Elvelangs 2017

Heisann! Det er fredag, jeg har fine planer i morgen (biblioteket først, deretter middag på restauranten på Majorstuen, deretter En tjener for to herrer på Oslo Nye Teater (siste teaterplanen min før 11. oktober om ikke noe dukker opp, jeg håper litt at noe dukker opp) og så hjem til opptak av morgendagens episode av Stjernekamp som jeg kan avslutte kvelden med) og livet er ganske ålreit (dessuten startet ny sesong av Fuller House (oppfølgerserien til Under samme tak) på Netflix i stad (og det er så teit og mye dårligere enn Under samme tak, men det underholder meg likevel). Og så er boka jeg leser veldig fin (regn med anmeldelse i løpet av neste uke, jeg er veldig spent på hvem som vinner SYTYCD (finalen er neste tirsdag) og Elvelangs i går var herlig (selv om det irriterer meg litt at jeg gikk fra Frysja til Nydalen før jeg dro hjemover og så fant jeg bilder fra Elvelangs på Instagram som tydeligvis er tatt forbi Nydalen med ting jeg gjerne skulle sett, dvs. mer fargede lys og slike effekter, jeg syns jeg gikk glipp av noen ting jeg ideelt sett ikke hadde gått glipp av, samtidig som jeg etter å ha gått i over halvannen time var såpass sliten i beina at det føltes riktig å dra hjemover siden jeg var ved t-banestasjonen og sånt)

Uansett var det som jeg fikk sett under Elvelangs finfint og jeg tenkte nå å dele litt bilder med korte kommentarer til. God fornøyelse og så setter jeg i gang:

Bilder fra Elvelangs 2017

 

Dette første bildet er fargeleggingsprosjektet jeg begynte på i morges der jeg har tegnet bakgrunn selv (det er et tre der, et litt uklart fjell, fakler og en elv som ikke var der i utgangspunktet, men som jeg tegnet på her siden jeg fikk en ide om å prøve å lage en slags versjon av Elvelangs i Fakkellys i jungelen. Det er jo altså ikke ferdig, men det blir jo ålreit :)

Her har vi elva som fosser forbi. Og det var så fint å lytte til elvebruset i går, fint hvordan den lyden fulgte meg mye av tiden fra jeg begynte å gå på Frysja (etter å ha stått på verdens mest stappfulle buss fra Veitvet til Kjelsås) til jeg var ved Nydalen t.banestasjon.

 

Her har vi gatelykter like ved kiosken der jeg, etter en time der jeg hadde blitt mer og mer sulten og tørst, endelig fikk kjøpt meg en Cola og noen salte drops. Disse gatelyktene var IKKE del av arrangementet, jeg syns bare at de var så fine så derfor. 

Elva og en liten dose farget lys i det minste (har planer om å gå Elvelangs i Fakkellys når det er ved Alnaelva i oktober, der er fargede lys heldigvis det første man møter på ved Grorud og det pleier også å være litt mindre folk).

Og dette bildet ble jeg veldig fornøyd med. Mye av tiden var det jo ganske mørkt i går og mobilkameraet mitt er ikke så bra, men dette syns jeg ble fint <3

Og her er et bilde ved Nydalen. 

I det hele tatt var i går veldig fin selv om det var noen ting jeg gjerne skulle fått med meg som jeg ikke fikk med meg (utdraget fra showet til Wallmanns salonger, mer lys-installasjonsdingser). Det var fin musikk underveis, det var elvebrusets melodi og det var den særegne Elvelangs-stemningen som har gjort det til en tradisjon de siste årene. Så yay og gleder meg til Alnaelva-versjonen i oktober og Elvelangs ved Akerselva igjen neste år, tiden går skikkelig fort så plutselig er det i gang på ny. 

*

Og nå skal jeg ordne ymse andre ting og tang og så kommer neste innlegg antakelig på søndag da jeg tenkte å være med på smakebit på søndag og slikt. Vi bables og god fornøyelse =D

Kollaps i kulissene og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag, jeg har trent spinning i dag, vært på jobbkurs og feiret bursdagen til moren min og om to dager er det elvelangs i fakkellys og det gleder jeg meg til siden det er så himla atmosfærisk og koselig. Ellers har jeg lest noen bøker i det siste som har vært fine, men alt for lite fengende, og da er det flott at boka jeg leser for øyeblikket (The Witch's Boy av Kelly Barnhill) er veldig fengende og skikkelig fin, eventyrlig og velskrevet. 

Og ellers handler livet om kreative prosjekter, nettspill og SYTYCD og kanskje først og fremst å være såpass opptatt av sistnevnte at det kanskje er like greit at den pågående sesongen er ferdig om en uke. 

Men ååå, siste episoden hadde noen veldig fine danser. For det første en jeg ELSKET med Koine og Kiki danset til Joni Mitchell's Both Sides Now (elsker den sangen i utgangspunktet også så det er mye som jobber for denne rutinen):

Det er så fint og jeg elsker hvordan en dans på under to minutter kan fortelle en hel historie, det finnes hele noveller her om man vil og det fascinerer meg <3

Og så har vi Koine og Lex og denne pizza-orienterte Broadway-rutinen som er awesome og så sjarmerende:

Og så liker jeg denne grupperutinen med topp 4 (der de er de fire elementene), men jeg syns også at det er litt underholdende av feil grunn pga. kostymene. Taylor som er luft er liksom Lady Gaga møter Cirque du Soleil, Kiki som er ild ser ut som en ond superskurk og likner ikke seg selv i det hele tatt og så har vi Lex som vann og Koine som jord og jeg vet ikke helt hva de minner om, men kostymene føles litt barnlige og likevel sjarmerende. Jeg vet ikke helt, dette er litt sært og jeg liker det tross alt.

*

Og ellers var jeg på teater på lørdag så nå kommer en anmeldelse av Kollaps i kulissene. Ellers kommer neste innlegg om noen dager og da vil det nok dreie seg en del om Elvelangs i Fakkellys. Vi bables og god fornøyelse :)

Kollaps i kulissene

Da jeg hørte om «The Play that goes wrong» ble jeg fort nysgjerrig og da jeg fant ut at dette stykket skulle komme til Norge under navnet «Kollaps i kulissene» tenkte jeg at det hørtes temmelig underholdende ut. Og det vet jeg nå at det er. Det er ikke så mye mer enn bare veldig fornøyelig underveis, men det er jo i seg selv ikke så verst det heller.

Her har vi en teaterkomedie om en amatørteatergruppe som skal sette opp et teaterstykke og så går alt galt hele tiden. Så kort, så enkelt kan dette i grunnen oppsummeres og likevel skal det sies at Chat Noirs oppsetning får mye ut av dette konseptet.

«Kollaps i kulissene» er nemlig særdeles fornøyelig. Smart, morsomt og sjarmerende er dette et stykke der man er garantert å le. Dessuten er dette utsøkt fysisk komikk, det er mange øyeblikk som er særdeles akrobatiske og krever meget god kroppsbeherskelse og det viser at dette er en forestilling med skuespillere som ikke bare er morsomme, smarte og flinke, men også godt trente.

Man kan ellers trekke frem mange skuespillere her, Jan Martin Johnsen for eksempel er super, men høydepunktet er Hege Schøyen som har blitt en sånn skuespiller som antakelig kunne gått inn på en scene og satt seg rett ned på gulvet mens hun leste en og samme Donald Pocket to timer i strekk og likevel vært ens favoritt. Hun er så flink og det er noe med utstrålingen til Hege Schøyen som gjør at jeg alltid syns hun virker særdeles sympatisk i tillegg.

Og det er særdeles smart scenografi, det er intelligent bruk av musikk og ja, dette stykket er kanskje litt forglemmelig i lengden i og med at det på mange måter er ganske klassisk, men det gjør ikke så mye når man koser seg så mye (og kan fryde seg over å muligens være omtrent den eneste under 40 år blant publikum).

Terningkast 5!

Fravær og andre fine ting :)

Heisann! Det er lørdag og sist jeg blogget bablet jeg litt om valgresultatet (som jeg er ganske misfornøyd med) så det skal jeg ikke bable om nå. I stedet skal dette innlegget veldig snart handle om teater, men før vi kommer så langt skal jeg glede meg over andre ting. Som Oslo Kulturnatt som var veldig fint (selv om jeg fikk med meg alt for lite forskjellig siden flere ting foregikk ganske likt). Som boka jeg leser på som er sjarmerende og underholdende (men som jeg egentlig burde lese ut i løpet av morgendagen senest siden jeg har mål om å lese ut minst en annen biblioteksbok innen lørdag i neste uke av ymse grunner). Og som nettspill og fargelegging og planlegging av mulig Gothnowrimo-prosjekt i oktober (dvs. satt jeg i forigårs på datarommet og fant ut en Myers-Briggs personlighetstype for hver og en av månedstrollene mine og følte meg kvasi-produktiv av den grunn), det er nok å drive med heldigvis :)

Dessuten tror jeg antakelig at ganske få leste det forrige innlegget mitt og derfor kan jeg poste awesome klippet med Lea Salonga og Empire State of Mind igjen, yay!

Det er sååå bra! 

Ellers håper jeg Darci Lynne vinner Americas Got Ralent i år. Hun er tolv år og buktaler/sanger og superflink på både buktaling, sang og komisk timing, noe man blant annet kan se her:

Det er svært imponerende :)

*

Ellers så var det altså Oslo Kulturnatt og jeg fikk i hovedsak med meg Fravær på Oslo Nye Teater/Trikkestallen og det stykket var sååå bra at bare wow. Nå tenkte jeg å poste en anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager (og i dag skal jeg på loppemarked og så skal jeg se Kollaps i Kulissene på Chat Noir så det er nok teaterbabbel på plakaten neste gang jeg blogger og, tjihi):

Fravær

De siste årene har jeg utviklet en fascinasjon overfor filmer, bøker og teaterstykker med demens (Alzheimer) som tematikk, kanskje fordi det er en av diagnosene som skremmer meg mest. Tanken på å miste seg selv, miste alt det som gjør deg til deg er uendelig skummel, ikke minst fordi det ikke er noen vei tilbake, ingen kur og ingen måte å stanse utviklingen når den har begynt. Da jeg leste om stykket «Fravær» som skulle ta opp temaet ble jeg altså fort interessert og interessen økte da det fikk svært gode kritikker. Og så dukket Oslo Kulturnatt opp og et knippe fribilletter til nettopp «Fravær» og jeg var sånn «JA!» selv om det var med et snev av frustrasjon fordi jeg da ikke rakk Bårdar-showet eller åpen mikrofon eller mye av det andre som foregikk. Men jeg tenkte som så at når valget står mellom arrangementer jeg har vært med på før eller et teaterstykke jeg ikke har sett, men har hatt lyst til å se lenge er det jo egentlig et enkelt valg. Så fikk jeg tak i billett, i går tok jeg en rask middag på Burger King før jeg dro i retning Torshov og så endte jeg opp med å surre meg bort på Torshov fordi stedsansen min tidvis er håpløs før jeg rakk stykket i aller siste sekund (de hadde egentlig lukket dørene til teateret, men slapp meg inn, jeg fortet meg inn i salen og et minutt etter at jeg hadde satt meg startet det). Og nå føler jeg meg så takknemlig for at det gikk siden dette er et av de beste vanlige teaterstykkene som jeg har sett.

Det handler om Helen som er dement og hjertet i historien er på mange måter forholdet mellom Helen og datteren hennes Barb(ara). Vi møter ellers Helens mann, Helens barnebarn og noen leger i et stykke som er særdeles smart fordi den forteller hele historien fra Helens perspektiv slik at vi selv får føle på forvirringen hennes. Og altså, dette stykket er helt nydelig og siden det vises kun i en begrenset periode i denne omgang (frem til 22. september) burde folk forte seg for å få sett det for det er så verdt det. Og mye av grunnen til at dette funker så bra er Marit Østbye i hovedrollen som Helen, en rolle der hun virkelig skaper en flott karakter som nekter å gi seg uten kamp. Siden man som nevnt også ser alt fra Helens perspektiv så føler man seg også litt som om man er henne og det er bytte av ord og glidninger i tid i forestillingen som gjør at dette blir uhyre smart og effektivt fortalt og samtidig svært sårt og rørende. Fantastisk er også skuespillet for øvrig og kanskje særlig hos Johannes Joner som spiller en karakter bare Helen kan se kalt Dr. Bright, som man kan tolke som man vil, men som jeg tolker som en slags personifisering av sykdommen. Hvis man ser det på den måten blir han en særdeles brilliant karakter fordi han er så sjarmerende og samtidig skummel og ekstra skummel kanskje fordi Johannes Joner er en skuespiller som virker veldig sympatisk, guttete og snill. Det er noe eget med å se ham i denne rollen der sjarmen og karismaen hans gjør at man liker ham og samtidig virkelig vil mislike karakteren hans, Johannes Joner er fantastisk her.

Og så har vi enkel, men effektiv scenografi, det er en herlig humor mange steder som gjør at man heldigvis ler litt også selv om det var tårenes regjeringstid på slutten og det skapes rett og slett en atmosfærisk liten forestilling på en time og et kvarter som i løpet av denne tiden rakk å bli et av de beste stykkene jeg har sett av stykker som er vanlig teater og ikke musikal. Jeg elsket dette stykket og det eneste er kanskje at stykket for min del mister noe av nærheten i de engelske navnene. Og samtidig så pleier jeg også å finne det litt irriterende når stykker tilpasses til norske forhold så her kan det bare være meg som ikke helt vet hva jeg vil, men ja. Tidvis føltes en slags distanse i det at dette åpenbart er oversatt fra et engelsk stykke med engelske karakternavn og slikt.

Det er likevel bare småting i et stykke jeg er veldig glad for at jeg prioriterte i går. Et stykke som perfekt kler tittelen sin og som viste flott skuespill hos alle og en nær historie som mange kan kjenne seg igjen i og som hadde en vond, men ventet og på sett og vis perfekt slutt.

Terningkast 6!

Der jeg babler om ymse ting og tang :)

Heisann! Livet er fint siden det er Oslo Kulturnatt på fredag (der jeg dessverre må droppe Bårdar-showet som alltid er en super del av Oslo Kulturnatt fordi det krasjet med gratisforestillingen av Fravær på Trikkestallen som jeg anskaffet billett til siden det er et teaterstykke som har fått himla gode kritikker), noe som blir kos. Dessuten har jeg ellers billett til Kollaps i Kulissene på Chat Noir lørdag ettermiddag og den forestillingen har jeg hatt kjempelyst til å se lenge så det blir herlig (og den slutter tidlig nok til at jeg kan rekke å ta t-banen hjem til Stovner, ta en rask middag på yndlingsrestauranten min og likevel rekke Stjernekamp, yay) =D

På den negative siden er verden dum fordi Per Fugelli er død (og ja han har vært syk lenge og det var ventet, men likevel) fordi Norge trenger ham til å spre litt idealisme og optimisme, vi er et fattigere Norge i dag :( På den på mange måter enda mer negative siden er jeg skikkelig misfornøyd med valgresultatet fordi jeg virkelig ønsket meg en ny regjering. Og det er også skuffende å lese denne saken i dag for jeg skal ikke påstå at jeg er flinkest i klassen når det gjelder miljøet selv om det kunne vært verre, alle monner drar og alt det der (på den ene siden kildesorterer jeg, jeg panter flasker og jeg har blitt veldig flink til å bruke handlenett, men på den andre siden spiser jeg kjøtt og er alt for glad i å bruke sugerør selv om jeg har lest at det er dumt og unødvendig) og jeg har heller ikke satt meg så mye inn i oljeboring-saken, men å skjønne at konsekvensutredning og å oljebore er skikkelig dumme ideer burde være sunn fornuft og for meg er det også helt opplagt at en av tingene AP virkelig tapte på var å ikke ta klimaspørsmålet på alvor der de andre partiene på venstresiden og Mdg tok det på alvor til gangs. Og så har Jonas Gahr Støre åpenbart ikke skjønt at han graver sin egen grav (med å tenke at man bare kan fortsette som man gjør i stedet for å tenke nytt) og at dette er en av de tingene som vil gjøre at han vil fortsette å miste velgere til Sv, Rødt og Mdg (som på den positive siden har gjort ganske så gode valg selv om det dessverre ikke var nok). Selv har jeg ellers lest en del artikler om valgresultatet og jeg trøster meg med at situasjonen for Høyre er mindre positiv enn den var for fire år siden for ja, de vant valget og vi har fortsatt Erna som statsminister, men alle partiene på borgerlig side har mistet oppslutning om man sammenlikner med resultatet for fire år siden og vi har også en situasjon der Høyre egentlig er de eneste som med glede samarbeider med Frp mens Krf er sånn "ikke faen" og Venstre har en engel på den ene skulderen som sier "helst ikke" og en djevel på den andre som synger "I want to be in the room where it happens" fra Hamilton. Dessuten har jeg egentlig ikke så mye i mot Erna i seg selv, det er Frp jeg ikke takler og det er tanken på en regjering der de rikeste får mer mens de som sliter risikerer å slite enda mer (og dette skal ikke handle om meg, men som arbeidssøkende på Nav-tiltak som alt har blitt forlenget flere ganger så er jeg alt i en sårbar situasjon og dette året har det vært to måneder der jeg ikke fikk bostøtte fordi vilkårene for å få det har blitt strengere og alt dette gjør at jeg hadde følt meg tryggere økonomisk sett med en ny regjering som var mer solidarisk og kanskje var åpne for tiltak som borgerlønn og andre ting som ville gjort det litt mer safe for personer som prøver, men sliter med å få jobb). Jeg vil alltids klare meg og jeg er heldig som har familie i nærheten som støtter meg og alltid er der for meg når jeg trenger det, men det må være lov å peke på at dette valgresultatet kan ha konsekvenser også for meg personlig og det må være lov å være skuffet selv om jeg vet at this too shall pass. 

Det rantet ble litt lenger enn planlagt, jeg beklager.

*

Nok om valget. Livet inneholder jo fine ting også. Som å fargelegge, lese og å lytte til musikalmusikk. Og som å se flotte klipp på SYTYCD som dette:

Her har vi Koine (som har blitt min favoritt av de som er igjen fordi hun tilpasser seg alle genre så bra) og Marco og en virkelig nydelig contemporary som er et av årets definitive høydepunkter <3 1:07 inn i klippet når de spinner sammen er særlig flott.

Og så var Kaylee en av mine store favoritter i år og hun gikk dessverre ut i den nyeste episoden, men hun hadde den desidert beste auditionen i år og den tenkte jeg å dele nå (selv om jeg tror jeg kan ha delt den for to måneder siden, men det spiller ingen rolle) fordi den var awesome og viste enorm musikalitet og masse særpreg, i tillegg til at den gjør at jeg nå tenker på denne dansen hver gang jeg hører sangen på radio:

Dette er skikkelig stilig =D

*

Av andre finheter så var jeg smart på mandag kveld og tok noen pauser fra å gremme meg over prognoser (mens jeg sjekket Nrk og ymse nettaviser alt for ofte i håp om at prognosene plutselig skulle ha endret seg) med å se masse klipp med Lea Salonga på Youtube der jeg fant ut at jeg ELSKER versjonen hennes av "Empire State of Mind":

Sånn utenom det at hun synger klokkeklart og helt fantastisk så digger jeg det jazzy arrangementet her, det høres sååå bra ut og jeg liker det så godt. Ååå <3

*

Så jo da, det er mange ting i livet som er fint selv om valgresultatet og det faktum at virkelig flotte mennesker ikke bare kan være udødelige er dust og jeg skal prøve å fokusere på det positive så godt jeg kan fordi det er sånn jeg unngår å bli sprø. Ellers kommer neste innlegg om noen dager så da bables vi :)

Les Miserables og smakebit på søndag :)

Heisann! Det er søndag, livet er fint og jeg skal snart gjøre husarbeid og ymse fornuftigheter. Dessuten ser været litt triveligere ut i dag enn det har vært i det siste så jeg skal nok gå tur til Liastua etterpå og det blir koselig. Og ellers var jeg spontan og brukte alt for mye penger for å se premieren på Les Miserables på Folketeateret forrige fredag (anmeldelse kommer senere i dette innlegget) og det var kos (selv om litt av grunnen til at jeg dro på premieren var at jeg ville se forestillingen med Haddy Nije som Fantine siden Karin Park i følge oversikter skal spille henne fjerde november da jeg skal se Les Miserables med mamma og så var det Karin Park på premieren så nå vurderer jeg å spørre pent på Scenekvelders Facebook-side om de kan poste Fantines sang med både Karin Park og Haddy Nije sånn at jeg får sett begge versjonene uten å måtte bruke masse penger på å se forestillingen enda en gang), dessuten var det masse kjendiser der så nå har jeg autografen til Silya, Mari Maurstad, Ivar Dyrhaug og Maria Haukaas Mittet (som jeg ba hilse Hans Marius Hoff Mittet og si til ham at han var fantastisk). Yay!

Ellers tenkte jeg nå å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser på for øyeblikket er "Moon over Manifest" av Clare Vanderpool, en bok som egentlig ikke fenger meg så mye selv om den er veldig godt skrevet, jeg satser følgelig på å lese den ut i dag sånn at jeg kan lese noe som frister mer. Og den kan jo bli mer interessant når jeg kommer nærmere slutten, man vet jo aldri.

Her er boka og her handler det altså om en ung jente i en småby i USA i 1936 som føler seg litt forlatt av faren sin, men så får hun noen venner og det dukker opp et mysterium og så er det historier fra 1917 som flettes sammen med hovedhistorien på en sånn måte at jeg regner med at det vil vise seg at ting henger sammen på en litt besnærende måte. Her er ellers et utdrag:

Jeg liker veldig godt atmosfæren i denne boka da, det er veldig fine skildringer som gjør ting levende for leseren og det er bra.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten :)

*

Men nå: Les Miz!!!

Her representert med Marion Ravns flotte versjon av On my own ("For meg selv" på norsk):

Jeg så altså premieren og har (selvsagt) skrevet en aldeles for lang og uendelig grundig anmeldelse som jeg tenkte å poste nå. Uansett håper jeg den faller i smak og så kommer neste innlegg om noen dager:

Les Miserables Folketeateret

Det skal innrømmes at det var med en viss ambivalens jeg leste at Folketeateret skulle sette opp Les Miserables. På den ene siden så ER det en fantastisk musikal som jeg er veldig glad i og Folketeateret er også perfekt for en såpass ambisiøs og storslagen forestilling siden de har Broadway-følelsen og den svære scenen og i det hele tatt et stort hjerte for musikaler som gjenspeiles i alt de gjør. På den annen side så er det en del av meg som syns det er litt synd at Folketeatret må satse på stykker som Les Miserables som absolutt er fantastiske, men også på sett og vis er temmelig safe. Jeg skjønner veldig godt hvorfor, men det hadde vært så gøy om teatre ikke var avhengig av suksess eller billettsalg og kunne satt opp mer ukjente musikaler eller nyere Broadway-suksesser som også hadde vært mindre trygge valg. Med det sagt så er det likevel veldig godt å få Les Miserables på plass på Folketeateret for de skaper en helt fremragende versjon.

Historien skal jeg ikke gå så mye inn på, men hjertet i den er Jean Valjean og Javert (der jeg i en annen artikkel leste en helt fantastisk formulering av Hans Marius Hoff Mittet om at Javert og Jean Valjean her er to personer som tror på samme gud, men der Javert tror på den straffende og dømmende Gud fra Det Gamle Testamentet mens Jean Valjean tror på den nådefulle og dømmende Gud fra Det Nye Testamentet, likhetene og forskjellene mellom dem belyses så godt med å se på dem på den måten og til tross for at jeg ikke er religiøs selv så elsker jeg dette religiøse elementet ved Javert og Jean Valjean som karakterer) som spilles med bravur av André Søfteland og nettopp Hans Marius Hoff Mittet. Særlig Hans Marius Hoff Mittet elsket jeg, men så er også Javert en av de musikalkarakterene i det hele tatt som fascinerer meg aller mest. Og så handler det om revolusjon, kjærlighet og så mye mer i en musikal med et stort spenn og mange karakterer man blir engasjert i.

Og Folketeateret har virkelig gjort mye riktig. Her er det et flott orkester, det er masse talent og det er effektiv og sømløs scenografi i tillegg. Sistnevnte tror jeg antakelig dog kommer mest til sin rett hvis man sitter nærmere scenen (jeg satt ganske langt bak og da føltes scenen såpass stor og samtidig såpass langt unna at jeg ikke føler jeg fikk med nyansene så godt, men jeg skal se igjen Les Miz på Folketeateret i november og da er plassen min langt foran så da så), men det er uansett imponerende gjennomført. Imponerende er også tolkningene. Jeg har nevnt Javert og Jean Valjean, men ååå, Marion Ravn som Eponine. Der jeg mange ganger før ikke har blitt helt overbevist av Marion Ravns stemme (jeg har hørt at hun absolutt kan synge og er svært musikalsk, men jeg føler at særpreget hun faktisk har ikke har kommet så godt frem) så var hun fantastisk som Eponine. Eponine i det hele tatt er jo karakteren jeg liker best utenom Javert, men milde melkespann så fantastisk hun var her. Kudos til deg, Marion, du er super i denne rollen! Og Dennis Storhøi og Mariann Hole overbeviste skikkelig som Thenardier-paret og tilførte litt komikk i en musikal som lett kan bli ganske tyng og dyster. Videre sang lille Cosette nydelig og Gavroche stjal showet hver gang han dukket opp på scenen. Siden jeg er veldig stor fan av Trond Teigen så kjente jeg ellers igjen stemmen hans i fabrikkscenen og frydet meg. Og skuespillet i det hele tatt, det var så flott og jeg vet at alle bare vil vokse i rollene sine etter hvert, noe som gjør at det vil bli spennende å se forskjellen fjerde november da de som kanskje ikke var 100% varme i trøya på premieren (men fortsatt gjorde en respektabel innsats) vil overbevise bare enda mer.

Dette er i det hele tatt en veldig god forestilling. Det er likevel småting som trekker ned litt og en ting er dramaturgien. Mens andre akt er bortimot perfekt føles første akt litt for scenisk, det går litt for fort og dette går aller mest utover Fantine som karakter fordi man ikke rekker å bli glad i henne før hun er død. Jeg vet ikke hvordan de skulle løst det annerledes, men det føles uansett litt synd og det gjorde at den store sangen hennes ikke føltes så gripende som jeg ønsket. Personlig finner jeg tidvis visse små svakheter ved oversettelsen av sangtekstene (men dette kan godt skyldes at jeg er så kjent med musikken på engelsk at det alltid er litt rart å høre det sunget på norsk) og som nevnt tidligere så gjør det å sitte langt bak at man ikke helt får med seg nyanser som hadde vært fint å få med seg (kostymene, sminken, scenografien) samtidig som jeg helt bestemt føler at Les Miserables trenger en stor scene og de store ambisjonene som gjør at det å miste noen nyanser avhengig av hvor man sitter i salen på mange måter er uunngåelig.

Når jeg kommenterer ting så er det likevel småting og det jeg satt igjen med da jeg forlot salen var tårer i øynene og en følelse av å ha spist et særdeles mektig, men også særdeles godt måltid. Det er så stort, det er så mange følelser og det er så fantastisk at man bare må gi seg hen og jeg elsker denne musikalen for det. Folketeateret sikter mot stjernene og det funker fett. Og ååå, det er så mange magiske øyeblikk her og så mange scener som jeg spiller om og om igjen oppe i hodet mitt fordi de var så fantastiske. Dette er virkelig brilliant på mange måter!

Terningkast 5!

A robot in the garden :)

Heisann! Siden sist har jeg vært aldeles for spontan og anskaffet premiere-billett til Les Miz på Folketeateret bare fordi jeg har så lyst til å dra på teater for tiden, dessuten fant jeg ut at det var Karin Park som skulle spille Fantine 4. november da jeg skal se Les Miz med mamma og jeg vil se forestillingen med Haddy Nije i den rollen og. Dvs. skal jeg på teater i morgen og jeg gleder meg såååå mye (det spiller ingen rolle at jeg sitter langt bak og at spontaniteten kostet meg 700 kr) <3

Ellers, sånn hva angår musikaler, så har jeg laget albumet Valget - The Musical der jeg tar for meg norske partier og sammenlikner dem med musikaler. Alt av lesere og interesse gjør meg veldig glad. Jeg har også brukt et gavekort på Bryn Senter på fineste skjørtet (svart med røde blomster på, det får meg til å tenke på tango og flamenco) og akvarellmaling til mamma bare for å være snill og oppfordre til kreativitet, jeg har lest søteste boka som jeg straks skal anmelde og jeg har søkt etter inspirasjon på nettet og prøver å la meg inspirere litt av dette bildet for tiden (jeg er ikke like fantastisk dyktig som dette, men jeg prøver å skape min egen vri med regnbuehaler og stjerner, måner og kometer med hvit gelpenn og jeg tror det kan bli litt fint i hvert fall). Ellers vurderer jeg å gjøre et nytt forsøk på Gothnowrimo (skrive gotisk roman i oktober der man kan velge lengde selv) sånn i tillegg til Nanowrimo (har en sånn ide om å skrive om Månedstrollene og at de våkner en morgen og er fanget i et spøkelseshus med onde genier og slikt og så må de komme seg ut derifra), men vi får se. Uansett er livet fint og jeg har nok å drive med (og når jeg tidvis ikke har fullt så mye å drive med finnes nettspill og Youtube og kommer meg til unnsetning).

Uansett har jeg altså lest en søt bok, mer spesifikt denne:

(Cover lånt av Goodreads og det funker som link ditt, mitt cover er dessverre ikke like søtt)

Jeg tenkte nå å dele en anmeldelse av denne finheten av en bok og så kommer neste innlegg antakelig på søndag da jeg altså blant annet kan skrive om TEATER!!!

A Robot in the Garden av Deborah Install

Ben Chambers wakes up to find an unfamiliar object - rusty and lost - sitting underneath the willow tree in his garden. Refusing to throw it on the skip as his wife Amy advises, he takes it home. Ben does not want children, or even a job, and now he has found yet another reason to stay in his study and ignore everyone around him.

It is only when Amy walks out that Ben realises he has now alienated all the human beings in his life. He has only one friend left. This is the story of an unlikely friendship, and how one man opens his heart to a past he did not want, and a future he cannot lose.

*

For det første er det noes om føles veldig riktig med at forfatteren av en bok om roboter har ?Install? som etternavn. For det andre er denne boka adorabel og en av de mest fornøyelige bøkene jeg har lest. Her handler det altså om Ben som ikke vil jobbe eller ha barn og frustrerer vettet av kona si Amy (som jeg i begynnelsen mislikte veldig, men hun ble mer sympatisk på slutten og man forsto henne bedre) av den grunn. Så finner Ben og Amy en robot i hagen sin som får navnet Tang og som Ben beslutter å beholde. Når Amy så forlater Ben drar Ben ut på et eventyr som fører ham rundt omkring i verden for å reparere Tang og der lærer han mye om seg selv og om å ta vare på noen.

Og på sett og vis kan man argumentere med at denne boka egentlig er veldig forutsigbar for man forutser mye av det som skjer og blir sjelden overrasket over utviklingen og dette kunne vært et stort problem om ikke denne boka var så himla sjarmerende fortalt. Jeg leste en anmeldelse på forhånd som kritiserte denne boka for å være «Disney Kids Movie»-søt (noe som i mine øyne er en veldig urettferdig beskrivelse av animerte Disney-filmer siden de kan ha søte elementer, men inneholder så mange døde foreldre og slikt at det er andre ord jeg ville brukt før ordet «søtt», dessuten er de først og fremst spennende og fortryllende og eventyrlige og rørende) og det var egentlig noe av det som gjorde at jeg leste denne boka fordi jeg ville lese noe søtt. Jeg ville lese noe som fikk meg til å smile og kose meg og ga meg lyst på en robot selv og det gjorde denne boka, en bok som er lett sci-fi (pga. roboter og at det foregår i en nær fremtid) og en road trip-historie samtidig.

Hovedgrunnen til å lese denne boka er Tang, en karakter man blir veldig glad i og vil vel og som minner meg litt om Wall-E. Men historien i seg selv er ellers ganske fin og det føles litt filmatisk fordi jeg så lett kan se for meg basically alt som skjer i denne boka i en film, noe som for øvrig har litt med at denne boka altså er ganske forutsigbar og rett frem. Og samtidig er det en herlig naivitet i denne bokas svakheter som gjør at de ikke føles som svakheter for dette er en bok med mye hjerte, tydelig fortalt av noen som virkelig bryr seg om historien hun ønsker å formidle og noen ganger liker jeg bøker som tør å være litt enkle på sett og vis fordi det er nok av historier med store ambisjoner og det er ikke alltid det man har lyst på.

Jeg ville lese om roboter, engasjeres av en fin historie og lese en bok som gjorde meg inderlig tilfreds og i så måte er dette et optimalt valg. Dessuten er det fint skrevet, det er sjarmerende og det appellerer til den delen av meg som elsker Disney/Pixar og Nintendo og alt som blander fornøyelse med nostalgi på ypperlig vis.

Terningkast 5!

Vi mot er av Fredrik Backman er alle følelser på en gang, dessuten er livet ganske ålreit :)

Heisann! Siden sist har jeg lest, fargelagt, fortsatt på ymse prosjekter og fortvilet over at jeg på torsdag leste om sol og sommer i to uker fremover, men nå er det spådd regn og gråvær omtrent hele uka i stedet (jeg er litt for sta for å begynne strømpebuksesesongen alt nå eller å høre på mamma når hun maser om å bruke bukser, så jeg tenkte å kle meg for finvær, men ha lange sokker og jakke på og sydvest i veska og satse på at det holder) fordi jeg syns vi fortjener bedre og sommerlig høst er noe av det fineste jeg vet om. Høst som er mest høst, men krydret med litt sommer på som en slags kanel liksom. Ellers gleder jeg meg til nye klipp med SYTYCD i morgen, jeg er fornøyd med at jeg vant gavekort til verdi av 500 kr på Bryn Senter (jeg har faktisk vunnet gavekort der to ganger før så jeg tror de liker meg veldig godt der) siden jeg ikke har vunnet konkurranser på ganske lenge og jeg var med på billettlotteri på Det Norske Teatret på lørdag der jeg ikke vant noe, men ble inspirert og skrev to sanger etterpå (det er litt det som gjør at jeg tror jeg er ment til å skrive selv om jeg ikke fullfører ting og er eksepsjonelt udisiplinert, det at når jeg må bearbeide følelser er det alltid skrivingen jeg tyr til), dessuten hadde jeg på verdens søteste t-skjorte:

Så jo da, livet er egentlig ganske fint selv om det er lite produktivt og det ikke skjer så mye fremgang på jobbkurset og sånt. Dessuten har jeg bringebær og te og slikt elsker jeg. Og så er Les Miserables ukas musikal på musikalgruppa mi og jeg er sååå fornøyd med illustrasjonen min:

Det føles som om jeg virkelig får det til når jeg forsøker å tegne eller fargelegge for tiden og det er ganske så supert =D

*

Men da tenkte jeg å poste en anmeldelse av denne boka:

En bok der dette er et fint utdrag:

God fornøyelse, anmeldelsen kommer nå og så kommer neste innlegg om noen dager tenker jeg. Ha en fortsatt fin mandag :)

Vi mot er (Björnstad 2) av Fredrik Backman

Det är så enkelt att få människor att hata varandra att det är obegripligt att vi någonsin gör något annat.

Efter de fruktansvärda händelser som skakade Björnstad i första boken berättar Vi mot er historien om månaderna efteråt. De bästa vännerna Maya och Ana lever ut sommaren på en gömd ö och försöker lämna omvärlden bakom sig, men ingenting blir som de hoppas. Rivaliteten mellan Björnstad och grannstaden Hed växer till en ursinnig kamp om pengar, makt och överlevnad som exploderar när städernas hockeylag möts. Samtidigt avslöjas en ung spelares innersta hemlighet och ett helt samhälle tvingas visa vad det egentligen vill stå för. Det kommer sägas att våldet kom till Björnstad det här året, men det är en lögn. Våldet fanns redan här.

Fredrik Backmans Vi mot er, den fristående uppföljaren till Björnstad, är en intensiv skildring av drabbande mänskliga relationer i en liten stad. En berättelse om lojalitet, vänskap och kärleken som utmanar allt.

*

Jeg husker at jeg var litt nervøs da jeg begynte på boka «Björnstad» av Fredrik Backman i fjor, rett og slett fordi jeg hadde hørt at ishockey var en stor del av historien og fordi den skulle være mørkere og mer seriøs enn alt Fredrik Backman hadde skrevet før. Og så var nervøsiteten helt unødvendig fordi boka var helt himla fantastisk, jeg elsket den og det var en av de desidert beste bøkene jeg leste i hele 2016. Følgelig var det fullstendig selvfølgelig at jeg rett og slett måtte ha oppfølgeren med en gang den kom og jeg elsket denne boka og. For Fredrik Backman får meg til å føle alle følelsene i hele verden samtidig og det gjør det til så intens lesning, men samtidig magisk.

Jeg skal ikke gå så nøye inn på handlingen, men det handler om ishockey, kjærlighet og mennesker og aller mest sistnevnte for Fredrik Backman kan skrive med den samme lettheten om gamle som ungdommer og få alt til å føles sant og nært. Og på sett og vis gjorde den første boka i Bjørnstad-serien til Fredrik Backman (bøker som handler om det oppdiktede småstedet Bjørnstad der de mangler mye, men har lidenskap i massevis) sterkere inntrykk på meg og det var kanskje fordi jeg her visste litt mer om hva jeg kunne forvente meg, mens Bjørnstad var mer av en åpenbaring, men det er ikke noe aber siden «Vi mot er» virkelig også var en bok jeg elsket.

Samtidig så er noe av greia med Fredrik Backman at jeg så inderlig godt kan se svakhetene hans og elsker ham for dem. Man kan innvende at han har en viss naivitet og barnlighet i skrivestilen sin og man merker triksene han forsøker seg på med gjentakelser og slike elementer som gjør at man aldri helt glemmer at det man leser er skrevet. Fredrik Backman er smak og behag og mange vil lese ham uten å bli overbevist.

For meg så er svakhetene likevel fordeler for det skaper noe genuint, det er en ærlighet i det Backman skriver og man merker at han bryr seg så mye om fortellingen han forsøker å formidle. Det er fortalt med hjertet mer enn noe annet og for meg var dette derfor en bok jeg ble veldig glad i selv om jeg følte alle følelser i hele verden og det ble veldig intenst fordi man hele tiden vet at noe kommer til å skje og så er man hele tiden redd på vegne av karakterene fordi tenk om han dør og tenk om det skjer, det kan da ikke skje og er redd og betatt om hverandre gjennom litt over 500 sider. Sider der jeg glemte å finne ting å sitere, selv om jeg på sett og vis gladelig kunne sitert alt omtrent, fordi jeg i det hele tatt glemmer alt annet enn å lese og fascineres.

Og man trenger ikke å være interessert i sport for å elske denne boka. Man trenger bare å være glad i mennesker og glad i å lese om folk som brenner for noe. Og så kan man gi seg hen, lese i vei og føle seg så takknemlig over at disse ordene finnes.

Terningkast 6!

Oppsummeringsinnlegg for august :)

Heisann! Sist jeg blogget handlet det om en veldig fin bok og SYTYCD og i dag handler det om å oppsummere august fordi oi, nå er det helt sånn plutselig september :) Før jeg kommer dit hen kan jeg ellers glede meg over andre ting. Som at dette sikkert blir en finfin helg selv om jeg ikke har noen spesielle planer (vurderte å se Biler 3 på kino, men den interesserer meg egentlig ikke så mye så jeg tror kanskje jeg skal se det an litt) og endte opp med å kjøpe en Cola på matbutikken som var dau alt ved første slurk irriterende nok (ja ja, da kan jeg drikke mer te i stedet og satse på at eventuelle brus-innkjøp i morgen er kaldere og godere). Noen helger trenger man egentlig ikke så mange planer, tidvis kan det være plan nok i massevis å lese en hel del, fargelegge i vei og gå spasertur til Liastua på søndag og fryde meg over det mens jeg håper at det blir mye finvær i september. 

Ellers har jeg begynt å se den nye "The Worst Witch"-serien til Netflix (det var en annen tv-serie som het det som jeg husker å ha sett litt av på Julemorgen eller noe liknende på Nrk for en del år siden, men den husker jeg lite av) og det er koselig og Harry Potter-aktig. Jeg har lest og elsket siste boka til Fredrik Backman (anmeldelse kommer til uka). Og jeg begynte i går på en laaang tekst der jeg sammenlinet ymse politiske partier med musikaler (denne teksten vil kanskje dukke opp på Facebook eller her når den er klar). Jeg har i alle fall nok av ting å drive med så det er jo fint. 

Dette fascinerer meg forresten:

Det er litt vanskelig å forstå, men noen har fått til å lage en fungerende kalkulator i spillet Super Mario Maker som demonstreres er og det er veldig imponerende hvordan den faktisk virkelig fungerer. 

Ellers er Book of Mormon ukas musikal på musikalgruppa mi så her er en påminnelse i den forbindelse om at denne sangen er awesome =D

Men da tenkte jeg å ta for meg august bok- og filmmessig sett, en måned som hører til normalen i form av at jeg leste masse, men så ganske lite film. Og da setter jeg i gang, god fornøyelse :)

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for august

BØKER

- Panther av Brecht Evans

Fargerik, ubehagelig og svært fascinerende grafisk roman. 

- Balthasar Bruns detektivbyrå (Mysteriet med den forsvunne katten) av I. E. Steinman

Lettlest og fornøyelig, men ikke så veldig minneverdig. Likevel fin nok. Terningkast 4!

- Eliza and her monsters av Francesca Zappia

Flott formidlet ungdomsbok i særdeles behagelig skrivestil som jeg likte skikkelig godt siden jeg følte at forfatteren forsto tingene hun skrev om så godt og så føltes det nært og sant på den beste måten. Terningkast 6!

- The tale of Angelino Brown av David Almond

Søt, naiv og sjarmerende liten bok. Terningkast 4!

- Being miss Nobody av Tamsin Winters

Velskrevet, viktig og litt trist. Terningkast 5!

- Eleanor Oliphant is completely fine av Gail Honeyman

Interessant, sår og spesiell bok med en veldig god hovedperson. Terningkast 5!

- Tragidoodles av Ben Cameron

Sjarmerende, artig, tragisk og bittersøt samling tegninger som gjør at du får dårlig samvittighet over å smile og le over ting som føles feil å finne glede i. Terningkast 5!

- Navigating Early av Clare Vanderpool

En nydelig puslet sammen bok der alt henger sammen og magien finnes i detaljene. Terningkast 5!

- Vi mot er (Björnstad bok 2) av Fredrik Backman

Skal anmeldes til uka, men det meste jeg leser av Fredrik Backman kan egentlig oppsummeres som "alle følelser i verden på en og samme tid" og jeg elsker bøkene hans for det. Og denne var nydelig og uendelig menneskelig. Terningkast 6!

FILMER

- Spiderman: Homecoming

Underholdende superhelt-film med en fantastisk Spiderman og mye sjarm. Smart og god til å balansere superhelter og action med high school-film. Terningkast 4!

Da er jeg klar for september, en måned jeg har tro på at vil bli super =D Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi og god fornøyelse.

Navigating Early og SYTYCD-lykke :)

Heisann! Siden sist har jeg vært kreativ, vært karolinsk og vært tilfreds om hverandre, sistnevnte fordi ååå, det var så mange kule danser på SYTYCD i går. F.eks. denne Cha Cha-rutinen der Kayley hadde så mye attitude og stil (dessuten har hun den desidert kuleste looken av jentene i år og hun føles så veldig genuin på en skikkelig fin måte):

Eller denne dansen der Logan er amazing (og Kayley er med der også og hun gjør absolutt en god innsats, men Logan altså, wow!):

Eller denne dansen med Taylor og Lex (som dater in real life btw) der de er fugler som elsker hverandre og som har fantastisk musikk:

Eller Mark som mer enn noen av de andre deltakerne har overbevist like mye hver eneste uke og som viser seg som svært god i Broadway også, dessuten funker han fabelaktig sammen med Comfort (som igjen er en danser som har blitt bare bedre og bedre med årene og en gang bare var veldig god i hip hop, men nå som allstar heller bare er veldig god i alt):

Jeg syns den nyeste episoden har vært sesongens beste episode og det er noe med at SYTYCD alltid tar over livet mitt når det er i gang (i dag for eksempel forsov jeg meg sånn at jeg ikke rakk å se SYTYCD-klipp før jobbkurset og så satt jeg hele dagen og bare gledet meg til å komme hjem sånn at jeg kunne se det) fordi jeg syns det er så kult. Det er selvsagt alltid massevis av ting som irriterer meg med formatet og dommerne og ymse annet, men kjærligheten overfor å se folk som er skikkelig gode til å danse og opptre danse og opptre trumfer det meste <3

*

Ellers så har jeg litt andre planer så jeg skal ikke bable så mye i dag, men jeg har lest denne boka:

Det var en sånn bok jeg tenkte at ville være ålreit, men ikke så mye mer og så likte jeg den skikkelig godt og her er min anmeldelse. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg om noen dager:

Navigating Early av Clare Vanderpool

At the end of World War II, Jack Baker, a landlocked Kansas boy, is suddenly uprooted after his mother?s death and placed in a boy?s boarding school in Maine. There, Jack encounters Early Auden, the strangest of boys, who reads the number pi as a story and collects clippings about the sightings of a great black bear in the nearby mountains.

Newcomer Jack feels lost yet can?t help being drawn to Early, who won?t believe what everyone accepts to be the truth about the Great Appalachian Bear, Timber Rattlesnakes, and the legendary school hero known as The Fish, who never returned from the war. When the boys find themselves unexpectedly alone at school, they embark on a quest on the Appalachian Trail in search of the great black bear.

But what they are searching for is sometimes different from what they find. They will meet truly strange characters, each of whom figures into the pi story Early weaves as they travel, while discovering things they never realized about themselves and others in their lives.

*

Det er noen bøker man tenker at bare vil være ålreit lesning, men ikke så mye mer og så overrasker de med å være veldig mye finere enn forventet. «Navigating Early» er en sånn bok. Dette er en sånn bok der alt henger sammen, en sånn bok som føles som et puslespill der å bla om siste side kan sammenliknes med å legge på plass den siste brikken og se alt falle på plass mens man fryder seg litt over hvor godt alt ble puslet sammen.

Og det er egentlig litt fascinerende for når man ser på ingrediensene denne boka er laget med virker mye ordinært eller i alle fall som elementer man har sett i mange andre bøker for barn og unge før. Og hverken karakterene eller historien er egentlig så original når man ser nøyere på den. Men samtidig. Noen bøker er ikke magiske på grunn av det som skjer eller karakterene, men hvordan det fortelles og denne boka fortelles så himla smart.

Her har vi en karakter hovedpersonen blir kjent med som heter Early og som antakelig ville blitt diagnostisert med høyt-fungerende autisme om handlingen foregikk i 2017. Å lese om karakterer med slike diagnoser har alltid fascinert meg for jeg har ingen diagnoser selv, men det er likevel mye jeg kan kjenne meg igjen i hos karakterer som har det i bøker og filmer og slikt. Og i Earlys tilfelle har han en fascinasjon overfor pi og forteller en historie for seg selv basert på tallene i pi som kommer etter 3, 14. Det er også her smartheten i denne boka skinner frem for når Jack og Early drar ut på eventyret sitt tror vi først at historien Early forteller der tallet Pi er en karakter på et eget eventyr bare er en historie, men etter hvert begynner fakta og fiksjon å flyte sammen og tingene Pi opplever gjenspeiles i tingene Jack og Early opplever uten at det direkte blir magisk realisme av den grunn. Denne balansegangen med hvordan alt ender opp med å henge sammen uten at det blir for søkt eller urealistisk er perfekt gjennomført og skapte altså denne følelsen av denne boka som et puslespill eller en IQ-test der man føler seg skikkelig smart på slutten.

Og så er dette en bok som tar seg tid, men aldri føles kjedelig og det er ettertenksomt og underfundig og rett og slett en veldig fin leseropplevelse. Jeg ble veldig glad i denne boka. Med det sagt så er det en slags svakhet hvordan dette er en bok med barn som målgruppe som jeg er sikker på at voksne vil like ganske mye bedre. For min del så er ikke dette et stort problem, men det er noe som gjør at denne boka faller mellom to stoler og at man ikke med enkelhet kan si helt hvem denne boka passer for.

Hvis man dog er voksen og vil lese en klok, smart og nydelig fortalt historie om vennskap, eventyr, fortellinger og pi er dette likevel veldig verdt det og nå har jeg lyst til å lese mer av forfatteren. Terningkast 5 og her er noen sitater:

?And if Mozart is for Sundays, who do you listen to the rest of the week?"
"Louis Armstrong on Mondays, Frank Sinatra on Wednesdays. And Glenn Miller on Fridays, unless it's raining. If it's raining, it's always Billie Holiday."
"What about Tuesday, Thursday, and Saturday?"
I asked.
"Those days are quiet. Unless it's raining.? 

*

My mother was like sand. The kind that warms you on a beach when you come shivering out of the cold water. The kind that clings to your body, leaving its impression on your skin to remind you where you?ve been and where you?ve come from. The kind you keep finding in your shoes and your pockets long after you?ve left the beach. She was also like the sand that archaeologists dig through. Layers and layers of sand that have kept dinosaur bones together for millions of years. And as hot and dusty and plain as that sand might be, those archaeologists are grateful for it, because without it to keep the bones in place, everything would scatter. Everything would fall apart.

*

You have to look for the things that connect us all. Find the ways our paths cross, our lives intersect, and our hearts collide.

*

You're jumping into the navigating part too soon. Maybe you should focus on the beauty of those stars up there apart from their function. Just take them in, admire them, before you expect them to lead the way. Besides, who's to say that one group of stars belongs together and only together? Those stars up there are drawn to each other in lots of different ways. They're connected in unexpected ways, just like people.

*

Smakebit på søndag og ymse fine ting :)

Heisann! Det er søndag, fint vær og dagens hovedplan er å gå tur til Liastua etterpå fordi det er skikkelig turvær. Ellers var jeg på biblioteket i går og ting ble litt stress fordi jeg oppdaget at det fortsatt var sommeråpningstider på biblioteket halv tre da jeg trodde jeg hadde frem til fire for å finne lesestoff og så plutselig hadde en stressende halvtime på å finne ting. Jeg endte opp med fem bøker der og så dro jeg videre til Majorstua filial der det er meråpent og der det tok meg to timer å finne to bøker til fordi jeg har en sånn greie med at jeg insisterer på å låne syv bøker når jeg er på biblioteket. Siden jeg leser bøker jeg har hjemme også rekker jeg aldri å lese ut alle bøkene jeg låner på biblioteket hver gang, men jeg går inn for å lese fem av bøkene jeg låner væffal hver gang og da må jeg ha syv sånn at jeg ikke er nødt til å finne tid til alt jeg har lånt. Jeg har en veldig rar logikk når det gjelder biblioteksbøker, det gir lite mening, men ting er som de er. 

Ellers dro jeg innom Forlagenes store boksalg så vel som Panduro på fredag og det var farlig:

Men "Vær snill med dyrene" har jeg hatt skikkelig lyst til å lese lenge, den andre boka virker søt og har sjarmerende illustrasjoner og hva angår tegnesaker, jeg tror tegnesaker er litt som røyk for mamma eller dop for andre, det har blitt en avhangighet, jeg får aldri nok og nå for tiden dagdrømmer jeg om disse som jeg ikke har tenkt å kjøpe, men bare ønske meg skikkelig til jul eller noe sånt for det ser sååå fint ut <3 

Ellers begynte Stjernekamp igjen i går og jeg så det på Nrk nett-tv i morges og ble litt frustrert over dommerne som aldri ga konstruktiv kritikk, men bare roste alt. Med det sagt så likte jeg noen og jeg tror en tidlig favoritt antakelig er Makeda som sang skikkelig bra og virket veldig sympatisk:

Adam, Didrik og Lisa overbeviste også en hel del mens Benedicte og Hilde skuffet meg en del. Men jeg gleder meg til å følge med videre uansett og dagdrømmer om musikk fra musikalen Hamilton om to uker når det er hip hop-kveld fordi det hadde vært sååå kult og kunne funket flott da ;)

Men da tenkte jeg å være med på smakebit på søndag med en smakebit fra denne:

(Bildet er funnet på Goodreads fordi mobilen min ikke lot meg laste opp bildet mitt av denne boka på nettet i stad og bildet linker til Goodreads-sida med info om denne boka.)

Og dette er andre boka i Bjørnstad-serien til Fredrik Backman og jeg er litt redd for å ha alt for høye forventninger bare fordi jeg har elsket alt jeg har lest av Backman før og syns første boka om Bjørnstad var helt fantastisk. Men i verste fall om den ikke er fullt så brilliant som jeg forventer så vet jeg at det uansett blir en fin leseropplevelse så yay :)

Anyway. Det handler om tiden fra sommer til vinter i en svensk småby der ishockey er meningen med livet for de fleste, det handler om tiden etter en hendelse i første boka som merket alle på sitt vis og det handler om mennesker. Og man kan begynne å oppsummere handlingen i bøkene til Backman opp og ned i mente, men for meg er det så mye mindre viktig. Magien med bøkene til Backman for meg er at de er så menneskelige, de føles så nære, det føles som om han virkelig ser mennesker på sitt beste og på sitt verste og så er det en naivitet og barnlighet som jeg elsker i språket hans samtidig som det så absolutt er bøker for voksne. Jeg gleder meg veldig til denne og her er tp små smakebiter:

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten :)

*

Men da har jeg en del annet å finne på så det får være det. Neste innlegg kommer ellers om noen dager så da bables vi og god fornøyelse =D

 

Diana og meg :)

Heisann! Siden sist har jeg bestilt "Vi mot er" av Fredrik Backman. Jeg trodde også at jeg kunne gå innom Forlagenes store boksalg og Panduro uten å kjøpe noe, men nei:

Men ååå, fine bøker. Og jeg skal på biblioteket på lørdag i tillegg så det vil være så himla mye fint å lese fremover <3 Og tusjene, de vil være så perfekte å fargelegge med så yay! Ellers har jeg forhåndsstemt i dag, jeg har skrevet en del faktisk (mer enn jeg pleier) og til helgen blir det kos med spillkveld og sånt :)

For øvrig er det ikke så mye spennende å melde, men jeg har det trivelig, jeg har mange ting jeg ser frem til og jeg har brus og salte drops i nærheten for øyeblikket og det er topp. Og så er det i disse dager 20 år siden prinsesse Diana døde og jeg skrev en tekst om akkurat det i stad som jeg tenkte å dele her nå. Dette er ikke redigert så nøye og jeg veksler mellom presens og preteritum og slikt så det er ikke perfekt, men jeg syns det ble fint og personlig og egentlig ganske ålreit formidlet likevel så jeg satser på at det ser greit ut og faller i smak. God fornøyelse uansett og så kommer neste innlegg om noen dager :)

Prinsesse Diana og meg

Diana er blond og pen og på forsidene av Se og Hør og hun minner meg om meg. Jeg er 12 år, keitete og rar og likevel alltid tilfreds selv om jeg ikke passer helt inn noe sted. Jeg smugleser i timene, leser mens jeg går, noen forteller meg av og til at livet handler om mer enn bare bøker og jeg er sikker på at de tar feil og at de bare ikke har lest den rette boka enda. Boka som forandrer verden og gjør alt magisk. Jeg har funnet akkurat den boka hos både bøkene til Klaus Hagerup og Lurlene McDaniel. Mamma kjøper Se og Hør, men hun er i følge seg selv egentlig ikke et sånt menneske som kjøper det og hun leser det ikke. Det bare befinner seg av og til tilfeldigvis hjemme hos henne og pappa og da leser jeg det gladelig selv om jeg vet at det er teit. Leser om Diana som jeg alltid har relatert meg til bare fordi vi er samme stjernetegn både ifølge vestlig og kinesisk astrologi og fordi jeg har lest om numerologi og vi har visst en hel del til felles der og. Senere vil jeg konkludere med at vi antakelig er samme personlighetstype også selv om jeg selvsagt ikke kan si det helt sikkert. Og en del av meg tror allerede som tolvåring egentlig ikke hundre prosent på astrologi eller kinesisk astrologi, samtidig som det er en del av meg som gjør det. Når jeg skriver dette er det tjue år senere og det er fortsatt like mye av meg som ikke tror på slikt som det er som tror. Kanskje har jeg litt lyst til å tro, litt lyst til å kunne sette min lit til stjernene og skylde på at planetene sto feil når verden går imot meg. Litt på samme måte som en del av meg vil at feer skal finnes på ekte, ønsket om å tro på magi er der og styrkes av alt som virkelig jo oppfattes som magisk. Som den rette boka eller den perfekte musikalen, tingene som får tiden til å stoppe og gir tårer i øynene fordi det er så himla uendelig fint. Og delen av meg som vil tro på astrologi vil også tro at jeg og Diana hørte sammen på en rar måte selv om jeg aldri kjente henne.

Og jeg leste om henne. Leste om ekteskapsproblemene og frustrasjonen over media og paparazziene, om bulimien og alle tingene som gjorde Diana så mye mer menneskelig enn de andre kongelige avisene og bladene skrev om. Jeg tenkte at jeg forstår deg, tenkte at jeg vil gi deg en klem, alle disse tankene og jeg vet ikke helt hvorfor. Men noen ganger føler man at man kjenner enkelte kjendiser og for meg var det Robin Williams og det var Julie Andrews og det var altså prinsesse Diana som jeg var stor fan av. Jeg var tolv år og det var sensommer og tre år tidligere var det Gro Harlem Brundtland jeg var kjempefan av og nå var det Diana. Diana som delte navn med en romersk gudinne. Diana som hadde det såre blikket og det omsorgsfulle smilet. Og også Diana som det handlet om på nyhetene en morgen sent i august da jeg var i Danmark med mamma og pappa og lillebror og vi våknet til nyhetene om ulykken. Kort tid senere var det fakta at Diana var død og jeg skrev sang om det husker jeg som jeg sang inn på kassett fordi jeg spilte inn masse på kassett på den tiden og dagdrømte om å bli barnestjerne.

Dagen begravelsen ble sendt på tv så jeg på den. Så blomsterhavet, alle de triste menneskene og følte sånn med William og Harry som bare var litt eldre enn meg og allerede hadde mistet moren sin. Jeg kunne ikke, ville ikke se for meg noe sånt. Selv var den eneste jeg hadde mistet på det tidspunktet oldemor to uker tidligere og hun hadde hatt Alzheimer så lenge jeg kunne huske og jeg kjente henne aldri egentlig så jeg var ikke så veldig trist. Heller fascinert av hvordan noen kunne være der og så ikke. Døden hadde til det året bare eksistert i bøker og filmer og der føltes det ikke like evig som når det hendte på ordentlig. I filmene kunne man se filmen fra begynnelsen og håpe at alt var annerledes nå før man deretter følte seg forrådet når det ikke var det. Men det var likevel annerledes med døden på ordentlig. Og nå var det Diana. Prinsessen alle elsket og som nå ble begravet mens Elton John sang i kirka. Elton John som sang «Candle in the Wind» helt fantastisk og jeg og mamma som så på, mamma mest fordi hun var fan av Elton John da, men likevel. Og jeg tegnet ham etterpå. Dagen etter var det bilde av ham mens han spilte i avisene og jeg hermet etter og tegnet en tegning som jeg sendte inn til Per & Kari-sidene i Norsk Ukeblad, et blad jeg leste når muligheten bød seg og fordi mormor hadde det og vafler tilgjengelig til tider og hva var vel mer fantastisk enn å spise nystekte vafler mens man leste? For første gang fikk jeg noe på trykk i et blad og jeg frydet meg. Frydet meg over å få 50 kr og tegning i et blad og være liksom litt berømt selv om det bare var jeg og familien min som brydde seg. Det var kult lell. Dessuten fikk jeg kjærlighetsbrev.

Vi hadde hytte på Hadeland. Den var brun og fin og en gang ville jeg miste interessen for den fordi det ikke var så mye å finne på utenom kaféen og antikvariatet og vi måtte ta oppvasken og det var det mest pyton jeg visste om, men da var den topp. Jeg var tolv år og jeg følte meg så hjemme der på hytta. Hytta som var brus og snacks på kvelden og å se VHS-filmer eller spille Super Nintendo på tv og å lese massevis fordi bøker var meningen med livet. Hytta som om sommeren var tur opp for å hilse på hestene og som om høsten var brettspill på kveldene og jeg som elsket det selv om jeg ikke hadde lært helt å være en virkelig god taper enda. Og hytta som var der jeg var der jeg fikk brevet. Brevet med hjerter mellom hvert ord og som var et kjærlighetsbrev noen hadde skrevet til meg etter at de så tegningen min i Norsk Ukeblad. Allerede da tenkte jeg at det måtte være galskap for man sender ikke kjærlighetsbrev til tolvåringer fordi de har en fin tegning på trykk i et ukeblad, det er mest rart. Men samtidig var det kult for jeg hadde aldri fått kjærlighetsbrev før og jeg har aldri fått det siden. For noen hadde noe jeg hadde tegnet gjort en forskjell, for noen hadde noe jeg hadde skapt inspirert. Det er jo det alle kunstnere og forfatterspirer drømmer om, det å være viktig i verdi av noe man har skapt. Penger og berømmelse er bare en bonus om man får det, men det øyeblikket da man merker at noe man har skapt har engasjert noen er det som gjør alt verdt det selv når å skape er det mest vanskelige i hele verden. Og derfor var kjærlighetsbrevet, som jeg for øvrig aldri besvarte, viktig og det irriterer meg at jeg mistet oversikten over hvor det var så fort. Jeg har ikke kunnet se på det igjen og fundert over hva det var med tegningen min som inspirerte noen såpass, hva det var noen elsket i en tegning av Elton John mens han spilte i begravelsen til Diana.

Det er mye man kan tenke på og mye som har skjedd siden. Jeg er voksen nå, men det føles nesten aldri som om jeg er det, mamma og pappa er ikke sammen lenger, men det går helt fint, de er begge uansett supre. Og jeg passer fortsatt ikke inn noe sted, men nå har jeg bare lyst til å passe inn i bokhandler og på teatre og der funker jeg fett. Jeg vet at livet er mer enn bøker, men jeg elsker litteraturen fortsatt, det og musikaler er de fineste tingene jeg vet om. Og igjen ser jeg Diana på forsiden av avisene og Se og Hør, denne gangen fordi det er tjue år siden hun døde. I ettertid har jeg byttet ut astrologi med fargelegging og Se og Hør leser jeg først og fremst i jula og i påsken, men sjelden ellers. Og likevel. Diana er blond og pen og minner meg om meg selv. Hun smiler mot meg fra VG og det føles som om smilet hennes er ment for meg selv om det ikke er det. Og kanskje er denne nærheten litt som med tenåringer som er dypt forelsket i Justin Bieber eller damer som har forgudet musikken til Prince siden de var tenåring. Kanskje er litt av grunnen til å dyrke kjendiser nettopp det at man ikke kjenner dem så for meg kan Diana være akkurat hvem jeg vil. Hun kan være den såre, ettertenksomme krepsen som aldri ble bekvem med media og som aldri helt rakk å finne seg selv og da alt så lysere ut ble det så veldig fort over. Og så kan jeg hviske til henne at «jeg er så lik deg, men ting har ordnet seg for meg. Ikke alt for jeg har ikke jobb eller økonomi til å dra på ferieturer til New York og jeg er ikke publisert forfatter enda, men så mye annet har ordnet seg for jeg liker meg selv og jeg liker livet og jeg tror at alt vil løse seg til slutt.» Fortelle henne at hun fortsatt minnes etter tjue år selv av personer som meg som bare kjente henne fra blader og aviser og i ettertid en og annen bok.

Og inni meg finnes en meg i utallige aldre, men alle sammen stråler de når de hører ouverturen spille før en musikal går i gang eller så smiler de når de skal i gang med en bok som de vet at de kommer til å elske. Og jeg liker å lære alle de ulike fragmentene av meg selv å kjenne, jeg finner ut noe nytt, pusler på plass en ny brikke hver dag. Og jeg puster og teller gatelykter og vet at den delen av meg som var himla fascinert av prinsesse Diana bare var en bit av meg. En helt annen bit er den som spiser bringebær så ofte som mulig?

Om en fin helg i Gøteborg og sånt :)

Heisann! Det er mandag, jeg gleder meg til å stå opp til klipp fra en ny SYTYCD-episode i morgen og livet er fint blant annet fordi lørdag blir super med biblioteket og spillkveld og slike finheter. Dessuten er Next to Normal ukas musikal på musikalgruppa mi og det fikk meg til å se igjen fine klipp som dette:

En fin påminnelse om hvor himla fantastisk Det Norske Teatrets oppsetning av den musikalen var (jeg skulle ønske jeg kunne sett den igjen) <3

Ellers har jeg sjokoladeboller og Maltesers som jeg kjøpte i Sverige, jeg har dilla på norske bringebær og jeg har nok av kreative ting å drive med så det er bra. Det er også bra at konserten til Filharmonien forrige torsdag var super og inspirerende nok til at jeg tegnet håpløse illustrasjoner til mye av musikken underveis ;)

Og så var jeg i Sverige med faren min fra lørdag til søndag og det var veldig kos (selv om det nok frustrerte ham litt at jeg er litt vanskelig å dra på restaurant sammen med siden jeg er litt for sær og kresen). Jeg fikk riktignok ikke sjekket ut så mye av det som hendte (det var visst egentlig en kulturfestival mens vi var der, men jeg fikk ikke med meg noe av det), men jeg fikk brukt alt for mye penger på bøker så det var bra. Ellers var jeg på Universeum, vi var på Nordbyen kjøpesenter og jeg tok ikke så mye bilder, men her er noen:

Her er et bilde fra regnskogsavdelingen på Universeum. Jeg tok flere bilder og, men de tror jeg nok at jeg heller kommer til å dele på Instagram eventuelt. Uansett håper jeg de fleste får sjansen til å oppleve Universeum for det er det beste museet jeg vet om <3

Bokhandelelsk <3 Jeg endte opp med å kjøpe fem bøker til verdi av 800 kr der (og så trenger jeg antakelig veldig å bestille den nye boka til Fredrik Backman denne uka og jeg skal på biblioteket på lørdag så ååå, det er lenge til jeg ikke har noe å lese på nå) og det var så mye kult og så fin atmosfære der =D

Og her er bøkene jeg kjøpte. "Robot in the Garden" så særlig søt ut, "Tragidoodles" appellerer veldig til den delen av meg som liker ting som er himla søtt og sjarmerende og himla fælt og deprimerende på en og samme tid og ellers var det to novellesamlinger der den ene er klassiske noveller med hint av uhygge av Shirley Jackson og den andre handler om damer som har dødd fordi de var del av livet til superhelter og deler historiene sine. Det eneste som er litt dumt er at den siste boka (Heroine Worship) viser seg å være andre bok i en serie der jeg ikke har lest første boka så nå må jeg finne ut om den kan leses uten å ha lest den første eller om jeg skal legge den til side for en stund og så eventuelt la første boka være en av premiene etter Nanowrimo kanskje. Det ordner seg nok uansett og hurra for bøker :)

Og ellers spiste vi god mat, vi hadde det trivelig sammen og jeg har altså hatt en ganske så fin helg og det er bra. 

*

Ellers har jeg ikke så mye annet å nevne, men det kommer nytt innlegg om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har det finfint. Karolinsk hilsen fra meg!

 

SYTYCD, fargelegging og ymse andre finheter :)

Heisann! Det er torsdag, livet er ålreit (blant annet fordi jeg skrev en historie jeg ble skikkelig fornøyd med i går som jeg har sendt inn til Stemmer) og jeg skal på utendørskonsert på Slottsplassen etterpå fordi det høres veldig kult ut og er gratis og de skal spille Gershwin og Bernsteins musikalmelodier og slikt. Ellers skal jeg og faren min til Gøteborg en tur fra lørdag til søndag og det blir trivelig selv om det er spådd regn og gråvær omtrent hele tiden mens vi er der. Og egentlig er jeg ganske lei regn for jeg syns det har vært regn som del av omtrent hver eneste dag denne måneden, men det spiller ikke så stor rolle for Norstan og Universeum og slikt er like koselig uansett vær og det hjelper ikke så mye å klage. Det hjelper mye mer å bruke det som en unnskyldning for å drikke ekstra mye te ;) 

Ellers har jeg funnet ut at Logan på SYTYCD mest sannsynlig er et alien forkledd som et menneske siden det generelt sett sjelden ser ut som om noen av bevegelsene han gjør er mulige å gjøre for noen:

Jeg har funnet ut at Taylor på SYTYCD har et fantastisk uttrykksfullt ansikt (hun kunne vært skuespiller i en gammel Hollywood-musikal med glans) og blitt minnet på hvordan alt blir bedre med gatelykter involvert:

Og jeg har funnet ut at Koine og Marco er det paret på årets sesong av SYTYCD som jeg liker best og at Koine imponerer meg veldig, dessuten er dette nærmest hypnotisk på grunn av musikken og hvor skarpt og intrikat det er:

Det er mange fine øyeblikk under årets sesong av SYTYCD så hurra for det.

*

Ellers koser jeg meg med fargelegging og her er prosjektet jeg holder på med for tiden:

Jeg har prøvd å lage en stjernehimmel inspirert av å google "galakse" og gå inn på Google bilder og mens det kunne vært enda bedre syns jeg dette funker fint det og. Uansett er jeg veldig fornøyd med fargene og hvor sterke og klare jeg syns de har blitt. Og jeg liker fuglen og det er veldig gøy å fargelegge bladene og blomstene nå og ååå, jeg elsker fargelegging, jeg har alltid, alltid lyst til å drive med det <3

*

Ellers gleder jeg meg til september fordi to teaterplaner og elvelangs i fakkellys og Oslo Kulturnatt og mye fint som skjer og jeg tror helgen som kommer nå kan bli veldig fin og ellers elsker jeg å se alt jeg finner av videoer fra og om Super Mario Odyssey på Youtube, ikke minst fordi traileren er sykt fengende :)

Så ja, livet er fint selv om det er litt upraktisk hvor lei jeg allerede nå er av valgkampen og nå må jeg avslutte dette innlegget siden jeg snart må dra. Vi bables :)

 

You found me in a constellation =D

Heisann! Det er mandag, jeg har en ny genser og en ny t-skjorte som er veldig sjarmerende og jeg gleder meg skikkelig mye til i morgen bare fordi det i kveld er ny episode av SYTYCD og jeg vil se klipp fra den NÅ. Ellers syns jeg det er litt for mye regn for tiden, det er noe med regnvær som gjør at det føles som november og jeg vet jeg ikke benytter det bra nok når det er finvær, men jeg vil ha litt mer sommerfølelse. Jeg elsker høsten, men jeg er ikke klar for å gi opp sommeren helt enda og værgudene tar ikke nok hensyn til det. På den positive siden skal jeg og faren min til Gøteborg fra lørdag til søndag og det skal være kulturfestival der mens vi er der så det kan bli ordentlig fint uansett om det er spådd håpløst vær der da, så det er jo bra. Og jeg har så mye fint å drive med at jeg har det veldig trivelig så jeg skal ikke klage for mye altså, alt ordner seg jo :)

Ellers er Merrick Hanna utrolig flink:

Og for ikke så lenge siden oppdaget jeg en meget positiv overraskelse i form av denne boka:

Jeg tenkte nå å dele en anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Eliza and her monsters av Francesca Zappia

Her story is a phenomenon. Her life is a disaster.

In the real world, Eliza Mirk is shy, weird, and friendless. Online, she?s Lady Constellation, the anonymous creator of the wildly popular web comic Monstrous Sea. Eliza can?t imagine enjoying the real world as much as she loves the online one, and she has no desire to try.

Then Wallace Warland, Monstrous Sea?s biggest fanfiction writer, transfers to her school. Wallace thinks Eliza is just another fan, and as he draws her out of her shell, she begins to wonder if a life offline might be worthwhile.

But when Eliza?s secret is accidentally shared with the world, everything she?s built?her story, her relationship with Wallace, and even her sanity?begins to fall apart.

*

Jeg anskaffet denne boka fordi den skulle inneholde illustrasjoner og hørtes interessant ut, men jeg forventet ikke noe fantastisk. Og på en måte er dette slett ikke fantastisk for jeg har lest andre bøker i år som har vært mer velskrevne og nydelig formulerte, det er ikke noe med skrivestilen som roper awesome. Og samtidig er det akkurat det likevel rett og slett fordi Francesca Zappia gets it. Der noen bøker er nesten for fint skrevet, men så føles de skrevet i litt for stor grad så føles ikke denne boka skrevet i det hele tatt. I stedet føles det sant, alt føles så virkelig og ekte og det er der magien ligger. Magien ved at dette antakelig er den mest relaterbare boka jeg har lest i hele år.

Francesca Zappia skriver på en sånn måte at man glemmer at det er en bok man leser litt. Det føles så sant og så ærlig og jeg elsker det. Og hun forstår ting virkelig godt. Hun forstår å være en fan, hun forstår å ønske å skape, hun forstår internett og å føle seg mer hjemme der enn i det virkelige liv. Jeg har aldri slitt med angst selv og jeg har ingen Web Comic på internett som er kjempepopulær (eller noen Web Comic i det hele tatt), men samtidig kjente jeg meg så igjen i Eliza som det handler om for det er en karakter det er lett å se seg selv i. Og det er så mange jeg kjenner som jeg tror også ville kjent seg igjen her og som jeg derfor vil at skal lese denne boka, en bok jeg elsket litt.

Dessuten er det smart og interessant, det er engasjerende og langt dypere enn man skulle tro og det var noe veldig fint med å lese denne boka og tenke at det var fint først før jeg tenkte at det var veldig fint før jeg tenkte at det var awesome før jeg tenkte at det var elsk. Hvis jeg blir skikkelig glad i en bok pleier jeg vanligvis å skjønne det ganske tidlig i boka, men med denne hendte det gradvis og jeg bare likte denne boka bedre og bedre og bedre frem til jeg plutselig visste at å denne boka var brilliant. Sakte, men sikkert falt jeg mer og mer for denne boka og jeg elsker den for det, hvordan den overrasket meg og forundret meg og på sin sære og unike måte var en av årets litterære høydepunkter fordi det nettopp var såpass lett å føle seg hjemme mellom linjene i denne boka.

Og igjen, Francesca Zappia forstår geeky kunstnersjeler som elsker internett. Hun skaper familier og karakterer som ikke er perfekte og som gjør mye dumt, men så forstår man hele tiden hvor det kommer fra og det føles så menneskelig og det var kanskje derfor denne boka traff så godt. Den ER menneskelig, den er rå og upolert og perfekt nettopp fordi den ikke er perfekt i det hele tatt og jeg vil at folk skal lese den fordi dette er boka for drømmerne, for de som er introvert, for de som er usikre og sjenerte og sære, for de som elsker å skape (uansett om det er via skriving eller tegning eller noe annet) og for de som skjønner at internettvenner kan være vel så viktige som mennesker man kjenner in real life og at internett kan være et hjem det og.

Og det finnes sikkert nok av ting å kommentere på hvis man pirker mer, men jeg vil ikke. Jeg vil bare glede meg over at denne boka var så mye mer enn jeg trodde da jeg bestilte den på nettet og at jeg nå virkelig håper å få lest mer av Francesca Zappia etter hvert.

Terningkast 6!

Her er til sist noen utdrag:

There is a small monster in my brain that controls my doubt.
The doubt itself is a stupid thing, without sense or feeling, blind and straining at the end of a long chain. The monster though, is smart. It's always watching, and when I am cmpletely sure of myself, it unchains the doubt and lets it run wild. even when I know it's coming, I can't stop it.

*

You found me in a constellation.

(dvs. tittelen på dette innlegget fordi det er veldig perfekt)
*

?MirkerLurker: I thought the characters were the reason anyone read Monstrous Sea.

rainmaker: You mean like, shipping?

MirkerLurker: No, not shipping - shipping's great, and I do it all the time, but I mean... the characters themselves. The struggles they have to go through, and when you really love them, how much they affect you. When the characters are good, they make you care about everything else. That's why I draw them. It probably sounds dumb, but they're like real people to me. And this will probably sound worse, but sometimes I like them better than real people.
I can empathize with characters. Real people are harder.? 

*

everyone's a aliebn when ur a aliebn too :)

Heisann! Det er fredag og livet er fint :) Dessuten blir helgen sikkert koselig og det føles som om ting ordner seg og jeg har mye kult å fylle fritiden med så yay :)

Ellers fant jeg denne kortfilmen forleden dag og den er helt nydelig og gjennomført superskjønn <3

Og akkurat nå har jeg ikke så mye spennende å bable om så jeg tenkte bare å dele en anmeldelse av en nydelig bok jeg leste i juli og dele en del utdrag og så kommer neste innlegg om noen dager. Hurra og god fornøyelse :)

?everyone?s a aliebn when ur a aliebn too? av Jomny Sun

The illustrated story of a lonely alien sent to observe Earth, where he meets all sorts of creatures with all sorts of perspectives on life, love, and happiness, while learning to feel a little better about himself?based on the enormously popular Twitter account.

*

For noen måneder siden endte en kjent person jeg er veldig fan av (Lin-Manuel Miranda) opp med å anbefale Jomny Sun?s Twitter-profil og derfor begynte jeg å følge den og ble veldig sjarmert. Så fant jeg ut at det skulle gis ut en bok av Jomny Sun som samlet mye av tingene han hadde delt på Twitter i kombinasjon med adorable tegninger og etter å ha lest noen positive anmeldelser og slikt bestilte jeg denne boka og ÅÅÅ, den er såå søt. Men det er også vakkert, tidvis litt trist og sårt og det appellerer veldig til den delen av meg som elsker «Den lille prinsen».

Uansett. Her handler det om et romvesen som er sendt til jorden for å observere menneskene og treffer trær og dyr og slikt som han blir kjent med og så er det naivt og underfundig og klokt i ny og ne og det er veldig vanskelig å sette ord på hvorfor jeg elsket denne boka, men jeg tror det er fordi den er veldig herlig. Og det er en av de bøkene man liksom kan bla i når som helst og stadig finne nye ting å fascineres av og det liker jeg innmari godt. Dessuten er det lett å kjenne seg igjen i romvesenet det handler mest om, det er veldig søte illustrasjoner og jeg elsker at de kan fargelegges sånn at dette kan funke både som en vanlig bok og som fargeleggingskos. Og man kan innvende at denne boka krasjer litt med behovet for riktig rettskriving og slikt, men noen ganger er det like greit å legge det behovet til side og bare gi seg hen til noe.

Og så mye mer har jeg ikke å si fordi denne boka er litt vanskelig å forklare, men jeg tenkte å dele litt utdrag fra den og så gir det kanskje et slags inntrykk. Uansett er dette en fin bok å lese hvis man vil lese noe som ultimat sett føles riktig håpefullt og idealistisk og jeg elsket den.

Terningkast 6!

 

Her har vi et eksempel på at denne boka kan være veldig smart og morsom :)    

 

Her har vi søte figurer som jeg kunne kose meg med å fargelegge ;)

 

 

Dette viser kombinasjonen av veeeldig søtt og forbausende klokt og tankevekkende samtidig.

Dette er bare veldig fint =D

Og dette viser hvordan denne boka kan være litt sår og pessimistisk, men likevel håpefull fordi det er sånn "hei, alle kommer til å dø, livet er vanskelig, men se, jeg har allerede kjøpt dette hoppeslottet så skal du ta av skoene og kose deg med å hoppe eller ikke". Jeg liker at det veksler sånn mellom happysad og sadhappy <3 

*

<3 Fine boka!

Spider-Man: Homecoming og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er ålreit og jeg er veldig glad for at live-showene på SYTYCD endelig er i gang fordi det er så herlig. Selv likte jeg særlig denne rutinen fordi det er så funky og sjarmerende og Jasmine og Robert funker veldig godt sammen:

Av andre finheter i livet finnes nettspill og nettbrettspill jeg fortsatt har dilla på, finfine bøker, musikalmusikk, at jeg har begynt å se Dance Academy fra begynnelsen av på Youtube igjen for n-te gang og at jeg nå har lært meg å lage Findus original fiskegrateng og dermed har en matrett til jeg føler jeg får til å lage (jeg tror vi er oppe i kanskje syv retter nå, det bedrer seg). Dessuten kan man skrive og tegne og fargelegge og det er i grunnen supert i seg selv ;)

Og ellers er det ikke så mye spennende å melde, men jeg var altså på kino på lørdag og så denne filmen:

Jeg tenkte nå å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Spider-Man: Homecoming

Favorittsuperhelten min har lenge vært Spider-Man. Nøyaktig hvorfor vet jeg ikke helt, jeg bare syns han er mest interessant og så hjalp det at den første Spider-Man-filmen med Tobey Maguire var en av de første gangene jeg så en superhelt-film og tenkte «oi, dette er veldig kult». Med det sagt, mens jeg liker Spider-Man, så syns jeg egentlig at det er litt unødvendig å lage en ny film-serie om ham etter at det først kom en triologi med Tobey Maguire og deretter en duologi med Andrew Garfield i tittelrollen. Og derfor hadde jeg egentlig ikke noen store planer om å se Spider-Man: Homecoming, noe som endret seg da jeg leste en del veldig positive kritikker på nettet som gjorde meg nysgjerrig nok til å gi den en sjanse. Og ja, dette er en fin film som jeg liker at finnes og hovedgrunnen er Tom Holland.

Der Tobey Maguire overbeviste veldig som Peter Parker (som Spider-Man heter når han ikke er i superheltdrakten) var han alltid litt mindre overbevisende som Spider-Man. Med Andrew Garfield var det omvendt og jeg syns han funket bedre som Spider-Man enn som Peter Parker. Og det er der briljansen med en ny film-serie om Spider-Man finnes for Tom Holland klarer balansegangen perfekt og funker perfekt både når han er Spider-Man og når han er Peter Parker. Og mer enn de andre to får Tom Holland også frem tenåringen i Spider-Man, han får frem hvordan Spider-Man er ung og uerfaren og tross alt bare en tenåring som er del av noe større enn seg selv. Jeg syns Tom Holland er helt fantastisk i denne rollen og håper å se ham i mange flere filmer.

Ellers er Ned og Michelle supre karakterer, skurken overbeviser og jeg elsker hvordan dette er like mye en high school-ungdomsfilm som det er en superhelt-film. Det er noe veldig fresht og sjarmerende med atmosfæren i denne filmen, en film som dessuten viser tenåringer som er skikkelig smarte og sånn sett viser at å være nerd kan være ganske kult det og, jeg liker det. Og det er fin musikk, en fin historie og mye underholdning så yay.

Dette er likevel en litt for lett og forglemmelig film til at den gir skikkelig inntrykk og mens jeg liker at den hoppet rett inn i handlingen og ikke fortalte den, nå ganske kjente, opprinnelseshistorien med edderkoppbittet og onkel Ben og slikt, så liker jeg litt mindre hvordan dette er en film som er del av Avengers-universet, noe som gjorde at man er litt forvirret av og til om man som meg bare har sett noen filmer om Avengers-superhelter og ikke alle. Denne filmen hadde også noen scener med Iron-Man og for meg funket ikke inklusjonen av det så godt, selv om det sikkert kan ha en viss appell for de som har sett Iron-Man-filmene og er mer oppdatert angående superhelt-universet alt dette er del av.

Dette er likevel bare småting og mens jeg ikke føler at jeg kan gi noe mer enn en firer så er denne filmen en sterk firer og mer enn det er det en film som er virkelig smart, sjarmerende og fint fortalt. Mens dette ikke er en perfekt film så er det en film som er lett å like og som jeg fant sympatisk og kul og særlig i scenene der det handler mer om Peter Parker og tilværelsen hans på high school enn action-en. Og igjen, Tom Holland er super og den desidert mest komplette Spider-Man av de som har spilt ham i live-actionfilmer så langt. Yay!

The Gentleman's Guide to Vice and Virtue =D

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har vært kreativ, jeg har lest i vei på "Eliza and her monsters" (en bok som har en veldig behagelig skrivestil) og jeg har fått dilla på et spill på nettbrettet mitt, nemlig dette:

Fun fact om meg er at jeg elsker hjernetrim og Iq-tester og alt av oppgaver der man må prøve å tenke logisk og kreativt. Og så finnes det en gåte kalt "Einstein's Riddle" der man får utdelt visse opplysninger og ut i fra det må finne ut hvem som har hvilken ting og slikt og basert på det finnes det altså spill som det man ser et eksempel på i videoen over og som jeg nå har lastet ned på nettbrettet mitt og liker sååå godt siden det er sånn 400 leveler på hver vanskelighetsgrad (jeg har klart rundt 15 leveler hver på henholdsvis easy og medium så langt så det er mye moro igjen) og spillet var gratis fra Google Play og man får mye igjen for den ikke-eksisterende prisen ;)

Alternativt hvis man har lyst til å gjøre noe uproduktivt som likevel er lærerikt anbefaler jeg ellers TED Ed Riddles på Youtube der man kan finne masse gåter og så kan man prøve å komme frem til løsningen og så når man tror man vet svaret eller gir opp så kan man få svaret og få forklaring på hvorfor det er svaret for selv hvis man ikke klarer en oppgave eller gjetter så frem til feil løsning så er det lærerikt og smart og god underholdning i tillegg :)

*

Ellers kommer jeg antakelig til å anmelde Spiderman Homecoming neste gang jeg blogger siden jeg skal se den etterpå, men nå tenkte jeg å la dette innlegget handle fullt og helt om denne boka:

Denne boka likte jeg veldig, veldig godt og nå kommer altså min anmeldelse og så bables vi til uka :)

 

The Gentleman?s Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee

The great tragic love story of Percy and me is neither great nor truly a love story, and is tragic only for its single-sidedness. It is also not an epic monolith that has plagued me since boyhood, as might be expected. Rather, it is simply the tale of how two people can be important to each other their whole lives, and then, one morning, quite without meaning to, one of them wakes to find that importance has been magnified into a sudden and intense desire to put his tongue in the other's mouth. 
A long, slow slide, then a sudden impact.

*

Utdraget over er hvordan det tredje kapittelet i «Gentleman?s Guide» (jeg forkorter tittelen for enkelhets skyld, satser på at det er greit) begynner og alt da visste jeg at dette var en bok som ville være kongen av fornøyelighet. For ååå, denne boka var awesome, jeg nøt hvert sekund <3

Anyway. For det første har vi tittelen, en tittel som er en typisk sånn tittel jeg elsker siden jeg tiltrekkes litt av titler som er litt smått pompøse og høytidelige. For det andre elsket jeg boka «My Lady Jane» i fjor, en bok som også hadde en historisk og europeisk setting og «Gentleman?s Guide» skulle være litt i samme stil. Og for det tredje likte jeg konseptet for her handler det altså om Monty som drar på en slags road trip gjennom et viktoriansk Europa sammen med søsteren sin Felicity (som det skal komme en egen bok om neste år, dvs. vet jeg allerede om en bok jeg antakelig vil kose meg veldig med i 2018) og bestevennen Percy som Monty tilfeldigvis har blitt skikkelig forelska i. Og så er det pirater og gay love og historie og spenning og vennskap og så mange elementer som alene hadde vært sånn «å, dette er ganske kult», men som sammen blir en «AWESOMEHETSSYMFONI» basically og ja, det var en del elementer som gjorde at jeg regnet med å like denne boka veldig godt. Og når man er forberedt på å digge en bok er det innmari supert når man ender opp med å elske en bok.

For eksempel er dette en usedvanlig velskrevet bok. La meg nå vise noen eksempler før jeg fortsetter:

?Just thinking about all that blood." I nearly shudder. "Doesn't it make you a bit squeamish?"
"Ladies haven't the luxury of being squeamish about blood," she replies, and Percy and I go fantastically red in unison.

-

We are not broken things, neither of us. We are cracked pottery mended with laquer and flakes of gold, whole as we are, complete unto each other. Complete and worthy and so very loved.

-

The stars dust gold leafing on his skin. And we are looking at each other, just looking, and I swear there are whole lifetimes lived in those small, shared moments.

-

Can?t seal up a conversation with a casual Oh, by the way, could you perhaps not touch me the way you always have because each time it puts fresh splinters in my heart? Particularly when what I?d really like to say is Oh, by the way, could you please keep touching me, and perhaps do it all the time, and while we?re at it, would you like to take off all your clothes and climb in bed?They?re both weighted alike.

-

It?s a Venetian name?Baseggio. A patronymic from a Venetian diminutive of the surname Basile. Perhaps you might begin your search there.? ?A patronymic diminutive of . . . that, yes.? I understand less than half the words in that sentence, but God bless the book people for their boundless knowledge absorbed from having words instead of friends. ?Yes, thank you. I?ll try that.? 

*

For det andre elsker jeg karakterene. Jeg elsker Monty som på mange måter er ganske usympatisk og overfladisk, men akk så sjarmerende og på en måte skikkelig sympatisk likevel, dessuten er han underholdende, morsom, hedonistisk og relaterbar. Jeg elsker Felicity som er smart og praktisk og veldig super rett og slett. Og jeg elsker Percy som er litt vanskelig å beskrive fordi man ikke har lyst til å prøve en gang, men heller bare gi ham en god klem og en enhjørning på en regnbue eller noe sånt.

Og jeg elsker forholdet mellom Monty og Percy og hvordan man shipper dem SÅ MYE at det er liksom ikke måte på og hvordan jeg vil tvinge alle som likte tredje sesong av SKAM til å lese denne boka fordi jeg er sikker på at den kan dølje i alle fall noen av de verste EVAK-abstinensene. Uansett. Det er skikkelig søtt og romantisk og man merker at Mackenzi Lee antakelig har kost seg så mye med å skrive om dem. Dette er i det hele tatt en sånn bok der man virkelig merker at å skrive den må ha vært minst like fornøyelig som å lese den og jeg vil se en film eller en tv-serie basert på dette eller en musikal og ååå <3 

Og det er i det hele tatt ganske vanskelig å skrive en god anmeldelse av en bok som var kongen av fornøyelig, smart og underholdende og som man egentlig bare vil oppsummere som awesome, men jeg har i alle fall prøvd. Jeg er uansett veldig glad jeg anskaffet denne boka og jeg håper alle som leser denne anmeldelsen skaffer seg denne boka selv og leser den og skriver anmeldelser igjen som de deler med meg. Og det eneste man kan kritisere er at boka var litt bedre på begynnelsen enn på slutten og at jeg leste rykter om at denne boka skulle ha pirater, noe den hadde, men i litt for liten grad. Det er egentlig alt, denne boka er i grunnen temmelig perfekt. Monty + Percy = sant FOR Ever og terningkast 6!

***

 

Oppsummeringsinnlegg for juli :)

Fin ting: nå har jeg brukt litt penger fordi jeg trengte flere teaterplaner og dermed skal jeg se "En tjener for to herrer" på Oslo Nye Teater lørdag 23. september og så skal jeg se "Book of Mormon" (for 150 kr mindre enn billetten egentlig koster) med folk fra Human-Etisk Forbund onsdag 13. oktober. Hvis vi legger til at jeg allerede har billetter til "Kollaps i Kulissene" på Chat Noir 16. september og "Les Miserables" på Folketeateret med mamma 4. november så betyr det dermed at jeg nå har fire teaterplaner denne høsten og det er helt magisk <3 

Ellers var jeg på biblioteket på mandag og lånte syv bøker (to av dem har jeg allerede lest siden den ene var en grafisk roman og det alltid går fort og den andre var en barnebok på 150 sider som var usedvanlig lettlest), jeg har sannsynligvis tenkt meg på kino for å se Spiderman: Homecoming på lørdag og jeg har det generelt sett veldig fint for tiden selv om jeg blir litt for trøtt av jobbkurset siden jeg for tiden ikke er i noen praksis og sitter på datarommet hele dagen, noe som i kombinasjon med min manglende evne til å gjøre noe produktivt og fornuftig foran dataskjermer betyr litt bortkastede dager med litt for mye nettspill. Ja, ja, det er jo bare midlertidig. Av andre finheter har jeg vært veldig god til å vinne Maxi-Yatzy, Gin Rummy og brettspill mot moren min denne sommeren og det er for så vidt også nå jeg lett kan leve med ;)

Og ukas musikal på musikalgruppa mi er Spring Awakening så nå lytter jeg for tiden en hel del til sanger som denne:

Jeg har ikke like dilla som jeg hadde for noen år siden, men det er fortsatt veldig fint :)

*

Men da tenkte jeg å oppsummere juli, en bok da jeg så kun en film, men til gjengjeld leste jeg ekstremt mye (har i det hele tatt generelt sett lest enda mer og enda raskere enn før dette året). Ti(!) bøker ble det og flere av dem var ganske tykke i tillegg. Yay! Da tenkte jeg å oppsummere i vei og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :)

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for juli

BØKER

- A sticky note guide to life av Chaz Hutton

Underholdende, sær og en sånn bok man kan bla i og kose seg med når som helst. Terningkast 4!

- The Upside of Unrequited av Becky Albertalli

Velskrevet, søt, romantisk og et godt eksempel på hvordan man forteller en historie der mangfoldet blir en naturlig del av alt sammen. Terningkast 5!

- The remarkable journey of Charlie Price av Jennifer Maschari

Skjønn, litt trist og noenlunde vakkerklokt for barn og unge. Terningkast 5!

- Frogkisser av Garth Nix

Fornøyelig, eventyraktig og fint fortalt. Terningkast 4!

- Everyone's an aliebn when ur an aliebn too av Jomny Sun

Søt, sår, nydelig, rar og kreativ. Vil definitivt anmeldes etter hvert for jeg elsket den. Terningkast 6!

- The Gentleman's Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee

Awesome, enormt underholdende og den ultimate fornøyelsen for alle som liker enten engelske ungdombøker, historiske romaner, gay love, road trip eller en liten dose pirater og alkemi. Anmeldelse kommer etter hvert, hei bok, jeg elsker deg =D Terningkast 6!

- Ishavspirater av Frida Nilsson

Også en bok som vil anmeldes etter hvert. Klassisk, fornøyelig eventyrhistorie som vekker assosiasjoner til Astrid Lindgren og liknende forfattere. Dessuten særdeles atmosfærisk. Terningkast 5!

- Goodnight Punpun av Inio Asano

Sær grafisk roman i manga-stil som var temmelig fascinerende. Terningkast 5!

- Goodbye Days av Jeff Zentner

Velskrevet, engasjerende og deprimerende ungdomsbok som engasjerte veldig mens jeg leste den, men som har tapt seg litt i ettertid. Fortsatt veldig fin dog. Terningkast 5!

- How to stop time av Matt Haig

Nydelig fortalt og med et fascinerende konsept. Den levde likevel ikke helt opp til forventningene mine siden den føltes skrevet i større grad enn mye jeg har lest av Matt Haig før, men Matt Haig skriver så uendelig godt at det ikke kan bli annet enn vakkerhet likevel. Terningkast 5!

FILMER

- Despicable me 3

Litt rotete fortalt film som prøvde å fortelle litt for mange historier på en gang. Men musikken og animasjonen var flott, det var sjarmerende og herlig og de fineste scenene var perfeksjonbrilliante. Terningkast 4!

 

Om Stavern =D

Heisann! Det er søndag og jeg har dessverre kommet hjem fra paradiset og er herved ferdig med ferie. Dvs. skal jeg i morgen tilbake til jobbkurset, men heldigvis er det nok av muligheter til å gjøre viktige ting som å spille nettspill på et datarom der så det blir i det minste en rolig start. Og jeg har hatt det ååå så fint i det siste, Stavern var helt herlig. Greit nok så fikk jeg ikke gjort noe av det jeg egentlig skulle gjøre (jeg hadde prosjekter jeg egentlig skulle holde på med, jeg skulle gå mer spaserturer, jeg skulle se mer film), men til gjengjeld fikk jeg slappet av masse og ikke minst fikk jeg lest massemasse og kost meg og spilt brettspill og hatt det helt topp =D Og jeg tenkte nå å dele noen bilder fra Stavern nå og satser på at det er av interesse:

Utsikt fra hytta (hytta der aviser, blader, Wordfeud, iste og salte vepsebol-godteri var en del av bortimot hver dag) <3

Idyll ved havna i Stavern sentrum (der de på onsdagene om sommeren har onsdagsmarked med popcorn, boder og mye fint å titte på, noe som var trivelig)

Shave Ice <3 <3 <3 Og nå får jeg kanskje ikke spist det igjen før neste år (skjønt det er en liten mulighet for at jeg og mamma tar en helgetur til Stavern i løpet av august og da får jeg kanskje spist det i alle fall en gang til i år) og minigolf-plassen som selger det er til salgs så jeg håper de nye eierne når det dukker opp velger å selge shave ice de og for det er ingen som har det i Oslo som jeg vet om og jeg elsker det! (eventuelle tips om steder i Oslo og omegn som selger Shave Ice tas gladelig i mot forresten)

Jeg fargela masse og jeg tegnet masse, blant annet surfende nerdete kopper ;)

Nok et utsiktsbilde fra en annen vinkel med fokus på peeeene himmelen :)

Sultne småfugler ved kafé i Stavern sentrum i går <3

*

Det var med andre ord finfint i paradiset. Utenom at jeg ble stukket av et eller annet insekt i går (usikker på hva, men det var mest irriterende siden det klør der det stakk og å pelle på kløende ting frister langt mer enn det burde) og at Lego Batman Movie-filmen jeg kjøpte like etter bursdagen min plutselig er sporløst forsvunnet (nå vurderer jeg å kjøpe den på dvd på nytt bare fordi jeg har så himla lyst til å se den igjen) har sommeren vært super og i morgen skal jeg på biblioteket og jeg har fine planer fremover så livet vil nok fortsette å være ålreit selv om jeg har lyst på mer fri ;)

Og så har jeg fått dilla på The Librarians, som er en Fantasy-Adventure serie basert på en filmserie (som jeg tydeligvis trenger å se etter hvert). Denne serien går på Fox, jeg har sett masse på det denne sommeren og den minner meg litt om serier som Buffy, Angel og liknende serier (bare at The Librarians er litt mindre smart og litt mer humorpreget underholdning der få ting som skjer har virkelige konsekvenser). Og det er ikke det at det egentlig er så bra en gang, men det er veldig fengende, har kule karakterer og er karolinsk nok i massevis og nå har jeg skikkelig lyst til å se alt av de tre sesongene som finnes og syns det er så kult. Her er traileren for første sesongen:

Ellers er det ikke så mye spennende å melde, men jeg har det gøy og neste innlegg kommer om noen få dager og da skal juli oppsummeres siden det snart er august allerede fordi tiden går mye mer fort enn den egentlig får lov til å gå. Vi bables og god fornøyelse!

Om Stavanger mest, men litt om planer for Stavern og. God sommer! =D

Heisann og karolinsk sommerhilsen fra meg =D I går kveld kom jeg og mamma hjem fra tre dagers tur til Stavanger der vi hadde det kjempefint (det vil være mer om den turen senere i dette innlegget) og i morgen drar vi til Stavern for to uker i paradiset. Mens jeg kommer til å få sjekket nettet vil nettmulighetene være litt mer begrenset der og denne bloggen tar derfor sommerferie frem til søndag om to uker. Med det sagt så kommer jeg nok fortsatt til å lese og kommentere blogger, jeg bare nedprioriterer min egen blogg når jeg er på hytta og satser på at det går fint.

Ellers er livet fint. Det er litt synd at jeg var skikkelig forkjølet de første to dagene av Stavangerturen riktignok, men det var mye bedre alt på torsdag og nå er det nesten borte så det varer i det minste aldri særlig lenge om gangen. Og det ødela uansett ikke for en tur som var utrolig fin. Jeg har til og med kommet i gang med en, etter min mening, ganske fin tekst om turen (når hele teksten er skrevet ferdig kan det ellers hende den deles på Facebook, men vi får se) og det tenkte jeg å dele et utdrag fra nå. God fornøyelse:

Utdrag fra lengre tekst om Stavangertur

Det er et kjent faktum at mange fjell en gang var troll. Troll som ble urgamle før de ble forstenet og fanget i en antakelig evig form for søvn. I alle fall var det lett å trekke den konklusjonen når drømmere så den trolske magien som en gang hadde vært her og alle andre så fjell. Om en så var en drømmer som hørte sus i skogen og tenkte på vetter, hekser og skrømt og tenkte på troll i møte med fjell og åser, tenkte man også at det en gang for veldig lenge siden hadde vært ekstra mange troll akkurat i utkanten av Stavanger, mer spesifikt på strekningen mellom Moi og Stavanger sentrum, en strekning som ellers i stor grad dreide seg om trær og sauer. Alt dette og en eim av temperament for det var som om alt var striere her i vest. Man kunne lett tenke seg at om landsdelene hadde blitt personifisert så ville Vestlandet vært en litt gretten gammel mann som var tverr og egenrådig og sjelden helt tilfreds med tilværelsen. Men samtidig en mann som utstrålte klokskap og som man stolte på fordi hver rynke i fjeset hans fortalte et eventyr og mange av disse eventyrene handlet om havet og kjærligheten. Det var en annen form for magi enn man fant på Østlandet. Ikke nødvendigvis en bedre en, men definitivt annerledes.

*

Av andre finheter med turen kan jeg nevne å ha vært alt for usunn (og nytt hvert sekund av å være det), å ha brukt alt for mye penger (og frydet meg over det) og å ha lest bøker som er himla elsk og tegnet, fargelagt og sett for mye teit tv på hotellrommet fordi hotellrom og hytter får min indre tv-slave til å titte frem. Jeg anskaffet Game of Life-brettspillet fordi jeg en gang eide og elsket det, jeg fikk tak i enda mer tegnesaker og jeg gikk meg litt vill i Stavanger sentrums gjennomkoselige gågater. Mesteparten av turen var den største frustrasjonen at nettet funket temmelig dårlig på togturene til og fra, men med bøker og blader og aviser og kreative prosjekter var det et temmelig lite problem. Og så smakte jeg Hot Pot hos onkel A og Daniel og det var ganske godt, vi var i Kongeparken der jeg helt på ekte kjørte en berg- og dalbane og straks fikk bekreftet fordommene mine mot å kjøre berg- og dalbaner in real life siden det var såå skummelt og ekkelt og skikkelig ubehagelig og ikke spesielt moro (skjønt jeg tror den berg- og dalbanen jeg kjørte var verre enn mange andre så det er ikke helt utenkelig at jeg prøver en liten berg- og dalbane in real life igjen på et eller annet tidspunkt) og vi kjørte masse annet som bare var fint og fornøyelig i stedet. 

Før jeg setter i gang med å poste masse bilder fra turen tenkte jeg å skrive en liten liste over bøkene jeg har tenkt å pakke. Dette kan funke som boktips og ellers gi dere en ide om ting jeg godt mulig kommer til å anmelde sånn etter hvert (siden jeg leser veldig mye interessant og kult fremover):

- Everyone's a aliebn when ur one too av Jomny Sun (lest, elsket og vil pakkes fordi den kan fargelegges i og for å bla i den støtt og stadig fordi den er så himla fin) <3

- The Gentleman's Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee (jeg leser denne boka nå, den er basically gay love + road trip + viktoriansk Europa og jeg har hørt rykter om at den vil inneholde pirater etter hvert og jeg har kost meg sååå mye med de første 100 sidene at jeg fryder meg over at det gjenstår 400 sider til i en bok som temmelig garantert vil være en av årets store litterære favoritter) <3

- Bad Feminist av Roxane Gay (bok med essays som jeg smugleste mye av i en bokhandel i fjor vår før jeg kjøpte boka i fjor sommer og så har jeg liksom hele tiden tenkt at den skal leses, men så prioriterer jeg andre bøker hele tiden selv om den virker svært interessant)

- Goodbye Days av Jeff Zentner (deprimerende ungdomsbok som virker fin siden forfatterens forrige bok overbeviste veldig, den var for øvrig også god på å være deprimerende ungdomsbok)

- Ishavspirater av Frida Nilsson (eventyrlig bok for store barn som sammenliknes med Astrid Lindgren av aviser såpass ofte at den fortjener min oppmerksomhet vil jeg tro) =D

- Eleanor Oliphant is completely fine av Gail Honeyman (jeg har hørt at denne skjønnlitterære romanen er veldig fin, men skaffet den mest pga. fin tittel)

- En mann ved navn Ove av Fredrik Backman (har lest denne boka og har egentlig ikke tenkt å lese den igjen, men det er fint å kunne bla i den mye og å kunne se igjen filmen og slikt siden jeg har dette "En mann ved navn Ove"-musikalprosjektet mitt)

- How to stop time av Matt Haig (fordi jeg har elsket omtrent alt jeg har lest av Matt Haig før) =D

- Eliza and her monsters av Francesca Zappia (ungdomsbok om en jente som skriver og tegner en kjempepopulær webcomic som virker underholdende siden det er et fint tema og dessuten er det illustrasjoner fra denne fiktive webcomicen inkludert og de er tegnet av Francesca Zappia de og så det virker litt kult)

Siden jeg er meg selv og tanken på å ikke ha nok å lese på er den skumleste tanken i verden så er jeg logisk nok hemmelig redd for at å pakke seks bøker jeg ikke har lest i tillegg til boka jeg holder på med for øyeblikket (og de to bøkene som jeg altså har lest, men pakker for other reasons) ikke skal være nok, men jeg regner med at det nok er det (ikke minst fordi flere av disse bøkene er ganske tykke og det også er en del blader og pocketer og bøker jeg har lest før på hytta fra før). Dessuten ender jeg sikkert opp med å kjøpe en og annen bok i Larvik sentrum også kjenner jeg meg selv rett og vi kommer til å kjøpe masse blader og aviser de neste to ukene så jeg er nok ganske så safe. Uansett... å som jeg skal lese denne sommeren ;) Jeg skal også skrive (litt hver dag er målet, om det så er bare ét ord er det mer enn ikke noe), jeg skal tegne og fargelegge masse og jeg skal spise viktige ting som bringebær og se SYTYCD-ting på kaféen mens jeg drikker kakao. Yay! (I eventuelle kommentarer til dette innlegget er det ellers bare å si fra om hvilke bøker dere har aller mest lyst til å se en anmeldelse av, det er bortimot 99% sikkert at Jomny Sun-boka vil anmeldes etter ferien og jeg regner med at mye annet her vil anmeldes etter hvert, men hvis det er noe her der folk er særlig sånn "ååå, denne boka MÅ du skrive om når det er lest ut, Karoline" så er det bare å si fra).

Her er til slutt litt bilder fra Stavanger-turen:

Vestland-utsikt fra buss for tog mellom Moi og Stavanger på veien til :)

Hotellfrokost <3

Pepsi på glassflaske, te og verdens mest adorable bok EVER <3

Fargeleggingsmoro i den aborable boka ;)

Fine treet i Stavanger sentrum.

Utsikt fra attraksjon i Kongeparken der man var høyt oppe og så mye :)


Onkel A og Mr. D vant bittelitt Kvikk Lunsj på lykkehjulet :)

Fargegaten (den heter til og med Fargegaten, jeg bare kalte den det fordi det føltes så riktig og så er det navnet og)

Denne butikken hadde veldig fint navn og veldig fine kjoler (jeg tror ikke det er kjoler som ville kledd meg særlig godt riktig nok, men det går bra og det var fint å se på i vinduet uansett)

Jeg leser denne boka nå og den er helt amazing:


Bevismateriale på amazingness ;)

Ellers har jeg ønsket meg t-skjorter med fint eller artig trykk og det har jeg nå:





Særlig den tredje, den er såå søt, bare ååå <3

*

Og det var bilder og annen moro og så er det bloggferie fordi i morgen = STAVERN!!!

Yay! <3 God sommer alle sammen!

The Upside of Unrequited og ymse annet :)

Heisann! Det er mandag, livet er fint og en ganske kul ting er at jeg skal til Stavanger denne uka. Greia er basically at jeg og mamma drar til Stavern på søndag, men så har vi ferie begge to denne uka også og så ville vi finne på noe i stedet for å gjøre ikke noe så nå drar vi i morgen, kommer hjem på fredag og har to lange togturer og to hele dager til å kose oss i Stavanger og det er jo kult :) Innlegg om turen kommer på lørdag tenker jeg og jeg gleder meg (og burde begynne å pakke, men kvelden går så fort og jeg vil blogge og lese ut en bok og ja, jeg trenger flere timer i døgnet).

Ellers er livet fint pga. ferie altså, det er fint fordi livet mitt inneholder te og bringebær (og antakelig litt vel mye brus denne uka) og det er fint fordi jeg i går kjøpte en ny utgave av en fargeleggingsbok jeg hadde fra før fordi det er litt upraktisk med fargeleggingsbøker man egentlig ikke får plass til i veska og den norske utgaven av Mythomorphia har et mye mer praktisk format. Så utenom å være litt småforkjøla i dag er livet i grunnen ganske ypperlig for tiden =D

I det siste har jeg ellers lyttet en del til "Theory of Relativity"-musikalen igjen og blitt minnet på hvor fin sangen "Footprint" er:

Jeg har ellers lest mye fint i det siste og tenkte nå å avslutte dette innlegget med å anmelde denne boka:

(Bilde funnet på Goodreads-siden til denne boka, en side bildet er link til.)

Neste innlegg kommer altså på lørdag, vi bables og jeg håper alle får en finfin uke :) Her kommer min anmeldelse altså:

The Upside of Unrequited av Becky Albertalli

Seventeen-year-old Molly Peskin-Suso knows all about unrequited love?she?s lived through it twenty-six times. She crushes hard and crushes often, but always in secret. Because no matter how many times her twin sister, Cassie, tells her to woman up, Molly can?t stomach the idea of rejection. So she?s careful. Fat girls always have to be careful.

Then a cute new girl enters Cassie?s orbit, and for the first time ever, Molly?s cynical twin is a lovesick mess. Meanwhile, Molly?s totally not dying of loneliness?except for the part where she is. Luckily, Cassie?s new girlfriend comes with a cute hipster-boy sidekick. Will is funny and flirtatious and just might be perfect crush material. Maybe more than crush material. And if Molly can win him over, she?ll get her first kiss and she?ll get her twin back. 

There?s only one problem: Molly?s coworker Reid. He?s an awkward Tolkien superfan with a season pass to the Ren Faire, and there?s absolutely no way Molly could fall for him.
Right?

*

Over har vi Goodreads sin synopsis for denne boka, en bok som jeg leste fordi Becky Albertalli?s tidligere bok, «Simon vs. the Homo Sapiens Agenda» var en ekstremt sympatisk, fornøyelig og herlig ungdomsbok. Det fine er at «The Upside of Unrequited» er ganske så herlig den og.

Anyway, det er noe litt magisk med skikkelig fine ungdomsbøker av den typen som er søte, smarte og velskrevne samtidig for nei, det er kanskje ikke litteratur som vil vinner Nobelprisen, men det er likevel viktig og for min del føler jeg ganske ofte at ungdomsbøker av den typen som denne her blir sånne bøker som er underholdende nok, men ikke særlig minneverdige. Og så dukker det plutselig opp de ungdomsbøkene som er virkelig herlige og som man setter ekstra stor pris på fordi de gjerne er unntaket snarere enn regelen. I alle fall likte jeg denne boka veldig godt og hovedgrunnen er hovedpersonen Molly som jeg virkelig visste at jeg ville ha sansen for da det kom for en dag at hun hadde en crush overfor Lin-Manuel Miranda, men som jeg likte hele tiden i grunnen. For hun er en karakter det er lett å relatere seg til.

Dessuten er de andre karakterene supre og interessante også og en fantastisk ting med denne boka er at den viser at man kan skrive bøker som viser bredde på en måte der det virker helt naturlig. Molly har en tvillingsøster som er lesbisk, hun har to mødre, hun er jødisk, hun veier litt for mye, hun tar medisiner mot angst, det er panseksuelle karakterer og karakterer med flerkulturell bakgrunn og alt dette er bare små deler av karakterene og det er sånn det skal være. Mange forfattere ville gitt en følelse av å krysse av på skjemaer om de viste en slik bredde i en bok og gitt en sånn følelse av at de gjør det bare for å være politisk korrekte, men her så er det så selvfølgelig. Folk har forskjellige bakgrunner, folk har forskjellige legninger, forskjellig vekt og det burde behandles med den samme selvklartheten som her og likevel gjør det ofte ikke det og dermed føles denne boka sånn sett ganske forfriskende.

Og så er denne boka bare så himla søt. Denne boka er fluffy, rosa, enhjørninger og sukkerspinn helt uten at det føles for søtt, det føles bare fint. Fint og sjarmerende og veldig lett å like. Det er romantisk og naivt og litt geeky på den beste måten til tider, dessuten føles det realistisk med de mange litt randomme tankene og innfallene til Molly fordi det er ting jeg også kjenner meg igjen i.

Så jeg likte denne boka. Med det sagt så er ikke dette en perfekt bok for man kan innvende at boka får det å oppleve kjærligheten til å virke litt vel viktig. Og man kan innvende at det også gjør at denne boka viser at det kan være et veldig stort press på å finne kjærligheten og slikt i tenårene, men det er en del av meg som syns det er litt synd at det er det å finne kjærligheten som får Molly til å bli tryggere på seg selv når det på sett og vis kanskje ville vært et bedre budskap om hun lærte at hun var viktig og verdifull uansett hvis det gir mening. Samtidig så er ikke dette noe stort problem og denne boka er jo en bok om ungdomskjærlighet så jeg skjønner det jo, det er bare litt tanker.

Konklusjonen er uansett at dette var en fornøyelig og herlig bok som gjør mye riktig og som bekrefter at Becky Albertalli er en forfatter som jeg har sansen for og man kan sikkert finne småting å pirke på, men det er igjen bare småting i en bok der det meste funker ypperlig.

Terningkast 5!

Høydepunkter fra første halvdel av 2017

For det første: fargelegging <3 Denne våren har jeg ikke vært så flink til å prioritere skrivingen, men til gjengjeld har jeg vært skikkelig, eksepsjonelt god til å prioritere fargelegging og tegning og siden det viktigste for meg er å være kreativ og ikke nødvendigvis måten jeg er kreativ så er jeg ganske så tilfreds. Og jeg har nok av skriveprosjekter å fylle sommeren med så det blir nok kos. 

Og livet er i det hele tatt kos for nå har jeg ferie i tre uker siden jobbkurset er stengt og de ukene vil i neste uke inneholde Stavanger-tur før det er Stavern-hygge som venter i uke 29 og 30. Hurra! Ellers handler livet om å lese massemasse, spille De Blob, se nylig anskaffede animasjonsfilmer på dvd og for øyeblikket handler det også om at jeg fant norske bringebær på Meny <3 

Men nå tenkte jeg å velge ut noen høydepunkter fra 2017 så langt siden vi er halvveis ut i året og det føles riktig å feire dette med å trekke frem noen favoritter fra de første seks månedene av dette året. God fornøyelse og så setter jeg like godt i gang.

Høydepunkter fra første halvdel av 2017

Bøker

Ikke medregnet de bøkene jeg alt har rukket å lese i juli (fordi jeg leser veldig raskt og mye for tiden) avsluttet jeg juni med å lese årets 53 bok, noe som naturlig nok medfører at jeg har lest mye forskjellig. Av alt dette er nok den boka jeg må velge, om jeg skal velge én favoritt så langt i år, "The Summer that melted everything" av Tiffany McDaniel rett og slett fordi den var så velskrevet og atmosfærisk og jeg elsket å være i den. Jeg elsket også den grafiske romanen "Three Shadows", kortromanen "And every morning the way home gets longer and longer" og den nydelig illustrerte diktsamlingen "Nattevakt". Av andre bøker som er verdt å trekke frem er nok den viktigste og mest aktuelle boka jeg har lest i år "The Hate U Give" av Angie Thomas mens "Bokea" av Grady Hendrix er den desidert mest originale. Og av norske bøker er årets høydepunkt "James Franco spytter når han snakker" av Erik Eikehaug som var veldig fornøyelig og sprudlende lesning. Konklusjonen er uansett at 2017 har vært et godt år bokmessig sett så langt og nå har jeg så mye fint å lese fremover at jeg ikke ser noen grunn til at det skal endre seg med det første ;)

Filmer

I løpet av årets første seks måneder så jeg 16 filmer og av dem er "Vaiana" min store favoritt siden ååå som jeg elsker soundtracket, storyen, animasjonen og i grunnen omtrent alt med den filmen <3 På en god annenplass har vi "Lego Batman Movie" som er den gangen jeg har ledd og frydet meg aller mest i en kinosal i år. Hva angår filmer ellers så er årets vakreste film så langt i år definitivt "Danserinnen", årets smarteste og mest engasjerende film er "Get Out" og årets "her vet jeg ikke helt hva jeg går til, men oi, dette er jo gjennomskjønt og nydelig og inspirerende"-film er nok "Your Name". Jeg har i det hele tatt sett mye fint så langt i år og det er riktignok litt synd at det ikke er noen filmer jeg i utgangspunktet er sånn "ååå, dette MÅ jeg se" angående når det gjelder høstens kinofilmer og slikt, men det betyr jo også at det er en økende mulighet for å bli positivt overrasket av noe og sånt er jo også fint. Herved velger jeg ellers å finne på en pris kalt "Up"-prisen (inspirert av Pixars Up) som går til en film der mesteparten er ganske bra, men ikke så mye mer, men så er det en kort del av filmen som er superelsk. "Up"-prisen går til "La La Land" der jeg likte det hele veien, men også så en del ting å kommentere på, men så kom de siste tjue minuttene som jeg elsket. Det blir spennende å se om det kommende halvåret gir noen liknende filmopplevelser ;)

Musikaler

Først tenkte jeg å ta for meg ting jeg har sett på teater og det er irriterende lite litt pga. økonomi, men mest fordi det er først til høsten det er sånn dødsmye jeg har intenst lyst til å se. Av ting jeg har sett så var "Jungelboken" det mest nostalgiske jeg så siden det var et gjensyn med den første musikalen som var en del av livet mitt mens "Cabaret" var det mest tankevekkende og smarte jeg så. Og "Into the Woods" med Musikkteaterhøyskolen var der jeg frydet meg mest siden jeg endelig fikk sett en musikal jeg har elsket i så mange år in real life <3

Hva angår musikalmusikk dog så er dette året et av de beste EVER for dette er året der jeg har hatt skikkelig dilla på Dear Evan Hansen (nok til å melde meg inn i og delta aktivt i Dear Evan Hansen-fangruppe på Facebook og nok til at jeg har oversatt alle sangene fra engelsk til norsk for moro skyld, noe som sikkert er ganske unødvendig, men det var lærerikt og givende og jeg er stolt over at jeg fikk det til) før jeg oppdaget Come From Away der denne sangen er en av årets store musikalske favoritter:

Jeg elsker denne sangen <3 (Me and the sky = awesome)

Deretter ble jeg veldig fascinert av Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812 som er en av de mest unike og originale musikalene jeg har oppdaget og der sanger som denne for eksempel er noe jeg kan lytte til igjen og igjen og stadig oppdage nye doser magi ved alt sammen:

Dette er sangen "Charming" og det er noe så besnærende med melodien, dessuten er Amber Gray som synger himla karismatisk, atmosfæren er stilfull og classy og dette er bare et av eksemplene på hvordan alle som synger i Great Comet-musikalen har sitt helt unike særpreg, noe jeg elsker litt ;)

Og i det siste har jeg hatt dilla på "Anastasia"-musikalen <3 Med andre ord har dette året gitt meg særdeles mange nye musikaler å være fan av og det er en super ting.

TV-serier

Mye av dette året så langt har handlet om gjensyn med Buffy, Dance Academy, Full House og Parks and Rec, men jeg har også sett nyeste sesongen av Orange is the new Black og det var flott. Hos faren min har de ellers sett Criminal Minds og det jeg har sett der har jeg ellers likt bedre enn forventet. Av nye oppdagelser kan jeg ellers nevne "Anne with an E" som jeg likte kjempegodt og "Julie's Greenroom" som var kongen av karolinsk på mange måter. Og så elsker jeg selvsagt nyeste sesongen av SYTYCD <3 

Nintendo og nettspill

Jeg har i år anskaffet og rundet henholdsvis Pokémon Moon og Poochy & Yoshi's Woolly World på Nintendo 3DS og særlig sistnevnte likte jeg veldig godt. Dessverre er styrespaken på 3DS-en min veldig slitt og ukomfortabel å bruke og jeg har en del andre ting som er viktigere å prioritere økonomimessig sett enn å bruke 600 kr på reparasjon av Nintendo 3DS-en min eller å kjøpe en ny en så Nintendo 3DS har blitt litt nedprioritert de siste månedene. Men det er egentlig like greit siden jeg holder på å spare til Nintendo Switch (har spart 20 kr hver gang jeg har brukt bankkortet mitt siden februar og er oppe i 2200 kr nå og målet mitt er 4000 kr for å kjøpe Nintendo Switch og et spill eller to til) og hvis sparingen fortsetter like greit fremover så vil jeg kanskje kunne anskaffe Nintendo Switch i slutten sent ut på høsten og da er det kanskje like greit å ikke spille så mye Nintendo 3DS nå siden den vil erstattes av en ny favoritt innen et halvt års tid om alt går som jeg vil uansett. I det siste har jeg ellers spilt mye De Blob og De Blob 2 og de spillene er supre ;)

Og ellers spiller jeg alt for mye nettspill. Games2rule, Best Escape Games og Wow Escape er sider jeg besøker så ofte at det nok er bra de neste ukene antakelig vil innebære litt færre muligheter til å sitte på nettet ;)

Ting jeg er mest stolt av 

Musikalgruppa <3 Siden april har jeg hatt en Facebookgruppe der jeg hver uke velger ukas musikal og så deler jeg klipp og ting og tang som har med den musikalen å gjøre der uka gjennom. Og så er det basically en plass til å nerde og obsesse om musikaler og jeg har det så gøy der. Og det er ikke det at det nødvendigvis er et så viktig prosjekt, men jeg er fornøyd med at jeg har holdt det oppdatert og holdt det gående og det betyr jo faktisk i praksis at jeg MÅ skrive en tekst om en musikal hver uke og at jeg må lage en illustrasjon eller noe som kan være header til den ukas musikal fordi det er en fin måte å måtte være kreativ. 

Jeg er ellers stolt av de tre sangene jeg har skrevet så langt til "En mann ved navn Ove"-musikalprosjektet mitt (de er fine og jeg skal skrive flere sanger denne sommeren og det blir nok finfint), jeg er stolt av det med å oversette alle sangene i Dear Evan Hansen til norsk, jeg er stolt av at jeg fikk en tekst på trykk i magasinet Stemmer i april og jeg er stolt av at jeg har begynt å tenke mer og mer utenfor boksen jobbmessig sett.

I mange år søkte jeg først og fremst på butikkjobber fordi det er det jeg har mest erfaring med og fordi jeg trives godt med å jobbe i butikk. Samtidig innser jeg mer og mer at det kanskje er andre ting som er mer riktig for meg for jeg liker å treffe mennesker og jeg liker meg i butikker, men jeg er egentlig ikke så komfortabel med å selge folk ting og det er strengt talt å selge ting som er mye av poenget i butikker. For min del vil jeg bare at folk skal ha det trivelig, at de kjøper noe er mindre viktig for meg og da finnes det kanskje jobber der man kan treffe folk, men ikke ha mål om at de nødvendigvis skal kjøpe noe. I tillegg har jeg ofte fått tilbakemeldinger på at jeg jobber litt sakte for jeg trenger ofte litt ekstra tid, jeg er ikke så glad i å stresse eller å være effektiv og da er det kanskje andre ting som passer meg bedre enn butikk (selv om jeg fortsatt kommer til å søke på stillinger innen butikk og slikt av og til da for jeg liker service-delen og kundekontakten). Kanskje det finnes muligheter på et teater (billettsalg, publikumsvert, jeg er åpen for det meste), kanskje går det an å drive med noe innen media (jeg er flink med Word og data, jeg har et godt øye for design, jeg liker å skrive), kanskje kan jeg bli med i et sånt firma som skriver sanger til konfirmasjoner og slikt, kanskje jeg kan anmelde teater, folkene på jobbkurset jeg går på virker som de tenker at det er mye jeg kan og er flink til og det gjør at jeg begynner å tro litt på det selv og det blir litt spennende til høsten med å se etter muligheter som kanskje kan være noe helt annet enn butikk. Og jeg er stolt av at jeg er så åpen for å tenke annerledes og nytt etter sommerferien for å finne noe virkelig karolinsk der jeg ideelt sett virkelig kan bruke engasjementet mitt. Det blir spennende ;)

*

Konklusjonen er altså at den første halvdelen av 2017 har inneholdt mange finheter og jeg gleder meg til å finne ut hva jeg vil like særlig godt i tiden fremover. Ellers kommer neste innlegg mandag regner jeg med så da bables vi. God fornøyelse, takk for interessen og det er bare å låne ideen til dette innlegget om man vil det (og føle seg fri til å bytte ut musikal med musikk for eksempel hvis det skulle være mer relevant eller velge andre egne vrier rundt omkring). Og ha en riktig fin helg =D

 

Grusomme Meg 3 og ymse annet :)

Heisann! Det er tirsdag og livet er fint fordi det er ferie fra jobbkurset om tre dager og da er det rett og slett stengt der og ergo ferie for meg i tre uker. Tre uker som vil inneholde både Stavanger og Stavern i den rekkefølgen. Det blir fint. Ellers har jeg nå brukt Billettservice-gavekortet jeg fikk i bursdagsgave og har bestilt billett til Kollaps i Kulissene lørdag 16. september, jeg endte opp med å bestille to bøker til på nettet i går som jeg kommer til å få i posten alt på torsdag antakelig og jeg har fått tak i en del klær og filmer og bøker og slikt for bursdagspenger og det er kos. Og for tiden handler livet mest om å spille De Blob på Nintendo Wii (noe som er litt vanskelig å finne tid til, men jeg får det til likevel), det handler om å lese masse og det handler om fargelegging og tegnedilla og andre kreative finheter. Og ja, jeg har det i grunnen ganske fint for tiden så yay =D

For øvrig var lørdag begivenhetsrik for jeg bestemte meg for å gå i Pride-paraden sammen med Human-Etisk Forbund et stykke, men så skulle jeg treffe dem i en gate på Grønland som jeg rett og slett ikke klarte å finne frem til fordi jeg av og til har eksepsjonelt håpløs stedsans. Og så tenkte jeg å bare stå og se på paraden og så bare hoppe inn når Human-Etisk Forbund dukket opp og så sto jeg og så på den i strålende fint vær i ca en halvtime uten at jeg så dem. Deretter endte jeg opp med å gå litt uten mål og mening med det resultat at jeg gikk rundt basically hele Grønland og brukte tjue minutters tid på det før jeg omsider endte opp ved en t-banestasjon og tok t-banen til Nasjonaltheatret. Der endte jeg opp med å gå sammen med noen totalt ukjente folk i paraden i tjue minutters tid fordi jeg liksom hadde bestemt at jeg SKULLE gå litt i paraden i alle fall og så sjekket jeg klokka mi og så at det plutselig var snakk om en halvtime til man skulle entre kinosalen for å se Grusomme Meg 3 på Colosseum og da brukte jeg tjue minutter på å komme meg fra der jeg var i paraden og Nasjonaltheatret t-banestasjon fordi det var himla mye folk. Og så var det å forte seg på første t-bane til Majorstuen og så forte seg til kinoen som nådde fem minutter før man var ment til å entre salen. Så lørdag fikk jeg både gått i parade, sett på parade, surret meg bort på Grønland og rukket å kjøpe snacks i siste sekund før en kinoplan.

Hva angår Grusomme Meg 3 var dette ellers den beste scenen:

<3 <3 <3

Her er ellers en trailer for filmen:

Og da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse:

Grusomme meg 3

Hva angår animasjonsfilmer er Grusomme Meg-filmene gode eksempler på filmer man på ingen måte trenger å se, men som byr på helt ålreit og tidvis brilliant humor om man ser dem. Personlig liker jeg fortsatt den første filmen i serien desidert best (det er den ene av filmene i denne serien som jeg faktisk har på dvd), men de andre funker fett nok hvis man vil ha litt lett underholdning der de som definitivt stjeler showet er the Minions. Med det sagt så har Grusomme Meg 3, som er filmen jeg skal anmelde her, et problem som trekker ned en hel del og det er at jeg fant den litt for forvirrende og føler den prøvde å sjonglere litt for mange historier på en gang. Det er fortsatt fornøyelig og artig, men likevel.

Uansett. Det handler om Gru som nå er gift familiefar som har lagt skurkekarrieren på hylla. Så mister han jobben etter et uheldig møte med en ny skurk som mentalt sett fortsatt lever på 80-tallet og da er det jo enda godt at det finnes distraksjoner i form av at Gru finner ut at han har en tvillingbror som han drar for å besøke. Hovedplottene er «tvillingbror»-historien og «ny superskurk»-historien og det kunne funket fint om det var kun disse to historiene. Men så handler det også om Grus kone som prøver å utvikle et godt forhold til Grus barn, det handler om Minion-karakterene som mye av filmen har sitt helt eget plott og det handler om enhjørningsfrelste Agnes på jakt etter en enhjørning og så hopper det tilsynelatende sporadisk mellom alle disse historiene i en film som dramaturgisk sett virkelig ikke henger på greip. Og alle historiene er jo underholdende nok og det er nok av artige og sjarmerende øyeblikk, men jeg syns det ble litt for masete og forvirrende og det trekker for min del en del ned.

Rent utenom dette så er denne filmen dog skikkelig super. Det er fargerikt og fint animert, det er kule karakterer, det er et flott 80-tallspreget soundtrack som setter stemningen godt og Minions-karakterene er like herlige som før.

Og det var en scene her som jeg elsket der Minions havner på en slags sangkonkurranse og synger en tullespråks-versjon av «I am the very model of a modern major general» fra Pirates of Penzance (en sang jeg elsker fra en musikal/operette jeg er skikkelig fan av). Og jeg fryder meg sånt over slike øyeblikk som kan virke rare og tilfeldige for de fleste, men gir frydefulle nerdepoeng om man kjenner bakgrunnen det kommer fra og sitter og smiler litt ekstra mens man ser på mens man tenker på hvordan dette er en sånn ting som kan snik-geekifisere barna som ser på.

Så jo da, jeg likte jo denne filmen, jeg syns bare at den prøvde å være litt for mye på en gang og at det var litt for forvirrende, dessuten irriterer det meg litt at man måtte se den i 3D om man ville se den på originalspråket siden jeg ikke liker 3D så godt. Dette er søtt, sjarmerende, trivelig og sympatisk og lett å like og igjen ikke noe man trenger å se, men om man ser den så har man det ålreit nok så det er jo kos. Og den scenen jeg nevnte er guddommelig brilliant 😉

Terningkast 4!

Oppsummeringsinnlegg for juni :)

Heisann! Det er lørdag, sola skinner og jeg har så mye å lese på fremover at det er helt magisk:

Jeg fant et regnbuefilter i forbindelse med Pride og regnbufisert i vei. Yay! Dette er ellers 9 bøker der noe er ting jeg bestilte i mai og noe er ting jeg har kjøpt for bursdagspenger og slikt og tenk, ingen av disse bøkene var en del av livet mitt i mai, men nå er de det og nå er dette ting jeg kan kose meg med å lese fremover =D Jeg kommer sikkert også til å besøke en og annen bokhandel i løpet av ferien kjenner jeg meg selv rett, jeg har fortsatt en del bursdagspenger som ikke er brukt og ja, jeg tror det vil være en ganske god stund før jeg ikke vil ha noe som helst å lese på =D En del av disse bøkene regner jeg med å anmelde etter hvert og hvis noen ser noe her de har særlig lyst til at jeg skal skrive om er det bare å si fra så tar jeg det gladelig til etterretning. 

Ellers har jeg tenkt litt på det med tog fordi en del av meg ikke helt forstår hvorfor det så ofte er tog folk går i for å vise engasjement eller feire ting eller liknende. Det er fakkeltog, 17. mai-tog, Pride-parader, 1. mai-tog, 8. mars-tog og så videre og hvorfor er det akkurat tog når det kunne vært mye annet i stedet? Hvorfor går man for noe i stedet for å drikke te for noe eller danse for noe eller mange andre mulige alternativer (jeg hadde elsket "drikk te for å vise engasjement"-kampanjer)? Og kanskje er litt av grunnen til at jeg ikke forstår dette helt det at jeg sjelden går for gåingens skyld i det hele tatt (noe som kan ha litt å gjøre med at jeg er temmelig bedagelig anlagt og lite sportslig av meg). Hvis jeg tar en spasertur så har jeg et mål med det som å komme til Liastua eller en kafé eller noe liknende, hvis jeg går i sentrum så går jeg for å komme til en butikk for eksempel, jeg går som regel alltid til noe og det er en del av meg som ikke forstår ideen med å gå uten at man skal gå til noe, men bare for å gå i seg selv eller for å vise at man støtter noe. Det føles så lite konkret, samtidig som det egentlig er en veldig håndfast og konkret ting å gjøre. Dette med å gå. Grunnen til at jeg tenker på dette er Pride-paraden der jeg i utgangspunktet tenkte at det var helt greit om jeg ikke gikk i den, men sto på sidelinjen og heiet. For jeg støtter Pride virkelig og jeg syns det er kjempeflott å feire mangfold, kjærlighet og åpenhet, men før har jeg pleid å se på den i stedet for å gå i den, noe som også har med at jeg virkelig liker å se på den også, jeg liker i grunnen alltid godt å se på mens andre gjør ting. Samtidig føles det mer og mer som juks bare å se på fordi ja, jeg liker å se på og det er mye av grunnen til at jeg har gjort det før, men det har også handlet litt om at det er mer komfortabelt og praktisk. Og det er så mange som ikke kan gå i Pride-paraden som virkelig ønsker å gå i den og da føles det feil å bare se på når jeg kan gå. Ingen sier at jeg må gå hele runden, ingen sier at jeg ikke kan gå et stykke sammen med Human-Etisk Forbund og så stå på sidelinjen og se på mens jeg heier i vei med et regnbueflagg etterpå. For det er helt greit å ikke gå i fakkeltog når man er redd flammer og bare tanken på å gå tett i tett med folk som bærer ting som brenner skremmer vettet av meg, men dette er en helt annen ting. Og jeg føler at jeg burde gjøre noe mer enn bare å ta regnbuefilter på ting og slikt, å gå i paraden selv hvis det bare er et stykke er å involvere meg litt mer. Jeg vet ikke om noe av dette gir mening, det var bare litt tanker.

*

Ellers: nå fant jeg dette:

Det er en veldig kul versjon av "One jump ahead" fra Aladdin med Adam Jacobs som spilte Aladdin på Broadway en periode. Yay!

*

Og da tenkte jeg å oppsummere juni bok- og filmmessig sett, en måned som inneholdt litt færre bøker enn håpet (mye fordi "The Trees" av Ali Shaw tok meg åtte dager å lese og da var det plutselig for lite igjen av måneden til å rekke å lese ut noe nytt), men til gjengjeld leste jeg veldig fine ting. Og så var det en ny film jeg så denne måneden og den var awesome. Da setter jeg i gang med oppsummeringen :)

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for juni

BØKER

- Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe

Fin diktsamling med noen særlig nære og skjønne øyeblikk. Terningkast 4!

- Hereville (how Mirka got her sword) av Barry Deutsch

Finurlig, sjarmerende og ganske super grafisk roman. Terningkast 5!

- Anton og andre uhell av Gudrun Skretting

Søt, fornøyelig og trivelig for barn og unge. Terningkast 5!

- All about Mia av Lisa Williamson

Fin og sympatisk ungdomsbok. Terningkast 5!

- The war that saved my life av Kimberly Brubaker Bradley

Interessant og velskrevet og ålreit nok. Terningkast 4!

- The hate U give av Angie Thomas

Veldig sterk, viktig og godt formidlet ungdomsbok som de aller fleste burde lese. Terningkast 5!

- And every morning the way home gets longer and longer av Fredrik Backman

Nydeligvakkersår bok som jeg elsket. Terningkast 6!

- The Trees av Ali Shaw

Interessant dystopi som var veldig fascinerende som ikke gjorde meg redd trær, selv om den åpenbart gjorde sitt beste for å gjøre skogen og trærne til noe oppriktig bekymrende. Terningkast 5!

FILMER

- Wonder Woman

Engasjerende, awesome og en av de beste superheltfilmene jeg har sett på lenge. Skikkelig girl power i tillegg.

*

Så, de siste tre bøkene og filmen er junis klare høydepunkter hva angår litteratur og film. Yay!

Da har jeg litt andre ting å ordne før jeg drar og slikt, men vi bables og neste innlegg kommer om noen dager. 

Bursdagsfinheter og andre finheter =D

Heisann! Det er 28. juni og dette er en super ting siden denne dagen er bursdagen min. Og ååå, jeg har hatt det så trivelig for jeg har sittet på uteservering med en Cola i strålende solskinn, jeg har spist taco og kos med mamma, broren min og hans samboer hjemme hos mamma og jeg har fått masse gratulasjoner på Facebook og generelt sett hatt det utmerket. 

Dessuten har jeg fått gaver og det var klær (ikke testet enda, men det var fine ting), sentergavekort til verdi av hele 1000 kr, et flott bilde jeg etter hvert kan fargelegge og gavekort til verdi av 400 kr på Billettservice, sånn i tillegg til at mamma lovet at vi skal se en musikal sammen til høsten. Gavekortet på Billettservice skal ellers brukes på Kollaps i Kulissene antakelig så mens ingenting er bestilt enda så vil jeg nok nå ha hvert fall to teaterplaner til høsten og det er jo et godt utgangspunkt ;) 

Og så overførte onkel Andreas 500 kr til Vipps som gave og de brukte jeg i stad på to filmer og en bok som man herved kan se sammen med en elefant og noen notatbøker jeg også fikk av mamma:

Se, endelig eier jeg Vaiana OG Lego Batman Movie notatboka med kaktusen er nydelig og jeg er lykkelig fordi ting <3 Og i morgen skal jeg til faren min og da blir det forhåpentligvis en eller annen gave fra den kanten og. Yay!

*

Kort oppsummert er å ha bursdag en skikkelig god ide ;) Av andre finheter har jeg nå bestilt en kinobillett til å se Grusomme Meg 3 på kino på lørdag (en lørdag da jeg ellers har tenkt å shoppe litt (pga. det nevnte sentergavekortet), se Pride-paraden (jeg vet man sikkert burde gå i parader, men jeg liker så mye bedre å se på i stedet, da kan man jo se alt og juble litt fra sidelinjen og slikt og så slipper man å bli sliten i beina), spise middag på restaurant og kose meg :)

Ellers så er det så himla mange fine auditioner på SYTYCD for tiden. Som denne (fordi hun har en så kul look, viser en så sterk musikalitet og er sær og spesiell og superflink):

Og denne (fordi han er så sjarmerende, fordi han har kul musikk og fordi tapping kan se skikkelig stilig ut når noen er superflinke til det):

*

Og ellers har jeg masse kreative prosjekter å drive med, livet inneholder Nintendo og nettspill og bøker og musikaler og ja, jeg har det fint og jeg har hatt en super bursdag. Vi bables til helgen =D

And every morning the way home gets longer and longer

Heisann! I mitt forrige innlegg skrev jeg om den nye Wonder Woman-filmen (kort oppsummert: girl power, awesome, blant de beste superheltfilmene definitivt) og i dag skal jeg skrive om en bok som er elsk. Først skal jeg dog bable om noen andre finheter. Som at det er fint vær og juni og at vi er i gang med uka jeg alltid ser frem til siden den inneholder bursdagen min (taco og gaver <3). Og ellers har jeg kreative prosjekter å kose meg med, jeg leser mye, jeg har litt dilla på De Blob på Nintendo Wii for tiden og jeg har sett ferdig nyeste sesongen av Orange is the new Black og ellers sett siste episode av SKAM (innsett tåre emoji her, kommer til å savne SKAM og har lite interesse for den amerikanske versjonen). 

Ting som jeg syns er kult forresten er at Owl City har covret Waving through a window fra Dear Evan Hansen:

For det første elsker jeg denne sangen i utgangspunktet, men så er det også så kult at den har blitt covret av Owl City fordi det gjør at folk som ikke lytter noe særlig til musikaler kan oppdage denne sangen de også og være sånn oi, dette var fint før de researcher og finner ut mer. Og jeg er med i en fangruppe for musikalen Dear Evan Hansen og der har noen vært skeptiske til denne tolkningen av sangen, men jeg liker den for nei, det er ikke helt like fantastisk som originalversjonen, men det er en kul covring som igjen viser hvorfor denne sangen er awesome :)

Ellers har jeg altså lest denne boka:

Jeg tenkte nå å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse + litt bilder og sitater fra denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

And every morning the way home gets longer and longer av Fredrik Backman

 


"Isn't that the best of all life's ages, an old man thinks as he looks at his grandchild, when a boy is just big enough to know how the world works but still young enough to refuse to accept it."

*

Sitatet over er bare noe av alt jeg elsket i "And every morning..." (jeg tar meg den frihet å forkorte tittelen litt for enkelhets skyld), en bok som er vanskelig å skrive om rett og slett fordi hele denne anmeldelsen kunne vært et hjerte og bare det.

For ååå, denne boka er nydelig. Dette er egentlig en veldig lang historie Fredrik Backman først delte på bloggen sin om en bestefar som strever med å holde på minnene sine og hans barnebarn Noah og ifølge forordet noe Fredrik Backman skrev mest for sin egen del for å bearbeide en liknende situasjon i hans eget liv. Men så ble teksten oppdaget av forlag og så er jo Fredrik Backman forfatter allerede og så ble i grunnen dette til en bok det også og tusen takk for det. Selv hadde jeg skumlest historien da den lå i svensk utgave på Backmans blogg, men jeg fant aldri helt tiden til å lese den ordentlig. Da jeg fant ut at den skulle gis ut som kortroman var det fort klart for meg at nå skulle det leses og ja, denne boka er nydelig.

Det er noe eget med Fredrik Backman for meg for ja, det er andre forfattere som sikkert teknisk sett skriver bedre og jeg innser at det sikkert er smak og behag, men for meg treffer det alltid så sterkt. Fredrik Backman snakker til den naive og idealistiske delen av meg som strengt talt er en ganske stor del av meg og det er noe så veldig riktig med historiene hans for meg uansett. Jeg vil sitere alt, jeg blir rørt og fascinert, det er ord som får meg til å smile og jeg elsker det (nok til å ha en sommerlig ambisjon om å skrive masse musikalsanger basert på En mann ved navn Ove, et prosjekt jeg allerede er i gang med).

Og «And every morning?» er så himla vakker. Det er en kortroman på under 80 sider, man leser den ut i løpet av noen timer og mens jeg har andre bøker av Backman jeg liker bedre, så er dette i grunnen en liten dose perfeksjon.

Man rekker å bli så glad i både Noah og bestefaren hans, det er vakkervakkert skrevet med søte små illustrasjoner til og ja, denne boka er noe av det fineste jeg har lest i år. Og så handler det om minner og det handler om å glemme (og ååå, det å få alzheimer eller noe slikt der man lever, men mister seg selv gradvis er noe av det skumleste i verden) og det er sårt og skjønt og nydelig.

Hei bok, jeg elsker deg <3

Terningkast 6!

Da kommer bilder og sitater:

"Our teacher made us write a story about what we want to be when we're big," Noah tells him. 
"What did you write?"
"I wrote that I wanted to concentrate on being little first."
"That's a very good answer."
"Isn't it? I would rather be old than a grown-up. All grown-ups are angry, it's just children and old people who laugh."
"Did you write that?"
"Yes."
"What did your teacher say?"
"She said I hadn't understood the task."
"And what did you say?"
"I said she hadn't understood my answer."

"That's why we get the chance to spoil our grandchildren, because by doing that we're apologizing to our children." ​

"They were sixteen and even the snow was happy that morning, falling soap-bubble light and landing on cold cheeks as though the flakes were gently trying to wake someone they loved. She stood in front of him with January in her hair, and he was lost."​

"Noah holds the old man's hand, the man who taught him to fish and to never be afraid of big thoughts and to look at the night's sky and understand that it's made of numbers. Mathematics has blessed the boy in that sense, because he's no longer afraid of the thing almost everyone else is terrified of: infinity. Noah loves space because it never ends. It never dies. It's the one thing in his life which won't ever leave him."​

*

<3 <3 <3

Wonder Woman og Suddenly a cat :)

Heisann! Det er fredag, jeg koser meg på yndlingskaféen min og straks er det helg og det blir nok trivelig selv om jeg har ca ingen planer utenom å ta en lunsj på Peppes i morgen og nyte at alle bøkene og musikalcdene jeg venta på har kommet i posten nå. Ellers handler livet om bøker, musikalmusikk og kreative prosjekter. Jeg har for eksempel fått en i egne øyne fin ide om å la et av sommerprosjektene mine være å skrive en slags musikal basert på Fredrik Backman's "En mann ved navn Ove" på engelsk som jeg kan sende ham når jeg er ferdig. Det blir bare sangtekster og ikke boka rundt ssngene eller noter, men det er da et fint prosjekt uansett og det er noe veldig praktisk med sangtekster når jeg skal skrive om sommeren for jeg bruker vanligvis ikke så lang tid på å skrive det og jeg kan skrive det i notatbøker hvor som helst i stedet for å være avhengig av pc. Å skrive for hånd frister ofte mer akkurat om sommeren.

Uansett, her er den første sangen jeg har skrevet, en sang som synges av Ove og handler om katten som tilfeldigvis blir en del av livet hans. God fornøyelse :)

Suddenly a cat 
(A man called Ove: The Musical)

OVE
Get away I said
Leave this place I said
It would not listen to me
So I asked again
and then again
I never could get free

Hush I told it then
it looked up at me
with those bored eyes anyhow
As if I was just
a stupid man
and I felt that way and so

It ran away
Was this the end
I didn't know 
the answer then

Get away I said
but the cat would soon come back

Suddenly a cat 
Suddenly a cat 
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this how the story goes

There's a lady here
horrid lady here
with a very silly dog
They do not like me 
I do not like them
at all

Then again the cat
now a sorry sight 
and I somehow have to help
I must give it food
I must give it milk
and care

Is it my cat
somehow, someway
is it right here 
it's meant to stay

Get away I meant
but cats don't care at all

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this somehow how the story goes

Hush I say
Go away
Okay, I'll pet you once

*

Ellers har jeg sett Wonder Woman på kino og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av den. Jeg har også lest en nydelig bok, men jeg sparer babbel om den til neste innlegg. Her er traileren til Wonder Woman i alle fall: 

Og da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av Wonder Woman. Neste innlegg kommer altså ellers om noen dager og så håper jeg alle får en super helg :)

Wonder Woman

Noen ganger har man ikke egentlig noen storslagne planer om å se en film, men så hører man så mye fint om den at man bestemmer seg for å gi den et forsøk likevel. Og jeg er glad for at dette var tilfelle med Wonder Woman for dette er nok en av de beste superhelt-filmene jeg har sett.

Storyen er at Diana er prinsesse blant amazonene (siden jeg alltid har hatt en viss fascinasjon overfor moderne tids prinsesse Diana syns jeg det var litt gøy med en ny prinsesse Diana) på øya Themyscira. Der bor bare amazoner som altså er krigerske kvinner og så sloss de og er skikkelig atletiske 24/7 og det vil Diana være med på, men moren hennes vil beskytte henne. Så blir hun voksen, et fly styrter i nærheten av øya og hun redder Chris Pine (eller Steve Trevor som han spiller da) fra å drukne og så finner hun ut at det foregår en krig i vår verden (mer spesifikt første verdenskrig) og er sikker på at krigsguden Ares står bak. Hun blir med og er sikker på at Ares står bak alt og at mennesket er bare godt før hun etter hvert oppdager at sannheten ikke nødvendigvis er så enkel.

Og på en måte er dette en litt klassisk historie, men på den annen side så er dette likevel litt originalt i og med at dette er en ganske annerledes superhelt-historie enn den vi møter med Batman, Superman og Spiderman og sånt. Diana vil bare hjelpe folk, behovet hennes for å være en helt stammer rett og slett fra dette ønsket. Og det er en idealisme og naivitet i det som på en måte er litt vakkert fordi vi trenger disse historiene også. Ellers liker jeg at settingen er første verdenskrig fordi det er en krig som jeg vet mye mindre om og en krig med flere gråtoner. Hadde settingen vært andre verdenskrig så er det jo litt å simplifisere ting en del, men da er det enkelt å bare skylde på Hitler for alt basically, men med første verdenskrig var det litt mer komplekst.

Og ja, jeg liker i det hele tatt denne filmen for til tross for en lengde på over to timer holder den godt på interessen, det er spennende og engasjerende og det er en smart fortalt film som nesten aldri blir smått kjedelig. Dessuten burde det ikke ha så mye å si, men det er litt kult med kvinnelig regissør og kvinnelig superhelt syns jeg. Jeg liker ellers Diana som karakter, jeg liker fyren Chris Pine spiller og jeg liker de andre karakterene godt også. Og så er Remus Lupin med (eller det er skuespilleren som spilte ham og i en ganske annen rolle, men likevel, for meg er han Lupin, ikke ødelegg) og det var gøy.

Wonder Woman er slett ikke en perfekt film. Den er f.eks. sterkere i begynnelsen enn den er på slutten, jeg syns det var en smart twist med hvem som var skurken, men det funker ikke helt likevel og actionscenene og spesialeffektene er litt vel fake. Det er også noen andre udefinerbare elementer som gjør at noe mangler for at jeg skal være hundre prosent tilfreds. Dette er likevel bare småting i en film som underholder skikkelig, men også tar seg tid til roligere øyeblikk i stedet for at alt er mas hele tida. Det er spennende, tidvis rørende, ofte smart og morsomt og i det hele tatt bare en virkelig god superhelt-film. Og hverken Gal Gadot eller Chris Pine er ille å se på heller så overfladisk sett har man med andre ord en eye candy-faktor i tillegg. Dessuten er det en karakter med som kan minne litt om Phantom of the Opera look-messig sett og som er skikkelig creepy og det er også verdt å nevne og ååå, øya Diana vokser opp på er såå vakker. Ellers yay for flott musikk og fotografi og slike ting.

Terningkast 5!

The hate U give og sånt

Heisann! Fin ting: nå har jeg skaffet billett til å se Wonder Woman på torsdag (en billett som endte opp med å bli gratis forresten) og det blir en av de første gangene på lenge at jeg ser en actionfylt superheltfilm på kino. Men den høres veldig interessant ut, den har fått veldig positive kritikker og jeg elsker gresk mytologi som Wonder Woman er inspirert av og det kan bli kult. Anmeldelse vil komme etter hvert. Ellers leser jeg sååå mye bra for tiden, deriblant boka jeg snart skal poste en anmeldelse av i dette innlegget, og jeg har det i det hele tatt ganske så fint så det er bra. 

Dette er ellers ukas kuleste audition på den nye sesongen av SYTYCD:

Hun heter Inyong "Dassy" Lee og hun er helt brilliant. Det eneste er at hun har et litt for stivt ansiktsuttrykk noe av tiden, men det regner jeg med at vil utvikle seg og ååå, potensialet her er jo enormt. Og så elsker jeg musikken :)

Men da tenkte jeg å poste dette bildet:

Jeg har nemlig lest denne boka og den var helt awesome og derfor tenkte jeg nå å poste en anmeldelse av den. Ellers så har jeg lest en ny bok av Fredrik Backman som var elsk og som vil anmeldes her snart og ja, det kan hende det vil være en del anmeldelser her fremover fordi jeg leser og ser så mye fascinerende og interessant som er verdt å bable om. 

Anyway. "The Hate U Give"-omtale, here we go! 

 

The Hate U Give av Angie Thomas

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl's struggle for justice.

*

Over har vi Goodreads sin beskrivelse av denne boka og ååå, dette er en virkelig god ungdomsbok som dessuten er en Ganske så sterk leseropplevelse. Selv var jeg litt spent på forhånd, litt fordi denne boka har vært veldig hypet (filmrettigheter solgt omtrent samtidig som boka kom ut, masse positive kritikker og mye suksess) og ting ikke alltid lever helt opp til forventningene i slike tilfeller, og litt fordi det er et tema der det nok kan være lett å trå feil. Heldigvis var det ingen grunn til å være spent for dette er en skikkelig god bok rett og slett.

For det første er dette en viktig bok fordi den forteller om en gutt som blir skutt av politiet uten å ha gjort noe galt og er inspirert av Black Lives Matter-bevegelsen. Og den får så godt frem urettferdigheten i dette i en bok som tar opp rasisme, politivold, sorgen over å miste en venn og følelsen av å være en del av to verdener og aldri vite helt hvordan man skal holde balansen. Dette er en bok med et sterkt budskap og en bok som bør leses av de fleste fordi det er tankevekkende, sterkt og engasjerende og ja rett og slett, virkelig essensielt.

Samtidig så er mye av grunnen til at jeg likte denne boka at den også er så mye mer. Dette er også en ungdomsbok og en svært velskrevet og smart en i tillegg. Dette er en bok om familie og vi blir veldig godt kjent med og glad i både Starr, søsknene hennes og foreldrene hennes som alle er godt realiserte skikkelser. Og det er en bok som til tross for nok av såre og sterke øyeblikk også er morsom og underholdende mye av tiden. Det blir aldri for tungt eller mørkt og det å klare å formidle en historie som er så viktig og aktuell som historien i denne boka, men samtidig ha nok humor og sjarm til at det aldri blir for mye er en kunst.

Ellers er det popkulturelle referanser til Harry Potter og Fresh Prince i Bel Air, det er en hovedperson i Starr som jeg virkelig kunne relatere meg til selv om vi ikke har de samme erfaringene og det er i det hele tatt usedvanlig mye bra med denne boka.

For min del manglet den noe likevel som kunne gjort at jeg elsket denne boka og ikke bare likte den veldig godt. Kanskje er noe av greia lengden for denne boka er over 400 sider og det er en betydelig lengde for en ungdomsbok. Kanskje er noe av greia mangelen på kjemi mellom Starr og kjæresten hennes Chris eller kanskje at det var karakterer jeg ønsket å vite mer om, jeg vet ikke. Mens dette er en veldig godt skrevet bok så er språket ellers heller ikke så unikt der noen forfattere er sånn «å, jeg vil sitere alt», men nå pirker jeg.

Om det så er ting å kommentere på så er det likevel bare småting tross alt og i hovedsak var dette bare veldig bra. Og jeg tror dette er en bok som alle som enten er eller har vært ung burde lese på et eller annet tidspunkt og kanskje særlig hvis man er hvit fordi denne boka gir deg en annen bevissthet om urettferdighetene som skjer stadig vekk enn avisene. Alt blir så veldig mye mer reelt med denne boka og denne bevisstgjøringen er viktig.

Terningkast 5!

 

Smakebit på søndag og ting som gleder meg :)

Heisann! Det er søndag og i går var livet veldig fint fordi jeg så tredje klasse på Musikkteaterhøgskolens oppsetning av Into the Woods (en musikal jeg sååå lenge har ønsket å oppleve in real life) og de var så flinke og det var så bra (selv om det med musikaler av og til kan føles uvant å høre sanger på norsk og dialekt når man er veldig godt kjent med dem på engelsk). Det skal sies at det var litt forvirrende av og til, særlig for mamma som var med og ikke kjenner sangene ut og inn fra før sånn som meg, men så er Into the Woods også en musikal som nesten uansett har lett for å være forvirrende nettopp fordi den er så smart og intrikat og holder styr på så mange karakterer og historier. 

Ellers er livet fint fordi jeg fikk pakke i posten på fredag:

Så mye bøker jeg gleder meg über-mye til å lese <3 I tillegg venter jeg på en annen pakke med to musikalcder og en bok til som antakelig kommer til uka så yay =D

Og jeg driver nedtelling fordi det er ti dager til bursdagen min og tre uker til før det er ferie på jobbkurset og fire uker til Stavern og ååå det er så mye fint fremover som nærmer seg. Ellers vurderer jeg å dra på kino neste helg bare fordi jeg har få planer og intenst lyst på kino-popcorn, men jeg er litt usikker på hva jeg skal se og tar i den forbindelse gladelig i mot forslag til hva folk syns jeg bør se eller eventuelt hva folk har lyst til å se en karolinsk anmeldelse av. Og så handler livet om å tenke massemasse på SKAM (hva skal jeg gjøre med livet mitt etter fjerde sesong er over, jeg tror jeg trenger SKAM i livet mitt mye lenger), tenke at Danielle Brooks særlig er helt fantastisk i sesong 5 av Orange is the new Black (men alt skuespillet der er awesome) og tilbringe alt for mye tid på Youtube blant annet.

*

Men da tenkte jeg å være med på Smakebit på søndag og boka jeg altså leser for øyeblikket er 

Denne boka heter "The Hate U Give" og er skrevet av Angie Thomas og beskrives slik på Goodreads:

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl's struggle for justice.

*

Denne boka har vært ganske hypet (den skal bli film, den har solgt veldig godt, den har masse svært positive anmeldelser, osv.) og for min del var jeg litt bekymret på forhånd nettopp fordi ting er veldig hypet i en del tilfeller fungerer litt slik som når avisene skriver i begynnelsen av juni at det vil være strålende vær hele sommeren og så blir det nedtur i stedet, ting lever ikke nødvendigvis alltid opp til forventningene. I tillegg har denne boka en viktig tematikk, men også en tematikk som i feil hender kunne blitt for moraliserende og med et for klart budskap på en måte om det gir mening. Det er lett å trå feil når man behandler tematikken som tas opp i denne boka. Det fine er dog at Angie Thomas, til tross for at dette er hennes debutroman, ikke trår feil i det hele tatt. Dette er ingen perfekt bok, men det er en usedvanlig god bok som ja, tar opp viktig tematikk og har nok av rørende og dramatiske øyeblikk, men også er veldig morsom og fornøyelig mye av tiden. Og det er en bok der man kan relatere seg veldig til Starr uansett om man lever et annet liv fordi mye av boka handler om forsøket på å balansere flere sider av seg selv (i Starrs tilfelle balansen mellom å vokse opp i et fattig nabolag der de fleste er afro-amerikanske og å gå på en dyr privatskole der flesteparten er hvite og mer priviligerte), noe mange kan føle på. Og fordi dette er en bok med mange popkulturelle referanser i form av at Starr er fan av Fresh Prince in Bel Air og Harry Potter og liknende ting jeg selv kjenner godt til. 

Dette er en tidvis vond og sår bok, men det er også morsomt og engasjerende og det viser en familie som man blir glad i ja, denne boka tilfredstiller både ønsket om å lese noe viktig og ønsket om å lese noe lettlest i form av at det er en ungdomsbok og det sjelden er det som krever mest konsentrasjon av meg som leser.

Her er noen smakebiter:

?What is Tumblr anyway? Is it like Facebook?"
"No, and you're forbidden to get one. No parents allowed. You guys already took over Facebook.? 

*

Sometimes you can do everything right and things will still go wrong. The key is to never stop doing right

*

That's the problem. We let people say stuff, and they say it so much that it becomes okay to them and normal for us. What's the point of having a voice if you're gonna be silent in those moments you shouldn't be?

*

?You still got that old laptop? The one you had before we bought you that expensive-ass fruit one?"
I laugh. "It's an Apple MacBook, Daddy."
"It damn sure wasn't the price of an apple. Anyway, you got the old one?? 

*

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten (jeg håper det fortsatt blir lesere selv om det smakebit på søndag-innlegget jeg linker til egentlig er fra forrige søndag)

*

Men da tenkte jeg å drive med litt andre ting og tang og så bables vi siden. Ha en fin søndag alle sammen =D

Ymse ting og tang av interesse :)

Heisann og god dag. Det er torsdag, livet er ålreit og det er fint vær så hurra =D Siden sist har jeg begynt å skrive på en ny versjon av den ene novella i Gatelykt-prosjektet mitt som aller mest trengte å bli skrevet på nytt og planen min er å skrive den for hånd i miniatyr-notatboka mi før jeg fører den inn på pc og bytter den ut med den gamle versjonen som jeg ikke syns funker. Jeg har ellers lest i vei på "The Hate U Give" som er en skikkelig fin ungdomsbok som jeg antakelig må anmelde når den er lest ut, jeg har levert bøker på biblioteket og skal ha en pause fra biblioteksbøker frem til august siden jeg snart vil få bøker i posten og i tillegg har masse ulest og garantert kommer til å besøke mange bokhandler i løpet av sommeren i tillegg, jeg har spilt De Blob 2 (der jeg er stuck fordi jeg ikke tør å prøve meg på bossen den banen inneholder) og jeg har spilt litt på det første De Blob-spillet (som har veldig frustrerende kontroller og der figuren man spiller av og til fryser midt i en bane sånn at det er umulig å spille videre og man må starte hele banen på nytt mens ingenting av det man har fått til blir lagret, sistnevnte hendte i går etter at jeg hadde spilt i en time og ti minutter, det var veldig irriterende). 

Og ellers fikk jeg sett Tony Awards fra i år likevel så det er kult og jeg er så glad for at Dear Evan Hansen vant beste musikal (selv om jeg syns Come from Away og Great Comet er fantastiske musikaler de og, men Dear Evan Hansen er særlig elsk). 

Her er ellers noen fine ting:

Denne sangen heter "Stay, I pray you" og er en helt nydelig ny sang fra Anastasia-musikalen. Og noe annet fantastisk er at på denne kanalen på Youtube har alle sangene fra musikalcden som jeg var redd jeg ikke ville få lyttet til før jeg om litt over en ukes tid antakelig vil få Anastasia-musikalcden i posten siden denne musikalcden dessverre ikke er tilgjengelig på Spotify (hvis jeg hadde vært president av verden ville jeg gjort så alle musikalcder ever fantes på Spotify, det hadde blitt bot til musikaler som ikke var villige til det). Og musikken i Anastasia er så fin og da gjelder det både sangene som er kjent fra animasjonsfilmen musikalen er basert på (og som jeg alltid har elsket) og de nye sangene <3

Ellers er dette awesome:

Det er en fyr som heter Ryan Beard som jeg nylig oppdaget og her synger han sanger fra Les Miserables i 13 ulike sjangre og det er så smart og underholdende og kult. Særlig elsker jeg Castle on a Cloud som Metal og jeg liker jo egentlig ikke den musikksjangeren særlig godt en gang, men ååå det passer så perfekt ;)

Jeg har ellers blitt veldig fan av Mandy Harvey i det siste. Hun hadde en fantastisk audition på Americas Got Talent og historien hennes er at hun mistet hørselen totalt da hun var 18 år og så ga hun opp musikk før hun bestemte seg for å prøve likevel og nå er hun 29 år og holder på som musiker og man har jo litt sympati i utgangspunktet med en slik bakgrunnshistorie, men hun er også utrolig flink. Usedvanlig musikalsk og med en flott stemme så er det ikke det spor rart at jeg har sett en del opptredener med henne på Youtube, som for eksempel denne:

Sist, men ikke minst startet en ny sesong av SYTYCD på mandag og den beste auditionen som ble vist var definitivt denne:

Han heter Darius Hickman og han er helt amazing <3

*

Og dette innlegget ble kanskje ikke så veldig spennende eller meningsfullt, men jeg har sett mye fine ting i det siste og det er verdt å feire så derfor. Ha ellers en super dag alle sammen og så bables vi :)

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017

Søk i bloggen

Akima K. Montgomery

32, Oslo

Bokorm, forfatterspire, musikalelsker, lyktestolpefan og generelt sett karolinsk person som ellers vil ønske alle lesere, nye som gamle, velkomne og håper at de har det koselig her i min lille verden av babbel <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits