Firmin: Adventures of a metropolitan lowlife (en anmeldelse av en bok som var <3)
Jeg har noen perioder der min mangel på et liv irriterer meg, men for tiden liker jeg det veldig. Ærlig talt så nyter jeg å sitte i timer utover kvelden og lytte til musikalmusikk eller sitte og lese, slike ting og av og til se litt på film i tillegg. Og jeg nevnte lesing, noe som er relevant for nettopp dette innlegget siden jeg skal bruke det på en anmeldelse av en bok. Jeg skal nemlig anmelde "Firmin: Adventures of a metropolitan lowlife" og jeg setter like greit i gang med en gang.
Firmin: Adventures of a metropolitan Lowlife av Sam Savage
Denne boka ropte på meg fra bokhylla på en Ark Bokhandel i sentrum i første omgang på grunn av coveret som var rødrosa og ga meg en øyeblikkelig følelse av at det her var snakk om en så langt uoppdaget klassiker. Videre syntes jeg Sam Savage var et veldig festlig navn av en eller annen grunn og sist, men ikke minst så likte jeg teksten på baksiden og hvordan det var en sånn blurb (eller hva de nå kaller det) der Philip Pullman skrøt skikkelig av den og når en forfatter jeg liker er positiv til en bok så blr man ganske lett nysgjerrig selv. Og så kjøpte jeg altså denne boka veldig spontant og det har jeg ikke angret et sekund på. Denne boka er nemlig fenomenal.
Kort oppsummert handler det om en rotte ved navn Firmin som tygger på bøkene omkring seg for å overleve og grunnet denne dietten lærer seg å lese og leser massevis, han blir vel egentlig oppriktig bibliofil. Og temaet "en bibliofil rotte" appellerte straks til den delen av meg som elsket "Ratatouille" og også den delen av meg som elsker bøker, en ganske så stor del egentlig. Så jeg begynte å lese og ble ganske fort betatt av denne lille historien om en liten rotte med store tanker og drømmer. Og jeg har ikke lyst til å oppsummere handlingen for det er på mange måter ikke handlingen som gjør at denne boka falt så i smak hos meg til tross for at handlingen i mine øyne er ganske så interessant. I stedet er det stemningen og skrivestilen som gjør det til en vidunderlig bok. Dessuten er Firmin i det hele tatt en herlig karakter.
Firmin er en ekte drømmer, en poetisk og filosofisk figur fanget i begrensningene en rottekropp byr på. Han drømmer om å være Fred Astaire sammen med Ginger Rogers, drømmer om å kunne kommunisere med menneskene som han er fascinert av (på ett tidspunkt prøver han til og med å lære seg selv tegnespråk) og prøver å forstå seg på verden og sin plass i den. Og det er bare noe med denne karakteren som gjør han instinktivt relaterbar, man hører historien fra hans vinkel og er på hans lag så til de grader og på mange måter er han en av de mest menneskelige figurene jeg har lest om på lenge ironisk nok. Dessuten fikk jeg veldig lyst til å passe på lille Firmin og det er da et godt tegn.
Men det kanskje mest appellerende med boka om Firmin er hvordan det er så inderlig tydelig at forfatteren, Sam Savage, virkelig elsker bøker, noe man får tydelig bevist av dette utdraget fra boka der Firmin snakker om bokhandelen han holder til i mesteparten av tida:
'Sometimes the books were arranged under signs, but sometimes they were just anywhere and everywhere. After I understood people better, I realized that this incredible disorder was one of the things that they loved about Pembroke Books. They did not come there just to buy a book, plunk down some cash and scram. They hung around. They called it browsing, but it was more like excavation or mining. I was surprised they didn't come in with shovels. They dug for treasures with bare hands, up to their armpits sometimes, and when they hauled some literary nugget from a mound of dross, they were much happier than if they had just walked in and bought it. In that way, shopping at Pembroke was like reading: you never knew what you might encounter on the next page -- the next shelf, stack, or box --and that was part of the pleasure of it.'
Som en person som elsker å lese så faller det også veldig i smak når noen formidler sin egen kjærlighet overfor litteraturen på en måte som det er veldig lett å kjenne seg igjen i og sånn er det her. Sam Savages kjærlighet overfor bøker formelig bobler frem mellom linjene og det er så gøy og se. Og videre har boka om Firmin noe inderlig klassisk over seg for å si det sånn. Den ble gitt ut i 2006 og er sånn sett ingen veldig gammel bok, men coveret, hvordan forfatteren formulerer seg og selve stemningen får boka til å virke mye eldre. Man sitter liksom igjen med en følelse av å ha lest en skikkelig klassiker som har eksistert i flere årtier og det er ment som et kompliment. For tenk at det fortsatt kan skrives sånne bøker som i sideantall (230 sider) er forholdsvis beskjedne og som bare forteller en enkel og grei historie om en bibliofil rotte. Det er direkte magisk =D Og så er det så utrolig behagelig lesning, språket er forholdsvis enkelt, men samtidig sofistikert og man bare leser i vei uten å ville legge boka fra seg i det hele tatt. Det føltes faktisk oppriktig deprimerende da jeg hadde lunsj i stad og leste i vei på denne boka og så måtte legge den fra meg siden det var tid for å arbeide igjen og særlig siden jeg der og da bare hadde syv sider igjen av boka. Og det er også fryktelig synd at jeg plutselig leste siste side på t-banen etter jobb i stad.
Og det er ikke en sånn bok som forandrer verden eller noe sånt, men det er en sånn bok som er oppriktig koselig og direkte perfekt for alle som elsker bøkenes magiske verden. Det eneste som kan kritiseres med boka, sånn utenom at den tok slutt for fort, er at den har en litt uklar og rar slutt etter min mening, men samtidig så føles jo det litt passende det og så det er ikke noe stort problem. Og jeg syns dette var en bok som til tider var morsom, andre ganger trist og aller mest interessant deluxe og gir terningkast 6 siden det er en av de bøkene jeg har likt aller mest av alt jeg har lest i år og jeg altså elsket stemningen og hvordan kjærligheten overfor bøker var så tilstedeværende hele veien. Så boka om Firmin anbefales på det aller sterkeste. Den er <3
***
Ellers så har jeg funnet enda en musikal som er diggbar deluxe i mine øyne, uten at det sier noe siden jeg opplever en ny musikal å fascineres av bortimot hver bidige dag, og jeg har begynt på en ny bok siden jeg selvfølgelig er plent nødt til å holde på med en bok til enhver tid. Og så skal jeg kjøpe "500 days of summer" på dvd i morgen sannsynligvis og det blir jo supert så livet er topp. Men da skal jeg avslutte dette innlegget også bables vi :)
Firmin: Adventures of a metropolitan Lowlife av Sam Savage
Denne boka ropte på meg fra bokhylla på en Ark Bokhandel i sentrum i første omgang på grunn av coveret som var rødrosa og ga meg en øyeblikkelig følelse av at det her var snakk om en så langt uoppdaget klassiker. Videre syntes jeg Sam Savage var et veldig festlig navn av en eller annen grunn og sist, men ikke minst så likte jeg teksten på baksiden og hvordan det var en sånn blurb (eller hva de nå kaller det) der Philip Pullman skrøt skikkelig av den og når en forfatter jeg liker er positiv til en bok så blr man ganske lett nysgjerrig selv. Og så kjøpte jeg altså denne boka veldig spontant og det har jeg ikke angret et sekund på. Denne boka er nemlig fenomenal.
Kort oppsummert handler det om en rotte ved navn Firmin som tygger på bøkene omkring seg for å overleve og grunnet denne dietten lærer seg å lese og leser massevis, han blir vel egentlig oppriktig bibliofil. Og temaet "en bibliofil rotte" appellerte straks til den delen av meg som elsket "Ratatouille" og også den delen av meg som elsker bøker, en ganske så stor del egentlig. Så jeg begynte å lese og ble ganske fort betatt av denne lille historien om en liten rotte med store tanker og drømmer. Og jeg har ikke lyst til å oppsummere handlingen for det er på mange måter ikke handlingen som gjør at denne boka falt så i smak hos meg til tross for at handlingen i mine øyne er ganske så interessant. I stedet er det stemningen og skrivestilen som gjør det til en vidunderlig bok. Dessuten er Firmin i det hele tatt en herlig karakter.
Firmin er en ekte drømmer, en poetisk og filosofisk figur fanget i begrensningene en rottekropp byr på. Han drømmer om å være Fred Astaire sammen med Ginger Rogers, drømmer om å kunne kommunisere med menneskene som han er fascinert av (på ett tidspunkt prøver han til og med å lære seg selv tegnespråk) og prøver å forstå seg på verden og sin plass i den. Og det er bare noe med denne karakteren som gjør han instinktivt relaterbar, man hører historien fra hans vinkel og er på hans lag så til de grader og på mange måter er han en av de mest menneskelige figurene jeg har lest om på lenge ironisk nok. Dessuten fikk jeg veldig lyst til å passe på lille Firmin og det er da et godt tegn.
Men det kanskje mest appellerende med boka om Firmin er hvordan det er så inderlig tydelig at forfatteren, Sam Savage, virkelig elsker bøker, noe man får tydelig bevist av dette utdraget fra boka der Firmin snakker om bokhandelen han holder til i mesteparten av tida:
'Sometimes the books were arranged under signs, but sometimes they were just anywhere and everywhere. After I understood people better, I realized that this incredible disorder was one of the things that they loved about Pembroke Books. They did not come there just to buy a book, plunk down some cash and scram. They hung around. They called it browsing, but it was more like excavation or mining. I was surprised they didn't come in with shovels. They dug for treasures with bare hands, up to their armpits sometimes, and when they hauled some literary nugget from a mound of dross, they were much happier than if they had just walked in and bought it. In that way, shopping at Pembroke was like reading: you never knew what you might encounter on the next page -- the next shelf, stack, or box --and that was part of the pleasure of it.'
Som en person som elsker å lese så faller det også veldig i smak når noen formidler sin egen kjærlighet overfor litteraturen på en måte som det er veldig lett å kjenne seg igjen i og sånn er det her. Sam Savages kjærlighet overfor bøker formelig bobler frem mellom linjene og det er så gøy og se. Og videre har boka om Firmin noe inderlig klassisk over seg for å si det sånn. Den ble gitt ut i 2006 og er sånn sett ingen veldig gammel bok, men coveret, hvordan forfatteren formulerer seg og selve stemningen får boka til å virke mye eldre. Man sitter liksom igjen med en følelse av å ha lest en skikkelig klassiker som har eksistert i flere årtier og det er ment som et kompliment. For tenk at det fortsatt kan skrives sånne bøker som i sideantall (230 sider) er forholdsvis beskjedne og som bare forteller en enkel og grei historie om en bibliofil rotte. Det er direkte magisk =D Og så er det så utrolig behagelig lesning, språket er forholdsvis enkelt, men samtidig sofistikert og man bare leser i vei uten å ville legge boka fra seg i det hele tatt. Det føltes faktisk oppriktig deprimerende da jeg hadde lunsj i stad og leste i vei på denne boka og så måtte legge den fra meg siden det var tid for å arbeide igjen og særlig siden jeg der og da bare hadde syv sider igjen av boka. Og det er også fryktelig synd at jeg plutselig leste siste side på t-banen etter jobb i stad.
Og det er ikke en sånn bok som forandrer verden eller noe sånt, men det er en sånn bok som er oppriktig koselig og direkte perfekt for alle som elsker bøkenes magiske verden. Det eneste som kan kritiseres med boka, sånn utenom at den tok slutt for fort, er at den har en litt uklar og rar slutt etter min mening, men samtidig så føles jo det litt passende det og så det er ikke noe stort problem. Og jeg syns dette var en bok som til tider var morsom, andre ganger trist og aller mest interessant deluxe og gir terningkast 6 siden det er en av de bøkene jeg har likt aller mest av alt jeg har lest i år og jeg altså elsket stemningen og hvordan kjærligheten overfor bøker var så tilstedeværende hele veien. Så boka om Firmin anbefales på det aller sterkeste. Den er <3
***
Ellers så har jeg funnet enda en musikal som er diggbar deluxe i mine øyne, uten at det sier noe siden jeg opplever en ny musikal å fascineres av bortimot hver bidige dag, og jeg har begynt på en ny bok siden jeg selvfølgelig er plent nødt til å holde på med en bok til enhver tid. Og så skal jeg kjøpe "500 days of summer" på dvd i morgen sannsynligvis og det blir jo supert så livet er topp. Men da skal jeg avslutte dette innlegget også bables vi :)
Hades er skurken i "Hercules" og er dødsguden som bor i Underverdenen og i det hele tatt er seriøst genial.
