SYTYCD, fargelegging og ymse andre finheter :)

Heisann! Det er torsdag, livet er ålreit (blant annet fordi jeg skrev en historie jeg ble skikkelig fornøyd med i går som jeg har sendt inn til Stemmer) og jeg skal på utendørskonsert på Slottsplassen etterpå fordi det høres veldig kult ut og er gratis og de skal spille Gershwin og Bernsteins musikalmelodier og slikt. Ellers skal jeg og faren min til Gøteborg en tur fra lørdag til søndag og det blir trivelig selv om det er spådd regn og gråvær omtrent hele tiden mens vi er der. Og egentlig er jeg ganske lei regn for jeg syns det har vært regn som del av omtrent hver eneste dag denne måneden, men det spiller ikke så stor rolle for Norstan og Universeum og slikt er like koselig uansett vær og det hjelper ikke så mye å klage. Det hjelper mye mer å bruke det som en unnskyldning for å drikke ekstra mye te ;) 

Ellers har jeg funnet ut at Logan på SYTYCD mest sannsynlig er et alien forkledd som et menneske siden det generelt sett sjelden ser ut som om noen av bevegelsene han gjør er mulige å gjøre for noen:

Jeg har funnet ut at Taylor på SYTYCD har et fantastisk uttrykksfullt ansikt (hun kunne vært skuespiller i en gammel Hollywood-musikal med glans) og blitt minnet på hvordan alt blir bedre med gatelykter involvert:

Og jeg har funnet ut at Koine og Marco er det paret på årets sesong av SYTYCD som jeg liker best og at Koine imponerer meg veldig, dessuten er dette nærmest hypnotisk på grunn av musikken og hvor skarpt og intrikat det er:

Det er mange fine øyeblikk under årets sesong av SYTYCD så hurra for det.

*

Ellers koser jeg meg med fargelegging og her er prosjektet jeg holder på med for tiden:

Jeg har prøvd å lage en stjernehimmel inspirert av å google "galakse" og gå inn på Google bilder og mens det kunne vært enda bedre syns jeg dette funker fint det og. Uansett er jeg veldig fornøyd med fargene og hvor sterke og klare jeg syns de har blitt. Og jeg liker fuglen og det er veldig gøy å fargelegge bladene og blomstene nå og ååå, jeg elsker fargelegging, jeg har alltid, alltid lyst til å drive med det <3

*

Ellers gleder jeg meg til september fordi to teaterplaner og elvelangs i fakkellys og Oslo Kulturnatt og mye fint som skjer og jeg tror helgen som kommer nå kan bli veldig fin og ellers elsker jeg å se alt jeg finner av videoer fra og om Super Mario Odyssey på Youtube, ikke minst fordi traileren er sykt fengende :)

Så ja, livet er fint selv om det er litt upraktisk hvor lei jeg allerede nå er av valgkampen og nå må jeg avslutte dette innlegget siden jeg snart må dra. Vi bables :)

 

You found me in a constellation =D

Heisann! Det er mandag, jeg har en ny genser og en ny t-skjorte som er veldig sjarmerende og jeg gleder meg skikkelig mye til i morgen bare fordi det i kveld er ny episode av SYTYCD og jeg vil se klipp fra den NÅ. Ellers syns jeg det er litt for mye regn for tiden, det er noe med regnvær som gjør at det føles som november og jeg vet jeg ikke benytter det bra nok når det er finvær, men jeg vil ha litt mer sommerfølelse. Jeg elsker høsten, men jeg er ikke klar for å gi opp sommeren helt enda og værgudene tar ikke nok hensyn til det. På den positive siden skal jeg og faren min til Gøteborg fra lørdag til søndag og det skal være kulturfestival der mens vi er der så det kan bli ordentlig fint uansett om det er spådd håpløst vær der da, så det er jo bra. Og jeg har så mye fint å drive med at jeg har det veldig trivelig så jeg skal ikke klage for mye altså, alt ordner seg jo :)

Ellers er Merrick Hanna utrolig flink:

Og for ikke så lenge siden oppdaget jeg en meget positiv overraskelse i form av denne boka:

Jeg tenkte nå å dele en anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Eliza and her monsters av Francesca Zappia

Her story is a phenomenon. Her life is a disaster.

In the real world, Eliza Mirk is shy, weird, and friendless. Online, she?s Lady Constellation, the anonymous creator of the wildly popular web comic Monstrous Sea. Eliza can?t imagine enjoying the real world as much as she loves the online one, and she has no desire to try.

Then Wallace Warland, Monstrous Sea?s biggest fanfiction writer, transfers to her school. Wallace thinks Eliza is just another fan, and as he draws her out of her shell, she begins to wonder if a life offline might be worthwhile.

But when Eliza?s secret is accidentally shared with the world, everything she?s built?her story, her relationship with Wallace, and even her sanity?begins to fall apart.

*

Jeg anskaffet denne boka fordi den skulle inneholde illustrasjoner og hørtes interessant ut, men jeg forventet ikke noe fantastisk. Og på en måte er dette slett ikke fantastisk for jeg har lest andre bøker i år som har vært mer velskrevne og nydelig formulerte, det er ikke noe med skrivestilen som roper awesome. Og samtidig er det akkurat det likevel rett og slett fordi Francesca Zappia gets it. Der noen bøker er nesten for fint skrevet, men så føles de skrevet i litt for stor grad så føles ikke denne boka skrevet i det hele tatt. I stedet føles det sant, alt føles så virkelig og ekte og det er der magien ligger. Magien ved at dette antakelig er den mest relaterbare boka jeg har lest i hele år.

Francesca Zappia skriver på en sånn måte at man glemmer at det er en bok man leser litt. Det føles så sant og så ærlig og jeg elsker det. Og hun forstår ting virkelig godt. Hun forstår å være en fan, hun forstår å ønske å skape, hun forstår internett og å føle seg mer hjemme der enn i det virkelige liv. Jeg har aldri slitt med angst selv og jeg har ingen Web Comic på internett som er kjempepopulær (eller noen Web Comic i det hele tatt), men samtidig kjente jeg meg så igjen i Eliza som det handler om for det er en karakter det er lett å se seg selv i. Og det er så mange jeg kjenner som jeg tror også ville kjent seg igjen her og som jeg derfor vil at skal lese denne boka, en bok jeg elsket litt.

Dessuten er det smart og interessant, det er engasjerende og langt dypere enn man skulle tro og det var noe veldig fint med å lese denne boka og tenke at det var fint først før jeg tenkte at det var veldig fint før jeg tenkte at det var awesome før jeg tenkte at det var elsk. Hvis jeg blir skikkelig glad i en bok pleier jeg vanligvis å skjønne det ganske tidlig i boka, men med denne hendte det gradvis og jeg bare likte denne boka bedre og bedre og bedre frem til jeg plutselig visste at å denne boka var brilliant. Sakte, men sikkert falt jeg mer og mer for denne boka og jeg elsker den for det, hvordan den overrasket meg og forundret meg og på sin sære og unike måte var en av årets litterære høydepunkter fordi det nettopp var såpass lett å føle seg hjemme mellom linjene i denne boka.

Og igjen, Francesca Zappia forstår geeky kunstnersjeler som elsker internett. Hun skaper familier og karakterer som ikke er perfekte og som gjør mye dumt, men så forstår man hele tiden hvor det kommer fra og det føles så menneskelig og det var kanskje derfor denne boka traff så godt. Den ER menneskelig, den er rå og upolert og perfekt nettopp fordi den ikke er perfekt i det hele tatt og jeg vil at folk skal lese den fordi dette er boka for drømmerne, for de som er introvert, for de som er usikre og sjenerte og sære, for de som elsker å skape (uansett om det er via skriving eller tegning eller noe annet) og for de som skjønner at internettvenner kan være vel så viktige som mennesker man kjenner in real life og at internett kan være et hjem det og.

Og det finnes sikkert nok av ting å kommentere på hvis man pirker mer, men jeg vil ikke. Jeg vil bare glede meg over at denne boka var så mye mer enn jeg trodde da jeg bestilte den på nettet og at jeg nå virkelig håper å få lest mer av Francesca Zappia etter hvert.

Terningkast 6!

Her er til sist noen utdrag:

There is a small monster in my brain that controls my doubt.
The doubt itself is a stupid thing, without sense or feeling, blind and straining at the end of a long chain. The monster though, is smart. It's always watching, and when I am cmpletely sure of myself, it unchains the doubt and lets it run wild. even when I know it's coming, I can't stop it.

*

You found me in a constellation.

(dvs. tittelen på dette innlegget fordi det er veldig perfekt)
*

?MirkerLurker: I thought the characters were the reason anyone read Monstrous Sea.

rainmaker: You mean like, shipping?

MirkerLurker: No, not shipping - shipping's great, and I do it all the time, but I mean... the characters themselves. The struggles they have to go through, and when you really love them, how much they affect you. When the characters are good, they make you care about everything else. That's why I draw them. It probably sounds dumb, but they're like real people to me. And this will probably sound worse, but sometimes I like them better than real people.
I can empathize with characters. Real people are harder.? 

*

everyone's a aliebn when ur a aliebn too :)

Heisann! Det er fredag og livet er fint :) Dessuten blir helgen sikkert koselig og det føles som om ting ordner seg og jeg har mye kult å fylle fritiden med så yay :)

Ellers fant jeg denne kortfilmen forleden dag og den er helt nydelig og gjennomført superskjønn <3

Og akkurat nå har jeg ikke så mye spennende å bable om så jeg tenkte bare å dele en anmeldelse av en nydelig bok jeg leste i juli og dele en del utdrag og så kommer neste innlegg om noen dager. Hurra og god fornøyelse :)

?everyone?s a aliebn when ur a aliebn too? av Jomny Sun

The illustrated story of a lonely alien sent to observe Earth, where he meets all sorts of creatures with all sorts of perspectives on life, love, and happiness, while learning to feel a little better about himself?based on the enormously popular Twitter account.

*

For noen måneder siden endte en kjent person jeg er veldig fan av (Lin-Manuel Miranda) opp med å anbefale Jomny Sun?s Twitter-profil og derfor begynte jeg å følge den og ble veldig sjarmert. Så fant jeg ut at det skulle gis ut en bok av Jomny Sun som samlet mye av tingene han hadde delt på Twitter i kombinasjon med adorable tegninger og etter å ha lest noen positive anmeldelser og slikt bestilte jeg denne boka og ÅÅÅ, den er såå søt. Men det er også vakkert, tidvis litt trist og sårt og det appellerer veldig til den delen av meg som elsker «Den lille prinsen».

Uansett. Her handler det om et romvesen som er sendt til jorden for å observere menneskene og treffer trær og dyr og slikt som han blir kjent med og så er det naivt og underfundig og klokt i ny og ne og det er veldig vanskelig å sette ord på hvorfor jeg elsket denne boka, men jeg tror det er fordi den er veldig herlig. Og det er en av de bøkene man liksom kan bla i når som helst og stadig finne nye ting å fascineres av og det liker jeg innmari godt. Dessuten er det lett å kjenne seg igjen i romvesenet det handler mest om, det er veldig søte illustrasjoner og jeg elsker at de kan fargelegges sånn at dette kan funke både som en vanlig bok og som fargeleggingskos. Og man kan innvende at denne boka krasjer litt med behovet for riktig rettskriving og slikt, men noen ganger er det like greit å legge det behovet til side og bare gi seg hen til noe.

Og så mye mer har jeg ikke å si fordi denne boka er litt vanskelig å forklare, men jeg tenkte å dele litt utdrag fra den og så gir det kanskje et slags inntrykk. Uansett er dette en fin bok å lese hvis man vil lese noe som ultimat sett føles riktig håpefullt og idealistisk og jeg elsket den.

Terningkast 6!

 

Her har vi et eksempel på at denne boka kan være veldig smart og morsom :)    

 

Her har vi søte figurer som jeg kunne kose meg med å fargelegge ;)

 

 

Dette viser kombinasjonen av veeeldig søtt og forbausende klokt og tankevekkende samtidig.

Dette er bare veldig fint =D

Og dette viser hvordan denne boka kan være litt sår og pessimistisk, men likevel håpefull fordi det er sånn "hei, alle kommer til å dø, livet er vanskelig, men se, jeg har allerede kjøpt dette hoppeslottet så skal du ta av skoene og kose deg med å hoppe eller ikke". Jeg liker at det veksler sånn mellom happysad og sadhappy <3 

*

<3 Fine boka!

Spider-Man: Homecoming og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er ålreit og jeg er veldig glad for at live-showene på SYTYCD endelig er i gang fordi det er så herlig. Selv likte jeg særlig denne rutinen fordi det er så funky og sjarmerende og Jasmine og Robert funker veldig godt sammen:

Av andre finheter i livet finnes nettspill og nettbrettspill jeg fortsatt har dilla på, finfine bøker, musikalmusikk, at jeg har begynt å se Dance Academy fra begynnelsen av på Youtube igjen for n-te gang og at jeg nå har lært meg å lage Findus original fiskegrateng og dermed har en matrett til jeg føler jeg får til å lage (jeg tror vi er oppe i kanskje syv retter nå, det bedrer seg). Dessuten kan man skrive og tegne og fargelegge og det er i grunnen supert i seg selv ;)

Og ellers er det ikke så mye spennende å melde, men jeg var altså på kino på lørdag og så denne filmen:

Jeg tenkte nå å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Spider-Man: Homecoming

Favorittsuperhelten min har lenge vært Spider-Man. Nøyaktig hvorfor vet jeg ikke helt, jeg bare syns han er mest interessant og så hjalp det at den første Spider-Man-filmen med Tobey Maguire var en av de første gangene jeg så en superhelt-film og tenkte «oi, dette er veldig kult». Med det sagt, mens jeg liker Spider-Man, så syns jeg egentlig at det er litt unødvendig å lage en ny film-serie om ham etter at det først kom en triologi med Tobey Maguire og deretter en duologi med Andrew Garfield i tittelrollen. Og derfor hadde jeg egentlig ikke noen store planer om å se Spider-Man: Homecoming, noe som endret seg da jeg leste en del veldig positive kritikker på nettet som gjorde meg nysgjerrig nok til å gi den en sjanse. Og ja, dette er en fin film som jeg liker at finnes og hovedgrunnen er Tom Holland.

Der Tobey Maguire overbeviste veldig som Peter Parker (som Spider-Man heter når han ikke er i superheltdrakten) var han alltid litt mindre overbevisende som Spider-Man. Med Andrew Garfield var det omvendt og jeg syns han funket bedre som Spider-Man enn som Peter Parker. Og det er der briljansen med en ny film-serie om Spider-Man finnes for Tom Holland klarer balansegangen perfekt og funker perfekt både når han er Spider-Man og når han er Peter Parker. Og mer enn de andre to får Tom Holland også frem tenåringen i Spider-Man, han får frem hvordan Spider-Man er ung og uerfaren og tross alt bare en tenåring som er del av noe større enn seg selv. Jeg syns Tom Holland er helt fantastisk i denne rollen og håper å se ham i mange flere filmer.

Ellers er Ned og Michelle supre karakterer, skurken overbeviser og jeg elsker hvordan dette er like mye en high school-ungdomsfilm som det er en superhelt-film. Det er noe veldig fresht og sjarmerende med atmosfæren i denne filmen, en film som dessuten viser tenåringer som er skikkelig smarte og sånn sett viser at å være nerd kan være ganske kult det og, jeg liker det. Og det er fin musikk, en fin historie og mye underholdning så yay.

Dette er likevel en litt for lett og forglemmelig film til at den gir skikkelig inntrykk og mens jeg liker at den hoppet rett inn i handlingen og ikke fortalte den, nå ganske kjente, opprinnelseshistorien med edderkoppbittet og onkel Ben og slikt, så liker jeg litt mindre hvordan dette er en film som er del av Avengers-universet, noe som gjorde at man er litt forvirret av og til om man som meg bare har sett noen filmer om Avengers-superhelter og ikke alle. Denne filmen hadde også noen scener med Iron-Man og for meg funket ikke inklusjonen av det så godt, selv om det sikkert kan ha en viss appell for de som har sett Iron-Man-filmene og er mer oppdatert angående superhelt-universet alt dette er del av.

Dette er likevel bare småting og mens jeg ikke føler at jeg kan gi noe mer enn en firer så er denne filmen en sterk firer og mer enn det er det en film som er virkelig smart, sjarmerende og fint fortalt. Mens dette ikke er en perfekt film så er det en film som er lett å like og som jeg fant sympatisk og kul og særlig i scenene der det handler mer om Peter Parker og tilværelsen hans på high school enn action-en. Og igjen, Tom Holland er super og den desidert mest komplette Spider-Man av de som har spilt ham i live-actionfilmer så langt. Yay!

The Gentleman's Guide to Vice and Virtue =D

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har vært kreativ, jeg har lest i vei på "Eliza and her monsters" (en bok som har en veldig behagelig skrivestil) og jeg har fått dilla på et spill på nettbrettet mitt, nemlig dette:

Fun fact om meg er at jeg elsker hjernetrim og Iq-tester og alt av oppgaver der man må prøve å tenke logisk og kreativt. Og så finnes det en gåte kalt "Einstein's Riddle" der man får utdelt visse opplysninger og ut i fra det må finne ut hvem som har hvilken ting og slikt og basert på det finnes det altså spill som det man ser et eksempel på i videoen over og som jeg nå har lastet ned på nettbrettet mitt og liker sååå godt siden det er sånn 400 leveler på hver vanskelighetsgrad (jeg har klart rundt 15 leveler hver på henholdsvis easy og medium så langt så det er mye moro igjen) og spillet var gratis fra Google Play og man får mye igjen for den ikke-eksisterende prisen ;)

Alternativt hvis man har lyst til å gjøre noe uproduktivt som likevel er lærerikt anbefaler jeg ellers TED Ed Riddles på Youtube der man kan finne masse gåter og så kan man prøve å komme frem til løsningen og så når man tror man vet svaret eller gir opp så kan man få svaret og få forklaring på hvorfor det er svaret for selv hvis man ikke klarer en oppgave eller gjetter så frem til feil løsning så er det lærerikt og smart og god underholdning i tillegg :)

*

Ellers kommer jeg antakelig til å anmelde Spiderman Homecoming neste gang jeg blogger siden jeg skal se den etterpå, men nå tenkte jeg å la dette innlegget handle fullt og helt om denne boka:

Denne boka likte jeg veldig, veldig godt og nå kommer altså min anmeldelse og så bables vi til uka :)

 

The Gentleman?s Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee

The great tragic love story of Percy and me is neither great nor truly a love story, and is tragic only for its single-sidedness. It is also not an epic monolith that has plagued me since boyhood, as might be expected. Rather, it is simply the tale of how two people can be important to each other their whole lives, and then, one morning, quite without meaning to, one of them wakes to find that importance has been magnified into a sudden and intense desire to put his tongue in the other's mouth. 
A long, slow slide, then a sudden impact.

*

Utdraget over er hvordan det tredje kapittelet i «Gentleman?s Guide» (jeg forkorter tittelen for enkelhets skyld, satser på at det er greit) begynner og alt da visste jeg at dette var en bok som ville være kongen av fornøyelighet. For ååå, denne boka var awesome, jeg nøt hvert sekund <3

Anyway. For det første har vi tittelen, en tittel som er en typisk sånn tittel jeg elsker siden jeg tiltrekkes litt av titler som er litt smått pompøse og høytidelige. For det andre elsket jeg boka «My Lady Jane» i fjor, en bok som også hadde en historisk og europeisk setting og «Gentleman?s Guide» skulle være litt i samme stil. Og for det tredje likte jeg konseptet for her handler det altså om Monty som drar på en slags road trip gjennom et viktoriansk Europa sammen med søsteren sin Felicity (som det skal komme en egen bok om neste år, dvs. vet jeg allerede om en bok jeg antakelig vil kose meg veldig med i 2018) og bestevennen Percy som Monty tilfeldigvis har blitt skikkelig forelska i. Og så er det pirater og gay love og historie og spenning og vennskap og så mange elementer som alene hadde vært sånn «å, dette er ganske kult», men som sammen blir en «AWESOMEHETSSYMFONI» basically og ja, det var en del elementer som gjorde at jeg regnet med å like denne boka veldig godt. Og når man er forberedt på å digge en bok er det innmari supert når man ender opp med å elske en bok.

For eksempel er dette en usedvanlig velskrevet bok. La meg nå vise noen eksempler før jeg fortsetter:

?Just thinking about all that blood." I nearly shudder. "Doesn't it make you a bit squeamish?"
"Ladies haven't the luxury of being squeamish about blood," she replies, and Percy and I go fantastically red in unison.

-

We are not broken things, neither of us. We are cracked pottery mended with laquer and flakes of gold, whole as we are, complete unto each other. Complete and worthy and so very loved.

-

The stars dust gold leafing on his skin. And we are looking at each other, just looking, and I swear there are whole lifetimes lived in those small, shared moments.

-

Can?t seal up a conversation with a casual Oh, by the way, could you perhaps not touch me the way you always have because each time it puts fresh splinters in my heart? Particularly when what I?d really like to say is Oh, by the way, could you please keep touching me, and perhaps do it all the time, and while we?re at it, would you like to take off all your clothes and climb in bed?They?re both weighted alike.

-

It?s a Venetian name?Baseggio. A patronymic from a Venetian diminutive of the surname Basile. Perhaps you might begin your search there.? ?A patronymic diminutive of . . . that, yes.? I understand less than half the words in that sentence, but God bless the book people for their boundless knowledge absorbed from having words instead of friends. ?Yes, thank you. I?ll try that.? 

*

For det andre elsker jeg karakterene. Jeg elsker Monty som på mange måter er ganske usympatisk og overfladisk, men akk så sjarmerende og på en måte skikkelig sympatisk likevel, dessuten er han underholdende, morsom, hedonistisk og relaterbar. Jeg elsker Felicity som er smart og praktisk og veldig super rett og slett. Og jeg elsker Percy som er litt vanskelig å beskrive fordi man ikke har lyst til å prøve en gang, men heller bare gi ham en god klem og en enhjørning på en regnbue eller noe sånt.

Og jeg elsker forholdet mellom Monty og Percy og hvordan man shipper dem SÅ MYE at det er liksom ikke måte på og hvordan jeg vil tvinge alle som likte tredje sesong av SKAM til å lese denne boka fordi jeg er sikker på at den kan dølje i alle fall noen av de verste EVAK-abstinensene. Uansett. Det er skikkelig søtt og romantisk og man merker at Mackenzi Lee antakelig har kost seg så mye med å skrive om dem. Dette er i det hele tatt en sånn bok der man virkelig merker at å skrive den må ha vært minst like fornøyelig som å lese den og jeg vil se en film eller en tv-serie basert på dette eller en musikal og ååå <3 

Og det er i det hele tatt ganske vanskelig å skrive en god anmeldelse av en bok som var kongen av fornøyelig, smart og underholdende og som man egentlig bare vil oppsummere som awesome, men jeg har i alle fall prøvd. Jeg er uansett veldig glad jeg anskaffet denne boka og jeg håper alle som leser denne anmeldelsen skaffer seg denne boka selv og leser den og skriver anmeldelser igjen som de deler med meg. Og det eneste man kan kritisere er at boka var litt bedre på begynnelsen enn på slutten og at jeg leste rykter om at denne boka skulle ha pirater, noe den hadde, men i litt for liten grad. Det er egentlig alt, denne boka er i grunnen temmelig perfekt. Monty + Percy = sant FOR Ever og terningkast 6!

***

 

Oppsummeringsinnlegg for juli :)

Fin ting: nå har jeg brukt litt penger fordi jeg trengte flere teaterplaner og dermed skal jeg se "En tjener for to herrer" på Oslo Nye Teater lørdag 23. september og så skal jeg se "Book of Mormon" (for 150 kr mindre enn billetten egentlig koster) med folk fra Human-Etisk Forbund onsdag 13. oktober. Hvis vi legger til at jeg allerede har billetter til "Kollaps i Kulissene" på Chat Noir 16. september og "Les Miserables" på Folketeateret med mamma 4. november så betyr det dermed at jeg nå har fire teaterplaner denne høsten og det er helt magisk <3 

Ellers var jeg på biblioteket på mandag og lånte syv bøker (to av dem har jeg allerede lest siden den ene var en grafisk roman og det alltid går fort og den andre var en barnebok på 150 sider som var usedvanlig lettlest), jeg har sannsynligvis tenkt meg på kino for å se Spiderman: Homecoming på lørdag og jeg har det generelt sett veldig fint for tiden selv om jeg blir litt for trøtt av jobbkurset siden jeg for tiden ikke er i noen praksis og sitter på datarommet hele dagen, noe som i kombinasjon med min manglende evne til å gjøre noe produktivt og fornuftig foran dataskjermer betyr litt bortkastede dager med litt for mye nettspill. Ja, ja, det er jo bare midlertidig. Av andre finheter har jeg vært veldig god til å vinne Maxi-Yatzy, Gin Rummy og brettspill mot moren min denne sommeren og det er for så vidt også nå jeg lett kan leve med ;)

Og ukas musikal på musikalgruppa mi er Spring Awakening så nå lytter jeg for tiden en hel del til sanger som denne:

Jeg har ikke like dilla som jeg hadde for noen år siden, men det er fortsatt veldig fint :)

*

Men da tenkte jeg å oppsummere juli, en bok da jeg så kun en film, men til gjengjeld leste jeg ekstremt mye (har i det hele tatt generelt sett lest enda mer og enda raskere enn før dette året). Ti(!) bøker ble det og flere av dem var ganske tykke i tillegg. Yay! Da tenkte jeg å oppsummere i vei og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :)

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for juli

BØKER

- A sticky note guide to life av Chaz Hutton

Underholdende, sær og en sånn bok man kan bla i og kose seg med når som helst. Terningkast 4!

- The Upside of Unrequited av Becky Albertalli

Velskrevet, søt, romantisk og et godt eksempel på hvordan man forteller en historie der mangfoldet blir en naturlig del av alt sammen. Terningkast 5!

- The remarkable journey of Charlie Price av Jennifer Maschari

Skjønn, litt trist og noenlunde vakkerklokt for barn og unge. Terningkast 5!

- Frogkisser av Garth Nix

Fornøyelig, eventyraktig og fint fortalt. Terningkast 4!

- Everyone's an aliebn when ur an aliebn too av Jomny Sun

Søt, sår, nydelig, rar og kreativ. Vil definitivt anmeldes etter hvert for jeg elsket den. Terningkast 6!

- The Gentleman's Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee

Awesome, enormt underholdende og den ultimate fornøyelsen for alle som liker enten engelske ungdombøker, historiske romaner, gay love, road trip eller en liten dose pirater og alkemi. Anmeldelse kommer etter hvert, hei bok, jeg elsker deg =D Terningkast 6!

- Ishavspirater av Frida Nilsson

Også en bok som vil anmeldes etter hvert. Klassisk, fornøyelig eventyrhistorie som vekker assosiasjoner til Astrid Lindgren og liknende forfattere. Dessuten særdeles atmosfærisk. Terningkast 5!

- Goodnight Punpun av Inio Asano

Sær grafisk roman i manga-stil som var temmelig fascinerende. Terningkast 5!

- Goodbye Days av Jeff Zentner

Velskrevet, engasjerende og deprimerende ungdomsbok som engasjerte veldig mens jeg leste den, men som har tapt seg litt i ettertid. Fortsatt veldig fin dog. Terningkast 5!

- How to stop time av Matt Haig

Nydelig fortalt og med et fascinerende konsept. Den levde likevel ikke helt opp til forventningene mine siden den føltes skrevet i større grad enn mye jeg har lest av Matt Haig før, men Matt Haig skriver så uendelig godt at det ikke kan bli annet enn vakkerhet likevel. Terningkast 5!

FILMER

- Despicable me 3

Litt rotete fortalt film som prøvde å fortelle litt for mange historier på en gang. Men musikken og animasjonen var flott, det var sjarmerende og herlig og de fineste scenene var perfeksjonbrilliante. Terningkast 4!

 

Om Stavern =D

Heisann! Det er søndag og jeg har dessverre kommet hjem fra paradiset og er herved ferdig med ferie. Dvs. skal jeg i morgen tilbake til jobbkurset, men heldigvis er det nok av muligheter til å gjøre viktige ting som å spille nettspill på et datarom der så det blir i det minste en rolig start. Og jeg har hatt det ååå så fint i det siste, Stavern var helt herlig. Greit nok så fikk jeg ikke gjort noe av det jeg egentlig skulle gjøre (jeg hadde prosjekter jeg egentlig skulle holde på med, jeg skulle gå mer spaserturer, jeg skulle se mer film), men til gjengjeld fikk jeg slappet av masse og ikke minst fikk jeg lest massemasse og kost meg og spilt brettspill og hatt det helt topp =D Og jeg tenkte nå å dele noen bilder fra Stavern nå og satser på at det er av interesse:

Utsikt fra hytta (hytta der aviser, blader, Wordfeud, iste og salte vepsebol-godteri var en del av bortimot hver dag) <3

Idyll ved havna i Stavern sentrum (der de på onsdagene om sommeren har onsdagsmarked med popcorn, boder og mye fint å titte på, noe som var trivelig)

Shave Ice <3 <3 <3 Og nå får jeg kanskje ikke spist det igjen før neste år (skjønt det er en liten mulighet for at jeg og mamma tar en helgetur til Stavern i løpet av august og da får jeg kanskje spist det i alle fall en gang til i år) og minigolf-plassen som selger det er til salgs så jeg håper de nye eierne når det dukker opp velger å selge shave ice de og for det er ingen som har det i Oslo som jeg vet om og jeg elsker det! (eventuelle tips om steder i Oslo og omegn som selger Shave Ice tas gladelig i mot forresten)

Jeg fargela masse og jeg tegnet masse, blant annet surfende nerdete kopper ;)

Nok et utsiktsbilde fra en annen vinkel med fokus på peeeene himmelen :)

Sultne småfugler ved kafé i Stavern sentrum i går <3

*

Det var med andre ord finfint i paradiset. Utenom at jeg ble stukket av et eller annet insekt i går (usikker på hva, men det var mest irriterende siden det klør der det stakk og å pelle på kløende ting frister langt mer enn det burde) og at Lego Batman Movie-filmen jeg kjøpte like etter bursdagen min plutselig er sporløst forsvunnet (nå vurderer jeg å kjøpe den på dvd på nytt bare fordi jeg har så himla lyst til å se den igjen) har sommeren vært super og i morgen skal jeg på biblioteket og jeg har fine planer fremover så livet vil nok fortsette å være ålreit selv om jeg har lyst på mer fri ;)

Og så har jeg fått dilla på The Librarians, som er en Fantasy-Adventure serie basert på en filmserie (som jeg tydeligvis trenger å se etter hvert). Denne serien går på Fox, jeg har sett masse på det denne sommeren og den minner meg litt om serier som Buffy, Angel og liknende serier (bare at The Librarians er litt mindre smart og litt mer humorpreget underholdning der få ting som skjer har virkelige konsekvenser). Og det er ikke det at det egentlig er så bra en gang, men det er veldig fengende, har kule karakterer og er karolinsk nok i massevis og nå har jeg skikkelig lyst til å se alt av de tre sesongene som finnes og syns det er så kult. Her er traileren for første sesongen:

Ellers er det ikke så mye spennende å melde, men jeg har det gøy og neste innlegg kommer om noen få dager og da skal juli oppsummeres siden det snart er august allerede fordi tiden går mye mer fort enn den egentlig får lov til å gå. Vi bables og god fornøyelse!

Om Stavanger mest, men litt om planer for Stavern og. God sommer! =D

Heisann og karolinsk sommerhilsen fra meg =D I går kveld kom jeg og mamma hjem fra tre dagers tur til Stavanger der vi hadde det kjempefint (det vil være mer om den turen senere i dette innlegget) og i morgen drar vi til Stavern for to uker i paradiset. Mens jeg kommer til å få sjekket nettet vil nettmulighetene være litt mer begrenset der og denne bloggen tar derfor sommerferie frem til søndag om to uker. Med det sagt så kommer jeg nok fortsatt til å lese og kommentere blogger, jeg bare nedprioriterer min egen blogg når jeg er på hytta og satser på at det går fint.

Ellers er livet fint. Det er litt synd at jeg var skikkelig forkjølet de første to dagene av Stavangerturen riktignok, men det var mye bedre alt på torsdag og nå er det nesten borte så det varer i det minste aldri særlig lenge om gangen. Og det ødela uansett ikke for en tur som var utrolig fin. Jeg har til og med kommet i gang med en, etter min mening, ganske fin tekst om turen (når hele teksten er skrevet ferdig kan det ellers hende den deles på Facebook, men vi får se) og det tenkte jeg å dele et utdrag fra nå. God fornøyelse:

Utdrag fra lengre tekst om Stavangertur

Det er et kjent faktum at mange fjell en gang var troll. Troll som ble urgamle før de ble forstenet og fanget i en antakelig evig form for søvn. I alle fall var det lett å trekke den konklusjonen når drømmere så den trolske magien som en gang hadde vært her og alle andre så fjell. Om en så var en drømmer som hørte sus i skogen og tenkte på vetter, hekser og skrømt og tenkte på troll i møte med fjell og åser, tenkte man også at det en gang for veldig lenge siden hadde vært ekstra mange troll akkurat i utkanten av Stavanger, mer spesifikt på strekningen mellom Moi og Stavanger sentrum, en strekning som ellers i stor grad dreide seg om trær og sauer. Alt dette og en eim av temperament for det var som om alt var striere her i vest. Man kunne lett tenke seg at om landsdelene hadde blitt personifisert så ville Vestlandet vært en litt gretten gammel mann som var tverr og egenrådig og sjelden helt tilfreds med tilværelsen. Men samtidig en mann som utstrålte klokskap og som man stolte på fordi hver rynke i fjeset hans fortalte et eventyr og mange av disse eventyrene handlet om havet og kjærligheten. Det var en annen form for magi enn man fant på Østlandet. Ikke nødvendigvis en bedre en, men definitivt annerledes.

*

Av andre finheter med turen kan jeg nevne å ha vært alt for usunn (og nytt hvert sekund av å være det), å ha brukt alt for mye penger (og frydet meg over det) og å ha lest bøker som er himla elsk og tegnet, fargelagt og sett for mye teit tv på hotellrommet fordi hotellrom og hytter får min indre tv-slave til å titte frem. Jeg anskaffet Game of Life-brettspillet fordi jeg en gang eide og elsket det, jeg fikk tak i enda mer tegnesaker og jeg gikk meg litt vill i Stavanger sentrums gjennomkoselige gågater. Mesteparten av turen var den største frustrasjonen at nettet funket temmelig dårlig på togturene til og fra, men med bøker og blader og aviser og kreative prosjekter var det et temmelig lite problem. Og så smakte jeg Hot Pot hos onkel A og Daniel og det var ganske godt, vi var i Kongeparken der jeg helt på ekte kjørte en berg- og dalbane og straks fikk bekreftet fordommene mine mot å kjøre berg- og dalbaner in real life siden det var såå skummelt og ekkelt og skikkelig ubehagelig og ikke spesielt moro (skjønt jeg tror den berg- og dalbanen jeg kjørte var verre enn mange andre så det er ikke helt utenkelig at jeg prøver en liten berg- og dalbane in real life igjen på et eller annet tidspunkt) og vi kjørte masse annet som bare var fint og fornøyelig i stedet. 

Før jeg setter i gang med å poste masse bilder fra turen tenkte jeg å skrive en liten liste over bøkene jeg har tenkt å pakke. Dette kan funke som boktips og ellers gi dere en ide om ting jeg godt mulig kommer til å anmelde sånn etter hvert (siden jeg leser veldig mye interessant og kult fremover):

- Everyone's a aliebn when ur one too av Jomny Sun (lest, elsket og vil pakkes fordi den kan fargelegges i og for å bla i den støtt og stadig fordi den er så himla fin) <3

- The Gentleman's Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee (jeg leser denne boka nå, den er basically gay love + road trip + viktoriansk Europa og jeg har hørt rykter om at den vil inneholde pirater etter hvert og jeg har kost meg sååå mye med de første 100 sidene at jeg fryder meg over at det gjenstår 400 sider til i en bok som temmelig garantert vil være en av årets store litterære favoritter) <3

- Bad Feminist av Roxane Gay (bok med essays som jeg smugleste mye av i en bokhandel i fjor vår før jeg kjøpte boka i fjor sommer og så har jeg liksom hele tiden tenkt at den skal leses, men så prioriterer jeg andre bøker hele tiden selv om den virker svært interessant)

- Goodbye Days av Jeff Zentner (deprimerende ungdomsbok som virker fin siden forfatterens forrige bok overbeviste veldig, den var for øvrig også god på å være deprimerende ungdomsbok)

- Ishavspirater av Frida Nilsson (eventyrlig bok for store barn som sammenliknes med Astrid Lindgren av aviser såpass ofte at den fortjener min oppmerksomhet vil jeg tro) =D

- Eleanor Oliphant is completely fine av Gail Honeyman (jeg har hørt at denne skjønnlitterære romanen er veldig fin, men skaffet den mest pga. fin tittel)

- En mann ved navn Ove av Fredrik Backman (har lest denne boka og har egentlig ikke tenkt å lese den igjen, men det er fint å kunne bla i den mye og å kunne se igjen filmen og slikt siden jeg har dette "En mann ved navn Ove"-musikalprosjektet mitt)

- How to stop time av Matt Haig (fordi jeg har elsket omtrent alt jeg har lest av Matt Haig før) =D

- Eliza and her monsters av Francesca Zappia (ungdomsbok om en jente som skriver og tegner en kjempepopulær webcomic som virker underholdende siden det er et fint tema og dessuten er det illustrasjoner fra denne fiktive webcomicen inkludert og de er tegnet av Francesca Zappia de og så det virker litt kult)

Siden jeg er meg selv og tanken på å ikke ha nok å lese på er den skumleste tanken i verden så er jeg logisk nok hemmelig redd for at å pakke seks bøker jeg ikke har lest i tillegg til boka jeg holder på med for øyeblikket (og de to bøkene som jeg altså har lest, men pakker for other reasons) ikke skal være nok, men jeg regner med at det nok er det (ikke minst fordi flere av disse bøkene er ganske tykke og det også er en del blader og pocketer og bøker jeg har lest før på hytta fra før). Dessuten ender jeg sikkert opp med å kjøpe en og annen bok i Larvik sentrum også kjenner jeg meg selv rett og vi kommer til å kjøpe masse blader og aviser de neste to ukene så jeg er nok ganske så safe. Uansett... å som jeg skal lese denne sommeren ;) Jeg skal også skrive (litt hver dag er målet, om det så er bare ét ord er det mer enn ikke noe), jeg skal tegne og fargelegge masse og jeg skal spise viktige ting som bringebær og se SYTYCD-ting på kaféen mens jeg drikker kakao. Yay! (I eventuelle kommentarer til dette innlegget er det ellers bare å si fra om hvilke bøker dere har aller mest lyst til å se en anmeldelse av, det er bortimot 99% sikkert at Jomny Sun-boka vil anmeldes etter ferien og jeg regner med at mye annet her vil anmeldes etter hvert, men hvis det er noe her der folk er særlig sånn "ååå, denne boka MÅ du skrive om når det er lest ut, Karoline" så er det bare å si fra).

Her er til slutt litt bilder fra Stavanger-turen:

Vestland-utsikt fra buss for tog mellom Moi og Stavanger på veien til :)

Hotellfrokost <3

Pepsi på glassflaske, te og verdens mest adorable bok EVER <3

Fargeleggingsmoro i den aborable boka ;)

Fine treet i Stavanger sentrum.

Utsikt fra attraksjon i Kongeparken der man var høyt oppe og så mye :)


Onkel A og Mr. D vant bittelitt Kvikk Lunsj på lykkehjulet :)

Fargegaten (den heter til og med Fargegaten, jeg bare kalte den det fordi det føltes så riktig og så er det navnet og)

Denne butikken hadde veldig fint navn og veldig fine kjoler (jeg tror ikke det er kjoler som ville kledd meg særlig godt riktig nok, men det går bra og det var fint å se på i vinduet uansett)

Jeg leser denne boka nå og den er helt amazing:


Bevismateriale på amazingness ;)

Ellers har jeg ønsket meg t-skjorter med fint eller artig trykk og det har jeg nå:





Særlig den tredje, den er såå søt, bare ååå <3

*

Og det var bilder og annen moro og så er det bloggferie fordi i morgen = STAVERN!!!

Yay! <3 God sommer alle sammen!

The Upside of Unrequited og ymse annet :)

Heisann! Det er mandag, livet er fint og en ganske kul ting er at jeg skal til Stavanger denne uka. Greia er basically at jeg og mamma drar til Stavern på søndag, men så har vi ferie begge to denne uka også og så ville vi finne på noe i stedet for å gjøre ikke noe så nå drar vi i morgen, kommer hjem på fredag og har to lange togturer og to hele dager til å kose oss i Stavanger og det er jo kult :) Innlegg om turen kommer på lørdag tenker jeg og jeg gleder meg (og burde begynne å pakke, men kvelden går så fort og jeg vil blogge og lese ut en bok og ja, jeg trenger flere timer i døgnet).

Ellers er livet fint pga. ferie altså, det er fint fordi livet mitt inneholder te og bringebær (og antakelig litt vel mye brus denne uka) og det er fint fordi jeg i går kjøpte en ny utgave av en fargeleggingsbok jeg hadde fra før fordi det er litt upraktisk med fargeleggingsbøker man egentlig ikke får plass til i veska og den norske utgaven av Mythomorphia har et mye mer praktisk format. Så utenom å være litt småforkjøla i dag er livet i grunnen ganske ypperlig for tiden =D

I det siste har jeg ellers lyttet en del til "Theory of Relativity"-musikalen igjen og blitt minnet på hvor fin sangen "Footprint" er:

Jeg har ellers lest mye fint i det siste og tenkte nå å avslutte dette innlegget med å anmelde denne boka:

(Bilde funnet på Goodreads-siden til denne boka, en side bildet er link til.)

Neste innlegg kommer altså på lørdag, vi bables og jeg håper alle får en finfin uke :) Her kommer min anmeldelse altså:

The Upside of Unrequited av Becky Albertalli

Seventeen-year-old Molly Peskin-Suso knows all about unrequited love?she?s lived through it twenty-six times. She crushes hard and crushes often, but always in secret. Because no matter how many times her twin sister, Cassie, tells her to woman up, Molly can?t stomach the idea of rejection. So she?s careful. Fat girls always have to be careful.

Then a cute new girl enters Cassie?s orbit, and for the first time ever, Molly?s cynical twin is a lovesick mess. Meanwhile, Molly?s totally not dying of loneliness?except for the part where she is. Luckily, Cassie?s new girlfriend comes with a cute hipster-boy sidekick. Will is funny and flirtatious and just might be perfect crush material. Maybe more than crush material. And if Molly can win him over, she?ll get her first kiss and she?ll get her twin back. 

There?s only one problem: Molly?s coworker Reid. He?s an awkward Tolkien superfan with a season pass to the Ren Faire, and there?s absolutely no way Molly could fall for him.
Right?

*

Over har vi Goodreads sin synopsis for denne boka, en bok som jeg leste fordi Becky Albertalli?s tidligere bok, «Simon vs. the Homo Sapiens Agenda» var en ekstremt sympatisk, fornøyelig og herlig ungdomsbok. Det fine er at «The Upside of Unrequited» er ganske så herlig den og.

Anyway, det er noe litt magisk med skikkelig fine ungdomsbøker av den typen som er søte, smarte og velskrevne samtidig for nei, det er kanskje ikke litteratur som vil vinner Nobelprisen, men det er likevel viktig og for min del føler jeg ganske ofte at ungdomsbøker av den typen som denne her blir sånne bøker som er underholdende nok, men ikke særlig minneverdige. Og så dukker det plutselig opp de ungdomsbøkene som er virkelig herlige og som man setter ekstra stor pris på fordi de gjerne er unntaket snarere enn regelen. I alle fall likte jeg denne boka veldig godt og hovedgrunnen er hovedpersonen Molly som jeg virkelig visste at jeg ville ha sansen for da det kom for en dag at hun hadde en crush overfor Lin-Manuel Miranda, men som jeg likte hele tiden i grunnen. For hun er en karakter det er lett å relatere seg til.

Dessuten er de andre karakterene supre og interessante også og en fantastisk ting med denne boka er at den viser at man kan skrive bøker som viser bredde på en måte der det virker helt naturlig. Molly har en tvillingsøster som er lesbisk, hun har to mødre, hun er jødisk, hun veier litt for mye, hun tar medisiner mot angst, det er panseksuelle karakterer og karakterer med flerkulturell bakgrunn og alt dette er bare små deler av karakterene og det er sånn det skal være. Mange forfattere ville gitt en følelse av å krysse av på skjemaer om de viste en slik bredde i en bok og gitt en sånn følelse av at de gjør det bare for å være politisk korrekte, men her så er det så selvfølgelig. Folk har forskjellige bakgrunner, folk har forskjellige legninger, forskjellig vekt og det burde behandles med den samme selvklartheten som her og likevel gjør det ofte ikke det og dermed føles denne boka sånn sett ganske forfriskende.

Og så er denne boka bare så himla søt. Denne boka er fluffy, rosa, enhjørninger og sukkerspinn helt uten at det føles for søtt, det føles bare fint. Fint og sjarmerende og veldig lett å like. Det er romantisk og naivt og litt geeky på den beste måten til tider, dessuten føles det realistisk med de mange litt randomme tankene og innfallene til Molly fordi det er ting jeg også kjenner meg igjen i.

Så jeg likte denne boka. Med det sagt så er ikke dette en perfekt bok for man kan innvende at boka får det å oppleve kjærligheten til å virke litt vel viktig. Og man kan innvende at det også gjør at denne boka viser at det kan være et veldig stort press på å finne kjærligheten og slikt i tenårene, men det er en del av meg som syns det er litt synd at det er det å finne kjærligheten som får Molly til å bli tryggere på seg selv når det på sett og vis kanskje ville vært et bedre budskap om hun lærte at hun var viktig og verdifull uansett hvis det gir mening. Samtidig så er ikke dette noe stort problem og denne boka er jo en bok om ungdomskjærlighet så jeg skjønner det jo, det er bare litt tanker.

Konklusjonen er uansett at dette var en fornøyelig og herlig bok som gjør mye riktig og som bekrefter at Becky Albertalli er en forfatter som jeg har sansen for og man kan sikkert finne småting å pirke på, men det er igjen bare småting i en bok der det meste funker ypperlig.

Terningkast 5!

Høydepunkter fra første halvdel av 2017

For det første: fargelegging <3 Denne våren har jeg ikke vært så flink til å prioritere skrivingen, men til gjengjeld har jeg vært skikkelig, eksepsjonelt god til å prioritere fargelegging og tegning og siden det viktigste for meg er å være kreativ og ikke nødvendigvis måten jeg er kreativ så er jeg ganske så tilfreds. Og jeg har nok av skriveprosjekter å fylle sommeren med så det blir nok kos. 

Og livet er i det hele tatt kos for nå har jeg ferie i tre uker siden jobbkurset er stengt og de ukene vil i neste uke inneholde Stavanger-tur før det er Stavern-hygge som venter i uke 29 og 30. Hurra! Ellers handler livet om å lese massemasse, spille De Blob, se nylig anskaffede animasjonsfilmer på dvd og for øyeblikket handler det også om at jeg fant norske bringebær på Meny <3 

Men nå tenkte jeg å velge ut noen høydepunkter fra 2017 så langt siden vi er halvveis ut i året og det føles riktig å feire dette med å trekke frem noen favoritter fra de første seks månedene av dette året. God fornøyelse og så setter jeg like godt i gang.

Høydepunkter fra første halvdel av 2017

Bøker

Ikke medregnet de bøkene jeg alt har rukket å lese i juli (fordi jeg leser veldig raskt og mye for tiden) avsluttet jeg juni med å lese årets 53 bok, noe som naturlig nok medfører at jeg har lest mye forskjellig. Av alt dette er nok den boka jeg må velge, om jeg skal velge én favoritt så langt i år, "The Summer that melted everything" av Tiffany McDaniel rett og slett fordi den var så velskrevet og atmosfærisk og jeg elsket å være i den. Jeg elsket også den grafiske romanen "Three Shadows", kortromanen "And every morning the way home gets longer and longer" og den nydelig illustrerte diktsamlingen "Nattevakt". Av andre bøker som er verdt å trekke frem er nok den viktigste og mest aktuelle boka jeg har lest i år "The Hate U Give" av Angie Thomas mens "Bokea" av Grady Hendrix er den desidert mest originale. Og av norske bøker er årets høydepunkt "James Franco spytter når han snakker" av Erik Eikehaug som var veldig fornøyelig og sprudlende lesning. Konklusjonen er uansett at 2017 har vært et godt år bokmessig sett så langt og nå har jeg så mye fint å lese fremover at jeg ikke ser noen grunn til at det skal endre seg med det første ;)

Filmer

I løpet av årets første seks måneder så jeg 16 filmer og av dem er "Vaiana" min store favoritt siden ååå som jeg elsker soundtracket, storyen, animasjonen og i grunnen omtrent alt med den filmen <3 På en god annenplass har vi "Lego Batman Movie" som er den gangen jeg har ledd og frydet meg aller mest i en kinosal i år. Hva angår filmer ellers så er årets vakreste film så langt i år definitivt "Danserinnen", årets smarteste og mest engasjerende film er "Get Out" og årets "her vet jeg ikke helt hva jeg går til, men oi, dette er jo gjennomskjønt og nydelig og inspirerende"-film er nok "Your Name". Jeg har i det hele tatt sett mye fint så langt i år og det er riktignok litt synd at det ikke er noen filmer jeg i utgangspunktet er sånn "ååå, dette MÅ jeg se" angående når det gjelder høstens kinofilmer og slikt, men det betyr jo også at det er en økende mulighet for å bli positivt overrasket av noe og sånt er jo også fint. Herved velger jeg ellers å finne på en pris kalt "Up"-prisen (inspirert av Pixars Up) som går til en film der mesteparten er ganske bra, men ikke så mye mer, men så er det en kort del av filmen som er superelsk. "Up"-prisen går til "La La Land" der jeg likte det hele veien, men også så en del ting å kommentere på, men så kom de siste tjue minuttene som jeg elsket. Det blir spennende å se om det kommende halvåret gir noen liknende filmopplevelser ;)

Musikaler

Først tenkte jeg å ta for meg ting jeg har sett på teater og det er irriterende lite litt pga. økonomi, men mest fordi det er først til høsten det er sånn dødsmye jeg har intenst lyst til å se. Av ting jeg har sett så var "Jungelboken" det mest nostalgiske jeg så siden det var et gjensyn med den første musikalen som var en del av livet mitt mens "Cabaret" var det mest tankevekkende og smarte jeg så. Og "Into the Woods" med Musikkteaterhøyskolen var der jeg frydet meg mest siden jeg endelig fikk sett en musikal jeg har elsket i så mange år in real life <3

Hva angår musikalmusikk dog så er dette året et av de beste EVER for dette er året der jeg har hatt skikkelig dilla på Dear Evan Hansen (nok til å melde meg inn i og delta aktivt i Dear Evan Hansen-fangruppe på Facebook og nok til at jeg har oversatt alle sangene fra engelsk til norsk for moro skyld, noe som sikkert er ganske unødvendig, men det var lærerikt og givende og jeg er stolt over at jeg fikk det til) før jeg oppdaget Come From Away der denne sangen er en av årets store musikalske favoritter:

Jeg elsker denne sangen <3 (Me and the sky = awesome)

Deretter ble jeg veldig fascinert av Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812 som er en av de mest unike og originale musikalene jeg har oppdaget og der sanger som denne for eksempel er noe jeg kan lytte til igjen og igjen og stadig oppdage nye doser magi ved alt sammen:

Dette er sangen "Charming" og det er noe så besnærende med melodien, dessuten er Amber Gray som synger himla karismatisk, atmosfæren er stilfull og classy og dette er bare et av eksemplene på hvordan alle som synger i Great Comet-musikalen har sitt helt unike særpreg, noe jeg elsker litt ;)

Og i det siste har jeg hatt dilla på "Anastasia"-musikalen <3 Med andre ord har dette året gitt meg særdeles mange nye musikaler å være fan av og det er en super ting.

TV-serier

Mye av dette året så langt har handlet om gjensyn med Buffy, Dance Academy, Full House og Parks and Rec, men jeg har også sett nyeste sesongen av Orange is the new Black og det var flott. Hos faren min har de ellers sett Criminal Minds og det jeg har sett der har jeg ellers likt bedre enn forventet. Av nye oppdagelser kan jeg ellers nevne "Anne with an E" som jeg likte kjempegodt og "Julie's Greenroom" som var kongen av karolinsk på mange måter. Og så elsker jeg selvsagt nyeste sesongen av SYTYCD <3 

Nintendo og nettspill

Jeg har i år anskaffet og rundet henholdsvis Pokémon Moon og Poochy & Yoshi's Woolly World på Nintendo 3DS og særlig sistnevnte likte jeg veldig godt. Dessverre er styrespaken på 3DS-en min veldig slitt og ukomfortabel å bruke og jeg har en del andre ting som er viktigere å prioritere økonomimessig sett enn å bruke 600 kr på reparasjon av Nintendo 3DS-en min eller å kjøpe en ny en så Nintendo 3DS har blitt litt nedprioritert de siste månedene. Men det er egentlig like greit siden jeg holder på å spare til Nintendo Switch (har spart 20 kr hver gang jeg har brukt bankkortet mitt siden februar og er oppe i 2200 kr nå og målet mitt er 4000 kr for å kjøpe Nintendo Switch og et spill eller to til) og hvis sparingen fortsetter like greit fremover så vil jeg kanskje kunne anskaffe Nintendo Switch i slutten sent ut på høsten og da er det kanskje like greit å ikke spille så mye Nintendo 3DS nå siden den vil erstattes av en ny favoritt innen et halvt års tid om alt går som jeg vil uansett. I det siste har jeg ellers spilt mye De Blob og De Blob 2 og de spillene er supre ;)

Og ellers spiller jeg alt for mye nettspill. Games2rule, Best Escape Games og Wow Escape er sider jeg besøker så ofte at det nok er bra de neste ukene antakelig vil innebære litt færre muligheter til å sitte på nettet ;)

Ting jeg er mest stolt av 

Musikalgruppa <3 Siden april har jeg hatt en Facebookgruppe der jeg hver uke velger ukas musikal og så deler jeg klipp og ting og tang som har med den musikalen å gjøre der uka gjennom. Og så er det basically en plass til å nerde og obsesse om musikaler og jeg har det så gøy der. Og det er ikke det at det nødvendigvis er et så viktig prosjekt, men jeg er fornøyd med at jeg har holdt det oppdatert og holdt det gående og det betyr jo faktisk i praksis at jeg MÅ skrive en tekst om en musikal hver uke og at jeg må lage en illustrasjon eller noe som kan være header til den ukas musikal fordi det er en fin måte å måtte være kreativ. 

Jeg er ellers stolt av de tre sangene jeg har skrevet så langt til "En mann ved navn Ove"-musikalprosjektet mitt (de er fine og jeg skal skrive flere sanger denne sommeren og det blir nok finfint), jeg er stolt av det med å oversette alle sangene i Dear Evan Hansen til norsk, jeg er stolt av at jeg fikk en tekst på trykk i magasinet Stemmer i april og jeg er stolt av at jeg har begynt å tenke mer og mer utenfor boksen jobbmessig sett.

I mange år søkte jeg først og fremst på butikkjobber fordi det er det jeg har mest erfaring med og fordi jeg trives godt med å jobbe i butikk. Samtidig innser jeg mer og mer at det kanskje er andre ting som er mer riktig for meg for jeg liker å treffe mennesker og jeg liker meg i butikker, men jeg er egentlig ikke så komfortabel med å selge folk ting og det er strengt talt å selge ting som er mye av poenget i butikker. For min del vil jeg bare at folk skal ha det trivelig, at de kjøper noe er mindre viktig for meg og da finnes det kanskje jobber der man kan treffe folk, men ikke ha mål om at de nødvendigvis skal kjøpe noe. I tillegg har jeg ofte fått tilbakemeldinger på at jeg jobber litt sakte for jeg trenger ofte litt ekstra tid, jeg er ikke så glad i å stresse eller å være effektiv og da er det kanskje andre ting som passer meg bedre enn butikk (selv om jeg fortsatt kommer til å søke på stillinger innen butikk og slikt av og til da for jeg liker service-delen og kundekontakten). Kanskje det finnes muligheter på et teater (billettsalg, publikumsvert, jeg er åpen for det meste), kanskje går det an å drive med noe innen media (jeg er flink med Word og data, jeg har et godt øye for design, jeg liker å skrive), kanskje kan jeg bli med i et sånt firma som skriver sanger til konfirmasjoner og slikt, kanskje jeg kan anmelde teater, folkene på jobbkurset jeg går på virker som de tenker at det er mye jeg kan og er flink til og det gjør at jeg begynner å tro litt på det selv og det blir litt spennende til høsten med å se etter muligheter som kanskje kan være noe helt annet enn butikk. Og jeg er stolt av at jeg er så åpen for å tenke annerledes og nytt etter sommerferien for å finne noe virkelig karolinsk der jeg ideelt sett virkelig kan bruke engasjementet mitt. Det blir spennende ;)

*

Konklusjonen er altså at den første halvdelen av 2017 har inneholdt mange finheter og jeg gleder meg til å finne ut hva jeg vil like særlig godt i tiden fremover. Ellers kommer neste innlegg mandag regner jeg med så da bables vi. God fornøyelse, takk for interessen og det er bare å låne ideen til dette innlegget om man vil det (og føle seg fri til å bytte ut musikal med musikk for eksempel hvis det skulle være mer relevant eller velge andre egne vrier rundt omkring). Og ha en riktig fin helg =D

 

Grusomme Meg 3 og ymse annet :)

Heisann! Det er tirsdag og livet er fint fordi det er ferie fra jobbkurset om tre dager og da er det rett og slett stengt der og ergo ferie for meg i tre uker. Tre uker som vil inneholde både Stavanger og Stavern i den rekkefølgen. Det blir fint. Ellers har jeg nå brukt Billettservice-gavekortet jeg fikk i bursdagsgave og har bestilt billett til Kollaps i Kulissene lørdag 16. september, jeg endte opp med å bestille to bøker til på nettet i går som jeg kommer til å få i posten alt på torsdag antakelig og jeg har fått tak i en del klær og filmer og bøker og slikt for bursdagspenger og det er kos. Og for tiden handler livet mest om å spille De Blob på Nintendo Wii (noe som er litt vanskelig å finne tid til, men jeg får det til likevel), det handler om å lese masse og det handler om fargelegging og tegnedilla og andre kreative finheter. Og ja, jeg har det i grunnen ganske fint for tiden så yay =D

For øvrig var lørdag begivenhetsrik for jeg bestemte meg for å gå i Pride-paraden sammen med Human-Etisk Forbund et stykke, men så skulle jeg treffe dem i en gate på Grønland som jeg rett og slett ikke klarte å finne frem til fordi jeg av og til har eksepsjonelt håpløs stedsans. Og så tenkte jeg å bare stå og se på paraden og så bare hoppe inn når Human-Etisk Forbund dukket opp og så sto jeg og så på den i strålende fint vær i ca en halvtime uten at jeg så dem. Deretter endte jeg opp med å gå litt uten mål og mening med det resultat at jeg gikk rundt basically hele Grønland og brukte tjue minutters tid på det før jeg omsider endte opp ved en t-banestasjon og tok t-banen til Nasjonaltheatret. Der endte jeg opp med å gå sammen med noen totalt ukjente folk i paraden i tjue minutters tid fordi jeg liksom hadde bestemt at jeg SKULLE gå litt i paraden i alle fall og så sjekket jeg klokka mi og så at det plutselig var snakk om en halvtime til man skulle entre kinosalen for å se Grusomme Meg 3 på Colosseum og da brukte jeg tjue minutter på å komme meg fra der jeg var i paraden og Nasjonaltheatret t-banestasjon fordi det var himla mye folk. Og så var det å forte seg på første t-bane til Majorstuen og så forte seg til kinoen som nådde fem minutter før man var ment til å entre salen. Så lørdag fikk jeg både gått i parade, sett på parade, surret meg bort på Grønland og rukket å kjøpe snacks i siste sekund før en kinoplan.

Hva angår Grusomme Meg 3 var dette ellers den beste scenen:

<3 <3 <3

Her er ellers en trailer for filmen:

Og da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse:

Grusomme meg 3

Hva angår animasjonsfilmer er Grusomme Meg-filmene gode eksempler på filmer man på ingen måte trenger å se, men som byr på helt ålreit og tidvis brilliant humor om man ser dem. Personlig liker jeg fortsatt den første filmen i serien desidert best (det er den ene av filmene i denne serien som jeg faktisk har på dvd), men de andre funker fett nok hvis man vil ha litt lett underholdning der de som definitivt stjeler showet er the Minions. Med det sagt så har Grusomme Meg 3, som er filmen jeg skal anmelde her, et problem som trekker ned en hel del og det er at jeg fant den litt for forvirrende og føler den prøvde å sjonglere litt for mange historier på en gang. Det er fortsatt fornøyelig og artig, men likevel.

Uansett. Det handler om Gru som nå er gift familiefar som har lagt skurkekarrieren på hylla. Så mister han jobben etter et uheldig møte med en ny skurk som mentalt sett fortsatt lever på 80-tallet og da er det jo enda godt at det finnes distraksjoner i form av at Gru finner ut at han har en tvillingbror som han drar for å besøke. Hovedplottene er «tvillingbror»-historien og «ny superskurk»-historien og det kunne funket fint om det var kun disse to historiene. Men så handler det også om Grus kone som prøver å utvikle et godt forhold til Grus barn, det handler om Minion-karakterene som mye av filmen har sitt helt eget plott og det handler om enhjørningsfrelste Agnes på jakt etter en enhjørning og så hopper det tilsynelatende sporadisk mellom alle disse historiene i en film som dramaturgisk sett virkelig ikke henger på greip. Og alle historiene er jo underholdende nok og det er nok av artige og sjarmerende øyeblikk, men jeg syns det ble litt for masete og forvirrende og det trekker for min del en del ned.

Rent utenom dette så er denne filmen dog skikkelig super. Det er fargerikt og fint animert, det er kule karakterer, det er et flott 80-tallspreget soundtrack som setter stemningen godt og Minions-karakterene er like herlige som før.

Og det var en scene her som jeg elsket der Minions havner på en slags sangkonkurranse og synger en tullespråks-versjon av «I am the very model of a modern major general» fra Pirates of Penzance (en sang jeg elsker fra en musikal/operette jeg er skikkelig fan av). Og jeg fryder meg sånt over slike øyeblikk som kan virke rare og tilfeldige for de fleste, men gir frydefulle nerdepoeng om man kjenner bakgrunnen det kommer fra og sitter og smiler litt ekstra mens man ser på mens man tenker på hvordan dette er en sånn ting som kan snik-geekifisere barna som ser på.

Så jo da, jeg likte jo denne filmen, jeg syns bare at den prøvde å være litt for mye på en gang og at det var litt for forvirrende, dessuten irriterer det meg litt at man måtte se den i 3D om man ville se den på originalspråket siden jeg ikke liker 3D så godt. Dette er søtt, sjarmerende, trivelig og sympatisk og lett å like og igjen ikke noe man trenger å se, men om man ser den så har man det ålreit nok så det er jo kos. Og den scenen jeg nevnte er guddommelig brilliant 😉

Terningkast 4!

Oppsummeringsinnlegg for juni :)

Heisann! Det er lørdag, sola skinner og jeg har så mye å lese på fremover at det er helt magisk:

Jeg fant et regnbuefilter i forbindelse med Pride og regnbufisert i vei. Yay! Dette er ellers 9 bøker der noe er ting jeg bestilte i mai og noe er ting jeg har kjøpt for bursdagspenger og slikt og tenk, ingen av disse bøkene var en del av livet mitt i mai, men nå er de det og nå er dette ting jeg kan kose meg med å lese fremover =D Jeg kommer sikkert også til å besøke en og annen bokhandel i løpet av ferien kjenner jeg meg selv rett, jeg har fortsatt en del bursdagspenger som ikke er brukt og ja, jeg tror det vil være en ganske god stund før jeg ikke vil ha noe som helst å lese på =D En del av disse bøkene regner jeg med å anmelde etter hvert og hvis noen ser noe her de har særlig lyst til at jeg skal skrive om er det bare å si fra så tar jeg det gladelig til etterretning. 

Ellers har jeg tenkt litt på det med tog fordi en del av meg ikke helt forstår hvorfor det så ofte er tog folk går i for å vise engasjement eller feire ting eller liknende. Det er fakkeltog, 17. mai-tog, Pride-parader, 1. mai-tog, 8. mars-tog og så videre og hvorfor er det akkurat tog når det kunne vært mye annet i stedet? Hvorfor går man for noe i stedet for å drikke te for noe eller danse for noe eller mange andre mulige alternativer (jeg hadde elsket "drikk te for å vise engasjement"-kampanjer)? Og kanskje er litt av grunnen til at jeg ikke forstår dette helt det at jeg sjelden går for gåingens skyld i det hele tatt (noe som kan ha litt å gjøre med at jeg er temmelig bedagelig anlagt og lite sportslig av meg). Hvis jeg tar en spasertur så har jeg et mål med det som å komme til Liastua eller en kafé eller noe liknende, hvis jeg går i sentrum så går jeg for å komme til en butikk for eksempel, jeg går som regel alltid til noe og det er en del av meg som ikke forstår ideen med å gå uten at man skal gå til noe, men bare for å gå i seg selv eller for å vise at man støtter noe. Det føles så lite konkret, samtidig som det egentlig er en veldig håndfast og konkret ting å gjøre. Dette med å gå. Grunnen til at jeg tenker på dette er Pride-paraden der jeg i utgangspunktet tenkte at det var helt greit om jeg ikke gikk i den, men sto på sidelinjen og heiet. For jeg støtter Pride virkelig og jeg syns det er kjempeflott å feire mangfold, kjærlighet og åpenhet, men før har jeg pleid å se på den i stedet for å gå i den, noe som også har med at jeg virkelig liker å se på den også, jeg liker i grunnen alltid godt å se på mens andre gjør ting. Samtidig føles det mer og mer som juks bare å se på fordi ja, jeg liker å se på og det er mye av grunnen til at jeg har gjort det før, men det har også handlet litt om at det er mer komfortabelt og praktisk. Og det er så mange som ikke kan gå i Pride-paraden som virkelig ønsker å gå i den og da føles det feil å bare se på når jeg kan gå. Ingen sier at jeg må gå hele runden, ingen sier at jeg ikke kan gå et stykke sammen med Human-Etisk Forbund og så stå på sidelinjen og se på mens jeg heier i vei med et regnbueflagg etterpå. For det er helt greit å ikke gå i fakkeltog når man er redd flammer og bare tanken på å gå tett i tett med folk som bærer ting som brenner skremmer vettet av meg, men dette er en helt annen ting. Og jeg føler at jeg burde gjøre noe mer enn bare å ta regnbuefilter på ting og slikt, å gå i paraden selv hvis det bare er et stykke er å involvere meg litt mer. Jeg vet ikke om noe av dette gir mening, det var bare litt tanker.

*

Ellers: nå fant jeg dette:

Det er en veldig kul versjon av "One jump ahead" fra Aladdin med Adam Jacobs som spilte Aladdin på Broadway en periode. Yay!

*

Og da tenkte jeg å oppsummere juni bok- og filmmessig sett, en måned som inneholdt litt færre bøker enn håpet (mye fordi "The Trees" av Ali Shaw tok meg åtte dager å lese og da var det plutselig for lite igjen av måneden til å rekke å lese ut noe nytt), men til gjengjeld leste jeg veldig fine ting. Og så var det en ny film jeg så denne måneden og den var awesome. Da setter jeg i gang med oppsummeringen :)

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for juni

BØKER

- Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe

Fin diktsamling med noen særlig nære og skjønne øyeblikk. Terningkast 4!

- Hereville (how Mirka got her sword) av Barry Deutsch

Finurlig, sjarmerende og ganske super grafisk roman. Terningkast 5!

- Anton og andre uhell av Gudrun Skretting

Søt, fornøyelig og trivelig for barn og unge. Terningkast 5!

- All about Mia av Lisa Williamson

Fin og sympatisk ungdomsbok. Terningkast 5!

- The war that saved my life av Kimberly Brubaker Bradley

Interessant og velskrevet og ålreit nok. Terningkast 4!

- The hate U give av Angie Thomas

Veldig sterk, viktig og godt formidlet ungdomsbok som de aller fleste burde lese. Terningkast 5!

- And every morning the way home gets longer and longer av Fredrik Backman

Nydeligvakkersår bok som jeg elsket. Terningkast 6!

- The Trees av Ali Shaw

Interessant dystopi som var veldig fascinerende som ikke gjorde meg redd trær, selv om den åpenbart gjorde sitt beste for å gjøre skogen og trærne til noe oppriktig bekymrende. Terningkast 5!

FILMER

- Wonder Woman

Engasjerende, awesome og en av de beste superheltfilmene jeg har sett på lenge. Skikkelig girl power i tillegg.

*

Så, de siste tre bøkene og filmen er junis klare høydepunkter hva angår litteratur og film. Yay!

Da har jeg litt andre ting å ordne før jeg drar og slikt, men vi bables og neste innlegg kommer om noen dager. 

Bursdagsfinheter og andre finheter =D

Heisann! Det er 28. juni og dette er en super ting siden denne dagen er bursdagen min. Og ååå, jeg har hatt det så trivelig for jeg har sittet på uteservering med en Cola i strålende solskinn, jeg har spist taco og kos med mamma, broren min og hans samboer hjemme hos mamma og jeg har fått masse gratulasjoner på Facebook og generelt sett hatt det utmerket. 

Dessuten har jeg fått gaver og det var klær (ikke testet enda, men det var fine ting), sentergavekort til verdi av hele 1000 kr, et flott bilde jeg etter hvert kan fargelegge og gavekort til verdi av 400 kr på Billettservice, sånn i tillegg til at mamma lovet at vi skal se en musikal sammen til høsten. Gavekortet på Billettservice skal ellers brukes på Kollaps i Kulissene antakelig så mens ingenting er bestilt enda så vil jeg nok nå ha hvert fall to teaterplaner til høsten og det er jo et godt utgangspunkt ;) 

Og så overførte onkel Andreas 500 kr til Vipps som gave og de brukte jeg i stad på to filmer og en bok som man herved kan se sammen med en elefant og noen notatbøker jeg også fikk av mamma:

Se, endelig eier jeg Vaiana OG Lego Batman Movie notatboka med kaktusen er nydelig og jeg er lykkelig fordi ting <3 Og i morgen skal jeg til faren min og da blir det forhåpentligvis en eller annen gave fra den kanten og. Yay!

*

Kort oppsummert er å ha bursdag en skikkelig god ide ;) Av andre finheter har jeg nå bestilt en kinobillett til å se Grusomme Meg 3 på kino på lørdag (en lørdag da jeg ellers har tenkt å shoppe litt (pga. det nevnte sentergavekortet), se Pride-paraden (jeg vet man sikkert burde gå i parader, men jeg liker så mye bedre å se på i stedet, da kan man jo se alt og juble litt fra sidelinjen og slikt og så slipper man å bli sliten i beina), spise middag på restaurant og kose meg :)

Ellers så er det så himla mange fine auditioner på SYTYCD for tiden. Som denne (fordi hun har en så kul look, viser en så sterk musikalitet og er sær og spesiell og superflink):

Og denne (fordi han er så sjarmerende, fordi han har kul musikk og fordi tapping kan se skikkelig stilig ut når noen er superflinke til det):

*

Og ellers har jeg masse kreative prosjekter å drive med, livet inneholder Nintendo og nettspill og bøker og musikaler og ja, jeg har det fint og jeg har hatt en super bursdag. Vi bables til helgen =D

And every morning the way home gets longer and longer

Heisann! I mitt forrige innlegg skrev jeg om den nye Wonder Woman-filmen (kort oppsummert: girl power, awesome, blant de beste superheltfilmene definitivt) og i dag skal jeg skrive om en bok som er elsk. Først skal jeg dog bable om noen andre finheter. Som at det er fint vær og juni og at vi er i gang med uka jeg alltid ser frem til siden den inneholder bursdagen min (taco og gaver <3). Og ellers har jeg kreative prosjekter å kose meg med, jeg leser mye, jeg har litt dilla på De Blob på Nintendo Wii for tiden og jeg har sett ferdig nyeste sesongen av Orange is the new Black og ellers sett siste episode av SKAM (innsett tåre emoji her, kommer til å savne SKAM og har lite interesse for den amerikanske versjonen). 

Ting som jeg syns er kult forresten er at Owl City har covret Waving through a window fra Dear Evan Hansen:

For det første elsker jeg denne sangen i utgangspunktet, men så er det også så kult at den har blitt covret av Owl City fordi det gjør at folk som ikke lytter noe særlig til musikaler kan oppdage denne sangen de også og være sånn oi, dette var fint før de researcher og finner ut mer. Og jeg er med i en fangruppe for musikalen Dear Evan Hansen og der har noen vært skeptiske til denne tolkningen av sangen, men jeg liker den for nei, det er ikke helt like fantastisk som originalversjonen, men det er en kul covring som igjen viser hvorfor denne sangen er awesome :)

Ellers har jeg altså lest denne boka:

Jeg tenkte nå å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse + litt bilder og sitater fra denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

And every morning the way home gets longer and longer av Fredrik Backman

 


"Isn't that the best of all life's ages, an old man thinks as he looks at his grandchild, when a boy is just big enough to know how the world works but still young enough to refuse to accept it."

*

Sitatet over er bare noe av alt jeg elsket i "And every morning..." (jeg tar meg den frihet å forkorte tittelen litt for enkelhets skyld), en bok som er vanskelig å skrive om rett og slett fordi hele denne anmeldelsen kunne vært et hjerte og bare det.

For ååå, denne boka er nydelig. Dette er egentlig en veldig lang historie Fredrik Backman først delte på bloggen sin om en bestefar som strever med å holde på minnene sine og hans barnebarn Noah og ifølge forordet noe Fredrik Backman skrev mest for sin egen del for å bearbeide en liknende situasjon i hans eget liv. Men så ble teksten oppdaget av forlag og så er jo Fredrik Backman forfatter allerede og så ble i grunnen dette til en bok det også og tusen takk for det. Selv hadde jeg skumlest historien da den lå i svensk utgave på Backmans blogg, men jeg fant aldri helt tiden til å lese den ordentlig. Da jeg fant ut at den skulle gis ut som kortroman var det fort klart for meg at nå skulle det leses og ja, denne boka er nydelig.

Det er noe eget med Fredrik Backman for meg for ja, det er andre forfattere som sikkert teknisk sett skriver bedre og jeg innser at det sikkert er smak og behag, men for meg treffer det alltid så sterkt. Fredrik Backman snakker til den naive og idealistiske delen av meg som strengt talt er en ganske stor del av meg og det er noe så veldig riktig med historiene hans for meg uansett. Jeg vil sitere alt, jeg blir rørt og fascinert, det er ord som får meg til å smile og jeg elsker det (nok til å ha en sommerlig ambisjon om å skrive masse musikalsanger basert på En mann ved navn Ove, et prosjekt jeg allerede er i gang med).

Og «And every morning?» er så himla vakker. Det er en kortroman på under 80 sider, man leser den ut i løpet av noen timer og mens jeg har andre bøker av Backman jeg liker bedre, så er dette i grunnen en liten dose perfeksjon.

Man rekker å bli så glad i både Noah og bestefaren hans, det er vakkervakkert skrevet med søte små illustrasjoner til og ja, denne boka er noe av det fineste jeg har lest i år. Og så handler det om minner og det handler om å glemme (og ååå, det å få alzheimer eller noe slikt der man lever, men mister seg selv gradvis er noe av det skumleste i verden) og det er sårt og skjønt og nydelig.

Hei bok, jeg elsker deg <3

Terningkast 6!

Da kommer bilder og sitater:

"Our teacher made us write a story about what we want to be when we're big," Noah tells him. 
"What did you write?"
"I wrote that I wanted to concentrate on being little first."
"That's a very good answer."
"Isn't it? I would rather be old than a grown-up. All grown-ups are angry, it's just children and old people who laugh."
"Did you write that?"
"Yes."
"What did your teacher say?"
"She said I hadn't understood the task."
"And what did you say?"
"I said she hadn't understood my answer."

"That's why we get the chance to spoil our grandchildren, because by doing that we're apologizing to our children." ​

"They were sixteen and even the snow was happy that morning, falling soap-bubble light and landing on cold cheeks as though the flakes were gently trying to wake someone they loved. She stood in front of him with January in her hair, and he was lost."​

"Noah holds the old man's hand, the man who taught him to fish and to never be afraid of big thoughts and to look at the night's sky and understand that it's made of numbers. Mathematics has blessed the boy in that sense, because he's no longer afraid of the thing almost everyone else is terrified of: infinity. Noah loves space because it never ends. It never dies. It's the one thing in his life which won't ever leave him."​

*

<3 <3 <3

Wonder Woman og Suddenly a cat :)

Heisann! Det er fredag, jeg koser meg på yndlingskaféen min og straks er det helg og det blir nok trivelig selv om jeg har ca ingen planer utenom å ta en lunsj på Peppes i morgen og nyte at alle bøkene og musikalcdene jeg venta på har kommet i posten nå. Ellers handler livet om bøker, musikalmusikk og kreative prosjekter. Jeg har for eksempel fått en i egne øyne fin ide om å la et av sommerprosjektene mine være å skrive en slags musikal basert på Fredrik Backman's "En mann ved navn Ove" på engelsk som jeg kan sende ham når jeg er ferdig. Det blir bare sangtekster og ikke boka rundt ssngene eller noter, men det er da et fint prosjekt uansett og det er noe veldig praktisk med sangtekster når jeg skal skrive om sommeren for jeg bruker vanligvis ikke så lang tid på å skrive det og jeg kan skrive det i notatbøker hvor som helst i stedet for å være avhengig av pc. Å skrive for hånd frister ofte mer akkurat om sommeren.

Uansett, her er den første sangen jeg har skrevet, en sang som synges av Ove og handler om katten som tilfeldigvis blir en del av livet hans. God fornøyelse :)

Suddenly a cat 
(A man called Ove: The Musical)

OVE
Get away I said
Leave this place I said
It would not listen to me
So I asked again
and then again
I never could get free

Hush I told it then
it looked up at me
with those bored eyes anyhow
As if I was just
a stupid man
and I felt that way and so

It ran away
Was this the end
I didn't know 
the answer then

Get away I said
but the cat would soon come back

Suddenly a cat 
Suddenly a cat 
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this how the story goes

There's a lady here
horrid lady here
with a very silly dog
They do not like me 
I do not like them
at all

Then again the cat
now a sorry sight 
and I somehow have to help
I must give it food
I must give it milk
and care

Is it my cat
somehow, someway
is it right here 
it's meant to stay

Get away I meant
but cats don't care at all

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this somehow how the story goes

Hush I say
Go away
Okay, I'll pet you once

*

Ellers har jeg sett Wonder Woman på kino og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av den. Jeg har også lest en nydelig bok, men jeg sparer babbel om den til neste innlegg. Her er traileren til Wonder Woman i alle fall: 

Og da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av Wonder Woman. Neste innlegg kommer altså ellers om noen dager og så håper jeg alle får en super helg :)

Wonder Woman

Noen ganger har man ikke egentlig noen storslagne planer om å se en film, men så hører man så mye fint om den at man bestemmer seg for å gi den et forsøk likevel. Og jeg er glad for at dette var tilfelle med Wonder Woman for dette er nok en av de beste superhelt-filmene jeg har sett.

Storyen er at Diana er prinsesse blant amazonene (siden jeg alltid har hatt en viss fascinasjon overfor moderne tids prinsesse Diana syns jeg det var litt gøy med en ny prinsesse Diana) på øya Themyscira. Der bor bare amazoner som altså er krigerske kvinner og så sloss de og er skikkelig atletiske 24/7 og det vil Diana være med på, men moren hennes vil beskytte henne. Så blir hun voksen, et fly styrter i nærheten av øya og hun redder Chris Pine (eller Steve Trevor som han spiller da) fra å drukne og så finner hun ut at det foregår en krig i vår verden (mer spesifikt første verdenskrig) og er sikker på at krigsguden Ares står bak. Hun blir med og er sikker på at Ares står bak alt og at mennesket er bare godt før hun etter hvert oppdager at sannheten ikke nødvendigvis er så enkel.

Og på en måte er dette en litt klassisk historie, men på den annen side så er dette likevel litt originalt i og med at dette er en ganske annerledes superhelt-historie enn den vi møter med Batman, Superman og Spiderman og sånt. Diana vil bare hjelpe folk, behovet hennes for å være en helt stammer rett og slett fra dette ønsket. Og det er en idealisme og naivitet i det som på en måte er litt vakkert fordi vi trenger disse historiene også. Ellers liker jeg at settingen er første verdenskrig fordi det er en krig som jeg vet mye mindre om og en krig med flere gråtoner. Hadde settingen vært andre verdenskrig så er det jo litt å simplifisere ting en del, men da er det enkelt å bare skylde på Hitler for alt basically, men med første verdenskrig var det litt mer komplekst.

Og ja, jeg liker i det hele tatt denne filmen for til tross for en lengde på over to timer holder den godt på interessen, det er spennende og engasjerende og det er en smart fortalt film som nesten aldri blir smått kjedelig. Dessuten burde det ikke ha så mye å si, men det er litt kult med kvinnelig regissør og kvinnelig superhelt syns jeg. Jeg liker ellers Diana som karakter, jeg liker fyren Chris Pine spiller og jeg liker de andre karakterene godt også. Og så er Remus Lupin med (eller det er skuespilleren som spilte ham og i en ganske annen rolle, men likevel, for meg er han Lupin, ikke ødelegg) og det var gøy.

Wonder Woman er slett ikke en perfekt film. Den er f.eks. sterkere i begynnelsen enn den er på slutten, jeg syns det var en smart twist med hvem som var skurken, men det funker ikke helt likevel og actionscenene og spesialeffektene er litt vel fake. Det er også noen andre udefinerbare elementer som gjør at noe mangler for at jeg skal være hundre prosent tilfreds. Dette er likevel bare småting i en film som underholder skikkelig, men også tar seg tid til roligere øyeblikk i stedet for at alt er mas hele tida. Det er spennende, tidvis rørende, ofte smart og morsomt og i det hele tatt bare en virkelig god superhelt-film. Og hverken Gal Gadot eller Chris Pine er ille å se på heller så overfladisk sett har man med andre ord en eye candy-faktor i tillegg. Dessuten er det en karakter med som kan minne litt om Phantom of the Opera look-messig sett og som er skikkelig creepy og det er også verdt å nevne og ååå, øya Diana vokser opp på er såå vakker. Ellers yay for flott musikk og fotografi og slike ting.

Terningkast 5!

The hate U give og sånt

Heisann! Fin ting: nå har jeg skaffet billett til å se Wonder Woman på torsdag (en billett som endte opp med å bli gratis forresten) og det blir en av de første gangene på lenge at jeg ser en actionfylt superheltfilm på kino. Men den høres veldig interessant ut, den har fått veldig positive kritikker og jeg elsker gresk mytologi som Wonder Woman er inspirert av og det kan bli kult. Anmeldelse vil komme etter hvert. Ellers leser jeg sååå mye bra for tiden, deriblant boka jeg snart skal poste en anmeldelse av i dette innlegget, og jeg har det i det hele tatt ganske så fint så det er bra. 

Dette er ellers ukas kuleste audition på den nye sesongen av SYTYCD:

Hun heter Inyong "Dassy" Lee og hun er helt brilliant. Det eneste er at hun har et litt for stivt ansiktsuttrykk noe av tiden, men det regner jeg med at vil utvikle seg og ååå, potensialet her er jo enormt. Og så elsker jeg musikken :)

Men da tenkte jeg å poste dette bildet:

Jeg har nemlig lest denne boka og den var helt awesome og derfor tenkte jeg nå å poste en anmeldelse av den. Ellers så har jeg lest en ny bok av Fredrik Backman som var elsk og som vil anmeldes her snart og ja, det kan hende det vil være en del anmeldelser her fremover fordi jeg leser og ser så mye fascinerende og interessant som er verdt å bable om. 

Anyway. "The Hate U Give"-omtale, here we go! 

 

The Hate U Give av Angie Thomas

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl's struggle for justice.

*

Over har vi Goodreads sin beskrivelse av denne boka og ååå, dette er en virkelig god ungdomsbok som dessuten er en Ganske så sterk leseropplevelse. Selv var jeg litt spent på forhånd, litt fordi denne boka har vært veldig hypet (filmrettigheter solgt omtrent samtidig som boka kom ut, masse positive kritikker og mye suksess) og ting ikke alltid lever helt opp til forventningene i slike tilfeller, og litt fordi det er et tema der det nok kan være lett å trå feil. Heldigvis var det ingen grunn til å være spent for dette er en skikkelig god bok rett og slett.

For det første er dette en viktig bok fordi den forteller om en gutt som blir skutt av politiet uten å ha gjort noe galt og er inspirert av Black Lives Matter-bevegelsen. Og den får så godt frem urettferdigheten i dette i en bok som tar opp rasisme, politivold, sorgen over å miste en venn og følelsen av å være en del av to verdener og aldri vite helt hvordan man skal holde balansen. Dette er en bok med et sterkt budskap og en bok som bør leses av de fleste fordi det er tankevekkende, sterkt og engasjerende og ja rett og slett, virkelig essensielt.

Samtidig så er mye av grunnen til at jeg likte denne boka at den også er så mye mer. Dette er også en ungdomsbok og en svært velskrevet og smart en i tillegg. Dette er en bok om familie og vi blir veldig godt kjent med og glad i både Starr, søsknene hennes og foreldrene hennes som alle er godt realiserte skikkelser. Og det er en bok som til tross for nok av såre og sterke øyeblikk også er morsom og underholdende mye av tiden. Det blir aldri for tungt eller mørkt og det å klare å formidle en historie som er så viktig og aktuell som historien i denne boka, men samtidig ha nok humor og sjarm til at det aldri blir for mye er en kunst.

Ellers er det popkulturelle referanser til Harry Potter og Fresh Prince i Bel Air, det er en hovedperson i Starr som jeg virkelig kunne relatere meg til selv om vi ikke har de samme erfaringene og det er i det hele tatt usedvanlig mye bra med denne boka.

For min del manglet den noe likevel som kunne gjort at jeg elsket denne boka og ikke bare likte den veldig godt. Kanskje er noe av greia lengden for denne boka er over 400 sider og det er en betydelig lengde for en ungdomsbok. Kanskje er noe av greia mangelen på kjemi mellom Starr og kjæresten hennes Chris eller kanskje at det var karakterer jeg ønsket å vite mer om, jeg vet ikke. Mens dette er en veldig godt skrevet bok så er språket ellers heller ikke så unikt der noen forfattere er sånn «å, jeg vil sitere alt», men nå pirker jeg.

Om det så er ting å kommentere på så er det likevel bare småting tross alt og i hovedsak var dette bare veldig bra. Og jeg tror dette er en bok som alle som enten er eller har vært ung burde lese på et eller annet tidspunkt og kanskje særlig hvis man er hvit fordi denne boka gir deg en annen bevissthet om urettferdighetene som skjer stadig vekk enn avisene. Alt blir så veldig mye mer reelt med denne boka og denne bevisstgjøringen er viktig.

Terningkast 5!

 

Smakebit på søndag og ting som gleder meg :)

Heisann! Det er søndag og i går var livet veldig fint fordi jeg så tredje klasse på Musikkteaterhøgskolens oppsetning av Into the Woods (en musikal jeg sååå lenge har ønsket å oppleve in real life) og de var så flinke og det var så bra (selv om det med musikaler av og til kan føles uvant å høre sanger på norsk og dialekt når man er veldig godt kjent med dem på engelsk). Det skal sies at det var litt forvirrende av og til, særlig for mamma som var med og ikke kjenner sangene ut og inn fra før sånn som meg, men så er Into the Woods også en musikal som nesten uansett har lett for å være forvirrende nettopp fordi den er så smart og intrikat og holder styr på så mange karakterer og historier. 

Ellers er livet fint fordi jeg fikk pakke i posten på fredag:

Så mye bøker jeg gleder meg über-mye til å lese <3 I tillegg venter jeg på en annen pakke med to musikalcder og en bok til som antakelig kommer til uka så yay =D

Og jeg driver nedtelling fordi det er ti dager til bursdagen min og tre uker til før det er ferie på jobbkurset og fire uker til Stavern og ååå det er så mye fint fremover som nærmer seg. Ellers vurderer jeg å dra på kino neste helg bare fordi jeg har få planer og intenst lyst på kino-popcorn, men jeg er litt usikker på hva jeg skal se og tar i den forbindelse gladelig i mot forslag til hva folk syns jeg bør se eller eventuelt hva folk har lyst til å se en karolinsk anmeldelse av. Og så handler livet om å tenke massemasse på SKAM (hva skal jeg gjøre med livet mitt etter fjerde sesong er over, jeg tror jeg trenger SKAM i livet mitt mye lenger), tenke at Danielle Brooks særlig er helt fantastisk i sesong 5 av Orange is the new Black (men alt skuespillet der er awesome) og tilbringe alt for mye tid på Youtube blant annet.

*

Men da tenkte jeg å være med på Smakebit på søndag og boka jeg altså leser for øyeblikket er 

Denne boka heter "The Hate U Give" og er skrevet av Angie Thomas og beskrives slik på Goodreads:

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl's struggle for justice.

*

Denne boka har vært ganske hypet (den skal bli film, den har solgt veldig godt, den har masse svært positive anmeldelser, osv.) og for min del var jeg litt bekymret på forhånd nettopp fordi ting er veldig hypet i en del tilfeller fungerer litt slik som når avisene skriver i begynnelsen av juni at det vil være strålende vær hele sommeren og så blir det nedtur i stedet, ting lever ikke nødvendigvis alltid opp til forventningene. I tillegg har denne boka en viktig tematikk, men også en tematikk som i feil hender kunne blitt for moraliserende og med et for klart budskap på en måte om det gir mening. Det er lett å trå feil når man behandler tematikken som tas opp i denne boka. Det fine er dog at Angie Thomas, til tross for at dette er hennes debutroman, ikke trår feil i det hele tatt. Dette er ingen perfekt bok, men det er en usedvanlig god bok som ja, tar opp viktig tematikk og har nok av rørende og dramatiske øyeblikk, men også er veldig morsom og fornøyelig mye av tiden. Og det er en bok der man kan relatere seg veldig til Starr uansett om man lever et annet liv fordi mye av boka handler om forsøket på å balansere flere sider av seg selv (i Starrs tilfelle balansen mellom å vokse opp i et fattig nabolag der de fleste er afro-amerikanske og å gå på en dyr privatskole der flesteparten er hvite og mer priviligerte), noe mange kan føle på. Og fordi dette er en bok med mange popkulturelle referanser i form av at Starr er fan av Fresh Prince in Bel Air og Harry Potter og liknende ting jeg selv kjenner godt til. 

Dette er en tidvis vond og sår bok, men det er også morsomt og engasjerende og det viser en familie som man blir glad i ja, denne boka tilfredstiller både ønsket om å lese noe viktig og ønsket om å lese noe lettlest i form av at det er en ungdomsbok og det sjelden er det som krever mest konsentrasjon av meg som leser.

Her er noen smakebiter:

?What is Tumblr anyway? Is it like Facebook?"
"No, and you're forbidden to get one. No parents allowed. You guys already took over Facebook.? 

*

Sometimes you can do everything right and things will still go wrong. The key is to never stop doing right

*

That's the problem. We let people say stuff, and they say it so much that it becomes okay to them and normal for us. What's the point of having a voice if you're gonna be silent in those moments you shouldn't be?

*

?You still got that old laptop? The one you had before we bought you that expensive-ass fruit one?"
I laugh. "It's an Apple MacBook, Daddy."
"It damn sure wasn't the price of an apple. Anyway, you got the old one?? 

*

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten (jeg håper det fortsatt blir lesere selv om det smakebit på søndag-innlegget jeg linker til egentlig er fra forrige søndag)

*

Men da tenkte jeg å drive med litt andre ting og tang og så bables vi siden. Ha en fin søndag alle sammen =D

Ymse ting og tang av interesse :)

Heisann og god dag. Det er torsdag, livet er ålreit og det er fint vær så hurra =D Siden sist har jeg begynt å skrive på en ny versjon av den ene novella i Gatelykt-prosjektet mitt som aller mest trengte å bli skrevet på nytt og planen min er å skrive den for hånd i miniatyr-notatboka mi før jeg fører den inn på pc og bytter den ut med den gamle versjonen som jeg ikke syns funker. Jeg har ellers lest i vei på "The Hate U Give" som er en skikkelig fin ungdomsbok som jeg antakelig må anmelde når den er lest ut, jeg har levert bøker på biblioteket og skal ha en pause fra biblioteksbøker frem til august siden jeg snart vil få bøker i posten og i tillegg har masse ulest og garantert kommer til å besøke mange bokhandler i løpet av sommeren i tillegg, jeg har spilt De Blob 2 (der jeg er stuck fordi jeg ikke tør å prøve meg på bossen den banen inneholder) og jeg har spilt litt på det første De Blob-spillet (som har veldig frustrerende kontroller og der figuren man spiller av og til fryser midt i en bane sånn at det er umulig å spille videre og man må starte hele banen på nytt mens ingenting av det man har fått til blir lagret, sistnevnte hendte i går etter at jeg hadde spilt i en time og ti minutter, det var veldig irriterende). 

Og ellers fikk jeg sett Tony Awards fra i år likevel så det er kult og jeg er så glad for at Dear Evan Hansen vant beste musikal (selv om jeg syns Come from Away og Great Comet er fantastiske musikaler de og, men Dear Evan Hansen er særlig elsk). 

Her er ellers noen fine ting:

Denne sangen heter "Stay, I pray you" og er en helt nydelig ny sang fra Anastasia-musikalen. Og noe annet fantastisk er at på denne kanalen på Youtube har alle sangene fra musikalcden som jeg var redd jeg ikke ville få lyttet til før jeg om litt over en ukes tid antakelig vil få Anastasia-musikalcden i posten siden denne musikalcden dessverre ikke er tilgjengelig på Spotify (hvis jeg hadde vært president av verden ville jeg gjort så alle musikalcder ever fantes på Spotify, det hadde blitt bot til musikaler som ikke var villige til det). Og musikken i Anastasia er så fin og da gjelder det både sangene som er kjent fra animasjonsfilmen musikalen er basert på (og som jeg alltid har elsket) og de nye sangene <3

Ellers er dette awesome:

Det er en fyr som heter Ryan Beard som jeg nylig oppdaget og her synger han sanger fra Les Miserables i 13 ulike sjangre og det er så smart og underholdende og kult. Særlig elsker jeg Castle on a Cloud som Metal og jeg liker jo egentlig ikke den musikksjangeren særlig godt en gang, men ååå det passer så perfekt ;)

Jeg har ellers blitt veldig fan av Mandy Harvey i det siste. Hun hadde en fantastisk audition på Americas Got Talent og historien hennes er at hun mistet hørselen totalt da hun var 18 år og så ga hun opp musikk før hun bestemte seg for å prøve likevel og nå er hun 29 år og holder på som musiker og man har jo litt sympati i utgangspunktet med en slik bakgrunnshistorie, men hun er også utrolig flink. Usedvanlig musikalsk og med en flott stemme så er det ikke det spor rart at jeg har sett en del opptredener med henne på Youtube, som for eksempel denne:

Sist, men ikke minst startet en ny sesong av SYTYCD på mandag og den beste auditionen som ble vist var definitivt denne:

Han heter Darius Hickman og han er helt amazing <3

*

Og dette innlegget ble kanskje ikke så veldig spennende eller meningsfullt, men jeg har sett mye fine ting i det siste og det er verdt å feire så derfor. Ha ellers en super dag alle sammen og så bables vi :)

litt Tony Awards 2017 tanker og sånt :)

Heisann! Det er mandag og livet er fint fordi jeg skal på Into the Woods med moren min på lørdag og det er ellers fint fordi det begynner en ny sesong av SYTYCD i dag og fordi det var Tony Awards i går. Og det er sistnevnte dette innlegget skal handle om så da setter jeg i gang og har nå tenkt å poste noe fint og så noe dårlig og så noe fint igjen og så noe dårlig igjen på en måte som etterlater et balansert inntrykk eller noe sånt.

Flott og teit med Tony Awards 2017

Flott

Det finnes en sang om Tony Awards som jeg kom over med Rachel Bloom og som nå straks ble skikkelig aktuell, dessuten er det veldig underholdende:

Tji hi ;)

Teit

Bortimot nada klipp tilgjengelige på nettet. I forfjor fant jeg masse klipp på Youtube fra Tony Awards, i fjor fant jeg masse klipp på morgenen, men så var alt slettet på ettermiddagen (men da kunne jeg likevel finne noen klipp på JustJared og fikk sett det meste likevel). I år derimot kan klipp jeg har kommet over på nettet fra gårsdagens Tony Awards telles på en hånd og det er skikkelig kjipt. Med det sagt så kan man finne opplasting av hele Tony Awards 2016 på Youtube så hvis jeg er heldig så skjer det i år og. Ellers så har CBS hele showet, men der er det regionsperrer og slikt så det funker ikke heller og det er veldig teit å være superopptatt av Tony Awards og så få sett så lite av det. 

Flott

Dear Evan Hansen vant masse. Mens det er veldig mange gode nye musikaler i år (dette er faktisk et av de årene med flest nye musikalcder som jeg liker kjempegodt og det er skikkelig supert) så er Dear Evan Hansen den musikalen jeg har obsesset mest over i år. Jeg elsker musikken og tekstene og hvordan denne musikalen med sitt fokus på psykisk helse og sosiale medier føles så veldig i tiden. Og jeg er veldig glad i både Come from Away og Great Comet også, men Dear Evan Hansen er den musikalen i år som føles som den musikalen vi trenger akkurat nå og som føles mest personlig og nær for meg. Og jeg elsker at den vant beste musikal og at Rachel Bay Jones vant beste kvinnelige birolle og aller best likte jeg at Ben Platt vant beste mannlige hovedrolle for han ER Evan, det er helt fantastisk skuespill og ååå, han hadde en fantastisk tale i tillegg:

Jeg elsker særlig det han sier på slutten av talen sin: "the things that makes you strange is what makes you powerful". På samme måte som Dear Evan Hansens budskap om at du vil bli funnet er et budskap vi trenger så trenger vi de ordene til Ben Platt fordi det er så sant. Det rare ved deg er uansett gjerne det som gjør deg så fascinerende.

Teit

Dear Evan Hansen vant masse. Det virker kanskje rart at dette er en teit ting også når det nettopp var en flott ting, men jeg syns det er litt synd at Dear Evan Hansen vant omtrent alle de store musikalprisene fordi det gikk på bekostning av Come from Away og Great Comet litt. Come from Away for eksempel var ikke min store favoritt i år, men det er en musikal som virkelig føles annerledes enn de fleste andre musikalcder når man lytter til den og mens det absolutt er fortjent at Dear Evan Hansen vant best book OG best score håpet jeg litt at Come from away skulle vinne en av de to bare fordi det er en musikal som føles litt som en underdog og trenger å bli oppdaget av flere. Come from Away vant kun prisen for regi og jeg håper det ikke ødelegger for den fordi det er en musikal som er viktig og som fortjener å gå en god stund.

Og angående Natasha, Pierre and the Great Comet (som jeg kaller Great Comet for enkelhets skyld) så vant den to tekniske priser riktignok, men jeg syns den virkelig hadde fortjent prisen for beste orkestrering i tillegg rett og slett fordi det er en musikal som virkelig er revolusjonerende. Great Comet er en musikal som virkelig ikke likner noen andre musikaler og jeg var litt skeptisk på forhånd før jeg lyttet til Broadway-musikalcden og ble helt betatt fordi ååå, jeg elsker stemmene til skuespillerne og hvordan ikke noe av musikken føles opplagt og jeg syns Great Comet hadde fortjent å vinne litt mer enn det den vant.

Med det sagt så fortjente Dear Evan Hansen alt altså for jeg elsker Dear Evan Hansen, det hadde bare vært mer interessant om flere av de nye musikalene i år vant mer og.

Flott

Kevin Spacey hadde en super åpning på Tony Awards:

Det er sang, skuespill, dans og musikalreferanser og jeg elsket det <3 Mens jeg fortsatt liker James Corden og Neil Patrick Harris bedre som ledere av Tony Awards så gjorde Kevin Spacey så godt han kunne og jeg er ganske så imponert :)

Flott

Oslo vant beste skuespill. Selv syns jeg riktignok at dette skuespillet høres temmelig tørt og kjedelig ut (det handler om Oslo-avtalen og tematikken høres alt for fornuftig og seriøs ut for meg), men det handler på en måte litt om Oslo, det inneholder norske karakterer og slikt gjør det litt interessant. Og kul ting: det skal settes opp nettopp her i Oslo alt januar 2019 på Det Norske Teatret (som fortsetter å være det norske teatret som er flinkest til å satse på helt nye ting og ta sjanser) og da vil det basically ha norgespremiere under tre år etter den amerikanskje premieren, noe som virkelig er spennende. Det er veldig sjelden Norge er så tidlig ute med musikaler og jeg heier på denne utviklingen altså. Yay!

Flott

Come from away sin opptreden ER tilgjengelig på Youtube uten regionskoder eller annet skit og det var veldig fint:

Dette er veldig fint :)

*

Hva angår Tony Awards ellers så var det noen musikaler i år som ikke var nominert til noe og det var A Bronx Tale, Amelie, Charlie and the Chocolate Factory og In Transit. Av disse har jeg lyttet litt til de tre sistnevnte og i tilfelle Charlie kan man om man sammenlikner mellom musikalcden til den britike versjonen av denne musikalen og Broadway-versjonen få inntrykk av at de i Broadway-tilfelle skiftet fokuset enda mer over på Willy Wonka i stedet for Charlie og her tror jeg dette var feil. Charlie og Sjokoladefabrikken er generelt sett en fascinerende historie i form av at den er den samme historien uansett, men om man fokuserer mest på Charlie så blir det en helt annerledes historie enn om man lar fokuset være mest på Willy Wonka. Selv skal jeg ikke påstå at jeg har lyttet masse til hverken den britiske versjonen eller den amerikanske, men for min del virker det som om det er en søtere og mer genuin versjon i den britiske versjonen og jeg tror de skulle ha beholdt mer av den stilen på Broadway for å appellere mer til kritikere og Tony Awards-stemmere. In Transit på sin side er en acapella-musikal med oppriktig fin musikk og mange gode sanger, men et konsept som er litt sært og nok passer bedre off-Broadway og på kommunale teatre og slikt enn på Broadway. Og Amelie, Amelie hadde jeg lyst til å elske fordi filmen er nydelig, men den naive og finurlige stilen i Amelie funker antakelig veldig mye bedre på film enn på en scene (jeg tror noen historier rett og slett bare funker bedre som et medium enn et annet) og jeg syns egentlig ingen av sangene i musikalen har den samme nostalgiske elegansen til musikken i filmen. Det er likevel interessant å se på hva slags musikaler som funket i år og hva som ikke funket.

For øvrig skulle jeg ønske Anastasia hadde blitt nominert til flere priser bare for at de kunne ha opptrådd på Tony Awards, men den trenger heldigvis ikke Tony Awards for å lykkes og er i følge det jeg har lest en kjempesuksess. Og det eneste dumme med Anastasia som musikal er at den ikke er på Spotify og at de som står bak ikke har noen streamingplaner med det første (noe som er superteit fordi jeg elsker hvor praktisk det er med Spotify, men ja ja, jeg får jo musikacden i posten i neste uke antakelig så det ordner seg jo :)

*

Og det var litt tanker om Tony Awards og jeg skulle ideelt sett hatt muligheten til å dele masse klipp, men siden det ikke går satser jeg på at dette funker fett det og :) 

Tony Awards 2017 - Personlighetstest =D

Heisann! Det er fredag, livet er fint og Donald Duck har bursdag i dag så hurra :) Og ellers handler livet om å lese, være kreativ, spille Nintendo og nettspill og å håpe at Anastasia-musikalcden som kommer ut i dag dukker opp på Spotify snart og at den nye sesongen av Orange is the new black er bra. Dessuten gleder jeg meg til å finne ut hvem som vinner hva under søndagens Tony Awards, sistnevnte noe som vil være tematikk i mitt neste blogginnlegg antakelig og senere i dette ser det ut til også. Før jeg kommer så langt tenkte jeg dog å poste et bilde jeg har postet før bare for å unngå for mye tekst og fordi jeg skriver på nettbrettet mitt nå og det ikke funket å dele Youtube-klipp: 


Og så tenker jeg altså mye på Tony Awards for tiden og har i den forbindelse laget en test der man kan finne ut hvilken av de nominerte i kategorien Best Musical 2017 man er. Den testen er såpass lang og grundig at den vil være resten av dette innlegget og jeg håper den vil falle i smak. God fornøyelse og så bables vi :)

Hvilken av de nominerte i kategorien Best Musikal under årets Tony Awards er du?

 

Spørsmål 1: Hva av dette er fargen du liker best?


A)    Gul eller grønn
B)    Blå eller lyseblå/turkis
C)    Rød, lilla eller oransje
D)    Svart, hvitt eller grått


Spørsmål 2: Hva av dette får deg mest sannsynlig til å like en bok, film eller musikal?


A)    At det får meg til å føle noe. Jeg vil at jeg skal bli engasjert, rørt eller inspirert av tingene jeg opplever for det er så fint å gi seg hen og jeg ønsker i alle fall ikke å være likegyldig.
B)    At jeg kjenner meg igjen. Jeg vil lese en bok eller lytte til en musikalsang eller hva det nå skulle være og føle meg hjemme, føle at det snakker til meg og føles personlig.
C)    At det underholder meg og er engasjerende. Jeg liker ikke å kjede meg, men elsker når noe holder veldig godt på interessen min og er spennende og unikt.
D)    At det er smart og tankevekkende. Jeg liker når ting gir meg noe å tenke på og at jeg lærer noe underveis. Hvis det blir for lett eller overfladisk føles det ikke meningsfullt nok.


Spørsmål 3: Hvilken musikal av disse er mest din greie?


A)    Rent, Chorus Line, Into the Woods
B)    Next to Normal, Heathers, Spring Awakening
C)    Hamilton, Les Miserables, Phantom of the Opera
D)    Chicago, Fun Home, Once


Spørsmål 4: Hva slags snacks liker du best? 


A)    Potetgull eller popcorn
B)    Smågodt
C)    Sjokolade
D)    Kjeks 


Spørsmål 5: Hvilken av disse sitatene liker du best?


A)    Suddenly I?m in a hotel, suddenly something has died, suddenly there?s something in between me and the sky
B)    Even when the dark comes shining through, when you need a friend to carry you and when you?re broken on the ground, you will be found
C)    Maybe he?ll come today, maybe he came already, and he?s sitting in the drawing room and I simply forgot
D)    I have a PHD in psychiatric pharmacology, I specialize in mental illness? in cows


Spørsmål 6: Hva ønsker du å bli husket som?


A)    Følsom og omgjengelig
B)    Omtenksom og snill
C)    Unik og kreativ
D)    Smart og reflektert


Spørsmål 7: Hvilket av disse fagene likte du best på skolen?


A)    Samfunnsfag eller historie
B)    Norsk eller engelsk
C)    Kunst, drama eller musikk
D)    Matte eller naturfag


Spørsmål 8: Hvilken årstid liker du best? 


A)    Vår
B)    Høst
C)    Sommer
D)    Vinter


Spørsmål 9: Hvilken av disse tv-seriene liker du best?


A)    Orange is the new black eller Gilmore Girls
B)    SKAM eller Buffy
C)    Game of Thrones eller Once upon a time
D)    Big bang theory eller Parks and Recreation


Spørsmål 10: Hva er det mest sannsynlig at du hadde ønsket deg om du fant en magisk lampe og fikk tre ønsker?


A)    Fred på jord, masse venner, en lang reise der du fikk se mye av verden 
B)    Å bli signert av et stort forlag som gjorde meg til forfatter, følelsen av å passe inn, å få som jobb å sitte hjemme under et pledd med en tekopp mens jeg leste, skrev, så tv-serier eller lyttet til fin musikk
C)    Garantert milliongevinstneste gang jeg kjøpte Flaxlodd sånn at jeg fikk råd til alt, teaterbilletter til alt som settes opp i Norge de neste fem årene, å bli elsket av noen (men om det var mann, kvinne, katt eller Pokémon er mindre viktig) 
D)    En ny lampe med ånd i slik at jeg fikk flere ønsker, alle lån og slikt betalt slik at jeg ikke trengte å tenke mer på slikt, å bli kunde nummer en million hver gang jeg dro på kafé og at de alltid feiret det med å la meg få det jeg ville ha gratis


Spørsmål 11: Hvilken av disse drikkene liker du best?


A)    Te
B)    Brus/vann 
C)    Varm sjokolade/kakao
D)    Kaffe


Spørsmål 12: Hvilken av disse sangtitlene appellerer mest til deg?


A)    Darkness and trees eller Something missing
B)    Waving through a window eller For forever
C)    Letters eller Charming
D)    If I had my time again eller One day


Spørsmål 13: Hva er en måte noen har misforstått deg før?


A)    Noen har tenkt at jeg er for rastløs og aldri passer helt inn, men jeg er så mye mer. Jeg er omgjengelig og ærlig og har en naturlighet som jeg vet at folk kan like om de lærer meg å kjenne.
B)    Noen har trodd at jeg er for usikker og sjenert og ikke skjønt at de bare må gi meg litt tid. De som virkelig kjenner meg ser at jeg er observant, omtenksom og en virkelig snill person som virkelig ser menneskene i livet mitt
C)    Noen har trodd at jeg er litt for sær og annerledes og ikke tatt seg tid til å se at jeg også er kreativ, engasjert og egentlig ganske så underholdende
D)    Noen har trodd at jeg er trygg og kjedelig og jeg er egentlig ikke det, det bare kan virke sånn fordi folk må kjenne meg for å se alt som det bruser over av inni meg av tankespill og finurlige ideer som viser et unikt perspektiv


Spørsmål 14: Hvilken tid på dagen liker du best? 


A)    Morgentimene
B)    Midt på dagen
C)    Kvelden
D)    Nattetimene

 

Flest A: Come From Away
Du er omgjengelig, omtenksom og full av følelser, men du er også en person som aldri passer helt inn og ofte føler seg som en underdog som er litt undervurdert, noe som gir deg et ønske om å vise at du har mye mer ved deg enn folk skulle tro. Ellers er du en rastløs person som elsker å reise og utforske nye omgivelser og du trenger en musikal som appellerer til den litt rastløse og utålmodige siden av deg som ofte ikke blir helt overbevist av musikaler. Come From Away er en musikal der sangene flyter og glir over i hverandre, samtidig som det også er en musikal som henter inspirasjon fra andre sjangre enn mange andre musikaler. Det er en musikal som, i likhet med deg, er så mye mer enn det folk først ser og som, hvis man gir den en sjanse, viser en menneskelighet og omsorgsfullhet som virkelig inspirerer.


Flest B: Dear Evan Hansen
Du er en litt usikker og keitete person som tenker veldig mye og har litt problemer med å finne deg helt til rette noe sted. Men med det sagt, når du først er komfortabel så stråler du og folk som kjenner deg vet at du er en person som virkelig mener godt uansett om ikke alle valgene du tar er like gjennomtenkte. Du er engasjert og snill og du vil virkelig at menneskene i livet ditt som du er glad i skal føle seg funnet, føle at de blir sett fordi du selv vet hvor viktig den følelsen er. På samme måte som Dear Evan Hansen på mange måter er den musikalen vi trenger akkurat nå så er det mennesker som deg vi trenger i livet for du ser det kanskje ikke selv, men du er en person som virkelig ser magien i menneskene rundt deg og omgivelsene du er del av og om du lar andre virkelig se deg og er tro mot deg selv så vil andre se at du er fantastisk. Dear Evan Hansen forteller at man aldri er alene og hvis man kjenner deg så er man aldri det for du er der uansett.


Flest C: Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812
Du er en dramatisk og litt sær person som er deg selv 100 % og aldri er redd for å gi av deg selv. Du vet at du er annerledes og mens det noen ganger kan føles litt sårt at du aldri helt greier å gli inn i mengden eller få til ting som tilsynelatende kommer enklere til for andre, så liker du som regel veldig godt å være som du er siden du tross alt koser deg veldig med det. Du er ambisiøs, lidenskapelig og full av følelser og mens få virkelig kjenner deg så vet de som lærer deg å kjenne at du er noe helt for deg selv og at du aldri byr på et kjedelig øyeblikk siden du tross alt bobler over av kreativitet og overskudd. Som Natasha, Pierre-musikalen så er du noe som ikke likner noe annet og det er kanskje en musikal som ikke passer like godt for alle, men for dem som liker den så er den noe virkelig fortryllende og det er helt slik du er og. 


Flest D: Groundhog Day
Du er en fascinerende blanding av å være veldig forutsigbar og veldig uforutsigbar samtidig. Du er en fascinerende blanding av å være veldig forutsigbar og veldig uforutsigbar samtidig. Førstnevnte fordi du er en svært smart, jordnær og organisert person som tilsynelatende kan virke litt safe og trygg og derfor kanskje, litt kjedelig. Sistnevnte fordi det bare er førsteinntrykket på samme måte som hva enn man tenker av å høre om Groundhog Day som musikal eller å lytte til musikalcden bare viser en liten del av alt denne musikalen er. Når noen virkelig lærer deg å kjenne vil de finne ut at du ikke egentlig er kjedelig i det hele tatt. I stedet er du en person full av tankespill som ofte kan tilby et unikt perspektiv og som er full av særhet, sarkasme og sjarm i en unik og finurlig blanding. Groundhog Day er en musikal som antakelig funker bedre i praksis enn i teorien og hvis det altså er litt sånn med deg og er det bare å håpe at mange opplever deg i praksis siden du i grunnen er ganske så super.


 

The Unfinished Book :)

Heisann! Det er tirsdag, det er spådd innevær hele uka og livet er likevel en fin dings siden det er juni og jeg har mange ting jeg gleder meg til fremover. Dessuten endte jeg ved et bevisst uhell opp med å forskyve "bestille noen musikalcder og en bok"-planen min til i dag og nå venter jeg altså på to pakker i posten i løpet av neste uke (som ellers blir awesome pga. Tony Awards-greier, SYTYCD-kos og en mulig teaterplan om alt går som ønsket). Og så har jeg dilla på nettspill, De Blob 2 og å se tull og tøys på Youtube i stedet for å gjøre noe fornuftig, livet inneholder bøker, te og cherrytomater og Parade er ukas musikal på musikalgruppa mi og det gir meg en unnskyldning til å lytte massevis til denne sangen:

Det er "It's hard to speak my heart" fra Parade og jeg elsker denne sangen, det er så sårt og nydelig og bare ååå <3

*

Ellers leste jeg dette: https://www.buzzfeed.com/farrahpenn/19-things-that-are-100-true-when-youre-a-book-nerd?utm_term=.cnX6wXbym#.weR0k2E6d på Buzzfeed for ikke så lenge siden og ble inspirert av punkt 12 som var en sånn tanke om å være på dødens rand og være sånn "nei, jeg kan ikke dø, det er fortsatt ti sider igjen". Basert på den ideen har jeg skrevet en liten historie om hvor frustrerende det ville vært å dø mens man leste på en superfin bok og så aldri få lest slutten og den historien tenkte jeg å dele her fordi jeg hadde det veldig gøy med å skrive den. Den er på engelsk, jeg utfordret meg selv med å la det være ukjent hva karakterene heter en god stund, en del av historien er en dialog og jeg er egentlig litt uvant med å skrive dialoger og jeg aner fortsatt ikke hvordan karakterene i denne novella ser ut og det pleier jeg ofte å vite for godt før jeg begynner å skrive en gang. Og teknisk sett har jeg nok skrevet mye bedre ting enn dette og jeg er ikke like fornøyd med alt, men jeg syns det i hovedsak ble temmelig fornøyelig så ja, håper det faller i smak. Ellers kommer neste innlegg om noen dager så da bables vi og god fornøyelse :)

 

The Unfinished Book

This had been a nice day until it took a turn for the much, much worse. It had been the type of day where the sun is in the sky and you walk through the world smiling and feeling just so free and wonderful. Days like that can at times be rare and yet sometimes, there they were, making you feel as if anything was possible in a way that mattered. She had been reading throughout the day, loving the book that filled her life with joy, loving every moment of it in fact until it stopped being available to her. This, it not being available to her anymore, probably had to do with the fact that she died and now was dead.

Because she was dead, she was sure of it. At least it seemed quite certain that this was the fact. Of course, one could never rule out the possibility that seeing one's body lying on the ground a few meters ahead and being see-through could have other causes than death, but she decided to rule out that that possibility for the moment, focusing more on this new situation of being a dead girl walking literally. Because it was new, this was an experience she hadn?t had before and she felt like it should feel more shocking. Or sad for that matter. It was obvious to her that she wasn't feeling what one was supposed to be feeling when one found her- or himself dead, instead she felt something else: Frustration. What annoyed her wasn't the "being dead"-part, it wasn?t even the "having to walk into the light soon probably" (if that was something that really did happen) or having to miss out on life and the relationships she had to her friends and family. Instead it all had to do with the very reason that she was dead, the book she had been reading while trying to walk and read at the same time just because it worked out so well for Belle in Disney?s Beauty and the Beast. She had been reading, being in a magical and enchanting story, and not noticed the car as it came towards her before it was too late. And now she was dead and yet the book had survived intact with barely a scratch and it seemed to her that the normal reaction here would have been cursing it, blaming the whole thing on the book and feeling very interested in being compact just to kick it. And yet, she wasn?t angry with the book, she wasn?t even upset with it. Instead she just felt this growing frustration about not being able to finish it because now she could look forward to being a ghost for a perfectly adequate while before going to heaven hopefully (she figured that she?d probably been kind enough to get to heaven instead of hell, if there were places like heaven and hell waiting for people instead of just silence). And if she did get to heaven and heaven had a library (because a heaven had to have that she felt, a library was on earth her very definition of a heaven anyway), there was small chances of them having the book she?d been reading because it was quite new and the author was very much alive and oh it was laying there, just laying there. So close and yet so far away, a truth that saddened her a lot. She would never get to finish it, never get to know if the villain of the marvellous evil laugh would win in the end or if the brilliant princess with the peculiar collection of ashtrays in the shape of turtles would save the day. The last option did seem more likely, but she would never know for certain and this was really the thing that made her start to crying, teaching her also that ghosts could cry because she?d always wondered and never taken Moaning Myrtle as proof of crying-ability seeing as that was a fictional character. Anyway, she was dead and she was crying and that was how he found her, him being another ghost, but one with a little more experience seeing as he?d been dead for almost five hours now and had more than enough time to visit his home a few times trying with no such luck to comfort his parents when they got the phone call that told them that his story was a finished one and he was currently dead as a doornail, though I must admit the person giving the phone call used different wording.  

*

"Are you okay?" he asked. He smiled at her, trying to look kind and sympathetic. She didn't answer, instead choosing to cry on with her hands in front of her face. He tried again and this time she heard him and he quickly hoped she hadn't because of the look she gave him. It was a look of anger and frustration and he felt like running away pronto.

"I'm so-sorry," he said, feeling like the words wouldn?t come to him. The girl's expression softened.

"No, it's okay, you've done nothing wrong. It's just a really horrible day that really sucks," she told him.

"Because of that whole being dead-thing?" he asked.

"Well, that sucks too," she said and he was a bit shocked by the answer.

"Too? Is being dead a 'that sucks too' kind of thing? That's really strange. You're weird," he said.

"I'm not weird!" she proclaimed, then she continued, "it's just, well I was reading this book and it was brilliant. To brilliant in fact to put it down while crossing the street so yay, now I'm dead and I'll never ever get to find out how it ends."

"So that is not the very definition of weird right there?" he said after considering what she'd just told him.

She considered it for a minute or something like that.

"Okay, it's a bit weird, but still you get it. There's probably a lot of things you'll never get to finish either. That does suck probably."

"Oh shit, that's right," he said in agreement before adding, "I still consider it worse that my life is over already, I mean I'm just seventeen, that's basically nothing."

"Me too," the girl said and added, "I'm Emmy by the way."

"I'm Hector," he said.

"Hector?" said the girl (or Emmy as we can call her now), "were your parents reaaally old fashion?"

"Hey, there's nothing wrong with my name. Oh is that book 'The perillous quest for the treasure of Doomsville', I've read that. I can totally tell you how it ends," Hector said with a smile.

"Don't you dare!" Emmy exclaimed. Then she added, "let's go somewhere. We'll probably not be ghosts for that long hopefully and I want to spend that time doing something else than watching my dead body and that stupid book."

"Okay, there is a few people that bullied me when I was younger, haunting them will be a nice revenge," said Hector with a smile.

"Sounds great," said Emmy and they left both her book and her dead body behind.

*

As they walked away Emmy felt a weird feeling that took her a moment to place before she understood what it was. It was happiness, for the first time as a ghost she felt happy. And of course, it wouldn't last. Soon enough the real sadness about all she'd lost would break through, she knew that. Yet, now she was happy and she realized that she'd won something anyway, she?d found a friend and that was nice to know. And as she travelled around with Hector throughout the day, occasionally exclaiming "no, don?t say anything more, shut up" every time he tried to tell her anything about the unread pages of 'The perillous quest for the treasure of Doomsville', she knew that things would work out somehow even if her life differed from her unfinished book in a major way. It WAS a finished story.

Bursdagsønskeliste og ymse finheter :)

Heisann! Det er lørdag, jeg har få planer for dagen rent utover lunsj på Peppes, middag på restauranten på Majorstuen og å muligens få med meg en konsert eller to siden det er Musikkfest Oslo og livet er fint fordi jeg har funnet igjen De Blob 2 og begynt det på nytt på Nintendo Wii. Og ellers skjer det ikke så mye spennende, men det er juni, livet inneholder bøker og musikalmusikk og ja, jeg har det ålreit :)

For ikke så lenge siden delte jeg noen sanger fra Natasha, Pierre & the Great Comet of 1812 som var fine og her er en annen sang som er super:

Det er Brittain Ashford og sangen "Sonya Alone" og det er en så fin melodi, dessuten er jeg litt fascinert av stemmen til Brittain Ashford og hvordan det er en ganske utypisk stemme å høre innen musikaler, hun har en sånn stemme jeg i alle fall forbinder mer med andre sjangre. Og igjen så er atmosfæren i musikkvideoene Great Comet-folka lager til sangene sine helt nydelig og elegant gjennomført. 

Ellers så er Darci Lynne på America's Got Talent ganske imponerende:

Hun er 12 år og ganske så god på både buktaling og sang, sånn i tillegg til å være sjarmerende og ha god komisk timing. Håper hun kommer langt :)

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å poste en bursdagsønskeliste (for 28. juni er bare 25 dager til, tiden flyr) og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Bursdagsønskeliste Karoline 2017

 

  • Penger!!!
  • Svenske sjokoladeboller, Hockey Pulver og Dracula Mega (finnes på Deli de Luca)
  • Tegnesaker, skrivesaker, notatbøker og post it-lapper

 

Dyre ting

 

  • Nintendo Switch (jeg har sååå lyst på det for man kan spille det både hjemme og ta det med seg, det er nytt Zelda-spill som virker fantastisk og det kommer nytt Mario-spill til høsten)
  • Nintendo 3DS (jeg har det, men den er slitt og det er ting på den som har gått i stykker og koster nesten 600 kr å fikse, dessuten er den fire og et halvt år gammel)
  • Det er ellers alltid en del av meg som ønsker meg turer til steder der man kan se musikaler som ikke settes opp i Norge (London, København, New York er alle eksempler på steder der man finner masse teater jeg gjerne skulle sett) 😉

 

Billetter (ønsker meg særlig å få sett)

 

  • The Book of Mormon (Det Norske Teatret, musikalbrillianthet, blir nok awesome)
  • Les Miserables (Folketeateret, episk musikal)
  • En tjener for to herrer (Oslo Nye Teater, underholdende teatermoro)
  • Kollaps i kulissene (Chat Noir, enda mer underholdende teatermoro)

 

Billetter (ønsker meg en hel del, men mindre enn de over)

 

  • Snøkvit (Det Norske Teatret, familieforestilling, virker besnærende)
  • Evita (Lørenskog Hus, flott musikal)
  • Cats (Oslo Spektrum, internasjonal produksjon, sikkert imponerende)
  • Cirque du Soleil Varekai (Oslo Spektrum, magisk og fortryllende ny-sirkus)

 

Gavekort på

 

  • Bokhandel (bøker ❤, Tanum, Norli og Ark er favoritter)
  • SpendOn Visa Gavekort (kan brukes både i butikker og på nettbutikker og jeg ville brukt det til teaterbilletter og herved kunnet handle på både Billettservice, Billettportalen og teatrenes nettsider)
  • Platekompaniet (fordi filmer og musikalcder er kult)
  • Kino
  • H&M eller Lindex fordi de har så fine ting

 

Nintendo 3DS-spill

  • Picross 3D Round 2 (herlig hjernetrim)

 

 

Filmer

 

  • Vaiana (fantastisk Disney-film med nydelig animasjon og brilliant soundtrack)
  • Syng (sympatisk animasjonsfilm)
  • Trolls (meget underholdende animasjonsfilm)
  • The Lego Batman Movie (elsket den på kino fordi sååå kul og artig)

 

Klær

 

  • T-skjorter med morsomt, søtt eller geeky trykk (fint å ha til sommeren)
  • Fine skjørt som helst går forbi kneet fordi det er mest praktisk (jeg er ganske glad i skjørt)

*

Oppsummeringsinnlegg for mai :)

Heisann! Det er onsdag, i morgen er det juni (besteste måneden etter min mening) og livet er ålreit selv om det ikke skjer så mye spennende nødvendigvis. Men ja, jeg liker juni som vil inneholde Musikkens Dag (gratis og konserter samtidig), Oslo Comics Expo (lese tegneserier i timevis på Serieteket), Tony Awards (musikalelskeres årlige høydepunkt), ny sesong av SYTYCD (yay!), Donald Ducks bursdag og litt i samme nabolag; min bursdag helt i slutten av juni ikke minst =D Og det er første sommermåneden og ja, juni er kos <3

Ellers er dette veldig fint:

"For forever" er en av de sangene jeg liker aller, aller best fra "Dear Evan Hansen" og ååå, dette er så fint og sårt og nydelig fremført av Ben Platt (han er sååå amazing, han mååå vinne Tony Awards for beste mannlige hovedrolle i år) <3

*

Ellers har jeg bestilt bøker på Amazon nå (og planlagt en ekstra bestilling som skal skje rundt midten av juni fordi det er en bok og to musikalcder jeg ikke har bestilt enda, men trenger å eie etter hvert), jeg har begynt på en ny engelsk novelle som jeg regner med å dele her når den er skrevet ferdig (noe den fortsatt ikke er), jeg koser meg mye med musikalmusikk og bøker (jeg har lest skikkelig mye bøker i det siste), te, cherrytomater og hveteboller er supert og jeg prøver å kutte litt ned på all tiden jeg bruker på nettspill fordi jeg har blitt litt for avhengig av slikt. 

Men da tenkte jeg å oppsummere mai film- og bokmessig sett, en måned som inneholdt tre filmer og hele ti bøker. Og riktignok var tre av de bøkene grafiske romaner og en av dem var en barnebok på rundt 100 sider, men likevel. Ikke verst, Karoline ;) Da setter jeg i gang med oppsummeringen:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mai 

BØKER

- Palimpsest av Lisa Wool-Rim Sjöblom

Interessant, godt fortalt og fin grafisk roman med veldig søt tegnestil. Terningkast 4!

- The weight of water av Sarah Crossan

Skjønn og ettertenksom ungdomsbok i diktform (en fortellermåte som funker usedvanlig godt for Sarah Crossan). Terningkast 5!

- Ghosts av Raina Telgemeier

Lettlest, fargerik og sympatisk grafisk roman. Terningkast 4!

- All the birds in the sky av Charlie Jane Anders

Kreativ og spesiell bok som jeg likte veldig godt i begynnelsen, men som mistet interessen og engasjementet mitt litt etter hvert. Terningkast 5!

- See you in Cosmos av Jack Cheng

Barnlig, sympatisk og fin bok. Terningkast 5!

- Maretorn av Tone Almhjell

Eventyrlig og nydelig fortalt bok som ga meg Narnia-følelsen og som var en svært positiv overraskelse. Terningkast 5!

- All our wrong days av Elan Mastai

Fascinerende, finurlig, forvirrende og frustrerende nonfiction aktig kvasi-sci fi som var tankevekkende og interessant nok. Terningkast 4!

- Rabbit and Bear: Rabbit's bad habits av Julian Gough og Jim Field

Sjarmerende, trivelig og herlig fortalt liten barnebok. Terningkast 4!

- Three Shadows av Cyril Pedrosa

Atmosfærisk, sår og helt nydelig grafisk roman som jeg har litt lyst til at alle skal lese. Terningkast 6

- History is all you left me av Adam Silvera

Veldig fint skrevet, men jeg ble ikke helt overbevist. Likevel en absolutt lesbar og interessant ungdomsbok. Terningkast 4!

FILMER

- Rikard Storken

Sympatisk og fin, men temmelig forutsigbar animasjonsfilm. Terningkast 4!

- Danserinnen

Vakker, atmosfærisk og sår dansefilm som jeg er veldig glad for å ha sett. Terningkast 5!

- Your Name

Vakker, fornøyelig og i det hele tatt en av de fineste japanske animasjonsfilmene jeg har sett. Terningkast 5!

*

Og med det er jeg klar for å lære juni å kjenne og kan vinke farvel til mai som rir inn i solnedgangen ;) Neste innlegg kommer plutseligvis og da bables vi =D

 

Your Name og smakebit på søndag :)

Heisann! Det er søndag, for noen dager siden blogget jeg om en grafisk roman som var vakker og i dag skal jeg bable om en film, men først har jeg andre ting på plakaten. Som å glede meg over at jeg i kveld sannsynligvis kommer til å bestille masse bøker på Amazon som en tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv (det er en tradisjon jeg har helt i slutten av mai og så velger jeg den rimeligste shippingmetoden som gjør at jeg kan glede meg til pakke i posten rett før bursdagen min i slutten av juni), som å glede meg over oppdagelsen av INTO THE WOODS I NORGE (!) og som det fine med at det snart er juni og yndlingsmåneden min :)

Men nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag først og boka jeg leser nå er denne:

Dette er en veldig velskrevet og særdeles deprimerende, men likevel håpefull bok om Griffin som har OCD og historien som er etterlatt etter at eks-kjæresten hans Theo døde i en drukningsulykke. Det handler om å nekte å gi slipp på minnene fordi de er alt som er igjen og så handler det om fortiden og nåtiden i en bok som tidvis er søt og romantisk og tidvis ganske sår.

For min del er det likevel en slags distanse her mellom meg og denne boka for jeg liker den og jeg liker å lese den, men jeg leste en annen bok med liknende tematikk i den grafiske romanen "Three Shadows" nå nylig og den fant jeg mye mer rørende og vakker. Men igjen så er det noe med at hvis jeg merker av en film eller en bok eller en musikalsang at her burde jeg bli trist eller rørt, hvis jeg merker at det liksom er det som er meningen så virker det ikke siden jeg er for bevisst på meg selv. Og "History is all you left me" er et tilfelle der allerede tittelen forteller at dette skal være en grinebok og da virker det ikke og det kan hende det er meg det er noe galt med sånn sett eller at jeg egentlig er en robot, men ja. Ser man bort i fra det så er dette likevel en bok jeg liker å være i og det er nydelig-nydelig skrevet så her er to smakebiter:

?People are complicated puzzles, always trying to piece together a complete picture, but sometimes we get it wrong and sometimes we?re left unfinished. Sometimes that?s for the best. Some pieces can?t be forced into a puzzle, or at least they shouldn?t be, because they won?t make sense.? 

Og

?If I?m going to have any chance of getting through today, tomorrow, and all the days that follow, I think I need to go back to the start, where we were two boys bonding over jigsaw puzzles and falling in love.? 

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten

*

Ellers så var jeg altså på kino i går og så Your Name:

Og nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables, god fornøyelse og ønsk meg gjerne lykke til for jeg er for øyeblikket med i et knippe konkurranser jeg aldri i verden kommer til å vinne, men himla hattifnatt så fantastisk et hadde vært om jeg vant likevel :) Her er anmeldelse av Your Name:

Your Name

Et fyrverkeri av en film! Om tid, skjebnens gang og drømmene til to unge mennesker.

Mitsucha og Taki har aldri møtt hverandre. Hun bor på landet og lengter etter storbylivet, han er i Tokyo og ønsker seg et enkelt liv på landet. Alt endres når de en dag plutselig bytter identitet. Hennes sjel har tatt plass i hans kropp og hans i hennes. Er båndet mellom dem sterkt nok til å føre dem sammen?

*

Over har vi den beskrivelsen av denne filmen som man finner på Filmweb og ja, jeg likte denne filmen en hel del. Mens dette ikke er en ny favorittfilm, så er det en film som fascinerte meg og som var både underholdende, fascinerende og vakker i en selsom symbiose.

Anyway så handler det altså om Mitsucha som bor på landet og Taki som bor i storbyen og så bytter de kropper av og til og da kan man tenke at dette vil være en sjarmerende, men likevel temmelig ordinær kroppsbyttefilm før man kommer på at det er en japansk animasjonsfilm som har hatt kjempesuksess og tenker at det må være noe mer. Og dette er mye mer, denne filmen rekker å være veldig mye i løpet av en time og tre kvarter og det blir heller aldri kjedelig. Det er tidvis sært og annerledes, ja, men det engasjerer hele veien og det i en film som føles original og som jeg koste meg med.

Man kan innvende at det av og til er litt omstendelig og forvirrende fortalt, men for min del var det noe som her bare gjorde det mer interessant siden jeg ikke visste helt hva som kom. Dessuten må det sies at jeg heller ikke er så vant med japansk animasjonsfilm, jeg har sett en del av det, men det er vestlig animasjonsfilm jeg er mest vant med og da kan det føles litt uvant med fortellerstilen til japanske animasjonsfilmer som tar seg mer tid og har en annen tilnærming til hvordan de formidler historier i det hele tatt. Det er uansett ikke noe problem.

Uansett er dette en nydelig film og hovedgrunnen er animasjonen som er helt fantastisk. Dette er virkelig vakkerhet og helt gjennomskjønt og jeg elsket det litt av den grunn. Dessuten er karakterene interessante, musikken er fin (selv om det er litt underlig å høre noe av musikken som er veldig poppa, men så er det japansk) og det er atmosfærisk og flott og ja, jeg liker det. Og man får aldri helt forklart alt som skjer, men det føles faktisk helt greit det og.

Og for min del så er dette antakelig den japanske animasjonsfilmen jeg har likt best for jo da, jeg ser selv at Studio Ghibli?s beste animasjonsperler nok teknisk sett er bedre filmer enn denne, men denne fenget meg mer og føltes, til tross for noen omstendelige og forvirrende øyeblikk, veldig tilgjengelig. Dette er ingen perfekt film og den har sine svakheter, men jeg likte atmosfæren og jeg elsket animasjonen og ja, i hovedsak var det største problemet mitt at den norske tekstingen noen ganger var lite strategisk plassert (lys skrift på lys bakgrunn eller plassert over japansk tekst) slik at den var vanskelig å lese, men handlingen var lett å henge med på også da.

Konklusjonen er at jeg fant dette veldig tilfredsstillende. Terningkast 5!

Three Shadows :)

Heisann! Det er torsdag og om vi ser bort i fra at jeg har kranglet alt for mye med dataen til moren min denne uka pga. internettproblematikk på den, så har dette vært en ålreit uke som i går kveld var helt fantastisk siden jeg smilte og koste meg så mye under musikalkonserten jeg var på siden det var så flott. Dessuten fikk jeg tak i autografen til Sindre Postholm så du vet, epic win! 

Ellers så er Pirates of Penzance ukas musikal på musikalgruppa mi på Facebook og det har minnet meg på hvor fantastisk f.eks. dette her er:

Tenk å kunne synge så raskt og likevel holde så godt styr på ordene og rytmen og alt =D

*

Men dette innlegget skal egentlig handle om en bok, mer spesifikt denne:

Denne boka er en helt nydelig grafisk roman som jeg ble veldig glad i og nå tenkte jeg å anmelde denne boka i kombinasjon med et knippe bilder jeg har tatt av noen sider her siden dette er levende og fantastiske illustrasjoner. God fornøyelse :)

Three Shadows av Cyril Pedrosa

Back then, life was simple and sweet. The taste of cherries, the cool shade, the smell of the river... That was how we lived, in a vale among the hills--sheltered from storms, ignorant of the world, as though on an island, peaceful and untroubled.

And then...
And then everything changed.
 

Can you ever escape your fate?

*

Denne boka ❤ Her handler det om en far og en mor som lever med den vesle sønnen sin, Joachim, og har det veldig fint sammen. Så dukker det opp tre skygger og det viser seg at de har kommet for å hente Joachim (noe som ikke er så spoiler å nevne siden det nevnes både på teksten om boka som står på boka og på Goodreads-siden til denne boka og det kommer frem få sider inn i historien uansett). Og så handler det i grunnen aller mest om Joachims far og hans forsøk på å løpe fra denne skjebnen og å redde Joachim og alt dette fortelles om i en rørende og vakkertrist fabel som definitivt er blant årets litterære høydepunkter så langt. Jeg leste en grafisk roman som på mange måter behandlet liknende tematikk i «Rosalie Lightning» for noen måneder siden og den ble for deprimerende, men her er det en perfekt balanse i og med at denne boka absolutt er trist til tider, men også har humor og varme og sjarm som gjør det fornøyelig til tider også.


Og det som gjør denne grafiske romanen så fin er for det første hvordan historien er fortalt. På mange måter er ikke plottet i seg selv så unikt, det unike er hvordan det formidles og det i en historie som holder et perfekt tempo. Denne boka føles litt som en av de beste filmene til Pixar eller Disney, men fortalt som grafisk roman i stedet og det kan også ha litt med at Cyril Pedrosa startet karrieren sin i animasjon og var med på å animere et knippe Disney-filmer.​

Her kommer også den andre grunnen til å lese denne boka og det er tegnestilen. Jeg har lest mange grafiske romaner opp i gjennom og dette er absolutt en av de mest levende. Streken flyter, det føles virkelig som en animasjonsfilm hvordan bevegelsene og ansiktsuttrykkene og alt dette er tegnet og dette gjør også at denne boka føles filmatisk og det er også litt av grunnen til at denne boka er en så sterk leseropplevelse.​

Og jeg elsker atmosfæren. Ja, jeg elsker i det hele tatt mye med denne boka som var en sånn bok jeg ville at skulle vare fordi det var en så fin bok å være i, men så var det så interessant og engasjerende at jeg ikke greide å la være å lese videre. Og bare ååå, denne boka er så nydelig tegnet og så nydelig fortalt og alt her er bare sårt og eventyrlig og ja, dette er fine, fine boka. Man kan innvende at noe av det som skjer i denne boka er litt overflødig og at den kanskje kunne vært fortalt på litt færre sider enn de rundt 260 sidene man finner her (noe som er en del for en grafisk roman), men det er bare småpirk og jeg var like fascinert hele veien.

Terningkast 6!


*

Og da tenkte jeg å drive med andre ting resten av kvelden, men jeg håper jeg greide å vekke interessen for denne vakkerheten av en bok og så bables vi på søndag regner jeg med :)

All our wrong todays

Heisann! Det er tirsdag og jeg har nå anskaffet billett til Thank You for the Musicals i morgen og billett til å se Your Name på kino på lørdag (fordi den har fått veldig gode kritikker og jeg sikkert trenger å se mer japanske animasjonsfilmer) så det blir gøy. Kulturelle planer ftw! Ellers var jeg på biblioteket på lørdag og det var fantastisk vellykket siden jeg lånte hele ni(!) bøker som alle virker superinteressante (for en gangs skyld kan jeg nesten si med full sikkerhet at jeg kommer til å lese alt jeg har lånt) og det er gode muligheter for at mye av det jeg lånte i tillegg vil bli anmeldt her etter hvert. Og for øvrig kan jeg glede meg over finvær, musikaler, tekopper, cherrytomater og fargelegging blant annet så det er jo trivelig. 

Så for meg personlig føles livet som en fin dings for tiden for jo da, det er alltids småting å kommentere på, men generelt sett har jeg det fint. For verdens del er det derimot stadig nye doser kaos, senest i går kveld i Manchester. Jeg har ikke lyst til å la dette blogginnlegget handle om det, jeg vil at denne bloggen skal være en pause fra alt det kjipe som skjer rundt omkring. Samtidig kan jeg ikke la være å nevne at jeg syns det er grusomt å våkne til slike nyheter som eksplosjoner og slikt og jeg syns også det er dritt med alt grumset i kommentarfeltene, grums som for øvrig bare gjør fjerde sesong av SKAM enda viktigere. Kanskje hadde verden hatt det bedre uten mennesker, samtidig som vi mennesker er de som kan gjøre ting bedre og det er vi som kan skape kunst som trøster. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette avsnittet, jeg vil bare si at jeg heier på oss, det er så mye fint som skjer hver eneste dag, så mange små mirakler overalt og verden kan virke håpløs og avisene kan være deprimerende, men det gjør det bare enda mer viktig å lete etter måter å oppmuntre andre og måter å skape noe. Jeg tror virkelig bøker, kunst, musikaler, filmer og musikk bare blir mer og mer essensielt jo mer kaos det er, det er som de synger i musikalen Rent, det motsatte av krig er ikke fred, men kreasjon og jeg tror litt på det. Jeg skal fortsette å skape uansett.

*

Ellers har jeg lest denne boka:

(Bildet funnet på Goodreads-siden bildet også linker til.)

Jeg har lest denne boka og den ga meg mange tanker i ettertid. Nok tanker faktisk til å skrive en temmelig lang anmeldelse som jeg tenkte å poste nå. God fornøyelse og så bables vi :)

All our wrong todays av Elan Mastai

Noen ganger har en bok så mye fascinerende ved seg at man liker den bare av den grunn, men så kan akkurat den samme boka være innmari frustrerende på samme tid. Dette er tilfelle med All our wrong todays av Elan Mastai.

Konseptet bak denne boka er genialt. Her handler det om Tom Barren som lever i et annet 2016 der alt folk drømte om på 50-tallet virkelig hendte og alt var harmoni og flyvende biler og et techno-utopia i det hele tatt. Tom passer imidlertid ikke inn, han føler seg aldri helt hjemme og så skjer det ting som fører ham til å reise tilbake i tid. Der fører en feil han gjør til at han drar tilbake til 2016 igjen, men nå vårt 2016 og så handler det om tidsreiser, ulike liv og mye annet som er umulig å forklare siden jeg rett etter å ha lest denne boka ikke er sikker på om jeg forstår alt selv. Samtidig er det ingen tvil om at det er et fascinerende konsept og jeg setter veldig pris på hvor smart og kreativ denne historien er i det hele tatt. Dessuten er det tidvis ganske underholdende, det er tidvis veldig fint skrevet og det er gode og realistiske karakterer her som blir enda en fin bonus.

Problemet er dog at mens jeg setter pris på mye med denne boka og likte ideen bak den veldig godt, så er dette en bok jeg syns funker bedre i teorien enn i praksis. For det første fant jeg den litt forvirrende til tider og særlig på slutten og nå kan det selvsagt innvendes at jeg syns tidsreiser i seg selv er et forvirrende konsept som jeg ikke orker å tenke for mye på fordi jeg blir litt gal når jeg prøver, men det er likevel forvirrende uansett. Jeg syns dessuten av skrivestilen er litt tørr til tider for jo da, det er underholdende og smart skrevet, men samtidig er det litt for ofte at denne boka rett og slett ikke engasjerte meg og kanskje ligger cluet her litt i at dette ER Fiksjon, men det er skrevet som om det var Non-Fiksjon i form av at det liksom er memoarene til hovedpersonen Tom. Så man kan kanskje kalle dette Non-Fiction Fiction Science Fiction om det gir mening.

Og så er et annet problem det som på mange måter er problemet litt med Groundhog Day for eksempel også, i at her har man et virkelig fascinerende konsept i bunnen, men så dukker det opp Kjærleik med stor K og så prøver det å være litt romantisk historie også, men så går den delen på bekostning av konseptet som er det som virkelig er det som fascinerer. Og dette kunne vært greit om Penelope/Penny var en virkelig fascinerende karakter, men vi ser henne gjennom øynene til en som ser henne med rosa briller og da blir hun straks en temmelig kjedelig karakter og så sukker man med en gang fokuset blir på forholdet mellom Tom og henne og ikke tidsreise-elementet og alt det filosoferende og kreative og geeky som boka kunne fokusert på i stedet.

Så jeg har et litt blandet forhold til denne boka siden jeg likte den veldig godt til tider, men kjedet meg og irriterte meg til tider også. Og en del av meg tenker at det hadde vært kult om denne boka hadde vært skrevet av han som skrev boka «The Martian» fordi skrivestilen der hadde passet perfekt sammen med historien som ligger i bunnen her og som fortsatt er en ide som jeg finner genial og besnærende, men det er kanskje en litt urettferdig tanke overfor Elan Mastai som jo prøver så godt han kan.

Som sagt, ja, jeg har et blandet forhold til denne boka. Jeg vil si at jeg likevel likte den mye mer enn jeg mislikte den selv om jeg kanskje kan høre litt negativ ut for denne boka er fascinerende og ikke bare på grunn av konseptet. Jeg liker også atmosfæren og beskrivelsene av de ulike 2016-ene vi her lærer å kjenne. Dessuten klarer Elan Mastai å skape en karakter i Tom Barren som på mange måter er ganske usympatisk, men så heier man på ham likevel og det er godt gjort. Og når en bok klarer å være så frustrerende og så fascinerende på en gang så må den jo ha gjort noe riktig for dette er en bok der ja, jeg vil kanskje glemme detaljer og jeg vil kanskje ikke lese den igjen, men samtidig er det bedre å sitte igjen med masse tanker og inntrykk enn å være likegyldig. Konklusjonen er vel at hvis du vurderer å lese denne boka så er den verdt et forsøk, men hvis det en gang kommer en film basert på denne boka eller en ny bok med et liknende konsept så ville jeg valgt filmen eller den andre boka i stedet.

Terningkast 4!

 

Natasha, Pierre, de ymse finhetene i livet og bokkjøpslista :)

Heisann :) Fin ting: jeg skal på biblioteket og spillkveld i dag så dette blir en fin dag uansett. Og greit nok så er det litt teit at praksisen jeg har for tiden ikke lever helt opp til forventningene (mest fordi jeg har mye mindre å gjøre enn ønskelig), dessuten har det vært litt for mange blogginnlegg her i det siste som ikke har fått noen kommentarer i det hele tatt (det er i grunnen bare når jeg er med på smakebit på søndag at jeg får en del kommentarer og jeg er for glad i å blogge til kun å blogge på søndager), men sånt kan jo ordne seg til. 

Og ååå, noen ting i livet er skikkelig fint. Som det nye nettbrettet mitt der jeg kan gjøre alt unntatt å spille de nettspillene jeg uansett har alt for dilla på, så det er kanskje like greit. Som den nye mobilen min som er så fantastisk og som har skikkelig kule effekter, noe man kan se et eksempel på her:

Effekten er altså de lysboblegreiene, jeg syns det blir så fint med dem <3 

Og jeg er i ferd med å utvikle en sterk fascinasjon overfor "Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812" der man nå kan lytte til Broadway Cast Recording-cden på Spotify og musikken (som har tekst og musikk av Dave Molloy) beskrives av komponisten som Electropop Opera (det er visst en slags miks av russisk folk, klassisk musikk, indie pop og elektronisk dansemusikk og det høres rart ut, men funker faktisk skikkelig godt). Det er en musikal som er basert på deler av Tolstoys "War and Peace", den er nominert til 12 Tony Awards og jeg var i utgangspunktet skeptisk siden jeg aldri kom ordentlig inn i musikken da jeg lyttet til Off Broadway-musikalcden, men har blitt mer og mer overbevist av alle klippene jeg har sett og slikt siden det her er musikk og scenografi og andre elementer som føles annerledes og mer originalt og spesielt enn mye annet musikalmessig sett. Med det sagt så håper jeg fortsatt at "Dear Evan Hansen" vinner beste musikal under Tony Awards i år for jeg syns "Dear Evan Hansen" på mange måter er den av årets musikaler som er mest i tiden og som mest føles som musikalen vi trenger akkurat nå, men jeg håper "Natasha, Pierre..." vinner for beste orkestrering og altså, bare intensiteten, dramatikken og hvor gjennomflott fantastisk sunget dette er:

Eller hvor atmosfærisk det er i sangen "Dust and Ashes" der Josh Groban dessuten synger og det er innmari fint:

Jo da, jeg kan nok bli ganske fan av denne musikalen og <3

*

Men nå tenkte jeg å svare på en liste-utfordring jeg fant her: https://overtenking.blog/2017/05/11/en-liste-om-a-kjope-boker/ og som virket interessant. God fornøyelse og så setter jeg i gang:

Bokkjøpsliste

Hvor kjøper du bøker?
I hovedsak kjøper jeg bøker på nettet og da har jeg som system at det er to ganger i året der jeg går bananas på Amazon og kjøper massemasse bøker og så blir det en gang i blant ellers hvis det dukker opp noe som frister skikkelig. Hvis jeg er på ferie eller har fått mye penger til jul eller bursdag eller kommer over noe som roper kjøp meg så kjøper jeg av og til bøker i bokhandler også.

Forhåndsbestiller du bøker? Hvis ja, gjør du det i butikk eller på nett?
Jeg forhåndsbestiller ikke bøker så ofte, men hvis jeg gjør det så skjer det på nettet. Og jeg forhåndsbestiller gladelig og sporenstreks når f.eks. Fredrik Backman gir ut noe nytt ;)

Hvor mange bøker kjøper du i gjennomsnitt per måned?
Det varierer veldig. Denne måneden har jeg ikke kjøpt noe, men i april kjøpte jeg fem bøker. 

Benytter du ditt lokale bibliotek? Hvis ja, hvor mange bøker låner du av gangen?
Jeg pleier å ha en bibliotekspause i sommerferien, men ellers så går jeg på biblioteket sånn ca en gang i måneden og låner rundt syv bøker hver gang. I gjennomsnitt leser jeg bare fem av syv bøker fordi jeg leser litt uleste bøker jeg har i hyllene mine også, men da bare leverer jeg tilbake alt jeg har lånt og så tenker jeg at jeg bare kan låne boka igjen senere og gi den et nytt forsøk en annen gang. 

Hva er din mening om biblioteksbøker?
Liker det veldig godt, det har gitt meg mange flotte leseropplevelser jeg ikke ville hatt ellers.

Hva syns du om brukte bøker?
Fint, men jeg kjøper det ikke så ofte (bruker loppemarkeder hovedsaklig til Donald Pocket, kakelotteri og hvetebakst).

Står dine leste og uleste bøker sammen?
Har uleste bøker et sted og resten overalt ellers. 

Planlegger du å lese alle bøkene du eier?
I utgangspunktet er det planen ja, men jeg har noen ganger i året da jeg pakker en pose med bøker jeg innser at jeg ikke kommer til å lese igjen eller lese i det hele tatt som jeg gir opp for å få plass til nye bøker. 

Hva gjør du med bøker du eier, men som du ikke føler for å lese eller ikke liker?
Leverer dem til Fretex.

Har du donert bøker noen gang?
Ja da, som nevnt til Fretex.

Har du noen gang hatt bokkjøpestopp?
Ikke med noe spesifikt fokus på bøker, det er mer det at jeg er flink til å la være å pakke med meg bankkort hvis jeg ikke vil bruke penger fordi jeg vanligvis ikke pakker med meg så store summer i cash. Det er sånn som å bevisst la være å besøke loppemarkeder eller nettsiden til Amazon eller liknende hvis jeg vil unngå å fristes av ting. 

Føler du at du kjøper for mange bøker?
Jeg syns ikke at jeg kjøper for mye bøker, men det kan absolutt godt hende at jeg gjør det. Hvis jeg kjøper for mye av det er det nok heller musikalcder (men man må jo ha dem sånn i tilfelle noe ikke er på Spotify eller forsvinner fra Spotify eller om man er på hytta der nettverket ikke funker like godt eller noe sånt) og hvetebakst og liknende :)

*

Da har jeg svart på den lista, håper det var av interesse. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)

Om Danserinnen :)

Heisann! Det er tirsdag, vi er i gang med en ny og trivelig uke og gratulerer med dagen, folkens, siden det er 17. mai i morgen =D Selv har jeg i grunnen nada planer for 17. mai, men jeg skal dra innom Hasle Skole der det alltid er trivelig på 17. mai og utover det så er planen å lese masse, spille mye nettspill, holde meg langt unna sentrum og andre steder med alt for mye mennesker og gi litt blaffen fordi 17. mai ikke er særlig viktig for meg (det er en fridag og en unnskyldning for å kose seg med brus, snacks og eventuelt is på en onsdag). Ellers er livet fint fordi moren min er supergrei og dette har resultert i at jeg har ny mobil og et praktisk og fint nettbrett, livet er fint fordi lørdag vil inneholde biblioteket og spillkveld og livet er fint fordi jeg har så mange ting og tang å drive med at jeg aldri rekker å kjede meg lenger :)

Dette er forresten fantastisk:

'

Det er en musikkvideo der Amber Gray synger "Charming" fra musikalen "Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812" (en musikal der jeg gleder meg skikkelig til å lytte til Broadway-musikalcden som kommer ut førstkommende fredag) og det er så sært og kult og så mye personlighet her at jeg tror jeg trenger å utforske denne musikalen mer. Dessuten er Amber Gray fascinerende lik Thandie Newton og det får meg til å se for meg denne sangen i Westworld, det kunne funket ;) 

*

Ellers har jeg altså sett denne filmen:

Og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av denne filmen før jeg avslutter dette innlegget. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)

Danserinnen

Dette er ikke en film jeg i utgangspunktet hadde hørt noe særlig om, men da jeg fant en konkurranse der man kunne vinne billetter til å se den på kino deltok jeg gladelig. Og så hadde jeg flaks og vips var jeg på førpremieren og det er så himla fint at jeg vant billetter til å se denne filmen for hvis ikke ville jeg kanskje ikke få sett en av de vakreste filmene jeg har sett.

I «Danserinnen» handler det om Loïe Fuller som på slutten av 1800-tallet dro til Paris og introduserte sin egen dansestil kalt serpentindansen (en dans med massevis av stoffer under store lyskastere som danner en magisk atmosfære). Loïe ble med de første som danset moderne dans og mens Isadora Duncan kanskje er den man først og fremst forbinder med moderne dans sin spede begynnelse, var Loïe Fuller absolutt en viktig del av alt sammen hun og. Og filmen «Danserinnen» forteller om Loïe Fuller og det på en besnærende måte der man blir litt betatt.

Mens jeg så denne filmen elsket jeg den. Dansescenene, musikken, fotografiet og alt dette var helt nydelig og virkelig fascinerende. Og da jeg forlot salen var det med tårer i øynene og hjertet fylt av alt for mange følelser samtidig. Alt dette er ting som vitner om en film som gjør mye riktig. Mens filmen tar seg visse friheter og ikke er hundre prosent sannferdig angående alle detaljer, blir det likevel en film som er lærerik og som gjør deg interessert i å lære mer om Loïe og menneskene som ble en del av livet hennes. Dessuten er scenene der Loïe danser dansen sin uendelig vakre (noen av de fineste dansescenene jeg har sett) og skuespillet overbeviser en hel del.

Med det sagt så er det lett å se noen svakheter i ettertid for man kan innvende at det er elementer ved plottet i filmen som ikke funker helt og man kan også innvende at Loïe som karakter ikke blir så levende som en kanskje skulle ønske. Det er også steder der filmen blir litt kjisjéfylt og jeg mangler ellers behovet for å se den mange ganger.

Samtidig er det noe med at følelsen man sitter med mens man ser en film og rett etterpå på mange måter er ganske mye viktigere enn følelsene når det har gått en uke og man har tenkt mye. Og mens jeg så denne filmen var jeg henført, da nøt jeg hvert sekund og syntes alt var fint. Jeg liker SOKO som spilte Loïe, jeg likte Lily-Rose Depp (datter av Johnny Depp) som Isadora Duncan (selv om det skal sies at jeg fortsatt ikke er helt sikker på om hun var en god skuespiller eller om hun bare hadde usedvanlig sterk karisma) og jeg føler på mange måter at det i grunnen er litt bra at man må ta filmens historie med en klype salt siden det oppfordrer en til å lese seg opp litt i ettertid, noe som jo og kan være gøy. Loïe Fuller virker virkelig som en talentfull, smart og fascinerende kvinne med mye pågangsmot og spennende ideer og det er interessant å lære om.

Om jeg har noen konklusjon er det vel at ja, jeg kan se svakheter i ettertid hvis jeg tenker over denne filmen, men følelsen underveis og rett etterpå var så sterk og essensiell at det gjør dette til et mesterverk.

Og hva angår terningkast lander jeg på en femmer, men vit at dette er den sterkeste femmeren jeg har gitt så langt i år. Dette var nemlig ganske så fortryllende <3

Smakebit på søndag, ymse finheter og tanker post-Eurovision 2017 :)

Heisann! Det er søndag og livet er fint fordi det har vært Eurovision denne uka (<3), noe jeg kommer til å bable mer om senere i dette innlegget. Livet er ellers fint fordi jeg har vunnet hele to nettkonkurranser denne uka (kinobilletter til Danserinnen som vil anmeldes til uka og boka jeg vil dele en smakebit fra snart), det er fint fordi jeg skal ha praksis på en lekebutikk fra og med i morgen (jeg er så spent og håper det går bra) og det er fint fordi neste uke ellers vil inneholde mange fine planer (å kose meg mens jeg egentlig gir litt blaffen i 17. mai på 17. mai, muligens Bårdar-forestilling på fredag og spillkveld og biblioteket på lørdag) =D

Men nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og smakebiten i dette tilfellet kommer ikke fra boka jeg leser for tiden, men boka jeg vant og den boka er:

Det er "Snart sover du" av Haddy Njie og Lisa Aisato, en bok jeg egentlig har ønsket meg i nesten et år nå fordi den er så himla vakker. Det er fint fortalt i diktform og føles som en slags godnatta-fortelling, men mer enn det: ååå, jeg elsker illustrasjonene <3 Jeg har lenge vært innmari glad i Lisa Aisatos tegninger (jeg drømmer om å ha henne som illustratør når jeg blir forfatter og jeg gleder meg alltid til å lese de spaltene hun illustrerer i lørdagsmagasinet til Dagbladet bare fordi det er så fint) og denne boka er sånn man kan bla i omatt og omatt mens man drømmer seg bort.

Her er smakebiter som viser hvor

fint

det er

Fine boka, jeg er glad du endelig er min :) Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

*

Ellers så var det jo Eurovision 2017 i går og jeg laget et supert stemmeskjema i Word med tabell og Word Art og hele pakka og så konkurransen sammen med moren min og en venninne av henne mens vi hadde det veldig trivelig.

Og altså, Portugal (eller den fortrollede hundevalpen som jeg tenker på ham som fordi han er så gjennomført søt og keitete) <3

Mens Finland egentlig var den største favoritten min i år så elsket jeg Portugal en hel del også for det er nostalgisk og Disneysk og sympatisk og slike ting som egentlig ikke passer inn i ESC, men som er skikkelig karolinsk. Jeg har nå en sånn ond dagdrøm om at alle blir inspirert av Portugal neste år og sender rolige og behagelige sanger som er veldig Disney eller musikal eller begge deler og så sitter hele Twitter og veldig mange andre og fortviler mens jeg sitter med hjerteøyne og fryder meg ;)

Ellers likte jeg Østerrike og Italia skikkelig godt (kanskje særlig Østerrike som jeg syns er superbehagelig å lytte til og har hatt på hjernen i flere dager nå), jeg syns stemmegivingen var spennende (og liker at juryen og publikumstemmene hadde samme favoritt) jeg syns det er bra at Norge havnet blant topp 10, jeg syns Belgia på mange måter hadde en av de beste melodiene (jeg ga den terningkast 3 for stil og sceneshow for det syns jeg ikke overbeviste noe særlig, men 5 for selve sangen siden det er et suggerende driv over låta som jeg liker), jeg likte Storbritannia fordi den hadde mest musikalfeeling sånn jeg ser det, jeg syns i det hele tatt at det var mye bra i går og at selv sangene som ikke var bra i det minste var interessante eller underholdende og jeg har jo i år lagt til hele 8 sanger på Eurovision-spillelista mi så det er jo ikke verst (det er ny rekord siden jeg vanligvis bare legger til to, tre sanger på spillelista mi, men jeg likte veldig mye i år). 

Så jeg er fornøyd, jeg gleder meg til neste år og jeg tar meg den frihet å avslutte dette innlegget med å dele Finlands sang igjen fordi den er min favorittsang i år:

ESC-innlegg tre for 2017 og Rikard Storken :)

Egentlig skulle jeg blogge i morgen, men så viser det seg at jeg antakelig ikke vil ha helt tid til sånt da så hei. Og i stad hadde jeg et lite "tenk om snøen aldri smelter og det er nye snev av vinter resten av året og aldri vil bli sommerlig vær igjen EVER"-sammenbrudd som varte i to minutters tid før moren min fikk snakket meg ut av det på telefonen og jeg innså at det var skikkelig krisemaksimering. For det vil jo smelte og det kan fortsatt hende vi vil få mye varme og finvær og det er dumt å ta sorgene på forskudd. Og jeg tror greia bare er at det er så veldig mye følelser samtidig nå for en del av meg irriterer meg over dustevær, en annen del av meg er entusiastisk som bare rakkern over ymse prosjekter, en tredje del av meg er overveldet og rørt og lykkelig fordi jeg så filmen "Danserinnen" i stad og den var helt nydelig (anmeldelse kommer til uka). I tillegg er jeg spent og glad fordi det nå ser ut til at jeg skal ha praksis på lekebutikken Vrimmel fra mandag av (og det er ikke sikkert det vil føre til fast stilling, men den er så koselig og har sånne nydelige og litt klassiske leker og det virker veldig trivelig der) og ååå, jeg håper jeg ikke er håpløs, jeg håper alt går fint. 

Og ellers skal jeg poste en anmeldelse av Rikard Storken, men før det tenkte jeg å poste to andre ting. Det første er denne tegningen:

Dette bildet (som nå fungerer som en link til Youtube og "We are the winners"-sangen til Litauen i ESC 2006) har jeg delt på Instagram og Facebook, men jeg kan like godt dele det her og for jeg liker ideen her så godt. Det er en parodi på "We are the winners" der wienerpølser synger om at de er "the wieners" ;)

Den andre planen min nå er å ta for meg sangene som er direktekvalifisert til hovedfinalen (for nå har jeg tatt for meg sangene i semifinale 1 (som ble sendt i går og der jeg er ganske skuffet over at Finland ikke gikk videre siden den sangen er elsk, men ellers kan leve greit med resultatet) og semfinale 2) og det setter jeg like greit i gang med pronto finale. 

Kommentarer angående sangene som går direkte til finalen i alfabetisk rekkefølge

Frankrike - Requiem (https://www.youtube.com/watch?v=Koi36aeRv7I)

Jeg liker musikkvideoen her og atmosfæren i denne sangen. Og dette er fengende, sånn i tillegg til å være godt fremført, dessuten liker jeg at Alma i hovedsak synger på fransk. Det holder ikke like godt på interessen hele veien og er ikke blant mine store favoritter, men dette funker greit altså. Terningkast 4!

Italia - Occidentali's Karma (https://www.youtube.com/watch?v=Mj6tVGKzfhU)

Italia er en av årets store favoritter og jeg ser selv godt hvorfor. Francesco er svært karismatisk, det føles som en veldig smart låt, jeg liker at det fremføres på italiensk og det er fengende og moderne, samtidig som det føles litt old fashion og klassisk likevel. Jeg har fortsatt sanger jeg heier mer på, men dette har jeg skikkelig tro på og det er helt ok for meg om dette klarer seg veldig bra. Terningkast 5!

Spania - Do it for your lover (https://www.youtube.com/watch?v=9jO32_trJq4)

Dette er laidback og behagelig å lytte til og jeg liker hvordan versene er på spansk mens refrengene er på engelsk. Med det sagt så blir det litt stillestående ganske fort og jeg syns teksten på refrenget egentlig er ganske så teit og idiotisk. Men jo da, dette er ålreit nok. Terningkast 4!

Storbrittania - Never give up on you (https://www.youtube.com/watch?v=ac5xNUfzCY4)

I følge det jeg har lest så har Lucie Jones vært med i en del musikaler og det hører man siden dette er en som virkelig kan synge og har god vokalteknikk, et fint særpreg og mye kraft. Og dette er nok i det hele tatt den av årets sanger som hadde passet best inn i en musikal, noe som nok er litt av appellen for min del. Men ellers så er dette bare skikkelig fint for jeg liker melodien, jeg liker atmosfæren her og mens det kan bli litt kjedelig for mange så funker dette ypperlig for meg siden dette på mange måter er ganske så karolinsk. Terningkast 5!

Tyskland - Perfect life (https://www.youtube.com/watch?v=y7pUKkSrXFY)

Dette er en sånn sang der jeg er ganske skeptisk og uinteressert i begynnelsen, men så blir det bedre og bedre etter hvert. Det er øyeblikk her da jeg liker Levinas stemme ganske godt, det er øyeblikk da dette er radiovennlig og kult og jeg syns likevel aldri at det blir mer enn fint, men en sang som vokser underveis og ender opp som "jo da, dette likte jeg" er da noe å glede seg over. Terningkast 4!

Ukraina - Time (https://www.youtube.com/watch?v=9KWZ4CKapPA)

O. Torvald syns jeg egentlig ikke funker så godt som bandnavn, men det er like fullt navnet på bandet bak dette bidraget, et bidrag som er rocka og annerledes, noe som er bra. Dette er ikke en favoritt, mye fordi dette rett og slett ikke er helt min musikksmak, men det er likevel en sang jeg syns skiller seg ut på en god måte. Dessuten er det godt fremført og rett og slett ganske kult selv om det egentlig ikke passer særlig godt inn i ESC. Terningkast 4!

*

Da har jeg tatt for meg de siste sangene og nå er jeg veldig klar for semifinale 2 og finalen. Yay!

Ellers har jeg altså sett denne filmen:

Og nå tenkte jeg å dele min anmeldelse og så kommer neste blogginnlegg på søndag tenker jeg. Vi bables og god fornøyelse!

Rikard Storken

Når en animasjonsfilm er en samproduksjon mellom Belgia/Luxemburg/Norge/Tyskland og allerede er solgt til 150 land blir i alle fall jeg litt nysgjerrig. For jeg er veldig glad i Disney og Pixar og sånt altså, men samtidig ønsker jeg at det skal finnes andre alternativer også og dette hørtes ut som en interessant mulighet. Og ja, denne filmen er fin. Den er ikke noe man nødvendigvis trenger å se på kino eller noe virkelig minneverdig, men det er likevel en film jeg er glad for at finnes og syns fortjener et publikum.

Historien er ganske enkel. Det handler om spurven Rikard som mister foreldrene sine som liten og vokser opp hos en storkefamilie, noe som gjør ham overbevist om at han er en stork selv. Og så blir han ikke godkjent av faren sin, separeres fra familien og drar ut på eventyr for å finne dem igjen i Afrika. Og så møter han nye venner underveis, han møter på et par nett-avhengige duer og ting og tang skjer og så må vi finne ut om alt vil ordne seg eller ei.

Svakheten med denne filmen handler litt om historien, en historie som absolutt er sympatisk, men også litt vel forutsigbar. Personlig syns jeg heller ikke at alle de popkulturelle elementene funker her og jeg syns noen ganger at det ble litt masete.

Samtidig så er det også mange øyeblikk i denne filmen som er varme og gode og jeg liker veldig godt karakterene som føles litt originale (uglen Olga særlig), jeg liker animasjonen (jeg har sett mye bedre animasjon enn dette, men det er likevel godt gjennomført) og det er en fin stemning i denne filmen, en film som tross alt er veldig lett å like selv om det ikke er perfekt.

Og jeg liker at denne filmen er delvis norsk og at de norske stemmene er meget gode, sånn i tillegg til at det tross alt føles rørende på slutten uansett om det er opplagt og litt for uoriginalt.

Dette er rett og slett en film jeg heier litt på selv om den ikke funker like godt hele veien.

Terningkast 4!

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017

Søk i bloggen

Akima K. Montgomery

32, Oslo

Bokorm, forfatterspire, musikalelsker, lyktestolpefan og generelt sett karolinsk person som ellers vil ønske alle lesere, nye som gamle, velkomne og håper at de har det koselig her i min lille verden av babbel <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits