Wonder Woman og Suddenly a cat :)

Heisann! Det er fredag, jeg koser meg på yndlingskaféen min og straks er det helg og det blir nok trivelig selv om jeg har ca ingen planer utenom å ta en lunsj på Peppes i morgen og nyte at alle bøkene og musikalcdene jeg venta på har kommet i posten nå. Ellers handler livet om bøker, musikalmusikk og kreative prosjekter. Jeg har for eksempel fått en i egne øyne fin ide om å la et av sommerprosjektene mine være å skrive en slags musikal basert på Fredrik Backman's "En mann ved navn Ove" på engelsk som jeg kan sende ham når jeg er ferdig. Det blir bare sangtekster og ikke boka rundt ssngene eller noter, men det er da et fint prosjekt uansett og det er noe veldig praktisk med sangtekster når jeg skal skrive om sommeren for jeg bruker vanligvis ikke så lang tid på å skrive det og jeg kan skrive det i notatbøker hvor som helst i stedet for å være avhengig av pc. Å skrive for hånd frister ofte mer akkurat om sommeren.

Uansett, her er den første sangen jeg har skrevet, en sang som synges av Ove og handler om katten som tilfeldigvis blir en del av livet hans. God fornøyelse :)

Suddenly a cat 
(A man called Ove: The Musical)

OVE
Get away I said
Leave this place I said
It would not listen to me
So I asked again
and then again
I never could get free

Hush I told it then
it looked up at me
with those bored eyes anyhow
As if I was just
a stupid man
and I felt that way and so

It ran away
Was this the end
I didn't know 
the answer then

Get away I said
but the cat would soon come back

Suddenly a cat 
Suddenly a cat 
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this how the story goes

There's a lady here
horrid lady here
with a very silly dog
They do not like me 
I do not like them
at all

Then again the cat
now a sorry sight 
and I somehow have to help
I must give it food
I must give it milk
and care

Is it my cat
somehow, someway
is it right here 
it's meant to stay

Get away I meant
but cats don't care at all

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this somehow how the story goes

Hush I say
Go away
Okay, I'll pet you once

*

Ellers har jeg sett Wonder Woman på kino og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av den. Jeg har også lest en nydelig bok, men jeg sparer babbel om den til neste innlegg. Her er traileren til Wonder Woman i alle fall: 

Og da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av Wonder Woman. Neste innlegg kommer altså ellers om noen dager og så håper jeg alle får en super helg :)

Wonder Woman

Noen ganger har man ikke egentlig noen storslagne planer om å se en film, men så hører man så mye fint om den at man bestemmer seg for å gi den et forsøk likevel. Og jeg er glad for at dette var tilfelle med Wonder Woman for dette er nok en av de beste superhelt-filmene jeg har sett.

Storyen er at Diana er prinsesse blant amazonene (siden jeg alltid har hatt en viss fascinasjon overfor moderne tids prinsesse Diana syns jeg det var litt gøy med en ny prinsesse Diana) på øya Themyscira. Der bor bare amazoner som altså er krigerske kvinner og så sloss de og er skikkelig atletiske 24/7 og det vil Diana være med på, men moren hennes vil beskytte henne. Så blir hun voksen, et fly styrter i nærheten av øya og hun redder Chris Pine (eller Steve Trevor som han spiller da) fra å drukne og så finner hun ut at det foregår en krig i vår verden (mer spesifikt første verdenskrig) og er sikker på at krigsguden Ares står bak. Hun blir med og er sikker på at Ares står bak alt og at mennesket er bare godt før hun etter hvert oppdager at sannheten ikke nødvendigvis er så enkel.

Og på en måte er dette en litt klassisk historie, men på den annen side så er dette likevel litt originalt i og med at dette er en ganske annerledes superhelt-historie enn den vi møter med Batman, Superman og Spiderman og sånt. Diana vil bare hjelpe folk, behovet hennes for å være en helt stammer rett og slett fra dette ønsket. Og det er en idealisme og naivitet i det som på en måte er litt vakkert fordi vi trenger disse historiene også. Ellers liker jeg at settingen er første verdenskrig fordi det er en krig som jeg vet mye mindre om og en krig med flere gråtoner. Hadde settingen vært andre verdenskrig så er det jo litt å simplifisere ting en del, men da er det enkelt å bare skylde på Hitler for alt basically, men med første verdenskrig var det litt mer komplekst.

Og ja, jeg liker i det hele tatt denne filmen for til tross for en lengde på over to timer holder den godt på interessen, det er spennende og engasjerende og det er en smart fortalt film som nesten aldri blir smått kjedelig. Dessuten burde det ikke ha så mye å si, men det er litt kult med kvinnelig regissør og kvinnelig superhelt syns jeg. Jeg liker ellers Diana som karakter, jeg liker fyren Chris Pine spiller og jeg liker de andre karakterene godt også. Og så er Remus Lupin med (eller det er skuespilleren som spilte ham og i en ganske annen rolle, men likevel, for meg er han Lupin, ikke ødelegg) og det var gøy.

Wonder Woman er slett ikke en perfekt film. Den er f.eks. sterkere i begynnelsen enn den er på slutten, jeg syns det var en smart twist med hvem som var skurken, men det funker ikke helt likevel og actionscenene og spesialeffektene er litt vel fake. Det er også noen andre udefinerbare elementer som gjør at noe mangler for at jeg skal være hundre prosent tilfreds. Dette er likevel bare småting i en film som underholder skikkelig, men også tar seg tid til roligere øyeblikk i stedet for at alt er mas hele tida. Det er spennende, tidvis rørende, ofte smart og morsomt og i det hele tatt bare en virkelig god superhelt-film. Og hverken Gal Gadot eller Chris Pine er ille å se på heller så overfladisk sett har man med andre ord en eye candy-faktor i tillegg. Dessuten er det en karakter med som kan minne litt om Phantom of the Opera look-messig sett og som er skikkelig creepy og det er også verdt å nevne og ååå, øya Diana vokser opp på er såå vakker. Ellers yay for flott musikk og fotografi og slike ting.

Terningkast 5!

The hate U give og sånt

Heisann! Fin ting: nå har jeg skaffet billett til å se Wonder Woman på torsdag (en billett som endte opp med å bli gratis forresten) og det blir en av de første gangene på lenge at jeg ser en actionfylt superheltfilm på kino. Men den høres veldig interessant ut, den har fått veldig positive kritikker og jeg elsker gresk mytologi som Wonder Woman er inspirert av og det kan bli kult. Anmeldelse vil komme etter hvert. Ellers leser jeg sååå mye bra for tiden, deriblant boka jeg snart skal poste en anmeldelse av i dette innlegget, og jeg har det i det hele tatt ganske så fint så det er bra. 

Dette er ellers ukas kuleste audition på den nye sesongen av SYTYCD:

Hun heter Inyong "Dassy" Lee og hun er helt brilliant. Det eneste er at hun har et litt for stivt ansiktsuttrykk noe av tiden, men det regner jeg med at vil utvikle seg og ååå, potensialet her er jo enormt. Og så elsker jeg musikken :)

Men da tenkte jeg å poste dette bildet:

Jeg har nemlig lest denne boka og den var helt awesome og derfor tenkte jeg nå å poste en anmeldelse av den. Ellers så har jeg lest en ny bok av Fredrik Backman som var elsk og som vil anmeldes her snart og ja, det kan hende det vil være en del anmeldelser her fremover fordi jeg leser og ser så mye fascinerende og interessant som er verdt å bable om. 

Anyway. "The Hate U Give"-omtale, here we go! 

 

The Hate U Give av Angie Thomas

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl's struggle for justice.

*

Over har vi Goodreads sin beskrivelse av denne boka og ååå, dette er en virkelig god ungdomsbok som dessuten er en Ganske så sterk leseropplevelse. Selv var jeg litt spent på forhånd, litt fordi denne boka har vært veldig hypet (filmrettigheter solgt omtrent samtidig som boka kom ut, masse positive kritikker og mye suksess) og ting ikke alltid lever helt opp til forventningene i slike tilfeller, og litt fordi det er et tema der det nok kan være lett å trå feil. Heldigvis var det ingen grunn til å være spent for dette er en skikkelig god bok rett og slett.

For det første er dette en viktig bok fordi den forteller om en gutt som blir skutt av politiet uten å ha gjort noe galt og er inspirert av Black Lives Matter-bevegelsen. Og den får så godt frem urettferdigheten i dette i en bok som tar opp rasisme, politivold, sorgen over å miste en venn og følelsen av å være en del av to verdener og aldri vite helt hvordan man skal holde balansen. Dette er en bok med et sterkt budskap og en bok som bør leses av de fleste fordi det er tankevekkende, sterkt og engasjerende og ja rett og slett, virkelig essensielt.

Samtidig så er mye av grunnen til at jeg likte denne boka at den også er så mye mer. Dette er også en ungdomsbok og en svært velskrevet og smart en i tillegg. Dette er en bok om familie og vi blir veldig godt kjent med og glad i både Starr, søsknene hennes og foreldrene hennes som alle er godt realiserte skikkelser. Og det er en bok som til tross for nok av såre og sterke øyeblikk også er morsom og underholdende mye av tiden. Det blir aldri for tungt eller mørkt og det å klare å formidle en historie som er så viktig og aktuell som historien i denne boka, men samtidig ha nok humor og sjarm til at det aldri blir for mye er en kunst.

Ellers er det popkulturelle referanser til Harry Potter og Fresh Prince i Bel Air, det er en hovedperson i Starr som jeg virkelig kunne relatere meg til selv om vi ikke har de samme erfaringene og det er i det hele tatt usedvanlig mye bra med denne boka.

For min del manglet den noe likevel som kunne gjort at jeg elsket denne boka og ikke bare likte den veldig godt. Kanskje er noe av greia lengden for denne boka er over 400 sider og det er en betydelig lengde for en ungdomsbok. Kanskje er noe av greia mangelen på kjemi mellom Starr og kjæresten hennes Chris eller kanskje at det var karakterer jeg ønsket å vite mer om, jeg vet ikke. Mens dette er en veldig godt skrevet bok så er språket ellers heller ikke så unikt der noen forfattere er sånn «å, jeg vil sitere alt», men nå pirker jeg.

Om det så er ting å kommentere på så er det likevel bare småting tross alt og i hovedsak var dette bare veldig bra. Og jeg tror dette er en bok som alle som enten er eller har vært ung burde lese på et eller annet tidspunkt og kanskje særlig hvis man er hvit fordi denne boka gir deg en annen bevissthet om urettferdighetene som skjer stadig vekk enn avisene. Alt blir så veldig mye mer reelt med denne boka og denne bevisstgjøringen er viktig.

Terningkast 5!

 

Smakebit på søndag og ting som gleder meg :)

Heisann! Det er søndag og i går var livet veldig fint fordi jeg så tredje klasse på Musikkteaterhøgskolens oppsetning av Into the Woods (en musikal jeg sååå lenge har ønsket å oppleve in real life) og de var så flinke og det var så bra (selv om det med musikaler av og til kan føles uvant å høre sanger på norsk og dialekt når man er veldig godt kjent med dem på engelsk). Det skal sies at det var litt forvirrende av og til, særlig for mamma som var med og ikke kjenner sangene ut og inn fra før sånn som meg, men så er Into the Woods også en musikal som nesten uansett har lett for å være forvirrende nettopp fordi den er så smart og intrikat og holder styr på så mange karakterer og historier. 

Ellers er livet fint fordi jeg fikk pakke i posten på fredag:

Så mye bøker jeg gleder meg über-mye til å lese <3 I tillegg venter jeg på en annen pakke med to musikalcder og en bok til som antakelig kommer til uka så yay =D

Og jeg driver nedtelling fordi det er ti dager til bursdagen min og tre uker til før det er ferie på jobbkurset og fire uker til Stavern og ååå det er så mye fint fremover som nærmer seg. Ellers vurderer jeg å dra på kino neste helg bare fordi jeg har få planer og intenst lyst på kino-popcorn, men jeg er litt usikker på hva jeg skal se og tar i den forbindelse gladelig i mot forslag til hva folk syns jeg bør se eller eventuelt hva folk har lyst til å se en karolinsk anmeldelse av. Og så handler livet om å tenke massemasse på SKAM (hva skal jeg gjøre med livet mitt etter fjerde sesong er over, jeg tror jeg trenger SKAM i livet mitt mye lenger), tenke at Danielle Brooks særlig er helt fantastisk i sesong 5 av Orange is the new Black (men alt skuespillet der er awesome) og tilbringe alt for mye tid på Youtube blant annet.

*

Men da tenkte jeg å være med på Smakebit på søndag og boka jeg altså leser for øyeblikket er 

Denne boka heter "The Hate U Give" og er skrevet av Angie Thomas og beskrives slik på Goodreads:

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl's struggle for justice.

*

Denne boka har vært ganske hypet (den skal bli film, den har solgt veldig godt, den har masse svært positive anmeldelser, osv.) og for min del var jeg litt bekymret på forhånd nettopp fordi ting er veldig hypet i en del tilfeller fungerer litt slik som når avisene skriver i begynnelsen av juni at det vil være strålende vær hele sommeren og så blir det nedtur i stedet, ting lever ikke nødvendigvis alltid opp til forventningene. I tillegg har denne boka en viktig tematikk, men også en tematikk som i feil hender kunne blitt for moraliserende og med et for klart budskap på en måte om det gir mening. Det er lett å trå feil når man behandler tematikken som tas opp i denne boka. Det fine er dog at Angie Thomas, til tross for at dette er hennes debutroman, ikke trår feil i det hele tatt. Dette er ingen perfekt bok, men det er en usedvanlig god bok som ja, tar opp viktig tematikk og har nok av rørende og dramatiske øyeblikk, men også er veldig morsom og fornøyelig mye av tiden. Og det er en bok der man kan relatere seg veldig til Starr uansett om man lever et annet liv fordi mye av boka handler om forsøket på å balansere flere sider av seg selv (i Starrs tilfelle balansen mellom å vokse opp i et fattig nabolag der de fleste er afro-amerikanske og å gå på en dyr privatskole der flesteparten er hvite og mer priviligerte), noe mange kan føle på. Og fordi dette er en bok med mange popkulturelle referanser i form av at Starr er fan av Fresh Prince in Bel Air og Harry Potter og liknende ting jeg selv kjenner godt til. 

Dette er en tidvis vond og sår bok, men det er også morsomt og engasjerende og det viser en familie som man blir glad i ja, denne boka tilfredstiller både ønsket om å lese noe viktig og ønsket om å lese noe lettlest i form av at det er en ungdomsbok og det sjelden er det som krever mest konsentrasjon av meg som leser.

Her er noen smakebiter:

?What is Tumblr anyway? Is it like Facebook?"
"No, and you're forbidden to get one. No parents allowed. You guys already took over Facebook.? 

*

Sometimes you can do everything right and things will still go wrong. The key is to never stop doing right

*

That's the problem. We let people say stuff, and they say it so much that it becomes okay to them and normal for us. What's the point of having a voice if you're gonna be silent in those moments you shouldn't be?

*

?You still got that old laptop? The one you had before we bought you that expensive-ass fruit one?"
I laugh. "It's an Apple MacBook, Daddy."
"It damn sure wasn't the price of an apple. Anyway, you got the old one?? 

*

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten (jeg håper det fortsatt blir lesere selv om det smakebit på søndag-innlegget jeg linker til egentlig er fra forrige søndag)

*

Men da tenkte jeg å drive med litt andre ting og tang og så bables vi siden. Ha en fin søndag alle sammen =D

Ymse ting og tang av interesse :)

Heisann og god dag. Det er torsdag, livet er ålreit og det er fint vær så hurra =D Siden sist har jeg begynt å skrive på en ny versjon av den ene novella i Gatelykt-prosjektet mitt som aller mest trengte å bli skrevet på nytt og planen min er å skrive den for hånd i miniatyr-notatboka mi før jeg fører den inn på pc og bytter den ut med den gamle versjonen som jeg ikke syns funker. Jeg har ellers lest i vei på "The Hate U Give" som er en skikkelig fin ungdomsbok som jeg antakelig må anmelde når den er lest ut, jeg har levert bøker på biblioteket og skal ha en pause fra biblioteksbøker frem til august siden jeg snart vil få bøker i posten og i tillegg har masse ulest og garantert kommer til å besøke mange bokhandler i løpet av sommeren i tillegg, jeg har spilt De Blob 2 (der jeg er stuck fordi jeg ikke tør å prøve meg på bossen den banen inneholder) og jeg har spilt litt på det første De Blob-spillet (som har veldig frustrerende kontroller og der figuren man spiller av og til fryser midt i en bane sånn at det er umulig å spille videre og man må starte hele banen på nytt mens ingenting av det man har fått til blir lagret, sistnevnte hendte i går etter at jeg hadde spilt i en time og ti minutter, det var veldig irriterende). 

Og ellers fikk jeg sett Tony Awards fra i år likevel så det er kult og jeg er så glad for at Dear Evan Hansen vant beste musikal (selv om jeg syns Come from Away og Great Comet er fantastiske musikaler de og, men Dear Evan Hansen er særlig elsk). 

Her er ellers noen fine ting:

Denne sangen heter "Stay, I pray you" og er en helt nydelig ny sang fra Anastasia-musikalen. Og noe annet fantastisk er at på denne kanalen på Youtube har alle sangene fra musikalcden som jeg var redd jeg ikke ville få lyttet til før jeg om litt over en ukes tid antakelig vil få Anastasia-musikalcden i posten siden denne musikalcden dessverre ikke er tilgjengelig på Spotify (hvis jeg hadde vært president av verden ville jeg gjort så alle musikalcder ever fantes på Spotify, det hadde blitt bot til musikaler som ikke var villige til det). Og musikken i Anastasia er så fin og da gjelder det både sangene som er kjent fra animasjonsfilmen musikalen er basert på (og som jeg alltid har elsket) og de nye sangene <3

Ellers er dette awesome:

Det er en fyr som heter Ryan Beard som jeg nylig oppdaget og her synger han sanger fra Les Miserables i 13 ulike sjangre og det er så smart og underholdende og kult. Særlig elsker jeg Castle on a Cloud som Metal og jeg liker jo egentlig ikke den musikksjangeren særlig godt en gang, men ååå det passer så perfekt ;)

Jeg har ellers blitt veldig fan av Mandy Harvey i det siste. Hun hadde en fantastisk audition på Americas Got Talent og historien hennes er at hun mistet hørselen totalt da hun var 18 år og så ga hun opp musikk før hun bestemte seg for å prøve likevel og nå er hun 29 år og holder på som musiker og man har jo litt sympati i utgangspunktet med en slik bakgrunnshistorie, men hun er også utrolig flink. Usedvanlig musikalsk og med en flott stemme så er det ikke det spor rart at jeg har sett en del opptredener med henne på Youtube, som for eksempel denne:

Sist, men ikke minst startet en ny sesong av SYTYCD på mandag og den beste auditionen som ble vist var definitivt denne:

Han heter Darius Hickman og han er helt amazing <3

*

Og dette innlegget ble kanskje ikke så veldig spennende eller meningsfullt, men jeg har sett mye fine ting i det siste og det er verdt å feire så derfor. Ha ellers en super dag alle sammen og så bables vi :)

litt Tony Awards 2017 tanker og sånt :)

Heisann! Det er mandag og livet er fint fordi jeg skal på Into the Woods med moren min på lørdag og det er ellers fint fordi det begynner en ny sesong av SYTYCD i dag og fordi det var Tony Awards i går. Og det er sistnevnte dette innlegget skal handle om så da setter jeg i gang og har nå tenkt å poste noe fint og så noe dårlig og så noe fint igjen og så noe dårlig igjen på en måte som etterlater et balansert inntrykk eller noe sånt.

Flott og teit med Tony Awards 2017

Flott

Det finnes en sang om Tony Awards som jeg kom over med Rachel Bloom og som nå straks ble skikkelig aktuell, dessuten er det veldig underholdende:

Tji hi ;)

Teit

Bortimot nada klipp tilgjengelige på nettet. I forfjor fant jeg masse klipp på Youtube fra Tony Awards, i fjor fant jeg masse klipp på morgenen, men så var alt slettet på ettermiddagen (men da kunne jeg likevel finne noen klipp på JustJared og fikk sett det meste likevel). I år derimot kan klipp jeg har kommet over på nettet fra gårsdagens Tony Awards telles på en hånd og det er skikkelig kjipt. Med det sagt så kan man finne opplasting av hele Tony Awards 2016 på Youtube så hvis jeg er heldig så skjer det i år og. Ellers så har CBS hele showet, men der er det regionsperrer og slikt så det funker ikke heller og det er veldig teit å være superopptatt av Tony Awards og så få sett så lite av det. 

Flott

Dear Evan Hansen vant masse. Mens det er veldig mange gode nye musikaler i år (dette er faktisk et av de årene med flest nye musikalcder som jeg liker kjempegodt og det er skikkelig supert) så er Dear Evan Hansen den musikalen jeg har obsesset mest over i år. Jeg elsker musikken og tekstene og hvordan denne musikalen med sitt fokus på psykisk helse og sosiale medier føles så veldig i tiden. Og jeg er veldig glad i både Come from Away og Great Comet også, men Dear Evan Hansen er den musikalen i år som føles som den musikalen vi trenger akkurat nå og som føles mest personlig og nær for meg. Og jeg elsker at den vant beste musikal og at Rachel Bay Jones vant beste kvinnelige birolle og aller best likte jeg at Ben Platt vant beste mannlige hovedrolle for han ER Evan, det er helt fantastisk skuespill og ååå, han hadde en fantastisk tale i tillegg:

Jeg elsker særlig det han sier på slutten av talen sin: "the things that makes you strange is what makes you powerful". På samme måte som Dear Evan Hansens budskap om at du vil bli funnet er et budskap vi trenger så trenger vi de ordene til Ben Platt fordi det er så sant. Det rare ved deg er uansett gjerne det som gjør deg så fascinerende.

Teit

Dear Evan Hansen vant masse. Det virker kanskje rart at dette er en teit ting også når det nettopp var en flott ting, men jeg syns det er litt synd at Dear Evan Hansen vant omtrent alle de store musikalprisene fordi det gikk på bekostning av Come from Away og Great Comet litt. Come from Away for eksempel var ikke min store favoritt i år, men det er en musikal som virkelig føles annerledes enn de fleste andre musikalcder når man lytter til den og mens det absolutt er fortjent at Dear Evan Hansen vant best book OG best score håpet jeg litt at Come from away skulle vinne en av de to bare fordi det er en musikal som føles litt som en underdog og trenger å bli oppdaget av flere. Come from Away vant kun prisen for regi og jeg håper det ikke ødelegger for den fordi det er en musikal som er viktig og som fortjener å gå en god stund.

Og angående Natasha, Pierre and the Great Comet (som jeg kaller Great Comet for enkelhets skyld) så vant den to tekniske priser riktignok, men jeg syns den virkelig hadde fortjent prisen for beste orkestrering i tillegg rett og slett fordi det er en musikal som virkelig er revolusjonerende. Great Comet er en musikal som virkelig ikke likner noen andre musikaler og jeg var litt skeptisk på forhånd før jeg lyttet til Broadway-musikalcden og ble helt betatt fordi ååå, jeg elsker stemmene til skuespillerne og hvordan ikke noe av musikken føles opplagt og jeg syns Great Comet hadde fortjent å vinne litt mer enn det den vant.

Med det sagt så fortjente Dear Evan Hansen alt altså for jeg elsker Dear Evan Hansen, det hadde bare vært mer interessant om flere av de nye musikalene i år vant mer og.

Flott

Kevin Spacey hadde en super åpning på Tony Awards:

Det er sang, skuespill, dans og musikalreferanser og jeg elsket det <3 Mens jeg fortsatt liker James Corden og Neil Patrick Harris bedre som ledere av Tony Awards så gjorde Kevin Spacey så godt han kunne og jeg er ganske så imponert :)

Flott

Oslo vant beste skuespill. Selv syns jeg riktignok at dette skuespillet høres temmelig tørt og kjedelig ut (det handler om Oslo-avtalen og tematikken høres alt for fornuftig og seriøs ut for meg), men det handler på en måte litt om Oslo, det inneholder norske karakterer og slikt gjør det litt interessant. Og kul ting: det skal settes opp nettopp her i Oslo alt januar 2019 på Det Norske Teatret (som fortsetter å være det norske teatret som er flinkest til å satse på helt nye ting og ta sjanser) og da vil det basically ha norgespremiere under tre år etter den amerikanskje premieren, noe som virkelig er spennende. Det er veldig sjelden Norge er så tidlig ute med musikaler og jeg heier på denne utviklingen altså. Yay!

Flott

Come from away sin opptreden ER tilgjengelig på Youtube uten regionskoder eller annet skit og det var veldig fint:

Dette er veldig fint :)

*

Hva angår Tony Awards ellers så var det noen musikaler i år som ikke var nominert til noe og det var A Bronx Tale, Amelie, Charlie and the Chocolate Factory og In Transit. Av disse har jeg lyttet litt til de tre sistnevnte og i tilfelle Charlie kan man om man sammenlikner mellom musikalcden til den britike versjonen av denne musikalen og Broadway-versjonen få inntrykk av at de i Broadway-tilfelle skiftet fokuset enda mer over på Willy Wonka i stedet for Charlie og her tror jeg dette var feil. Charlie og Sjokoladefabrikken er generelt sett en fascinerende historie i form av at den er den samme historien uansett, men om man fokuserer mest på Charlie så blir det en helt annerledes historie enn om man lar fokuset være mest på Willy Wonka. Selv skal jeg ikke påstå at jeg har lyttet masse til hverken den britiske versjonen eller den amerikanske, men for min del virker det som om det er en søtere og mer genuin versjon i den britiske versjonen og jeg tror de skulle ha beholdt mer av den stilen på Broadway for å appellere mer til kritikere og Tony Awards-stemmere. In Transit på sin side er en acapella-musikal med oppriktig fin musikk og mange gode sanger, men et konsept som er litt sært og nok passer bedre off-Broadway og på kommunale teatre og slikt enn på Broadway. Og Amelie, Amelie hadde jeg lyst til å elske fordi filmen er nydelig, men den naive og finurlige stilen i Amelie funker antakelig veldig mye bedre på film enn på en scene (jeg tror noen historier rett og slett bare funker bedre som et medium enn et annet) og jeg syns egentlig ingen av sangene i musikalen har den samme nostalgiske elegansen til musikken i filmen. Det er likevel interessant å se på hva slags musikaler som funket i år og hva som ikke funket.

For øvrig skulle jeg ønske Anastasia hadde blitt nominert til flere priser bare for at de kunne ha opptrådd på Tony Awards, men den trenger heldigvis ikke Tony Awards for å lykkes og er i følge det jeg har lest en kjempesuksess. Og det eneste dumme med Anastasia som musikal er at den ikke er på Spotify og at de som står bak ikke har noen streamingplaner med det første (noe som er superteit fordi jeg elsker hvor praktisk det er med Spotify, men ja ja, jeg får jo musikacden i posten i neste uke antakelig så det ordner seg jo :)

*

Og det var litt tanker om Tony Awards og jeg skulle ideelt sett hatt muligheten til å dele masse klipp, men siden det ikke går satser jeg på at dette funker fett det og :) 

Tony Awards 2017 - Personlighetstest =D

Heisann! Det er fredag, livet er fint og Donald Duck har bursdag i dag så hurra :) Og ellers handler livet om å lese, være kreativ, spille Nintendo og nettspill og å håpe at Anastasia-musikalcden som kommer ut i dag dukker opp på Spotify snart og at den nye sesongen av Orange is the new black er bra. Dessuten gleder jeg meg til å finne ut hvem som vinner hva under søndagens Tony Awards, sistnevnte noe som vil være tematikk i mitt neste blogginnlegg antakelig og senere i dette ser det ut til også. Før jeg kommer så langt tenkte jeg dog å poste et bilde jeg har postet før bare for å unngå for mye tekst og fordi jeg skriver på nettbrettet mitt nå og det ikke funket å dele Youtube-klipp: 


Og så tenker jeg altså mye på Tony Awards for tiden og har i den forbindelse laget en test der man kan finne ut hvilken av de nominerte i kategorien Best Musical 2017 man er. Den testen er såpass lang og grundig at den vil være resten av dette innlegget og jeg håper den vil falle i smak. God fornøyelse og så bables vi :)

Hvilken av de nominerte i kategorien Best Musikal under årets Tony Awards er du?

 

Spørsmål 1: Hva av dette er fargen du liker best?


A)    Gul eller grønn
B)    Blå eller lyseblå/turkis
C)    Rød, lilla eller oransje
D)    Svart, hvitt eller grått


Spørsmål 2: Hva av dette får deg mest sannsynlig til å like en bok, film eller musikal?


A)    At det får meg til å føle noe. Jeg vil at jeg skal bli engasjert, rørt eller inspirert av tingene jeg opplever for det er så fint å gi seg hen og jeg ønsker i alle fall ikke å være likegyldig.
B)    At jeg kjenner meg igjen. Jeg vil lese en bok eller lytte til en musikalsang eller hva det nå skulle være og føle meg hjemme, føle at det snakker til meg og føles personlig.
C)    At det underholder meg og er engasjerende. Jeg liker ikke å kjede meg, men elsker når noe holder veldig godt på interessen min og er spennende og unikt.
D)    At det er smart og tankevekkende. Jeg liker når ting gir meg noe å tenke på og at jeg lærer noe underveis. Hvis det blir for lett eller overfladisk føles det ikke meningsfullt nok.


Spørsmål 3: Hvilken musikal av disse er mest din greie?


A)    Rent, Chorus Line, Into the Woods
B)    Next to Normal, Heathers, Spring Awakening
C)    Hamilton, Les Miserables, Phantom of the Opera
D)    Chicago, Fun Home, Once


Spørsmål 4: Hva slags snacks liker du best? 


A)    Potetgull eller popcorn
B)    Smågodt
C)    Sjokolade
D)    Kjeks 


Spørsmål 5: Hvilken av disse sitatene liker du best?


A)    Suddenly I?m in a hotel, suddenly something has died, suddenly there?s something in between me and the sky
B)    Even when the dark comes shining through, when you need a friend to carry you and when you?re broken on the ground, you will be found
C)    Maybe he?ll come today, maybe he came already, and he?s sitting in the drawing room and I simply forgot
D)    I have a PHD in psychiatric pharmacology, I specialize in mental illness? in cows


Spørsmål 6: Hva ønsker du å bli husket som?


A)    Følsom og omgjengelig
B)    Omtenksom og snill
C)    Unik og kreativ
D)    Smart og reflektert


Spørsmål 7: Hvilket av disse fagene likte du best på skolen?


A)    Samfunnsfag eller historie
B)    Norsk eller engelsk
C)    Kunst, drama eller musikk
D)    Matte eller naturfag


Spørsmål 8: Hvilken årstid liker du best? 


A)    Vår
B)    Høst
C)    Sommer
D)    Vinter


Spørsmål 9: Hvilken av disse tv-seriene liker du best?


A)    Orange is the new black eller Gilmore Girls
B)    SKAM eller Buffy
C)    Game of Thrones eller Once upon a time
D)    Big bang theory eller Parks and Recreation


Spørsmål 10: Hva er det mest sannsynlig at du hadde ønsket deg om du fant en magisk lampe og fikk tre ønsker?


A)    Fred på jord, masse venner, en lang reise der du fikk se mye av verden 
B)    Å bli signert av et stort forlag som gjorde meg til forfatter, følelsen av å passe inn, å få som jobb å sitte hjemme under et pledd med en tekopp mens jeg leste, skrev, så tv-serier eller lyttet til fin musikk
C)    Garantert milliongevinstneste gang jeg kjøpte Flaxlodd sånn at jeg fikk råd til alt, teaterbilletter til alt som settes opp i Norge de neste fem årene, å bli elsket av noen (men om det var mann, kvinne, katt eller Pokémon er mindre viktig) 
D)    En ny lampe med ånd i slik at jeg fikk flere ønsker, alle lån og slikt betalt slik at jeg ikke trengte å tenke mer på slikt, å bli kunde nummer en million hver gang jeg dro på kafé og at de alltid feiret det med å la meg få det jeg ville ha gratis


Spørsmål 11: Hvilken av disse drikkene liker du best?


A)    Te
B)    Brus/vann 
C)    Varm sjokolade/kakao
D)    Kaffe


Spørsmål 12: Hvilken av disse sangtitlene appellerer mest til deg?


A)    Darkness and trees eller Something missing
B)    Waving through a window eller For forever
C)    Letters eller Charming
D)    If I had my time again eller One day


Spørsmål 13: Hva er en måte noen har misforstått deg før?


A)    Noen har tenkt at jeg er for rastløs og aldri passer helt inn, men jeg er så mye mer. Jeg er omgjengelig og ærlig og har en naturlighet som jeg vet at folk kan like om de lærer meg å kjenne.
B)    Noen har trodd at jeg er for usikker og sjenert og ikke skjønt at de bare må gi meg litt tid. De som virkelig kjenner meg ser at jeg er observant, omtenksom og en virkelig snill person som virkelig ser menneskene i livet mitt
C)    Noen har trodd at jeg er litt for sær og annerledes og ikke tatt seg tid til å se at jeg også er kreativ, engasjert og egentlig ganske så underholdende
D)    Noen har trodd at jeg er trygg og kjedelig og jeg er egentlig ikke det, det bare kan virke sånn fordi folk må kjenne meg for å se alt som det bruser over av inni meg av tankespill og finurlige ideer som viser et unikt perspektiv


Spørsmål 14: Hvilken tid på dagen liker du best? 


A)    Morgentimene
B)    Midt på dagen
C)    Kvelden
D)    Nattetimene

 

Flest A: Come From Away
Du er omgjengelig, omtenksom og full av følelser, men du er også en person som aldri passer helt inn og ofte føler seg som en underdog som er litt undervurdert, noe som gir deg et ønske om å vise at du har mye mer ved deg enn folk skulle tro. Ellers er du en rastløs person som elsker å reise og utforske nye omgivelser og du trenger en musikal som appellerer til den litt rastløse og utålmodige siden av deg som ofte ikke blir helt overbevist av musikaler. Come From Away er en musikal der sangene flyter og glir over i hverandre, samtidig som det også er en musikal som henter inspirasjon fra andre sjangre enn mange andre musikaler. Det er en musikal som, i likhet med deg, er så mye mer enn det folk først ser og som, hvis man gir den en sjanse, viser en menneskelighet og omsorgsfullhet som virkelig inspirerer.


Flest B: Dear Evan Hansen
Du er en litt usikker og keitete person som tenker veldig mye og har litt problemer med å finne deg helt til rette noe sted. Men med det sagt, når du først er komfortabel så stråler du og folk som kjenner deg vet at du er en person som virkelig mener godt uansett om ikke alle valgene du tar er like gjennomtenkte. Du er engasjert og snill og du vil virkelig at menneskene i livet ditt som du er glad i skal føle seg funnet, føle at de blir sett fordi du selv vet hvor viktig den følelsen er. På samme måte som Dear Evan Hansen på mange måter er den musikalen vi trenger akkurat nå så er det mennesker som deg vi trenger i livet for du ser det kanskje ikke selv, men du er en person som virkelig ser magien i menneskene rundt deg og omgivelsene du er del av og om du lar andre virkelig se deg og er tro mot deg selv så vil andre se at du er fantastisk. Dear Evan Hansen forteller at man aldri er alene og hvis man kjenner deg så er man aldri det for du er der uansett.


Flest C: Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812
Du er en dramatisk og litt sær person som er deg selv 100 % og aldri er redd for å gi av deg selv. Du vet at du er annerledes og mens det noen ganger kan føles litt sårt at du aldri helt greier å gli inn i mengden eller få til ting som tilsynelatende kommer enklere til for andre, så liker du som regel veldig godt å være som du er siden du tross alt koser deg veldig med det. Du er ambisiøs, lidenskapelig og full av følelser og mens få virkelig kjenner deg så vet de som lærer deg å kjenne at du er noe helt for deg selv og at du aldri byr på et kjedelig øyeblikk siden du tross alt bobler over av kreativitet og overskudd. Som Natasha, Pierre-musikalen så er du noe som ikke likner noe annet og det er kanskje en musikal som ikke passer like godt for alle, men for dem som liker den så er den noe virkelig fortryllende og det er helt slik du er og. 


Flest D: Groundhog Day
Du er en fascinerende blanding av å være veldig forutsigbar og veldig uforutsigbar samtidig. Du er en fascinerende blanding av å være veldig forutsigbar og veldig uforutsigbar samtidig. Førstnevnte fordi du er en svært smart, jordnær og organisert person som tilsynelatende kan virke litt safe og trygg og derfor kanskje, litt kjedelig. Sistnevnte fordi det bare er førsteinntrykket på samme måte som hva enn man tenker av å høre om Groundhog Day som musikal eller å lytte til musikalcden bare viser en liten del av alt denne musikalen er. Når noen virkelig lærer deg å kjenne vil de finne ut at du ikke egentlig er kjedelig i det hele tatt. I stedet er du en person full av tankespill som ofte kan tilby et unikt perspektiv og som er full av særhet, sarkasme og sjarm i en unik og finurlig blanding. Groundhog Day er en musikal som antakelig funker bedre i praksis enn i teorien og hvis det altså er litt sånn med deg og er det bare å håpe at mange opplever deg i praksis siden du i grunnen er ganske så super.


 

The Unfinished Book :)

Heisann! Det er tirsdag, det er spådd innevær hele uka og livet er likevel en fin dings siden det er juni og jeg har mange ting jeg gleder meg til fremover. Dessuten endte jeg ved et bevisst uhell opp med å forskyve "bestille noen musikalcder og en bok"-planen min til i dag og nå venter jeg altså på to pakker i posten i løpet av neste uke (som ellers blir awesome pga. Tony Awards-greier, SYTYCD-kos og en mulig teaterplan om alt går som ønsket). Og så har jeg dilla på nettspill, De Blob 2 og å se tull og tøys på Youtube i stedet for å gjøre noe fornuftig, livet inneholder bøker, te og cherrytomater og Parade er ukas musikal på musikalgruppa mi og det gir meg en unnskyldning til å lytte massevis til denne sangen:

Det er "It's hard to speak my heart" fra Parade og jeg elsker denne sangen, det er så sårt og nydelig og bare ååå <3

*

Ellers leste jeg dette: https://www.buzzfeed.com/farrahpenn/19-things-that-are-100-true-when-youre-a-book-nerd?utm_term=.cnX6wXbym#.weR0k2E6d på Buzzfeed for ikke så lenge siden og ble inspirert av punkt 12 som var en sånn tanke om å være på dødens rand og være sånn "nei, jeg kan ikke dø, det er fortsatt ti sider igjen". Basert på den ideen har jeg skrevet en liten historie om hvor frustrerende det ville vært å dø mens man leste på en superfin bok og så aldri få lest slutten og den historien tenkte jeg å dele her fordi jeg hadde det veldig gøy med å skrive den. Den er på engelsk, jeg utfordret meg selv med å la det være ukjent hva karakterene heter en god stund, en del av historien er en dialog og jeg er egentlig litt uvant med å skrive dialoger og jeg aner fortsatt ikke hvordan karakterene i denne novella ser ut og det pleier jeg ofte å vite for godt før jeg begynner å skrive en gang. Og teknisk sett har jeg nok skrevet mye bedre ting enn dette og jeg er ikke like fornøyd med alt, men jeg syns det i hovedsak ble temmelig fornøyelig så ja, håper det faller i smak. Ellers kommer neste innlegg om noen dager så da bables vi og god fornøyelse :)

 

The Unfinished Book

This had been a nice day until it took a turn for the much, much worse. It had been the type of day where the sun is in the sky and you walk through the world smiling and feeling just so free and wonderful. Days like that can at times be rare and yet sometimes, there they were, making you feel as if anything was possible in a way that mattered. She had been reading throughout the day, loving the book that filled her life with joy, loving every moment of it in fact until it stopped being available to her. This, it not being available to her anymore, probably had to do with the fact that she died and now was dead.

Because she was dead, she was sure of it. At least it seemed quite certain that this was the fact. Of course, one could never rule out the possibility that seeing one's body lying on the ground a few meters ahead and being see-through could have other causes than death, but she decided to rule out that that possibility for the moment, focusing more on this new situation of being a dead girl walking literally. Because it was new, this was an experience she hadn?t had before and she felt like it should feel more shocking. Or sad for that matter. It was obvious to her that she wasn't feeling what one was supposed to be feeling when one found her- or himself dead, instead she felt something else: Frustration. What annoyed her wasn't the "being dead"-part, it wasn?t even the "having to walk into the light soon probably" (if that was something that really did happen) or having to miss out on life and the relationships she had to her friends and family. Instead it all had to do with the very reason that she was dead, the book she had been reading while trying to walk and read at the same time just because it worked out so well for Belle in Disney?s Beauty and the Beast. She had been reading, being in a magical and enchanting story, and not noticed the car as it came towards her before it was too late. And now she was dead and yet the book had survived intact with barely a scratch and it seemed to her that the normal reaction here would have been cursing it, blaming the whole thing on the book and feeling very interested in being compact just to kick it. And yet, she wasn?t angry with the book, she wasn?t even upset with it. Instead she just felt this growing frustration about not being able to finish it because now she could look forward to being a ghost for a perfectly adequate while before going to heaven hopefully (she figured that she?d probably been kind enough to get to heaven instead of hell, if there were places like heaven and hell waiting for people instead of just silence). And if she did get to heaven and heaven had a library (because a heaven had to have that she felt, a library was on earth her very definition of a heaven anyway), there was small chances of them having the book she?d been reading because it was quite new and the author was very much alive and oh it was laying there, just laying there. So close and yet so far away, a truth that saddened her a lot. She would never get to finish it, never get to know if the villain of the marvellous evil laugh would win in the end or if the brilliant princess with the peculiar collection of ashtrays in the shape of turtles would save the day. The last option did seem more likely, but she would never know for certain and this was really the thing that made her start to crying, teaching her also that ghosts could cry because she?d always wondered and never taken Moaning Myrtle as proof of crying-ability seeing as that was a fictional character. Anyway, she was dead and she was crying and that was how he found her, him being another ghost, but one with a little more experience seeing as he?d been dead for almost five hours now and had more than enough time to visit his home a few times trying with no such luck to comfort his parents when they got the phone call that told them that his story was a finished one and he was currently dead as a doornail, though I must admit the person giving the phone call used different wording.  

*

"Are you okay?" he asked. He smiled at her, trying to look kind and sympathetic. She didn't answer, instead choosing to cry on with her hands in front of her face. He tried again and this time she heard him and he quickly hoped she hadn't because of the look she gave him. It was a look of anger and frustration and he felt like running away pronto.

"I'm so-sorry," he said, feeling like the words wouldn?t come to him. The girl's expression softened.

"No, it's okay, you've done nothing wrong. It's just a really horrible day that really sucks," she told him.

"Because of that whole being dead-thing?" he asked.

"Well, that sucks too," she said and he was a bit shocked by the answer.

"Too? Is being dead a 'that sucks too' kind of thing? That's really strange. You're weird," he said.

"I'm not weird!" she proclaimed, then she continued, "it's just, well I was reading this book and it was brilliant. To brilliant in fact to put it down while crossing the street so yay, now I'm dead and I'll never ever get to find out how it ends."

"So that is not the very definition of weird right there?" he said after considering what she'd just told him.

She considered it for a minute or something like that.

"Okay, it's a bit weird, but still you get it. There's probably a lot of things you'll never get to finish either. That does suck probably."

"Oh shit, that's right," he said in agreement before adding, "I still consider it worse that my life is over already, I mean I'm just seventeen, that's basically nothing."

"Me too," the girl said and added, "I'm Emmy by the way."

"I'm Hector," he said.

"Hector?" said the girl (or Emmy as we can call her now), "were your parents reaaally old fashion?"

"Hey, there's nothing wrong with my name. Oh is that book 'The perillous quest for the treasure of Doomsville', I've read that. I can totally tell you how it ends," Hector said with a smile.

"Don't you dare!" Emmy exclaimed. Then she added, "let's go somewhere. We'll probably not be ghosts for that long hopefully and I want to spend that time doing something else than watching my dead body and that stupid book."

"Okay, there is a few people that bullied me when I was younger, haunting them will be a nice revenge," said Hector with a smile.

"Sounds great," said Emmy and they left both her book and her dead body behind.

*

As they walked away Emmy felt a weird feeling that took her a moment to place before she understood what it was. It was happiness, for the first time as a ghost she felt happy. And of course, it wouldn't last. Soon enough the real sadness about all she'd lost would break through, she knew that. Yet, now she was happy and she realized that she'd won something anyway, she?d found a friend and that was nice to know. And as she travelled around with Hector throughout the day, occasionally exclaiming "no, don?t say anything more, shut up" every time he tried to tell her anything about the unread pages of 'The perillous quest for the treasure of Doomsville', she knew that things would work out somehow even if her life differed from her unfinished book in a major way. It WAS a finished story.

Bursdagsønskeliste og ymse finheter :)

Heisann! Det er lørdag, jeg har få planer for dagen rent utover lunsj på Peppes, middag på restauranten på Majorstuen og å muligens få med meg en konsert eller to siden det er Musikkfest Oslo og livet er fint fordi jeg har funnet igjen De Blob 2 og begynt det på nytt på Nintendo Wii. Og ellers skjer det ikke så mye spennende, men det er juni, livet inneholder bøker og musikalmusikk og ja, jeg har det ålreit :)

For ikke så lenge siden delte jeg noen sanger fra Natasha, Pierre & the Great Comet of 1812 som var fine og her er en annen sang som er super:

Det er Brittain Ashford og sangen "Sonya Alone" og det er en så fin melodi, dessuten er jeg litt fascinert av stemmen til Brittain Ashford og hvordan det er en ganske utypisk stemme å høre innen musikaler, hun har en sånn stemme jeg i alle fall forbinder mer med andre sjangre. Og igjen så er atmosfæren i musikkvideoene Great Comet-folka lager til sangene sine helt nydelig og elegant gjennomført. 

Ellers så er Darci Lynne på America's Got Talent ganske imponerende:

Hun er 12 år og ganske så god på både buktaling og sang, sånn i tillegg til å være sjarmerende og ha god komisk timing. Håper hun kommer langt :)

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å poste en bursdagsønskeliste (for 28. juni er bare 25 dager til, tiden flyr) og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Bursdagsønskeliste Karoline 2017

 

  • Penger!!!
  • Svenske sjokoladeboller, Hockey Pulver og Dracula Mega (finnes på Deli de Luca)
  • Tegnesaker, skrivesaker, notatbøker og post it-lapper

 

Dyre ting

 

  • Nintendo Switch (jeg har sååå lyst på det for man kan spille det både hjemme og ta det med seg, det er nytt Zelda-spill som virker fantastisk og det kommer nytt Mario-spill til høsten)
  • Nintendo 3DS (jeg har det, men den er slitt og det er ting på den som har gått i stykker og koster nesten 600 kr å fikse, dessuten er den fire og et halvt år gammel)
  • Det er ellers alltid en del av meg som ønsker meg turer til steder der man kan se musikaler som ikke settes opp i Norge (London, København, New York er alle eksempler på steder der man finner masse teater jeg gjerne skulle sett) 😉

 

Billetter (ønsker meg særlig å få sett)

 

  • The Book of Mormon (Det Norske Teatret, musikalbrillianthet, blir nok awesome)
  • Les Miserables (Folketeateret, episk musikal)
  • En tjener for to herrer (Oslo Nye Teater, underholdende teatermoro)
  • Kollaps i kulissene (Chat Noir, enda mer underholdende teatermoro)

 

Billetter (ønsker meg en hel del, men mindre enn de over)

 

  • Snøkvit (Det Norske Teatret, familieforestilling, virker besnærende)
  • Evita (Lørenskog Hus, flott musikal)
  • Cats (Oslo Spektrum, internasjonal produksjon, sikkert imponerende)
  • Cirque du Soleil Varekai (Oslo Spektrum, magisk og fortryllende ny-sirkus)

 

Gavekort på

 

  • Bokhandel (bøker ❤, Tanum, Norli og Ark er favoritter)
  • SpendOn Visa Gavekort (kan brukes både i butikker og på nettbutikker og jeg ville brukt det til teaterbilletter og herved kunnet handle på både Billettservice, Billettportalen og teatrenes nettsider)
  • Platekompaniet (fordi filmer og musikalcder er kult)
  • Kino
  • H&M eller Lindex fordi de har så fine ting

 

Nintendo 3DS-spill

  • Picross 3D Round 2 (herlig hjernetrim)

 

 

Filmer

 

  • Vaiana (fantastisk Disney-film med nydelig animasjon og brilliant soundtrack)
  • Syng (sympatisk animasjonsfilm)
  • Trolls (meget underholdende animasjonsfilm)
  • The Lego Batman Movie (elsket den på kino fordi sååå kul og artig)

 

Klær

 

  • T-skjorter med morsomt, søtt eller geeky trykk (fint å ha til sommeren)
  • Fine skjørt som helst går forbi kneet fordi det er mest praktisk (jeg er ganske glad i skjørt)

*

Oppsummeringsinnlegg for mai :)

Heisann! Det er onsdag, i morgen er det juni (besteste måneden etter min mening) og livet er ålreit selv om det ikke skjer så mye spennende nødvendigvis. Men ja, jeg liker juni som vil inneholde Musikkens Dag (gratis og konserter samtidig), Oslo Comics Expo (lese tegneserier i timevis på Serieteket), Tony Awards (musikalelskeres årlige høydepunkt), ny sesong av SYTYCD (yay!), Donald Ducks bursdag og litt i samme nabolag; min bursdag helt i slutten av juni ikke minst =D Og det er første sommermåneden og ja, juni er kos <3

Ellers er dette veldig fint:

"For forever" er en av de sangene jeg liker aller, aller best fra "Dear Evan Hansen" og ååå, dette er så fint og sårt og nydelig fremført av Ben Platt (han er sååå amazing, han mååå vinne Tony Awards for beste mannlige hovedrolle i år) <3

*

Ellers har jeg bestilt bøker på Amazon nå (og planlagt en ekstra bestilling som skal skje rundt midten av juni fordi det er en bok og to musikalcder jeg ikke har bestilt enda, men trenger å eie etter hvert), jeg har begynt på en ny engelsk novelle som jeg regner med å dele her når den er skrevet ferdig (noe den fortsatt ikke er), jeg koser meg mye med musikalmusikk og bøker (jeg har lest skikkelig mye bøker i det siste), te, cherrytomater og hveteboller er supert og jeg prøver å kutte litt ned på all tiden jeg bruker på nettspill fordi jeg har blitt litt for avhengig av slikt. 

Men da tenkte jeg å oppsummere mai film- og bokmessig sett, en måned som inneholdt tre filmer og hele ti bøker. Og riktignok var tre av de bøkene grafiske romaner og en av dem var en barnebok på rundt 100 sider, men likevel. Ikke verst, Karoline ;) Da setter jeg i gang med oppsummeringen:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mai 

BØKER

- Palimpsest av Lisa Wool-Rim Sjöblom

Interessant, godt fortalt og fin grafisk roman med veldig søt tegnestil. Terningkast 4!

- The weight of water av Sarah Crossan

Skjønn og ettertenksom ungdomsbok i diktform (en fortellermåte som funker usedvanlig godt for Sarah Crossan). Terningkast 5!

- Ghosts av Raina Telgemeier

Lettlest, fargerik og sympatisk grafisk roman. Terningkast 4!

- All the birds in the sky av Charlie Jane Anders

Kreativ og spesiell bok som jeg likte veldig godt i begynnelsen, men som mistet interessen og engasjementet mitt litt etter hvert. Terningkast 5!

- See you in Cosmos av Jack Cheng

Barnlig, sympatisk og fin bok. Terningkast 5!

- Maretorn av Tone Almhjell

Eventyrlig og nydelig fortalt bok som ga meg Narnia-følelsen og som var en svært positiv overraskelse. Terningkast 5!

- All our wrong days av Elan Mastai

Fascinerende, finurlig, forvirrende og frustrerende nonfiction aktig kvasi-sci fi som var tankevekkende og interessant nok. Terningkast 4!

- Rabbit and Bear: Rabbit's bad habits av Julian Gough og Jim Field

Sjarmerende, trivelig og herlig fortalt liten barnebok. Terningkast 4!

- Three Shadows av Cyril Pedrosa

Atmosfærisk, sår og helt nydelig grafisk roman som jeg har litt lyst til at alle skal lese. Terningkast 6

- History is all you left me av Adam Silvera

Veldig fint skrevet, men jeg ble ikke helt overbevist. Likevel en absolutt lesbar og interessant ungdomsbok. Terningkast 4!

FILMER

- Rikard Storken

Sympatisk og fin, men temmelig forutsigbar animasjonsfilm. Terningkast 4!

- Danserinnen

Vakker, atmosfærisk og sår dansefilm som jeg er veldig glad for å ha sett. Terningkast 5!

- Your Name

Vakker, fornøyelig og i det hele tatt en av de fineste japanske animasjonsfilmene jeg har sett. Terningkast 5!

*

Og med det er jeg klar for å lære juni å kjenne og kan vinke farvel til mai som rir inn i solnedgangen ;) Neste innlegg kommer plutseligvis og da bables vi =D

 

Your Name og smakebit på søndag :)

Heisann! Det er søndag, for noen dager siden blogget jeg om en grafisk roman som var vakker og i dag skal jeg bable om en film, men først har jeg andre ting på plakaten. Som å glede meg over at jeg i kveld sannsynligvis kommer til å bestille masse bøker på Amazon som en tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv (det er en tradisjon jeg har helt i slutten av mai og så velger jeg den rimeligste shippingmetoden som gjør at jeg kan glede meg til pakke i posten rett før bursdagen min i slutten av juni), som å glede meg over oppdagelsen av INTO THE WOODS I NORGE (!) og som det fine med at det snart er juni og yndlingsmåneden min :)

Men nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag først og boka jeg leser nå er denne:

Dette er en veldig velskrevet og særdeles deprimerende, men likevel håpefull bok om Griffin som har OCD og historien som er etterlatt etter at eks-kjæresten hans Theo døde i en drukningsulykke. Det handler om å nekte å gi slipp på minnene fordi de er alt som er igjen og så handler det om fortiden og nåtiden i en bok som tidvis er søt og romantisk og tidvis ganske sår.

For min del er det likevel en slags distanse her mellom meg og denne boka for jeg liker den og jeg liker å lese den, men jeg leste en annen bok med liknende tematikk i den grafiske romanen "Three Shadows" nå nylig og den fant jeg mye mer rørende og vakker. Men igjen så er det noe med at hvis jeg merker av en film eller en bok eller en musikalsang at her burde jeg bli trist eller rørt, hvis jeg merker at det liksom er det som er meningen så virker det ikke siden jeg er for bevisst på meg selv. Og "History is all you left me" er et tilfelle der allerede tittelen forteller at dette skal være en grinebok og da virker det ikke og det kan hende det er meg det er noe galt med sånn sett eller at jeg egentlig er en robot, men ja. Ser man bort i fra det så er dette likevel en bok jeg liker å være i og det er nydelig-nydelig skrevet så her er to smakebiter:

?People are complicated puzzles, always trying to piece together a complete picture, but sometimes we get it wrong and sometimes we?re left unfinished. Sometimes that?s for the best. Some pieces can?t be forced into a puzzle, or at least they shouldn?t be, because they won?t make sense.? 

Og

?If I?m going to have any chance of getting through today, tomorrow, and all the days that follow, I think I need to go back to the start, where we were two boys bonding over jigsaw puzzles and falling in love.? 

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten

*

Ellers så var jeg altså på kino i går og så Your Name:

Og nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables, god fornøyelse og ønsk meg gjerne lykke til for jeg er for øyeblikket med i et knippe konkurranser jeg aldri i verden kommer til å vinne, men himla hattifnatt så fantastisk et hadde vært om jeg vant likevel :) Her er anmeldelse av Your Name:

Your Name

Et fyrverkeri av en film! Om tid, skjebnens gang og drømmene til to unge mennesker.

Mitsucha og Taki har aldri møtt hverandre. Hun bor på landet og lengter etter storbylivet, han er i Tokyo og ønsker seg et enkelt liv på landet. Alt endres når de en dag plutselig bytter identitet. Hennes sjel har tatt plass i hans kropp og hans i hennes. Er båndet mellom dem sterkt nok til å føre dem sammen?

*

Over har vi den beskrivelsen av denne filmen som man finner på Filmweb og ja, jeg likte denne filmen en hel del. Mens dette ikke er en ny favorittfilm, så er det en film som fascinerte meg og som var både underholdende, fascinerende og vakker i en selsom symbiose.

Anyway så handler det altså om Mitsucha som bor på landet og Taki som bor i storbyen og så bytter de kropper av og til og da kan man tenke at dette vil være en sjarmerende, men likevel temmelig ordinær kroppsbyttefilm før man kommer på at det er en japansk animasjonsfilm som har hatt kjempesuksess og tenker at det må være noe mer. Og dette er mye mer, denne filmen rekker å være veldig mye i løpet av en time og tre kvarter og det blir heller aldri kjedelig. Det er tidvis sært og annerledes, ja, men det engasjerer hele veien og det i en film som føles original og som jeg koste meg med.

Man kan innvende at det av og til er litt omstendelig og forvirrende fortalt, men for min del var det noe som her bare gjorde det mer interessant siden jeg ikke visste helt hva som kom. Dessuten må det sies at jeg heller ikke er så vant med japansk animasjonsfilm, jeg har sett en del av det, men det er vestlig animasjonsfilm jeg er mest vant med og da kan det føles litt uvant med fortellerstilen til japanske animasjonsfilmer som tar seg mer tid og har en annen tilnærming til hvordan de formidler historier i det hele tatt. Det er uansett ikke noe problem.

Uansett er dette en nydelig film og hovedgrunnen er animasjonen som er helt fantastisk. Dette er virkelig vakkerhet og helt gjennomskjønt og jeg elsket det litt av den grunn. Dessuten er karakterene interessante, musikken er fin (selv om det er litt underlig å høre noe av musikken som er veldig poppa, men så er det japansk) og det er atmosfærisk og flott og ja, jeg liker det. Og man får aldri helt forklart alt som skjer, men det føles faktisk helt greit det og.

Og for min del så er dette antakelig den japanske animasjonsfilmen jeg har likt best for jo da, jeg ser selv at Studio Ghibli?s beste animasjonsperler nok teknisk sett er bedre filmer enn denne, men denne fenget meg mer og føltes, til tross for noen omstendelige og forvirrende øyeblikk, veldig tilgjengelig. Dette er ingen perfekt film og den har sine svakheter, men jeg likte atmosfæren og jeg elsket animasjonen og ja, i hovedsak var det største problemet mitt at den norske tekstingen noen ganger var lite strategisk plassert (lys skrift på lys bakgrunn eller plassert over japansk tekst) slik at den var vanskelig å lese, men handlingen var lett å henge med på også da.

Konklusjonen er at jeg fant dette veldig tilfredsstillende. Terningkast 5!

Three Shadows :)

Heisann! Det er torsdag og om vi ser bort i fra at jeg har kranglet alt for mye med dataen til moren min denne uka pga. internettproblematikk på den, så har dette vært en ålreit uke som i går kveld var helt fantastisk siden jeg smilte og koste meg så mye under musikalkonserten jeg var på siden det var så flott. Dessuten fikk jeg tak i autografen til Sindre Postholm så du vet, epic win! 

Ellers så er Pirates of Penzance ukas musikal på musikalgruppa mi på Facebook og det har minnet meg på hvor fantastisk f.eks. dette her er:

Tenk å kunne synge så raskt og likevel holde så godt styr på ordene og rytmen og alt =D

*

Men dette innlegget skal egentlig handle om en bok, mer spesifikt denne:

Denne boka er en helt nydelig grafisk roman som jeg ble veldig glad i og nå tenkte jeg å anmelde denne boka i kombinasjon med et knippe bilder jeg har tatt av noen sider her siden dette er levende og fantastiske illustrasjoner. God fornøyelse :)

Three Shadows av Cyril Pedrosa

Back then, life was simple and sweet. The taste of cherries, the cool shade, the smell of the river... That was how we lived, in a vale among the hills--sheltered from storms, ignorant of the world, as though on an island, peaceful and untroubled.

And then...
And then everything changed.
 

Can you ever escape your fate?

*

Denne boka ❤ Her handler det om en far og en mor som lever med den vesle sønnen sin, Joachim, og har det veldig fint sammen. Så dukker det opp tre skygger og det viser seg at de har kommet for å hente Joachim (noe som ikke er så spoiler å nevne siden det nevnes både på teksten om boka som står på boka og på Goodreads-siden til denne boka og det kommer frem få sider inn i historien uansett). Og så handler det i grunnen aller mest om Joachims far og hans forsøk på å løpe fra denne skjebnen og å redde Joachim og alt dette fortelles om i en rørende og vakkertrist fabel som definitivt er blant årets litterære høydepunkter så langt. Jeg leste en grafisk roman som på mange måter behandlet liknende tematikk i «Rosalie Lightning» for noen måneder siden og den ble for deprimerende, men her er det en perfekt balanse i og med at denne boka absolutt er trist til tider, men også har humor og varme og sjarm som gjør det fornøyelig til tider også.


Og det som gjør denne grafiske romanen så fin er for det første hvordan historien er fortalt. På mange måter er ikke plottet i seg selv så unikt, det unike er hvordan det formidles og det i en historie som holder et perfekt tempo. Denne boka føles litt som en av de beste filmene til Pixar eller Disney, men fortalt som grafisk roman i stedet og det kan også ha litt med at Cyril Pedrosa startet karrieren sin i animasjon og var med på å animere et knippe Disney-filmer.​

Her kommer også den andre grunnen til å lese denne boka og det er tegnestilen. Jeg har lest mange grafiske romaner opp i gjennom og dette er absolutt en av de mest levende. Streken flyter, det føles virkelig som en animasjonsfilm hvordan bevegelsene og ansiktsuttrykkene og alt dette er tegnet og dette gjør også at denne boka føles filmatisk og det er også litt av grunnen til at denne boka er en så sterk leseropplevelse.​

Og jeg elsker atmosfæren. Ja, jeg elsker i det hele tatt mye med denne boka som var en sånn bok jeg ville at skulle vare fordi det var en så fin bok å være i, men så var det så interessant og engasjerende at jeg ikke greide å la være å lese videre. Og bare ååå, denne boka er så nydelig tegnet og så nydelig fortalt og alt her er bare sårt og eventyrlig og ja, dette er fine, fine boka. Man kan innvende at noe av det som skjer i denne boka er litt overflødig og at den kanskje kunne vært fortalt på litt færre sider enn de rundt 260 sidene man finner her (noe som er en del for en grafisk roman), men det er bare småpirk og jeg var like fascinert hele veien.

Terningkast 6!


*

Og da tenkte jeg å drive med andre ting resten av kvelden, men jeg håper jeg greide å vekke interessen for denne vakkerheten av en bok og så bables vi på søndag regner jeg med :)

All our wrong todays

Heisann! Det er tirsdag og jeg har nå anskaffet billett til Thank You for the Musicals i morgen og billett til å se Your Name på kino på lørdag (fordi den har fått veldig gode kritikker og jeg sikkert trenger å se mer japanske animasjonsfilmer) så det blir gøy. Kulturelle planer ftw! Ellers var jeg på biblioteket på lørdag og det var fantastisk vellykket siden jeg lånte hele ni(!) bøker som alle virker superinteressante (for en gangs skyld kan jeg nesten si med full sikkerhet at jeg kommer til å lese alt jeg har lånt) og det er gode muligheter for at mye av det jeg lånte i tillegg vil bli anmeldt her etter hvert. Og for øvrig kan jeg glede meg over finvær, musikaler, tekopper, cherrytomater og fargelegging blant annet så det er jo trivelig. 

Så for meg personlig føles livet som en fin dings for tiden for jo da, det er alltids småting å kommentere på, men generelt sett har jeg det fint. For verdens del er det derimot stadig nye doser kaos, senest i går kveld i Manchester. Jeg har ikke lyst til å la dette blogginnlegget handle om det, jeg vil at denne bloggen skal være en pause fra alt det kjipe som skjer rundt omkring. Samtidig kan jeg ikke la være å nevne at jeg syns det er grusomt å våkne til slike nyheter som eksplosjoner og slikt og jeg syns også det er dritt med alt grumset i kommentarfeltene, grums som for øvrig bare gjør fjerde sesong av SKAM enda viktigere. Kanskje hadde verden hatt det bedre uten mennesker, samtidig som vi mennesker er de som kan gjøre ting bedre og det er vi som kan skape kunst som trøster. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette avsnittet, jeg vil bare si at jeg heier på oss, det er så mye fint som skjer hver eneste dag, så mange små mirakler overalt og verden kan virke håpløs og avisene kan være deprimerende, men det gjør det bare enda mer viktig å lete etter måter å oppmuntre andre og måter å skape noe. Jeg tror virkelig bøker, kunst, musikaler, filmer og musikk bare blir mer og mer essensielt jo mer kaos det er, det er som de synger i musikalen Rent, det motsatte av krig er ikke fred, men kreasjon og jeg tror litt på det. Jeg skal fortsette å skape uansett.

*

Ellers har jeg lest denne boka:

(Bildet funnet på Goodreads-siden bildet også linker til.)

Jeg har lest denne boka og den ga meg mange tanker i ettertid. Nok tanker faktisk til å skrive en temmelig lang anmeldelse som jeg tenkte å poste nå. God fornøyelse og så bables vi :)

All our wrong todays av Elan Mastai

Noen ganger har en bok så mye fascinerende ved seg at man liker den bare av den grunn, men så kan akkurat den samme boka være innmari frustrerende på samme tid. Dette er tilfelle med All our wrong todays av Elan Mastai.

Konseptet bak denne boka er genialt. Her handler det om Tom Barren som lever i et annet 2016 der alt folk drømte om på 50-tallet virkelig hendte og alt var harmoni og flyvende biler og et techno-utopia i det hele tatt. Tom passer imidlertid ikke inn, han føler seg aldri helt hjemme og så skjer det ting som fører ham til å reise tilbake i tid. Der fører en feil han gjør til at han drar tilbake til 2016 igjen, men nå vårt 2016 og så handler det om tidsreiser, ulike liv og mye annet som er umulig å forklare siden jeg rett etter å ha lest denne boka ikke er sikker på om jeg forstår alt selv. Samtidig er det ingen tvil om at det er et fascinerende konsept og jeg setter veldig pris på hvor smart og kreativ denne historien er i det hele tatt. Dessuten er det tidvis ganske underholdende, det er tidvis veldig fint skrevet og det er gode og realistiske karakterer her som blir enda en fin bonus.

Problemet er dog at mens jeg setter pris på mye med denne boka og likte ideen bak den veldig godt, så er dette en bok jeg syns funker bedre i teorien enn i praksis. For det første fant jeg den litt forvirrende til tider og særlig på slutten og nå kan det selvsagt innvendes at jeg syns tidsreiser i seg selv er et forvirrende konsept som jeg ikke orker å tenke for mye på fordi jeg blir litt gal når jeg prøver, men det er likevel forvirrende uansett. Jeg syns dessuten av skrivestilen er litt tørr til tider for jo da, det er underholdende og smart skrevet, men samtidig er det litt for ofte at denne boka rett og slett ikke engasjerte meg og kanskje ligger cluet her litt i at dette ER Fiksjon, men det er skrevet som om det var Non-Fiksjon i form av at det liksom er memoarene til hovedpersonen Tom. Så man kan kanskje kalle dette Non-Fiction Fiction Science Fiction om det gir mening.

Og så er et annet problem det som på mange måter er problemet litt med Groundhog Day for eksempel også, i at her har man et virkelig fascinerende konsept i bunnen, men så dukker det opp Kjærleik med stor K og så prøver det å være litt romantisk historie også, men så går den delen på bekostning av konseptet som er det som virkelig er det som fascinerer. Og dette kunne vært greit om Penelope/Penny var en virkelig fascinerende karakter, men vi ser henne gjennom øynene til en som ser henne med rosa briller og da blir hun straks en temmelig kjedelig karakter og så sukker man med en gang fokuset blir på forholdet mellom Tom og henne og ikke tidsreise-elementet og alt det filosoferende og kreative og geeky som boka kunne fokusert på i stedet.

Så jeg har et litt blandet forhold til denne boka siden jeg likte den veldig godt til tider, men kjedet meg og irriterte meg til tider også. Og en del av meg tenker at det hadde vært kult om denne boka hadde vært skrevet av han som skrev boka «The Martian» fordi skrivestilen der hadde passet perfekt sammen med historien som ligger i bunnen her og som fortsatt er en ide som jeg finner genial og besnærende, men det er kanskje en litt urettferdig tanke overfor Elan Mastai som jo prøver så godt han kan.

Som sagt, ja, jeg har et blandet forhold til denne boka. Jeg vil si at jeg likevel likte den mye mer enn jeg mislikte den selv om jeg kanskje kan høre litt negativ ut for denne boka er fascinerende og ikke bare på grunn av konseptet. Jeg liker også atmosfæren og beskrivelsene av de ulike 2016-ene vi her lærer å kjenne. Dessuten klarer Elan Mastai å skape en karakter i Tom Barren som på mange måter er ganske usympatisk, men så heier man på ham likevel og det er godt gjort. Og når en bok klarer å være så frustrerende og så fascinerende på en gang så må den jo ha gjort noe riktig for dette er en bok der ja, jeg vil kanskje glemme detaljer og jeg vil kanskje ikke lese den igjen, men samtidig er det bedre å sitte igjen med masse tanker og inntrykk enn å være likegyldig. Konklusjonen er vel at hvis du vurderer å lese denne boka så er den verdt et forsøk, men hvis det en gang kommer en film basert på denne boka eller en ny bok med et liknende konsept så ville jeg valgt filmen eller den andre boka i stedet.

Terningkast 4!

 

Natasha, Pierre, de ymse finhetene i livet og bokkjøpslista :)

Heisann :) Fin ting: jeg skal på biblioteket og spillkveld i dag så dette blir en fin dag uansett. Og greit nok så er det litt teit at praksisen jeg har for tiden ikke lever helt opp til forventningene (mest fordi jeg har mye mindre å gjøre enn ønskelig), dessuten har det vært litt for mange blogginnlegg her i det siste som ikke har fått noen kommentarer i det hele tatt (det er i grunnen bare når jeg er med på smakebit på søndag at jeg får en del kommentarer og jeg er for glad i å blogge til kun å blogge på søndager), men sånt kan jo ordne seg til. 

Og ååå, noen ting i livet er skikkelig fint. Som det nye nettbrettet mitt der jeg kan gjøre alt unntatt å spille de nettspillene jeg uansett har alt for dilla på, så det er kanskje like greit. Som den nye mobilen min som er så fantastisk og som har skikkelig kule effekter, noe man kan se et eksempel på her:

Effekten er altså de lysboblegreiene, jeg syns det blir så fint med dem <3 

Og jeg er i ferd med å utvikle en sterk fascinasjon overfor "Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812" der man nå kan lytte til Broadway Cast Recording-cden på Spotify og musikken (som har tekst og musikk av Dave Molloy) beskrives av komponisten som Electropop Opera (det er visst en slags miks av russisk folk, klassisk musikk, indie pop og elektronisk dansemusikk og det høres rart ut, men funker faktisk skikkelig godt). Det er en musikal som er basert på deler av Tolstoys "War and Peace", den er nominert til 12 Tony Awards og jeg var i utgangspunktet skeptisk siden jeg aldri kom ordentlig inn i musikken da jeg lyttet til Off Broadway-musikalcden, men har blitt mer og mer overbevist av alle klippene jeg har sett og slikt siden det her er musikk og scenografi og andre elementer som føles annerledes og mer originalt og spesielt enn mye annet musikalmessig sett. Med det sagt så håper jeg fortsatt at "Dear Evan Hansen" vinner beste musikal under Tony Awards i år for jeg syns "Dear Evan Hansen" på mange måter er den av årets musikaler som er mest i tiden og som mest føles som musikalen vi trenger akkurat nå, men jeg håper "Natasha, Pierre..." vinner for beste orkestrering og altså, bare intensiteten, dramatikken og hvor gjennomflott fantastisk sunget dette er:

Eller hvor atmosfærisk det er i sangen "Dust and Ashes" der Josh Groban dessuten synger og det er innmari fint:

Jo da, jeg kan nok bli ganske fan av denne musikalen og <3

*

Men nå tenkte jeg å svare på en liste-utfordring jeg fant her: https://overtenking.blog/2017/05/11/en-liste-om-a-kjope-boker/ og som virket interessant. God fornøyelse og så setter jeg i gang:

Bokkjøpsliste

Hvor kjøper du bøker?
I hovedsak kjøper jeg bøker på nettet og da har jeg som system at det er to ganger i året der jeg går bananas på Amazon og kjøper massemasse bøker og så blir det en gang i blant ellers hvis det dukker opp noe som frister skikkelig. Hvis jeg er på ferie eller har fått mye penger til jul eller bursdag eller kommer over noe som roper kjøp meg så kjøper jeg av og til bøker i bokhandler også.

Forhåndsbestiller du bøker? Hvis ja, gjør du det i butikk eller på nett?
Jeg forhåndsbestiller ikke bøker så ofte, men hvis jeg gjør det så skjer det på nettet. Og jeg forhåndsbestiller gladelig og sporenstreks når f.eks. Fredrik Backman gir ut noe nytt ;)

Hvor mange bøker kjøper du i gjennomsnitt per måned?
Det varierer veldig. Denne måneden har jeg ikke kjøpt noe, men i april kjøpte jeg fem bøker. 

Benytter du ditt lokale bibliotek? Hvis ja, hvor mange bøker låner du av gangen?
Jeg pleier å ha en bibliotekspause i sommerferien, men ellers så går jeg på biblioteket sånn ca en gang i måneden og låner rundt syv bøker hver gang. I gjennomsnitt leser jeg bare fem av syv bøker fordi jeg leser litt uleste bøker jeg har i hyllene mine også, men da bare leverer jeg tilbake alt jeg har lånt og så tenker jeg at jeg bare kan låne boka igjen senere og gi den et nytt forsøk en annen gang. 

Hva er din mening om biblioteksbøker?
Liker det veldig godt, det har gitt meg mange flotte leseropplevelser jeg ikke ville hatt ellers.

Hva syns du om brukte bøker?
Fint, men jeg kjøper det ikke så ofte (bruker loppemarkeder hovedsaklig til Donald Pocket, kakelotteri og hvetebakst).

Står dine leste og uleste bøker sammen?
Har uleste bøker et sted og resten overalt ellers. 

Planlegger du å lese alle bøkene du eier?
I utgangspunktet er det planen ja, men jeg har noen ganger i året da jeg pakker en pose med bøker jeg innser at jeg ikke kommer til å lese igjen eller lese i det hele tatt som jeg gir opp for å få plass til nye bøker. 

Hva gjør du med bøker du eier, men som du ikke føler for å lese eller ikke liker?
Leverer dem til Fretex.

Har du donert bøker noen gang?
Ja da, som nevnt til Fretex.

Har du noen gang hatt bokkjøpestopp?
Ikke med noe spesifikt fokus på bøker, det er mer det at jeg er flink til å la være å pakke med meg bankkort hvis jeg ikke vil bruke penger fordi jeg vanligvis ikke pakker med meg så store summer i cash. Det er sånn som å bevisst la være å besøke loppemarkeder eller nettsiden til Amazon eller liknende hvis jeg vil unngå å fristes av ting. 

Føler du at du kjøper for mange bøker?
Jeg syns ikke at jeg kjøper for mye bøker, men det kan absolutt godt hende at jeg gjør det. Hvis jeg kjøper for mye av det er det nok heller musikalcder (men man må jo ha dem sånn i tilfelle noe ikke er på Spotify eller forsvinner fra Spotify eller om man er på hytta der nettverket ikke funker like godt eller noe sånt) og hvetebakst og liknende :)

*

Da har jeg svart på den lista, håper det var av interesse. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)

Om Danserinnen :)

Heisann! Det er tirsdag, vi er i gang med en ny og trivelig uke og gratulerer med dagen, folkens, siden det er 17. mai i morgen =D Selv har jeg i grunnen nada planer for 17. mai, men jeg skal dra innom Hasle Skole der det alltid er trivelig på 17. mai og utover det så er planen å lese masse, spille mye nettspill, holde meg langt unna sentrum og andre steder med alt for mye mennesker og gi litt blaffen fordi 17. mai ikke er særlig viktig for meg (det er en fridag og en unnskyldning for å kose seg med brus, snacks og eventuelt is på en onsdag). Ellers er livet fint fordi moren min er supergrei og dette har resultert i at jeg har ny mobil og et praktisk og fint nettbrett, livet er fint fordi lørdag vil inneholde biblioteket og spillkveld og livet er fint fordi jeg har så mange ting og tang å drive med at jeg aldri rekker å kjede meg lenger :)

Dette er forresten fantastisk:

'

Det er en musikkvideo der Amber Gray synger "Charming" fra musikalen "Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812" (en musikal der jeg gleder meg skikkelig til å lytte til Broadway-musikalcden som kommer ut førstkommende fredag) og det er så sært og kult og så mye personlighet her at jeg tror jeg trenger å utforske denne musikalen mer. Dessuten er Amber Gray fascinerende lik Thandie Newton og det får meg til å se for meg denne sangen i Westworld, det kunne funket ;) 

*

Ellers har jeg altså sett denne filmen:

Og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av denne filmen før jeg avslutter dette innlegget. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)

Danserinnen

Dette er ikke en film jeg i utgangspunktet hadde hørt noe særlig om, men da jeg fant en konkurranse der man kunne vinne billetter til å se den på kino deltok jeg gladelig. Og så hadde jeg flaks og vips var jeg på førpremieren og det er så himla fint at jeg vant billetter til å se denne filmen for hvis ikke ville jeg kanskje ikke få sett en av de vakreste filmene jeg har sett.

I «Danserinnen» handler det om Loïe Fuller som på slutten av 1800-tallet dro til Paris og introduserte sin egen dansestil kalt serpentindansen (en dans med massevis av stoffer under store lyskastere som danner en magisk atmosfære). Loïe ble med de første som danset moderne dans og mens Isadora Duncan kanskje er den man først og fremst forbinder med moderne dans sin spede begynnelse, var Loïe Fuller absolutt en viktig del av alt sammen hun og. Og filmen «Danserinnen» forteller om Loïe Fuller og det på en besnærende måte der man blir litt betatt.

Mens jeg så denne filmen elsket jeg den. Dansescenene, musikken, fotografiet og alt dette var helt nydelig og virkelig fascinerende. Og da jeg forlot salen var det med tårer i øynene og hjertet fylt av alt for mange følelser samtidig. Alt dette er ting som vitner om en film som gjør mye riktig. Mens filmen tar seg visse friheter og ikke er hundre prosent sannferdig angående alle detaljer, blir det likevel en film som er lærerik og som gjør deg interessert i å lære mer om Loïe og menneskene som ble en del av livet hennes. Dessuten er scenene der Loïe danser dansen sin uendelig vakre (noen av de fineste dansescenene jeg har sett) og skuespillet overbeviser en hel del.

Med det sagt så er det lett å se noen svakheter i ettertid for man kan innvende at det er elementer ved plottet i filmen som ikke funker helt og man kan også innvende at Loïe som karakter ikke blir så levende som en kanskje skulle ønske. Det er også steder der filmen blir litt kjisjéfylt og jeg mangler ellers behovet for å se den mange ganger.

Samtidig er det noe med at følelsen man sitter med mens man ser en film og rett etterpå på mange måter er ganske mye viktigere enn følelsene når det har gått en uke og man har tenkt mye. Og mens jeg så denne filmen var jeg henført, da nøt jeg hvert sekund og syntes alt var fint. Jeg liker SOKO som spilte Loïe, jeg likte Lily-Rose Depp (datter av Johnny Depp) som Isadora Duncan (selv om det skal sies at jeg fortsatt ikke er helt sikker på om hun var en god skuespiller eller om hun bare hadde usedvanlig sterk karisma) og jeg føler på mange måter at det i grunnen er litt bra at man må ta filmens historie med en klype salt siden det oppfordrer en til å lese seg opp litt i ettertid, noe som jo og kan være gøy. Loïe Fuller virker virkelig som en talentfull, smart og fascinerende kvinne med mye pågangsmot og spennende ideer og det er interessant å lære om.

Om jeg har noen konklusjon er det vel at ja, jeg kan se svakheter i ettertid hvis jeg tenker over denne filmen, men følelsen underveis og rett etterpå var så sterk og essensiell at det gjør dette til et mesterverk.

Og hva angår terningkast lander jeg på en femmer, men vit at dette er den sterkeste femmeren jeg har gitt så langt i år. Dette var nemlig ganske så fortryllende <3

Smakebit på søndag, ymse finheter og tanker post-Eurovision 2017 :)

Heisann! Det er søndag og livet er fint fordi det har vært Eurovision denne uka (<3), noe jeg kommer til å bable mer om senere i dette innlegget. Livet er ellers fint fordi jeg har vunnet hele to nettkonkurranser denne uka (kinobilletter til Danserinnen som vil anmeldes til uka og boka jeg vil dele en smakebit fra snart), det er fint fordi jeg skal ha praksis på en lekebutikk fra og med i morgen (jeg er så spent og håper det går bra) og det er fint fordi neste uke ellers vil inneholde mange fine planer (å kose meg mens jeg egentlig gir litt blaffen i 17. mai på 17. mai, muligens Bårdar-forestilling på fredag og spillkveld og biblioteket på lørdag) =D

Men nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og smakebiten i dette tilfellet kommer ikke fra boka jeg leser for tiden, men boka jeg vant og den boka er:

Det er "Snart sover du" av Haddy Njie og Lisa Aisato, en bok jeg egentlig har ønsket meg i nesten et år nå fordi den er så himla vakker. Det er fint fortalt i diktform og føles som en slags godnatta-fortelling, men mer enn det: ååå, jeg elsker illustrasjonene <3 Jeg har lenge vært innmari glad i Lisa Aisatos tegninger (jeg drømmer om å ha henne som illustratør når jeg blir forfatter og jeg gleder meg alltid til å lese de spaltene hun illustrerer i lørdagsmagasinet til Dagbladet bare fordi det er så fint) og denne boka er sånn man kan bla i omatt og omatt mens man drømmer seg bort.

Her er smakebiter som viser hvor

fint

det er

Fine boka, jeg er glad du endelig er min :) Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

*

Ellers så var det jo Eurovision 2017 i går og jeg laget et supert stemmeskjema i Word med tabell og Word Art og hele pakka og så konkurransen sammen med moren min og en venninne av henne mens vi hadde det veldig trivelig.

Og altså, Portugal (eller den fortrollede hundevalpen som jeg tenker på ham som fordi han er så gjennomført søt og keitete) <3

Mens Finland egentlig var den største favoritten min i år så elsket jeg Portugal en hel del også for det er nostalgisk og Disneysk og sympatisk og slike ting som egentlig ikke passer inn i ESC, men som er skikkelig karolinsk. Jeg har nå en sånn ond dagdrøm om at alle blir inspirert av Portugal neste år og sender rolige og behagelige sanger som er veldig Disney eller musikal eller begge deler og så sitter hele Twitter og veldig mange andre og fortviler mens jeg sitter med hjerteøyne og fryder meg ;)

Ellers likte jeg Østerrike og Italia skikkelig godt (kanskje særlig Østerrike som jeg syns er superbehagelig å lytte til og har hatt på hjernen i flere dager nå), jeg syns stemmegivingen var spennende (og liker at juryen og publikumstemmene hadde samme favoritt) jeg syns det er bra at Norge havnet blant topp 10, jeg syns Belgia på mange måter hadde en av de beste melodiene (jeg ga den terningkast 3 for stil og sceneshow for det syns jeg ikke overbeviste noe særlig, men 5 for selve sangen siden det er et suggerende driv over låta som jeg liker), jeg likte Storbritannia fordi den hadde mest musikalfeeling sånn jeg ser det, jeg syns i det hele tatt at det var mye bra i går og at selv sangene som ikke var bra i det minste var interessante eller underholdende og jeg har jo i år lagt til hele 8 sanger på Eurovision-spillelista mi så det er jo ikke verst (det er ny rekord siden jeg vanligvis bare legger til to, tre sanger på spillelista mi, men jeg likte veldig mye i år). 

Så jeg er fornøyd, jeg gleder meg til neste år og jeg tar meg den frihet å avslutte dette innlegget med å dele Finlands sang igjen fordi den er min favorittsang i år:

ESC-innlegg tre for 2017 og Rikard Storken :)

Egentlig skulle jeg blogge i morgen, men så viser det seg at jeg antakelig ikke vil ha helt tid til sånt da så hei. Og i stad hadde jeg et lite "tenk om snøen aldri smelter og det er nye snev av vinter resten av året og aldri vil bli sommerlig vær igjen EVER"-sammenbrudd som varte i to minutters tid før moren min fikk snakket meg ut av det på telefonen og jeg innså at det var skikkelig krisemaksimering. For det vil jo smelte og det kan fortsatt hende vi vil få mye varme og finvær og det er dumt å ta sorgene på forskudd. Og jeg tror greia bare er at det er så veldig mye følelser samtidig nå for en del av meg irriterer meg over dustevær, en annen del av meg er entusiastisk som bare rakkern over ymse prosjekter, en tredje del av meg er overveldet og rørt og lykkelig fordi jeg så filmen "Danserinnen" i stad og den var helt nydelig (anmeldelse kommer til uka). I tillegg er jeg spent og glad fordi det nå ser ut til at jeg skal ha praksis på lekebutikken Vrimmel fra mandag av (og det er ikke sikkert det vil føre til fast stilling, men den er så koselig og har sånne nydelige og litt klassiske leker og det virker veldig trivelig der) og ååå, jeg håper jeg ikke er håpløs, jeg håper alt går fint. 

Og ellers skal jeg poste en anmeldelse av Rikard Storken, men før det tenkte jeg å poste to andre ting. Det første er denne tegningen:

Dette bildet (som nå fungerer som en link til Youtube og "We are the winners"-sangen til Litauen i ESC 2006) har jeg delt på Instagram og Facebook, men jeg kan like godt dele det her og for jeg liker ideen her så godt. Det er en parodi på "We are the winners" der wienerpølser synger om at de er "the wieners" ;)

Den andre planen min nå er å ta for meg sangene som er direktekvalifisert til hovedfinalen (for nå har jeg tatt for meg sangene i semifinale 1 (som ble sendt i går og der jeg er ganske skuffet over at Finland ikke gikk videre siden den sangen er elsk, men ellers kan leve greit med resultatet) og semfinale 2) og det setter jeg like greit i gang med pronto finale. 

Kommentarer angående sangene som går direkte til finalen i alfabetisk rekkefølge

Frankrike - Requiem (https://www.youtube.com/watch?v=Koi36aeRv7I)

Jeg liker musikkvideoen her og atmosfæren i denne sangen. Og dette er fengende, sånn i tillegg til å være godt fremført, dessuten liker jeg at Alma i hovedsak synger på fransk. Det holder ikke like godt på interessen hele veien og er ikke blant mine store favoritter, men dette funker greit altså. Terningkast 4!

Italia - Occidentali's Karma (https://www.youtube.com/watch?v=Mj6tVGKzfhU)

Italia er en av årets store favoritter og jeg ser selv godt hvorfor. Francesco er svært karismatisk, det føles som en veldig smart låt, jeg liker at det fremføres på italiensk og det er fengende og moderne, samtidig som det føles litt old fashion og klassisk likevel. Jeg har fortsatt sanger jeg heier mer på, men dette har jeg skikkelig tro på og det er helt ok for meg om dette klarer seg veldig bra. Terningkast 5!

Spania - Do it for your lover (https://www.youtube.com/watch?v=9jO32_trJq4)

Dette er laidback og behagelig å lytte til og jeg liker hvordan versene er på spansk mens refrengene er på engelsk. Med det sagt så blir det litt stillestående ganske fort og jeg syns teksten på refrenget egentlig er ganske så teit og idiotisk. Men jo da, dette er ålreit nok. Terningkast 4!

Storbrittania - Never give up on you (https://www.youtube.com/watch?v=ac5xNUfzCY4)

I følge det jeg har lest så har Lucie Jones vært med i en del musikaler og det hører man siden dette er en som virkelig kan synge og har god vokalteknikk, et fint særpreg og mye kraft. Og dette er nok i det hele tatt den av årets sanger som hadde passet best inn i en musikal, noe som nok er litt av appellen for min del. Men ellers så er dette bare skikkelig fint for jeg liker melodien, jeg liker atmosfæren her og mens det kan bli litt kjedelig for mange så funker dette ypperlig for meg siden dette på mange måter er ganske så karolinsk. Terningkast 5!

Tyskland - Perfect life (https://www.youtube.com/watch?v=y7pUKkSrXFY)

Dette er en sånn sang der jeg er ganske skeptisk og uinteressert i begynnelsen, men så blir det bedre og bedre etter hvert. Det er øyeblikk her da jeg liker Levinas stemme ganske godt, det er øyeblikk da dette er radiovennlig og kult og jeg syns likevel aldri at det blir mer enn fint, men en sang som vokser underveis og ender opp som "jo da, dette likte jeg" er da noe å glede seg over. Terningkast 4!

Ukraina - Time (https://www.youtube.com/watch?v=9KWZ4CKapPA)

O. Torvald syns jeg egentlig ikke funker så godt som bandnavn, men det er like fullt navnet på bandet bak dette bidraget, et bidrag som er rocka og annerledes, noe som er bra. Dette er ikke en favoritt, mye fordi dette rett og slett ikke er helt min musikksmak, men det er likevel en sang jeg syns skiller seg ut på en god måte. Dessuten er det godt fremført og rett og slett ganske kult selv om det egentlig ikke passer særlig godt inn i ESC. Terningkast 4!

*

Da har jeg tatt for meg de siste sangene og nå er jeg veldig klar for semifinale 2 og finalen. Yay!

Ellers har jeg altså sett denne filmen:

Og nå tenkte jeg å dele min anmeldelse og så kommer neste blogginnlegg på søndag tenker jeg. Vi bables og god fornøyelse!

Rikard Storken

Når en animasjonsfilm er en samproduksjon mellom Belgia/Luxemburg/Norge/Tyskland og allerede er solgt til 150 land blir i alle fall jeg litt nysgjerrig. For jeg er veldig glad i Disney og Pixar og sånt altså, men samtidig ønsker jeg at det skal finnes andre alternativer også og dette hørtes ut som en interessant mulighet. Og ja, denne filmen er fin. Den er ikke noe man nødvendigvis trenger å se på kino eller noe virkelig minneverdig, men det er likevel en film jeg er glad for at finnes og syns fortjener et publikum.

Historien er ganske enkel. Det handler om spurven Rikard som mister foreldrene sine som liten og vokser opp hos en storkefamilie, noe som gjør ham overbevist om at han er en stork selv. Og så blir han ikke godkjent av faren sin, separeres fra familien og drar ut på eventyr for å finne dem igjen i Afrika. Og så møter han nye venner underveis, han møter på et par nett-avhengige duer og ting og tang skjer og så må vi finne ut om alt vil ordne seg eller ei.

Svakheten med denne filmen handler litt om historien, en historie som absolutt er sympatisk, men også litt vel forutsigbar. Personlig syns jeg heller ikke at alle de popkulturelle elementene funker her og jeg syns noen ganger at det ble litt masete.

Samtidig så er det også mange øyeblikk i denne filmen som er varme og gode og jeg liker veldig godt karakterene som føles litt originale (uglen Olga særlig), jeg liker animasjonen (jeg har sett mye bedre animasjon enn dette, men det er likevel godt gjennomført) og det er en fin stemning i denne filmen, en film som tross alt er veldig lett å like selv om det ikke er perfekt.

Og jeg liker at denne filmen er delvis norsk og at de norske stemmene er meget gode, sånn i tillegg til at det tross alt føles rørende på slutten uansett om det er opplagt og litt for uoriginalt.

Dette er rett og slett en film jeg heier litt på selv om den ikke funker like godt hele veien.

Terningkast 4!

ESC-innlegg to for 2017 :)

Fin ting: vi skal herved i gang med BESTE UKEN!!! Uken der det er semifinale 1, semifinale 2 og finalen av Eurovision =D Akkurat det er ting som gleder meg så mye at jeg skal prøve å fokusere på det i stedet for teite ting (som ukommenterte innlegg eller kjedelige dager på jobbkurset). 

Ellers skal jeg bruke dette innlegget til å ta for meg sangene i semifinale 2, men før det tenkte jeg å dele dette:

Siden jeg ikke lenger har utenlandsk Netflix får jeg ikke lenger sett Once upon a time, men jeg pleier å følge med på det i form av å lese recaps og se klipp på Youtube og i går hadde de en musikalepisode og dette var den fineste sangen. Og ingen av sangene jeg har hørt fra musikalepisoden er virkelig fantastiske eller noe jeg vil lytte mye til, men denne sangen syns jeg var litt fengende og ålreit så yay :)

Men da setter jeg i gang siden dette innlegget vil bli skikkelig langt og det er mye å gå i gjennom her. God fornøyelse!

Kommentarer angående sangene som skal være i den andre semifinalen i kvasi-alfabetisk rekkefølge

Østerrike - Running on air (https://www.youtube.com/watch?v=SpPM1V3dqZE)

Dette er veldig fint og greit nok så er sangen, til tross for å være radiovennlig og fengende deluxe, egentlig temmelig ordinær og forglemmelig, men det er fint. Og så er det flotte omgivelser og så har de krydret omgivelsene med en innmari søt fyr med himla behagelig stemme og så er det så sympatisk og koselig at jeg liker det ganske godt. Med det sagt så tror jeg dette må ha et eksepsjonelt fantastisk sceneshow for å klare seg særlig bra i konkurransen, men jeg syns dette er usedvanlig trivelig så det er jo fint. Terningkast 5!

Hvite-Russland - Story of my life (https://www.youtube.com/watch?v=ElqbLPcTHAI

Det er noe "Ronja Røverdatters urskrik"-aktig ved denne sangen, en sang der tittelen lyver siden de i hovedsak ikke synger på engelsk. Og dette er fint, melodien er så glad at man blir i godt humør selv, stemningen er fin og dette er lett å like og kan skille seg ut blant en masse ballader. Siden hele sangen basically er det samme igjen og igjen så risikerer man dog å miste interessen litt etter hvert, men selv hvis dette med det ender opp som en "ok, nå henter jeg meg en tekopp på kjøkkenet"-sang så er det nok den desidert koseligste sangen i den stilen. Terningkast 4!

Bulgaria - Beautiful mess (https://www.youtube.com/watch?v=yTFuXOEbJTY)

Jeg liker musikkvideoen her og Kristian som synger sin stemme, dessuten har denne sangen for så vidt en litt interessant stemning. Med det sagt så syns jeg dette blir for kjedelig likevel. Det blir aldri dårlig, men det holder ikke på interessen min. Men fotografiet og dyrene i musikkvideoen er vakkerhet så det er da noe, det er vel bare det at det ikke er det man er ment til å fokusere på. Terningkast 3!

Kroatia - My friend (https://www.youtube.com/watch?v=Dxy1Gy3nuGU)

Når en musikkvideo starter med å sitere Albert Einstein syns jeg det er noe som lover godt. Og denne sangen er ganske så fin. Det er riktignok litt fascinerende hvordan Jacques ikke helt har besluttet om han vil være engelsk popsanger eller italiensk operasanger og derfor åpenbart har tenkt "eureka, jeg kan være begge deler og det i samme sang, jaaa!", men det er også litt sjarmerende. Jeg liker melodien her, jeg liker at man bare må smile av dette og jeg liker musikkvideoen og hunden på slutten av musikkvideoen som er så søt og ååå <3 Og det at teksten egentlig er sånne klisjéfylte visdomsord som er satt sammen til en helhet er egentlig litt teit, men dette er fornøyelig teithet og da er det greit. Terningkast 5!

Danmark - Where I am (https://www.youtube.com/watch?v=716rTFMgZQ4)

Denne sangen har en melodi og en tekst som utstråler pågangsmot, positivitet og entusiasme (dvs. slike ting man gjerne velger som nøkkelkvalifikasjoner på CV-er så neste gang jeg skriver en ny CV og noen spør om nøkkelkvalifikasjoner kan jeg basically svare med en link til denne sangen) og er radiovennlig og fin så hurra for det. Dessuten har Anja en god sangstemme og fint hår og ja, dette er så triumferende og det liker jeg. Selv syns jeg likevel noe mangler og jeg syns også dette føles litt for klassisk og opplagt. Terningkast 4!

Estland - Verona (https://www.youtube.com/watch?v=4vq3GFVeVE8

Det er litt som om en del land i år har besluttet å oppfordre til karaoke med å ha med teksten til sangen sin i musikkvideoen, et trekk som for meg bare gjør meg oppmerksom på tekstenes svakheter i stedet. Og dette er en sang som rett og slett ikke er helt min greie, ikke fordi de gjør noe helt feil her nødvendigvis for det er helt ålreit fremført og melodien har sine øyeblikk, men for meg er dette uinteressant og det ender aldri opp med å bli mer spennende heller. Terningkast 3!

Makedonia - Dance Alone (https://www.youtube.com/watch?v=Ddo8n_8pKrQ)

Her har vi en annen sang som ikke er helt min smak. Jeg tror dette kan klare å komme seg fint til finalen om sceneshowet funker for det er jo fengende nok og det er en fin energi her, men nei, dette engasjerer meg ikke, til tross for at musikkvideoen egentlig forteller en slags novelle som er litt småtrist på slutten, noe som er litt fascinerende. Terningkast 3!

Ungarn - Origo (https://www.youtube.com/watch?v=LflrKXL022U)

Jeg liker at dette synges på ungarsk og jeg liker rytmene, atmosfæren og den suggerende melodien. Og jeg vet ikke helt hvor godt rappingen passer inn eller om dette kan overbevise under konkurransen, men for meg er dette stemningsfullt og besnærende nok. Terningkast 4!

Irland - Dying to try (https://www.youtube.com/watch?v=Dp3apBsLjvk)

Dette er fint. Man kan innvende at Brendan høres og ser såpass ung ut at han kunne gått undercover som deltaker på MGP Jr med bravur, men det trenger ikke nødvendigvis være en svakhet og greia her er mest at dette er veldig sympatisk. Det er ingen spesielt spennende låt, men det føles oppriktig og velment og det liker jeg. Terningkast 4!

Israel - I feel alive (https://www.youtube.com/watch?v=eW2n2VmNLkw)

Her har vi en sang som er småfengende, men det er det. Jeg liker energien og engasjementet her og det er ikke dårlig, men for meg er dette mer irriterende enn underholdende så nei, nei takk egentlig. Terningkast 3!

Litauen - Rain of revolution (https://www.youtube.com/watch?v=o7ph8As8azg

Her lærer man nye ting hele tiden og dette nye kan for eksempel være at Lille My startet en ny karriere som sanger siden dette åpenbart er Lille My som menneske og med litt mørkere hår ;) Utover det så blir jeg ikke helt klok på denne sangen for jeg syns vokalisten har karisma og en interessant scenisk opptreden og jeg syns det er litt underholdende hvor ofte teksten er "yeah, yeah", dessuten er dette oppkvikkende for så vidt, men samtidig så er det jo egentlig ingen ordentlig melodi her eller noen ordentlig sang i det hele tatt. Det er heller attitude møter Lille My møter stilig sceneshow som likevel blir litt for mye av det gode. Først og fremst er nok dette litt for slitsomt. Terningkast 3!

Malta - Breathlessly (https://www.youtube.com/watch?v=Bfoq7udRPwk)

I utgangspunktet er Malta et land jeg veldig ofte liker i ESC-sammenheng og derfor irriterer denne sangen meg litt fordi dette er snork deluxe. Utover det så er dette godt sunget, det er en fin musikkvideo og både melodien og teksten er ganske god, men samtidig, dette er for stillestående og kjedelig i lengden og da hjelper det ikke at Claudia virkelig gjør alt hun kan. Terningkast 3!

Norge - Grab the moment (https://www.youtube.com/watch?v=IPp37uz8vUs)

En ting jeg liker med Norges sang i år er hvordan den føles litt utypisk Norge ESC-messig sett og hvordan dette faktisk er umiddelbart fengende på en måte som ikke nødvendigvis er tilfelle med alle årets ESC-sanger. Dette er på ingen måte en fantastisk sang og jeg tror ikke vi kommer til å vinne, men det er godt fremført, det er radiovennlig og smart og det burde ha gode muligheter til å komme til finalen og havne blant topp 10 siden dette er noe man husker. Terningkast 4!

Romania - Yodel It (https://www.youtube.com/watch?v=TtJw_CLQCUw)

Dette er et litt teit, men først og fremst underholdende forsøk på å gjøre jodling kult og moderne. Og det funker ikke hundre prosent, men det er så sjarmerende og artig at jeg liker det uansett, dessuten er dette egentlig temmelig perfekt for ESC. Melodien er dessuten fengende nok og ja, dette er noe jeg ikke visste at jeg trengte i livet mitt. Terningkast 4!

San Marino - Spirit of the night (https://www.youtube.com/watch?v=CXiQr2ew3lQ)

Basert på tittelen på denne sangen har jeg litt lyst på noe som har med Phantom of the Opera å gjøre. Det får man ikke, men i stedet får man en engasjerende nok sang som har toneskift og åpenbart er skrevet av noen som kan ESC-oppskriften meget godt. Utover det så er ikke dette noe veldig minneverdig og det holder ikke på interessen min så lenge, men denne sangen skal ha for forsøket. Terningkast 3!

Serbia - In too deep (https://www.youtube.com/watch?v=UMvqfykkMYU

Tijana kan absolutt synge og melodien her er fiffig og interessant til tider. Dette er ellers en sang som jeg tror kan klare seg bra om sceneshowet overbeviser. Jeg har ikke så mye mer å si for dette er ikke så veldig spennende utover det jeg har nevnt så langt, men jo da, dette kan funke. Terningkast 4!

Sveits - Apollo (https://www.youtube.com/watch?v=DpF2PHzgd8o)

Sveits byr i år på en vokalist med fin og særpreget stemme, en melodi som funker fett og en tekst som føles litt original. Dette er noe jeg tror vil vokse på meg og ja, jeg liker dette. Terningkast 5!

Nederland - Lights and Shadows (https://www.youtube.com/watch?v=TxYU6iVpI5c)

Dette er i utgangspunktet ikke en spesielt spennende sang og den har fått "ha med teksten til sangen"-memoet som jeg syns er litt teit. Men jeg liker dette uansett. Det er gode sangstemmer og harmonier her, det er en god melodi, teksten er god og det blir jo faktisk mer og mer interessant underveis, dessuten liker jeg at melodien noen steder minner meg litt om melodien når Megara synger "no chance, no way" under sangen "I won't say I'm in love" i Hercules. Og dette er også en sånn sang jeg tror jeg bare vil like bedre og bedre og som kan være en overraskelse om sceneshowet overbeviser. Terningkast 5!

*

Da har jeg tatt for meg sangene i semifinale 2. På torsdag regner jeg med å ta for meg sangene som gikk direkte til finalen, sånn i tillegg til å anmelde Rikard Storken. Vi bables og god fornøyelse =D

Yay, Fillern og Oi hva angår Tony Awards-nominasjonene :)

Ååå <3 Nyeste klippet av SKAM, følelsen av å være fylt med kreativitet og energi, det å være ekstra opptatt av musikaler og nyte hvert sekund, å lese fineste boka og å endelig ha et nummer av Stemmer 1, 2017 der jeg har en tekst på trykk slik at jeg kan poste dette bildet:

Og ideelt sett skulle jeg hatt flere utgaver av dette nummeret sånn at jeg kunne gitt blaffen i om menneskene jeg kjenner ville ha eller ikke fordi jeg vil dele dette med folk, det er veldig fint å se seg selv på trykk, det føles som en så herlig bekreftelse på at man kanskje tross alt har noe å komme med og ja, dette er en av tingene i livet som gleder meg nå. 

Ellers ble Tony Awards-nominasjonene offentliggjort på tirsdag og jeg tenkte nå å skrive litt tanker rundt det. I fjor kulminerte denne ideen i et skikkelig langt og grundig innlegg og det har jeg ikke i utgangspunktet tenkt at dette skal bli. I stedet skal jeg ta for meg Yay, Fillern og Oi-følelsene rundt alt sammen på en måte som nok gir mer mening når jeg setter i gang og det gjør jeg like godt nå. God fornøyelse (og hvis du trykker på "Tony Awards-nominasjonene" fungerer det som en link til en oversikt over alle de nominerte)!

Yay, Fillern og Oi-tanker i forbindelse med Tony Awards-nominasjonene :)

Yay- ting som gleder meg

- Dear Evan Hansen er nominert til 9 priser og Come from Away er nominert til syv priser. Førstnevnte er musikalen jeg har hatt helt dilla på i flere måneder nå (fordi musikken og alt her er så himla fantastisk og meningsfylt og hvorfor kan ikke bare alle ha like dilla som meg) og sistnevnte er musikalen jeg oppdaget litt senere, men som fort i seg selv ble en musikal som fascinerer meg fordi den er så unik, annerledes og organisk. Det er ellers interessant med de to andre nominerte i kategorien Best Musical (de nominerte i den kategorien er de nevnte Dear Evan Hansen og Come from Away og ellers Groundhog Day og Natasha, Pierre & the great Comet of 1812) der Groundhog Day er en musikal basert på filmen med samme navn mens Natasha, Pierre-musikalen er en musikal basert på deler av boka War and Peace. Groundhog Day er en musikal som er basert på en fornøyelig film med et artig konsept og har musikk av Tim Minchin, men for min del tror jeg at dette nok er en musikal som funker bedre på scenen enn på cd siden musikalcden til denne musikalen har en sang jeg liker veldig godt, men ellers ikke har engasjert meg så veldig. I tilfelle Natasha, Pierre er dette en veldig sær og annerledes musikal der cden fra off-Broadway-versjonen ikke har overbevist meg helt, samtidig som jeg er ganske sikker på at jeg vil like musikalcden med Broadway-versjonen mye bedre siden jeg har sett klipp som får det til å virke som en veldig fascinerende og spesiell musikal som har "gi Karoline dilla"-potensiale. Uansett tror jeg det først og fremst står mellom Dear Evan Hansen og Natasha, Pierre når det skal velges beste musikal, men jeg blir heller ikke overrasket om Come from away kommer fra sidelinjen og lurer til seg prisen. Det vil i alle fall bli både jevnt og spennende så hurra :)

- Falsettos, Miss Saigon og Hello Dolly er nominert til beste ny-oppsetning av en musikal. Dette gikk riktignok utover Andrew Lloyd Webber som har en ny-oppsetning av henholdsvis Cats og Sunset Boulevard på Broadway for tiden, men han klarer seg nok og jeg syns det er et interessant spenn når det gjelder de nominerte der jeg er sånn ca 95% sikker på at Hello Dolly vinner fordi denne oppsetningen i følge hva jeg har lest er superpopulær, samtidig som de andre også er interessante nok kandidater for så vidt.

- Ben Platt er nominert til beste mannlige hovedrolle for rollen sin som Evan Hansen i Dear Evan Hansen. Jeg heier aller mest på ham, med Andy Karl som andrevalg og Christian Borle som tredjevalg. Josh Groban er for øvrig også nominert og et veldig kjent navn så han kan nok være en farlig konkurrent for så vidt, men jeg håper mest at Ben Platt vinner uansett. 

- Jenn Colella og Rachel Bay Jones er begge nominert i kategorien beste birolle for rollene sine i henholdsvis Come from away og Dear Evan Hansen og det gjør meg kjempefornøyd siden jeg elsker Jenn Colellas fremføring av sangen Me and the Sky og Rachel Bay Jones virker temmelig fantastisk som Heidi i Dear Evan Hansen. Jeg heier nok litt ekstra på Rachel Bay Jones siden hennes rolle føles så viktig og hun på mange måter er hjertet i musikalen Dear Evan Hansen, men jeg håper uansett at det vil stå mellom disse to. 

- Jeg er i det hele tatt fornøyd med mange av de nominerte. Som Eva Noblezada nominert til beste kvinnelige hovedrolle, som Mike Faist nominert til beste birolle, som hvilke musikaler som er nominert til de ulike mer tekniske prisene og jeg syns også flere av de mer vanlige teaterstykkene som er nominert høres veldig interessante ut. Yay!

Fillern - Ting som jeg syns er synd

- Christy Altomare håpet jeg veldig at skulle bli nominert til beste kvinnelige hovedrolle i en musikal siden jeg har sett flere klipp fra Anastasia-musikalen på Youtube og syns hun er helt fantastisk. 

- Det føles som om veldig få musikaler er nominert til ymse priser siden det basically er de samme fire musikalene som konkurrerer om skikkelig mange av prisene og det er litt synd, ikke minst fordi mange musikaler ikke er nominert til noe i det hele tatt, noe som minsker sannsynligheten for opptredener fra dem dem under Tony Awards og jeg vil se opptredener fra alt.

- Jeg håpet veldig at The Play that goes wrong skulle bli nominert til flere priser siden det er et teaterstykke som skal settes opp på Chat Noir til høsten og det høres skikkelig underholdende og artig ut. Men samtidig virker for eksempel Sweat (som vant Pulitzer-prisen) og Dolls House Part 2 og de som er nominert til prisene når det gjelder vanlig teater så interessante på hver sin måte at man ikke kan bli for skuffet likevel.

Oi - Ting jeg finner litt forbausende 

- Mange nye musikaler fikk ingen nominasjoner i det hele tatt og det fascinerer meg litt. Vi har In Transit (acapella-musikal med kul musikalcd tilgjengelig på Spotify som allerede har spilt sin siste forestilling på Broadway), Charlie and the Chocolate Factory (familiemusikal basert på den klassiske historien), Amelie (basert på filmen med samme navn) og A Bronx Tale (musikal jeg vet veldig lite om utenom at musikken burde være i alle fall litt awesome siden Alan Menken er involvert) som fire eksempler på nye musikaler som ikke ble nominert til noe. Hva angår Amelie så har jeg lest litt om den og hørt at den er veldig søt, sjarmerende og sympatisk, men ikke så mye mer og ærlig talt tror jeg storyen i Amelie er en historie som rett og slett funker bedre som film enn som teater (magien med filmen er fargene, fotografiet, musikken og atmosfæren og det funker veldig godt på film, men jeg tror det nok kan bli litt for sukkersøtt og lett til å funke godt på en teaterscene). Ellers så har jeg lest litt om ymse valg de har gjort angående Charlie and the Chocolate Factory-musikalen som jeg er litt skeptisk til og jeg liker musikken på musikalcden til In Transit ganske godt, men den ble kanskje litt for spesiell og sær igjen. Det er likevel fascinerende hvordan det her er fire nye musikaler som ikke fikk en eneste nominasjon.

- Anastasia, som appellerer til mange (flere har et nostalgisk forhold til animasjonsfilmen) og er godt besøkt er likevel kun nominert til to priser (og jeg anser det som lite sannsynlig at den vinner noen av dem) og dette fant jeg litt overraskende. Jeg tror dog dette har med at denne musikalen har blitt bedre tatt i mot av publikum enn av kritikerne som har vært mer negative og at det generelt sett virker som de mer nyskapende musikalene er de mest populære i år, mens Anastasia er mer klassisk. 

Konklusjon

- Jeg syns likevel at det er mye å være fornøyd med i år og gleder meg til 11. juni da vinnerne vil kåres. 

*

Men da tenkte jeg å drive med andre ting. Neste blogginnlegg kommer om noen dager og her kan dere kose dere med Christy Altomares fremføring av Journey from the Past:

 

Oppsummeringsinnlegg for april :)

Heisann! Det er mai, jeg liker mai, finfine måneden (mest pga. neste uke fordi ESC-lykke) og jeg koser meg med ymse prosjekter, sånn i tillegg til å være entusiastisk fordi Tony Awards-nominasjonene ble annonsert i dag (noe jeg tenkte å bable mer om i mitt neste blogginnlegg så det er bare å glerue seg) og å smile fordi det er så deilig vær for tiden. 

Ellers så blir jeg mer og mer glad i Finlands ESC-bidrag i år:

Det er jo helt nydelig <3

Jeg har ellers funnet verdens mest sjarmerende Youtube-kanal kalt Iainlovestheatre der en gutt på åtte år anmelder teaterstykker, noe man ser et sjarmerende eksempel på her:

Han er så artikulert og adorabel og man blir så glad av videoene hans (og litt misunnelig fordi han er åtte og har sett supermye jeg har dødslyst til å se allerede, men mest er dette fint altså) så det er koselig :)

*

Men da tenkte jeg å oppsummere april, en måned der jeg shoppet aldeles for mye, leste en hel del interessant og så et knippe filmer som var vel verdt å se i tillegg. Da setter jeg i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for april

BØKER

- Du har et sted å løpe inn av Synne Lea

Fin og underfundig dose poesi. Terningkast 4!

- Hilo: The boy who fell to earth av Judd Winick

Sjarmerende, spenningsfylt og fargerik grafisk roman. Terningkast 4!

- A quiet kind of thunder av Sarah Barnard

Velskrevet, søt og interessant ungdomsbok. Terningkast 5!

- Vivian versus the apocalypse av Katie Coyle

Spennende og ålreit dystopisk underholdning for ungdom. Terningkast 5!

- James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug

Smart, sprudlende fortalt og skikkelig super bok som var flott skrevet. Terningkast 5!

- How hard can love be av Holly Bourne 

Smart, feministisk, romantisk og velskrevet ungdomsbok. Terningkast 5!

- Bokea av Grady Hendrix

Filmatisk, creepy, flott gjennomført og original bok som likner en IKEA-katalog, men inneholder en egen verden av underholdende uhygge. Terningkast 5!

- Warren the 13th and the all-seeing eye av Tania del Rio & Will Staehle

Atmosfærisk, flott illustrert og sjarmerende gotisk. Terningkast 5!

- Hamsterprinsessen 2: Om mus og magi av Ursula Vernon

Karolinsk, artig og kul. Terningkast 5!

FILMER

- Kongens nei

Mektig og flott laget Oscar-bait. Terningkast 5!

- Løvetannbarn 

Sær, fargerik og fascinerende europeisk animasjonsfilm. Terningkast 5!

- Get Out

Smart, ubehagelig og en både underholdende og tankevekkende skrekkfilm. Terningkast 5!

*

Og med det har jeg oppsummert april og jeg er snart ferdig med bok to for mai så her går det unna. Gleder meg til å finne ut hva som blir denne månedens høydepunkter. Neste innlegg kommer ellers på fredag regner jeg med og da vil det antakelig dreie seg en del om Tony-nominasjonene fordi jeg har masse, masse meninger og tanker selvfølgelig. Vi bables!

Smakebit på søndag og ESC-innlegg nummer en for 2017 :)

Heisann! Det er søndag og det er som om jeg nærmest sitrer av kreativitet for tiden for jeg har nå oversatt alle sangene i musikalen Dear Evan Hansen til norsk (og kontaktet Atle Halstensen fra Folketeateret og fått en mail-adresse jeg kan sende det til når det er redigert, noe som jeg håper etter hvert vil føre meg litt nærmere drømmen om å oversette musikalsanger profesjonelt, det er lov å drømme), jeg har endelig kommet litt videre på redigeringen av Gatelykt-prosjektet, jeg skrev et veldig flott dikt for noen dager siden og har med det fått rim på hjernen, jeg fargelegger i vei og jeg har lyst til å skrive en musikal og redigere t-banemusikal-prosjektet og jeg har musikalgruppa på Facebook og jeg legger meg for sent og våkner for tidlig fordi hjernen min bare spinner og spinner slik at jeg antakelig kommer til å bli gal etter hvert, sånn om jeg ikke er det allerede, men så er det en fin form for galskap siden jeg er i så godt humør, godt hjulpet av det fine været. Jeg har så mye energi og pågangsmot for tiden for det er så mye jeg vil og jeg kan ikke bare vente på at ting skjer for da risikerer jeg å vente for alltid og det fine er at jeg liker meg selv nå. Jeg syns jeg er en fin versjon av meg selv for tiden ;)

Og nå skal jeg snart skrive om veldig viktige og essensielle ting, men først er temaet noe annet viktig, nemlig bøker. Mer presist en smakebit fra boka jeg nettopp leste ut, nemlig denne:

Det er bok 2 i Ursula Vernons "Hamsterprinsessen"-serie, en bok-serie som er ment for barn, men som likevel er noe av det mest karolinske jeg har vært borte i. Det handler om hamsterprinsessen Harriet som kjeder seg, men så finner ut om noen museprinsesser med problemer og så må hun hjelpe dem og så er ikke greia at disse bøkene nødvendigvis er verdens mest fantastiske bøker ever eller noe sånt, de er bare veldig meg. Man merker at Ursula Vernon har kost seg skikkelig med både skrivingen og illustreringen av disse bøkene, humoren er min type humor og man ser det ikke så godt, men coveret glitrer. Covere burde ofte glitre, glitring er flott ;)

Her er smakebiten:

Jeg elsker setningen om ridderturneringene og illustrasjonen og snakkeboblen.

Flere smakebiter finner man hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å bable om noe helt annet, nemlig Eurovision. Oppsummeringsinnlegget angående april vil heller komme om noen dager for i dag er jeg klar og har tid til å komme med årets første ESC-innlegg. Yay!!! Som en rask påminnelse så er altså greia at jeg tar for meg alle sangene med kommentarer og terningkast og i dag tar jeg for meg sangene som er med i den første semifinalen. Da setter jeg i gang og MGP-bildet mitt er som vanlig med på leken ;)

Kommentarer angående sangene som skal være i den første semifinalen i kvasi-alfabetisk rekkefølge

Albania - World (https://www.youtube.com/watch?v=cP0aQAdYNjY)

Når det man liker best med en sang er arkitekturen i musikkvideoen er det kanskje litt bekymrende. Men greit, dette er jo ikke helt håpløst og med et godt sceneshow tror jeg til og med at det kan gjøre det ganske greit, jeg bare syns at dette er veldig lite interessant. Lindita som synger er pen og kan absolutt synge, men samtidig ser det ut som om hun lider mens hun holder på og det virker litt lite hensiktsmessig. Melodien er ellers ganske gjennomsnittlig, teksten er veldig lite engasjerende og ja, jeg er ikke helt overbevist. Men hvis det er sånne skipgreier med fascinerende byer som minner meg om en miks av Steampunk og byene i Nintendo-spillet De Blob på scenen gir det plusspoeng. Terningkast 3!

Armenia - Fly with me (https://www.youtube.com/watch?v=Yw6LdDo7HxA)

Ting som fascinerer meg: denne artisten heter Artsvik. Dvs. ting som ville vært et ganske naturlig etternavn i Norge kan med andre ord være noens fornavn i Armenia, hvem sa at ESC ikke var lærerikt ;) Mer seriøst, dette er hvordan man skaper et godt gjennomført ESC-konsept. Her har vi et snev av det litt quirky og spesielle, samtidig som det er akkurat normalt nok til å være radiovennlig. Legger vi så til at Artsvik har en god stemme og at videoen har en interessant fargepalett og dansing man får inntrykk av at man ikke bør følge for nøye med på siden jeg hadde vært villig til å tro på konspirasjonsteorier om at denne videoen ønsker å hypnotisere deg pga. en eller annen ond mesterplan, så er dette noe jeg virkelig liker. Terningkast 5!

Australia - Don't come easy (https://www.youtube.com/watch?v=RiXEMYUqa3w)

Personlig har jeg ikke noe i mot at Australia er med på Eurovision, men det er fortsatt litt komisk med tanke på hvor europeisk det ikke er. I år slår de til med 17 år gamle Isaiah som har sterk innlevelse, et utseende som jeg ikke har så mye i mot å se på (innsett smiley med solbriller her) og en svært god stemme i tillegg. Sangen er likevel litt for ordinær for jo da, melodien og teksten er fin, men det er likevel litt for likt veldig mye annet man hører på radioen og jeg er litt usikker på hvor godt det passer inn i ESC-settingen. Dette er likevel veldig lett å like. Terningkast 4!

Azerbaijan - Skeletons (https://www.youtube.com/watch?v=z_UNpD0AvFc)

Når jeg leste tittelen på denne sangen var det en del av meg som så for meg folk i skjelettkostyme som danset rundt som en slags miks av Jahn Teigen og Monty Python. Denne sangen er ikke i nærheten av den fantasien en gang. I stedet er dette en sang der jo da, Dihaj har en kul look og en interessant stemme og det er jo en grei sang på veldig mange måter, jeg syns bare at det er temmelig kjedelig. Melodien har likevel sine øyeblikk så det er jo noe. Terningkast 3!

Belgia - City Lights (https://www.youtube.com/watch?v=xbomdE81_mA)

Denne sangen har en melodi som er monoton og fengende samtidig og som både høres veldig velkjent ut og ganske unik ut. Dette er noe jeg syns funker ganske bra. Og det at Blanches stemme ikke er så spennende hele tiden føles som et bevisst grep det og, det føles som om hvert øyeblikk der man mister litt interessen og hvert øyeblikk der man er sånn "nei, forresten, dette var besnærende" er planlagt, som om de har gjort studier og vet hva man skal føle hele tiden og så har de stadig rett. Dette er atmosfærisk og stilig og jeg tror jeg må lytte til det sånn ti ganger til. Terningkast 5!

Kypros - Gravity (https://www.youtube.com/watch?v=bxfQn7riJxo)

Denne sangen er fengende og radiovennlig og kommer antakelig til å gjøre det bra siden den har en slags kraft i seg som gjør at den skiller seg ut. Med det sagt så er jeg personlig ikke helt overbevist av Hovigs stemme, den er ikke helt min smak, og jeg syns det er et eller annet her som gjør at det ikke funker helt for meg, dessuten er teksten i grunnen ganske teit. Jeg har likevel ganske tro på at med et godt sceneshow så vil dette ha gode sjanser og jeg liker også at det føles som Hovig virkelig vil være der, han gir alt og det gjør det enda mer fengende, Terningkast 4!

Tsjekkia - My Turn (https://www.youtube.com/watch?v=BoLWemuLP_g)

Dette er kanskje en musikkvideo man må se flere ganger siden det først er litt distraherende, men på en måte samtidig litt vakkert med alle de nesten nakne folka som er med og så blir det etter hvert mer fint og mer og mer rørende fordi det finnes så mange historier her, dette er en video man kan se på og så bli inspirert til å skrive dikt eller noveller. Hovedattraksjonen her er likevel Martina og sangen hennes som i grunnen er ganske så fin. Det er en fin tekst og en fin melodi og mer enn det så er det en sang som vil noe og en sanger som ikke bare tror på det hun synger, men også synger det med en stemme som jeg gladelig kunne lyttet en hel del til også utenom ESC. Jeg tror dette er noe jeg vil like bedre og bedre etter hvert. Terningkast 5!

Finland - Blackbird (https://www.youtube.com/watch?v=qTLczT5h9Lo)

Denne musikkvideoen er veldig fascinerende, nettopp på grunn av hvor mørk og fæl den egentlig er, det er veldig lite koselig og burde nesten komme med en slags advarsel. Samtidig er melodien så nydelig og den har noe så håpefullt ved seg at det skaper en fryktelig interessant kontrast. Og nå måtte jeg søke opp opptreden fra den finske finalen også for å se hvordan det var da og altså, jeg tror jeg elsker denne sangen litt. Norma John synger fantastisk, det er så himla atmosfærisk, teksten er litt vuggesang-aktig på en måte jeg har skikkelig sansen for og igjen, denne melodien er utrolig nydelig. Dette er vakkertrist, gotisk og spesielt og ja, dette altså. Wow! Terningkast 6!

Georgia - Keep the faith (https://www.youtube.com/watch?v=fMjoNAZ1DpU)

Det er en vanskelig balansegang når man synger en sang som åpenbart er ment til å ha et viktig budskap for noen ganger funker det og så blir det veldig sterkt og andre ganger igjen blir det litt påtatt og litt for mye som den derre melodien på Full House som forteller deg at du burde være alle følelsene nå. Her klarer ikke Tamara balansen helt, men hun skal ha for at hun prøver og dette er slett ikke dårlig. Det er godt fremført, melodien er grei nok og det er absolutt sympatisk. For meg blir det likevel aldri så veldig mye mer enn et forsøk og det er riktignok et godt forsøk, men det er fortsatt kun et forsøk. Terningkast 4!

Hellas - This is love (https://www.youtube.com/watch?v=R_kLtgFPnbk)

Sånn, hvis noen lurte sånn skikkelig på hva kjærlighet er så prøver Demy her å svare på det, hun har til og med laget en hashtag til akkurat det formålet. Selv er jeg likevel ikke helt overbevist for jeg liker begynnelsen der kjolen hennes er det eneste i farger og resten er i gråtoner og jeg liker hvordan rimene nesten blir litt underholdende bare fordi de er så opplagte (echo in my head, story still unread, det sier i grunnen alt), dessuten er det jo flott scenografi om en kan si det sånn, men ellers er dette veldig uinteressant. Melodien har lite særpreg, stemmen til Demy har enda mindre særpreg og teksten har minst særpreg av alt. Så dette er helt ålreit, men jeg håper definisjonen av kjærlighet i grunnen er noe annet enn det her. Terningkast 3!

Island - Paper (https://www.youtube.com/watch?v=sFyl7h4_H1k)

Dette er en av mine favoritter i år. For det første har Svala en kul stil, men enda mer enn det har hun en usedvanlig stilig og spesiell stemme som har en slags skarphet som jeg liker veldig godt. Og så er dette genuint fengende, melodien har denne stille intensiteten til Belgias sang der det på en måte er litt monotont, men så er det akkurat det som gjør det besnærende og spennende og jeg syns teksten er fin i tillegg så yay. Dette er åpenbart en sang med flere lag og jeg syns dette rett og slett er ganske awesome. Terningkast 6!

Latvia - Line (https://www.youtube.com/watch?v=PFdSKiWyF_k)

Nja. Dette er enda et forsøk på å bruke en musikkvideo til å hypnotisere folk, her med inspirasjon hentet fra sjamanisme eller noe sånt ser det ut som, men her funker det ganske dårlig siden jeg syns denne musikkvideoen mest bare blir masete og da hjelper det ikke at sangen i grunnen føles litt masete og kaotisk den og. Igjen så er det ikke dårlig, det er bare det at det heller ikke engasjerer meg og jeg tror denne melodien er den så langt som i størst grad gir meg følelsen av at jeg vil få vondt i hodet av å lytte for mye til den, noe som igjen ikke er det man ideelt sett bør sitte igjen med inntrykksmessig sett. For å være litt positiv så funker dette sikkert ypperlig å danse til på en nattklubb og det er jo mer enn ikke noe. Terningkast 2!

Moldova - Hey Mamma (https://www.youtube.com/watch?v=mvaLAs9cex4)

Her har vi en kjekk fyr som er prikk-lik Tom Felton (Draco Malfoy), vi har saksofon, vi har interessante rytmer og en kul melodi og vi har scener der det spilles så bevisst på sex at det føles underholdende i stedet for vulgært. Dette er fengende, sjarmerende, man blir glad av og lytte til det og det passer perfekt inn i ESC-settingen så ja, jeg har ikke så mye å si, men ja, dette funker ypperlig. Terningkast 5!

Montenegro - Space (https://www.youtube.com/watch?v=TWtqWD3TlaA)

Hva i all verden er dette her er spørsmålet man sitter igjen med etter å ha sett denne videoen, noe som her er en positiv ting. For dette er så teit, så uendelig idiotisk at det er helt perfekt i sin teithet, Slavko klarer denne balansegangen mellom å skape en sang som strengt talt er mest slitsom og masete, men så har han så mye av alt det andre som gjør en ESC-opptreden at det funker likevel. Fornøyelig galskap, det er det dette er. Terningkast 4!

Polen - Flashlight (https://www.youtube.com/watch?v=bmXlLBAu6IY)

Polens bidrag i år er tidvis atmosfærisk og melodien er tidvis fascinerende nok, men for meg er det her ikke nok ting til å holde på interessen min. Jeg hører jo at dette har visse fine kvaliteter, men det forandrer ikke på at dette er noe jeg finner både kjedelig og uinspirerende og jeg tror også dette er avhengig av et særdeles flott pausenummer for å komme til hovedfinalen. Med det sagt, jeg har tatt feil før og hvis dette får suksess så er det langt i fra den mest ufortjente suksessen heller. Terningkast 3!

Portugal - Amar Pelos Dois (https://www.youtube.com/watch?v=ymFVfzu-2mw)

Blikket og gestikuleringen til Salvador gjør ham til noe av det nærmeste man kan komme en hundevalp i menneskeform (jeg hadde trodd på det på sekundet om noen fortalte meg at han faktisk var en hundevalp som hadde blitt forvandlet til et menneske for det er så rar-søtt og sjarmerende) og det i seg selv er jo en fin ting. Men så har vi sangen da og den er jo finfin den og. Man kan innvende at dette egentlig er alt for kjedelig og stillestående for ESC, men melodien er jo så elegant og drømmende, det er så behagelig og trivelig og mens Salvador ikke er noen stor vokalist så funker det godt likevel. Jeg gleder meg til å lytte til dette flere ganger mens jeg drømmer meg bort. Terningkast 5!

Slovenia - On my way (https://www.youtube.com/watch?v=069n6EnlDt0)

Boring! Dette har en slags "nå er jeg skikkelig inderlig og mener alt skikkelig"-faktor som her ikke funker i det hele tatt, men heller gjør at jeg må fnise litt. Utover det er ikke dette særlig underholdende, i stedet syns jeg dette er veldig kjedelig. Såpass kjedelig at det er litt supert siden jeg herved har en "god på toalettet eller lage meg en tekopp"-sang under semifinale nummer en, noe som jo er kjekt å ha ;) Det er ellers ikke nødvendigvis dårlig og melodien er ålreit nok for så vidt, det er bare akk, så kjedelig. Terningkast 2!

Sverige - I can't go on (https://www.youtube.com/watch?v=1jSrBdN4b5c)

Dette er fengende og har en melodi som fester seg fort. Når vi legger til en god dose karisma og en sang som minner meg om Justin Timberlake så er dette sikkert noe som vil klare seg bra. Personlig syns jeg likevel at Sverige tilsynelatende sender basically den samme sangen hver gang de siste årene og jo da, oppskriften funker greit, men det må da ha vært noen bidrag i den svenske finalen som var litt mer originale enn denne. Jeg syns i tillegg at Robin er bedre på alt annet enn han er på faktisk å synge og i en sang som dette er ikke det nødvendigvis et stort problem, men det er likevel noe jeg merker meg. Med det sagt så er dette en sang som gjør mye riktig og som har både dans og sjarm nok til å slå an hos mange. Terningkast 4! 

*

Og der har jeg tatt for meg alle sangene i semifinale en og sangene jeg liker best så langt er definitivt Island og Finland, tett fulgt av Tsjekkia og Portugal. Jeg gleder meg til å finne ut om det er flere sanger som vil falle i smak i år. Men da har jeg andre ting jeg må få gjort. Takk for oppmerksomheten, vi bables!
 

Karoline og de kreative prosjektene som gjør meg lykkelig =D

Heisann! Det er torsdag, jeg har brus og salte drops å kose meg med og helgen som kommer blir fin fordi den blir veldig behagelig og avslappende med få planer. Ellers har jeg det så utrolig gøy med Musikalgruppa mi på Facebook (fangruppe for musikalcder der jeg velger ukas musikal hver uke, jeg blir kjempeglad for medlemmer og interesse der) og jeg har også kommet veldig langt på "oversette sangene i musikalen Dear Evan Hansen til norsk"-prosjektet mitt og nå tenkte jeg å dele en av disse oversettelsene før jeg babler om andre finheter. 

Dear Evan Hansen er jo altså den musikalen jeg for tiden virkelig elsker og en av de fineste sangene fra denne musikalen er "You will be found":

Budskapet her, teksten (trykk på dette ordet og du finner originalteksten på nettet, hurra), melodien, alt ved denne sangen inspirerer meg og jeg følte meg så flink som klarte å oversette den til dette:

You Will Be Found fra Dear Evan Hansen oversatt til norsk som Du vil bli sett


EVAN:
Har du noen gang følt at ingen var nær
Følt deg glemt i midten av en plass der slett ingen er
Har du følt du kan forsvinne enkelt her
Ta et fall mens ingen er der

EVAN (sier):
Men skjønner du, tingen er at da jeg så opp var Connor der
Det var gaven han ga meg, å vise meg at jeg ikke var alene
Han visste meg at jeg betyr noe
Alle betyr noe
Det er gaven han ga oss alle sammen
Jeg skulle bare ønske jeg kunne gitt dette til ham...

EVAN (synger):
Vel, la din ensomhet nå dra sin vei
Kanskje fins det grunner til å tro alt vil bli okei
For når du ei er sterk nok til å stå
Bare strekk, strekk ut en hånd

Og ååå, noen kommer til deg
og jeg vet de bringer deg hjem

Selv når det er mørke på din vei
Når det trengs en venn som bærer deg
Og du blir liggende helt knust
Du vil bli sett

La solen skinne klart, min venn
For du vil reise deg igjen
Se opp, se deg omkring, så lett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett

ALANA: (sier)
Har du sett dette?
Noen puttet talen din på nettet

EVAN: (sier)
Talen min?

ALANA (sier)
Folk startet å dele den ser det ut som
Og nå, jeg mener, Connor er overalt

JARED: (sier)
Talen din er overalt
I morges hadde The Connor Project-siden kun femti-seks følgere.

EVAN: (sier)
Vel, hva har den nå?

JARED: (sier)
Fire tusen fem hundre og åtti-to

CYNTHIA (Sier):
Seksten tusen to hundre og tretti-ni

EVAN: (sier)
Jeg forstår ikke?
Hva hendte?

CYNTHIA: (sier)
Du hendte!

ALANA (synger):
Det er en plass der du kan være deg selv

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Oh my god. 
Alle trenger å se dette

ALANA:
Og hver gang du vil rope
Blir du hørt allikevel

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Jeg klarer ikke å slutte å se denne videoen
Sytten år gammel

JARED:
Alle som lytter blir berørt

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Ta fem minutter
Dette vil gjøre dagen din

ALANA & JARED:
Gjennom stillheten så
vil du bli hørt

[COMPANY:]
(Noen kommer til deg)
(Tar med deg hjem)

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Del med menneskene du elsker
Repost
Verden trenger å høre dette
En nydelig hilsen
Favorite.
Jeg vet om noen som virkelig trengte å høre dette i dag, så takk Evan Hansen, for at du gjør det du gjør
Jeg møtte aldri Connor, men å komme hit og lese alles meldinger...
Det er så lett å føle seg alene, men Evan har rett, vi er ikke alene, ingen av oss
Vi er ikke alene, ingen av oss
Ingen av oss
Ingen av oss er alene
Like. Forward.
Særlig nå, med alt vi hører om i nyhetene...
Like. Share. Repost. Forward.
Takk, Evan Hansen, for at du ga oss en plass å minnes Connor
Å være sammen
Å finne hverandre
Vi sender bønner fra Bergen
Kristiansand. Tromsø. Oslo
Takk, Evan Hansen

[overlapping:]
Repost
Takk Evan
Takk, Evan Hansen
Denne videoen er...
Takk til Evan
Dette handler om
Takk
Evan Hansen

COMPANY:
Selv når det er mørke på din vei
Når det trengs en venn som bærer deg
Og du blir liggende helt knust
Du vil bli sett

La solen skinne klart, min venn
For du vil reise deg igjen
Se opp, se deg omkring, så lett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett

Farvel til natten
Morgenen kommer
Og alt er nytt
Alt er nytt

Det tomme her som fylles
Hvordan jeg faktisk ser
At alt er nytt
Alt er nytt

Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her

Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her

ZOE:
Selv når det er mørke på din vei
Når det trengs en venn som bærer deg
Og du blir liggende helt knust

COMPANY:
Du vil bli sett
La solen skinne klart, min venn
For du vil reise deg igjen
Se opp, se deg omkring, så lett
Du vil bli sett

Selv når det er mørke på din vei
Du vil bli sett
Når det trengs en venn som bærer deg
Du vil bli sett
Du vil bli sett

EVAN:
Du vil bli sett

Og her gjør jeg et forsøk på å synge oversettelsen min:

Dum dum dum-greiene på slutten er fordi det er noe liknende på slutten av sangen på cd-en og sånt og det høres skikkelig episk ut så jeg måtte prøve litt å få det med. Og jeg vet at dette ikke er perfekt fremført eller noe sånt, men det kunne vært verre, jeg hadde det i alle fall veldig gøy med både oversettingen og forsøket på å fremføre oversettelsen :)

*

Ellers er livet fint fordi jeg på søndag kommer til å slå til med årets første ESC-innlegg (det er bare litt over to uker til nå, det går jo fort), livet er fint fordi jeg elsker den nyeste fargeleggingsboka mi der dette er bildet jeg holder på med for tiden:

Livet er fint fordi det finnes musikal basert på filmen "Groundhog Day" som er tilgjengelig på Spotify nå (det er ikke en av de beste musikalcdene jeg har kommet over (og siden Tim Minchin er involvert og jeg syns melodiene i Matilda er nydelige hadde jeg litt lyst til å bli enda mer overbevist enn jeg er), men "Stuck" liker jeg veldig godt og ellers funker det jo helt ålreit som bakgrunnsmusikk, dessuten liker jeg den typen historier uansett) og livet er fint fordi det er som om alt av småting som kan irritere glemmes bort med en gang jeg i stedet fokuserer på kreative prosjekter. Så jeg burde holde på med kreative ting som å skrive, tegne, fargelegge, oversette, synge egne oversettelser eller lage musikalgruppeprosjekter på Facebook hele tiden. Jaaa <3

*

Anyway, jeg hadde ikke så mye annet fascinerende å bable om, men vi bables om noen dager og god fornøyelse :)

 

Get Out og et fint prosjekt :)

Heisann! Det er mandag, en ny uke er i gang der ymse ting som har irritert meg i det siste ikke irriterer meg lenger (dessuten har jeg fått tak i fineste fargeleggingsboka som jeg ventet på så hurra) og det er litt teit at det har snødd så mye i dag, men jeg regner med at det sikkert smelter snart og at det bare er snakk om tid før det vil være veldig vårlig igjen :) Jeg har for øvrig skaffet HBO Nordic igjen, noe som jeg i første omgang bruker til å ha gjensyn med Parks & Rec, men på sikt har jeg en del annet der som jeg har lyst til å sjekke ut. Ellers var det haugevis med loppemarkeder denne helgen, men jeg var smart nok til ikke å dra på noen av dem fordi jeg kjøpte så mye ting og tang i påsken at jeg prøver å ikke fristes av ting nå. Det jeg dog gjorde i helgen var å dra på biblioteket, spillkveld og kino og sistnevnte skal jeg komme tilbake til litt senere. 

Nå tenkte jeg først å bable litt om det spennende nye prosjektet mitt på Facebook. Jeg er jo veldig glad i musikaler og så har jeg liksom hatt lyst til å gjøre noe med denne interessen, noe som nå har kulminert i CRD. Det er en fangruppe for musikalcder der alle kan bable om musikaler i vilden sky om de vil og der jeg personlig kommer til å velge en musikal hver uke som er ukas musikalcd og så kommer jeg til å skrive om hvorfor jeg liker den og bruke uke til å dele Youtube-klipp og linker som har med den musikalen å gjøre før jeg i slutten av hver uke lager et blogginnlegg på en ny blogg jeg har laget her: http://musikalcddepartementet.blogspot.no/ der jeg poster alle linkene og klippene jeg har delt i løpet av uka som har med den musikalen å gjøre sånn at ting vil være lettere å finne igjen siden jeg i begynnelsen av den neste uka igjen velger en ny musikal som er ukas musikalcd og så fortsetter det sånn. Da har jeg et sted til å skrive om musikaler utenom bloggen og så kan det være opp til folk om de er interessert eller ikke, men hvis de er det så kan det være en fin gruppe til å finne nye musikaler kanskje. Og hvis ingen bryr seg om gruppa i det hele tatt så kommer jeg uansett til å ha det kjempegøy med å holde på med den så det er egentlig garantert en situasjon som jeg vinner på. Å, det er så gøy med underholdende prosjekter <3

*

Og ellers så var jeg jo altså på kino denne helgen og så "Get Out" og her er traileren:

Siden jeg egentlig ikke har så mye spennende å bable om nå tenkte jeg at jeg kan bruke resten av dette innlegget på min anmeldelse av denne filmen. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager tenker jeg :)

Get Out

I og med at jeg er veldig skvetten og temmelig pysete er skrekkfilmer noe jeg ser ganske sjelden. Jeg er dessuten litt kresen når jeg først ser skrekk fordi jeg vil at de skal ville noe mer enn bare å skremme deg, jeg vil det skal være litt smartere enn bare et effektivt «bø» i filmatisk form. Samtidig liker jeg jo skrekk som element i f.eks. musikaler så det kan absolutt være interessant i ny og ne. Uansett var ikke «Get Out» en film som i utgangspunktet interesserte meg noe særlig, men det var før jeg så traileren og leste noen anmeldelser som straks gjorde meg ganske nysgjerrig. Og denne nysgjerrigheten førte meg altså på kino, noe som føles som et lurt valg.

I «Get Out» handler det om den unge fotografen Chris som drar for å treffe foreldrene til sin hvite kjæreste, Rose, for første gang. Chris er litt usikker på hva de vil tenke om at hun har fått en farget kjæreste, men hun mener at dette skal gå helt fint siden de visstnok ville stemt for en tredje periode med Obama om de hadde kunnet det og sånt. Så drar de ditt og mens ting i begynnelsen virker hyggelig og harmonisk viser det seg raskt at alt kanskje ikke er like bra som det ser ut. Cue: du du du du DU-musikken på slutten av Brødrene Dal-episodene.

Jeg var altså litt nervøs på forhånd fordi jeg altså ikke ser skrekkfilmer så ofte, men det viser seg at det skumleste ikke var filmen «Get Out» i seg selv, men trailerne for andre kommende skrekkfilmer først. «Get Out» for sin del er nok ikke blant de skumleste skrekkfilmene man finner. Derimot er dette definitivt den smarteste skrekkfilmen jeg har sett og det er også en film som gir sterkt inntrykk nettopp fordi den er så god til å spille på ubehag. Det skumleste er gjerne ikke de klassiske skrekk-elementene, men heller den følelsen av at noe ikke er helt som det stemmer og «Get Out» er rett og slett utrolig effektiv sånn sett og blir mer og mer bekymrende før den tar helt av på slutten.

Dessuten er dette også en viktig film fordi den forsøker å være noe mer enn bare en skrekkfilm, den kan også lett tolkes som en kommentar om rasisme og den har også både humoristiske og satiriske elementer. Mye av ubehaget ligger også i at denne filmen, til tross for overnaturlige elementer, på mange måter er skremmende realistisk og aktuell for det finnes en hel del mennesker som ville nektet plent for at de var rasister og samtidig vist at handling og ord er to ganske forskjellige ting.

Og egentlig føler jeg ikke at jeg har så mye smart å si her, men ja, jeg likte denne filmen. Mens det ikke er en ny yndlingsfilm eller en film jeg føler et sterkt behov for å se mange ganger, så er dette en film som vinner på å være en godt fortalt og veldig smart historie som ikke bare er en god grøsser (fordi den altså spiller så effektivt på ubehag og situasjoner som er nesten normale, men så er det små elementer som viser at noe er galt), men en god film i det hele tatt og en film som kanskje ikke bør vinne, men i det minste fortjener å bli nominert til beste film under Oscar neste år fordi dette er flott gjennomført på svært mange måter. Dessuten er skuespillet supert.

Terningkast 5!

Bokea (innsett creepy smiley her)

På noen måter føles det som om mye ikke går helt som jeg vil for tiden for jeg vil ha praksis nå og jeg vil vinne konkurranser (tenk om teaterbillettene til å se Cabaret i februar er det eneste jeg vinner i hele år, da er dette året litt mislykket flaksmessig sett) og jeg må ha ny time med øreskylling på mandag fordi jeg ikke tok olje i ørene dagene i forveien (dvs. enda en helg med øresus som jeg blir sprø av) og jeg venter fortsatt på ting i posten som skulle ha kommet nå og alt dette er bare småting, men jeg irriterer meg over det likevel. Og samtidig, på andre måter igjen er livet veldig fint fordi å så fine bøker jeg leser for tiden og været er fint og det er biblioteksplaner OG spillkveld på lørdag og jeg gleruer meg til i kveld da jeg skal late som om jeg er et sånt menneske som tør å se skrekkfilmer fordi Get Out høres så fryktelig fascinerende ut. Det er egentlig mye i livet som er fint og da har jeg ikke en gang begynt på hvordan jeg nå har planlagt hva jeg skal blogge om i nesten tre uker fremover fordi jeg er rar og glad i planlegging og hvordan det bare er litt over en uke igjen til mai og ESC-sesongen og ja, jeg har mye jeg gleder meg til og over tross alt :)

Og så er dette fint:

Det er fra musikalen "In transit" og fremføres av Lindsay Mendez (som er fantastisk på Dogfight-musikalcden btw) og "In Transit" er bare én av alle musikalene som skal få musikalcd i månedene fremover (i et år som allerede har vært brilliant musikalcd-messig sett pga. Dear Evan Hansen og Come from away) så yay!

Ellers har jeg lest denne boka:

Her er en boktrailer:

Og ååå, denne boka var veldig super. Nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av den og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Bokea av Grady Hendrix

Da jeg fant denne boka på en bokhandel i Gøteborg bare måtte jeg kjøpe den, mye fordi jeg elsker looken til denne boka. «Bokea» ser ut som og kjennes som en IKEA-katalog og IKEA-looken er så gjennomført hele veien, men så er det en skrekkroman og da en med et veldig enkelt, men akk så brilliant konsept.

Det handler om Orsk som er et varehus i Cleveland, Ohio som er en IKEA-kopi deluxe og som prøver å være så IKEA-ish som mulig. Og så har det foregått merkelige ting der om nettene så tre av de ansatte bestemmer seg for å være der en natt i gjennom for å finne ut av hva som foregår. Deretter følger en natt som viser seg å bli skikkelig skrekkfylt og creepy.

Selv hadde jeg i tre måneder praksis på en IKEA-butikk og jeg har av og til vært innom dem og denne følelsen av å gå seg vill og bli forvirret har alltid vært der i like stor grad. Følgelig er en butikk á IKEA en på veldig mange måter genial setting for en skrekkroman. Og denne boka er creepy, den er ubehagelig og sær og samtidig så fengende og underholdende at man bare må lese videre fordi å legge den fra seg føles temmelig umulig det og.

Og likevel, jeg koste meg med denne boka. Mens skrekk ikke egentlig er helt min greie så likte jeg denne boka veldig godt og var hele tiden spent på hva som ville hende nå. Og greit nok, karakterene er ikke de mest minneverdige og grunnen til de mystiske hendelsene er heller ikke så veldig original egentlig og jeg innser til og med at det er veldig mange bøker som teknisk sett er bedre skrevet enn denne boka. Samtidig så gjør det likevel ikke noe for dette er så kult. Jeg elsker som sagt designet på denne boka, jeg elsker hvordan det er så filmatisk og jeg føler at alle som har vært på IKEA eller jobbet i butikk vil kjenne seg igjen en hel del. Og nå sitter jeg igjen med et ønske om å lese mer bøker av Grady Hendrix, dessuten føltes det veldig riktig å lese denne boka på svensk selv om det egentlig er en engelsk bok siden IKEA jo er svensk og den svenske oversettelsen kler settingen og atmosfæren ypperlig.

Så hvis du vil lese en skummel og smart og brilliant designet bok der en fare for å få mareritt om IKEA følger med på kjøpet er dette absolutt verdt å teste ut.

Terningkast 5!

Om James Franco spytter når han snakker, kameler og ymse andre finheter =D

Heisann! Det er tirsdag, påsken er over og livet er fint selv om jeg er litt nervøs for legetime med øreskylling i morgen (men jeg gjorde det en gang for litt over fire år siden og da gikk det kjempefint så det går nok bra i morgen og). Ellers gleder jeg meg over at å sjekke nettbanken i stad var mindre deprimerende enn forventet (jeg har brukt bankkortet mitt litt for ofte i det siste), jeg liker at jeg har fine planer til helgen (har sannsynligvis tenkt meg på kino på fredag og lørdag er det spillkveld og biblioteksplaner så yay) og jeg liker at jeg skrev en historie om å svelge kameler for noen dager siden som jeg ble veldig fornøyd med. Her er et utdrag sånn for moro skyld:

Det var andre uttrykk hun ikke forsto seg på, ofte fordi hun tendenserte mot å ta ting bokstavelig selv om det ikke var ment sånn. Og rent bokstavelig var hele tanken på å svelge kameler noe helt for seg selv. Hun visste sånn cirka hva det betydde og hun visste til og med at det egentlig hadde veldig lite med kameler å gjøre, men hun så det for seg likevel og noen ganger tok hun denne visualiseringen enda mer seriøst enn det meste annet, så for seg munnen som åpnet seg på vidt gap akkurat som man ble bedt om hos tannlegen. «Gap opp» og munnen som gjorde det, så vidt og bredt som overhodet mulig, og kamelen skjært opp i mange biter og dandert på et fint fat før en veldig stor gaffel førte hodet først inn i munnen. Kamelens hode som gled inn og ned, ble svelget helt, litt i stil med byttet til slangen i «Den lille prinsen» som voksne som ikke visste bedre trodde var en hatt, men hun visste at det var en slange og nå var mennesket hun så for seg som en slange, man kunne nærmest ane omrisset av kamelhodet utenfra. Og så fortsatte moroa med et ben, et til, så de to siste og deretter magen med de to puklene som kanskje fortsatt inneholdt vann, hun visste ikke om vann i kamelpukler tørket ut etter at en kamel var død og det spilte heller ikke noen rolle siden dette bare var noe hun så for seg for sitt indre blikk fordi hun ikke hadde noe bedre å finne på. Mennesket som svelget kamelen og mye mer kropp enn hva hun trodde var mulig og likevel gikk det og halen ble svelget til slutt som om den var et lite kirsebær på toppen av en sjokoladeis. Etterpå ble dette feiret med en heller storslagen rap av et kaliber en kunne skrive bøker om, musikaler til og med og åpne med et sangnummer ved navn «The rape of Doom» fordi musikalen var skrevet på engelsk av en som trodde det engelske ordet for rap var «rape» og ikke ante hvilke dyrebare konsekvenser denne misforståelsen ville ha. Musikalen ville skape skandale, det ville være forsidestoff på alle landets aviser og alt på grunn av en enkelt rap som skyldtes at man nok ikke burde svelge kameler i fantasien hennes heller.

*

Ellers er dette her veldig fint:

Det er fra Dance with the stars der de hadde Disney-kveld og så synger Auli'i Cravalho "How far I'll go" mens paret som danser er Simone Biles (superflink turner som vant masse medaljer under OL 2016) og Sasha og jeg tolker han som vannet hun (av temmelig logiske grunner) blir drevet til og ja, det er mye mer inspirerende å se på klipp fra amerikansk "Skal vi danse" enn å se klipp fra den norske varianten syns jeg. 

Denne dansen til "I'll make a man out of you" er også veldig stilig:

Og ellers har jeg begynt å glede meg veldig til Eurovision fordi det er under en måned til (Svala er min favoritt av de fire sangene jeg har hørt så langt) og forleden dag leste jeg ut denne boka:

Så nå tenkte jeg i grunnen å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av denne boka og så kommer nok neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse:

James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug

Kenneth vokser opp i Skien, i en familie preget av hemmeligheter, en utagerende storesøster, en forknytt mor og en far som forsøker å holde det hele sammen. Det prøver også Kenneth, ved å få sin innesluttede mormor til å fortelle sannheten om det som en gang skjedde. Og ved å besverge virkeligheten gjennom å dikte historier og speide etter stjerneskudd. Men når noen sprayer «Kenneth er homo» på kinoveggen, har han ikke lenger noe valg: Han må ut og bort, først til Oslo og senere til New York, der han snart befinner seg i en virvel av hendelser.

Da jeg hørte om denne boka var jeg ikke umiddelbart så veldig interessert. Deretter leste jeg noen anmeldelser og hørte om hvordan det var mye popkulturelle referanser og da til viktige ting som Buffy og Disney og ble mer og mer interessert og det som endelig gjorde omslaget var da jeg bladde litt i denne boka og fant ut at Kenneth, hovedpersonen, hadde en «Magic Eye»-bok (dvs. en sånn bok med 3D-bilder der man må krysse øynene riktig for å se et bilde). Siden jeg har hatt flere slike bøker selv og å finne bildet i 3D-bilder, på lik linje med å kunne si alfabetet baklengs, er et sånt «talent» jeg er veldig stolt av selv om jeg aldri får bruk for det, likte jeg at det her var et essensielt aspekt i en bok og skaffet meg denne boka som påskelesestoff. Og det fine er at selv når man ser forbi aspekter som Magic Eye-bøker så er dette en bok som er og var veldig fin og absolutt verdt å lese.

For det første er det noe med å lese om folk som skriver og syns skriving er viktig som jeg ofte finner givende siden jeg liker å skrive selv. For det andre er denne boka full av popkulturelle referanser som gjør den til en gullgruve for alle som er født på 80- eller 90-tallet. Og ellers er hovedattraksjonen med denne boka rett og slett det at den er veldig sprudlende og fornøyelig skrevet.

Og greit nok så er temaet kanskje ikke det mest originale i verden og dette er ingen perfekt roman, men det er noen historier der alle småtingene som man kan kommentere på her og der bare gjør det enda mer sjarmerende. Jeg kommer ikke til å sitere i vei her, men det er mest fordi jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne siden denne boka er veldig siterbar og med et språk som engasjerer hele veien og er usedvanlig lekent og rått på en måte som fenger skikkelig. I tillegg liker jeg hovedpersonen, Kenneth, jeg syns det er morsomt at ekte personer dukker opp som karakterer i historien og ja, dette er rett og slett en bok som funker meget godt.

Og det er også en bok som føles viktig siden den tar opp temaer som homofili, utenforskap og dysfunksjonelle familier helt uten å virke som en temmelig pedagogisk episode av Under samme tak. Det er bare deler av en større historie som i fire deler viser fire viktige perioder i livet til Kenneth som gjorde ham til den han er når vi har lest ut siste side og er sånn «oi, er vi ferdig allerede, dette gikk alt for fort», fordi dette er en sånn bok som det er fint å holde på med.

Om jeg skal kommentere på noe så er det en del av meg som ønsker meg, om ikke en moral, så i alle fall en slags konklusjon på slutten av historier og det fant jeg ikke her. Samtidig så er jo det i seg selv ganske realistisk for livet har ingen rulletekst på slutten av en ny dag eller uke eller måned, det bare tar slutt og så er det noe nytt som begynner. Jeg føler ellers at det lille ekstra som virkelig gjør en bok til en magisk opplevelse mangler.

Dette var likevel en sprudlende og godt fortalt oppvekstfortelling som virkelig viser en ny forfatter som vil noe og som jeg gladelig leser mer av. Og igjen, de popkulturelle referansene, sårheten, det levende og kriblende språket som jeg koste meg så veldig med.

Terningkast 5!

 

Smakebit på søndag og noen bilder fra påsken :)

Heisann og god påske! Jeg har hatt en ganske trivelig påske. Riktignok har jeg lest, skrevet og i det hele tatt gjort noe produktivt i langt mindre grad enn jeg hadde planer om (og påskekrimmen min interesserte veldig få i år), men jeg har slappet av, spist snacks og vært en tur i Gøteborg og det er da ikke så verst ;) Nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag før jeg deler litt bilder fra påsken min.

Boka jeg har holdt på med i hele påsken (og som jeg nesten har lest ut nå) er "James Franco spytter når han snakker", en bok jeg liker veldig godt fordi språket i den er så godt og dessuten er det skikkelig underholdende lesning. 

Kort oppsummert handler det om fire perioder i livet til Kenneth og så er det masse popkulturelle referanser, det handler om familie og skriving og jeg har tenkt å skrive en anmeldelse av denne boka og poste den om et par dager så da trenger jeg vel egentlig ikke å utbrodere så veldig mye mer akkurat nå. 

Her er i alle fall en smakebit:

Jeg liker også dette utdraget veldig godt, litt mørk humor kan gjerne være helt min greie i bøker og musikaler:

"Det beste hadde vært hvis en gjorde som den kinesiske gutten. Ofret seg selv slik at resten av oss innser at vi ikke er alene når vi ligger våkne om natten og bekymrer oss for foredrag, lumske føflekker, de repeterende marerittene om terrorangrep, den gustne fargen på tannkjøttet, panikken på Wall Street, hele den forbannede fremtiden. Å kaste seg ut gjennom vinduet hadde vært ekstremt nobelt, muligens statuevennlig.
Jeg kunne gjort det selv. Jeg er en glimrende kandidat, men dessverre også ekstremt upraktisk. Vinduene og dørene i Amerika er så vanskelige. Det er alltid en krok jeg overser, eller en mekanisme jeg ikke forstår, og hele poenget med at det hoppes ut av vinduet er at det gjøres plutselig, spontant. 'Norwegian student, trying to commit suicide, ends up fiddling with the window latch' får neppe over to hundre tusen treff på Youtube."

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å dele noen bilder fra påsken med korte kommentarer til hver av dem. Og da setter vi i gang:

Her har vi bøkene jeg kjøpte i Sverige, alt sammen litteratur jeg gleder meg til å lese. Av bøkene elsker jeg ellers looken til "Bokea" som er en skrekkroman der settingen er et IKEA-inspirert varehus og så ser og føles boka fysisk som en IKEA-katalog. I tillegg inneholder dette bildet sjokoladeboller og det er et viktig og relevant faktum ;)

Her har vi et bilde fra Gøteborg, fineste byen <3

Her har vi fra regnskogsavdelingen til brilliante og herlige Universeum =D

Og sist, men ikke minst har vi et bilde fra i morges i min mors leilighet der livet bydde på påskeegg, flotte tulipaner og Marikken på tv og hva mer trenger man i livet da ;) 

Så ja, jeg har hatt en fin påske og det gjenstår jo fortsatt en del timer av i dag og hele i morgen til å være usunn og bedagelig på ymse finfine måter så yay!

Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi og god fornøyelse, håper alle koser seg i dag :)

 

Om konger som sier det motsatte av ja :)

Heisann! Siden sist har jeg vært en kort tur til Gøteborg, noe jeg tenkte å skrive litt mer om på søndag, og ellers så har påsken vært avslappende selv om jeg egentlig hadde bestilt litt bedre vær. Og nå er planen min for de neste dagene basically bare å lese, være kreativ på ymse måter, spise snacks, slappe av og spille nettspill, brettspill og Nintendo 3DS om hverandre så det blir kos <3

Ellers er dette brilliant:

Det er to barn som gjenforteller Disney's Skjønnheten og Udyret og så er det filmet i en film som er skikkelig artig og underholdende. 

Og ellers kan jeg melde at jeg fikk sett Kongens Nei for ikke så lenge siden så nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av filmen. God fornøyelse og så bables vi på søndag. 

Kongens Nei

Da «Kongens Nei» kom på kino var svaret på spørsmålet om jeg skulle se den Karolines Nei. Ikke fordi «Kongens Nei» hørtes ut som noen dårlig film på noen som helst måte, snarere tvert imot, det var heller det at det hørtes ut som en film som var veldig Oscar-film, en sånn «vi vil vinne massevis av priser»-film som selvsagt ville være bra, men så var akkurat det at den ville være bra i seg selv litt for opplagt. Dessuten er jeg egentlig ikke spesielt nasjonalistisk av meg (jeg pleier til og med ofte å heie mest på helt andre land enn Norge under Eurovision og det jeg først og fremst feirer på 17. mai er hvor mye den datoen er verdens beste unnskyldning for å spise popcorn, godteri og snacks og drikke brus mens man kler seg i de fineste klærne sine og utover det gjør jeg lite ut av dagen). Med det sagt så anerkjente jeg alt da «Kongens Nei» at det hørtes ut som en svært fin film og jeg var ikke hard å be da jeg fant ut at dagen før påskeferie fra jobbkurset skulle brukes til filmtitting der vi så nettopp «Kongens Nei». Med andre ord har jeg sett denne filmen nå og jeg likte den enda litt bedre enn forventet.

Og det jeg likte best er hvor kompakt historien er fortalt. Hvis man vil at en historie skal gi inntrykk så er det ikke å fokusere på action-en som er mest effektivt, men heller å fokusere på menneskene og de små tingene. Denne filmen har skjønt akkurat det og prøver ikke å fortelle hele historien om andre verdenskrig, men heller om de tre dagene som for Norges del nok på mange måter var de viktigste. Og når den forteller om soldatene fortelles det om én enkelt av soldatenes historie. Det er rett og slett god historiefortelling når ting formidles på den måten for det gjør at de tingene som det blir fokus på blir enda mer viktig og meningsfylt.

Denne filmen har også fantastisk skuespill og mens det kanskje er litt forutsigbart at denne filmen virkelig gjør omtrent alt fra musikk til atmosfære til fotografi til scenografi brilliant, er det ikke dermed noe mindre imponerende hvor dyktig gjennomført alt er. Man merker at Erik Poppe har ønsket å fortelle denne historien så godt som mulig og det funker.

Andre verdenskrig er et tema filmmakere og forfattere aldri går lei. Det er ikke vanskelig å se hvorfor for det er et tema man kan oppsøke fra hundrevis av vinklinger og som alltid føles skremmende aktuelt. Konklusjonen etter å ha sett «Kongens Nei» er at Erik Poppes fortelling om denne perioden funker meget godt og mens dette ikke er en film jeg virkelig kommer til å huske eller tenke mye over i ettertid, er det likevel en film jeg er glad for å ha sett. Ja, det er kanskje Oscar-bait, men det gjør kanskje heller ikke noe når det funker like godt som her.

Terningkast 5!

Løvetannbarn og ymse annet :)

Heisann! Det er mandag og på fredag postet jeg endelig påskekrimmen 2017, en krim jeg hadde satt veldig pris på om ble lest og kommentert siden jeg er veldig spent på om noen gjetter riktig. Utover å skrive påskekrim er livet fint fordi jeg har ferie og fant ut at jeg og faren min skal dra til Gøteborg en tur fra onsdag til torsdag, noe som blir veldig trivelig. Livet er ellers fint fordi jeg har tenkt å bruke påsken til å skrive på Camp Nanowrimo-prosjektet mitt i notatboka mi, å lese masse, å fargelegge en del og å spille brettspill med moren min. Og utover det har jeg det ganske bra om vi ser bort i fra at jeg dessverre ikke vinner på noen konkurranser for tiden og at jeg har vært litt ofte plaget av øresus i det siste (hvis noen har noen tips mot slikt tar jeg det gjerne i mot, det er ikke noe veldig stort problem for det er bare på det ene øret og det hjelper å lytte til musikk eller liknende, men det er likevel litt irriterende). Siden sist har jeg ellers sett filmene Kongens Nei (de viste den på jobbkurset på fredag, anmeldelse kommer nok i et senere innlegg her) og Løvetannbarn (som jeg kommer tilbake til senere i dette innlegget).

Og ellers inneholder livet mitt noen nye ting. For eksempel litt påskelesestoff jeg anskaffet meg på lørdag:

Det er blader og slikt og så klarte jeg ikke å dy meg angående boka "James Franco spytter når han snakker" fordi jeg har hatt skikkelig lyst til å lese den i det siste (skal til å begynne på den nå, tenker at det er en fin påskebok, anmeldelse vil komme når den er lest ut). 

Moren min var ellers snill nok til å betale for en hårklipp og en ny jakke i stad (sist jeg klippet håret mitt er litt over et år siden) og her er en selfie i den sammenheng:

Jeg liker denne jakken veldig godt for den er en så super vårjakke, dessuten liker jeg at det er en sånn jakke som på en måte kan funke litt som genser også, det tror jeg kan bli fint :)

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse av Løvetannbarn som jeg så på kino på lørdag, en film som var ganske så fin. Neste innlegg kommer ellers om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har en fin påske (som hint, hint, ideelt sett inneholder lesning av påskekrimmen min for det hadde jeg satt utrolig stor pris på). Her er traileren:

Og her kommer min anmeldelse: 

Løvetannbarn

I løpet av de fem første minuttene av Løvetannbarn rekker moren til Løvetannbarns hovedperson å dø i en ølboks-ulykke. Allerede der vet man at dette ikke er en helt ordinær barnefilm. Men så er det heller ikke det dette er. Jo da, det er en animasjonsfilm og siden den for øyeblikket bare settes opp med norsk tale så er det antakelig i hovedsak barn og unge som vil se denne filmen, men den passer absolutt vel så godt for voksne og for meg var dette en film jeg er glad for å ha sett.

Jeg valgte å se denne filmen fordi den var nominert til beste animasjonsfilm under Oscar-utdelingen i år og fordi jeg er veldig glad i animasjonsfilm i det hele tatt. Og dette er en veldig fin film. Hvis man prøver å oppsummere den så høres det kanskje ikke så interessant ut og det høres til og med temmelig deprimerende ut (gutt havner på et barnehjem etter en oppvekst med en aggressiv og alkoholisert mor og så er det andre barn der og så har de alle ting de sliter med), men det er virkelig en film med mye håp og med karakterer man blir glad i. Dessuten får Løvetannbarn veldig mye ut av en lengde på kun en knapp time, det er nesten litt imponerende hvor godt fortalt denne filmens historie er.

Løvetannbarn er ikke en film for alle og den er kanskje ikke noe man må se nødvendigvis, men om man ser den så får man en animasjonsfilm som, kanskje siden den er fransk-belgisk ifølge det jeg har lest, er litt annerledes og har en annen stil og en annen humor enn de fleste andre animasjonsfilmene som går på kino for tiden. Jeg liker også den fargerike stop motion-stilen som ikke likner på noe annet og også gjør at ting som ville blitt for mørkt og sårt i en film med levende mennesker funker. Og så liker jeg hvordan karakterene er så velutviklet for det er en bøllekarakter som på mange måter forblir en bølle hele filmen igjennom, men så ser man hvor det kommer fra og så er han både en helt og en god venn av og til også. Løken er også en fin hovedperson, det er fin musikk og ja, denne filmen er sær og spesiell, men også lett å like.

Konklusjonen er vel at dette er en film som ikke forteller en virkelig unik historie eller vil være det mest minneverdige post-2017, men hvis man vil se en animasjonsfilm som like fullt er noe helt for seg selv så er dette verdt billetten.

Terningkast 5!

Påskekrim 2017 - Det forsvunnede påskeegget til Konrad Kommode =D

Heisann! Det er fredag morgen og livet er fint fordi det veldig snart er påskeferie da jeg i litt over en uke ikke trenger å tenke på praksis og jobbrelaterte ting i det hele tatt, jeg kan bare fokusere på å lese, skrive, fargelegge og kose meg. Ellers blir det visst Løvetannbarn når jeg drar på kino på lørdag fordi det er den jeg hadde mest lyst til å se (jeg innså at jeg egentlig syns Boss Baby høres temmelig uinteressant ut så den regner jeg med at jeg venter med å se til den kommer på dvd), men jeg er også veldig nysgjerrig på Get Out (selv om det er skrekkfilm og jeg er pyse) og regner med å se den enten i løpet av påskeferieuka eller uka etter. Hva angår film fant jeg forresten ut at vi skal bruke omtrent hele dagen på jobbkurset i dag til å se Kongens Nei før vi slutter for ferien alt klokka 12:00 så det blir litt fint (og da har jeg enda en ting jeg kan anmelde snart). 

Dette er ellers veldig fint siden jeg har fått litt dilla på stemmen til Jenn Colella i det siste:

Det er fra en sånn konsert de har i USA til inntekt for forsking på AIDS i følge hva jeg har lest kalt Miscast og det er hvert å søke opp Miscast på Youtube siden det alltid byr på mange veldig fine opptredener. 

Men nå, til noe helt annet.

Påskekrim er en fin tradisjon her (hvert ord i denne setningen før dette i parentesen linker til en tidligere påskekrim btw, der alle er hentet fra bloggen unntatt én, og hvis man leter nøye nok i arkivet kan man finne flere siden jeg nå oppdaget at jeg har skrevet påskekrim hvert år siden 2008 (utenom 2011), lenger enn jeg trodde). 

Og nå er påskekrimmen min for i år endelig klar og mens jeg syns påskekrim-historiene mine har vært mer gjennomført før, syns jeg likevel at jeg har klart å skrive en fin påskekrim i år også, dessuten har jeg hatt det så gøy med navn på karakterene og sånt. Her er en tegning av karakterene:

Man ser det ikke så godt, men det er altså Konrad Kommode, Helvetica Himmelseng (besteste navnet ever), Lauritz Lenestol og Georgina Garderobe (jeg gikk for møbelrelaterte navn i år) :)

Og da kommer krimmen, dere får løsningen i løpet av påsken (enten i en kommentar på bloggen deres eller i personlig melding på Facebook) og god fornøyelse, håper historien min faller i smak:

Det forsvunnede påskeegget til Konrad Kommode

Agent 160 hadde få planer for påsken utover å drikke masse te, lese en hel del bøker og kjøpe himla masse godteri å fylle påskeegget sitt med. For hva var vel en påske uten påskeegg, bare tanken på det hadde en eim som kunne beskrives som en miks av eksos og fjert lett krydret med litt hundebæsj sånn for å gjøre det enda mer uønsket. Påskeegg var en relevant del av hele spetakkelet og nettopp derfor hadde gjerne Agent 160 litt ekstra sympati med de som kontaktet henne om påskeegg som hadde blitt borte vekk fordi hun så for seg å miste sitt eget påskeegg og ble så redd for å miste påskeegget hun hadde skaffet seg alt nå (onsdagen i påskeferien sånn at hun kunne smugstarte litt på det før påskeaften da hun skulle spise det skikkelig og gjøre det hele til en festaften mens hun så minst tre Buffy-episoder etter hverandre og drakk Cola og spiste enda litt mer fra påskeegget sitt frem til det var tomt og alt var en smule fælt og vemodig og man måtte trøstedrikke te for å komme i godt humør igjen. Når hun tenkte på muligheten for å miste påskeegget sitt sjekket hun alltid fem, seks ganger at det lå der det skulle ligge og så pustet hun lettet ut fordi alt var som det skulle. Flere påsker hadde Agent 160 nettopp hjulpet folk som led av diagnosen «forsvunnet påskeegg», men hun hadde trodd i sitt stille sinn at hun ville slippe helt unna alskens mysterier denne omgang, en tanke som varte helt til telefonen hennes forstyrret henne midt i et gjensyn med en episode i midten av fjerde Buffy-sesong og dette var en telefon som gjorde det klinkende klart at tv-serier måtte nedprioriteres de neste dagene siden det også dette året var et mysterium som ventet henne. Et der hovedingrediensen var Konrad Kommode og hans åpenbart godt over gjennomsnittet forsvunnede påskeegg. Agent 160 var likevel ikke for skuffet over at de neste påskedagene tydeligvis ville handle i stor grad om detektivarbeid for det var ikke til å komme bort i fra at hun elsket det, det var noe med det som fikk henne til å føle det som om hun både hadde lyttet til en favoritt-musikalsang, spist cherrytomater og skrevet et uendelig episk rimedikt samtidig. Hun likte å løse mysterier veldig, veldig godt og nå ventet et nytt et. Mysteriet med påskeegget til den godeste Konrad Kommode.

*

Konrad var en litt rund mann med brunt pistrete hår som tilsynelatende ble bare tynnere og tynnere for hver dag som gikk. Alternativt, og det var denne teorien Konrad likte å tro på, så ville håret hans bare legge seg andre steder enn på toppen av hodet for Konrads bart, en brilliant snurrebart som fikk ham til å se litt ut som om han pønsket på en ond plan selv når den eneste planen var å tegne dansende elefanter, ble bare fyldigere og fyldigere. Den var en oppriktig Super Mario-tykk bart nå, men fortsatt vel så snurrende elegant og akkompagnert av et par massive øyenbryn som enda mer gjorde at Konrad gjerne så litt bekymrende ut. Litt som om han hørte til som skurken i en Western eller noe liknende. Sannheten var dog at Konrad ikke var skurkete i det hele tatt. I stedet var han en snill og litt keitete mann som var vennlig og nervøs og stadig dagdrømte om ikke å måtte forholde seg til andre mennesker i det hele tatt. Alle mennesker kunne blitt forvandlet til dyr i stedet for dyr var Konrad veldig glad i. Han hadde en skilpadde (Bertil) som han skrev sanger til i et fåfengt håp om at han plutselig skulle lære seg å snakke og ha storslagne musikalnumre med Konrad som publikum. Konrad drømte dessuten om å eie en elefant og hadde som liten drømt om å bli sirkusdirektør bare for å kunne ha elefanter som del av livet sitt før han hadde skjønt at det i grunnen var temmelig feil å ha elefanter i fangenskap og at sirkus var mye bedre når de ikke hadde dyr og heller bydde på linedansere, slangemennesker og akrobater i stedet. Konrad følte likevel at han i sitt stille sinn kunne drømme litt om å ha en elefant for det var jo en kul tanke, en tanke som var minst like kul som tanken på påskeegget han hadde skaffet få dager tidligere og som han skulle kose seg skikkelig med på påskeaften. Frem til da hadde Konrad låst påskeegget sitt inne i garderobeskapet sitt på Ensemble som var butikken der han jobbet. Alle de tre som bare var ansatt på Ensemble hadde hvert sitt garderobeskap i gangen bak døra der det sto «kun for personalet» og sjefen Lauritz hadde sitt eget kontor. Det Konrad ikke hadde tenkt på var hvor slitte dørene på garderobeskapene var og hvordan de var lette og åpne selv når han var sikker på at han hadde låst dem godt med nøkkelen sin. Det var også nettopp her sakens kjerne lå for det var dette som nok førte til at noen andre på Ensemble kom over Konrads påskeegg og besluttet at det like godt kunne være deres eget. Uansett hvordan man vrir og vender på det var det likevel klart at den onsdagen da alle skulle dra hjem fra jobb for å ta påskeegg åpenbarte det seg for Konrad at det ikke var noe påskeegg å ta med hjem. Det var nemlig borte og det eneste sikre var at tyven nok var en av de tre andre ansatte på Ensemble. Og det var der Agent 160 kom inn i bildet.

*

Før Agent 160 kom inn i bildet, en god stund før faktisk var det dog en mann som vokste opp med navnet Lauritz Lenestol. Etternavnet var et gammelt familienavn som Lauritz foreldre ville beholde i familien, en flott tanke om det ikke var for at personen dette gikk utover var nettopp Lauritz. Lauritz hadde følt seg direkte motarbeidet av etternavnet sitt i flere år, helt til det året da han var 30 og konkluderte med at det herved virkelig var på tide at han åpnet en egen butikk. Og plutselig hadde det slått ham at det mest lure i verden nok ville være om akkurat den butikken han åpnet var en møbel- og interiørforretning fordi alle da ville tenke at etternavnet hans var et kunstnerisk og personlig valg tatt med tanke på butikken han drev. Dessuten var Lauritz veldig fascinert av møbler og interiør, det hadde han alltid vært (og han trodde denne interessen ville ha vært der selv hvis etternavnet hans ikke var det spor møbel-orientert, det var bare en bonus). Butikken fikk navnet Ensemble og nå hadde den vært åpen i fem år.

Utenom et litt uvanlig etternavn og at han var sjefen på Ensemble, var Lauritz kjennetegnet av å være særdeles sjarmerende. Han hadde blondt tykt hår og glimt i øyet, men mer enn det så var det et eller annet ved Lauritz som gjorde at han kunne solgt deg en hundebæsj og likevel fått deg til å føle at du hadde gjort en god deal. Lauritz hadde et unikt talent for salg, kombinert med god overtalelsesevne og sterk karisma og det var noe med ham som fikk ham til å virke svært sympatisk. Og på sett og vis var Lauritz også sympatisk, i det minste mente han godt selv om han strengt talt kunne være litt for selvopptatt til tider og tendenserte mot å føle i litt for stor grad at han virkelig fortjente ting han fikk lyst på. Som alle andre hadde han mye av både det gode og det ikke fullt så gode i seg og han følte at det gode skinte aller mest i gjennom når han var på jobb, en jobb han elsket like mye som han elsket å komme over Pikachu på Pokémon Go eller å spise smågodt eller dra på litt for dyre restauranter på helt alminnelige hverdager.

*

En noe pussig ting med Lauritz var hvordan han hadde valgt sine ansatte på Ensemble, en prosess der å ha peiling på møbler og andre interiørartikler faktisk ikke spilte særlig mye inn i det hele tatt. Det var selvsagt en bonus om man kunne litt om møbler eller i det minste hadde en interesse for å lære mer om det, men Lauritz hadde, kanskje på grunn av sitt eget etternavn, siktet seg spesielt inn på folk med møbelrelaterte navn. Dette var ikke noe han hadde skrevet i jobbannonser eller markedsført så sånn sett var det til dels en hemmelighet, men det var kan hende slik at noen hadde fått det med seg likevel siden han tilfeldigvis hadde fått minst en søker eller to med møbelrelatert etternavn hver gang han hadde utlyst ledige stillinger. Lauritz hadde dermed endt opp med tre ansatte utenom seg selv på Ensemble og de hadde alle tre, som ham, et møbelnavn. Det var tidligere nevnte Konrad Kommode, Georgina Garderobe og Helvetica Himmelseng. Med sistnevnte pleide Lauritz å fryde seg litt for det hørtes virkelig ut som et navn diktet opp til en påskekrim-historie eller noe sånt og ikke et virkelig navn, men så var det så inderlig sant likevel og så jobbet hun attpåtil hos ham fordi han var heldig sånn sett.

Utover å jobbe i Lauritz sin butikk handlet Helveticas liv om å vente. Vente på å finne en magisk verden der hun var hundre prosent overbevist om at hun hørte mye mer hjemme. Helvetica hadde tidlig konkludert med at hun egentlig hørte hjemme i et eventyr og det var en del tegn som gjorde henne stadig mer overbevist om at hun hadde rett i denne antakelsen. Det hadde startet med småting som at hun var høy og tynn med langt lyst hår og litt spisse ører, noe Helvetica mente at var veldig alveaktige ting. Deretter kom det som kanel på toppen av den grøten igjen at hun var en vimsete drømmer som levde i sin egen verden og tenkte at om hun bare fant den rette tingen så kunne det være nøkkelen til å finne tilbake til den magiske verdenen som kanskje lengtet etter henne fordi hun var ment til å være prinsesse der eller noe slikt. Et eple kunne være nøkkelen, en klokke, en snøkule, et påskeegg som tilsynelatende bare var et helt alminnelig påskeegg, men hun visste bedre. Og i mellomtiden spilte hun Zelda, malte mye og jobbet på Ensemble der ingen enda helt hadde skjønt i hvor stor grad hun mentalt allerede da var i en annen verden og bare tenkte at hun var en hyggelig nok, men litt vel vimsete ansatt.

*

En som derimot helt åpenbart var til stede både fysisk og mentalt var Georgina Garderobe, som dessuten var den av de ansatte på Ensemble som i størst grad virkelig hadde en lidenskap overfor møbler og interiør. Georgina var utdannet snekker, hun var både kreativ og praktisk og hun var usedvanlig nøyaktig i tillegg, alt sammen ting som gjerne overrasket folk fordi hun var så alt for beskjeden. For det var hun, beskjeden altså. Georgina var veldig sjenert og forsiktig og siden hun også var liten for alderen med brunt hår til skuldrene, grønne øyne og fregner og med sine 22 år var den yngste av de ansatte på Ensemble ble hun av og til ikke tatt helt på alvor. Georgina selv mente av og til at dette likevel var en fin ting på sett og vis fordi hun likte følelsen av å overraske positivt. Og det siste i verden hun ønsket var å skuffe noen, noe som igjen gjorde at hun tok sjansen på valg der hun risikerte å skuffe noen ganske så sjelden. De forekom dog noen ganger, ikke ofte, men en sjelden gang i blant. Uansett var Georgina, når man lærte å kjenne henne, en veldig smart, praktisk og kreativ person som Lauritz satte pris på å ha som ansatt.

Og for Konrads del likte han å ha både Georgina, Helvetica og Lauritz som kolleger, men det må nok innrømmes at han likte dem alle bittelitt mindre enn før nå denne aprildagen da han egentlig skulle til å dra fra jobb for å ha en velfortjent påskeferie da han oppdaget at påskeegget hans var borte. Han fikk fort tak i Agent 160 som la til side alle forventninger om bare å lese og slappe av og snart nok var på plass for å intervjue Lauritz, Helvetica og Georgina etter tur.

*

?Tar dette lang tid?? spurte Lauritz med et snev av frustrasjon i stemmen. Så tok han seg i det og smilte filmstjernekjekt, men Agent 160 merket at det lå en frustrasjon og boblet under huden hos Lauritz fordi han så tydelig hadde veldig lyst på ferie. Agent 160 forsto ham godt for ferie var et ålreit dyr på opp til flere måter, men dette var viktig og da bare var det sånn det måtte bli. Dessuten regnet ikke Agent 160 med at det ville ta så himla lang tid uansett.

?Jeg regner med at dette vil gå fort, jeg har bare noen få spørsmål siden et forsvunnet og antakelig stjålet påskeegg jo er et ganske seriøst problem,? sa Agent 160 før hun smilte et ?jeg skjønner at du vil ha fri, men bare gi meg noen minutter, alt ordner seg nok? som Lauritz tydeligvis tolket slik det var ment for han fikk en ny ro over seg der han satt.

?La meg begynne med å spørre om du visste noe om Konrads påskeegg,? spurte Agent 160.

?Ikke før nå da jeg fikk vite at det hadde blitt borte. Nå skulle jeg litt ønske at jeg hadde visst om det før så jeg kunne spurt om en smakebit, det syns jeg at jeg hadde fortjent,? sa Lauritz med selvfølgeligheten til en mann som ikke mener noe ondt med det, men alltid tenker at han fortjener ting litt ekstra.

?Jeg skjønner,? sa Agent 160 og fortsatte, ?hva er egentlig pegentlig ditt forhold til påskeegg og godterier??

?Jeg er ganske glad i godterier, men det er jo ikke noe rart, det er jo veldig godt.?

?For så vidt,? sa Agent 160 ettertenksomt.

?Hvor lenge har du drevet denne butikken, som for øvrig er veldig fin, jeg liker atmosfæren her,? sa hun videre.

?I fem år og jeg føler vi klarer oss ganske greit. Og altså, det er ganske så inspirerende å jobbe med møbler og interiør siden det er ting jeg er svært glad i,? fortalte Lauritz.

?Tror du dette har noe med etternavnet ditt å gjøre?? spurte Agent 160, som hadde fått med seg de møbelrelaterte etternavnene blant de ansatte her på Ensemble og fant dem besnærende.

?Kanskje, men egentlig tror jeg bare det er en heldig tilfeldighet at jeg er minst like glad i lenestoler som jeg navnemessig er en,? sa Lauritz spøkefullt.

?Aha,? sa Agent 160.

Intervjuet med Lauritz var ferdig like etter og Agent 160 følte seg ikke stort klokere. Lauritz påsto jo selv at han ikke hadde visst noe om Konrads påskeegg og han virket absolutt overbevisende når han sa det, men samtidig merket Agent 160 at Lauritz hadde en slik sjarm og overtalelsesevne at han kunne ha løyet i vei og fortsatt virket sannferdig. Lauritz hadde også sagt at han var glad i smågodt og hvor sannsynlig var det egentlig at han virkelig ikke hadde visst om påskeegget til Konrad når han var sjefen på Ensemble og ellers virket som om han hadde oversikt over det meste?

Agent 160 visste likevel at det var dumt å trekke noen klare konklusjoner med en gang og gledet seg til å prate med de andre mistenkte, Helvetica og Georgina. Det kunne hende alt ble klarere for ham når han hadde pratet med også dem.

*

Helvetica virket som om hun mentalt var et helt annet sted da Agent 160 begynte samtalen sin med henne. Hun virket ellers trivelig nok, men det var som om det var en distanse mellom henne og alle andre, man kom aldri ordentlig inn på henne.

?Hei,? sa Agent 160.

?Hei,? sa Helvetica drømmende.

?Hvor lenge har du jobbet her?? spurte Agent 160.

?I tre somre og to vintre,? svarte Helvetica.

?Hadde du en stor interesse for møbler før du begynte her?? spurte Agent 160 nysgjerrig.

?Ikke egentlig, men det virket greit nok og uansett er jeg bare på besøk,? sa Helvetica og Agent 160 ble straks litt forvirret.

?Besøk?? spurte hun.

?Ja, jeg hører egentlig hjemme i en annen verden, jeg er halvt alv. Noen er det,? sa Helvetica og hørtes så sikker ut på at dette var både logisk og sant at Agent 160 nesten trodde på henne. Men bare nesten, mest av alt tenkte detektivvennen vår at hun burde komme til poenget siden det var helt åpenbart at ?poengtilkomming? var hennes ansvar.

?Nok om det, visste du om påskeegget til Konrad?? spurte Agent 160.

?Jeg hadde vel hørt ham nevne noe om det hvis jeg tenker meg om, hvordan det??

?Nei, siden påskeegget ble borte mener jeg,? sa Agent 160.

?Å ja, sånn sett. Vel, det er jo sånt som skjer,? begynte Helvetica og så var det som om hun våknet litt der hun satt.

?Du tror ikke jeg stjal påskeegget hans? Jeg ville aldri tatt noe på den måten, det er ikke en prinsesse verdig. Ja forresten, jeg er prinsesse antakelig også, det er bare noe jeg vet,? sa Helvetica som hadde glidd veldig fort over fra ?nei, det var ikke meg? til ?jeg er prinsesse regner jeg med?. Det var nesten litt fascinerende og kanskje litt trist hvor tydelig det var at hun virkelig trodde at hun hørte hjemme i en annen verden enn denne. Og for alt Agent 160 visste kunne dette stemme, det var lite sannsynlig selvsagt, men Agent 160 hadde alltid lært at man ikke skulle være for sikker på hva som var mulig og hva som var umulig.

?Har du noen ideer om hvem som kan ha tatt Konrads påskeegg?? spurte Agent 160.

?Egentlig ikke. Hva skal man med et påskeegg om ikke?? begynte hun og så mumlet hun til seg selv ?oi, tenk om et påskeegg hadde vært nøkkelen til min egentlige verden, dette er en interessant tanke? før henne raskt skrablet ned noe et notat på mobilen sin.

?Hva var det der?? spurte Agent 160.

?Å, ikke noe, bare fikk en ide,? sa Helvetica med et lite smil.

Agent 160 ble like etter ferdig med sin samtale med Helvetica og var litt fascinert. Samtidig trodde ikke Agent 160 egentlig at Helvetica sto bak for hun virket ikke som om hun hadde noe motiv (rent utover den tanken om påskeegg som nøkkel til en annen verden, en tanke Agent 160 ikke helt forsto seg på) og hun virket ikke som om hun hadde noen stor interesse av påskeegg i det hele tatt egentlig. Samtidig så kunne alt dette være et skuespill selvsagt, Agent 160 trodde ikke det var det, men man kunne aldri være sikker. Det Agent 160 derimot var sikker på var at hun ville snakke med Georgina sporenstreks for å finne ut om det gjorde henne særlig klokere.

*

Uavhengig av om Georgina var uskyldig eller ikke så virket hun i alle fall som en ganske uskyldig person. Hun var stille, sjenert og keitete og virket som om hele ideen om å utspørres skremte vettet av henne.

?Dette er ikke farlig, jeg har bare noen få spørsmål, alt går bra,? sa Agent 160 omtenksomt.

?Ok da,? sa Georgina, men hun virket fortsatt skeptisk.

?Har du jobbet her lenge?? spurte Agent 160.

?To år, men jeg håper det blir mer,? sa Georgina og fikk stjerner i blikket og et smil som virkelig viste at ja, Georgina elsket virkelig jobben sin.

? Hvorfor liker du deg så godt, ikke vondt ment, men å jobbe i butikk betyr gjerne at man må være litt utadvendt og du virker mer som meg, som en som ofte trives best for seg selv,? spurte Agent 160.

?Jammen alt er lettere når jeg er på jobb her fordi jeg virkelig liker møbler og interiør så godt, jeg driver jo litt med snekring selv og jeg har alltid vært fascinert av interiør og da kan jeg glemme det litt det med at man må møte mennesker fordi det er så fint å jobbe med noe man elsker,? sa Georgina engasjert og slo deretter hånden foran munnen sin som om hun var riktig sjokkert over å ha sagt så mye.

?Beklager,? mumlet hun lavt.

?Det går fint,? sa Agent 160 og fortsatte, ?visste du noe om påskeegget til Konrad??

?Han har nevnt det sånn i forbifarten,? sa Georgina og la til, ?jeg får med meg det meste selv om jeg er stille og gjør lite ut av meg.?

?Jeg skjønner,? sa Agent 160.

?Hva er ditt forhold til godteri da?? sa hun deretter.

?Jeg liker det ganske godt,? sa Georgina sjenert.

?Hva håper du at du gjør om et år fra nå?? spurte Agent 160 og Georgina virket litt forfjamset, som om det ikke var et spørsmål hun forventet. Det var heller ikke noe Agent 160 hadde hatt planer om å spørre om, men hun likte å prate med Georgina og ble litt nysgjerrig på ting og tang rent utover det rent faglige.

?Jeg håper at jeg jobber her og at jeg har turt å gjøre mange ting som jeg egentlig ikke vil eller tør bare for å se at jeg kan likevel,? sa Georgina.

?Fint svar,? sa Agent 160.

?Takk,? sa Georgina, ?er vi ferdige da??

?Vi er nok det,? konstaterte Agent 160.

Agent 160 følte seg ikke så mye klokere enn før. Georgina hadde faktisk visst om påskeegget og var glad i godteri, men det trengte ikke nødvendigvis å bety at hun var skyldig. Og hun virket veldig sympatisk og uskyldig og det var også verdt å ta med seg.

*

Agent 160 skaffet seg telefonnummeret til alle de ansatte på Ensemble sånn at de kunne dra hver til sitt og hun kunne tenke litt til. Hun var nemlig fortsatt ikke helt sikker på hvem som sto bak. Samtidig hadde hun en følelse av at det var små detaljer som kunne røpe løsningen og hun regnet med at hun ville finne ut av hvem som sto bak og kunne ta kontakt med den skyldige, så vel som Konrad ganske så snart.

Og kanskje, kjære leser, har nettopp du en teori om hvem som sto bak? Kanskje har du faktisk løsningen på Oppdrag: Påskeegg!

 

En liste, Musikkteaterprisen og ymse annet :)

Heisann! Det er tirsdag og denne uka startet veldig fint med Musikkteaterprisen i går, noe som var veldig kult. Med det sagt så likte jeg det hakket bedre i fjor, men da visste jeg ikke hva jeg gikk til og så kom alt som en overraskelse, i går var jeg jo mer forberedt og det ble mindre "oi, det er ekte skuespillere her, oi, det er musikalske opptredener her, oi, wow, yay"-stemning. Uansett var det musikalmusikk, god stemning og jeg er veldig, veldig fornøyd med at "Tenk om" vant prisen for beste musikalforestilling 2016 siden Det Norske Teatret med den skapte en usedvanlig flott teateropplevelse (og så sang Heidi Gjermundsen Broch en sang fra den i går siden hun hadde hovedrollen i "Tenk om" og var nominert til beste musikalartist og fikk basically hele salen til å få tårer i øynene og bli helt matt fordi hun er så himla fantastisk både vokalmessig sett og som skuespiller). Ellers fikk jeg ikke tak i så mange autografer, men jeg fikk tak i noen:

Det er ikke så tydelig, men her har vi øverst autografen til Atle Halstensen (som driver Scenekvelder som er produksjonsselskapet blant de fleste musikalene på Folketeateret) og Matthias Luppichini (dom har overbevist meg veldig i et knippe musikaler) og aller mest awesome, den nederste autografen her er autografen til Klaus Hagerup(!!!) =D Og jeg må ha virket som verdens teiteste og mest geeky person, men Klaus Hagerup, det er jo veldig kult ;)

*

Ellers så handler livet om skriveprosjekter, fargelegging, bøker, musikalmusikk og å lytte alt for mye til denne sangen fordi den er awesome:

Det er "Me and the sky" fra min nyeste musikaldille, "Come from away" og jeg har sikkert delt den før, men hvem bryr seg når noe er så flott <3 

Hva angår musikaler vurderer jeg å starte en egen Facebook-gruppe for musikalcder, vi får se når denne gruppen eventuelt dukker opp. Men da tenkte jeg å svare på en liste jeg fant her: https://overtenking.blog/2017/04/03/akkurat-na-3/. God fornøyelse og så bables vi om noen dager og da vøtt, da kommer nok årets påskekrim så yay for det :)

Akkurat nå

Tenker jeg på:
? At kvelder har for få timer siden jeg har lyst til å se flere episoder av Julie's Greenroom, kaste bort tid på Youtube, skrive masse på påskekrimmen min, skrive minst to sider på Camp Nanowrimo-prosjektet mitt og fargelegge og man må prioritere og jeg skulle hatt så mange kloner av meg selv sånn at det alltid var en del av meg som prioriterte det viktigste samtidig som en del av meg kunne drive med kos og moro
- At jeg har veldig lyst til å vinne konkurranser igjen snart fordi jeg er redd jeg brukte opp flakskvoten da jeg i januar fant ut at jeg ville få kortprosa publisert i Stemmer i april og i februar da jeg vant billetter til førpremieren på Cabaret, samtidig som jeg innser at om det mot all formodning er en flakskvote så er to tilfeller flaks langt bedre enn ingen
- At det konkurransemessig sett er veldig fint at vi er i gang med "delta på haugevis av konkurranser der man kan vinne påskeegg"-sesongen fordi det er moro og prøve seg
- At jeg håper jeg finner et sted å ha praksis veldig snart
- At det er synd at Løvetannbarn (en animasjonsfilm jeg er litt nysgjerrig på siden den var blant de nominerte til beste animasjonsfilm under årets Oscar-utdeling) tydeligvis kun settes opp på kino med norsk tale siden det er en fransk-belgisk film som jeg har mye mer lyst til å se på originalspråket enn med norsk tale og jeg ikke skjønner hvorfor en film med aldersgrense ni år bare settes opp på norsk. Jeg hadde tenkt meg på kino for å se Løvetannbarn til helgen, men jeg tror jeg kommer til å se det an litt og heller se Boss Baby (som jeg vet at vil ha i alle fall noen visninger på engelsk)

Ser jeg på:
Julie's Greenroom, Let's Play-videoene til Chuggaaconroy på Youtube og Buffy :)

Leser jeg:
A quiet kind of thunder av Sara Barnard og det er en veldig fin ungdomsbok om en jente med selektiv mutisme og sosial angst som blir kjent med en døv gutt og så handler det om vennskap og kjærlighet og slikt og så langt har denne boka vært klok, lærerik og svært adorabel 

Har jeg på meg:
Treningskjolen, dvs. en rød kjole jeg bruker hver tirsdag etter at jeg har trent spinning og slikt

Hører jeg på:
Come from away og Dear Evan Hansen. Utrolig fine musikaler begge to <3

Spiser jeg:
Jeg har spist kylling og makaroni til middag, jeg skal snart spise cherrytomater som kveldskos og jeg har hveteboller i skapet. 

Ønsker jeg meg:
Å på et eller annet vis få tak i nok penger til å kunne se alle oppsetningene jeg trenger å se til høsten og å få tak i Nintendo Switch og Zelda: Breath of the Wild. 

Ser jeg frem til:
Mai og Eurovision (og å skrive Eurovision-innlegg). Jeg gleder meg også til begynnelsen av mai da man vil finne ut hvem som er nominert til Tony Awards 2017 (som for øvrig også er noe jeg gleder meg til), jeg gleder meg til sommeren og Stavern-hygge, jeg gleder meg til SKAM sesong 4 endelig kommer i gang og jeg gleder meg til en hel del musikalcder som skal gis ut utover våren og som jeg satser på at vil bli tilgjengelige på Spotify

*

Vi bables snart!

Smakebiter, oppsummering og karolinske fornøyelser :)

Heisann! Det er søndag, jeg skal i familiesammenkomst etterpå (datteren til fetteren min fyller to år i morgen, det feires i dag) og ellers er livet fint fordi jeg har så mange kreative prosjekter som påskekrim (planen min er å få skrevet den ferdig snart sånn at jeg kan poste den i slutten av neste uke) og nå Camp Nanowrimo, men da med en ny ide som jeg fikk mens jeg satt på t-banen i går. Den har arbeidstittelen "The Imaginary Musical" og handler om noen usynlige venner som ikke falmet da den de var usynlig venn for ikke trengte dem lenger og så finner de hverandre og så setter de opp en musikal sammen og finner ut at det ikke spiller noen rolle om de er ekte når det de gjør føles ekte og sant. Og så har jeg planlagt bortimot ingenting, jeg skriver for hånd og på engelsk i den ene notatboka mi, jeg har ingenting planlagt angående hvor mange ord eller sider jeg skal skrive hver dag og planen er bare å skrive litt hver dag og se hvor langt jeg kommer. Utover det har jeg i teorien et editeringsprosjekt, men det går sakte fremover, jeg har i praksis et oversette musikalsanger-prosjekt og utover det har jeg jo fargeleggingsdilla så jeg kommer i alle fall ikke til å risikere å kjede meg på en stund ;)

Ellers gleder jeg meg veldig, veldig, veldig til Musikkteaterprisen i morgen for jeg var på det i fjor og det var basically den mest perfekte og karolinske kvelden tenkelig med masse musikalfolk jeg sikret meg autografen til, masse musikalske opptredener og fokus på musikkteater i flere herlige timer <3 Jeg er ellers skikkelig fornøyd med den brilliante og helt herlige serien "Julie's Greenroom" på Netflix som er en ny originalserie der med Julie Andrews (<3) som lærer noen barn (og så er disse barna muppetaktige dukker) om dans, musikk, skriving og teater. Og så lager de en musikal sammen og så er det gjesteartister i hver episode og da er både Idina Menzel og Sara Bareilles blant gjesteartistene og så er det bare usedvanlig sjarmerende, lærerikt og sympatisk og jeg har elsket hvert sekund av de fire episodene jeg har sett så langt fordi det er helt perfekt for meg. 

Her kan man se en lengre versjon av themesangen (som for øvrig er en av de få themesangene jeg liker så godt at jeg ser den hver gang i stedet for å la være å se den) fremført av Sara Bareilles og jeg digger denne sangen. Den er fengende, jeg elsker temaet og ja, ååå så fint at verden inneholder superkarolinske ting <3

*

Men nå skal jeg først være med på smakebit på søndag før måneden mars skal oppsummeres. Og mens jeg leser på to bøker for øyeblikket (en kort diktsamling og en barnlig grafisk roman) er det den grafiske romanen som underholder meg mest og som er den jeg skal dele to smakebiter fra. 

Boka jeg leser heter "Hilo, the boy who crashed from earth" og er en grafisk roman av Judd Winick om gutten D.J. som blir kjent med Hilo som kommer til jorden i en asteroide eller noe sånt som krasjer med jorden. Og så er det D.J., Hilo og Gina som blir gode venner og så må de kanskje redde verden sammen og slikt og så fortelles alt på en veldig underholdende måte i en fargeglad og artig grafisk roman som appellerer en hel del til barnet i meg. 

Det er coveret og viser de tre hovedpersonene og jeg liker at de har en karakter i D.J. som er asian-american og Gina som er afro-american og så er dette bare noe som er del av dem og ikke noe som legges noe særlig vekt på. Jeg syns ellers at det er underholdende skrevet og tegnet og mens det ikke er en bok jeg vil huske skikkelig godt når jeg er ferdig med den så er det underholdende nok underveis. Her er to smakebiter:



Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg altså å oppsummere mars bok- og filmmessig sett, en måned som endte opp med å inneholde fire filmer og ni bøker. Og riktignok var det ikke så mange av disse bøkene som var særlig tykke, men likevel, dette var en god bokmåned. Da setter jeg i gang med oppsummeringen:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mars

BØKER

- 3 Story (the secret history of the Giant Man) av Matt Kindt 

Nydelig, fascinerende, klok og sjangeroverskridende grafisk roman. Terningkast 5!

- Nattevakt av Synne Lea og Stian Hole

Naivt vakkert, skjørt og underfundig samling nydelige dikt og illustrasjoner man vil rømme inn i. Terningkast 6!

- Tro, håp og eplekake av Sarah Moore Fitzgerald

Veldig fint fortalt om vennskap, håp, svik og eplekake. Terningkast 5!

- Still life with tornado av A.S. King

Smart, viktig og svært velskrevet ungdomsbok som videre beviser hvorfor jeg liker A.S. Kings bøker så godt. Terningkast 5!

- There may be a Castle av Piers Torday

Jeg liker hva denne boka forsøkte å være bedre enn hva den var, men mens den kjedet meg litt så var den sær og fascinerende på en god måte. Terningkast 4!

- Min venn pingvinen av Tom Mitchell

Tidvis litt tørr og omstendelig og ikke faktisk om pingvinen i stor nok grad, men også fornøyelig og absolutt interessant. Terningkast 4!

- Knights of the borrowed dark av Dave Rudden

Underholdende og engasjerende begynnelse på en ny Fantasy-serie for ungdom. Terningkast 5!

- Apple and Rain av Sarah Crossan

Poetisk, velskrevet og skjønn bok av en forfatter hvis skrivestil jeg virkelig har sansen for. Terningkast 5!

- Rosalie Lightning av Tom Hart

Vakker, sår og ettertenksom, men også uendelig deprimerende grafisk roman. Terningkast 5!

FILMER

- Hidden Figures

Sympatisk, interessant og underholdende, men litt for lett. Terningkast 4!

- Beauty and the Beast 2017 

Flott og karolinsk og mens animasjonsfilmen fortsatt klart er bedre, er dette fortsatt en film som gir en super filmopplevelse hvis man vil at den skal gi deg det. Terningkast 5!

- Storkene

Søt og sjarmerende, men egentlig ikke så veldig inspirerende animasjonsfilm. Terningkast 4!

- Sausage Party

Forbausende smart, underholdende og fornøyelig animasjonsfilm som tidvis er litt for grov kanskje, men som jeg også setter pris på at finnes fordi den beviser at det kan lages animasjonsfilmer som ikke passer for barn i det hele tatt. Terningkast 5!

*

Og da er mars oppsummert så da kan april bare komme skikkelig i gang, jeg er klar. Neste innlegg kommer ellers om noen dager så da bables vi og god fornøyelse :)

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017

Søk i bloggen

Akima K. Montgomery

31, Oslo

Bokorm, forfatterspire, musikalelsker, lyktestolpefan og generelt sett karolinsk person som ellers vil ønske alle lesere, nye som gamle, velkomne og håper at de har det koselig her i min lille verden av babbel <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits