henholdsvis Bach og Beethoven og hpe at nevne hele to(!) klassiske komponister ville nytralisere popmusikk-forbindelsen og bidra til at de forbandt ham med klassisk musikk i stedet, snn om de forbandt ham med noe i det hele tatt. Om noen tenkte p for eksempel Beethovens Skjebnesymfonien nr de traff ham s hadde det vrt helt topp.

[3] Det er helt undvendig nevne Alvildes fulle navn siden hun ikke er med i denne historien i det hele tatt snn egentlig, men vi nevner det likevel fordi det understreker forskjellene mellom Amandus og ssteren hans veldig godt. Hun het nemlig Alvilde Birgitta Belinda Abeltoft og startet alltid introduksjoner med si fulle navnet fr hun la til at ja, forbokstavene dannet A.B.B.A og derfor fortjente hun egentlig en birolle om det ble laget en tredje Mamma Mia-film en dag. Hvis Amandus var i nrheten ville hun passet p komme med en ekstra kommentar om hvor mye bedre popmusikk var enn klassisk musikk bare for irritere ham fordi det var s alt for lett irritere ham p den mten, dessuten var det nesten ingen vits ha ssken en gang om man ikke kunne irritere dem.

 

Smakebit p sndag og finheter :)

Heisann! Egentlig skulle jeg f mye mer ut av denne morgenen, men noen ganger spiller man litt Nintendo Switch og s tar oppdraget man holder p med mye lenger tid enn forventet og plutselig har det som skulle bli en halvtime blitt nrmere halvannen time i stedet ;) Utover spille for mye Nintendo i det siste har jeg lest, fargelagt, lnt bker p biblioteket, skrevet ferdig en novelle, sett Merlin p Netflix (den planen om at jeg etter sommerferien skulle anskaffe HBO Nordic igjen har blitt litt utsatt siden Youtube og Netflix holder) og frydet meg over at jeg n har to uker i september som jeg kan glede meg skikkelig til siden de inneholder s mye gy! Dessuten brukte jeg en del tid fr sommeren og i sommerferien til irritere meg over at jeg ikke vant konkurranser lenger, men denne uka har jeg vunnet tre(!) stykker. Frst et gavekort p Bryn Senter til verdi av 1000 kr (og n er riktignok butikkutvalget p Bryn Senter ikke det helt store og jeg var p Bryn Senter i gr uten finne noe som fristet, men det varer en stund og det kan komme godt med nr jeg skal kjpe julegaver) ;) Enda kulere dog var det at jeg vant en utgave av brettspillet Bezzervizzer, som er et kunnskapsspill jeg lenge har hatt lyst til prve. Og aller best s vant jeg et gavekort til verdi av 1000 kr p Power og jeg holder for tiden p med spare til ny pc av ymse grunner (mlet er f kjpt en ny rett fr november og Nanowrimo) og da kommer jo et snt gavekort veldig godt med =D S n for tiden fles det som om mye gr min vei. 

Her er den kuleste dansen fra den siste episoden av SYTYCD (Hannahlei og Cole i en Broadway-rutine):

Og da tenkte jeg vre med p smakebit p sndag og boka jeg leser n er denne:

Det er Notes on a Nervous Planet av Matt Haig og bildet er lnt av og linker til Goodreads-siden om denne boka :)

Som et slags raskt synopsis s er dette en slags oppflger til Reasons to stay alive av Matt Haig (som kan skrive veldig bra om bortimot alt) og en srdeles aktuell bok som handler om hvordan man kan holde seg mentalt i balanse i en verden som er som skapt for rokke ved denne skjre balansen. Det handler om mental helse i mte med en flom av nyheter, sosiale medier og mye mer som gjr at det kan vre vanskelig holde seg positiv. Og den er skrevet av Matt Haig som selv har og har hatt en del utfordringer med mental helse og som snn sett vet hva han snakker om og forstr uendelig godt hvordan verden kan overvelde oss siden den ofte overvelder ham og. 

Og det hres ut som en selvhjelpbok nr jeg prver beskrive denne boka og p en mte er den det, samtidig som dette er en mye bedre bok enn de fleste andre i sjangeren, delvis fordi den ikke sier at det er noen enkle svar. Om noe kommer den mer med rd i en fragmentarisk form som gjr det lettlest, men samtidig tankevekkende. 

Selv liker jeg denne boka veldig godt og her er noen sitater:

Reading isn?t important because it helps to get you a job. It?s important because it gives you room to exist beyond the reality you?re given. It is how humans merge. How minds connect. Dreams. Empathy. Understanding. Escape.

*

It sometimes feels as if we have temporarily solved the problem of scarcity and replaced it with the problem of excess.

*

Noe jeg akkurat n er for lat til sitere fordi det er halvannen side langt, men som jeg syns er veldig fint, er et sted i denne boka der Matt Haig snakker om "goalposts" som handler om hvordan det er innmari lett tenke at nr det og det skjer s vil man bli lykkelig. Dette med at vi i s stor grad lever i fremtiden i stedet for i nuet nr faren med det er at nr vi nr et ml s fr vi et nytt. Jeg er en av de jeg kjenner som er aller flinkest til leve i nuet og likevel lever en del av meg alltid i fremtiden likevel, det er s lett gjre det og mens det er vanskelig endre p s er det likevel lett se at dette ikke ndvendigvis er s lurt. Selvsagt er det bra ha ml og det er flott ha ting se frem til, men man trenger vre i yeblikket ogs. Ikke minst fordi de gangene man er i en god flyt og glemmer fortid, fremtid, men bare er ofte er de gangene man har det aller finest. 

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)

*

Men da trenger jeg komme i gang med en del fornuftige ting og tang. Neste innlegg kommer om noen dager s da bables vi :)

De Utrolige 2 og Freaky Friday-musikalkos :)

Heisann! Siden sist har jeg begynt p enda et skriveprosjekt (jo mindre sommerlig vret blir, jo mer kreativ og inspirert blir jeg, det er jo praktisk). Jeg har ellers sett mye Merlin, spilt en del nettspill og lest i vei p The Wicker King (som jeg liker bedre og bedre). 

Og s fant jeg i fjor ut at det fantes en musikal basert p Freaky Friday-filmen og tidligere i august i r ble denne musikalversjonen film p Disney Channel. Selv har jeg ikke ftt sett denne filmen, men jeg har funnet musikken p Spotify OG flere klipp og ftt litt dilla siden musikken her faktisk er veldig fengende og godt fremfrt. N tenkte jeg dele to hydepunkter.

- I got this

Denne sangen foregr like etter at de har byttet kropper og begge er overbevist om at den andres liv er veldig enkelt leve med. Og s synger Heidi Blickenstaff og Cozi Zuehlsdorff (jeg liker hvor gjennomtyskt det etternavnet hres ut) denne sangen s fint og jeg syns rett og slett dette er veldig fengende. 

Samtidig kan man kritisere I got this for vre litt for poppa og lett, men da er det fint at Freaky Friday-musikalen ogs har noen mer modne yeblikk. Dette for eksempel:

- Parents lie

Her synges det om hvordan foreldre lyver og det i en sang som er skikkelig sr og trist og likevel forfriskende rlig for en scene i en Disney Channel-film. Og Heidi Blickenstaff er s flink, jeg burde lytte mer til henne =D

*

Ellers har jeg sett denne filmen:

Det er trailer for De Utrolige 2; en film jeg n tenkte anmelde fr neste blogginnlegg kommer p sndag antakelig om det ikke skjer noe virkelig episk innen den tid. God fornyelse og s bables vi :)

De Utrolige 2

Det fles vanskelig oppsummere De Utrolige 2 og det er kanskje ikke ndvendig heller siden det eneste man trenger vite er at denne filmen er en super oppflger til De Utrolige (som i seg selv var og er en svrt super, pun intended, superheltfilm).

Igjen flger vi familien Parr som har superkrefter og m gjemme det for omverdenen fordi superhelter har blitt forbudt. S dukker en gylden mulighet opp i form av milliardren Winston Deaver som lanserer en plan for forandre samfunnet og myndighetenes forhold til superhelter til det bedre. Denne planen innebrer at Helen/Elastika skal dra ut og drive med superheltvirksomhet mens Bob/Mr. Incredible tar seg av barna. Imidlertid dukker det opp uventede utfordringer i form av en ny skurk med lumske planer, det viser seg at yngstebarnet Jack-Jack er en strre utfordring enn forventet og det ender opp med vre mye som str p spill og det i en film der historien i seg selv ikke er hydepunktet. Om noe s er historien her De Utrolige 2 sin strste svakhet siden den mangler en del p originalitet og heller ikke har et klart nok budskap.

Og samtidig s gjr det veldig lite i og med at De Utrolige 2 p alle andre mter er en svrt flott film. En ting er jo animasjonen som er nydelig (og noe av det fantastiske med den er at det er vanskelig trekke frem noe som imponerer srlig mye fordi alt er s smlst og gjennomfrt fint), men det er ogs spennende og engasjerende hele veien og fylt med mye humor og fornyelighet i tillegg. Videre er musikken helt fantastisk og p det punktet er themesangen til Frozone som man hrer under rulleteksten et hydepunkt. Og jeg elsket karakterene, jeg elsket stilen og ja, det er s mye like her s hurra for det.

P den negative siden var det for meg ekstremt forutsigbart hvem som var bad guy og jeg syns ogs det rrende aspektet som jeg ofte elsker med Pixars filmer manglet, samtidig som dette egentlig ikke er noe problem siden det som regel ikke er gi folk trer i ynene som er hovedmlet for superheltfilmer uansett. Likevel, jeg liker nr Pixar leker med hjertet mitt og det gjorde de i liten grad her.

Uansett er det meste av kritikken her smting for i det store og det hele s koste jeg meg jo en hel del. Og en ting jeg vil bermme Pixar for er forfilmen, Bao. I Bao fortelles en historie som er veldig kinesisk og som handler om overbeskytting og vise kjrlighet i form av matlaging; aspekter som i flge det jeg har lest gjr denne forfilmen svrt flelsesfylt for folk fra samme kultur. Samtidig har jeg lest mange kommentarer p Twitter fra folk som har oppfattet Bao som forvirrende og mens jeg ikke er enig i kritikken s forstr jeg hvorfor Bao kan fles forvirrende. Og nettopp det setter jeg faktisk veldig pris p, det at Pixar tok sjansen p ha en forfilm som ikke er ment for alle, men som betyr ekstra mye for de som kjenner seg igjen i det forfilmen portretterer. Det minner meg om en bok jeg for yeblikket ikke husker navnet p som jeg leste i fjor og ikke likte noe srlig, samtidig som jeg inns at om jeg hadde vrt i alderen som var mlgruppen s ville jeg likt den kjempegodt. Noen ganger s er man rett og slett ikke publikummet en film er ment for og det aspektet syns jeg de som p Twitter kalte Bao forvirrende ikke forsto helt. Selv er jeg derimot veldig klar p at det er andre Bao vil appellere mer til enn meg og det gjr at jeg igjen liker den bedre. Jeg liker den for alt den er for mange selv om de den er dette for ikke er meg.

Det var en digresjon, men jeg hper poenget mitt kom frem. Uansett likte jeg De Utrolige veldig godt. Terningkast 5!

Kill the Farm Boy :)

Heisann! Det er skikkelig sent og jeg burde legge meg, men jeg hadde ganske lyst til blogge s her er et raskt innlegg frst. Siden sist har det ikke skjedd s mye spennende, men jeg har sett De Utrolige 2 (anmeldelse kommer om noen dager), jeg har fargelagt og skrevet p en novelle-dings, jeg har ftt bkene jeg bestilte for nesten to uker siden og jeg har gledet meg over fine sanger fra Mikado som denne:

Det er "I've got a little list", som er en sang der en bddel synger om personer som er med p listen hans over personer som verden ikke ville savnet om de dde. Snn sett er dette litt mrk humor, men det er s fornyelig og en fin pminnelse om hvor mye jeg har lyst til se omtrent hva som helst signert Gilbert og Sullivan in real life ;)

Og s har jeg lest denne boka:

Her er min anmeldelse av denne boka og s kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornyelse :)

Kill the Farm Boy av Delilah S. Dawson og Kevin Hearne

Once upon a time, in a faraway kingdom, a hero, the Chosen One, was born . . . and so begins every fairy tale ever told.

This is not that fairy tale.

There is a Chosen One, but he is unlike any One who has ever been Chosened.

And there is a faraway kingdom, but you have never been to a magical world quite like the land of Pell.

There, a plucky farm boy will find more than he's bargained for on his quest to awaken the sleeping princess in her cursed tower. First there's the Dark Lord who wishes for the boy's untimely death . . . and also very fine cheese. Then there's a bard without a song in her heart but with a very adorable and fuzzy tail, an assassin who fears not the night but is terrified of chickens, and a mighty fighter more frightened of her sword than of her chain-mail bikini. This journey will lead to sinister umlauts, a trash-talking goat, the Dread Necromancer Steve, and a strange and wondrous journey to the most peculiar "happily ever after" that ever once-upon-a-timed.

*

Over er synopsiset til Goodreads angende denne boka; en bok som er veldig fornyelig. I alle fall koste jeg meg en hel del med denne boka selv, godt hjulpet av at historier som vrir p eventyr og slikt generelt sett er noe jeg er ganske glad i. Med det sagt; mens jeg likte denne boka en hel del, var det ogs en bok som ikke fenget like mye hele veien, et aspekt jeg vil tro ogs har litt med sjangeren.

Det beste og verste med denne boka er at den frst og fremst forsker vre humoristisk. Dette fokuset gjenspeiles i alt fra blurben p forsiden Once a pun a time til kapittelnavnene og i det hele tatt det meste egentlig (kartet her er det morsomste kartet jeg har sett i en Fantasy-bok antakelig blant annet). Og personlig elsket jeg dette i begynnelsen da jeg flte for sitere i vei (eksempelvis en dypt karolinsk setning tidlig i historien om hva en karakter ville gjort der og da om han var del av en musikal) og syns alle ordspillene var skikkelig brilliante. Grunnen til at humoren ogs var denne bokas strste svakhet er dog at vitser er ment til vre korte, det er vanskelig holde hva som helst like fornyelig hele veien og Kill the Farm Boy er en bok som prver f en vits til vare i over 300 sider og da er det kanskje ikke s rart at det ikke funker like godt hele veien.

Mye av tiden er likevel denne boka riktig underholdende og en fin ting er at den har noe ekstra. For dette kunne vrt en bok som bare var tull, men det er svrt velutviklede karakterer her og det er yeblikk der handlingen fokuserer p annet enn humor. Som kjrlighet for eksempel, denne boka inneholder et romantisk forhold som utvikler seg utover i historien og som det er herlig lese om. Dessuten er dette en veldig smart bok som ogs fles original i form av at vi p en av de frste sidene introduseres for en karakter som liksom skal vre the chosen one og s dr han i kapittel fire eller noe snt, noe som ikke fles som spoiler siden det skjer spass tidlig i historien. Og ellers er det andre karakterer som dr som man ikke forventer at skal d, noe som bare videre beviser hvordan Kill the Farm Boy VET hva du forventer av en historie som denne og s gjr den noe helt annet.

Dessuten har jeg et lite problem som leser og det er at jeg elsker de overfldige delene av en historie, noe som jeg tror ogs er en av grunnene til at jeg er drlig til fullfre historier utenom under Nanowrimo (da like overfldige elementer er en veldig praktisk mte f mange ord). Jeg elsker illustrasjoner, kart, fotnoter og digresjoner og mens denne boka mangler illustrasjoner og fotnoter, s er dette likevel en bok der veldig mye er overfldig. Dette har litt med hvor mye ordspill og kreative krumspring det er her og det forklarer slitasjen p slutten en hel del, samtidig som det ogs er mye av grunnen til at jeg tross alt hadde det veldig gy mye av tiden.

Samtidig s gjr dette at Kill the Farm Boy er en bok som ikke passer for alle og det er ogs en bok som er litt avhengig av humret for at den skal appellere. Dette er ikke en bok alle vil komme til elske.

Og denne anmeldelsen er lang og rotete, men konklusjonen min er at yay, denne boka er en skikkelig fornyelse til tross for at den alts har noen klare svakheter som trekker ned litt. Det jeg i hovedsak sitter igjen med er flelsen av ha lest noe som er fullt av sjarm og moro og eventyrlighet og i bunn og grunn er den flelsen kanskje tross alt det viktigste.

Terningkast 5!

The Breadwinner og ymse annet :)

Heisann! Det er onsdag og livet er fint fordi jeg fikk igjen litt ekstra penger fra Nav av ymse grunner og for frste gang p fem r har over 30 000 p hovedkontoen min. Og jeg vet selvsagt ikke hvor lenge dette varer siden det alltids dukker opp regninger og ymse, dessuten har jeg n praksis til begynnelsen av oktober og penger fra Nav frem til november og etter det vet jeg ikke hva som skjer jobbmessig sett, men jeg m jo bare satse p at det ordner seg. Uansett endte jeg spontant opp med bestille noen teaterbilletter s i tillegg til Phantom of the Opera (Folketeateret) 12 OG 19 september og Shrek (Lillestrm Kultursenter) 13 oktober og Annie (Lrenskog Hus) 27. oktober som jeg hadde billetter til fra fr, s skal jeg n se Chess in Concert (Lillestrm Kultursenter) 28. september og Nila og den store reisen (Det Norske Teatret) 3. november. Selvflgelig er det en hel haug med andre ting jeg har lyst til se ogs, det er det alltid, men ha seks kulturelle planer for hsten alt n i midten av august er et godt utgangspunkt ;) 

Ellers er livet fint fordi jeg venter p to bker i posten (som bruker evigheter p komme, men det gr fint siden jeg har masse annet lese p) og fordi boka jeg leser n er en snn skikkelig karolinsk fornyelse som jeg kan skrive en svrt entusiastisk anmeldelse av til helgen (jeg leser n Kill the Farm Boy av Delilah S. Dawson og Kevin Hearne og den er awesome). Livet er ogs fint fordi Merlin finnes p Netflix og fordi jeg n er i gang med en novelle om en fluolin som jeg etter hvert kan dele her fordi jeg liker den ganske godt. P den negative siden er jeg flink til bekymre meg for et utvalg undvendige ting ganske mye og jeg syns ogs det er veldig irriterende med vr-artikler som kaller det hstvr med en gang det er spdd regn fordi august faktisk ER en sommermned uansett vr som er spdd og mens jeg gleder meg til hsten s vil jeg ikke at det skal kalles hst fr vi er i en hstmned. 

Nok om det. I forrigrs var det en ny episode av SYTYCD og denne dansen med Magda og Darius (som er de to beste denne sesongen) var et hydepunkt:

Det hjelper litt at jeg liker den sangen veldig godt, men selv utenom det s var dette en jazz som var elegant, stilfull og flott danset. 

*

Ellers s endte jeg opp med se film p Netflix (mest for vre sikker p ha noe blogge om) i gr og da s jeg denne filmen her:

N tenkte jeg dele en anmeldelse av denne filmen, The Breadwinner, og s kommer neste innlegg om noen dager og da vil det nok handle om episke boka jeg leser n :)

The Breadwinner

For noen uker siden oppdaget jeg at The Breadwinner var tilgjengelig p Netflix; en film jeg var nysgjerrig p siden det var en av de nominerte til beste animasjonsfilm under den forrige Oscar-utdelingen. Mens Coco vant, noe jeg syns var fortjent siden det er en helt nydelig film, s var dette en av de nominerte som jeg hadde mest lyst til f sett; litt fordi skaperne bak denne filmen laget Secret of Kells og Song of the Sea der srlig sistnevnte er en film jeg syns er helt fantastisk, men ogs fordi jeg likte animasjonsstilen s godt i traileren.

Og n har jeg sett The Breadwinner og ja, denne filmen er herlig animert i en sregen tegnestil som er hndtegnet og bde st og fargesterk. Virkelig vakkert er det og man vil bare gi seg hen til illustrasjonene og bli vrende i dem. Utover det s er dette rett og slett en veldig fin film. Her fortelles det om elleverige Parvana som lever i Kabul i Afghanistan og utfordres av tilvrelsen. Nr faren hennes blir arrestert sliter familien hennes siden Kabul p den tiden (rundt 2000) er Taliban-styrt og har regler som nekter kvinner g ut uten at de gr sammen med en mann. Dette gjr at Parvana ikke fr kjpt mat til familien sin og lsningen hennes er klippe hret sitt og kle seg ut som en gutt for tjene familien sin. S flger vi henne mens hun jobber i hp om finne en mulighet til dra til fengselet og f tak i faren sin igjen. Gjennom filmen forteller hun ellers et eventyr del for del (hvordan eventyret blir del av historien minner meg om eventyret til Sara i A Little Princess-filmen for vrig) og det viser seg ha en dose sannhet i seg.

Og p en mte forteller det synopsiset mer enn jeg vil, samtidig som det ikke gjr det siden denne filmen inneholder mye mer. Uansett er dette en film som er vanskelig oppsummere, men det er en historie som fles viktig, mye fordi den er ubehagelig sann for mange ogs n.

Og der jeg leste en bok (The Surface Breaks av Louise O?Neill) forleden dag som ikke fungerte fordi den hadde et for tydelig politisk budskap, s er denne filmen et eksempel p hvordan man kan skape en animasjonsfilm som kan kalles bde feministisk og klok (og p sett og vis politisk), men s er dette bare en bonus mens det viktigste her er stemningen og animasjonen og ikke minst hovedpersonen Parvana som er en karakter man virkelig heier p. Jeg liker dessuten hvordan dette i bunn og grunn er en historie om historier og hvor viktig fortelle dem er.

Nr jeg likevel ikke ble helt betatt handler det litt om at jeg ikke syns den var s fengende som en kunne nske hele veien og at jeg syns slutten var litt for br. Helhetsmessig er heller ikke denne filmen like sterk hele veien og jeg satt igjen med noen sprsml.

Samtidig er dette likevel en film som br sees for mens den ikke er perfekt, s er den vakker og viktig og nydelig formidlet og animert. Og den viser en modenhet som gjr at den kanskje vil funke bedre for voksne enn barn, men det er likevel yeblikk her som gjr at jeg vil tro litt eldre barn vil f mye igjen av se denne filmen, for eksempel i skolesammenheng.

Personlig er jeg i alle fall veldig glad for at denne filmen finnes. Terningkast 5!

Smakebit p sndag og Den store stygge reven :)

Heisann! Det er sndag, livet er fint og i gr var jeg p kino, noe jeg snart vil komme tilbake til. Ellers s har jeg fargelagt i vei litt og ble i stad ferdig med blekkspruten:

N tenkte jeg frst vre med p smakebit p sndag og boka jeg leser n er denne:

(Bildet er lnt av Goodreads og er link til Goodreads-siden om denne boka.)

Boka er "The surface breaks" av Louise O'Neill; en bok som beskrives slik p Goodreads:

Deep beneath the sea, off the cold Irish coast, Gaia is a young mermaid who dreams of freedom from her controlling father. On her first swim to the surface, she is drawn towards a human boy. She longs to join his carefree world, but how much will she have to sacrifice? What will it take for the little mermaid to find her voice? Hans Christian Andersen's original fairy tale is reimagined through a searing feminist lens, with the stunning, scalpel-sharp writing and world building that has won Louise her legions of devoted fans. A book with the darkest of undercurrents, full of rage and rallying cries: storytelling at its most spellbinding.

Kort oppsummert s er dette alts en feministisk nytolkning av eventyret "Det lille havfruen" med et skikkelig fint cover og jeg syns det er fint skrevet, ikke fantastisk, men med fine formuleringer og slikt. Dessuten elsker jeg ting som er inspirert av eventyr uansett, det er my jam liksom og jeg liker navnene og hovedpersonen og atmosfren. Svakheten med denne boka ligger dog i at det er s penbart at den er ment feministisk, det er noen ganger s penbart hva poenget med en historie er at forfatteren egentlig like godt kunne skrevet et leserbrev i stedet. Hadde Louise O'Neill skrevet et essay om eventyr og feminisme og postet det p nettet ville jeg antakelig likt det veldig godt, men n pakker hun i stedet inn poenget sitt i en hel roman p 300 sider i stedet og for min del s er dette en bok da jeg heller ikke klarer gi meg helt hen fordi det ikke er noen overraskelser. Jeg vet ikke om det gir mening. 

P den positive siden s er det velskrevet, noe man blant annet kan se i denne smakebiten:

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)

*

Ellers var jeg alts p kino i gr og s denne filmen:

N tenkte jeg poste en anmeldelse av denne filmen og s kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornyelse :)

Den store stygge reven

For noen r siden kom det en film ved navn Ernest og Celestine som jeg syntes var temmelig nydelig. Skaperne bak denne filmen har n kommet med Den store stygge reven som jeg besluttet at jeg mtte se fordi posteren var s fin, og yay, denne filmen er ganske fin den og. P en mte er denne filmen litt mer klassisk og forutsigbar enn Ernest og Celestine, men det er fortsatt en skikkelig fornyelse av en film s hurra for det.

Uansett. Her fortelles det tre historier og s er rammen et teaterstykke med dyrene p grden det handler om der historiene er de tre stykkene som utgjr teaterstykket. De tre historiene handler om henholdsvis tre dyr som m jobbe som storker nr storken ikke gidder gjre jobben sin, en rev som ender opp som reservemamma for tre kyllinger og en tredje historie som handler om redde julen. Og mens julehistorien er noe svakere enn de andre to historiene, s er dette helhetsmessig en fin samling sm historier med fine karakterer.

Magien i denne filmen er likevel ikke frst og fremst historien eller for den saks skyld karakteren, men animasjonen og stemningen. Personlig for eksempel elsker jeg denne filmen for at den er i hndtegnet animasjon for jeg elsker Pixar og jeg syns 3D-animerte filmer kan vre helt fantastiske, men det er likevel en egen sjarm med det som er hndtegnet og her er det en akvarellaktig og malerisk stil som er helt nydelig. Dessuten hadde denne filmen en helt egen stemning for det var mindre masete her enn i mange andre filmer med barn som fokusgruppe og likevel virket det ikke som om barna i salen kjedet seg, i stedet virket det som om de koste seg og det viser jo at barn ikke trenger full fart eller prompe-humor eller haugevis med popkulturelle referanser til musikk fra hitlistene for tiden. Dessuten var denne filmen veldig trygg for man visste jo at det ville ende godt hele tiden, men det var likevel aldri kjedelig og det var humor her som tidvis var ganske mrk, uten at det noen gang gikk for langt i den retningen heller. Og selv tenker jeg jo at det finnes barn der animasjonsfilmene til Disney og Pixar kan bli litt for spennende, samtidig som de fortjener filmer der det str litt mer p spill enn i Karsten og Petra-filmene der det, i flge hva jeg har lest, er alt for trygt igjen. Da er Den store stygge reven i grunnen helt perfekt, ikke minst fordi den er artig ogs for de voksne.

For meg ble det likevel litt for lett i lengden til at det ga skikkelig inntrykk og jeg syns ellers, selv om det ikke hadde med filmen gjre, at det var irriterende at absolutt alle i salen reiste seg og gikk i det sekund rulleteksten begynte fordi de var i veien for meg som ikke ndvendigvis alltid ser hele rulleteksten, men i alle fall minst halvparten. Angende selve filmen igjen syns jeg ogs at den alts ikke hadde like sterk historie hele veien og at det fltes litt for episodisk, i stedet for sammenhengende.

Dette er likevel smting og i det store og det hele s er dette en veldig koselig og vakker film som mange kan like. Dette er dessuten en av de best dubbede filmene jeg har sett (den settes bare opp p norsk, men er egentlig fransk) p en stund og det er ogs et pluss.

Terningkast 4!

Syv favorittsanger fra Crazy Ex-Girlfriend og bonusmateriale :)

Heisann! Siden sist har jeg lest ut en bok og begynt p en annen, jeg har gjort nye forsk p vre et skrivende menneske, jeg har fargelagt i vei og jeg har hatt nok kinopluss-poeng til at jeg kan se filmen "Den store stygge reven" p kino p lrdag gratis (yay og ellers yay for animasjonsfilm som i hovedsak er hndtegnet med en akvarellaktig tegnestil som var det som vekket min interesse mest da jeg s posteren). Utover det s er det ikke s mye spennende nevne, men ja, livet er lreit nok og jeg finner p fine ting. 

Men siden det egentlig ikke finnes noe fryktelig episk og oppsiktsvekkende blogge om s kan jeg jo finne p noe gy og siden jeg for tiden har nye gjensyn med de to frste sesongene av Crazy Ex-Girlfriend p Netflix mens jeg lengter etter at tredje sesongen skal bli tilgjengelig der, s kan jeg lage en Crazy Ex-Girlfriend-liste. Her tenkte jeg trekke frem mine syv favorittsanger fra alle tre sesongene (for jeg har sett masse klipp fra tredje sesong p Youtube, jeg har bare ikke ftt sett hele episoder enda) i tilfeldig rekkeflge fordi dette er den beste serie-oppdagelsen min i 2018 og lister er kos. Da setter jeg i gang :)

Topp 7 sanger fra Crazy Ex-Girlfriend i flge meg i tilfeldig rekkeflge

1)  You stupid bitch

Dette var p mange mter sangen som gjorde meg til skikkelig fan av denne serien. For jeg er veldig glad i sanger der melodien og teksten forteller forskjellige historier og her har vi en melodi som er en episk Whitney Houston mter Eurovision-ballade, noe som fles hpefullt, mens teksten er skikkelig pessimistisk og selvhatende. Og det er lett kjenne seg igjen i aspekter ved denne sangen og for min del kjenner jeg meg aller mest igjen i den delen der hun synger om alle tingene hun er og s nevner hun ting som er irrelevant i forhold til situasjonen og legger p enda mer p en mte jeg tror de aller fleste kan kjenne seg mer igjen i enn nskelig. Man forstr Rebecca s veldig godt i denne scenen, en scene som veldig godt setter ordet p flelsen nr man er skikkelig misfornyd og skuffet over seg selv.

2) Stuck in the Bathroom 

Denne sangen er visstnok en parodi p en rap-sang eller noe snt som jeg ikke kjenner til, men for meg er dette bare en sang som jeg finner usedvanlig underholdende. Her synger karakteren Heather, som er kjennetegnet av vre skikkelig smart og sarkastisk, men ogs skikkelig uvillig til gjre en innsats for noe som helst, og s forteller hun ting som skjer etter hvert som de skjer p en mte som man skulle tro ville vre irriterende, men det er bare veldig moro. Yay!

3) I could if I wanted to

Et aspekt med meg som jeg ikke er s stolt av er hvordan jeg ofte kan vre bedagelig og perfeksjonistisk samtidig, noe som er en litt hpls kombinasjon. Det handler om at jeg er ganske lat og avslappet mye av tiden, samtidig som jeg er ambisis og vil vre skikkelig flink til det nr jeg prver p noe. Og s har jeg skikkelig lyst til at den "vre skikkelig flink"-greia skal vre et naturlig talent fordi jobbe masse med noe for bli skikkelig flink til noe er overveldende og vanskelig og denne sangen handler om hvordan Greg har et ganske liknende problem. For ham er det enda verre, jeg har i alle fall noen ting der jeg virkelig prver forbedre meg som skriving (jeg skriver kanskje ikke massevis alltid, men det er jo noe jeg alltid kommer tilbake til), tegning og fargelegging, mens han ikke prver i det hele tatt og bare tenker at om han hadde gjort sitt beste kunne han sikkert ftt til hva som helst, han bare gidder ikke prve for da risikerer han ikke finne ut at han tok feil, men det er likevel relatert til denne bedagelige perfeksjonismen som jeg selv noen ganger fler p. Og s er denne sangen bare s flott filmet og fremfrt og jeg digger den :)

4 - The miracle of birth

Donna Lynn Champlin som spiller Paula er en av denne seriens mest begavede vokalister og her strler hun i en sang som har en s koselig og sympatisk melodi, men s er teksten skikkelig ekkel og lite appetittvekkende og alt for detaljert angende fdsel og snt og s er denne kontrasten mellom det engleaktige og det direkte selve sjarmen og det p et vis som gjr denne sangen usedvanlig artig lytte til og se p selv om den understreker hvor mye en fdsel er noe helt annet enn et mirakel og det til gangs. 

5 - Thought bubbles

Jeg elsker at denne sangen er en snn reggae-pop Jason Mraz-aktig dings melodimessig sett, det er liksom s laid back og kult, og s handler teksten om tankemnstre og sette seg fast i dem. Dessuten viser denne scenen en annen side ved karakteren Josh, som er velmenende, men ganske naiv og ikke blant de smarteste, men her ser man at grunnen til at han ofte ikke tenker s mye er at han havner i scenarioer som dette med tankekaos nr han frst tillater seg tenke og da er det kanskje lettere la vre. Og s liker jeg hele estetikken ved dette klippet, hvordan det er ting som er animert her og slikt. Og jeg bare liker denne melodien veldig mye :)

6 - Tell me I'm okay, Patrick

Rachel Bloom som spiller Rebecca synger srlig fint i denne sangen, men utover det s handler appellen her for meg om at denne sangen bare er s veldig, veldig skjnn og sr. Det er en annen srhet enn i You Stupid Bitch, men det er like srt fordi alle har yeblikk der de vil at noen skal gi dem en bekreftelse p at de er ok, bare fortelle dem at de kommer til f til det de vil. Hvor mye man tror det varierer jo med situasjonen og noen ganger er man litt skeptisk (og s kjenner jeg meg s mye igjen i rantet hennes om ikke vite hvordan man skal vre normal og at alle andre har en manual fordi som jeg har kjent den flelsen selv). Og s er dette en sang som har en skikkelig fin melodi og som ellers er herlig filmet, dessuten liker jeg at Patrick spilles av Oz fra Buffy ;)

7 - Settle for me

Greg har sine problemer og er langt i fra perfekt, men det er noe med se Santino Fontana som spiller ham synge basically hva som helst som gjr at man glemmer det. Her for eksempel i en sang som er s klassisk Hollywood og det p en srdeles sjarmerende mte som jeg elsker. Jeg liker melodien her, teksten og utover det bare  hvordan denne sangen gir en lyst til velge Greg, helt uten fle at det er synonymt med "settle for" noen fordi dette er s fint.

*

Det er ellers mange andre sanger som er supre, men dette er nok de jeg liker best alts =D Som bonusmateriale har vi her:

- Let's have intercourse

Nathaniel er ikke srlig sympatisk, men denne sangen er likevel veldig underholdende og han skal ha at han synger fint selv om er litt hpls.

og 

- This is my movement

Valencia er en karakter som gjennomgr en enorm utvikling gjennom sesongene og det fine er at i denne scenen fra sesong 3 s ser vi fortsatt at hun dypest sett er en ganske selvsentrert person med litt for hye tanker om seg selv, men hun brenner ogs for ting og er mer enn bare den overfladiske personen man tenker frst. Og s synger hun veldig fint og s er dette en sang som i bunn og grunn handler om bsj, men gir seg ut for vre dyp og meningsfull og det er en type humor som funker for meg.

Yay!

Et lite utvalg bilder fra Gteborg :)

Denne helgen har jeg vrt i Gteborg (noe som gjr at jeg i r har vrt bde i England, Danmark og Sverige, noe som jo er kult) og det var veldig kos. Utover det s jeg i stad siste episoden av nyeste sesong av Orange is the new Black og det var fint og jeg bestilte nettopp to bker fordi den nyeste boka til Matt Haig tydeligvis ikke er finne i noen skandinaviske bokhandler jeg har vrt innom i juli og august og fordi alle engelske bokblogger skal ha det til at The Wicker King er veldig fin. I tillegg shoppet jeg selvflgelig bker i hovedsak i Gteborg, noe jeg straks kommer tilbake til.

Fr den tid deler jeg herved en fin sang fra nye cden til Jason Robert Brown ved navn Hope:

Og s tenkte jeg dele litt bilder fra Gteborg. God fornyelse og s kommer neste innlegg om noen dager :)

Noen bilder fra helgetur til Gteborg med pappa, Joakim, Hanna og Olav 

Her er i frste omgang et bilde av en av to kafer vi beskte og koste oss p :) Utover kafkos, shopping og g masse, s gjorde vi ellers ikke s mye. Det ble ikke noe Liseberg eller Universeum eller annet slikt. Men det gikk helt fint, det viktige for meg var bokhandler. Som denne:

Himla hattifnatt s herlig Science Fiction Bokhandeln er <3 Der kjpte jeg disse bkene:

N tror jeg kanskje at jeg virkelig ikke behver nye bker fr etter Nanowrimo, men vi fr se. Jeg blir veldig lett fristet og jeg har over 1000 kr i gavekort p Ark Bokhandel fortsatt s nja ;) Og , av disse virker Care and feeding of a pet black hole aller mest adorabel og fantasifull s den gleder jeg meg til, men Mun Mun (dystopi-ish om en verden der menneskers hyde er proporsjonalt med hvor rike de er s de fattigste er bittesm, mens millionrer er hye som skyskrapere) og Heartseeker (jente i Fantasy-ish verden som kan se lgnene folk forteller) har veldig interessante premisser og Kill the Farm Boy skal visst vre veldig underholdende p en Terry Pratchett mter Princess Bride-aktig mte. Og s liker jeg tegnehndboka som kan gjre meg flinkere til tegne veldig ste ting ;)

Og s var jeg innom en bokhandel p Uddevalla i dag, men der fant jeg ingenting. Til gjengjeld likte jeg hvordan de markerte hvor de hadde engelske bker veldig godt:

Og n har jeg ellers sjokoladeboller og Maltesers kose meg med og det er topp! 

*

I alle fall er det ikke s mye mer si om turen, men det var en fin liten helgetur med koselige mennesker og det eneste som er litt synd n er mangelen p reiseplaner n p veldig lenge (hvis ikke planen om vinne masse penger i Lotto som jeg kan bruke til se Ringeren i Notre Dame-musikal i Gteborg i november gr i orden, men det er vel ikke s veldig sannsynlig), men det fr g. Jeg har mye annet se frem til s yay ;)

Neste innlegg kommer om noen dager s da bables vi!

Oppsummeringsinnlegg for juli :)

Heisann! Det er tirsdag og fra og med i morgen er det fascinerende nok august fordi denne mneden har gtt aldeles for fort. Ellers s har jeg gjort for lite fornuftig i det siste, men jeg har spilt og lest mye og jeg har jo ftt gjort noe konstruktivt med vre tilbake i praksis igjen og snt. Der gr ting ellers greit, snn utenom at det for tiden er litt lite gjre og at jeg blir trtt av sitte foran datamaskiner store deler av dagen.

Og n fles det som om jeg m finne et bedre ord enn "ellers" for markere skifting av tema, men hjernen min virker ikke helt s her er i stedet Susan Egan p et nylig arrangement i New York der hun beviste at hun synger "I won't say I'm in love" like fint n som for tjue r siden da hun var Megara i originalversjonen av Disneys Hercules :)

Og n kan jeg oppsummere juli, en mned der jeg s en film og leste hele ni bker (sistnevnte leste jeg i lpet av dagen fordi det var en meget illustrert barnebok p 170 sider og slikt fyker jo av grde for meg). Her kommer oppdateringen og s kommer neste innlegg om noen dager =D

Oppsummering av bker og filmer i juli

BKER

- Phoebe and her Unicorn av Dana Simpson

Smart og st og en grafisk roman som rett og slett var en svrt positiv overraskelse. Terningkast 5!

- The big empty life of Alphonse Tabouret av Sibylline, Capucine og Jrome d'Avian 

Lettlest, fengende og filosofisk grafisk roman som var ganske sr. Terningkast 4!

- Nevermoor: The trials of Morrigan Crow av Jessica Townsend

Fantasirik og sprudlende fortalt bok som minnet meg om flelsen jeg fikk for tjue r siden da jeg frst leste Harry Potter. Flott begynnelse p en serie der jeg definitivt vil lese mer. Terningkast 5!

- Save the date av Morgan Matson

Sympatisk, kaotisk og engasjerende nok ungdomsbok om familie og forviklinger og slikt. Terningkast 4!

- Children of blood and bone av Tomi Adeyemi

Spennende og flott formidlet afrikansk-inspirert fantasy som er veldig verdt lese om man vil lese nytenkende og smart fantasy med supre karakterer og mye dramatikk. Terningkast 5!

- Spinning Silver av Naomi Novik

Fascinerende, eventyrlig og velskrevet, men litt forvirrende og ikke fengende nok. Likevel mest fin. Terningkast 4!

- Geekerella av Ashley Poston

Geeky og st vri p Askepott med stor nerdefaktor og masse sjarm. Terningkast 5!

- Undead Girl Gang av Lily Anderson

Underholdende, magisk mysterium om vennskap og wicca. Terningkast 5!

- My magical life av Zach King

Fint illustrert og svrt lettlest om tryllerier og annet fornyelig. Terningkast 4!

FILMER

- Mamma Mia 2: Here we go again

Svrt underholdende og fin musikal som kanskje er noe banal og forutsigbar, men det gjr liksom ingenting siden man koser seg snn. Terningkast 5!

*

Da er oppsummeringsinnlegget klart og neste innlegg kommer om noen dager. Vi bables og god fornyelse!

Mamma Mia 2 :)

Heisann! Det er skikkelig sent og jeg skal legge meg straks, men frst tenkte jeg dele et raskt lite blogginnlegg.

Og siden sist har det ikke skjedd s mye spennende, men jeg har vrt p biblioteket og lnt syv bker og slikt er alltids kjekt. Dessuten har jeg spilt alt for mye Nintendo og gledet meg over de frste tre episodene av den nye sesongen av Orange is the new black. 

Og s har jeg sett denne filmen:

Og n tenkte jeg poste en anmeldelse av Mamma Mia 2 fr neste innlegg kommer om noen dager. Vi bables og god fornyelse :)

Mamma Mia 2: Here we go again

Jeg og den frste Mamma Mia-filmen har hatt et stormfullt forhold. Frst likte jeg den veldig godt da jeg s den p kino med moren min, deretter hadde jeg en periode der jeg ble ganske pvirket av filmkritikere p Youtube som var temmelig negative overfor Mamma Mia, s inns jeg at det var dumt bli pvirket av filmkritikere fordi det viktigste var hva jeg mente selv og landet p min nvrende konklusjon som er en nytral posisjon der jeg anser det som en klar firer terningkastmessig sett.

Og p en mte var forholdet mitt til Mamma Mia 2 litt i samme dur, bare at her startet jeg med vre skikkelig skeptisk fr jeg for en mneds tid siden ndde en mer nytral posisjon der jeg var snn hm, det kan kanskje vre gy sjekke ut snn for moro skyld fr jeg fra for to uker siden har vrt mer , jeg vil se denne filmen skikkelig mye, la oss se den og sammen, mamma, noe vi alts gjorde i dag. Og jeg liker faktisk denne oppflgeren skikkelig godt.

P mange mter er Mamma Mia 2 en ganske banal og undvendig film og jeg innser at en svakhet er at mange av de beste og mest interessante Abba-sangene ble brukt i den frste filmen (noe filmskaperne penbart m ha skjnt og siden noen av sangene fra frste filmen brukes ogs her), men i noen tilfeller bare gir man seg hen til en film og koser seg selv om man objektivt sett innser at det ikke egentlig er en s veldig sterk film i det store og det hele.

Og for min del s hadde jeg det jo veldig gy, selv om kino-opplevelsen ble litt amputert av at det svette i hjel av varme distraherer litt fra fle nok flelser (jeg skulle gjerne blitt rrt av en scene sent i filmen som nok var ment til vre rrende, men der og da lengtet jeg mest etter luft) snn ellers. For dette er en film som underholder og sjarmerer og som har godt skuespill, god sang og pene, s vel som sympatiske skuespillere i tillegg. Srlig elsket jeg Waterloo-scenen, men jeg likte det meste i grunnen. Det er ogs en bedre story her enn i den originale Mamma Mia snn jeg ser det og jeg likte hvordan det gled smlst mellom hovedplottet om Sophie og hotellet hun skal pne og flashbacksene om Donna og de tre mulige fedrene til Sophie.

(Dessuten koste jeg meg med matematikk i kinosalen fordi det etableres at Sophie er 25 r i filmens ntid og det betyr at ntiden er i 2005 siden det ogs etableres at Sophie er fdt i 1980, basert p at flashbacksene med Donna og de tre mulige fedrene er fra 1979. Nr det ogs etableres at Cher hadde en affre med Fernando i 1959 betyr det at Donna antakelig ble fdt i 1960 og siden Donna spiltes av Meryl Streep satt jeg og frydet meg over at dette innebrer at Meryl Streep antakelig spilte en karakter som er yngre enn moren min, som er fdt i 1958. Jeg tenker for mye, jeg klarer ikke skru av hjernen mens jeg er p kino.)

Og denne anmeldelsen er muligens litt rotete, men i alle fall likte jeg denne filmen, jeg syns den var sjarmerende og kul og underholdende nok i massevis (selv om jeg fortsatt liker originale musikaler bedre enn jukebox-musikaler), jeg syns Cher var kul, jeg syns de som spilte de mulige pappaene til Sophie som unge var gode eye candy-tilfeller, jeg liker at alle involvert i denne filmen penbart koste seg masse og jeg liker at Pierce Brosnan var bevisst sine begrensninger og sang mye mindre enn i den frste filmen (han er langt flinkere til vre kjekk enn til synge).

Og jeg hadde det i det hele tatt s gy at jeg fler for vre ganske snill og gi terningkast 5, godt hjulpet av atmosfre og fotografi som ogs var helt topp.

Kortomtaler av fine bker og ymse annet :)

Heisann! Det er onsdag og livet er fint selv om jeg er ferdig med ferie og har vrt forkjlet siden sndag (men n er jeg allerede mye bedre enn i gr s det gr fort fremover). Utover det s bruker jeg mye tid p Nintendo og Youtube (og glede meg til neste sesong av Orange is the new Black som starter frstkommende fredag) og jeg tror ogs helgen blir fin siden jeg har tenkt meg p biblioteket OG antakelig skal se Mamma Mia 2 p kino hvis alt gr etter planen. Dessuten er det spdd masse regn til helgen og n har selv jeg ndd punktet der jeg nsker meg regn (selv om det selvsagt hadde vrt bedre om det kom p hverdager nr jeg m sitte inne i tte timer og drive med praksisting i stedet for de dagene da jeg har fri og faktisk kunne ftt glede av finvret, jeg sitter foran ymse skjermer nok som det er og nr det regner er sitte inne det som frister mest og vips blir helgen bare mer av det samme, men man fr ta det som det kommer). I en ideell verden skulle det jo vrt slik at det vren, sommeren og hsten alltid var sol, lettskyet, litt vind og bittelitt over 20 pluss p dagen og at det alltid regnet hele natten snn at man fikk alt det fine med regn og ikke det upraktiske med det og slik at man fikk den typen vr jeg liker best i hovedsak p dagen, men jeg innser at det ikke er jeg som styrer snt s ja ja ;) 

Ellers s har de en snn greie i USA kalt Jimmy Awards der tenringer mellom 14 og 18 har vunnet pris for beste rolle i skolemusikaler og s er med p en utdeling/event i New York der to av dem vinner og fr stipend til college til verdi av massemasse penger. Og s er det masse musikalsanger og medleyer som fremfres og det er musikalgeeky underholdning som man kan se mye fra p Youtube. Og den mannlige vinneren i r var alts Andrew Barth Feldman som man kan se her og som jeg syns var veldig flink:

Visstnok er han kun 16 r og mens han synger bra s er det man merker seg skuespillet som er imponerende godt gjennomfrt. 

Ellers har jeg lest mye fint denne sommeren, deriblant disse bkene:

N tenkte jeg dele litt "korte til vre meg"-anmeldelser av disse tre bkene. God fornyelse og s kommer neste innlegg til helgen :)

Et knippe miniatyr-omtaler av Staverns tre litterre hydepunkter

Som seg hr og br har jeg brukt mye av tida p Stavern til lese og det har fltes veldig fint. Imidlertid har tre bker jeg har lest i det siste vrt litt ekstra supre og i denne teksten tenkte jeg dele noen korte omtaler av disse tre siden jeg glemte dem p Stavern og ikke rakk skrive lange omtaler av hver av dem. Dessuten m jeg ve p fatte meg i korthet i ny og ne.

Vi starter lett og sjarmerende med

Phoebe and her Unicorn av Dana Simpson

Jeg har en snn greie med at jeg liker starte mneden med bker som det for meg gr ekstra raskt lese (eksempelvis grafiske romaner) og det var nr sant skal sies hele grunnen til at jeg kjpte boka Phoebe and her Unicorn, en bok jeg trodde bare ville vre st og fornyelig nok, men ikke noe srlig mye mer.

Dog var denne boka en meget positiv overraskelse for her hadde jeg ikke egentlig de strste forventningene, godt hjulpet av et veldig sukkerstt rosa cover som heller ikke fikk boka til se s interessant ut, men s var denne boka skikkelig smart, vittig og underholdende. Dette er en bok med tegneserier som minner om Tommy og Tigern p en innmari fin mte og en bok som leker med alle ideene en kanskje har om enhjrninger og gir dem en unik vri.

Og det gjr kanskje ikke dette til en bok alle M lese av den grunn, men det er en bok som er veldig verdt det for det er ikke perfekt og tegnestilen er ikke den mest appellerende i hele verden, men det er himla sjarmerende, svrt artig og veldig lett like, samtidig som det er en fin pminnelse om at bker kan vre mye bedre enn forventet heldigvis.

Terningkast 5!

Nevermoor: The Trials of Morrigan Crow av Jessica Townsend

Jeg kjpte nesten denne boka i London, men s gjorde jeg det ikke likevel og s angret jeg og s anskaffet jeg denne boka i juni og angret ikke i det hele tatt. For dette er en snn veldig fornyelig og fantasirik bok for barn og unge som ogs er en av de f bkene som har blitt sammenliknet med Harry Potter og faktisk i stor grad lever opp til sammenlikningen.

oppsummere denne boka p en god mte fles bortimot umulig, men her handler det om forbannelser, magi, konkurranser og mye mer i en bok som virkelig fles original og nyskapende og som er en fantastisk begynnelse p en serie der man fr skikkelig lyst til lese mer. Og selv likte jeg denne boka fordi den er flott fortalt; snn i tillegg til ha supre karakterer, en ekstra super hovedperson i Morrigan og en generelt sett fortryllende stemning som gjr at alt fles kriblende og sprudlende og fascinerende fra a til .

Om man skal kommentere p noe s bruker denne boka litt tid p komme ordentlig i gang og noen av karakterene kunne vrt enda mer utviklet, men dette er likevel en bok som mer enn mange andre bker virkelig ga meg flelsen jeg fikk da jeg frst leste Harry Potter og ga meg hen til en verden av magi der alt fltes mulig.

Terningkast 5

Children of blood and bone av Tomi Adeyemi

Afrikansk-inspirert Fantasy for ungdom med supergode kritikker p nettet hrtes for meg ut som en s god deal at det ikke var det spor rart at jeg kjpte Children of blood and bone i slutten av juni og denne boka er virkelig veldig flott.

Her har vi en Fantasy som til tross for en del klassiske elementer fles riktig original og vi har en bok som har over 500 sider, men fyker av grde og er svrt actionfylt uten noen gang fles heseblesende. Denne boka fles litt som en film, s godt fortalt er den og den skaper karakterer man blir glad i og heier p og en historie som engasjerer (og opprrer fordi det er Fantasy, men da Fantasy med flere paralleller til rasisme og andre utfordringer mange afro-amerikanere mter p i det virkelige liv).

Snn jeg ser det fles denne boka viktig og mens det finnes nok av sm svakheter om man leter litt (karakteren Inan fltes for eksempel ikke like klar og velutviklet som de to andre fortellerkarakterene, Amari og Zelie, det var litt romantikk som fltes undvendig og slutten var litt for cliffhanger p en mte som gjr at jeg kommer til bli gal innen bok to kommer i 2019), s fles det som smting i en bok som er veldig verdt lese om man vil lese virkelig spennende afrikansk-inspirert Fantasy med magi og action og en dose kjrlighet i tillegg.

Terningkast 5

*

Hper disse kortomtalene var interessante og vekket interessen for disse finhetene av noen bker :)

Smakebit p sndag og noen bilder fra Kbenhavn :)

Heisann! Det er sndag og livet er fint snn utenom at jeg herved er ferdig med ferie og i morgen skal tilbake i praksis og s er det tilbake til hverdagen. Heldigvis er praksisjobben veldig fin og hyggelig, tiden gr fort og jeg driver med ting jeg liker og det eneste som egentlig er synd er at jeg m st opp seks (men selv i helgene str jeg opp senest tte s det burde g greit) og at jeg har en praksis der jeg ser p dataskjermer hele dagen og s er jeg dum nok til bruke alt for mye tid p internett, Nintendo og nettbrettspill fr praksis og etter praksis p dagen s jeg blir alt for sliten i ynene. Men jeg har tenkt lage en regel for meg selv om ikke drive med spill p nettbrettet eller Nintendo 3DS p t-banen og prve f gtt mer spaserturer p ettermiddagene eller noe, det finnes jo alternativer selv om det er litt vanskelig vite hva man skal finne p i stedet nr man ikke egentlig har s stort nettverk nrmeste familie. Det ordner seg. 

Uansett fler jeg meg likevel ikke helt ferdig med ferie for alt frste helgen i august skal jeg til Gteborg med faren min, broren min, broren min sin samboer og vesle Olav og utover det s pleier jeg ofte ikke fle at hverdag er skikkelig hverdag fr nrmere september fordi det er da hstlige arrangementer begynner og slikt. 

Ellers tenkte jeg n vre med p smakebit p sndag fr jeg deler litt bilder fra Kbenhavn fordi yay, jeg har vrt i Kbenhavn en tur denne uka.

Boka jeg leser n er denne:

Bildet er lnt fra Goodreads-siden til boka som bildet er link til og boka er "Spinning Silver" av Naomi Novik.

Her er Goodreads sitt synopsis for denne boka:

Miryem is the daughter and granddaughter of moneylenders... but her father isn't a very good one. Free to lend and reluctant to collect, he has loaned out most of his wife's dowry and left the family on the edge of poverty--until Miryem steps in. Hardening her heart against her fellow villagers' pleas, she sets out to collect what is owed--and finds herself more than up to the task. When her grandfather loans her a pouch of silver pennies, she brings it back full of gold.

But having the reputation of being able to change silver to gold can be more trouble than it's worth--especially when her fate becomes tangled with the cold creatures that haunt the wood, and whose king has learned of her reputation and wants to exploit it for reasons Miryem cannot understand.

Personlig liker jeg denne boka, men jeg hpet p like den enda litt bedre. For noen f r siden skrev nemlig Naomi Novik "Uprooted" som var en ganske eventyrlig bok som kanskje var min favoritt om jeg mtte velge n bok i 2015 og det var litt av grunnen til at jeg anskaffet "Spinning Silver" som skulle vre litt i samme stil. Og p mange mter er fortellerstilen ganske lik, men "Spinning Silver" fles mindre fengende (skjnt det kan handle litt om at jeg n har veldig mange andre bker som det frister mer lese p, men s foretrekker jeg holde p med en bok om gangen) og er ogs mer forvirrende siden det er flere fortellerstemmer og ikke tydelig nok markert hvem som forteller nr, noe som gjr at man m flge nye med for skjnne at ", det er han som forteller n ja", noe som krever en tlmodighet jeg kanskje egentlig ikke har s mye av nr det er over 25 plussgrader. Jeg tror egentlig jeg skulle lest denne boka p vinteren i stedet. P den positive siden er det fortsatt svrt velskrevet og det er en veldig smart vri p en historie som er smtt inspirert av "Rumpelstiltskinn", men er noe helt eget. Og det er atmosfrisk og fascinerende, jeg bare gleder meg litt til lese ut denne boka i lpet av i dag snn at jeg kan lese noe som fenger mer.

Her er noen smakebiter:

?I am not your subject or your servant, and if you want a cowering mouse for a wife, go find someone else who can turn silver to gold for you.? 

*

Because that's what the story's really about: getting out of paying your debts. That's not how they tell it, but I knew. My father was a moneylender, you see.

*

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)

*

Og n tenkte jeg dele noen bilder fra Kbenhavn-turen min :)

Her har vi en sidegate i Strget i Kbenhavn der det var en fin gatelykt :)

Her har vi hotellfrokost <3

Hotellet hadde en lounge der man kunne forsyne seg fritt med alt man ser p dette bordet og drikke ikke vist p bildet og s bare sitte ute eller inne der og kose seg p kvelden for en ikke s alt for dyr penge.

Dette bildet ble tatt p Tivoli <3 Fineste fornyelsesparken som finnes fordi den fles mer som en oase enn bare stress og mas og den er like koselig om man ikke kjrer ting som om man kjrer massevis med attraksjoner :)

Jeg var p museum :)

Og jeg kjpte godteri og hjernetrim (og en skikkelig kul liten boks med sprsml som man kan stille folk i sosiale sammenhenger hvis man er hpls p small talk og syns det er mye mer interessant uansett vite hva som for eksempel er noens yndlingsbok enn hvor de jobber) og viktigst av alt!

Bker!!! Mer spesifikt engelske ungdomsbker der jeg gleder meg srlig til lese Geekerella fordi jeg har hrt at den er veldig underholdende, The house with chicken legs fordi den har nydelige illustrasjoner (og snt elsker jeg) og Undead Girl Gang fordi der noen bker starter med et sitat fra et dikt for eksempel eller noe snt s er sitatet valgt av forfatteren fr romanen begynner en setning fra musikalen Into the Woods (noe som er pluss i boka om man er en musikalgeek snn som meg). Og s har jeg hrt at Wild Beauty er vakkervakkert skrevet og Perfect Ten har en person i enhjrningsmaske p coveret som gjorde meg nysgjerrig s yay :)

Og n skal jeg p biblioteket neste lrdag og jeg kan titte rundt i bokhandler i Gteborg om to uker s jeg tror egentlig at jeg vil ha nok lese p for en god stund fremover (ogs har jeg fortsatt gavekort p Ark Bokhandel til verdi av litt over 1000 kr igjen hvis det dukker opp noe annet essensielt litteraturmessig sett, tjihi) =D 

*

Uansett, neste innlegg kommer om noen dager og vil antakelig handle litt om noen av bkene jeg har lest denne sommeren. Vi bables og god fornyelse :)

Les mer i arkivet Oktober 2018 September 2018 August 2018

Sk i bloggen

Akima K. Montgomery

33, Oslo

Bokorm, forfatterspire, musikalelsker, lyktestolpefan og generelt sett karolinsk person som ellers vil nske alle lesere, nye som gamle, velkomne og hper at de har det koselig her i min lille verden av babbel <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker