Alt som ikke har blitt tjoret fast og ymse annet

Fin ting 1, jeg var hos tannlegen på torsdag og det gikk kjempefint og jeg hadde ingen hull og alt så bra ut (selv om jeg ble oppfordret til å bli litt flinkere til å bruke tanntråd). Fin ting 2: 

Jeg har to nye bøker og fargeleggingspostkort fordi jeg besøkte britisk Amazon for noen dager siden. Amazon er farlig ;) Livet er ellers fint fordi jeg skal på biblioteket i morgen og deretter har tenkt å spise en god middag på Peppes (små gleder, hurra!). 

På den negative siden syns jeg det er veldig kjipt når jeg av og til kommer på at Trump faktisk offisielt ER president nå og det er ellers en litt teit del av meg som er litt misunnelig på broren min som i dag drar på en ukes jobbmesse i Las Vegas (jeg kommer sikkert aldri til å oppleve Las Vegas og broren min er fem år yngre og er der for tredje eller fjerde gang), men jeg prøver å ta meg sammen angående sistnevnte og å trøste meg selv med litt ekstra Hamilton-obsessing angående førstnevnte (Hamilton-musikalmusikk hjelper mot det meste). 

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en svært grundig anmeldelse av denne boka:

(Jeg syns omslaget til "Alt som ikke har blitt tjoret fast" matcher fargeleggingsprosjektet jeg holdt på med i forrige uke så godt, derfor.)

Her kommer anmeldelsen, god fornøyelse og så blogger jeg i neste omgang til uka :)

Alt som ikke har blitt tjoret fast av Eirin Gundersen

Diktene i Alt som ikke har blitt tjoret fast følger en kvinne som kommer reisende til en fraflyttet øy nord i landet. I dette landskapet bringes sagn og myter sammen med avdøde slektningers fortellinger om stormer, ulykker og forlis. Kjærlighetsforholdet som tar plass i boken, kretser rundt opplevelsen av å bli kastet ut i verden, brått ? alene, eller sammen med en annen. De døde gis et poetisk og spøkelsesaktig liv, som i et slags minnealbum, mens kystlandskapets omskiftelighet vitner om at ingenting virkelig står stille.

*

Over har vi synopsiset på Gyldendals side om denne diktsamlingen, en diktsamling jeg leste med stor interesse siden jeg elsket «Du er menneske nå». Og mens jeg likte «Du er menneske nå» bittelitt bedre (delvis fordi jeg leste den på et perfekt tidspunkt, familien min hadde mistet verdens fineste hund i dagene før jeg i «Du er menneske nå» leste om et annet tap som jeg på sett og vis fant trøst i) så tar det ingenting bort fra at faktum er at Eirin Gundersen er himla god til å skrive og at dette er nok en helt nydelig bok.

Mens begge Eirin Gundersens diktsamlinger på sett og vis har naturvitenskapen som bakteppe, føles denne boka mer tilspisset. Her handler det om havet, om øya og minnene og det føles også mer konkret og prosaisk i skrivestilen, noe som man kan legge merke til i såpass presise detaljer som at setningene starter med stor bokstav der de startet med liten bokstav i «Du er menneske nå».

Og før jeg går nærmere inn på denne boka så må jeg bare berømme Eirin Gundersen for det er noe utrolig fint med skrivestilen hennes. Mens jeg ofte liker metaforer, lange snirklete setninger og tidvis er litt for glad i klisjéer, så er det en del av meg som virkelig elsker stilen til Eirin Gundersen der nettopp det at hun er så konkret og presis som hun er er det som gjør det så levende. Jeg liker at dikt kan være som dette, tekster som nærmer seg prosaen, men likevel helt klart er poesi. Og det føles så genuint, så nært og klokt og jeg skulle litt ønske jeg var like flink til å skrive selv eller i alle fall klarte å ha et like godt blikk for detaljene rundt meg.

Men tilbake til «Alt som ikke har blitt tjoret fast», en diktsamling på rundt 80 sider som kretser rundt øyer tiden har reist i fra, rundt havet og kjærligheten og minnene. Dette er altså en innmari fin bok og det er en nær bok der man kjenner seg igjen selv om man ikke har de samme minnene eller erfaringene. Og det er noe mytisk med denne boka, med tekstene om overtroen og tankene om havet og om hvordan det var på øya for lenge siden i forhold til hvordan det er nå. Det er i alle fall veldig fint formidlet og igjen denne presisjonen, dette språket som inspirerer meg og som føles så sant og riktig at man ikke kan annet enn å bli fascinert.

Om jeg skal kommentere på noe så er denne boka delt opp i tre deler, men jeg syns dette grepet funket bedre i «Du er menneske nå» enn her. Det betyr ikke at det ikke funker her nødvendigvis, men i "Du er menneske nå" følte jeg at de tre delene symboliserte en slags utvikling og fortalte hver sin del av en helhet der alt likevel hører sammen, her føles det litt mer tilfeldig. Det manglet også det lille ekstra som gjør at jeg virkelig elsker en bok, men igjen så kan det handle litt om settingen og når jeg leser denne boka og tenker at til sommeren når jeg er på Stavern blant sjøen og svabergene, da vil denne boka treffe meg enda sterkere (dette er nok en perfekt bok å lese blant sjøsprøyt og lukten av sjø).

Dette er like fullt bare småting og når alt kommer til alt så likte jeg denne boka utrolig godt. Jeg elsker skrivestilen, jeg elsker møtet mellom nuet og fortiden og jeg elsker stemningen og havtematikken. Jeg liker også de naturvitenskapelige elementene som her altså er knyttet til nettopp havet og hvordan dette er en rett og slett gjennomført klok, moden, ettertenksom og nydelig diktsamling som absolutt inspirerer og er verdt å lese.

Terningkast 5 og nå MÅ jeg sitere litt:

Minner kan være fra somrene jeg besøkte mormor. Om sjøstjernene jeg la i bøtter med vann. De runde steinene jeg samlet på. Minner kan være sorgen over dem som ikke ble gravlagt i vigslet jord, mormors advarende stemme, at hun sov midt på dagen. De kan være lyden av vegguret som tikket, potetene som kokte i kjelen, torskehodet som katten gravde ut av søppelposen og la framfor meg: det avventende i kattens blikk, det matte i torskens øyne.

(Her er det særlig noe med avslutningen som traff skikkelig, jeg syns det om det avventende i kattens blikk og det matte i torskens øyne er så billedlig og rikt beskrevet.)

*

Havet lærte dem å regne:

så mye hadde de,

så mye mistet de,

så mye fikk de tilbake,

så mye hadde de,

så mye mistet de,

så mye fikk de tilbake

(Det er en del av meg som elsker hvor regleaktig dette er ;))

*

Hvalenes sang gir gjenklang i dypet. De snakker, men ikke til oss. Fra år til år endrer sangen seg ørlite grann, i en frekvens mennesker ikke kan høre. Overalt finnes det lyder vi ikke registrerer, arter som ikke er oppdaget. Fra det mørkeste dypet reiser ribbemanetene seg mot lyset, de flykter mot tareskogene, kråkebollene, planktoner, før de får et glimt av sola og velger å snu.

<3


 

Hamsterprinsesser og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag og livet er fint, men ville vært enda finere om jeg bare kunne hatt en tidsmaskin som tok meg med til 11:45 på torsdag sånn at jeg hadde vært ferdig med den teite tannlegetimen som jeg bruker irriterende mye tid på å grue meg til (jeg er veldig talentfull når det gjelder å grue meg til og bekymre meg for ting av og til). Livet er ellers fint fordi jeg ved et "uhell" besøkte den britiske nettsiden til Amazon i går og plutselig endte opp med å bestille to bøker og en bok med fargeleggingspostkort (kan vise bilde av dem i mitt neste blogginnlegg da de sannsynligvis vil ha kommet i posten siden de skal komme i løpet av kun to, tre dager), sånn i tillegg til at jeg tilfeldigvis befant meg i en bokhandel i stad der de solgte skikkelig fine fargeblyanter til kun 69 kr ;) Ellers spiller jeg masse, masse Pokémon Moon, jeg har dessverre sett alle episodene av Unfortunate Events-serien på Netflix (som om man kan få åtte episoder på 45 min. hver til å vare lenger enn fire dager maksimum) og de likte jeg veldig godt, jeg liker boka jeg holder på med innmari godt og gleder meg til biblioteksplaner til helgen og ja, det meste er egentlig ganske fint utenom denne tidsmaskinmangelen altså (at Trump blir president på fredag driver jeg med å fortrenge, hvis jeg lar være å tenke på det så er det kanskje ikke sant likevel).

Som enda et bevis på hvor fantastisk og awesome Malinda Kathleen Reese er har vi ellers dette:

"How far breasts go!" - <3 Og hurra for google translate-ifisering av "How far I go" fra Moana/Vaiana (tredje februar er nå to uker og tre dager til, jeg kan snart begynne å telle ned timer, å som jeg gleder meg til jeg endelig kan se den filmen jeg og) =D

*

Nå tenkte jeg å bable litt om en brilliant bok som også var den første boka jeg leste i år og det er denne:

Det er boka "Hamsterprinsessen: Harriet den Uovervinnelige" av Ursula Vernon og av alle barnebøker jeg har lest så er dette en av de som jeg har oppfattet som aller minst opptatt av å være pedagogisk korrekt eller barnlig. I stedet virker det bare som om Ursula Vernon har hatt det skikkelig gøy med å skrive om hamsterprinsessen Harriet som på beste Tornerose-vis er rammet av en trolldom der hun vil stikke seg på et hamsterhjul og falle i en dyp søvn når hun fyller 12 år (gode feer ordner det til slik at hun vil kunne vekkes av et kjærlighetens kyss og ikke vil trenge å måtte gå på toalettet mens hun sover og slikt). Så får Harriet vite om trolldommen, men i stedet for å bli deppa blir hun skikkelig glad siden det betyr at hun er uovervinnelig frem til hun fyller tolv år siden onde feer ikke lar trolldommer gå i vasken. Og når hun så fyller 12 år går ikke ting helt som forventet og så betyr det et eventyr Harriet må begi seg ut på der hun får en ny venn og slikt. 

Og denne boka hadde jeg det så gøy med å lese for Ursula Vernon (som jeg oppdaget for mange år siden da jeg elsket illustrasjonene hennes på Elfwood) kommer hele tiden med små stikk til eventyret Tornerose som historien om Harriet på mange måter må sies å være inspirert av og føles like mye som en parodi som en hyllest. Dessuten er det sprudlende fortalt, illustrasjonene er skjønne og jeg elsker hvordan det aldri virker som Ursula Vernon på noe som helst tidspunkt har tenkt at hun burde la være å la noe skje fordi det kanskje ikke er barnevennlig nok, i stedet har hun slått seg løs og skapt en artig, engasjerende og veldig smart bok som er mye mindre søt enn coveret skulle tilsi. 

Og så viser bildet over at dette er SÅ min type humor ;) Og når man legger til at jeg i utgangspunktet alltid har hatt en forkjærlighet overfor eventyr og historier som er basert på eller inspirert av eventyr så var dette en oppriktig karolinsk opplevelse.

Om jeg skal kommentere på noe så gjør kanskje det rosa og glitrende coveret at mange vil oppfatte dette som en barnlig jentebok, noe som ikke er tilfelle. Dette er kanskje en bok for barn og det handler om en jente, men jeg tror absolutt gutter og voksne kan kose seg vel så mye med denne boka, som i tillegg til å være sjarmerende og herlig illustrert også er en bok jeg oppfatter som særdeles feministisk på den aller beste måten. 

Og nei, dette er kanskje ikke noe man trenger å lese, men ååå så mye jeg koste meg med denne boka likevel. Terningkast 5!

*

Da tenkte jeg å drive med andre ting og slikt og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!
 

Smakebit på søndag og Pasek and Paul favoritter :)

Heisann! Det er søndag og før jeg offisielt setter i gang med dette innlegget må jeg bare poste dette:

Det er den nyeste traileren for Legend of Zelda: Breath of the Wild som kommer ut samtidig som Nintendo Switch, allerede 3. mars og DET ER SÅ PENT!!! Og jeg aner ikke hvordan i all verden jeg i det hele tatt vil ha råd til Nintendo Switch (foreløpig ligger den norske prisen på 5000(!) kr, men jeg håper denne prisen endrer seg til en litt lavere sum siden jeg TRENGER Nintendo Switch og ikke har økonomien til å gjøre såpass ekstravagante innkjøp med det første. Men ååå, jeg vil ha <3

*

Nok om det. Ellers er livet fint på grunn av en herlig mail jeg fikk på fredag om at en tekst jeg sendte litteraturmagasinet Stemmer (forøvrig det samme magasinet som postet en annen tekst av meg for noen år siden) vil trykkes i deres første nummer for 2017 som kommer ut i april. Dessuten betyr det et års abonnement på Stemmer (noe som igjen gjør at jeg kan sende inn tekster til de konkurransene de har der man helst må være abonnent for å delta, så yay) og uansett betyr det for andre gang i livet mitt at jeg får tekst på trykk i et litterært magasin (noe som også føles litt flott i og med at jeg har skrevet bekymrende lite så langt i år, men til gjengjeld altså lyktes skikkelig med en av tingene jeg faktisk har skrevet). Yay!

*

Ellers skal jeg velge Pasek & Paul-favoritter, men før jeg kommer så langt tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og boka jeg skal i gang med nå er:

Bildet linker til Goodreads-siden om denne boka som altså heter "My most excellent year" og som er skrevet av Steve Kluger og virker karolinsk av ymse grunner, blant annet det faktum at den er dedikert til Julie Andrews (jeg har en del tillit til bøker som er dedikert til Julie Andrews, det lover godt for en musikaloman Julie Andrews-fan som meg). Her er Goodreads synopsis:

Meet T.C., who is valiantly attempting to get Alejandra to fall in love with him; Alejandra, who is playing hard to get and is busy trying to sashay out from under the responsibilities of being a diplomat's daughter; and T.C.'s brother Augie, who is gay and in love and everyone knows it but him.

Og sånn jeg har skjønt det så er dette en sånn bok som fortelles via brev og mailer og liknende ting i hovedsak, et grep som for meg har funket fett flere ganger tidligere. Det er ellers en bok som virker veldig sjarmerende og lett å like og jeg gleder meg til å lese den. Her er noen smakebiter:

Even though I didn't notice it while it was happening, I got reminded in ninth grade of a few things I guess I should have known all along. 

1. A first kiss after five months means more than a first kiss after five minutes. 

2. Always remember what it was like to be six. 

3. Never, ever stop believing in magic, no matter how old you get. Because if you keep looking long enough and don't give up, sooner or later you're going to find Mary Poppins. And if you're reall lucky, maybe even a purple balloon.

*

And if Henry Higgins is not the most reprehensible character ever written for the stage, that's only because somewhere, somehow, someone is composing a musical biography of Ronald Reagan.

*

Augie: Does everybody else know?
T.C.: About my epitaph?
Augie: About me being gay, you gink-head hoser-face!
T.C. Not everybody. There's a night watchman at a Dunkin Donuts just outside of Detroit. He doesn't know yet.

*

Gleder meg til å kose meg med denne boka :) Flere smakebiter finner du hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Og nå kommer tematikk to for dette innlegget og det er Pasek & Paul. Kort oppsummert er det her snakk om Benj Pasek og Justin Paul som ble kjent da de studerte musikalteater på University of Michigan og begynte å komponere musikaler sammen, noe som så langt har resultert i musikaler som A Christmas Story, Dogfight, Edges, James and the giant Peach og deres nyeste musikal, som også nok kan kalles deres store gjennombrudd og i alle fall deres største suksess, Dear Evan Hansen. Sistnevnte kommer sannsynligvis til å være en av de musikalene jeg vil obsesse mest over i 2017, jeg vet i alle fall at musikalcden som utgis digitalt 3. februar er noe jeg gleder meg fryktelig til. Pasek & Paul (som de kaller seg) er ellers begge født i 1985, de har også stått bak sangtekstene i filmen La-La-Land (som vant massevis av priser under Golden Globe og nok er en av årets store Oscar-favoritter) og de er utrolig talentfulle og kule og nå tenkte jeg å poste de sangene deres som jeg liker best med korte kommentarer til hvorfor. Da setter jeg i gang.

Fem Pasek & Paul-favoritter


- Red Ryder Carbine Action BB Gun

Denne sangen er hentet fra musikalen A Christmas Story som er basert på filmen ved samme navn. Jeg oppdaget musikalcden til A Christmas Story på Spotify ved en tilfeldighet for noen år siden, men det har allerede blitt en fast tradisjon å lytte til denne musikalcden i tiden frem mot jul fordi det er en veldig nostalgisk og skjønn historie som er julete på den beste måten. Og så har hovedkarakteren et intenst ønske om å få en Red Ryder Carbine Action BB Gun til jul og vil gjøre alt for at det skal skje og denne drømmen synger han om i denne sangen som jeg liker supergodt. Det er noe med melodien som gjør at jeg alltid blir glad av å lytte til denne sangen og her blir den sjarmerende fremført av Pasek & Paul selv (og de er så søte og flinke og dette er veldig fint), noe som er kult. Det er også verdt å lytte til denne sangen på Spotify der barneskuespilleren som synger den der er utrolig talentfull og super. Og ååå, Folketeateret, jeg tror dere kunne skapt en veldig god oppsetning med A Christmas Story, bare et tips ;)

- Middle of a moment

Denne sangen fremføres her av Skylar Austin fra Pitch Perfect-filmene og denne sangen er hentet fra musikalversjonen av James and the giant Peach basert på Roald Dahls bok med samme navn (en bok jeg faktisk ikke tror jeg har lest, men jeg har sett animasjonsfilmen). Kul ting: musikalcden til denne musikalen kan lastes ned helt gratis og lovlig her fra: http://jatgp.com/cast-album/, noe jeg oppdaget for to uker siden. Jeg benyttet muligheten selvsagt, men skal innrømme at denne musikalen ikke falt hundre prosent i smak, den var bra, men jeg ble ikke helt betatt likevel. Det skinner like fullt i gjennom hvor dyktige Pasek & Paul er og aller mest vises det altså i denne sangen som kunne vært hentet rett fra en Disney-film. Det er storslagent, genuint og inspirerende :)

- Pretty Funny

Denne sangen er hentet fra den meget undervurderte musikalen Dogfight (undervurdert fordi ååå, hvorfor er det ikke flere som snakker om denne musikalen, hvorfor kan ikke et eller annet teater i Oslo sette den opp pronto, musikken her er fantastisk, ååå), en musikal der musikalcden på Spotify virkelig er verdt å sjekke ut. Mens selve historien i denne musikalen etter min mening ikke er så sterk så er prestasjonene og sangene her fryktelig fine og der det er noe naivt og sjarmerende over musikken i A Christmas Story og James and the giant Peach (godt hjulpet av at dette er musikaler som er godt forankret i nostalgiens farvann), så har musikken her en annen stil. Det er et snev av Country her, men også noe rocka med musikken i musikalen Dogfight, en musikal som særlig briljerer i denne sangen her som er så himla rørende fremført av Lindsay Mendez at bare yay. Denne sangen har en sårhet ved seg, en enkelhet som ikke blir banal, men bare veldig rørende og skjær og en sånn sang som det er veldig lett å få tårer i øynene av.

- First date/Last Night

Denne sangen er også hentet fra Dogfight og her fremføres den av Laura Osnes og Santino Fontana (grunn nummer 1367 til å elske musikaler, så mange skuespillere er skikkelig eye candy sånn i tillegg til å være fulle av talent, jeg kunne forelsket meg i supermange på Broadway i grunnen, jenter så vel som gutter med den samme lettheten, at det skinner så i gjennom hvor mye de elsker det de driver med alene er virkelig tiltrekkende). Anyway, denne sangen er fin fordi den har så gode harmonier og er så søt og romantisk og ja, me like!

- Waving through a window

Denne sangen! Jeg har hatt dilla på denne sangen fra Dear Evan Hansen en god stund allerede, men den er så fantastisk. Jeg elsker hvordan Ben Platt virker så perfekt for denne sangen, den tilhører ham liksom føles det som, det er litt som da jeg i fjor så massevis av klipp der Cynthia Erivo sang "I'm here", noen kombinasjoner er fullstendig perfeksjon. I alle fall, Dear Evan Hansen er i følge alt jeg har lest en klar favoritt for Tony Awards 2017, det er en musikal jeg har skikkelig lyst til å se en gang (det er da lov å drømme) og denne sangen er utrolig fin.

 

Det var litt Pasek & Paul-obsessing. Føl dere fri til å søke på Pasek & Paul på Youtube for å finne masse andre eksempler på hvor talentfulle og awesome de er og hurra for musikalnerding =D

*

Da skal jeg finne på andre ting og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables!

Der jeg blant annet anmelder Søster av Gro Dahle

Heisann! Det har ikke skjedd noe spennende siden sist, men livet er ålreit fordi det inneholder fine bøker og Pokémon Moon og slikt. Ellers har jeg i det siste sett veldig mye Fuller House sesong 2 (det er så teit, men det bedret seg utover sesongen) og jeg har også kost meg med å titte på fine ting som dette på Youtube:

Det er Broadway Riff-Off med James Corden og Neil Patrick Harris og det er veldig flott :) Ellers gleder jeg meg til i morgen da jeg kan våkne til nyheter om Nintendo Switch (det er pressekonferanse om denne kommende konsollen i natt), jeg gleder meg over at jeg i helgen ikke bare kan kose meg med ymse planer om Teknisk Museum, men også å sjekke ut tv-serien basert på Lemony Snicket-bøkene og jeg har nå brukt noen dager til å bekymre meg i hjel over tannlegetimen min om en uke, men tenkte å prøve å ikke tenke så mye på det fordi det antakelig er bedre for psyken og humøret enn å gå rundt og bekymre seg supermye. 

Men da tenkte jeg å poste min anmeldelse av denne boka:

Bildet er funnet her: https://www.goodreads.com/book/show/32612753-s-ster og boka er altså Gro Dahles nyeste diktsamling. Jeg likte denne boka veldig godt og håper anmeldelsen min faller i smak. Neste innlegg kommer forøvrig på søndag så da bables vi :)

Søster av Gro Dahle

Jeg er veldig glad i diktene til Gro Dahle og jeg er i tillegg litt fascinert av bøker om søstre og dette er en diktsamling om søsterskap av Gro Dahle og da var det jo klart at jeg skulle lese den. Og ååå, denne boka er virkelig veldig fin.

Dette er en bok som er delt opp i flere deler som hver tar for seg aspekter av søsterskap om alt fra å savne en søster til alt det fine, men også alt det såre som hører med en søster i livet. Det er en bok for alle som har en søster, som er en søster, som har lyst på en søster eller som har hatt en søster og i grunnen alle andre også som liker fin poesi. For det er noe med hvor rett-frem Gro Dahle skriver, denne lettheten i dikt som likevel har flere lag og som man kan lese igjen og igjen for hver gang å oppdage noe nytt.

Velkommen,

sier jeg til søsteren min

og hjelper henne

av med høsten,

henger dagen på knaggen,

former de fuktige hendene hennes i fingre,

de klamme hendene hennes i armer,

klemmer henne

til hun holder seg selv

oppreist på to bein.

Jeg liker hvordan dette er en diktsamling som like mye handler om de store som de små ting. Og jeg liker at jeg føler meg så hjemme mellom disse linjene og blir så inspirert underveis. Dessuten har jeg litt lyst til å sitere veldig mye, men jeg skal forbeholde meg til utdraget ovenfor og dette utdraget som jeg elsket særlig mye:

Det finnes bøker som blir søstre,

dikt som holder meg i hånden,

hvisker mellom arkene,

roper fra badet,

løper i trappa.

Og det mangler kanskje noe ekstra som ville gjort at jeg virkelig inderlig elsket denne boka, men at jeg liker den veldig godt er det ingen tvil om. Fineste Gro Dahles dikt, presist og nært og lekent.

Jeg har ingen søster selv, men jeg er en søster og en leser og jeg gir denne boka terningkast 5!

 

Dyrene i Hakkebakkeskogen-filmen og slikt :)

Heisann! Det er tirsdag og ukas hovedplaner utenom jobbsøking, å lese masse og å spille alt for mye Pokémon Moon (det er virkelig helt fantastisk) er lanseringsfest av fin ny bok i dag (som jeg har bestilt på nettet og forhåpentligvis får i posten i dag) og at jeg antakelig har tenkt meg på Teknisk Museum til helgen bare fordi jeg har veldig lyst til å få med meg Game On-utstillingen hvert fall en gang til før den er over. Utover det handler de neste ni dagene om å pusse tenner ekstra ofte mens jeg gruer meg og bekymrer meg i hjel for tannlegetime torsdag 19. januar fordi tenk om dette er gangen da jeg har dødsmye hull og alt er feil selv om jeg ikke pleier å ha hull og jeg tror jeg ville merket det hvis det virkelig var mye problemer, jeg er særdeles flink til å bekymre meg for sånt selv om det sikkert kommer til å gå bra. 

Nok om det. Ellers er jeg helt betatt av den nye posteren for den nye versjonen av Skjønnheten og Udyret, jeg har begynt å glede meg enda mer til å se La-La-Land siden den vant masse priser under Golden Globes og jeg håper alle som ikke har sett Zootopia blir inspirert til å se den fort siden den vant beste animasjonsfilm som nok et bevis på at den er awesome :) Også var talen til Meryl Streep fenomenal :)

Og så var jeg på kino på lørdag så nå tenkte jeg å poste traileren og deretter min anmeldelse av Hakkebakkeskogen-filmen. God fornøyelse og så bables vi om noen dager :)

 

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Når jeg er på kino og ser familiefilmer har jeg i det siste begynt å følge litt med på hvordan filmer funker for sin målgruppe. Det er jo alltids supert om filmer funker fett for meg, men det er også fascinerende å observere hvor godt familiefilmer holder på interessen til barna de egentlig er laget for. Og for de aller minste virket det ikke som om Dyrene i Hakkebakkeskogen funket helt da jeg så den for det var en del barn som virket ganske urolige, samtidig som det virker som om den funket veldig godt for nostalgiske voksne. Det i seg selv trenger ikke å si så mye om filmen i seg selv, men det er likevel interessant å ta med i betraktning. For min del var dette like fullt en helt ålreit filmopplevelse.

Historien burde være kjent for de fleste, men veldig kort oppsummert handler det her om dyrene i Hakkebakkeskogen og deres opplevelser formidlet med masse fin musikk og sprudlende animasjon. Og animasjonen er virkelig imponerende. Mens Qvisten Animasjonsstudio har laget flere gode animasjonsfilmer syns jeg dette er den som ser aller best ut. Og greit nok så har Qvisten åpenbart ikke de samme ressursene som de store studiene i USA og sånt, men dette ser flott ut og det er en scene særlig mens Klatremus sunger godnattasangen og dyrene går for å legge seg som er veldig enkel, men virkelig helt nydelig og faktisk temmelig rørende.

Denne filmen har ellers sympatiske karakterer, masse sjarm, super musikk (som har blitt jazzet opp ypperlig av Katzenjammer) og er dessuten fremragende stemmelagt av et mylder av gode norske skuespillere. Og mens en del av meg lenge har følt at historien om Hakkebakkeskogen egentlig på mange måter er vegetarianer-propaganda med sitt budskap om hvor doven og lat man blir av å spise kjøttmat i stedet for grønnsaker så er det et budskap man fint kan leve med selv om man selv er kjøtteter. Ingen har uansett vondt av å spise en del frukt og grønt ;)

Dyrene i Hakkebakkeskogen har dog sine svakheter som animasjonsfilm og det største problemet er egentlig det at den er for tro for materialet sitt. Og jeg ser riktignok ikke helt hva som skulle vært gjort annerledes, men dette kunne vært en litt mer leken animasjonsfilm som tok mer sjanser og i stedet er det veldig rett frem. Jeg syns også at det er en litt for scenisk film, det føles liksom som den scenen og så den i stedet for å ha mer flytende overganger og jeg syns også det er litt for kort med kun en time og et kvarters spilletid. Og animasjonsfilmer pleier aldri å være blant de lengste filmene, sikkert en del fordi animasjon er en svært krevende prosess som tar mye tid, men norske familiefilmer føler jeg nesten alltid er ti minutter kortere enn de burde være.

Dette er likevel bare småting og dette er en innmari sjarmerende film. Det er fin musikk, en fin moral og en fin historie og der noen animasjonsfilmer kan tendensere mot å bli litt for masete så føles denne filmen alt annet enn slitsom. Tvert imot er den behagelig hele veien og det er fint.

Kort oppsummert er dette med andre ord en animasjonsfilm som man kanskje ikke trenger å se, men som man sannsynligvis vil kose seg med om man ser den til tross for visse svakheter som nok vil gjøre at dette ikke er en film jeg virkelig vil huske godt når året er omme.

Terningkast 4!

Scrappy little nobody & Where am I now :)

Heisann! Det er lørdag, jeg har kinoplaner etterpå (Hakkebakkeskogen-filmen som vil anmeldes til uka) og siden sist har jeg funnet ut at Rema 1000 har klikka, det er den eneste forklaringen. http://e24.no/privat/rema-1000/rema-kaster-ut-flere-coca-cola-produkter-fra-hyllene/23890374, denne saken er bakgrunnen for denne konklusjonen for her er greia altså at de kaster ut en rekke brustyper fra sortimentet sitt (alt fra Cola-kompaniet utenom vanlig Cola og Cola Zero), sånn i tillegg til å slutte med Kims-produkter. Dette er del av en markedsstrategi der de skal være mer selektive i forhold til hva de tilbyr og blant annet satse mer på lokale leverandører som Tøyen Cola og slikt. Og jeg kan skjønne tanken litt, men resultatet er jo i praksis at det blir dårligere utvalg til kunden og det er en markedsstrategi som gir lite mening for meg. For greit nok, det er ikke noe stort problem og det finnes nok av alternativer hvis jeg har lyst på f.eks. Sprite, dessuten spiser jeg Kims-produkter sjeldnere enn Maarud uansett, men når denne nyheten dukker opp ganske samtidig som de starter en ny Æ-app som jeg heller ikke har så mye tro på virker det som om de har tørnet litt. Men igjen, jeg er ingen markedsføringsekspert, kanskje det er skikkelig logisk og så er det bare jeg som anser det som teit i stedet. Hvem vet.

Nok om det. Livet er ellers greit nok, Pokémon Moon er awesome og det var veldig fint med soloppgangvinduer i går:

I tillegg er jeg veldig spent på den norske versjonen av Moana/Vaiana etter at jeg oppdaget at bad guy-krabben Tamatoa som i originalversjonen stemmelegges av Jermaine Clement i den norske versjonen er dubbet av Bjørn Eidsvåg. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan sangen "Shiny" (som basically er David Bowie møter Disney-skurkesang i en gloriøst fengende symbiose) vil høres ut på norsk med Bjørn Eidsvåg (som for første gang dubber en animasjonsfilm) og jeg håper det funker ypperlig. 

*

Men da tenkte jeg å bable om bøker og i år tenkte jeg å ha noen oppsamlingsinnlegg hva angår bøker jeg har lest siden jeg har sett det funke veldig godt på andre blogger jeg leser. Dette har i dag resultert i en dobbeltanmeldelse av to bøker jeg leste og koste meg med i desember som jeg nå skal poste. Her er først bilder av bøkene det er snakk om:



Og da kommer min dobbeltanmeldelse siden disse bøkene er litt like i stilen og det føltes logisk å anmelde dem sammen og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Noen tanker om Scrappy Little Nobody av Anna Kendrick og Where am I now av Mara Wilson

I desember leste jeg to bøker som ble beskrevet som en samling autobiografiske essays av folk som enten var eller er skuespillere og siden disse bøkene sjangermessig og også stilmessig sett har en del til felles tenkte jeg å anmelde dem begge i en og samme tekst. Jeg satser på at alt henger godt sammen.

A collection of humorous autobiographical essays by the Academy Award-nominated actress and star of Up in the Air and Pitch Perfect.

*

Det over er et veldig kort utdrag av Goodreads synopsis av Anna Kendricks bok Scrappy Little Nobody, en bok jeg leste først og fremst fordi Anna Kendrick er en av mine favorittskuespillere. Og dette er en veldig fin bok og mens den ikke er en bok som nødvendigvis vil gjøre deg til en fan av Anna Kendrick om du ikke er det fra før, så er det en bok som gjør deg til litt mer fan hvis du er fan. Anyway, dette er en bok om å vokse opp med drømmen om å opptre, om gutter, om Hollywood og enda litt til og mens jeg kanskje ikke kunne relatere til alt så satt jeg likevel igjen og tenkte at jeg gjerne skulle vært venninne med Anna Kendrick og det er en ganske fin ting å sitte igjen med.

Anna Kendrick peker også på noe viktig i denne boka når hun tar for seg ordet «nice» (og dette avsnittet er til dels en digresjon, men jeg håper ikke det gjør noe). Akkurat nå er jeg ikke sikker på hvilket norsk ord som best beskriver hva som menes med «nice» på engelsk så jeg holder meg til de engelske ordene til dels og håper det går bra. I alle fall peker hun på hvordan det ofte forventes at kvinner skal være «nice», de skal være trivelige og høflige og lette å ha med å gjøre, samtidig som det omvendte av «nice» her ikke er «mean», men «difficult» og hvordan det skal mindre til for at kvinner blir karakterisert som «difficult» enn menn og at det også er mer viktig for kvinner å leve opp til menns definisjon av «nice» enn det er for menn. Og dette ble litt rotete forklart, men poenget er veldig viktig (og ikke minst aktuelt når man ser på hvordan Hillary Clinton ble behandlet av Trump under valgkampen) og Anna Kendrick blir enda mer awesome i mine øyne når hun siterer Sondheims Into the Woods-musikal der det synges om at «nice is different than good». Å være trivelig og sympatisk og lett å ha med å gjøre og flink til å huske bursdager betyr ikke det samme som at man er snill og et godt menneske og Anna Kendrick får ti tusen plusspoeng når hun nevner at hun syns lidenskap, engasjement, snillhet, smarthet rettferdighet og mange andre kvaliteter er mye viktigere enn å være «nice».

Uansett, dette er en fin bok generelt sett for den er godt skrevet, Anna Kendrick har mye humor og sarkasme og en god penn og det er interessant på mange måter. Med det sagt så er ikke dette en bok som gjorde et skikkelig sterkt inntrykk. Jeg likte den absolutt, men det er en sånn bok som er lett og informativ, men ikke så mye mer. Mens jeg leste denne boka trengte jeg likevel ikke så mye mer så det var ikke noe stort problem.

*

Og så har vi Where am I now av Mara Wilson.

For readers of Lena Dunham, Allie Brosh and Roxane Gay, this funny, poignant, daringly honest collection of personal essays introduces Mara Wilson?the former child actress best known for her starring roles in Matilda and Mrs. Doubtfire?as a brilliant new chronicler of the experience that is growing up young and female.

*

Der har vi et kort utdrag fra Goodreads synopsis av Where am I now som er Mara Wilsons samling essays og mens jeg ga begge disse bøkene terningkast 5 så var det denne boka som jeg følte meg mest hjemme i. For de som ikke vet det så var Mara Wilson skuespiller som barn (i Matilda og Mrs. Doubtfire blant annet) og en skuespiller jeg likte ganske godt. Som voksen har hun i stor grad fokusert mer på skriving enn teater og dette har nå resultert i denne boka.

Jeg syns både Anna Kendrick og Mara Wilson overbeviser i bøkene sine. De er informative, smarte og underholdende og man liker dem enda litt mer etter å ha lest om dem. Det er likevel Mara Wilsons bok som sitter mest igjen i ettertid, kanskje fordi den går dypere. Mara skriver her om oppveksten, om skuespillerkarrieren, om gutter og det er mange av de samme temaene som Anna Kendrick tar opp, men Mara skriver også om OCD og psykiske problemer hun har slitt med opp i gjennom. Om hvordan det har vært en stor del av livet hennes og hun formidler det på en måte som gjør at man forstår hva hun har gått gjennom selv om man kanskje ikke har slitt med noe liknende selv. Dessuten har Mara Wilson et helt kapittel om Robin Williams som ga meg tårer i øynene fordi han var og er så viktig for meg, på mange måter var han barndommen min og å miste ham er det mest triste jeg har blitt over et kjendisdødsfall noensinne.

Denne boka har liksom noe rørende ved seg som bonusmateriale, i tillegg til å være en interessant samling autobiografiske essays og jeg setter veldig pris på den for det. Dessuten er jeg en sucker for alt som handler om Robin Williams på en eller annen måte fordi det er noe med personene som definerer oppveksten din, personer som man kanskje aldri ender opp med å kjenne i det virkelige liv, men som var med på å gjøre deg til den du er.

*

Konklusjonen er uansett at begge disse bøkene er veldig verdt å lese. Og mens jeg kanskje ble mer rørt av Mara Wilsons bok og følte meg mer hjemme i den boka (fordi det er så lett å relatere seg til Mara Wilson selv hvis man ikke har de samme erfaringene selv), så viste Anna Kendrick seg igjen som en skuespiller som er smart og awesome og god til å skrive i tillegg. Dette er to gode alternativer hvis sjangeren autobiografiske essays virker interessant og gjør deg til mer fan av forfatterne enn man var fra før og det er bra. Yay!

 

Syng!

Heisann! Siden sist har jeg søkt på jobber (som en del av å være tilbake i virkeligheten), lest ut to bøker som begge falt skikkelig i smak og vil anmeldes etter hvert, spilt en del Pokémon Moon, sett den første av de klassiske Star Wars-filmene (ja, jeg skulle ha sett dette for lengst, akk så treig jeg er) og sett veldig mange episoder med Modern Family på Netflix. Og ellers skjer det ikke så mye spennende, men jeg har det ålreit, jeg har tenkt meg på kino til helgen (og kommer sannsynligvis til å se Hakkebakkeskogen-filmen uansett om det er litt barnslig fordi den høres sjarmerende ut og jeg heier på ideen om norske animasjonsfilmer), jeg har nok av fine ting å drive med og ja, ting ordner seg. 

Ellers har jeg sett denne filmen:

 

Og jeg tenkte nå å bruke dette innlegget til å anmelde denne filmen og så kommer neste innlegg antakelig på lørdag. Vi bables og god fornøyelse!

Syng

I romjulen var jeg på kino og så en film jeg fant veldig fornøyelig, samtidig som jeg innser at å skrive en anmeldelse som gir folk skikkelig lyst til å se denne filmen vil være litt vanskelig. Ingen trenger nemlig egentlig å se Syng og objektivt sett er dette en temmelig forutsigbar animasjonsfilm i en tid der flere og flere animasjonsfilmer er virkelig awesome og tar mye mer sjanser. Subjektivt sett er dette like fullt en film jeg koste meg skikkelig med og det er den følelsen jeg sitter igjen med.

Uansett. Syng handler om en koala (alle i denne filmen er dyr som lever og oppfører seg som mennesker i liknende stil som Zootopia og i grunnen en hel del animasjonsfilmer fra 2016) som har et eget teater som sliter med økonomien. Derfor finner han ut at løsningen på problemet er å arrangere en storslagen sangkonkurranse og så er det audition og ditt og datt og dette er basically Idol, men som animasjonsfilm med dyr i alle rollene. Som man kan skjønne av synopsiset så er ikke dette en animasjonsfilm som byr på noen store overraskelser, men på sett og vis så var det også noe av det jeg fant veldig sjarmerende ved denne filmen. Denne filmen er veldig lett å like og mens konseptet ikke er så originalt så funker det fordi det formidles så fint. Dessuten er karakterene sympatiske selv om de er litt klisjé og jeg liker historiene deres, jeg vil at alt skal ordne seg og jeg syns dette er en av de mest genuine filmene jeg så i 2016, en sånn film som bare prøver å fortelle en historie om noen karakterer som satser på musikkdrømmen og forteller denne historien på en trivelig måte.

Ting jeg ellers likte med denne filmen er auditionsekvensen (elsker auditionsekvenser i filmer og tv-serier), konserten på slutten der man ser at det er skikkelig talentfulle vokalister i denne filmen (Tori Kelly overbeviser særlig, men vi har ellers Scarlett Johanson og Reese Witherspoon som viser hvor gode stemmer de har, sånn i tillegg til andre i et cast som gir alt med materialet de har fått). Jeg liker animasjonen og musikken. Og jeg liker at denne filmen appellerer skikkelig til den delen av meg som liker musikaler og SYTYCD og dansefilmer og talentkonkurranser kjempegodt uansett om det kan være litt overfladisk og lett.

Konklusjonen er med andre ord at Syng ikke er en animasjonsfilm for alle, men om man liker filmer med mye sang og dans og ikke er lei talentkonkurranser så er dette langt i fra det verste man kan se. Jeg koste meg i alle fall skikkelig selv til tross for at det objektivt sett ikke er noen spesielt god film og det er i grunnen det viktigste.

Terningkast 5!

Høydepunkter fra 2016 og oppsummeringsinnlegg for desember :)

Heisann og godt nyttår! Fin ting: jeg fant nylig ut at man på Canva kan lage et skikkelig fint bloggdesign for en billig penge slik at jeg kunne lage meg denne headeren uten å måtte bruke Paint MS eller anskaffe Photoshop. Og mens jeg ikke tror at en ny header vil være det som gjør at bloggen min plutselig blir mye mer lest og kommentert enn den er, så liker jeg uansett at dette i mine øyne ser proffere ut og at det er et veldig karolinsk design :) Ellers har jeg skaffet meg Star Wars-filmene fra 70-tallet på dvd nå med mål om å se dem i løpet av januar (det vil komme et innlegg med tanker om dem når de er sett) og jeg koser meg for tiden veldig mye med Pokémon Moon, sånn i tillegg til å lese og nyte livet selv om romjulen allerede er et avsluttet kapittel fordi tiden går så himla fort. 

Og ååå, det er 2017, året der jeg endelig vil få sett Moana-filmen, året da La-La-Land og Skjønnheten og Udyret er de aller mest klare kinoplanene, året der jeg har mål om å lese minst 99 bøker (er godt i gang med bok nummer en for i år allerede) og et år som forhåpentligvis vil inneholde mange fine teateropplevelser og mye annet karolinsk som hører med. 

Ellers har jeg dilla på denne sangen:

Den er fra musikalen "Dear Evan Hansen" som jeg allerede vet at antakelig vil være en av mine nye musikalfavoritter i år kun basert på de to, tre sangene jeg har hørt fra den og alt det fine jeg har lest om denne musikalen. Yay! 

*

Men i dette innlegget tenkte jeg å oppsummere desember bok- og filmmessig og før det igjen tenkte jeg å ta for meg ymse favoritter fra 2016. Jeg har allerede skrevet om tv-serier jeg elsket i år, så her vil jeg heller velge de beste bøkene, filmene, teateropplevelsene, den beste musikken og de beste tv-spillopplevelsene og da setter jeg like godt i gang.

Høydepunkter 2016

- Bøker

I 2016 leste jeg 104 bøker (og målet mitt på Goodreads for 2016 var 98 bøker så go me!) og hvis jeg skal velge én bok jeg elsket ekstra mye så er det "Björnstad" av Fredrik Backman. Jeg elsket "Et lite liv", "Hamilton: The Revolution" og "Some kind of happiness" også og jeg leste ellers veldig mye annet fint, men "Björnstad" er den boka jeg inderlig vil at alle andre skal lese fordi den er så viktig og sår og vakkertrist og bare helt brilliant i det hele tatt <3 Hva angår 2017 har jeg en tanke om å lese litt mer norske forfattere, jeg har en tanke om å ha mer oppsamlingsinnlegg angående bøker (dvs. skrive en lang og grundig anmeldelse av og til, men også ha innlegg á "her er et knippe bøker jeg har lest i det siste" med kortere omtaler av hver av dem oftere fordi jeg har sett slikt på andre blogger jeg liker og syns det er en fin ide) og jeg har ellers tenkt å fortsette som før egentlig.

- Filmer 

Jeg så generelt sett mer tv-serier enn filmer i 2016 (med unntak av desember da jeg så en hel masse film), men av filmene jeg faktisk så var den beste kinoopplevelsen "Miss Saigon" på Ringen Kino (elskbar musikal, men også den herlige følelsen av å vite at alle i salen antakelig var minst like glad i musikaler som meg og det fine med å dele en slik opplevelse) og den beste filmen generelt sett var nok "Kubo and the two strings" som jeg elsket. Jeg vil også trekke frem "Zootopia" og "A monster calls" som veldig fine filmopplevelser. 

- Teater

De to fineste musikalopplevelsene på teater i 2016 var Tenk om og Singin in the rain (som viste hvorfor henholdsvis Det Norske Teater og Folketeateret er de to beste teatrene i Oslo for å se musikaler). Den beste opplevelsen med vanlig teater var En mann ved navn Ove på Oslo Nye Teater som var helt nydelig og den mest nostalgiske teateropplevelsen var Rent på Lørenskog Kulturhus. Jeg fikk sett en hel del fint i år (til og med Nøtteknekkeren <3 i Operaen) og hva angår 2017 håper jeg aller mest å få sett Book of Mormon og Les Miserables til høsten og ellers er listen over ting jeg vil se som vanlig veldig lang, forskjellen fra tidligere år er bare at listen i år i enda større grad inneholder musikaler som settes opp utenfor Norge (Disneys Ringeren i Notre Dame som musikal til sommeren i København og Hamilton når den settes opp i London er blant annet ting jeg drømmer vilt og begeistret om å få sett).

- Musikk

De fineste nye musikalske oppdagelsene i 2016 er Moana/Vaiana-soundtracket, Hamilton Mixtape og musikalmusikken fra Waitress og She loves me. Særlig førstnevnte har jeg lyttet veeeldig mye til i 2016 og vil jeg fortsette å lytte masse til i 2017 og ;)

- Tv-spill og andre spillopplevelser

Sånn i tillegg til de tre, fire månedene da jeg spilte en hel del Pokémon Go og det faktum at jeg har hatt helt dilla på Escape the room-spill på nettet, så er nok spillet jeg likte best i 2016 Majora's Mask til Nintendo 3DS som minnet meg på hvorfor jeg elsker Zelda-spill til tross for at jeg ikke er noe flink til dem i det hele tatt. Det var noe med stemningen i Majora's Mask som gjør at det nok er spillopplevelsen i 2016 som jeg vil huske best. Hva angår 2017 håper jeg aller mest at jeg får tak i Nintendo Switch så fort det kommer ut for jeg endte aldri opp med å få skaffet meg Wii U selv om jeg hadde planer om det, men jeg vet at å anskaffe Nintendo Switch rett og slett ikke kan bli bare med planene, det trenger jeg faktisk å ha in real life uansett ;)

*

Og da skal jeg se gjennom fingrene med at dette innlegget blir aldeles for langt og oppsummere desember bok- og filmmessig sett. Da setter jeg i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for desember

BØKER

- The book of hope av Tommi Misturi

Meningsløs, men herlig finurlig og fargerik grafisk roman. Terningkast 4!

- The Christmasaurus av Tom Fletcher

Adorabel, sjarmerende, flott illustrert og herlig julebok. Terningkast 5!

- Kids of appetite av David Arnold

Jeg fant ikke denne boka så veldig engasjerende, men det var likevel en ålreit ungdomsbok som tidvis hadde en ganske kul skrivestil. Terningkast 4!

- Poisoned apples av Christine Hepperman

Smart, feministisk og eventyrlig poesisamling. Jeg skal innrømme at jeg ikke ble like overbevist av den som jeg håpet å bli, men jeg syns fortsatt det var en svært interessant bok med et fascinerende konsept. Terningkast 5!

- Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel

Veldig fint formidlet dystopi om viktigheten av kunst og fortellinger. Terningkast 5!

- Scrappy little nobody av Anna Kendrick

Interessant, underholdende og kult av og om en skuespiller jeg har skikkelig sansen for. Terningkast 5!

- A boy called Christmas av Matt Haig 

Skjønn, julete, fremragende skrevet og med inderlig fine illustrasjoner. Kan bli en flott juletradisjon. Terningkast 5!

- Where am I now av Mara Wilson

En samling essays skrevet av Mara Wilson som jeg likte innmari godt og følte meg veldig hjemme i. Dessuten inneholder den et helt kapittel om Robin Williams som gjorde meg skikkelig rørt. Terningkast 5!

FILMER

- A monster calls

Malerisk, vakker og rørende filmversjon av en enda mer vakker og rørende bok. Terningkast 5!

- Fabeldyr og hvor de er å finne

Nostalgisk, interessant og sympatisk med fine karakterer og herlige fabeldyr. Slett ikke perfekt og ikke like engasjerende hele veien, men absolutt verdt å se hvis man har sansen for Harry Potter. Terningkast 4!

- The amazing Spiderman

Ålreit superhelteventyr, smart og spennende nok. Fascinerende nok funker Tobey Maguire desidert best som Peter Parker mens Andrew Garfield funker best som Spiderman er noe jeg nå har erfart. Terningkast 4!

- Miracle on 34th. Street

Klassisk julefilm som var fin og sympatisk og ganske så skjønn. Terningkast 5!

- Syng

Musikalsk, søt og sjarmerende animasjonsfilm som var midt i blinken for meg og som jeg vil anmelde i mitt neste blogginnlegg. Terningkast 5!

- Hairspray Live

Fin live-versjon av en kul og fengende musikal. Kan sees på Youtube og hovedgrunnene til å se den er Kristin Chenoweth, Jennifer Hudson og hun som spiller little Inez ;) Terningkast 4!

*

Da er jeg offisielt ferdig med 2016 og offisielt klar for 2017. Vi bables og igjen, godt nyttår!

A boy called Christmas og andre finheter :)

Heisann! Det er torsdag, livet er ålreit selv om dette året fortsetter å være deprimerende hva angår kjendisdødsfall og jeg har tenkt å skrive om en innmari fin julebok jeg leste for noen dager siden. Før vi kommer så langt har jeg dog noen andre ting å bable om. Som at jeg skal på kino i dag og se animasjonsfilmen "Syng" (anmeldelse kommer i løpet av neste uke). Som at jeg for øyeblikket har pepperkaker, sjokoladeboller, hveteboller, konfekt og en annen type sjokoladeboller i skapet mitt (hurra!). Eller som at jeg fikk shoppet SÅ MASSE fint på tirsdag for penger og gavekort jeg fikk til jul. Jeg har nå Pokémon Moon å spille til Nintendo 3DS (dessverre har styrespaken til Nintendo 3DS-en min blitt veldig slitt oppdaget jeg nylig og det er den man bruker mest når det gjelder det nye Pokémon-spillet så nå må jeg finne ut om det kan repareres, om det er noe man kan leve med selv om det er ganske irriterende eller om jeg må bruke rundt 1000 kr på å anskaffe en ny Nintendo 3DS siden jeg trenger å ha muligheten til å spille), nye notatbøker, nye tusjer og dette:

Det er et nytt skjørt, en ny genser og bøkene er henholdsvis "Knights of borrowed dark" av Dave Rudden (fordi den visstnok skal være en veldig god begynnelse på en ny Fantasy-serie for ungdom), "Harriet, den uovervinnelige" av Ursula Vernon (fordi den så supersjarmerende og karolinsk ut selv om den er ment for barn og fordi Ursula Vernon er en jeg har vært litt fan av i mange år pga. de fine tegningene hennes) og "Søster" av Gro Dahle (fordi jeg elsker diktene til Gro Dahle, de er veldig min stil og fordi det er en diktsamling om søsterskap og jeg alltid har vært litt fascinert av søsterskap siden det er noe jeg bare kjenner fra bøker og filmer og slikt siden jeg har en bror selv (vil påpeke at det er kjempekos å ha en bror også altså, men det er en viss fascinasjon med det man ikke har og), men ingen søstre). Og så er det soundtracket til filmen Moana/Vaiana fordi jeg må skaffe meg de cd-ene jeg liker best i tilfelle de en gang forsvinner fra Spotify og tanken på å ikke kunne lytte til dem i det hele tatt er kjip.

Men ååå så fint det er å skaffe seg nye ting. Bøker, klær, notatbøker, det ER flott =D

Og da tenkte jeg å poste tre bilder og deretter min anmeldelse av fine-fine-veldig fine "A boy called Christmas". 

Forside. Man kan ikke se det her, men månen glitrer litt <3

En flott illustrasjon fra denne boka :)

En annen flott illustrasjon ;)

Og da kommer min anmeldelse av denne boka og så kommer mitt neste blogginnlegg antakelig på søndag og da er planen å oppsummere desember OG å skrive litt om høydepunkter i 2016 hva angår bøker, filmer, musikk, teater og musikaler. Vi bables da og godt nyttår!

A boy called Christmas av Matt Haig

You are about to read the true story of Father Christmas.
It is a story that proves that nothing is impossible.
If you are one of those people who believe that some things are impossible, you should put this book down right away. It is most certainly not for you.
Because this book is FULL of impossible things.

Are you still reading?

Good.

Then let us begin . . .

A Boy Called Christmas is a tale of adventure, snow, kidnapping, elves, more snow, and an eleven-year-old boy called Nikolas, who isn't afraid to believe in magic.

*

Fakta 1: Jeg er veldig glad i skrivestilen til Matt Haig. Jeg syns «Reasons to stay alive» og «The Humans» var nydelige bøker, jeg har lest flere andre bøker av Matt Haig og kost meg med dem alle sammen og det er en forfatter det alltid er koselig å lese nye bøker av.

Fakta 2: Jeg er veldig glad i julen. Julen i seg selv, ja, men også julefilmer, julesanger, julekalendere og det meste som starter med ordet jul i det hele tatt.

Følgelig var kombinasjonen julebok OG Matt Haig en kombinasjon jeg fant interessant og det er en super miks. Denne boka er nemlig helt skjønn.

Det handler om Nikolas og forteller historien om hvordan han blir Julenissen. Sånn sett er dette med andre ord en veldig julete historie, men mer enn det er dette bare veldig fint rett og slett fordi det er så nydelig skrevet. Det er perfekt fortalt, lekende og elegant og med et språk som føles friskt og gammelklokt på samme tid. Og det er noe litt magisk med de bøkene man vet man ville elsket, virkelig elsket om man var liten. Sånn det er nå «bare» liker jeg den veldig, veldig godt, men likevel, jeg ble veldig glad i denne boka.

Og det handler ikke bare om språket, men også at det er rørende, spennende, morsomt og sjarmerende. Det er dessuten supre karakterer og ikke minst, det er fantastisk illustrert av Chris Mould.

Med andre ord er dette en særdeles karolinsk bok siden jeg elsker illustrasjoner og også elsker bøker som appellerer til barnet i meg, men jeg tror også dette er en bok som kan funke for de fleste. For nei, den er ikke perfekt (jeg syns den fungerer bedre i begynnelsen enn på slutten av ymse grunner og jeg syns det fortsatt er noe som mangler for å gjøre den til virkelig perfeksjon), men der det finnes mange, mange bøker, filmer og sanger om julen så er dette en av de bøkene som virkelig gir julestemning så til de grader. Dette er en sånn bok jeg ser for meg å gjøre til en juletradisjon og det i seg selv er grunn nok til å lese spør du meg.

Terningkast 5!

Og her er to ekstra eksepsjonelle sitater:

An impossibility is just a possibility you don?t understand yet

*

To lose someone you love is the very worst thing in the world. It creates an invisible hole that you feel you are falling down and will never end. People you love make the world real and solid and when they suddenly go away forever, nothing feels solid any more.

*

<3


 

Det julete gaveinnlegget =D

God jul! Akkurat som månedstrollene har jeg feiret jul og det har vært utrolig koselig <3 Ellers har det også skjedd noen andre skikkelig fine ting i det siste og det er for det første dette:

Jeg fant ut at Gatelykt-prosjektet mitt skulle være en av julegavene til moren min og spurte onkel A om han kunne skrive ut for meg og ååå, han skrev like greit ut flere kopier, la til innholdsfortegnelse og fikk det trykket som en ekte bok med flott forside og hele pakka. Se så fint det ble! Nå har jeg to nydelige kopier selv og da har jeg en som jeg kan skrive notater i (siden et av målene mine for 2017 er å redigere Gatelykt-prosjektet og gjøre det såpass flott at jeg kan sende det til forlag etter hvert) og en kopi som jeg bare kan fryde meg over <3 I tillegg har jeg vunnet ganske få julekalenderkonkurranser, men til gjengjeld fant jeg nylig ut at jeg er en av vinnerne på Musikkteaterforum sin julekalender som er den julekalenderen der jeg hadde aller mest lyst til å vinne siden premien er billett til utdelingen av Musikkteaterprisen 2017 (jeg var på Musikkteaterprisen 2016-utdelingen og det var basically den besteste og mest karolinske kvelden i hele 2016), noe som vil bli brilliant. Det vil være masse musikalskuespillere og andre skuespillere der jeg kan være hun teite som spør om autografen, det vil være priser og det vil være musikalske opptredener og annen geeky teaterglede så nå veit jeg at 2017 vil ha minst to fantastiske dager (den andre dagen er av ymse grunner 3. februar). Jeg har dessuten søkt på Aschehoug Forfatterskole (krysser fingrene), jeg er med på flere konkurranser der jeg fortsatt har håp om flaks og jeg kjøpte en tredje Flax-kalender på julaften der jeg vant 100 kr. Med andre ord er livet ganske så fint <3

*

Ellers har det altså vært julaften og før jeg kommer til gavene, som for øvrig er dette innleggets hovedfokus, tenkte jeg å poste dette som jeg fant for ikke så lenge siden og som er AWESOME!!! 

Det er en brilliant parodi på musikalen Hamilton der det handler om reinsdyret Rudolf =D Yay!

Men da kommer gavebilder altså og andre julete bilder:

Dette er "andre julete bilder" og er et bilde av det adorable juletreet hjemme hos broren min der vi feiret jul og gaver for Joakim, mamma, onkel A, D og meg :) 

Og her har vi omtrent alle gavene mine. Jeg fikk også tre pakninger Hockey Pulver (spist opp), to pakninger med knasetyggisgodteri (spist opp), gavekort på Kappahl til verdi av 500 kr, gavekort på Stovner Senter til verdi av 500 kr, til sammen 1700 kr (hei, shopping fremover), en fin genser (brukt og til vask), en flott jakke (hjemme hos mamma) og to fine luer (strikket av min særdeles kreative og flinke mamma) og to spill og en bok som jeg av ymse grunner skal se om jeg kan få byttet. Disse tingene er ikke med på bilder her. Nå skal jeg gå litt grundigere til verks angående gavene som ER med på bilder her.

Her kan vi en skoeske med noen knallrøde joggesko (en gave jeg fikk fra broren min og samboeren hans og regnet med å få siden broren min syns jeg burde ha noen ordentlige sko til å gå turer, noe som sikkert kan stemme), en eske med konfekt, sokker og almanakk og oppi den grå papirposen er det to par hansker, noe som alltids er kjekt å ha.

Her ser vi videre en "lær å tegne manga"-notatbok, en akvarellblokk, en blå notatbok som også(!) er laget av moren min (hun har et ikke-fullført prosjekt som vil gjøre at jeg vil få flere notatbøker av henne som hun lager selv så det er jo superkult) og en skisseblokk med to ulike papirtyper. Vi ser også brettspillet Blokus og Gradient-puslespill med 500 biter (hele puslespillet er et bilde som glir sakte fra grønn-ish til mer blåaktig farge så det vil nok være en skikkelig utfordring).

Sist, men ikke minst har vi VR-briller i papp som man skal bruke sammen med mobilen sin (og så laster man ned en berg-og dalbane-video på mobilen sin, legger mobilen inn i VR-brillegreia og så kan man bruke dem til å se det mens det føles som om man tar berg- og dalbane selv. Vi har en utrolig fin sekk her i tillegg (noe jeg også ønsket meg skikkelig siden sekken min er veldig slitt og det er veldig praktisk med sekk i stedet for veske hvis jeg skal ta med meg datamaskin et sted jeg drar), miniatyrmuseum og hele to pakninger med sjokoladeboller og en pose med salte drops. Attpåtil lovet moren min meg at vi skulle dra sammen på en musikal på nyåret (regner med at det blir "Jungelboken", men ingenting er bestemt) og jeg fikk en veldig skjønt elefantlys som står i bokhylla (og ikke skal brukes som lys, men bare som veldig fin pynt) og en blomst som bor i leiligheten til moren min for øyeblikket.

*

Med andre ord fikk jeg veldig mye fint til jul og er utrolig glad og takknemlig. Og planene for de neste dagene er klare. I dag skal jeg trene (treningssenteret et ubemannet, men om man har medlemskort så er det ingenting i veien for førti minutter spinning mens man leser og spiser godteri med bittelitt bedre samvittighet etterpå ;) ) og ellers bare slappe av. I morgen, tirsdag, skal jeg shoppe litt og se om de tingene som jeg ønsket å bytte kan byttes eller om det må beholdes (går helt fint om det må beholdes og altså, ting ordner seg lell) og bilder av ting jeg shopper i morgen kan sees i mitt neste blogginnlegg (spoiler: det kan hende det er temmelig kjempesikkert at jeg anskaffer minst en bok og et nytt spill til Nintendo 3DS væffal). Onsdag er det familiejulesammenkomst i Son (fetteren min som bor der har dessuten bursdag da) og det betyr nok pinnekjøtt (nam!) og torsdag kommer mitt neste blogginnlegg tenker jeg, sånn i tillegg til at det blir kinoplaner og kos, men det kan man jo komme videre tilbake til. Uansett har jeg nok av ting og tang å drive med i romjulen, det kan godt hende jeg setter i gang med å skrive nye historier om månedstrollene og ellers vil romjulen handle om å kose meg, å lese og å ha det karolinsk og trivelig =D

Fortsatt god jul alle sammen uansett og yay, gaver (og folk ble fornøyd med gavene de fikk av meg også så hurra for det)!

 

Månedstrollene feirer jul =D

Heisann! Det er to dager til jul, jeg gleder meg skikkelig og en super ting er at jeg i desember har skrevet en del og ikke bare på julekalenderen min på Facebook, men også på en julehistorie om månedstroll (som jeg regner med at jeg vil skrive flere historier om etter hvert, jeg ser mye potensiale i konseptet) som feirer jul sammen. Denne historien har enkelte fine folk fått som julegave, men jeg har besluttet å poste den her på bloggen min også siden det er en historie jeg ble skikkelig fornøyd med og vil dele med alle mine lesere som årets juleglede. Før vi kommer til postingen av selve historien har jeg dog litt bonusmateriale. Bloggen http://maanedstrollbonusmaterialebloggen.blogspot.no/ (som jeg har laget kun for månedstroll-relaterte ting) er stedet å gå hvis man vil finne sangtekstene (ja, historien inneholder sanger) for seg selv og tegninger av hvert av månedstrollene, men som sagt er det bare bonusmateriale hvis det skulle være interesse for det, historien jeg poster her står støtt på egne ben også. Uansett vil jeg med dette ønske alle god jul og god fornøyelse <3

Før alt sammen egentlig begynner

Snøfall over tussete trolletær, over en lang hale, over en litt stor nese og over en sixpence som er litt på skrå. Over lyst rufsehår som får ham til å minne om Emil i Lønneberget om Emil var et troll for det er det han er. Et troll, mer spesifikt Januartrollet. Han er gjemt bak det røde og uendelig koselige huset der han skal feire jul og ikke bare ham, men elleve andre månedstroll som for en gangs skyld vil være samlet alle mann, slik seg hør og bør når det passer seg slik. Januartrollet er tidlig ute, noe som heller ikke er ukjent farvann og nå står han der bak det røde huset, klar som et egg til å kaste snøball når de andre månedstrollene dukker opp. Og strengt talt kunne han valgt å gå inn i varmen i stedet, sette seg foran peisen til Desembertrollet som er vert for anledningen eller hjelpe henne med å dekke på bordet, men det er så mye mer artig å kaste snøball. Bare å være ute i snøen i det hele tatt. Januartrollet elsker det.

Det finnes månedstroll i alle land og de er spredd rundt omkring på kryss og tvers fra sør til nord og fra øst til vest. Denne historien handler dog bare om de norske månedstrollene som av og til møttes når det var en spesiell anledning. Da snek de seg inn i kofferter på flyplassen, gjemte seg i svære kurver på toget som det sto «FARE: Inneholder giftig slange» på slik at ingen skulle titte oppi, de unngikk mennesker så godt de kunne sånn for sikkerhets skyld og kom seg omsider til det stedet i landet der sammenkomsten skulle holdes. Alle månedstrollene gledet seg skikkelig til det. Gledet seg til god mat og koselig stemning og å treffe andre troll siden det ikke var like mange troll lenger som det en gang hadde vært. Troll flest hørtes først og fremst eventyrene til og det gjorde månedstrollene bare enda mer viktige og essensielle siden de holdt stand. Og nå skulle de feire jul sammen, hele gjengen og Januartrollet, så vel som Desembertrollet (som ventet i det røde huset der hun var i ferd med å lage mat nok til tolv glupske troll), ventet spent på at de andre trollene skulle komme slik at alt sammen kunne begynne.

Månedstrollene var en trolltype som med letthet kunne late som de egentlig heller var litt små mennesker om man ikke så nøyere etter. Så man likevel litt mer nøye på dem så røpet de store, runde nesene, de litt store tærne som ikke fikk plass i sko slik at trollene alltid gikk barbent (ta det med ro, troll fryser aldri på bena, det er noe av det fortryllende ved dem), det mer enn normalt rufsete håret og det ubestemmelige blikket deres som virket som blikket til en femåring og en nittiniåring på en og samme gang likevel at det her var snakk om noe eventyrlig og annerledes. Og i tillegg hadde de haler og det gjorde det klinkende klart at nei da, her var det ikke snakk om mennesker, men troll. Sjarmerende og temmelig ufarlige troll riktignok, men troll like fullt. Og et av disse trollene hadde egentlig kommet for en stund siden uten at Januartrollet hadde fått det med seg (noe som ville irritere Januartrollet grenseløst når han oppdaget det i og med at han altså hadde hatt muligheten til å kaste snøball på noen i over en time uten å ha fått det med seg). Trollet vi her skal frem til var Marstrollet som bare hadde hvilt seg litt under et tre og deretter sovnet der han satt. Dette var egentlig temmelig typisk for Marstrollet, et troll preget av et sterkt sovehjerte som var både bedagelig og drømmende i en fin miks som innebar at han ikke fikk noe sørlig gjort. Marstrollet bodde egentlig i Stavern og like ved havet (eller sjøen, Marstrollet hadde i grunnen aldri lært helt forskjellen). Med en gang sommeren kom pleide Marstrollet å snike seg på første fly til Granada siden hyttene på den tiden yret av liv og mennesker på sommerferie blant svaberg og bryggekanter, men resten av året var det lite folk og Marstrollet kunne kose seg med å bryte seg inn i hytter og stjele mat fra folk som gikk ut i fra at det var mus som sto bak tyveriene i stedet. Det var et fint liv for det avslappede og dagdrømmende Marstrollet og han hadde det også fint nå med å sitte der under treet og sove søtt. Og kanskje kunne Marstrollet med de vakre blå øynene og det lyse håret (som skilte seg ut med å være hakket mindre rufsete enn trollhår vanligvis var) fått forbli i drømmeland om det ikke var for en snøball. Januartrollet oppdaget ham nemlig til slutt og vekket ham med en snøball. Marstrollet så seg forvirret omkring, trøtt og forvirret over den brå oppvåkningen. Så oppdaget han Januartrollet og forsto straks hva som hadde hendt.

«Jeg drømte så fint, hvorfor måtte du vekke meg?» spurte Marstrollet med et sukk.

«Du var et troll og jeg hadde en snøball, det var nødt til å skje,» sa Januartrollet kjekt og så smilte han, «kjekt å se deg forresten.»

«Takk det samme,» sa Marstrollet, som var glad for å se Januartrollet, uansett om å se ham medførte snøballer og liknende frustrasjoner.

«Men la oss gå inn da, det er sikkert varm sjokolade der inne,» sa Marstrollet og Januartrollet tenkte seg om fort før han fulgte etter (han konkluderte med at han sikkert kunne leke mer i snøen senere). Inn kom de, inn i varmen hos Desembertrollet som virket glad over å se dem.

Månedstrollene var egentlig i samme alder alle som en, men de fortonet seg slettes ikke slik. I stedet så de ut som om de var den alderen som best kledde personlighetene deres og derfor minnet Januartrollet om en skøyeraktig åtteåring mens Marstrollet minnet om en avslappet drømmer i trettiårene. Og Desembertrollet som tok dem i mot; hun liknet en koselig gammel bestemor av den typen som serverte te og nybakte boller og smilte omtenksomt med røde kinn som blusset nesten like mye som ilden i peisen. Trollene som liknet ungdommer eller voksne mest ble straks som barn igjen når de møtte Desembertrollet for bare lukten av henne var lukten av hjem og smilet hennes var følelsen av å være trygg mens man bare visste at alt kom til å gå bra til slutt. Og nå tok hun tilfreds i mot Januartrollet og Marstrollet.

«Så koselig at dere har kommet, da kommer sikkert resten av gjengen snart også. Det er bare å sette dere foran peisen om dere vil det,» sa hun. Marstrollet var ikke vond å be og snart var han i ferd med å bli skikkelig trøtt mens han satt og betraktet flammene som danset i peisen også. Januartrollet derimot var for rastløs og begynte å hjelpe til med å dekke på bordet i stedet for han kunne hjelpe til, han måtte bare føle for å gjøre det selv. Og slik gikk en time til mens de ventet spent på ni andre månedstroll som ville fylle huset ganske så snart.

*

Novembertrollet bodde til vanlig i Bergen, noe som passet humøret hans. Der noen av de andre månedstrollene var ukuelige optimister var Novembertrollet en vel så ukuelig pessimist, ja en skikkelig Tussi av et troll som ofte var like regntung og grå som Bergensværet. Novembertrollet hadde svart stritt hår, grå øyne og syv fregner på nesa og pleide å kle seg i en svart dress nesten uansett anledning på en måte som fikk ham til å se ut som om han skulle i en begravelse. Akkurat hvorfor Novembertrollet alltid hadde det med å være så fylt av vemod og negativitet visste han ikke helt selv, men han bare tok det med det omvendte av et smil og hadde for lengst konkludert med at slik bare var ham; han var kongen av pessimisme og verden ville snart gå til helvete. Novembertrollet hadde tatt toget og var nå på vei gjennom skogen og hen til det røde huset der det skulle bli julefeiring. Han gruet seg. Han ville sikkert ikke få mandelen, det ville sikkert ikke være nok grøt til at han kunne få en porsjon en gang, kanskje var det ikke plass til ham i huset i det hele tatt eller så ville de ikke ha ham der siden han var så negativ. Og hvis det var plass til ham kunne det godt hende at Januartrollet var uforsiktig og Oktobertrollet var kranglete og vips tok huset fyr og så døde de alle som en og så var det slutten på månedstrollene, Norway Edition. Novembertrollet kunne forestille seg alskens uheldige hendelser som kunne skje og gruet seg straks enda litt mer. Men der sto huset straks likevel, tilsynelatende koselig og imøtekommende (men han visste bedre) og Novembertrollet sukket tungt før han sa «ja, ja» ut i luften, han fikk vel bare hoppe i det da. Han gikk inn og ble tatt vennlig i mot av Desembertrollet som var irriterende koselig (det var irriterende siden hun var det trollet det var aller mest vanskelig å være pessimistisk i nærheten av siden hun var så trivelig og omsorgsfull) og Januartrollet som var irriterende energisk (Januartrollet kom åpenbart fra en annen planet, så mye energi og overskudd kunne umulig være helt normalt). Marstrollet var dog ikke irriterende og grunnen til det var riktignok kanskje det at Marstrollet ikke reagerte når Novembertrollet kom. I stedet virket Marstrollet nærmest hypnotisert av flammene i peisen og det føltes i grunnen helt greit for Novembertrollet. Uavhengig av hvem som var irriterende og hvem som ikke var det fant Novembertrollet likevel ut at livet kanskje muligens ble bittelitt mindre deprimerende og kjipt om han tok seg en kopp te så han gjorde det. Så var det bare å vente. Vente på åtte troll til, deriblant Junitrollet som Novembertrollet hadde utnevnt til sin nemesis siden hun til forskjell fra ham var kronisk optimist og Maitrollet som i det minste var tradisjonell og organisert nok til å være ganske grei å ha med å gjøre.

Det var i grunnen ganske tilfeldig, men det bodde flere månedstroll nedenfor Trondheim enn ovenfor. To som derimot bodde helt oppe i nord til vanlig var Februartrollet og Septembertrollet som var gode venner. De var begge troll som så ut som barn nettopp fordi det passet personligheten deres best. Februartrollet hadde brunt hår og briller og var et smart og oppfinnsomt troll som i likhet med Septembertrollet hadde flyttet inn på Tromsø Folkebibliotek fordi å leve blant bøker umulig kunne være noe som helst annet enn den lureste beslutningen et lærevillig troll kunne ta. Og der kunne han og Septembertrollet (som på sin side hadde skulderlangt brunt hår, en forkjærlighet overfor fargen lyseblå og et hemmelighetsfullt Mona Lisa-smil med munnen igjen) kose seg natten gjennom med all kunnskapen som bodde mellom reolene. Der Februartrollet var det definitivt mest oppfinnsomme trollet av månedstrollene og i likhet med Apriltrollet, tilsynelatende fra en annen planet enn alle andre, var Septembertrollet en naiv og fantasifull bokorm som syntes litteratur var det desidert fineste som fantes i hele verden. Med andre ord var det kanskje ikke så rart at Februartrollet og Septembertrollet var så gode venner for et ønske om å finne ut av alle vitenskapens gåter eller å finne opp noe brilliant og et ønske om å leve i Narnia og finne Oz i en tornado er kanskje ikke så alt for forskjellige ambisjoner når alt kommer til alt. De opererte begge i en verden av muligheter og så fikk det så være at de av og til tok pauser fra bøker og oppfinnelser for å lete etter nordlyset. Men nå var de langt unna nordlyset, langt unna Nord-Norge i det hele tatt. I stedet gikk de gjennom skogen på vei til det røde og julete huset til Desembertrollet. De visste det ikke, men de var gjest nummer fem og seks som kom og det var som om de startet en kjedereaksjon, for rett etter at de hadde entret huset til Desembertrollet kom de andre seks trollene i løpet av snaut ti minutter. Snart var med andre ord alle tolv månedstrollene på plass og det var en fin ting for da kunne alt begynne.

*

Julegrøten og The Mighty Almond

Hun hadde besluttet å vinne. Jo da, Oktobertrollet visste logisk sett at slikt kanskje ikke var noe en bare kunne bestemme seg for, men likevel, hun kunne se det så godt for seg. I denne fantasien endte hun opp med å spise selve mandelen rett etter at hun hadde fått vist den frem til de andre månedstrollene til stor applaus og tidvis svært åpenlys misunnelse. Deretter ble hun forvandlet til en superhelt kalt The Mighty Almond og så kunne hun redde verden på en litt mandelaktig måte som hun etter hvert ville lære å kjenne. Oktobertrollet smilte over planen sin og så satte hun seg ved bordet for det var nå veldig kort tid igjen til de skulle spise julegrøt. Troll hadde vanligvis ganske rufsete hår som like godt kunne være stritt som bølgete så lenge det viste null respekt overfor kammer og hårbørster. Oktobertrollet var likevel noe for seg selv med det lange, tykke, viltre og bølgete røde håret sitt som minnet litt om håret til Merida i Pixars Brave. Oktobertrollet hadde ellers brune øyne og trekk som var preget av en slags skarphet, hadde hun vært en blyant ville hun vært den som hadde blitt spisset mest, hadde hun vært en blomst ville hun antakelig vært rosen fordi hun rent åpenbart hadde torner som supplement til hennes særegne skjønnhet. Og nå satt hun ved spisebordet, plassert ved siden av Novembertrollet som satt og mumlet for seg selv om hvordan et eller annet definitivt ville gå galt temmelig snart og Junitrollet som hadde langt blondt hår og tendenserte mot å boble over av livsglede og optimisme for fremtiden, og ventet på at de skulle få grøten servert og hun altså bestemt hadde besluttet at hun skulle vinne, basta bom.

Julitrollet var egentlig ikke spesielt sulten. Han ville helst at de bare skulle bli ferdig med grøten (som var middagen deres bare fordi de også skulle spise kaker i flertall laget av Junitrollet og de sammen hadde kommet frem til at det nok ikke var sultne nok til ribbe i tillegg siden de også hadde masse, masse, massevis med pepperkaker og godteri å kose seg med utover kvelden) og desserten sånn at de kunne komme til julegavene siden han hadde skrevet en sang. At Julitrollet hadde skrevet en sang var egentlig ingen stor overraskelse. Blant månedstrollene var han og Augusttrollet de desidert mest musikalske og Julitrollet tilbrakte store deler av året på en gresk øy der han kunne sitte for seg selv og spille gitar ved havet mens han av og til dro hånden gjennom det bølgete svarte håret sitt og stirret med et vakkert brunøyd blikk utover horisonten mens han drømte om å møte på en havfrue som han kunne bli dypt forelsket i. Julitrollet hadde enda ikke funnet henne, havfruen fra drømmene hans som egentlig var den all musikken han skrev ble skrevet for, men han visste at han en dag ville finne henne, visste det like sikkert som han visste at han lengtet etter å gi en musikalsk julegave til de andre månedstrollene i stedet for å prioritere mat. Julitrollet måtte likevel smøre seg med tålmodighet for når tolv månedstroll skulle spise grøt først og dessert etterpå så kunne man vite med sikkerhet at alt ikke var unnagjort i løpet av de neste fem minuttene. Derfor hadde Julitrollet pakket med seg en bok om Bob Dylan som han hadde liggende i fanget med en plan om å smuglese i underveis mens de spiste middag og dessert, en plan han visste at han ville få muligheten til å kose seg med siden han var plassert ved siden av henholdsvis Septembertrollet til venstre for ham og Februartrollet til høyre for ham som begge var typen til å heie i vei på en ide om å smuglese mens man spiste.

Endeligvis kunne Desembertrollet servere inderlig god risengrynsgrøt fra en stor svart gryte til elleve månedstroll og deretter seg selv. Alle hadde fått enten rød saft, gløgg eller julebrus etter eget ønske og nå fikk de grøt og da var jo livet bare fryd og gammen og vissheten om en mandel de alle virkelig håpet på å få siden premien var en svær sjokoladenisse som særlig Junitrollet, Marstrollet og Oktobertrollet hadde innmari lyst på. Desembertrollet for sin del håpet mest at en av de andre ville finne mandelen siden hun ellers ville gå glipp av gleden det var å se noen lyse opp og si «ååå, jeg fant mandelen, hurra» mens det funklet i blikket deres av takknemlighet. Uansett hvem som ville få mandelen var det i alle fall klinkende klart at det bare var snakk om fem til ti minutters tid sannsynligvis før de visste det.

En skulle hatt muligheten til å være flue på veggen akkurat da. Se Oktobertrollet som spiste med glupsk appetitt mens hun var fullstendig overbevist om at hun ville få superkrefter av mandelen NÅR hun fikk den og allerede neste dag ville ha muligheten til å være et månedstroll som brukte romjulen til å redde alle som trengte hjelp av superhelten The Mighty Almond, noe hun så skikkelig frem til. Se Augusttrollet som oppe i hodet sitt så for seg akkurat dette måltidet som et storslagent nummer i en musikal der det ble sang og dans og alt var musikalglede fra ende til annen. Se Novembertrollet som var oppriktig bekymret siden denne dagen fortsatt ikke hadde gått til helvete og han bare visste at jo lenger tid det tok før alt ble kjipt og deprimerende, desto mer kjipt og deprimerende ville det bli når det først ble det. Utenfor snødde det fredfullt og vakkert som på gamle julemotiver, men her inne i huset til Desembertrollet var spenningen til å ta og føle på fordi dette var skikkelig alvor. Bare et av månedstrollene ville finne mandelen og visst kunne det hende han eller hun delte med andre månedstroll, men likevel, det var én som ville være den offisielle vinneren og alle var like spent som juletreet var juletreete og julegavene var julegavete. Snart hadde alle månedstrollene med unntak av Maitrollet (som spiste spesielt sakte fordi han syntes det var slik det skulle være) spist en porsjon hver og mandelen var enda ikke funnet. Det i seg selv var i grunnen ganske typisk for mandler, dette med å vente så lenge med å bli funnet at man ble bortimot koko av spenthet og nysgjerrighet underveis. Hele det røde og julete huset var fylt av spenningen som økte for hver skje med grøt som ble spist og da, da hendte det endelig.

«Jammen, oi,» sa en liten stemme som viste seg å tilhøre Septembertrollet, et troll som så visst hadde lest om gleden ved å finne mandelen i grøten, men aldri hadde opplevd den på ekte og funnet ut hvordan det var. Men nå, der hadde hun mandelen, det var hun som hadde fått den og det forekom henne at å finne mandelen var langt bedre enn bøkene ville ha det til å være. Det var i grunnen direkte fenomenalt.

«Gratulerer!» utbrøt Junitrollet som tok tap og seier med et like stort smil. De andre månedstrollene gratulerte de også og det fikk så være at det i en del tilfeller var gratulasjoner preget av en viss misunnelse. Oktobertrollet derimot var stille og følte seg uendelig skuffet. Her hadde hun bestemt seg for at hun skulle vinne og at hun skulle spise mandelen etterpå og få superkrefter og redde verden, hun hadde hatt verdens beste plan og så ville ingenting av det skje. Og det føltes urettferdig for Septembertrollet hadde sikkert ingen planer om å bli superhelt hvis mandelen mot all formodning ga superkrefter, hun kom sikkert ikke til å spise mandelen en gang og nå fantes det sikkert en og annen barnevogn neste dag som ikke ble reddet om den trillet nedover en bratt nedoverbakke. På sett og vis betydde med andre ord Oktobertrollets tap død og fordervelse for et uskyldig barn der ute.

«Vil du ha en bit?» hørte Oktobertrollet plutselig, ord som dro henne ut av tankevirrvarret.

«En bit?» spurte hun.

«Ja, du så veldig skuffet ut og jeg beklager virkelig, noen ganger bare går det ikke helt som man vil. Men jeg tenkte å dele og du kan godt få den første biten,» sa Septembertrollet med et omtenksomt og litt sjenert smil.

«Tusen takk,» sa Oktobertrollet og konkluderte med at verden ikke var så alt for ille uansett. Dessuten kunne det jo hende hun fikk superkrefter av noe annet om det virkelig var meningen at hun en dag skulle bli superhelt. Kanskje hun var ment til å bli The Wondrous Gingerbread eller The Succulent Marshmallow i stedet, man kunne aldri vite.

*

Snart var måltidet helt og holdent overstått og Septembertrollet hadde delt rikelig av sjokoladenissen med de som ville ha og likevel sikret seg en stor bit selv. Nå satt hun og leste i en bok hun hadde funnet i Desembertrollets bokhylle mens hun spiste sin del av sjokoladenissen og koste seg skikkelig. Samtidig ryddet Maitrollet, som hadde hvitt hår og skjegg og definitivt var den av månedstrollene som liknet mest på Julenissen, og Junitrollet av bordet før de dekket på for dessert i stedet. Julitrollet på sin side var i teorien på toalettet fordi han måtte tisse, men de kunne høre at han sang der inne og visste at han var der mest fordi det var det rommet i huset som hadde best akustikk og formelig funket best til å øve på sanger. Og Marstrollet hadde sovnet sittende foran peisen.

Uansett hadde alle månedstrollene noe å drive med mens de gledet seg til desserten.

*

Du skjønne glitrende dessert, god dag, velkommen du som vi spiser så gjerne

En gang hadde Augusttrollet lengtet etter noe som var hennes greie, noe og virkelig fascineres av. Septembertrollet var månedstrollenes bibliofile alibi, Maitrollet elsket tradisjoner (og neimen om man kunne rokke ved dem sånn helt ut av det blå, det gikk da aldeles ikke an), Apriltrollet elsket 80-tallet og å skille seg ut og var bevisst rar så godt hun kunne og Novembertrollet var pessimist uansett hva. Men hvem var Augusttrollet oppe i alt sammen, hva var hennes rolle i livets spill? Det var det hun lenge hadde lurt på frem til den dagen, seks år tidligere, da hun ganske tilfeldig hadde sneket seg inn på Det Norske Teatret uten at noen fikk det med seg og fikk med seg et teaterstykke der. Dette var en musikal og Augusttrollet hadde ikke merket seg tittelen på den, men hun hadde merket seg stemningen, å se noen synge og danse og spille mens alt hendte akkurat da. Denne følelsen av å gi seg hen til det som hendte på scenen mens det var det desidert viktigste som fantes. Augusttrollet hadde alltid vært det av månedstrollene som hadde vært mest glad i oppmerksomhet, mest glad i å gripe mikrofonen for å deklamere dikt eller synge en sang og det var kanskje ikke så rart at hun derfor forelsket seg hodestups i teater og da aller mest musikaler. Og det var noe så veldig fint med hvordan hun hadde funnet ut hva som var hennes greie i livet, noe hun tenkte på med et smil der hun satt ved spisebordet og ventet på at desserten skulle serveres. Augusttrollet hadde fått sneket seg inn på en hel del musikaler og andre kulturelle begivenheter rundt omkring i Oslo by (månedstroll var generelt sett veldig flinke til å få sneket seg inn rundt omkring uten at mennesker fikk det med seg) de siste fem, seks årene og det hadde gjort at hun nå så for seg enhver situasjon som passende for et musikalnummer og så også med desserten. Det var i så måte nesten litt skuffende da desserten ble servert uten hverken sang og dans som supplement. Men bare nesten, dessert i seg selv var en så fin dings at man ikke kunne annet enn å nyte situasjonen. Og hun skulle sannelig bringe litt musikalglede til dem alle som en så snart det var tid for gaver og hennes gave til alle månedstrollene var en julesang hun hadde skrevet som hun følte at var episk og storslagen nok til å passe ypperlig inn i en hel masse musikaler. Det var en fin tanke.

Junitrollet hadde bakt kaker for anledningen. Hun var et månedstroll med langt lyst hår som alltid var i strålende humør. Junitrollet var i tillegg den aller mest omgjengelige og sprudlende av månedstrollene og hun hadde også en forkjærlighet overfor å bake og var veldig flink til det. Til denne julefeiringen hadde hun slått til med hele tre kaker og i tillegg bakt pepperkaker som var nydelig pyntet med Nonstop og glasur og nå når det var dessert på gang frydet Junitrollet seg over å ha bidratt til fellesskapet på sin egen selsomme måte. Det var noe uendelig fint med å se andre kose seg med ting som ikke ville hadde eksistert om det ikke var for en selv og hun smilte over Marstrollet som spiste med et drømmende blikk, som om dette var litt som å være i himmelen, og alle de andre, deriblant Januartrollet som ikke var så veldig opptatt av kakene, men til gjengjeld åpenbart elsket pepperkakene og tok seg i å leke litt med to pepperkakemenn (han lekte at de var skiløpere på vei til Nordpolen for å hjelpe Julenissen og så hadde de konkurranse om å komme frem først). I tillegg gledet Junitrollet seg til gavene (noe månedstrollene hadde løst på ulike måter i form av at noen hadde anskaffet gaver til hver og en av de andre trollene mens andre igjen hadde bare én gave, men den var til gjengjeld noe alle trollene ville få glede av). Junitrollet selv regnet ikke med at noen ville bli særlig overrasket over at gaven fra henne var noe hun hadde bakt, men hun regnet med at de ville bli glade uansett, slik hun selv ville ha blitt skikkelig takknemlig for en søt liten eske med ristopper.

I det hele tatt koste månedstrollene seg med dessert mens de følte på hvor koselig de hadde det sammen. Det føltes så alt for sjelden at de alle sammen var samlet og det gjorde det bare enda mer essensielt at de nå var det. Og utenfor vinduet snødde det fremdeles. Det var den typen skikkelig snø man nesten ikke opplever i det virkelige liv lenger fordi vintrene blir kortere og derfor føltes den litt som et mirakel. Sånn sett kan man egentlig si at den dagen var mirakuløs både ute og inne og det i seg selv var jo ganske koselig å tenke på. Minst like koselig som en god kopp te eller å lese julete historier om månedstroll under et varmt og godt teppe i stua i den fredfulle romjulstida. Og snart, snart var det tid for gaver, det nærmet seg skikkelig nå og var det en ting månedstroll likte nesten enda mer enn kaker og grøt så var det gaver. Det var i seg selv en fortryllende karusell.

Milde melkespann, så fint med gavedryss og musikalske sammensurier

Da månedstrollene kom til det røde og julete huset til det særdeles bestemoraktige Desembertrollet føltes gavene et hav unna. Det var som om grøten og desserten var hele kontinenter nærmest, som om det var flere evigheter før spist var spist og grøt var grøtet, men likevel. Nå var både middagen og desserten overstått og etter en temmelig kort pause for å rydde av bordet og ta seg av eventuelle toalettbesøk var de endelig samlet i stua der det sto gaver under juletreet og alt skulle begynne. Hva angikk gaver var månedstrollene ellers nødt til å tenke litt kreativt i og med at de prøvde å unngå å bli oppdaget av mennesker og ikke helt hadde muligheten til å tjene penger nødvendigvis. Dette løste noen av månedstrollene ved å gi kreative gaver mens andre igjen løste problemstillingen med å snike seg innom butikker på nattestid og ta ting, men legge igjen ting også på disken med en lapp om at de bare hadde byttet litt (noe de ikke så noe galt ved). Det var med andre ord snakk om varierende metodikk, men enden på visa var uansett gavekos og glede og det satte de alle pris på. Ellers hadde de tidligere hatt så mye krangler om hvem som skulle gå først at de omsider hadde besluttet å gå etter måneden, noe som betydde at Januartrollet var førstemann, noe han for øvrig ikke hadde noe i mot. I år hadde han lært seg å spikke trefigurer og sånn sett fått spikket et troll til hvert av månedstrollene. Disse figurene holdt på med hver sin sport og Januartrollet frydet seg over entusiasmen til for eksempel Apriltrollet hvis trolltrefigur drev med rytmisk gymnastikk og takknemligheten til Marstrollet hvis trolltrefigur drev med yoga (en takknemlighet som nok hadde mest å gjøre med at yoga var det nærmeste sport Marstrollet så seg selv komme). Neste månedstroll ut var Februartrollet som hadde oppfunnet en spesiell halebørste perfekt for trollhaler og nå hadde en til hver av trollene. Siden fortsatte det videre med Marstrollet (han hadde egentlig glemt helt å anskaffe gaver etter å ha tenkt stadig vekk at han skulle gjøre det etter en høneblund og deretter glemt hele greia, men han hadde løst problemet med å male et bilde alle månedstrollene kunne ha på deling som het «En svart katt midt på beksvart nattestid» og satset på at de ikke forsto at det var en nødløsning) og Apriltrollet (hun hadde strikket grytekluter som var neongule på den ene siden og knalloransje på den andre siden, en fargekombinasjon hun ikke ante at hun nok var den eneste som satte pris på). Ingen visste at Maitrollet kunne spille fele (eller for den saks skyld at han hadde en fele), men det hadde han visst og på den spilte han Alexander Rybak?s «Fairytale», noe som bidro til at alle månedstrollene var i litt ekstra godt humør da det var Junitrollets tur og hun altså gledet dem med esker fylt med særdeles gode ristopper

Omsider var det Julitrollet som var en musikalsk og følsom kunstnersjel som hadde skrevet en sang til dem og spilte og sang på gitar så det ga tårer i øynene. Han hadde skrevet en sang som han kalte «Underwater Lamp posts» som var en gitarbasert låt av den typen man hørte på slutten av en Indie-film som man følte seg litt moden og sofistikert over å se. Sangen til Julitrollet var dessuten en smule Disney-aktig fordi det var så himla lett å innbille seg at det var strykere involvert når man lyttet til den selv om så ikke var tilfelle bare på grunn av stemningen og den handlet om havfruer og gikk som følger:

Underwater Lamp Posts

Consider if a mermaid
were to fall in love
where would she go
where would she go

To feel all of this feelings
she was about to know
where would she go

To think about that someone in her heart
may her dreams come true
tell me if they do

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
a street filled with them
on the bottom of the sea

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

Considering that mermaid
feeling wild and free
somewhere out there
somewhere out there


Wondering whereever 
she was meant to be
somewhere out there

And maybe she was meant to be 
with a troll, maybe


Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
a street filled with them
on the bottom of the sea

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

And if the world turns dark and grey
and nothing will make sense
I wish upon a lamp post and a mermaid

in present tense

*

Da Julitrollet var ferdig med sangen sin (en sang som funket selv for de månedstrollene som fant den litt teit bare fordi det var så inderlig og oppriktig sunget av et månedstroll som helt åpenbart lengtet etter å finne en havfrue å elske) tok månedstrollene en kort pause fra gavene, noe som passet Augusttrollet ganske godt siden også hennes gave var av den musikalske sorten. Hun hadde riktignok en litt kortere sang som skulle fremføres uten akkompagnement og som heller var en litt artig liten julesang hvis melodi kunne vært hentet fra en super musikal. Det var med andre ord ikke helt i samme gate som Julitrollets sang, men like fullt var det en sang og da pausen var over sang Augusttrollet sangen sin med en sterk og klar stemme som var full av entusiasme. Sangen hennes gikk slik:

En liten nissesang

Kanskje nissen gjerne vil

danse linedance dagen lang

eller dra på karaoke

for å synge julesang

Eller kanskje nissen er

bowlingmester om du vil

eller sjørøver om sommeren

mens skatter står på spill

Det er mangt vi ikke aner

men det lille som vi vet

er at vi kan dele lykke

og en herlig hemmelighet

og den hemmeligheten er

at vi er sammen her og nå

og om nissen kommer er det

månedstroll å hilse på

*

De andre månedstrollene koste seg med Augusttrollets musikalske opptreden også, hennes gave ga dem skikkelig julestemning og det var jo trivelig. Septembertrollets gave var bøker. Hun hadde funnet ut at noen bøker på biblioteket der hun holdt til skulle kasseres og tenkte at de da kunne få et nytt liv som gaver til månedstrollene. Oktobertrollet hadde tegnet en tegning av alle månedstrollene som superhelter (forfatteren beklager her en mangel på gode nok tegneskills for å ha med en illustrasjon av denne tegningen, men anmoder leseren til å se for seg noe brilliant). Omsider var det Novembertrollet som beklaget på det sterkeste. Han hadde vært sikker på at verden kom til å gå under og det i god tid før det var hans tur og mens han rasjonelt sett innså at det egentlig var en fin ting at verden besto var en del av ham likevel litt skuffet. Det virket som om de andre månedstrollene tilga ham og Desembertrollet ga ham et smil som i så stor grad sa «det går bra, vi er glad i deg uansett, vi vil bare at du skal ha det fint» at Novembertrollet helt glemte å være pessimist resten av kvelden. Og jo da, det var rent midlertidig og han ville huske helt greit å være negativ og pessimistisk allerede neste dag, men likevel, i noen få timer hadde Novembertrollet det bare trivelig.

Ingen følte at Desembertrollet trengte å gi en gave. Tross alt hadde hun laget grøt til dem alle sammen og vært vert og det var i grunnen en super gave i seg selv. Og samtidig var det ikke akkurat noen som sa nei takk da hun ga en eske med pepperkaker til hver og en av de andre månedstrollene som nå altså hadde både pepperkaker og ristopper å kose seg med post-julen.

Med det så var alle gavene, med unntak av eventuelle gaver Julenissen kom med i løpet av natten (sånn om han fantes og like gjerne besøkte månedstroll som barn), åpnet og med det gikk også kvelden mot slutten. Noe som passet de fleste månedstrollene ganske godt siden selv koselige ting som julefeiring er noe man blir sliten av etter hvert. Snart nok gikk de og la seg (Marstrollet var en av dem som ikke gikk og la seg siden han hadde sovnet foran peisen midt i opptredenen til Augusttrollet og sov som en stein allerede) nesten alle mann. De fant plasser å sove frem til neste morgen da de skulle dra hjemover og var tilfredse og glade over å ha tilbrakt en koselig julefeiring sammen.

*

God natt og god jul, god jul og god natt

Det var natt og utenfor hadde det sluttet å snø og nå var verden der ute dekket av et hvitt teppe badet i måneskinn. Alle månedstrollene hadde sovnet for lengst med unntak av Septembertrollet som satt ved vinduet og betraktet utsikten. Der ute var det kanskje ugler og ulver nå og kan hende flaggermus i tillegg. Og et sted blant skyene fløy kanskje Julenissen med sleden sin på vei til barn over hele verden (og forhåpentligvis månedstroll i tillegg). Septembertrollet drømte seg bort der hun satt mens hun tenkte på hvor fint det var å sitte der ved vinduet og hvor koselig hun hadde hatt det den kvelden. Hun hadde fått gaver og gitt gaver, hun hadde funnet mandelen, alt var en fin karusell og nå var det natt og alt var over. Og samtidig visste hun at det at noe tok slutt bare begynte at noe annet begynte, hvert farvel var et hallo, hver avskjed et velkommen. I alle fall valgte hun å se det på den måten siden alt ble litt koseligere da, det fikk alt til å virke litt ekstra håpefullt og inspirerende.

Utenfor var det en verden av snø og gatelykter og eventyr og inne var det sovende månedstroll og et gjesp som Septembertrollet tolket som et tegn på at hun veldig snart ville være i drømmeland hun og.

Det gjensto bare å si god jul så hun sa det. God jul og god natt, kjære leser, god natt og god jul!

***

 

Om undersjøiske gatelykter og fabeldyr :)

Heisann! Livet er fint fordi det snart er jul og jeg i går vant sjokoladeis på en julekalenderkonkurranse jeg var med på så da har jeg i alle fall vunnet én ting denne måneden og om jeg ikke vinner noe mer så er én ting mye mer enn nada ;) Ellers har jeg kjøpt alt av julegaver, jeg har skrevet ferdig en julete historie om månedstroll som jeg skal poste her på torsdag regner jeg med (dessverre tror jeg at jeg ved et uhell greide å miste mye av det jeg skrev i stad så jeg må nok skrive en del sider på nytt, men det ordner seg sikkert og da har jeg noe å drive med i kveld) og jeg koser meg med bøker og internett og te og i går fikk jeg endeligvis tatt pariserhjulet i Spikersuppa. Dessuten har The Hamilton Mixtape-cden jeg venta på kommet i posten så yay :)

Dette er forresten flott:

Det er "How far I'll go" fra Moana sunget på veldig mange språk (dog dessverre ikke norsk, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke snart kan bli klart hvem som har de norske stemmene i Moana/Vaiana) og alt er veldig fint. Særlig Islandsk, Engelsk, Fransk, Castilian (europeisk spansk i følge det jeg har lest) og nederlandsk her høres veldig fint ut :) 

Men nå tenkte jeg å poste teksten til en sang fra Månedstroll-prosjektet mitt (en sår gitarbasert sang om havfruer og gatelykter) og deretter min anmeldelse av Fabeldyr-filmen :) Vi starter med sangteksten:

Underwater Lamp Posts

Consider if a mermaid
were to fall in love
where would she go
where would she go

To feel all of this feelings
she was about to know
where would she go

To think about that someone in her heart
may her dreams come true
tell me if they do

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
a street filled with them
on the bottom of the sea

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

Considering that mermaid
feeling wild and free
somewhere out there
somewhere out there


Wondering whereever 
she was meant to be
somewhere out there

And maybe she was meant to be 
with a troll, maybe


Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
a street filled with them
on the bottom of the sea

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

And if the world turns dark and grey
and nothing will make sense
I wish upon a lamp post and a mermaid

in present tense

*

Her er traileren:

 

Og her kommer altså anmeldelsen min. God fornøyelse og så bables vi om noen dager =D

Fabeldyr og hvor de er å finne

Mens det skal sies at jeg har et litt ambivalent forhold til nye filmer, bøker og teaterstykker fra Harry Potter-universet så hørtes dette ut som en interessant og underholdende film og det fine er at det var den også. Det var noe nostalgisk og fint ved å høre Harry Potter-musikken igjen og på nytt vende tilbake til universet jeg i så mange år har elsket og sånn sett funket denne filmen fabelaktig. Og greit nok så ble jeg ikke hundre prosent overbevist, men jeg syns uansett at dette var en trivelig filmopplevelse.

Anyway, så handler det her om Newt Scamander og foregår 70 år før Harry Potter-bøkene i New York der fabeldyr slippes løs og blir en del av en større historie med spenning og eventyrlighet. Og mens selve historien ikke var det som fenget meg mest så var det ting som jeg virkelig hadde sansen for og det var fabeldyrene. Det var så sjarmerende og interessant med alle de forskjellige fabeldyrene man fikk muligheten til å følge og jeg syns fabeldyrene i det hele tatt er det som var høydepunktet. Jeg likte også atmosfæren, jeg syns karakterene var engasjerende og jeg syns det var lærerikt å høre om magisystemet i USA i forhold til i Storbritannia.

Samtidig holdt jeg likevel på å sovne på den mest spennende delen, noe som det godt kan tenkes sier mer om meg enn om filmen, men som jeg likevel tolker som et tegn på at det er noe som mangler. Og det kan hende dette noe er den følelsen av at dette er en historie vi virkelig trenger for jeg følte ikke det. Jo da, det var underholdende og sjarmerende og godt gjennomført, men jeg føler ikke at det virkelig står noe på spill eller at dette er en historie filmselskapet virkelig brenner for. Jeg syns dessuten at obscurials-greiene var temmelig forvirrende, jeg syns det løste seg litt for enkelt på slutten og ja, det er en del småting som trekker ned nok til at jeg «bare» lander på en firer. Til gjengjeld er det en sterk firer og en firer som gjør meg temmelig sikker på at jeg nok skal se de neste filmene.

For det er nostalgisk og fint og jeg koste meg mer enn jeg ikke koste meg.

Et utvalg flotte ting som hendte i 2016 :)

Kjære leser! For meg personlig har dette året vært et ålreit år. Det har bydd på enkelte utfordringer som jeg av ymse grunner ikke har skrevet så mye om på nettet og jeg har måttet bli mer selvstendig og mer voksen enn før, noe som gjør meg litt ambivalent siden jeg egentlig takler forandringer temmelig dårlig. Samtidig er dette også et år jeg har vokst på og et år der en hel del ting har ordnet seg. Hver gang jeg har bekymret meg for noe som har med Nav eller økonomi å gjøre så har det løst seg. Dessuten har jeg i år for første gang tjent penger på skrivingen i form av to tekstforfatteroppdrag jeg hadde i våres og mens det ikke er snakk om enorme summer eller noe sånt så føles det jo som en bekreftelse av at ja, jeg er flink, kanskje å skrive er noe jeg virkelig kan få til selv om jeg ikke er forfatter enda (og glemmer å sende inn innen fristen når det gjelder tidsskrifter eller skrivekonkurranser). Jeg har dessuten lest særdeles mange fine bøker i år og mens jeg kan bruke for mye tid på å irritere meg over ymse småting så har jeg vært fornøyd med tilværelsen veldig mye av tiden og det er jo bra.

Men det var året for min del For verdens del er situasjonen annerledes, for verdens del har dette året vært sjeldent håpløst. Mangt har blitt skrevet om drittåret 2016, men som en kort oppsummering så har vi alt for mange døde kjendiser (med Bowie og Alan Rickman i spissen), Brexit og Trump (nei, jeg kommer aldri til å akseptere Trump), terror og kaos og ja, dette året har bydd på mange frustrasjoner for verdens del og en får bare håpe at 2017 blir en opptur i forhold. Og samtidig så må man lete etter lyspunkter og jeg vil at dette skal være et oppmuntrende innlegg og har her tenkt å trekke frem et utvalg fantastiske ting som hendte i 2016. For det finnes alltid ting i livet å glede seg over og det er viktig å huske på. Jeg kommer ellers i hovedsak til å fokusere på popkulturelle finheter, men hvis man vil se en skikkelig oppmuntrende liste som tar for seg mer seriøse ting som har skjedd kan man finne det her: https://medium.com/@angushervey/99-reasons-why-2016-has-been-a-great-year-for-humanity-8420debc2823#.latofywyi. I dette innlegget vil jeg fokusere mer på film, tv, musikk og spill i hovedsak og jeg håper det er greit. Anyway, for å unngå et alt for langt innlegg er planen min først å nevne noen boblere, dvs. ting som akkurat ikke får være med på listen, men som man også kanskje kan trekke frem som positive ting, og deretter fem utvalgte høydepunkter. Jeg håper det faller i smak og det er bare å legge til ideer i eventuelle kommentarer til hva man ellers kunne hatt med på denne listen.

Boblere

Jeg vurderte litt å ta med de nye Gilmore Girls-episodene på denne lista, men jeg føler at det er for delte meninger rundt omkring angående om de faktisk VAR bra eller ikke og mens jeg likte dem så syns jeg fortsatt ikke at de var helt tilfredsstillende i forhold til selve serien Gilmore Girls som jeg endeligvis så alt av i sommer og syns var usedvanlig godt skrevet og veldig trivelig og engasjerende. Jeg vurderte ellers å ta med Harry Potter der det i år har kommet både ny film og nytt teaterstykke, men jeg er egentlig ikke spesielt interessert i teaterstykket og mens jeg skal se filmen i morgen så er det en del av meg som ikke ser helt behovet for nye filmer og teaterstykker og bøker om Harry Potter og co. Jeg elsker de syv opprinnelige bøkene, jeg setter svært pris på de opprinnelige filmene og jeg vil alltid ha et nostalgisk og kjærlig forhold til Harry Potter, men for meg er det disse bøkene og filmene som er kanon, det som kommer nå tolker jeg mer som bonusmateriale og fanfiction og det kan være fint nok det, men det er ikke det samme. Med det sagt så er jeg spent på filmen og jeg regner med at jeg kommer til å like den uansett. 

Fem utvalgte popkulturelle høydepunkter fra 2016 i villkårlig rekkefølge

- SKAM

Ja da, jeg vet SKAM begynte i fjor, men det var i år og da særlig nå i høst at det virkelig tok av og jeg gikk fra å like det ganske godt til å bli kjempefan. For jeg var i utgangspunktet usikker på å ha Isak som hovedperson, jeg likte jentegjengen og jeg syntes det var dumt å miste fokuset på dem, men ååå, den tredje sesongen er den desidert beste sesongen og det er noe vakkert med hvordan den har engasjert så mange og ikke bare her i Norge, men i hele verden. I en høst med Trump i spissen for en verden av kaos og uro har folk over hele verden samlet seg rundt en kjærlighetshistorie så nydelig og sårt formidlet at man blir helt betatt og tenk at en historie om homofil kjærlighet kan binde oss alle sammen, la oss føle på et hav av følelser samtidig som vi lærer å forstå psykiske problemer bedre og i det hele tatt blir et hakk klokere enn før underveis. SKAM er kanskje "bare" en ungdomserie, men det er også noe av det viktigste og beste Norge har å by på nå og derfor må det soleklart med på denne lista. Jeg har for øvrig ikke linker, men jeg anbefaler folk å besøke SKAM-fangruppa på Facebook om de ikke er medlem der allerede for ikke bare å finne et flott fellesskap, men også fordi det der stadig postes artikler fra rundt om i verden om SKAM som utbroderer viktigheten av nettopp denne serien og aller mest kanskje, nettopp denne tredje sesongen som jeg er veldig spent på om sesong 4 klarer å leve opp til. 

- Pokémon Go

Greit nok, jeg mistet interessen etter noen måneder fordi jeg ikke fikk til å vinne gymmer og ikke kom over nye Pokémon og aldri ble særlig god til det, men i sommer elsket jeg det og en stund var dette et spill tilsynelatende alle var opptatt av. For Pokémon er gøy, det er noe som de fleste har eller har hatt et forhold til (kanskje man så filmene, kanskje man elsket spillene, kanskje man digget tv-serien, kanskje man som meg fortsatt syns mange av sangene på Pokémon-cd-ene er oppriktig fine) og det er kult at man kunne fange Pokémon in real life. Dessuten er det noe flott med et spill som oppmuntret til å gå ut i verden for jo da, det var et mobilspill, men man var nødt til å gå for å komme opp i leveler, man trengte å være ute i verden for å finne nye gymmer der man kunne sloss eller nye Pokémon å fange, mens det har eksistert GPS-baserte spill også før så var Pokémon Go det som virkelig inspirerte folk og som med et enkelt, men genialt konsept engasjerte både store og små rundt om i landet. For Pokémon Go er ikke perfekt, men det viste at Nintendo kan skape fengende mobilspill og det er verdt å glede seg over.

- Hamilton Mixtape

I 2015 tok Lin-Manuel Miranda (som jeg bare blir mer og mer fan av) over verden med musikalen Hamilton som veldig, veeeeldig mange elsker og som jeg personlig har obsesset over en god stund nå. Jeg har skrevet om Hamilton før, men det er fortsatt verdt å nevne at dette er en veldig viktig musikal og ikke bare fordi den er fantastisk, men fordi det av og til dukker opp ting som treffer perfekt i sin samtid. Hamilton ER musikalen vi trengte da den kom, den er høyst aktuell fortsatt og i år kom The Hamilton Mixtape (som jeg anbefaler alle å lytte til) som fortsetter festen med et stjernegalleri av artister og deres tolkninger av sanger fra Hamilton. Vi har alt fra Usher og Alicia Keys til Regina Spektor, Sia og Jimmy Fallon blant flere og hver byr de på flotte fremføringer som er med på å vise at sangene fra Hamilton ikke bare er flotte musikalsanger, men flotte sanger i seg selv. Og utover det fine med å høre flotte tolkninger av flotte sanger så er det noe utrolig inspirerende med å vite at en musikal i vår tid kan inspirere og engasjere så mange supre artister, at en musikal kan gjøre så stor forskjell i det hele tatt. Det er sånne ting som får meg til å føle meg skikkelig smart som har vært superfascinert av musikaler bestandig ;)

- Stranger Things

Mens dette året også har hatt andre svært gode nye serier (Westworld blant annet) så er det denne serien på Netflix som i mine øyne føles mest nyskapende på samme tid som den også er veldig nostalgisk. Stranger Things har et engasjerende mysterium, flotte karakterer og masse spenning, men det som gjør det så flott er hvor gjennomført det er. Det er en brilliant 80-tallsestetikk ved denne serien i alt fra musikken og scenografien til kostymer og referansene og det gjør at dette er en serie som både får deg til å tenke tilbake på filmene man vokste opp med om man er født på 80- og 90-tallet, samtidig som det er en helt egen perle av en serie i seg selv som også står støtt på egne ben. Og nå er det en stund siden jeg så denne serien, men det føles som den mest gjennomførte og smarte nye serien i 2016 og har dermed en klar plass på denne listen.

Kristoffer Joner/NOAS

Dette er litt på siden av de andre punktene og også litt mer politisk enn jeg generelt sett pleier å være på nettet, men jeg syns virkelig dette er en særdeles flott ting i år. Jo da, mediakaoset i ettertid var temmelig teit, men det er noe inspirerende med at en Facebook-post mobiliserte så mange at det kom inn 3. millioner til NOAS og deres organisasjon for asylsøkere i løpet av en natt. Og greit nok så skal det innrømmes at jeg personlig ikke akkurat er noen stor fan av Sylvi Listhaug, men uavhengig av hva man mener om Sylvi Listhaug så greide Kristoffer Joner å vekke folks engasjement, han greide å mobilisere folk til å vise at nei, vi syns ikke det er greit å skryte av streng og lite medmenneskelig asylpolitikk der syvåringer kastes ut av landet og man oppfordres til å like og dele glede over at slikt skjer. Det er så mye kjipt som skjer i verden at det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for å hjelpe og Kristoffer Joner og NOAS hjalp oss å hjelpe og viste oss noe vi faktisk kunne gjøre selv for å støtte en god sak. Uavhengig av mediekaoset etterpå og slikt så fikk jeg likevel litt ekstra tro på menneskeheten den natten og det er jo fint.

*

Konklusjonen er med andre ord at mens dette året aldri vil bli husket som yay, kongeåret 2016, dette året var fantastisk for verdens del, hurra, så finnes det lyspunkter og jeg håper det kan fungere som en trøst for alle som leser dette innlegget. Bare det å vite at det har skjedd fantastiske ting også i år og at det er verdt å huske på det og. 

Klem og så bables vi til uka :)

Ymse fine ting Youtube-messig sett og ellers :)

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men livet er ålreit og det som særlig gjør livet fint er skriveprosjekter. Jo da, julekalenderprosjektet mitt engasjerer meg ikke så mye for tiden (noe som pleier å skje når jeg forsøker å skrive julekalenderhistorier, jeg blir lei ganske fort dessverre), men til gjengjeld syns jeg "Månedtrollene feirer jul" som er et annet prosjekt jeg holder på med blir helt brilliant. Sistnevnte er et sånt tilfelle der jeg nyter hvert sekund og har det så himla gøy med skrivingen og det er en veldig fin følelse <3 

Ellers leser jeg "Fordi overlevelse ikke er nok" av Emily St. John Mandel og den boka er kjempefin, jeg har dilla på "Snøfall" som er årets julekalender på Nrk og se, jeg har pepperkaker:

For øvrig, om noen leser dette innlegget og har noen ideer, så har jeg en plan om å blogge om flotte ting som hendte i 2016 på fredag fordi jeg nekter å akseptere at dette året bare var et drittår for verdens del, det må jo ha vært noen lyspunkter og. Jeg har kommet på noen ting som jeg kan trekke frem, men hvis noen har noen gode ideer til lyspunkter som kan trekkes frem i et sånt innlegg er det bare å si fra. Det er ellers bare å stjele ideen om man blir inspirert ;)

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget her til å poste ymse Youtube-finheter. Og hvis det faktisk interesserer noen andre enn meg tar jeg det som en bonus ;)

Vi starter selvsagt med dette nye klippet fra Moana (som jeg altså gleder meg intenst mye til å se):

Det er sangen "How far I'll go" slik den fremføres i filmen og det er så fint og jeg er veldig glad i denne sangen allerede <3 Og ååå, animasjonen, vannet for eksempel, det er så flott animert at bare wow!

Den neste filmen jeg må dele er en film jeg deler hvert år fordi jeg syns det er den mest episke jule-kortfilmen i verden bare på grunn av den uforutsette og lite barnevennlige twisten på slutten. Dette er elsk <3

Det er liksom så koselig og søtt og klisjéfylt helt frem til slutten ;)

Ellers så burde jo alle sjekke ut The Hamilton Mixtape og her kan man se Regina Spektor fremføre "Dear Theodosia" og det er jo ganske fint:

Siden jeg er en Nintendo-geek som gleder meg veldig til å teste ut Super Mario Run og er Super Mario fan generelt sett liker jeg også dette veldig godt:

Det er The Roots OG Shigeru Miyamoto som spiller Super Mario Theme og det er awesome :)

*

Og det var det jeg følte for å dele av finheter i dag. Neste innlegg vil altså komme på fredag regner jeg med og vil altså fokusere på lyspunkter med året som vi snart er ferdig med ;)

Smakebit på søndag og Nøtteknekkeren 2016 :)

Heisann! Det er søndag morgen, desember er i full sving og jeg fikk handlet nesten alt av julegaver på fredag så nå er jeg fornøyd. I tillegg elsker jeg Månedstrollene-prosjektet mitt (poster den på bloggen min rett før jul), jeg elsker at jeg har bakt pepperkaker denne helgen som jeg skal pynte etterpå og jeg fryder meg over bøker jeg bestilte etter at jeg vant Nanowrimo som har kommet:

Jeg venter ellers fortsatt på en bok til som jeg håper kommer i løpet av neste uke og jeg bestilte også The Hamilton mixtape (som er awesome) for ikke så lenge siden som og vil komme i posten snart. Og jeg kommer sannsynligvis til å anmelde alle disse bøkene etter hvert som jeg leser dem hvis ikke jeg er tom for ord. 

For å være med på smakebit på søndag kan jeg ellers tipse om at jeg leser denne boka for øyeblikket:

Og denne boka er veldig kul altså. Den heter altså "Poisoned Apples" og dette er en diktsamling der diktene er inspirert av eventyr og utfordringene moderne tenåringsjenter møter når det kommer til et for skjønnhetsfokuserende samfunn og resultatet er en smart, moderne og feministisk diktsamling som samtidig har et snev av eventyret i seg på en måte som jeg liker veldig godt. Og mens det kanskje kunne vært enda mer eventyraktig stemning enn det er så er det noe med selve ideen bak denne boka som jeg liker så godt at jeg tilgir alt som kanskje kunne vært gjort annerledes. Her er i alle fall en smakebit:

Jeg syns også dette er et dikt som viser humoren som også finnes mellom linjene her ganske godt:

Some say the Before poem
had character.
This poem is much more attractive.
With the Healing Brush Tool
I took out most of the lines.
I left in a few
so it wouldn't look unnatural.

I tillegg har boka fotografier i svart-hvitt (som jeg ikke greide å få til noen fine bilder av siden mobilkameraet mitt ikke er så bra) og et kult cover så yay!

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Ellers var jeg altså og så Nøtteknekkeren i Operaen (som settes opp i en ny versjon i år) og det var sååå fint. Nå tenkte jeg å dele syv tanker om forestillingen og så satser jeg på at de er av interesse.

Syv tanker om Nøtteknekkeren 2016

 

En ny og bedre versjon

I år var det en ny versjon av Nøtteknekkeren som ble fremført og jeg syns den hadde bedre flyt. Jeg har sett den klassiske versjonen som er satt opp utallige ganger både i filmet versjon på kino og i den gamle Operaen da jeg var liten og det var jo absolutt fint da og, men historien henger bedre sammen nå, det er en klarere rød tråd føler jeg og det merker man særlig i andre akt der det før var litt "ja, nå kommer en dans og nå kommer denne dansen og hei, nå danser blomstene", men så føltes det mer tilfeldig og da mistet jeg litt av interessen selv om det selvsagt var vakkerhet deluxe. Dessuten har Nøtteknekkeren 2016 filmede effekter på begynnelsen og litt forskjellige effekter som gjør at det føles så magisk at man nesten ikke klarer å forstå at det faktisk er live, det skjer her og nå og det elsket jeg.

Rottekongen og rottene 

(Bildet er link til bildet på nettet, et bilde jeg har lånt fra Operaen som illustrasjon.) 

Anyway, her ser man Rottekongen og jeg vet at man skal heie på Klara og Nøtteknekker-prinsen hennes, men ååå, det er litt med hvordan man heller ikke er ment til å heie på Rothbart (jeg skriver det sikkert feil, sorry) i Svanesjøen og gjør det litt likevel. For skurker ser så utrolig kule ut, Rottekongens look er helt fantastisk og han har også mer å spille på siden han kan være litt morsom der Klara og Nøtteknekker-prinsen er mer snille og heltemodige og mer kjedelige. Og det beste i denne oppsetningen, det desidert mest sjarmerende var de små rottene, spilt av barn som hadde de mest perfekte rottekostymene en kan tenke seg. De var så søte og sjarmerende og morsomme og det virket som om de hadde det så gøy underveis og ååå, man burde se Nøtteknekkeren 2016 bare for rottene og Rottekongens skyld <3

Scenografielsk

De siste årene har jeg blitt mer og mer opptatt av alt rundt forestillinger jeg ser og scenografien her er noe av det fineste jeg har sett. Det er så gjennomført og smart og fint å se på og man kan finne nye artige detaljer overalt og det tar likevel ikke bort fra det viktigste som jo er dansen og historien, men det supplementerer det på en så himla flott måte og ja, jeg elsket scenografien.

Kostymene

Det var kjolen til voksne Klara, det var de nevnte rottene og Rottekongen, det var pepperkakemenn og blomster og snøkrystaller og det var dessuten mye mer i en forestilling der kostymene var helt nydelige =D Her er det ikke så mye å legge til, jeg bare jaa, me like ;)

Ballett er vakkert og imponerende

Man sitter litt og måper nesten fordi det er så flott. Med Nøtteknekker-prinsen for eksempel når han har en solo der han er sånn "ja, jeg tror jeg bare tar tjue piruetter her, pyttsann Pythagoras" og med de russiske figurene fra den svære Matruska-dukken og hele tiden i det hele tatt med ballett og så får de det til å se så lett ut, samtidig som man liksom vet at det er jo ikke lett i det hele tatt, det krever enormt mye trening og øvelse og jo lettere det ser ut, jo vanskeligere er det egentlig, men det virker lett. Tenk å kunne danse med en slik letthet, gli over scenen, hoppe og sprette uten at man hører landingene. Det er så vakkert og så imponerende og jeg følte meg så heldig som kunne sitte der i den flotte, flotte operaen og se alt sammen rett foran øynene på meg.

Musikken

Tschaikovsky var et geni <3 Musikken her er fantastisk (spilt frem av et live-orkester med harpe (harpe <3) og strykere og annet flott) og dessuten kunne man tenke på den fine sekvensen i Disney's Fantasia underveis:

Fantasia er for øvrig også flott, jeg har elsket både Fantasia og Fantasia 2000 veldig lenge for ja, det er fenomenalt <3

*

Så ja, jeg hadde det altså fint i operaen og livet inneholder noen ting å glede seg over så yay. Nå skal jeg dog finne på litt andre ting enn blogging og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Månedstroll og A monster calls =D

Heisann! Det viktigste i livet for tiden er ord. Til dels ordene jeg leser, men aller mest tingene jeg skriver. Jeg har julekalenderprosjektet mitt som jeg koser meg med og jeg har dessuten begynt på en historie jeg rett før jul skal dele her og som jeg har tenkt å illustrere og kanskje gi som julegave. Og denne sistnevnte historien handler om månedstroll som feirer jul sammen og er et prosjekt jeg for øyeblikket liker så godt at jeg bare må dele et lite utdrag fra det jeg har skrevet så langt fordi dette er et barnlig og sprudlende skriveprosjekt som jeg virkelig nyter. Her er et lite utdrag før jeg babler videre om ymse annet:

Utdrag fra julehistorie om månedstroll som feirer jul

Snøfall over tussete trolletær, over en lang hale, over en litt stor nese og over en sixpence som er litt på skrå. Over lyst rufsehår som får ham til å minne om Emil i Lønneberget om Emil var et troll for det er det han er. Et troll, mer spesifikt Januartrollet. Han er gjemt bak det røde og uendelig koselige huset der han skal feire jul og ikke bare ham, men elleve andre månedstroll som for en gangs skyld vil være samlet alle mann, slik seg hør og bør når det passer seg slik. Januartrollet er tidlig ute, noe som heller ikke er ukjent farvann og nå står han der bak det røde huset, klar som et egg til å kaste snøball når de andre månedstrollene dukker opp. Og strengt talt kunne han valgt å gå inn i varmen i stedet, sette seg foran peisen til Desembertrollet som er vert for anledningen eller hjelpe henne med å dekke på bordet, men det er så mye mer artig å kaste snøball. Bare å være ute i snøen i det hele tatt. Januartrollet elsker det.

Det finnes månedstroll i alle land og de er spredd rundt omkring på kryss og tvers fra sør til nord og fra øst til vest. Denne historien handler dog bare om de norske månedstrollene som av og til møttes når det var en spesiell anledning. Da snek de seg inn i kofferter på flyplassen, gjemte seg i svære kurver på toget som det sto «FARE: Inneholder giftig slange» på slik at ingen skulle titte oppi, de unngikk mennesker så godt de kunne sånn for sikkerhets skyld og kom seg omsider til det stedet i landet der sammenkomsten skulle holdes. Alle månedstrollene gledet seg skikkelig til det. Gledet seg til god mat og koselig stemning og å treffe andre troll siden det ikke var like mange troll lenger som det en gang hadde vært. Troll flest hørtes først og fremst eventyrene til og det gjorde månedstrollene bare enda mer viktige og essensielle siden de holdt stand. Og nå skulle de feire jul sammen, hele gjengen og Januartrollet, så vel som Desembertrollet (som ventet i det røde huset der hun var i ferd med å lage mat nok til tolv glupske troll), ventet spent på at de andre trollene skulle komme slik at alt sammen kunne begynne.

Månedstrollene var en trolltype som med letthet kunne late som de egentlig heller var litt små mennesker om man ikke så nøyere etter. Så man likevel litt mer nøye på dem så røpet de store, runde nesene, de litt store tærne som ikke fikk plass i sko slik at trollene alltid gikk barbent (ta det med ro, troll fryser aldri på bena, det er noe av det fortryllende ved dem), det mer enn normalt rufsete håret og det ubestemmelige blikket deres som virket som blikket til en femåring og en nittiniåring på en og samme gang likevel at det her var snakk om noe eventyrlig og annerledes. Og i tillegg hadde de haler og det gjorde det klinkende klart at nei da, her var det ikke snakk om mennesker, men troll. Sjarmerende og temmelig ufarlige troll riktignok, men troll like fullt. Og et av disse trollene hadde egentlig kommet for en stund siden uten at Januartrollet hadde fått det med seg (noe som ville irritere Januartrollet grenseløst når han oppdaget det i og med at han altså hadde hatt muligheten til å kaste snøball på noen i over en time uten å ha fått det med seg). Trollet vi her skal frem til var Marstrollet som bare hadde hvilt seg litt under et tre og deretter sovnet der han satt. Dette var egentlig temmelig typisk for Marstrollet, et troll preget av et sterkt sovehjerte som var både bedagelig og drømmende i en fin miks som innebar at han ikke fikk noe sørlig gjort. Marstrollet bodde egentlig i Stavern og like ved havet (eller sjøen, Marstrollet hadde i grunnen aldri lært helt forskjellen). Med en gang sommeren kom pleide Marstrollet å snike seg på første fly til Granada siden hyttene på den tiden yret av liv og mennesker på sommerferie blant svaberg og bryggekanter, men resten av året var det lite folk og Marstrollet kunne kose seg med å bryte seg inn i hytter og stjele mat fra folk som gikk ut i fra at det var mus som sto bak tyveriene i stedet. Det var et fint liv for det avslappede og dagdrømmende Marstrollet og han hadde det også fint nå med å sitte der under treet og sove søtt. Og kanskje kunne Marstrollet med de vakre blå øynene og det lyse håret (som skilte seg ut med å være hakket mindre rufsete enn trollhår vanligvis var) fått forbli i drømmeland om det ikke var for en snøball. Januartrollet oppdaget ham nemlig til slutt og vekket ham med en snøball. Marstrollet så seg forvirret omkring, trøtt og forvirret over den brå oppvåkningen. Så oppdaget han Januartrollet og forsto straks hva som hadde hendt.

***

Ellers gleder jeg meg til fine planer på fredag (blant annet skal jeg kjøpe julegaver da tenker jeg) og enda mer gleder jeg meg til enda finere planer på lørdag da det skal bakes pepperkaker og jeg skal se Nøtteknekkeren og alt blir himla herlig <3

Men nå tenkte jeg først å dele noe jeg alltid føler for å dele i desember fordi det er så fint:

 

Og så tenkte jeg å dele min anmeldelse av "A monster calls"-filmen. God fornøyelse og så kommer neste innlegg antakelig på fredag :)

A monster calls ? filmanmeldelse

For noen år siden kom jeg over boka «A monster calls» av Patrick Ness, en bok som igjen var inspirert av en ide Siobhan Dowd (som dessverre døde av kreft for noen år siden) hadde hatt. Og ååå, boka «A monster calls» er en bok jeg ble veldig glad i og har lest flere ganger; litt fordi min utgave i alle fall er nydelig og stemningsfullt illustrert av Jim Kay, men mest fordi dette er en virkelig fint skrevet bok som er sår og vakker og temmelig deprimerende i tillegg. Følgelig var jeg veldig spent angående filmen og jeg ble bare enda mer spent av traileren som var awesome deluxe. Og jo da, dette er en veldig flott film. Den er kanskje ikke like bra som boka og jeg kan se visse svakheter ved den nå i ettertid, men jeg ble rørt og fascinert og forlot kinosalen med en følelse av å ha opplevd noe magisk og det er verdt å feire.

Anyway, som i boka handler det om Conor som ikke har det så lett siden han blir mobbet på skolen og har en alvorlig syk mor. Så blir han besøkt av et monster som forteller ham tre historier før han selv må fortelle sin egen historie som er en sannhet han nekter å innrømme og slikt. Og så handler det om kraften i historier og om å si farvel og litt forskjellig sånt og mens tematikken på sett og vis ikke er helt ny formidles det hele på en original måte. Greia er likevel at slik jeg leste denne boka var det viktigste temaet kraften i en historie, noe som er et tema som fascinerer meg siden jeg elsker historier og syns å kunne formidle dem er svært essensielt. Filmversjonen av «A monster calls» er også på sitt beste når den viser monsterets historier og alt glir ut i en drømmende akvarellaktig animasjonsstil som jeg elsket hvert sekund av.

Og jeg elsker ellers fotografiet, musikken, stemningen og skuespillet til særlig Lewis MacDougall som i ung alder bærer den krevende rollen som Conor med bravur. Det er i det hele tatt mye som gjøres riktig i denne filmen og som gjør den til en sår, vakker og elegant film som rører og engasjerer fra ende til annen.

Med det sagt syns jeg filmen likevel mangler noe av det lille ekstra som gjør at boka er en bok jeg stadig vender tilbake til. Det føles som om særlig bestemoren til Conor blir behandlet litt for overfladisk i filmen i forhold til i boka der man forstår henne bedre. Conors far sine scener var ellers i grunnen ganske unødvendige siden de egentlig ikke tilførte så mye til historien og ja, det er noen steder der noen småting mangler som kunne gjort det til en enda sterkere historie enn det var.

Og samtidig. Da jeg forlot salen føltes det som om dette hadde vært en særdeles super filmopplevelse, det var stemningsfullt og sårt og nydelig fortalt.

Derfor lander jeg uansett på terningkast 5 og en klar anbefaling.

Jule-ønskeliste 2016 =D

Heisann. Denne uka har jeg altså vært med på et oppdrag for et reklamebyrå mellom mandag og torsdag og det gikk veldig fint og var hyggelig og spennende å være med på. Ellers så er livet fint fordi det er desember og ååå som jeg elsker desember. Desember med julekalendere og førjulsstemning og ja, denne tiden på året er bare veldig kos. 

Også har jeg begynt på julekalenderen min for i år da, 1133, å trykke på 1133 fører til gruppen på Facebook der de tre første kapitlene nå er postet. Og jeg aner ikke helt hva som skal skje og om det blir særlig julete i det hele tatt, men det er litt fint å ha et slikt prosjekt også. Med Nanowrimo må jeg planlegge alt på forhånd for at det skal gå, men her så blir handlingen til etter hvert som det skrives og så ser jeg hva som skjer :)

Jeg har ellers fine planer for i dag i form av at jeg skal på kino og endeligvis se denne:

Boka "A monster calls" av Patrick Ness er helt fantastisk og jeg er veldig spent angående filmen. 

Jeg endte også opp med å være spontan i går så nå skal jeg på førjulskonsert med Herborg Kråkevik på Chat Noir i dag også og det blir nok veldig trivelig og stemningsfullt. 

Så ja, jeg har mye å drive med så det er jo fint. Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med å poste min ønskeliste for jul 2016. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg sannsynligvis på tirsdag. 

Ønskeliste jul 2016 ? Karoline

  • PENGER!!! (fordi teaterbillettdrømmer, reisedrømmer, kjøpe Nintendo Switch i mars det sekundet den kommer ut-drømmer og shoppingmuligheter er kos det og)
  • Svenske sjokoladeboller og Hockey Pulver
  • Tegnesaker, skrivesaker og ulinjerte notatbøker
  • Bokpute (http://www.bookpillow.co.uk/products/) (virker veldig behagelig og komfortabelt å ha siden jeg leser så mye)

Gavekort på

  • Bokhandel (fortrinnsvis Tanum, Norli, Ark eller Outland)
  • Billettservice (av opplagte grunner siden jeg har mål om å se masse teater i 2017)
  • Kino
  • H&M eller Lindex (sistnevnte fordi de selger merket Holly & Whyte som har innmari mye fint)
  • Platekompaniet

Teaterbilletter til

  • Book of Mormon på Det Norske Teatret (fordi det blir fantastisk og supert og kult og yay)
  • Les Miserables på Folketeateret (fordi det er en veldig fin musikal)
  • Cabaret på Oslo Nye Teater (virker classy og sofistikert)
  • Jungelboken på Chateauf Neuf (fordi det er en ny versjon av den versjonen av Jungelboken som muligens var mitt aller første møte med musikalsjangeren da jeg var fire år, nostalgisk interesse med andre ord)
  • Klokkeren fra Notre Dame på Det kongelige teater i København (Disneys Ringeren i Notre Dame går nå på Fredericia Teater som ikke ligger i København og settes opp i København fra 23. juni 2017 og jeg trenger å se den fordi <3)
  • Phantom of the Opera på Cirkus Teater i Stockholm (vet det sikkert er unødvendig å ønske seg billetter til ting som settes opp i andre land enn Norge, men ja, jeg vil se dette også)

Litt dyre ting

  • Helgetur til f.eks. København eller Stockholm pga. musikalene som altså settes opp disse stedene som jeg har veldig lyst til å få sett og da særlig hva angår Ringeren i Notre Dame ;)
  • Ryggsekk (en med plass til en datamaskin og gjerne to rom sånn at jeg kan bruke det litt mindre rommet til ladere og slikt, ryggsekk hadde vært kjekt siden den jeg har begynner å bli veeeldig slitt)
  • Bærbar dvd-spiller (en liten og praktisk en siden jeg ikke kan spille dvd-er på dataen min og det hadde vært kjekt å ha)
  • Nintendo Switch (ikke så lett ønske å oppfylle siden den ikke kommer i butikkene før i mars, men jeg ønsker meg det lell)

Enda dyrere ting

  • London-tur høsten 2017 sånn rent tilfeldigvis like etter London-premieren på Hamilton fordi det er en musikal jeg har intenst lyst til å se in real life ;)

Nintendo 3DS-spill

  • Pokémon Sun (Pokémon er kult og dette spillet har fått skikkelig gode kritikker)
  • Super Mario Maker (å kunne lage Super Mario baner på Nintendo 3DS, ja takk, gjerne det)
  • Picross 3D: Round 2 (Picross er herlig hjernetrim)

Klær

CD-er

  • Moana/Vaiana Soundtrack Deluxe Edition (musikken til Moana, Disney?s nyeste animasjonsfilm, elsker musikken og hadde vært fint å ha den på cd)

Oppsummeringsinnlegg for november og manetbokfinheten


(Velger å starte med utdrag fra fargeleggingsprosjektet mitt for tiden for å ha med illustrasjon siden dette innlegget har veldig mange ord. Yay!)

I det siste har det vært litt for ofte at jeg har fått få eller ingen kommentarer her og jeg vet at jeg ikke burde bry meg om det og bare ta det med et smil og huske at slikt går i perioder. Så jeg prøver på det, men besluttet i går at det kunne hende at headeren min (som jeg likte veldig godt, men der det skjer veldig mye) var litt slitsom for øynene og har derfor byttet til denne headeren som er noen år gammel og som er mer enkel og fredfull. Det er godt mulig at hva slags header jeg har ikke spiller noen rolle, men det er jo verdt et forsøk.

Uansett så er livet fint fordi jeg har en jobb denne uka (10-16 mandag - torsdag) for et reklamebyrå og det går fint selv om det gjør at jeg har hatt store problemer med å klare å finne tid til å skrive på julekalenderprosjektet mitt eller spille nettspill denne uka. Men det ordner seg sikkert. Ellers liker jeg at det er desember i morgen og tiden for julekalenderkonkurranser på nettet (håper jeg vinner minst en ting), julekalenderserier (gleder meg til å sjekke ut Snøfall, Nrk sin nye julekalender), julekalenderhistorien min på Facebook, Flax-julekalenderne mine, pepperkakebaking, førjulsstemning og julegaveshopping er her (og for øyeblikket tendenserer jeg mot å tenke at jeg skal ordne julegaver fredag 9. desember, men vi får se). Jeg elsker desember, for meg er det den koseligste måneden av dem alle.

Ellers gleder jeg meg til kinoplaner til helgen for å se "A Monster calls" og nå har den fått supergod anmeldelse av Filmmagasinet, noe som i kombinasjon med at jeg elsket boka og at traileren er awesome lover veldig godt. Og jeg kan gå spaserturer i solskinnet, jeg kan få litt mer tid til å lese enn jeg har hatt i november på grunn av Nanowrimo (da jeg likevel har fått lest åtte bøker og det er jo bra), jeg kan fargelegge i vei og jeg har nok av ideer til ting og tang å kose meg med. 

Men nå tenkte jeg først å oppsummere november bok- og filmmessig sett og deretter poste en anmeldelse og vi starter med oppsummeringsbiten. Og jeg så skikkelig lite film denne måneden (ser mer tv-serier for tiden), men fikk lest ganske fine bøker så det er kos.

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for november

BØKER

- Mensen

Antologi fra Gyldendal med dikt, historier, tegneserier og mer til om mensen. Interessant og fornøyelig. Terningkast 4!

- The thrilling adventures of Lovelace and Babbage av Sydney Padua

Flott gjennomført grafisk roman om Lovelace og Babbage som var utsøkt nerdete og veldig underholdende. Noen ganger ble den litt tørr fordi det er veldig mye fotnoter og ekstra informasjon som ikke engasjerte meg like mye som tegneseriedelen av alt sammen gjorde, men dette er likevel en av de mest geekycooole bøkene jeg har lest. Terningkast 5!

- I Crawl through it av A.S. King

I en del år leste jeg alt jeg kom over av A.S. King, men så ga hun ut en bok i 2014 som jeg rett og slett ikke likte og i fjor kom denne som jeg droppet å anskaffe meg siden den hørtes for sær ut. Jeg fikk likevel lånt den fra biblioteket og lest den nå i november og dette er en surrealistisk og sær bok som jeg ikke helt vet om jeg forsto meg på, men som jeg fant såpass fascinerende at den var verdt å lese likevel. Terningkast 4!

- Furthermore av Tahereh Mafi

Naiv og eventyrlig bok av det veldig fargerike og sympatiske slaget. Terningkast 5!

- I hate Fairyland (volume 1) av Skottie Young

Sjarmerende, morbid og herlig grafisk roman med en artig twist. Terningkast 5!

- Furuset av Linn Strømsborg

Stille, velskrevet og genuin bok som føles nær og god. Terninkast 5!

- To be or not to be av Ryan North

Underholdende og smart choose your own adventure-versjon av Hamlet full av overskudd. Litt slitsom fordi jeg gikk meg litt vill i denne boka i mitt forsøk på å finne alle mulige løsninger, men kulest i klassen likevel. Terningkast 5!

- The thing about jellyfish av Ali Benjamin

Veldig fin og velskrevet om sorg og savn. Terningkast 5!

FILMER

- Florence Foster Jenkins 

Trivelig, sympatisk, vellaget og velspilt, men litt for lett og overfladisk til å være virkelig minneverdig. Terningkast 4!

*

Og det er nettopp den nederste av bøkene på denne lista som jeg nå tenkte å avslutte dette innlegget med siden jeg har skrevet en liten anmeldelse av den. Jg håper den faller i smak og god fornøyelse. Neste innlegg kommer antakelig på lørdag :)

The thing about jellyfish av Ali Benjamin

After her best friend dies in a drowning accident, Suzy is convinced that the true cause of the tragedy must have been a rare jellyfish sting-things don't just happen for no reason. Retreating into a silent world of imagination, she crafts a plan to prove her theory--even if it means traveling the globe, alone. Suzy's achingly heartfelt journey explores life, death, the astonishing wonder of the universe...and the potential for love and hope right next door.

Dette er rett og slett bare en veldig fin bok. Jeg har lest liknende bøker før og det er kanskje ikke kongen av originalitet, men det er så fint skrevet at det er hovedinntrykket jeg sitter igjen med, følelsen av å ha lest noe skjønt.

Det handler om Suzy som har en bestevenninne som har druknet og som konkluderer med at det må ha skyldtes en farlig type manet fordi venninnen var en god svømmer og Suzy nekter å akseptere forklaringen om at noen ganger bare skjer ting uten at det har noen god forklaring. Og så finner Suzy etter hvert ut at hun trenger å dra til Australia fordi en forsker på maneter holder til der og hun tenker at han vil bekrefte teorien hennes.

Med andre ord er dette en bok om sorg og savn som jeg likte veldig godt fordi det er nydelig formidlet og med en karakter i Suzy som jeg fikk skikkelig sansen for og en håpefull stemning som stoppet ting fra å bli aldeles for deprimerende. Dette er dessuten en av de bøkene som klart er skrevet for barn og ungdom og som jeg oppriktig ville elsket om jeg var tolv år selv, men som også er givende lesning også for voksne.

En annen fin ting er hvordan boka inneholder masse fakta om maneter og generelt sett er ganske nerdete siden Suzy har en stor fascinasjon overfor vitenskap. Og mer og mer merker jeg hvor mye jeg liker skjønnlitterære bøker som er litt vitenskapsorienterte og nerdete der man lærer litt nye ting underveis, denne boka er i så måte brilliant.

Med det sagt så er nettopp det at denne boka har barn og unge som målgruppe også der dens svakheter ligger for noen ganger føles denne boka barnlig og litt for enkel. Ting løser seg litt for raskt på slutten og det føles som om boka ikke tør å ta nok sjanser. Og dette kan skyldes at det tross alt er en bok ment for et yngre publikum enn meg, men samtidig vet jeg om flere bøker med liknende tematikk ment for samme målgruppe som utfordrer rammene mer. Jeg føler også at det er litt for mange elementer ved selve utformingen av historien som føles litt for kjente, samtidig som det i seg selv ikke er noe stort problem, det er bare verdt å nevne.

Samtidig. Denne boka er ikke perfekt, men mye av tiden føltes den perfekt likevel for jeg elsket skildringene, jeg elsket atmosfæren og jeg følte for å sitere ting i vilden sky særdeles ofte. Og i mitt forrige smakebit på søndag delte jeg noen sitater, men jeg vil anbefale folk å titte her: https://www.goodreads.com/work/quotes/43981451-the-thing-about-jellyfish for å finne flere sitater fra denne boka som er med på å bevise at denne boka, om ikke annet, er en av de mest nydelig skrevne bøkene jeg har lest i år.

Terningkast 5!

Smakebit på søndag og litt om Julekalenderprosjektet mitt og slikt :)

Heisann. Hvis du leser dette innlegget og får veldig lyst til å lese (og helst kommentere) innlegget mitt med fine julereklamer er det helt lov. Hvis du derimot ikke har lyst til det så er det også helt greit, Uansett er du velkommen, kjære leser, og jeg håper du vil ha en koselig visitt i min karolinske verden av ord =D

*

Nok om det. Akkurat nå er livet fint fordi det finnes ting som ordner seg og himmelen var magisk vakker i går ettermiddag. Samtidig er jeg nervøs fordi jeg faktisk skal jobbe de neste dagene. Det er bare snakk om mandag-torsdag uke 48 (seks-syv timer hver av dagene), men jeg kommer til å få noe nytt å putte på CV-en min og jeg kommer til å tjene rundt 100 kr timen og møte mennesker og det virker interessant på mange måter og likevel, akkurat nå føler jeg meg ikke forberedt i det hele tatt. Snarere tvert i mot. Og jeg bekymrer meg for teite ting som å få tid til å skrive på julekalenderprosjekt (kommer tilbake til det senere i dette innlegget), å få tid til nettspill som jeg har dilla på, å få tid til å blogge, jeg bekymrer meg for at jeg ender opp med å være håpløs på den jobbgreia jeg skal gjøre, jeg tenker for mye og det blir rart å ha fire dager fremover der jeg skal drive med andre ting for å få dagen til å gå enn tingene jeg pleier å gjøre. Jeg får satse på at dette er som alle andre ganger jeg bekymrer meg for noe på forhånd og deretter finner ut at det var helt unødvendig av meg ;)

Ellers skal jeg være med på smakebit på søndag, men først tenkte jeg å høytidelig presentere mitt julekalenderprosjekt for 2016, en engelsk (for å utfordre meg selv og fordi jeg kjenner folk som ikke leser norsk og har lyst til å lese) julekalenderhistorie med barn og ungdom som målgruppe som skal postes i en egen Facebook-gruppe hver dag frem mot jul i desember. Jeg hadde begynt på en ide, men noen ganger begynner man på historier og så bare funker de ikke og den ideen jeg begynte på for noen få dager siden funker. Julekalenderprosjektet mitt for i år heter 1133 og handler om 33 år gamle Peter og 11 år gamle Mina og en helt spesiell boks som snur store deler av Oslo på hodet. Peter bor i et gammelt kråkeslott som tidligere har tilhørt en oppfinner som har etterlatt ymse rare ting og tang i huset som Peter kommer over, deriblant denne boksen som han viser Mina som han er støttekontakt for siden hun ikke har noen venner. Boksen har en knapp Peter bestemmer seg for ikke å trykke på, men da han treffer Mina på senteret og hun får passe på boksen mens han går på toalettet trykker hun inn knappen og får opp en skjerm der hun kan skrive inn en by og en kode før hun kan trykke enter. Mina trykker inn 1133 (alderne til henne selv og Peter) og byen Oslo før hun trykker enter uten at noe skjer. Når Peter kommer tilbake later hun som ikke noe, tror at boksen bare var tull og tenker at ikke noe har hendt, men der tar hun grundig feil. Peter mister nemlig esken ut av et hull i bukselomma si på vei hjem senere samme dag og Tom, som er en bølle på Minas alder som erter henne masse på skolen hennes finner esken. Neste morgen våkner alle i Oslo som fyller 11 det året opp i kroppen til en 33 årig versjon av seg selv. Samtidig våkner alle som fyller 33 det året i kroppen til en 11 årig versjon av seg selv og så handler det om Mina og Peter som prøver å redde situasjonen i tiden før jul, mens Tom på sin side finner ut at det som har skjedd skyldtes boksen og ser mange muligheter med å se ut som om han er voksen. Og så vet jeg enda ikke så mye om hva som skal skje ellers, men jeg liker konseptet veldig godt, jeg ble veldig fornøyd med det første kapittelet og det har ikke så mye med jul å gjøre, men det er kanskje ikke så farlig. Det kan godt hende at utdrag fra julekalenderprosjektet også vil bli postet her i ny og ne i desember så det er bare å følge med og så kommer link til Facebook-gruppa i desember når gruppen har blitt åpnet. Yay!

Men da tenkte jeg altså å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser for øyeblikket er denne:

Denne boka heter "The thing about jellyfish", er skrevet av Ali Benjamin og er helt nydelig skrevet. Det handler om tolvårige Suzy som finner ut at hennes bestevenninne har druknet. Og siden venninnen som døde var en god svømmer blir Suzy overbevist om at det ikke er snakk om en naturlig død og at det egentlig skyldes et stikk fra en sjelden type manet siden Suzy ikke vil akseptere at ting noen ganger skjer uten noen grunn. Og så følger vi en periode i Suzys liv der hun researcher maneter for å finne ut mer og vi i flashbacks sakte, men sikkert nøster opp om ting som hendte med Suzy og hennes døde venninne tidligere og slikt. Og mens temaet ikke er det mest originale i verden eller noe sånt så er greia med denne boka (som jeg for øvrig har planer om å anmelde når den er lest ut) at den er så himla fint skrevet, dessuten elsker jeg at den også er litt nerdete og vitenskapelig og spekket med ymse fakta om havet og da særlig om maneter, jeg liker at bøker gjør meg litt smartere underveis. Jeg forelsker meg i nye utdrag hele tiden, jeg liker karakteren Suzy så godt og dette er rett og slett bare en oppriktig fin og rørende bok som det er lett å like. 

Her er noen utdrag siden jeg ikke klarer å velge bare ét:

Sometimes you want things to change so badly, you can?t even stand to be in the same room with the way things actually are.

*

If people were silent, they could hear the noise of their own lives better. If people were silent, it would make what they did say, whenever they chose to say it, more important. If people were silent, they could read one another's signals, the way underwater creatures flash lights at one another, or turn their skin different colors.

*

All the creatures on Earth might be made from stardust. But we are the only ones who get to know it. That's the thing about jellyfish: They'll never understand that. All they can do is drift along, unaware. We humans may be newcomers to this planet. We may be plenty fragile. But we're also the only ones who can decide to change.

*

Det er noe veldig fint med å lese slike bøker der man vil sitere alt omtrent bare fordi det er så gode formuleringer og jeg føler ofte at bøker som egentlig har yngre personer som målgruppe enn meg klarer å ha den naive, bittersøte følelsen som er noe av det jeg elsker aller mest i bøker.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å se en til av de nye episodene av Gilmore Girls og å skrive på julekalenderprosjektet og ja, i det hele tatt drive med andre ting og tang. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi.

Karoline poster og kommenterer veldig fine julereklamer for 2016

Heisann! Siden sist har jeg begynt på julekalenderhistorie, endt opp med å bli misfornøyd med beskrivelsene, begynt på nytt, skrevet syv sider og så fikk jeg i stad en helt ny ide i stedet som jeg vurderer å prøve å skrive på engelsk mest for å utfordre meg selv og for variasjons skyld. Og egentlig føles det som om hjernen min ikke virker helt etter Nanowrimo, men jeg satser på at det bedrer seg ;)

Men nok om det. I dette innlegget er planen enkelt og greit nok å poste ymse julereklamer fra i år som jeg finner på Youtube og skrive kommentarer til hver av dem, dette fordi jeg begynner å komme i skikkelig julemodus nå (det er jo snart desember) og fordi jeg føler for det rett og slett. Da setter jeg i gang.

Tanker om ymse julereklamer 2016

Fakta: jeg er veldig glad i julereklamer. Jeg er i utgangspunktet et skikkelig julemenneske og det er jo for så vidt et godt utgangspunkt, men å, jeg syns julete reklamer er skikkelig koselig og gir meg god stemning. Dessuten vil jeg mye heller tenke på jul enn Black Friday så derfor, yay, dette er Black Friday-fri sone ;) Og mens norske julereklamer kan være trivelig nok er jeg internasjonal nok av meg til å foretrekke de engelske reklamene man finner på Youtube og det er de jeg vil ha fokus på her. Så da setter jeg i gang og så håper jeg dette faller i smak:

- Alzheimer Research UK

Mens reklamer strengt tatt handler om å selge ting så er dette en julereklame som handler om noe annet og mer viktig, nemlig å støtte folk som forsker på alzheimer i håp om å finne en kur. Og jeg syns denne reklamen er helt nydelig, den er så enkel og fint animert og det er så effektivt hvordan de tar for seg spørsmålet "tenk om Julenissen glemte julen?". Dessuten syns jeg alzheimer er så skummelt, mormoren min var dement de siste årene og oldemoren min hadde alzheimer så lenge jeg kjente henne og så mye av livet vårt handler om minnene våre, å miste minner er også å miste seg selv og da er det fint å tenke på at research kan gi resultater. Så ja, denne julereklamen er nok den viktigste på denne listen.

- Coca Cola

Den reklamen hvert år som likevel alltid gir meg aller mest er Colas julereklame. Det er liksom ikke ordentlig jul før man ser Cola-reklame med Cola-trailer på tv minst en gang og jeg liker musikken og stemningen så godt. Med det sagt er min yndlingsreklame for Cola denne isbjørnreklamen fordi den er så himla søt, men ja, jeg liker Cola-reklamer generelt sett, noe som sikkert har litt med at det er yndlingsbrusen min =D

- Marks & Spencer (M&S)

Denne reklamen gjør Julenissens kone til den store helten og det er noe jeg lett kan ha sansen for. Og jeg liker hvordan dette i bunn og grunn handler om en helt vanlig familie som har krangler og uenigheter, men som er inderlig glad i hverandre og jeg syns også denne reklamen føles original nettopp fordi den forteller en annerledes historie enn mange andre julete reklamer på en måte som etter min mening funker veldig bra. Dessuten er det så lett å kjenne seg igjen i både lillebroren og storesøsteren og slik er det sikkert for mange som ser denne reklamen og har søsken selv. 

- Heathrow

Og medaljen for den søteste og mest "ååå, tårer i øynene, dette er så skjønt og rørende"-reklamen for i år går nok til denne. Det er en så himla sjarmerende fortalt historie, jeg elsker sangen som spilles og twisten på slutten funker optimalt. Og ååå, jeg vil ha en teddybjørn helt som de i denne filmen, de har så mye personlighet og jeg elsker det. Og jeg liker ellers hvordan dette er en virkelig julete reklame helt uten egentlig å handle så mye om jul i seg selv, det viser at man kan fortelle om julen uten å ty til klisjéer.

- Sainsbury

Denne reklamen er som en liten novellefilm i seg selv om ønsket om å være med familien i perioden før jul samtidig som man har jobb og ymse forpliktelser som skaper stress og så finner mannen det handler om en original løsning og det er så fint. Og så liker jeg sangen (og at den synges av James Corden) og animasjonsstilen og ja, denne reklamen er smart og sjarmerende og jeg aner egentlig ikke helt hva Sainsbury er siden det ikke sier meg så mye, men med en del julereklamen bryr jeg meg mer om selve reklamen enn hva det egentlig er reklame for og dette er et sånt tilfelle. Uansett liker jeg denne reklamen, med en sang som minner meg litt om elskepåfine Max og Langbein-julekortfilmen som jeg for øvrig også elsker (seriøst, den kortfilmen med Max og Langbein burde egentlig alle se forresten for den er så nydelig). Lenge leve digresjoner, Sainsburys julereklame er i alle fall fin og har et fint budskap. 

- Waitrose

Waitrose er ellers noe jeg aldri hadde hørt om før, men ååå, denne reklamen er episk!!! Supersøte fuglen som har et skikkelig eventyr som er fantastisk filmet og fotografert med nydelig musikk i tillegg. Det er liksom så jeg nesten skulle ønske de kunne gjøre om denne reklamen til en helaftens kinofilm fordi jeg så ville dratt og sett den fordi jeg liker sånne episke eventyrlige historier i kombinasjon med skikkelig søte ting (som altså denne fuglen) <3

Og det er de reklamene jeg ville kommentere i dag, hvis det plutselig dukker opp masse andre julete reklamer der jeg er sånn "omg, I love this" så vil dette innlegget få en oppfølger senere. Uansett så håper jeg dette var grei underholdning og så bables vi om noen dager :)

Der jeg blogger om Påfuglen :)

Heisann! Det er en ny uke med nye muligheter i gang og det er jo kult. Ellers har jeg fullført Nanowrimo-historien min, jeg skal i gang med julekalenderprosjektet mitt og jeg liker at jeg fikk lånt masse fint på biblioteket på lørdag. Yay! Livet er ellers fint fordi denne uka vil inneholde spillkveld på lørdag og ellers har jeg ikke så mye planlagt, men tar ting som det kommer. Jeg har ellers skaffet meg noen veldig fine fargeblyanter for å gjøre et nytt forsøk på å være et sånt menneske som kan fargelegge med fargeblyanter uten at de går i stykker aldeles for fort og ja, jeg kan lese og lytte til Moana-soundtracket og nyte at jeg aldri har tid til å kjede meg noe i det hele tatt. 

Ellers så er enda et bevis på hvor awesome Moana-soundtracket er denne sangen her:

For første gang på flere år så er det med en skikkelig villain song i en Disney-film og denne sangen, sunget av Jemaine Clement, er brilliant sånn sett.

Jeg vil ha en tidsmaskin som kan ta meg frem i tid til premieren i Norge i februar 2017 som er alt for lenge til fordi jeg hater å tenke på at det fortsatt er over to måneder til jeg endelig vil få sett Moana. Sukk...

På den positive siden inneholdt helgen teater i tillegg til bibliotekskos og her er min anmeldelse av Påfuglen som var stykket jeg så. God fornøyelse og så bables vi. 

Påfuglen

Fargerikt og fornøyelig er de to ordene som i høyest grad kan brukes om familiemusikalen Påfuglen, en teateropplevelse som virkelig er ment for familien nettopp fordi den kan passe vel så godt for voksne som for barna. Og mens denne teateropplevelsen ikke er det beste teaterstykket jeg har opplevd i år eller noe sånt så var det fint og absolutt givende.

Anyway. Det handler om påfuglen som har to barn og mangler et hjem og derfor drar av gårde til hundelandet for å skaffe penger. Med andre ord er dette en høyst samfunnsaktuell fabel der påfuglene er en metafor for tiggere og det handler om hvordan man kommer utfordringen i møte. Og det som er stykkets største styrke er at den ikke har noen klar pekefinger slik jeg ser det for man har masse sympati med påfuglene, men samtidig så ser vi dem også gjøre valg som forsvarer skepsisen til mange av de andre i ny og ne også. Man forstår dem og frustreres samtidig og jeg liker at stykket tør å vise den ambivalensen, i stedet for å gjøre ting for svart-hvitt for barnas skyld.

Ellers liker jeg scenografien veldig godt, de er så smarte når det gjelder scenografi på Det Norske Teater for det er så ulike valg fra forestilling til forestilling og de får enkle elementer som dyner og madrasser til å skape ulike verdener med herlig fargespill og masse sjarm. Jeg liker også karakterene som engasjerer en hel del og jeg liker hvordan historien er underholdende, men med alvor under overflaten fra ende til annen. Og skuespillet er flott og da syns jeg særlig Renate Reinsve og Jon Bleiklie Devik overbeviser veldig, men skuespillet funker fint hele veien.

Dette er med andre ord en forestilling som gjør mye riktig. Med det sagt så syns jeg slutten føltes litt plutselig og litt for åpen og dette er heller ikke en musikal der man husker musikken og sangene særlig godt i ettertid. Jeg syns også at karakteren gribben ikke passet helt inn, det føltes som om han var litt for svart-hvitt kjip der de andre karakterene hadde flere sider ved seg og jeg syns ellers stykket manglet den magien noen teateropplevelser har der man blir oppriktig rørt og alt er fortryllende resten av kvelden.

Og likevel, jeg vet at dette er bare pirk og i et teater-Oslo der mange satser på de gode gamle klassikerne føles dette forfriskende og spennende i stedet. Dette er en familieforestilling som tør å være aktuell og tankevekkende samtidig som den bobler over av fin sigøyneraktig musikk og masse humor og sjarm. Og det er nettopp såpass sjarmerende at jeg, til tross for ymse småting som trekker litt ned, må lande på en femmer likevel. Yay!

Noen ganger bestiller jeg bøker på Amazon fordi jeg vinner Nanowrimo =D

JEGHARVUNNETNANOWRIMOOGHAROVERFEMTITUSENORDOGDETKOMMERJEGTILBAKETILETTERLITTANNENBABBEL!!!

Heisann! Livet er fint fordi det dukker opp mange interessante muligheter for tiden og fordi jeg aldri rekker å kjede meg fordi det alltid er nok å drive med. Dessuten føles det litt som om alt ordner seg for tiden, når det dukker opp ting å bekymre seg for så løser det seg og det er så deilig. Ellers er jeg happy fordi Moana-soundtracket som jeg nå kan lytte til (siden filmen har premiere 3. februar i Norge kommer jeg riktignok til å risikere å spoile alt for mye for meg selv fordi jeg ikke klarer å la være å lytte til musikken og å lese alt jeg kommer over av anmeldelser og slikt fordi jeg gleder meg alt for mye, men det får gå) i vilden sky der jeg syns dette er sååå episk:

Det er reprise-versjonen av sangen "How far I'll go" og der sangen er fin uansett så er reprise-versjonen så episk at jeg får gåsehud og det nærmest sitrer i hele meg bare av å lytte til den (tenk hvor fantastisk den vil være å se i filmen da). Og Auli'i Cravalho som har stemmen til Moana og synger her er kun nesten 16 år, men hun synger skikkelig bra (det eneste aberet er at jeg syns stemmen hennes tidvis er bittelitt unyansert og monoton fordi den føles ganske rett frem til tider, men det tror jeg bare handler om sangteknikk og at hun fortsatt er ganske ung og jeg tror ikke jeg vil merke noe til det når jeg faktisk ser filmen uansett så det er bare pirk) og ja, fine musikken <3

Men poenget med dette innlegget er at jeg har bestilt bøker i dag og her kommer en liste over bøkene jeg har bestilt (hvis man trykker på navnet på hver bok kommer man inn på Goodreads-siden til boka):

- Poisoned apples: Poems for you, my pretty av Christine Heppermann 

Jeg kjøper ganske sjelden diktsamlinger og enda mer sjelden utenlandske diktsamlinger, men jeg liker å lese det likevel og denne høres veldig fascinerende ut. Her er det dikt inspirert av eventyr og myter som samtidig har klart feministiske undertoner og er samfunnsaktuelle i tillegg. Dessuten har denne boka illustrasjoner i form av svart-hvitt fotografier som passer veldig godt inn, jeg elsker forsiden og de utdragene jeg har lest har jeg likt veldig godt. Og jeg liker bare hele ideen om å kombinere poesi, eventyr og feminisme så yay.

- My most excellent year: A novel of love, Mary Poppins, and Fenway Park av Steve Kluger

Dette er en bok om T.C. som prøver å få Alejandra til å forelske seg i ham, Alejandra som på sin side prøver å vri seg unna plikter hun har som datter av en diplomat og Augie som er homofil og forelsket, noe alle andre er klar over utenom ham selv. Og så følger vi dem i alternerende synsvinkler og via brev, mailer og dagboknotater og slikt og så handler det om vennskap, familie, baseball og Mary Poppins. Og det som fikk meg til å bli interessert i denne boka, sånn utenom at jeg ofte liker bøker som fortelles på litt originale måter, er at den i følge det jeg har lest har flerkulturelle karakterer og homofili som tematikk, men samtidig så er det bare deler av historien og ikke hovedfokus, det viktigste temaet i boka er heller vennskap og familieforhold. Dessuten handler det litt om musikaler og det er også et pluss. 

- Scrappy little nobody av Anna Kendrick 

Anna Kendrick er en av mine favorittskuespillere og en sånn person jeg pleier å tenke at jeg kunne blitt veldig god venn med om jeg kjente henne in real life. Derfor ble jeg interessert i denne boka hennes som er en samling personlige essays om oppveksten og filmer hun har spilt i og ymse annet. Og så leste jeg et utdrag og likte det så godt at jeg endte opp med å drømme at jeg var Anna Kendrick natten etter og da var det ganske opplagt at denne boka nok kunne være verdt å lese. 

- A boy called christmas av Matt Haig 

Matt Haig er en forfatter jeg har veldig sansen for og her har han skrevet en bok om Julenissen og hvordan han ble til Julenissen. Og det finnes kanskje andre julefortellinger med liknende tematikk, men denne virker som en av de mest sjarmerende, godt hjulpet av at dette er en bok med herlige illustrasjoner og en sånn bok som vil appellere til den barnlige delen av meg som elsker julestemning. Dette virker bare som en genuint herlig bok som vil være skikkelig fornøyelig så jeg gleder meg. 

- The Cavendish Home for boys and girls av Claire Legrand 

Tidligere i år leste jeg Some kind of happiness av Claire Legrand og elsket den, seriøst, det er en av de aller fineste bøkene jeg har lest i år og derfor ville jeg lese mer av henne. Og så oppdaget jeg Cavendish-boka som beskrives som en skikkelig creepy bok ment for barn og unge og det høres ut som noe som vil appellere til den delen av meg som er kjempeglad i bøkene til Frances Hardinge og liknende forfattere som er skikkelig gode på å skrive skumle og utrivelige bøker som kan skremme vettet av barn og ungdom mens de nyter hvert sekund. Ellers likte jeg coveret, synopsiset lød interessant og ja, jeg tror dette blir fascinerende nok.

- Where am I now av Mara Wilson

Også dette er en samling personlige essays, i denne omgang ført i pennen av Mara Wilson som var skuespiller i en rekke filmer jeg fortsatt liker ganske godt og som jeg følger på Twitter og har sansen for generelt sett. Jeg leste ellers et utdrag fra denne boka som ga meg veldig lyst til å lese mer, Dessuten syns jeg det er interessant å lese om folk som var barnestjerner da de var yngre og det fine er at Mara Wilson er blant dem som har klart seg godt i ettertid og virker jordnær og relaterbar på en måte som gjør at jeg tror jeg nok vil like å lese boka hennes en hel del.

- Still life with tornado av A.S. King 

I en del år var det slik at jeg kjøpte bøker uansett hvis A.S. King hadde skrevet dem. Så kom boka hennes Glory O'Brien's history of the future som jeg rett og slett ikke likte og deretter I crawl through it som ikke interesserte meg (men som jeg dog fikk lest som biblioteksbok denne måneden) og jeg var ikke like overbevist lenger. A.S. King er likevel fortsatt en forfatter jeg har sansen for og som på sitt beste byr på ungdomsbøker som virkelig føles originale og som gjerne tar opp viktige temaer på en helt unik måte der realisme blandes med fantastiske elementer på en måte som gir sterkt inntrykk. Og dette er hennes nye bok og den høres veldig interessant ut rett og slett og virker som en bok som jeg vil like vel så godt som bøkene hun ga ut i de årene da jeg leste alt av henne uansett.

*

Og grunnen til at jeg har bestilt bøker er at de er en premie fordi jeg altså vant Nanowrimo i går. Jeg har for øyeblikket 51 100 ord, jeg er kun rundt 2000 ord (dvs. rundt seks, syv sider) unna "The End" og jeg har over 170 sider i tillegg. For andre gang greide jeg å vinne allerede 17. november, for tiende gang har jeg fått til Nanowrimo og ååå, jeg er så fornøyd =D I tillegg har jeg planer om å begynne på et julekalenderprosjekt så snart jeg er ferdig med Nanowrimo-historien min der jeg har mål om å skrive 1000 ord hver dag og det blir kos ;) 

Men da tenkte jeg å finne på andre ting og så kommer neste innlegg til uka og da vil det sannsynligvis handle mest om teater siden jeg skal se Påfuglen på Det Norske Teatret i morgen og det blir så trivelig <3 Vi bables og her er en sang som demonstrerer hva jeg føler når jeg når 50 000 ord på nanowrimo:

Ymse finheter og enda et utdrag fra Nanowrimo-prosjektet mitt

Heisann! Hvis vi ser bort fra ymse økonomiske Nav-greier som jeg bekymrer meg litt for så har jeg det rent personlig egentlig ganske fint for tiden. For det er veldig mye som skjer jobbsøkingsmessig sett og det er også spennende ting. For det første har jeg hatt tre jobbintervjuer på under en uke, jeg ble ringt og bedt om å komme innom en klesbutikk der jeg har søkt på jobb på fredag bare for å hilse på og jeg fant en veldig spennende stilling i stad der det ser ut til at det kanskje vil bli intervju i løpet av uka i tillegg. Dessuten venter jeg fortsatt på å få kontrakt i posten, men alt tyder på at jeg har fått tak i en jobb akkurat i uke 48 og det er bare snakk om fire dager, men likevel, det kan ellers hende det er praksismuligheter på en Nille-butikk om ikke så lenge av ymse grunner og ja, det dukker stadig opp nye intervjuer og interessante muligheter for tiden, noe som jo er ganske fint å tenke på. I tillegg går det veldig fint med Nanowrimo der jeg for øyeblikket har 42051 ord (og har mål om å skrive 1000 ord til i løpet av kvelden) og i tillegg har nesten 150 sider. Og i morgen skal jeg på skrivemøte og på skrivemøter får jeg alltid skrevet en hel masse så hvis alt går etter planen så vil jeg godt mulig nå 50 000 enten torsdag eller fredag (avhengig av hvor flink jeg er på torsdag). Jeg har ellers lagt "Choose your own adventure"-ideen på hylla (det arrangeres Camp Nanowrimo i april og juli, som er litt som Nanowrimo bare at man kan sette seg lavere ordmål om man vil og jeg tenkte å prøve på nytt da, men ha en plan på forhånd) og i stedet fått en helt annen ide til et julekalenderprosjekt som jeg skal begynne på så snart jeg har skrevet ferdig Nanowrimo-historien min som skal være et rent koseprosjekt med lavere ordmål for dagen som jeg tenkte å ha en egen Facebookgruppe for i desember og slikt. Mer detaljer om den ideen kommer nærmere desember. I tillegg har jeg bestemt meg for at jeg i januar skal begynne den møysommelige prosessen med å forsøke å redigere Gatelykt-prosjektet mitt, jeg bare trenger å holde på med Nanowrimo og litt mer koseprosjekter frem mot jul siden Gatelykt-prosjektet er noe jeg tar litt mer seriøst og har mer ambisjoner med. 

Så jeg rekker i alle fall ikke å kjede meg for tiden for det er så mange ting å drive med. Ellers vurderer jeg å dra på kino på torsdag (hvis ikke det blir slik jeg håper mest, at jeg kan dra til faren min slik jeg vanligvis pleier på torsdager), jeg gleder meg til lørdag som etter planen skal inneholde biblioteket, middag på Peppes og teaterkos og jeg syns generelt sett at livet er ålreit selv om dette året er et teit år for verdens del.

*

Ellers så har det endelig dukket opp en trailer for live-versjonen av Beauty and the Beast:

Og det virker som en film der man vil vurdere å gi terningkast fem væffal selv hvis den mot all formodning ikke er så bra bare fordi det ser sååå bra ut. Scenografien, kostymene, musikken, fotografiet og filmingen er vakkerhet deluxe og det er et godt utgangspunkt som får meg til å virkelig håpe at skuespillet er like bra. Det største aberet er at Mrs Potts særlig, men også en del andre av de forheksede gjenstandene på slottet, ser litt creepy ut der de så ganske koselige ut i animasjonsfilmen, men samtidig vil det i så fall kanskje også være en fordel fordi det viser tydeligere at det virkelig er ting som står på spill og man antakelig ville sett litt bekymrende ut om man var en forhekset tekanne in real life uansett.

Men da tenkte jeg å poste enda et utdrag fra Nanowrimo-prosjektet mitt og dette er en scene fra musikalprosjektet til en annen av hovedpersonene i historien min (fordi scenene fra musikalene til Ark, Ada og Elodie tydeligvis er de jeg har kost meg mest med å skrive og som jeg syns blir finest i ettertid). I denne scenen handler det om Kasper Jeremias Blåtunge og hans kone og hvordan Kasper har helt spesielle planer for sommerferien sin. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg på fredag regner jeg med (og hvis det blir kinoplaner på torsdag kommer ikke anmeldelse av det før til neste uke av ymse grunner. Jeg satser på at det går fint :) Her er utdraget væffal.

Utdrag fra Nanowrimo 2016

En scene fra musikalprosjektet «Kaptein Blåtunge»

Setting: En foreløpig ikke navngitt småby der idyllen råder

Karakterer:

  • Kasper Jeremias Blåtunge
  • Angelica Blåtunge

(Vi starter scenen ved havna og i havna ligger det et svært skip som er skipet Kasper har kjøpt og som han fremover skal bruke til viktige ting som å være sjørøver. I denne scenen skal han introdusere skipet til sin kjære Angelica og prøve å overbevise henne om at å bli sjørøver er en skikkelig god ide.)

Angelica: Hvor er vi? (dette er for henne et naturlig spørsmål siden scenen begynner med at hun har bind for øynene)

Kasper: Det er her overraskelsen venter.

(Angelica nikker og kjenner etter, hun kan kjenne en helt spesiell lukt.)

Angelica: Det lukter hav, vi er ved havna er vi ikke.

(Det er i grunnen mer en konklusjon enn et spørsmål. Uansett besvarer Kasper spørsmålet først med å nikke og så kommer han på at han har tatt bind foran Angelicas øyne og sier ja.)

Angelica: Hva gjør vi her?

Kaspar: Du vil forstå. Bli med meg nå og vær veldig forsiktig.

(Han fører henne fra havna og over på skipet så forsiktig han kan og det går bra, dvs. det ender ikke opp med at noen av dem faller i vannet, noe som her er definisjonen av at det går bra.)

Kasper: Nå er vi her!

(Kasper tar av Angelica bindet foran øynene hennes og hun ser seg forfjamset omkring.)

Angelica: Et skip? Er dette overraskelsen?

(Kasper gliser fra øret til øret og virker like entusiastisk som en femåring som åpner julegaver eller en attenåring som har fått lappen.)

Kasper: Er det ikke flott? Jeg har kjøpt det til meg selv og det er det fineste jeg noen gang har kjøpt for egne penger og å, vi kan dra på eventyr, utforske verden, bli sjørøvere.

Angelica: Kasper, har du blitt helt spikk spenna sprø? Jeg vet at du ikke taklet å bli førti særlig bra, men man skal liksom bruke midtlivskrisa til å kjøpe seg en motorsykkel, ikke til å kjøpe et helt skip.

(Angelica slår ut med hendene i frustrasjon. Hun begynner å gå mot havna og Kasper løper foran henne.)

Kasper: Bare vent litt. Dette handler ikke om midtlivskriser, ikke egentlig. Jeg har alltid drømt om havet, drømt om å seile ut på eventyr, lete etter skatter, livet vårt kan være så mye mer enn småbylivet og det vet du, Angelica.

(Han følger henne til kanten på skipet og peker utover horisonten. På scenen vises dette med et veldig svært sceneteppe som viser himmel og hav og gjør at også publikum kan hylle seg inn i en illusjon om å se havet i det fjerne.)

Kasper: Jeg vet at dette kan virke som galskap, men kan du helt ærlig nekte for at du aldri har drømt om noe mer selv.

(Angelica tenker seg om.)

Angelica: Du har rett. Jeg har innerst inne alltid drømt om å være del av en større historie enn livene vi lever. Men kan vi dette? Bare kjøpe oss et skip sånn helt uten videre?

Kasper: Hvis du vil så kan vi gjøre hva som helst.

(Kasper smiler mot henne. Angelica på sin side er stille og så prater hun og nå er det mest ut i lufta enn direkte til Kasper mens hun ser utover mot publikum, uvitende selvsagt om at det er et publikum der. Så vidt Angelica vet så ser hun bare mot havna og småbyen der de holder bo.)

Angelica: Egentlig har jeg alltid drømt om å være utvalgt. Som i bøkene, den som er valgt til å redde verden eller i det minste forandre verden en smule. Og jeg har drømt om havet. Om å kaste loss og bare dra, bare la hverdagen ligge og kaste meg ut i det med hud og hår.

(Kasper kommer bort til henne og holder om henne.)

Kasper: Vi kan oppfylle den drømmen sammen.

(Angelica smiler opp mot ham, men så trekker hun seg unna og virker igjen bekymret.)

Angelica: Men hva med livet vårt? Vi har jobber, barn, forpliktelser, uansett hvor mye vi drømmer så kan man ikke bare slippe alt for det er ikke slik verden fungerer.

Kasper: Ta det med ro, jeg har allerede tenkt på alt. Det er sommerferie om en uke, vi kan prate med Billy og Maria, gjøre dem forberedt og ta dem med på skipet noen ganger og ta noen småturer på forhånd og så har vi jo selv noen uker ferie i sommer sammen og når de nettopp har begynt så kan vi kaste loss og dra. Da er det ingenting som binder oss til småbyen, ikke egentlig.

Angelica: Du har visst tenkt mye på dette.

Kasper: Jeg har det. Angelica, det kommer til å gå.

Angelica: Og hva skal vi gjøre? Ute på havet, ute på eventyr.

(Kasper lyser opp og går til kanten av skipet, ser igjen utover horisonten. Så snur han seg mot Angelica og smiler.)

Kasper: Vi skal bli sjørøvere. Kaptein Kasper Blåtunge og kaptein Angelica Blåtunge, vi kan dele på rollen som kaptein. Vi kan angripe folk som er på seilturer og som antakelig ikke forventer å møte på sjørøvere i det hele tatt og om de har smykker og gull så kan vi stjele det og så kan vi ha med oss veldig mye sjokolade og gi dem veldig mange sjokoladeplater med Stratos eller noe sånt som trøst før vi synger sjørøversanger og reiser videre.

(Kasper virker veldig fornøyd med denne ideen. Angelica selv virker som om hun kjemper en kamp mellom den fornuftige delen av henne som sier at det har klikka totalt for mannen hennes og at dette bare er idioti og den drømmende delen av henne som sier at dette høres utrolig gøy ut og som en veldig flott måte å tilbringe sommeren. Så ser hun hvor lykkelig Kasper virker der han står på skipet sitt og drømmer om å bli sjørøver og nikker oppgitt.)

Angelica: Ok da, la oss bli sjørøvere.

(Kasper smiler takknemlig og så kysser han henne og hun kysser tilbake og det er et skikkelig fint kyss av den typen man ser på slutten av veldig romantiske filmer, bare at her er kysset en begynnelse og ikke en slutt og alt ligger fortsatt foran dem. Etter kysset går Kasper og Angelica av skipet og går hjemover hånd i hånd mens de begge fniser litt for seg selv over planene om å bli sjørøvere. Igjen står skipet i havna, et skip som altså herved er et sjørøverskip.)

(Og med det er denne scenen over.)

*

Smakebit på søndag og En mann ved navn Ove som teater

Heisann! I mitt forrige innlegg postet jeg litt tanker om valgresultatet og et utdrag fra Nanowrimo-prosjektet mitt og i dag skal det snart handle om litteratur og teater. Før vi kommer så langt så vil jeg dog poste noe som er skikkelig, skikkelig fint:

Hvis man trykker på ordet Spotify kommer man til sangen på Spotify siden jeg ikke er helt sikker på hvor lenge denne sangen vil være tilgjengelig på Youtube. Uansett så er det Sia (feat. Miguel og Queen Latifah) med deres versjon av sangen Satisfied fra Hamilton og ååå, det er det mest awesome i verden <3 Jeg har i utgangspunktet hatt dilla på sangen i over et år nå, mens jeg elsker Hamilton så elskeelsker jeg sangen Satisfied og ååå, dette er så himla kult. I en verden der Trump kan vinne valget (nei, jeg har ikke tenkt å akseptere det helt enda) så er oppmuntringer som fantastisk musikk bare enda viktigere ;)

Ellers har jeg i skrivende stund 36114 ord på Nanowrimo og over 120 sider så det går veldig bra. Det som er litt dumt er riktignok det at jeg har hatt litt ekstra problemer med å finne tid til å lese denne måneden, men det ordner seg til regner jeg med. Og her glir vi fort over i delen der jeg er med på smakebit på søndag med denne boka her:

Det er "I hate Fairyland" av Skottie Young og er en av bøkene jeg kjøpte som Trump-trøst for noen dager siden. Her handler det om en jente som etter nesten tretti år i et eventyrland ved navn Fairyland er drittlei av magi og eventyr og feer og sukkersøte ting og bare vil hjem og så er det en lite barnevennlig, blodig og morbid historie om hennes forsøk på å komme seg vekk fra Fairyland. Og jeg liker ideen og var i "lese grafisk roman"-modus så derfor. Uansett er dette en bok jeg regner med å lese ut i løpet av dagen siden det kun er 128 sider og jeg regner med at alle de sidene vil være en frydefull og fæl fornøyelse ;) Her er to smakebiter:





Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med teaterdelen som er min anmeldelse av den fantastiske teaterversjonen av "En mann ved navn Ove". God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager:

En mann ved navn Ove som teater

Da jeg for noen år siden bestemte meg for å lese «En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman forventet jeg en trivelig leseropplevelse. Det jeg ikke forventet var at jeg kom til å elske boka fordi den var sår og morsom og herlig skrevet og minnet meg litt om de første ti minuttene av Pixars «Up», men det var akkurat det som hendte. I ettertid har jeg lest alt av bøker Fredrik Backman har skrevet og nå er han å regne som en av mine favorittforfattere fordi det er noe med skrivestilen hans som funker så det synger for meg. Jeg har dessuten sett filmversjonen av «En mann ved navn Ove» og det var følgelig ikke så vanskelig for meg å bestemme meg for å se teaterstykket også. Og ååå, dette teaterstykket er nydelig <3

Det handler altså om 59 år gamle Ove som tilsynelatende er en sur og gretten mann som har klare prinsipper og takler forandringer veldig dårlig. Så kommer en gravid iransk kvinne med familie og en katt inn i Oves liv og ødelegger for Oves planer om å dø siden mye av muttheten til Ove når alt kommer til alt handler om sorg fordi han savner sin avdøde kone Sonja så mye at livet føles ulevelig uten henne. Og så formidles historien om Oves liv nå og Oves kjærlighetshistorie og alt dette fortelles i en historie der det er lett å kjenne seg igjen og som jeg personlig er veldig glad i.

Hva angår teaterstykket så er det i stor grad som en monolog å regne og det er kun en skuespiller med og det er Sven Nordin. Sven Nordin som i utgangspunktet ikke liknet den Ove jeg forestilte meg da jeg leste boka, men som bærer dette teaterstykket helt fantastisk. Han spiller Ove i hovedsak, men med raske skiftninger i artikulering og kroppsspråk glir han raskt inn i roller som andre karakterer i historien når det trengs. Dette er stor skuespillerkunst fordi det kunne funket ganske dårlig i hendene på en mindre dyktig skuespiller, men Sven Nordin er enormt proff og får det til å funke hele stykket i gjennom i et teaterstykke som kanskje kun varer i litt under halvannen time uten pause, men som rommer et helt liv.

Og ja, Sven Nordin er fantastisk her og stykket i seg selv er brilliant og det hjelper riktignok litt at jeg i utgangspunktet er veldig glad i historien, men likevel. Det er en enkel, men effektiv scenografi som bidrar til at fokuset først og fremst er på historien, det er flott bruk av lys og lyd og det er formidlet på en nær og god måte som gjør at man ler mye, men også ofte får tårer i øynene (litt i stil med hvordan det var da jeg leste boka).

Smartere folk enn meg kan sikkert finne ting og tang å kommentere på og dette var sikkert ikke perfekt. Men det føltes, og det føles når jeg tenker tilbake på det og har ganske lyst til å se det igjen, sabla fint og stemningsfullt og det er det som er det viktigste.

Terningkast 6!

Tankespill, Trump-trøst og utdrag fra Nanowrimo

Heisann! Det er torsdag og for øyeblikket setter jeg enda mer pris på bøker og Nanowrimo. Hva skulle jeg gjort om jeg ikke hadde hatt bøker eller skriveprosjekter å trøste meg med i en verden der Trump vant presidentvalget? Med andre ord, NEI, jeg er IKKE fornøyd med resultatet. Jeg er skremt og bekymret og jeg klarer ikke helt å forstå det samtidig som det igjen er en løgn siden det aller mest skremmende er at en del av meg virkelig kan forstå det. Når det sto mellom Clinton var det kampen mellom en etablert, kunnskapsrik og utrolig kvalifisert og smart kvinne som likevel for mange var en fortsettelse av det samme gamle. Og så var Trump han som sa en hel masse idiotisk og gjorde mye dumt, men sto for en forandring og det må åpenbart ha mobilisert flere velgere dessverre. Så jeg kan forstå tankegangen siden det er akkurat den samme tankegangen som sto bak Brexit tidligere i år. Og jeg har begynt å lure på om det rett og slett ligger latent ved menneskeheten å ødelegge for seg selv med en gang man har det for bra, sånn at skikkelig mange tenker at ting er såpass trygt og godt at de vil ha litt kaos for å skape litt variasjon. En tankegang som selvfølgelig er skikkelig farlig fordi vi nå er et skritt nærmere at alt går til helvete, men likevel. Trøsten er at vi ikke må gi opp. Jeg vet om så mange smarte, intelligente mennesker som hver dag prøver å gjøre verden til et bedre sted, via alt fra naturvern og politisk engasjement til kunstnerisk virksomhet i form av å skape kunst, skrive, musikk. Når verden virker håpløs så må man huske at det finnes så mange mennesker der ute som misliker Trump og hatet og dumskapen han står for. Og det finnes så mange som vil fortsette å jobbe for å gjøre verden til et bedre sted så godt de kan. Oppi alt kaoset må vi sette enda mer pris på de gratis miraklene i livet som snøfall i lyset fra gatelykter, solskinn på varme sommerdager, lette vindpust som kiler deg på kinnet, lyden av regn mot vindusruten, høstløv i alskens fargesymfonier. Vi har familie og venner, vi har cherrytomater og tekopper, sjokoladeboller og bringebær og julebrus. Det finnes bøker, musikaler, filmer, musikk og kunst som vi kan finne trøst i og som er der for oss når vi trenger dem. Vi kan fortsatt være skremt og frustrert selvsagt, men vi må klamre oss til håpet som finnes i tingene som gleder oss nettopp fordi det er nå det trengs aller mest. Og så lenge jeg har mennesker jeg er glad i og har bøker og kan skape og kan lytte til musikalmusikk og drikke te så vil jeg klare meg og det er kanskje sånn med dere andre også.

På den positive siden fant jeg på et fint uttrykk i går og det er Trump-trøst og betegnes som å la seg selv kjøpe ting for å¨trøste seg selv fordi alt gikk så galt. Med andre ord brukte jeg rundt 500 kr på dette i går:

Det er tre bøker og egentlig trenger jeg strengt talt ikke å kjøpe bøker nå, ikke minst siden det godt mulig er snakk om kun litt over en uke før mitt neste litterære innkjøp hvis alt går etter planen. Men det var så fine bøker og det må være lov å unne seg en trøst når man er Trump-trist og Trump-redd og Trump-frustrert på en og samme tid.

*

Men nok om det. Nanowrimo går veldig fint. Jeg har i skrivende stund 27 000 ord (dvs. litt over 90 sider i Word) og hvis jeg får skrevet så mye jeg har mål om å skrive senere i dag så vil jeg på dag 10 av Nanowrimo altså nå 30 000 ord. Dette føler jeg meg ganske stolt over :) Og jeg har riktignok nedprioritert "Choose your own adventure"-bonusprosjektet fordi jeg egentlig har nok med Nanowrimo for tiden, men det kan jeg fokusere mer på senere. Nanowrimo er uansett det viktigste skrivemessig sett for øyeblikket. Og i dag tenkte jeg å dele et utdrag fra historien min. Mer spesifikt er dette utdraget en scene fra musikalen Arkimedes (Ark) Holberg skriver på om en kropp som har mistet hodet sitt og dette hodet som har mistet kroppen sin og hvordan de prøver å finne tilbake til hverandre. Det er en absurd musikalide, men scenen fra denne tenkte musikalen er det definitivt mest underholdende jeg har skrevet denne måneden kanskje fordi ideen allerede er så sær at det var ekstra lett å legge alle forventninger om å skrive noe teknisk sett velskrevet på hylla. I stedet hadde jeg det bare skikkelig gøy og jeg håper utdraget får det til å skinne i gjennom. Her er denne scenen i alle fall og så kommer neste innlegg sannsynligvis på søndag. 

En scene fra musikalprosjektet «En hodeløs kropp og omvendt»

Setting: Paris, en vårlig formiddag mens dagen våkner til live og et hode våkner til live i samme slengen.

Karakterer:

  • Hodet
  • En baker
  • Camille, en litt sprø gammel dame som tror på de utroligste ting

(Vi er i bakgården til en koselig fortauskafé der en baker kaster et gammelt brød og det treffer hodet i historien, et hode som snart treffer på uventet hjelp i gamle Camille.)

Bakeren: Oui, oui, mademouiselle, jeg kommer straks tilbake. Jeg må bare ordne noe.

(Dette høres fra utenfor scenen før han entrer bakgården med en gammel bagett han må kaste. Bakeren høres ganske trivelig og blid ut mens han sier dette, tydelig henvendt til en kunde, men nå når han kommer ut i bakgården med en bagett han av en eller annen grunn er nødt til å kaste er han mest preget av frustrasjon.)

Bakeren: Dumme bagett, du skulle liksom bli et mesterverk, hva hendte med deg? Vel, du må i alle fall rett i søpla, der kan du tenke over hva du har gjort og så angre i resten av din tid før du blir spist av en veldig svær rotte eller noe sånt.

(Bagetten kastes i søpla og bakeren blir stående og tittet mot søppelkassen mens det virker som om han har lyst til å si noe klokt og underfundig. Så rister han bestemt på hodet og forlater scenen. Med en gang han er utenfor scenen og ikke kan høre noe kommer det en uventet lyd fra søppelkassa der noe har våknet til live og blitt truffet av bagetten. Dette noe kommenterer situasjonen.)

Hodet: Au! Å, jeg kommer definitivt til å få en kul.

(Søppelkassen begynner å bevege seg som om noe i den prøver å komme seg ut og faller omsider over ende. Ut triller det et hode, hodet som er en av denne musikalens viktigste karakterer. Hodet får trillet seg slik til at den «står» og ser rett mot fjerne horisonter, dvs. publikummet hodet ikke vet noe om.)

Hodet: Hva hendte egentlig, alt er så underlig? Jo, det var en trollmann, var det ikke, det føles fjernt, litt som noe fra en drøm. Jo, jeg hadde en kropp og så var det en trollmann som av uante grunner ble skikkelig sur på meg og nå er jeg kroppsløs og det er ganske upraktisk.

(Hodet tar en pause og titter rundt seg.)

Hodet: Hm, kroppen min er definitivt ikke her. Jeg må finne den, det må jo være mulig å finne en kropp et sted. Og hvor er jeg nå, det lukter godt, litt som om det finnes croissanter i nærheten og å, nå fikk jeg lyst på noe å spise. Kan man egentlig spise eller drikke hvis man bare er et hode, hvor mye kan jeg egentlig få til når jeg nå bare er et hode, jeg håper alt vil ordne seg.

(Hodet sukker der det står og triller deretter bittelitt lenger mens det sier stadige au fordi å trille ikke er spesielt behagelig for hverken panne, nese eller ører eller andre deler av et hode generelt sett. Hodet stanser opp da han hører musikk. Musikken kommer nærmere, nærmere og inn på scenen kommer en gammel dame som synger for seg selv mens hun koser seg med det. Hun bråstopper da hun får øyet på hodet. Et øyeblikk er hun og hodet stille mens de bare stirrer på hverandre og så lyser hun opp.)

Damen (Camille): Bonjour, hvordan står det til, jeg er Camille Elefantine, hvem er du?

Hodet: Jeg husker ikke helt. Jeg har dessverre mistet kroppen min.

Camille: Å, jeg skjønner. Ja slikt skjer jo en gang i blant, det er lett å rote bort ting.

(Camille ler litt for seg selv og hodet får et veldig bekymret uttrykk. Det virker som om Camille merker det og hun unnskylder seg.)

Camille: Jeg beklager, jeg er egentlig bare litt over femti prosent sprø. Og jeg har aldri vært borte i et hode som mangler kroppen sin før og i alle fall ikke et som tilsynelatende lever ganske greit til tross for dette handikappet. Men samtidig, jeg opplever en fin dose galskap stadig vekk, at dette er litt sprøere enn noe jeg har vært borte i før, det kan jeg leve med.

Hodet: Så fint, tror jeg.

(Hodet virker fortsatt litt skeptisk overfor Camille og virker litt som om det er i ferd med å få panikk da Camille nærmer seg det med stormskritt. Hun kommer bort til hodet og tar det opp i hendene sine mens hodet begynner å utbryte et «hjelp». Hodet roer seg dog da Camille drar den ene hånden sin gjennom det rufsete mørkblonde håret til hodet, noe hodet finner veldig behagelig tydeligvis.)

Hodet: Så deilig.

Camille: Takk, jeg var massør i et tidligere liv. Uansett må noen virkelig få gjort noe med den kroppsløse situasjonen din, jeg vil hjelpe deg. Og ja, jeg er litt sprø og jeg er litt rar, men du er sprø nok faktisk i form av å være et hode uten en kropp så jeg føler bestemt at det er noe du bare må leve med.

(Hodet nikker og kan for så vidt si seg enig i det.)

Camille: La meg ta med deg hjem til leiligheten min så kan du forklare situasjonen din bedre der. Det er mer praktiske forhold for å prate sammen der uansett.

(Hodet er stille et øyeblikk mens det tenker seg om. Det kan bli her, velvitende om at damen, Camille, tross alt virker en smule sprø og litt forskrudd. Samtidig vil det bli ganske kjedelig å bli her i denne bakgården innser hodet og det innser også at det vil trenge hjelp om det skal finne kroppen sin igjen.)

Hodet: Greit, jeg blir med deg.

(Camille lyser opp og smiler fornøyd før hun rufser til hodets hår igjen. Så forlater hun scenen bærende på et hode som innser at det nå har lagt livet sitt i hendene til en gammel dame. Hodet satser på at det ikke vil angre.)

(Og med det er denne scenen over.)

*

 


 

Ditt og datt og Florence Foster Jenkins :)

Heisann! Siden mitt forrige innlegg har jeg sett Singin in the Rain på Folketeateret igjen (like fint som sist), jeg har vært på kino (noe jeg kommer tilbake til snart). jeg har forhåndsbestilt The Hamilton Mixtape og jeg har innsett noe angående snø. For jeg skal innrømme at jeg ikke er så glad i snø, jeg syns det er vakkert og fredfullt, men jeg syns alltid det er litt trist at det tar over for høsten som med sine fargerike løvblader er noe av det fineste jeg vet om, dessuten er vinteren kald og lang og det er glatt og det blir mer forsinkelser når det gjelder t-baner og slikt. Men så hadde jeg altså et Eureka-øyeblikk i går da jeg innså at å klage over vinteren er like idiotisk som å klage over f.eks. musikken til Marcus og Martinus eller liknende ting som fjortisjenter har det med å elske, saken er den at det er musikk som ikke er ment for meg og det er det samme med vinteren, den er ikke ment for meg. Vinteren er ment for barna, for skisportsentusiaster, for folk som liker å stå på ski og for folk som puster lettere med frostrøyk, blåtoner og den spesielle stillheten bare vinteren har. Det betyr ikke at vinteren ikke har plass til meg og, for det har den, men det betyr at vinteren først og fremst er ment mer for andre enn meg og på en eller annen måte har jeg likt vinteren mye bedre etter at jeg innså det. Dessuten er det fint for med snøen kom julestemningen med en gang (jeg lyttet i vei til julemusikaler som Putti Plutti Pott i går og koste meg med det), jeg liker at tekopper varmer enda mer, det er på mange måter litt fint å vite at man bør beregne litt mer tid enn ellers hvis man skal ta t-baner eller busser bare fordi det tvinger meg til å ikke stresse, til å ta livet mer med ro og ja, vinteren er vakker og jeg kommer fortsatt til å irritere meg over den av og til, men jeg liker den bedre enn før nå som jeg altså har innsett at den er ment mest for andre enn meg og at det er helt greit.

Ellers har jeg mål om å skrive 1000 ord til i løpet av kvelden (les: mellom 23:00 og midnatt siden det selvsagt er viktig å bruke en hel masse tid på blogging og lesing og internettmoro) og hvis det går så vil jeg i dag, på dag syv av Nanowrimo, nå 20 000 ord og litt over 70 sider. Jeg er med andre ord skikkelig flink og effektiv, go me!

Og ellers er jeg redd og nervøs angående presidentvalget og veldig forberedt på å enten være skikkelig lettet eller skikkelig skuffet på onsdag. Jeg prøver egentlig mest å tenke på andre ting fordi det er for deprimerende hvis jeg tenker for mye på at vi faktisk snart kan leve i en verden der Trump er president. 

Nok om det. Se: fint :)

Tolk dette klippet gjerne som bevismateriale 362 eller noe sånt på at jeg gleder meg supermasse til å se Moana :)

*

Men da tenkte jeg å poste trailer og deretter min anmeldelse av filmen "Florence Foster Jenkins". Håper det faller i smak og så kommer neste innlegg om noen dager :)

Florence Foster Jenkins

Florence Foster Jenkins er en sånn person som jeg har vært litt fascinert av i flere år, noe som kulminerte i at jeg endeligvis fikk sett teaterstykket «Nattens dronning» om henne i fjor. Og nå har jeg sett film om henne med Meryl Streep og det var trivelig. Ikke veldig minneverdig eller tankevekkende, men absolutt sympatisk.

Uten å informere for mye så var Florence Foster Jenkins kort oppsummert en godt voksen kvinne som elsket musikk og var fast bestemt på at hun skulle synge opera. Sannheten var likevel at der Florence selv anså seg selv som et stort talent var hun egentlig bortimot tonedøv og sang helt elendig. Filmen følger en periode i Florences liv der hun beslutter å holde konsert i Carnegie Hall, en konsert de fleste hovedsakelig dro på for å le av henne. Og så følger vi forholdet hennes til hennes kjære ektemann og hennes vel så kjære pianist i en film som først og fremst er veldig sympatisk. For man blir glad i Florence og jeg vet jo med meg selv at om jeg hadde vært like dårlig på å skrive som Florence var til å synge så ville jeg likevel fortsatt med det fordi det er så viktig og givende for meg. Florence sin historie tolker jeg aller mest som en historie om viktigheten av å satse på det man elsker uansett om man ikke nødvendigvis er så flink, bare fordi man er så glad i noe at man ikke kan annet.

I alle fall er dette en film som uansett gjør mye riktig. Den er koselig og underholdende. Det er flotte kostymer og gode skuespillere (særlig Simon Helberg, best kjent for mange fra Big Bang Theory, imponerte meg, men Meryl Streep var ellers selvsagt super) og det er nydelig filmet og fotografert. Så langt, så vel. Samtidig har denne filmen visse svakheter som trekker en del ned og det største problemet er at den er for ufarlig. Det kommer frem at Florence har syfilis og pleide å spille piano, det er mye som antydes angående ymse karakterer også ellers, men filmen behandler alt samtidig ganske overfladisk og med en gang man tror at den skal få litt ekstra dybde så løser ting seg igjen og så er alt hyggelig og sympatisk på ny. Og det er ikke noe veldig stort problem, men det er likevel litt irriterende å sitte der og vite at denne historien kunne blitt helt fantastisk formidlet, dette kunne vært en virkelig sterk og rørende filmopplevelse og i stedet er det hyggelig, men litt for lett og derfor også temmelig forglemmelig.

Scenene der Florence har konserter er likevel supre og det er absolutt en fin popcornfilm der man humrer litt og smiler og går ut i verden med en følelse av å ha vært en del av noe trivelig.

Terningkast 4!

Fifteen dogs :)

Heisann! Siden sist har det kanskje dukket opp en jobb-mulighet i uke 48 (det er bare snakk om fire dager og ingen store summer, men det er da noe og vil da være en ny erfaring å sette på CV-en). Det har også kommet snø (noe som har resultert i at jeg har brukt de siste dagene til å ta mange bilder av høstløv og brukt i dag til å synge små sanger for meg selv om hvor mye mer jeg vil ha høstløv og høststemning enn snø og vintervær), jeg har begynt å bekymre meg mer og mer for valget i USA (tenk om Trump vinner, det er en del av meg som ikke har så lyst til å leve i en verden der Trump er president) og jeg har funnet ut at The Hamilton Mixtape er en cd jeg vil trenge når den kommer ut 2. desember (det kan godt tenkes at jeg vil forhåndsbestille den snart). 

Og ellers har jeg skrevet ganske lite på bonus-prosjektet mitt ("Choose-your-own-adventure"-bok som skal skrives for hånd i en notatbok og med løkkeskrift), men til gjengjeld vært ganske flink når det gjelder Nanowrimo der jeg i skrivende stund har 11 000 ord og 38 sider, noe som er ganske bra på fire dager. Siden jeg i morgen skal lese aviser på biblioteket, se Florence Foster Jenkins på kino, spise middag hos broren min og se Singin in the Rain på teater igjen er jeg dog litt usikker på hvor mye jeg vil få skrevet i morgen riktignok, men om det er en og annen dag der jeg kanskje får skrevet litt mindre så er nok ikke det så farlig. I alle fall koser jeg meg med historien og begynner å bli særlig glad i ordfører Marsipanvold i historien min som egentlig har en ganske liten rolle, men som er den karakteren jeg liker desidert best å skrive om. Yay!

Ellers har det kommet en musikkvideo til Alessia Caras versjon av "How far I'll go" fra Disney's kommende film Moana (som jeg gleder meg såååå mye til og ååå, det er bare to uker til jeg godt forhåpentligvis vil kunne lytte til den digitale versjonen av soundtracket på Spotify). Denne sangen synges i filmen av karakteren Moana, men jeg har allerede fått dilla på den litt mer poppa versjonen til Alessia Cara som man altså kan se musikkvideo til her:

Og ja, musikkvideoen er litt kjedelig og inneholder alt for få bilder og klipp fra selve filmen, men hun synger veldig fint og sangen er brilliant. Den har et radiovennlig hook, men har samtidig noe fredfullt og rett og slett behagelig ved seg. Og så er sangen skrevet og komponert av Lin-Manuel Miranda, det er en skikkelig bonus ;)

Men da tenkte jeg å poste dette bildet:

(Bildet er funnet på Goodreads sin side om denne boka, en side bildet også fungerer som en link til.)

Og så tenkte jeg å poste min anmeldelse av denne boka. Neste innlegg kommer ellers på mandag tenker jeg så da bables vi og god fornøyelse.

Fifteen dogs av André Alexis

It begins in a bar, like so many strange stories. The gods Hermes and Apollo argue about what would happen if animals had human intelligence, so they make a bet that leads them to grant consciousness and language to a group of dogs staying overnight at a veterinary clinic. Suddenly capable of complex thought, the dogs escape and become a pack. They are torn between those who resist the new ways of thinking, preferring the old 'dog' ways, and those who embrace the change. The gods watch from above as the dogs venture into unfamiliar territory, as they become divided among themselves, as each struggles with new thoughts and feelings. Wily Benjy moves from home to home, Prince becomes a poet, and Majnoun forges a relationship with a kind couple that stops even the Fates in their tracks. 

Synopsiset over er hentet fra Goodreads sin omtale av denne boka, en bok jeg lånte fordi konseptet «Apollo og Hermes sitter på en bar og starter et veddemål om hvordan det vil gå om dyr får menneskelig intelligens» hørtes veldig fascinerende ut. Og denne boka likte jeg veldig godt. Der boka egentlig ikke trekker noen klar konklusjon angående om hundene tjente på å få menneskelig intelligens eller ikke så gjør det heller ingenting siden dette er en sånn bok der hva som skjer og hvordan ting løser seg er underordnet stemningen og hvor klokt og underfundig det hele er fortalt. Man engasjerer seg i hundene (godt hjulpet av en rolleliste foran i boka som hjelp til å holde styr på hundene det handler om), man lærer litt om å være menneske underveis og det føles som en slags fabel på litt over 150 sider som går fort å lese, men som føles som veldig trivelig lesning mens man er i gang med den.

Og egentlig er jeg blandet mellom å ikke vite helt hva jeg skal si om denne romanen i en kombinasjon med at jeg veldig gjerne vil si noe om den siden dette er en bok jeg i det hele tatt vil at folk skal lese. Ikke fordi det er det mest grensesprengende eller fantastisk minneverdige som er skrevet noensinne nødvendigvis, men fordi denne boka var så smart og interessant. Det er en sånn bok der man får lyst til å lese oppfølgere som følger andre dyr, der man smiler fordi det er så klokt som sagt, men også på sett og vis vakkert og ja, denne boka var en av de bøkene jeg alltid ønsker å komme over der jeg ikke vet noe som helst på forhånd og så blir det en underfundig overraskelse.

Med det sagt så er dette ikke en perfekt bok og det er steder der ikke alt virker like gjennomtenkt. Og mens jeg likte skrivestilen så er den nok litt smak og behag. Saken er likevel den at jeg hadde en fin leseropplevelse med denne boka og syns den er verdt et forsøk om man kommer over den.

Terningkast 5!

Om Nanowrimo 2016 og oppsummeringsinnlegg for oktober :)

Heisann! Det er offisielt november og Nanowrimo-sesongen er i gang, hurra =D Og jeg har kommet godt i gang og har skrevet 3000 ord og 11 sider så langt, en begynnelse som gjør at jeg tør håpe på at Nanowrimo vil gå vel så bra i år som før, jeg er i hvert fall optimist. Og nå tenkte jeg å bable litt om historien min som i år har arbeidstittelen "So you want to write a musical" (hm, lurer på hva tittelen er inspirert av, for et selsomt mysterium). 

Historien min i år heter altså "So you think you can write a musical" (og skrives på norsk til tross for den engelske tittelen) og handler om en liten småby ved navn Saga (historier jeg skriver pleier veldig ofte å foregå i oppdiktede småbyer som ligger en times biltur unna Oslo og som er veldig preget av skoger, planter og blomsterenger, så også i år) der alle er godt over gjennomsnittet opptatt av fortellinger og formidling (noe som gjenspeiler seg i et spesielt stort fokus på skriving, kunst, teater og musikk og andre måter å formidle historier på høyskolen og videregående og sånt der). Og så er ting ganske idyllisk og trivelig i Saga, men deretter returnerer en mystisk kvinne ved navn Mireille (sies Mee-Ray) som har forbannet byen og vil gjøre så hele Saga forsvinner som en hevn over noe som hendte henne i Saga mange, mange år tidligere. Det eneste som kan redde Saga er den rette musikalen og det er der tittelen kommer inn siden ordførerens løsning på problemet er å arrangere en konkurranse der man må skrive en musikal i løpet av sommeren og kan vinne et studieår på en valgfri høyskole i landet med fokus på et selvvalgt kunstnerisk fag med alle utgifter betalt, en premie han satser på at vil føre til mange nok deltakere til at det vil resultere i en musikal som redder byen.Så følger vi tre ungdommer som blir med på konkurransen og underveis blir gode venner og så handler det egentlig aller mest om dem og deres sommer. 

Ungdommene er ellers:
Elodie Lavendel - en usikker og ettertenksom forfatterspire som ofte føler seg ganske håpløs og er flink til å bekymre seg. Samtidig er hun mye mindre håpløs enn hun selv tror, hun viser seg som en god ledertype og hun er organisert, genuin og lett å like. Hun deltar mest fordi hun elsker å skrive, men vet lite om musikaler. Skriver på en musikal om en mann som har en midtlivskrise og spontant beslutter å bli sjørøver.
Ada Mimosa Stenstad - en musikalelsker med skuespillerdrømmer som elsker utfordringer og som er veldig engasjert, rastløs og tilsynelatende ikke usikker på noe. Er likevel usikker på seg selv i hemmelighet på grunn av mattevansker (jeg har ikke dyskalkuli selv, men Ada skal ha det og det er også derfor hun har fått navnet Ada i historien min som en litt morsom detalj i og med at hun deler navn med matematikeren Ada Lovelace) og at hun alltid har slitt med skolearbeid og er ofte redd for hva hun skulle ha gjort om hun ikke hadde hatt teateret og musikken der hun føler seg så veldig hjemme. Deltar fordi hun elsker musikaler, men har lite erfaring med skriving. Skriver på en musikal om en mann som finner ut at verden er i fare og må reddes via matematikk og siden han er den eneste som vet om faren tar han på seg ansvaret selv om han har store problemer med å forstå seg på tall og matematikk og har tatt seg totalt vann over hodet. Tematikk valgt fordi Ada er en sånn type som tenker at når hun først skal skrive en musikal så vil hun gjøre det så vanskelig for seg selv som mulig bare fordi hun liker utfordringer så godt, dette sier veldig mye om Ada som person.
Arkimedes (Ark) Holberg - en keitete, nervøs og vimsete ung gutt som aldri føler at han passer inn noe sted uansett hvor godt han forsøker og som ikke tør å være seg selv. Er i hemmelighet utrolig fascinert av musikaler, spiller piano og elsker å skrive og blir følgelig utrolig glad når konkurransen dukker opp siden dette er en mulighet til å kombinere alt han elsker. Viser seg etter hvert som en person som, til tross for at han tar livet alt for seriøst, har mye humor og er sær, kreativ og veldig omtenksom og snill. Skriver musikal om en hode og en kropp som har mistet hverandre og prøver å finne sammen igjen, et konsept som for ham gir fullstendig mening.

Og nå har jeg fortalt veldig mye om historien min, men jeg liker karakterene mine så godt, jeg liker konseptet mitt og jeg har massevis av ideer om å ha med scener og sangtekster fra musikalene Elodie, Ada og Ark skriver og slikt. 

I tillegg besluttet jeg i morges at jeg skal ha et bonusprosjekt fremover i tillegg til Nanowrimo siden jeg har skikkelig lyst til å prøve å skrive en Choose your own adventure-bok selv om noe sånt virker ganske umulig å få til. Planen min er å ha Nanowrimo som hovedprosjekt og ellers ha "Velg din egen julefortelling" som ting jeg kan skrive på ved siden av der ingenting er planlagt, tull og tøys råder og jeg ikke har noen ordmål for dagen, men bare tar ting som det kommer. Vi får se hvor mye jeg får skrevet på bonusprosjektet ;)

*

Dette er ellers fint, Ella Henderson er flink:

Men da tenkte jeg å oppsummere oktober bok- og filmmessig sett, en måned med blant annet mange fine leseropplevelser :)

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for oktober

BØKER

- Hundedagar av Anja Dahle Øverbye

Veldig skjønt illustrert grafisk roman om ungdom og utenforskap som likevel føltes som om den manglet noe. Terningkast 4!

- Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti av Kjersti Wøien Håland

Svært fin og nær liten diktsamling som jeg følte meg veldig hjemme i. Terningkast 5!

- Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

Gjenkjennelig, underholdende, litt irriterende, men mest ålreit ungdomsbok. Terningkast 4!

- Björnstad av Fredrik Backman

Fredrik Backmans såreste og mest alvorlige bok og en bok jeg virkelig elsket. Sår, vakker, menneskelig og siterbar og definitivt en av årets litterære høydepunkter og en bok jeg syns alle burde lese. Terningkast 6!

- Historien om Jørn eller Torgeir Bråten av Bjarte Arneson

Sær, smart og underholdende choose your own adventure-bok som var nerdete, sær og vitenskapsorientert. Terningkast 5!

- I am the messenger av Markus Zusak

Smart, klok og engasjerende rett og slett. Terningkast 5!

- Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen

Veldig presist og sårt om sorg og kjærlighet, absolutt verdt å lese. Terningkast 5!

- Romeo and/or Juliet av Ryan North

Også en choose your own adventure-bok, denne gang om Romeo og Julie. Veldig fornøyelig og underholdende med artige illustrasjoner og så mange forskjellige muligheter at det nesten blir slitsomt å lese, men da på en ytterst engasjerende måte. Terningkast 5!

- Fifteen dogs av André Alexis

Klok, fascinerende og nydelig skrevet bok som jeg skal anmelde i mitt neste blogginnlegg og som jeg likte veldig godt. Terningkast 5

FILMER

- Med hjertet i dansen

Sympatisk og tidvis veldig fin dokumentar for barn og unge om dans. Terningkast 4!

- Miss Saigon 25års-jubileumsforestilling 

Fantastisk musikal og fremragende filmopplevelse (settes også opp 5. desember på Gimle og jeg anbefaler alle som ikke har sett dette på det sterkeste å ta turen siden dette var veeeldig flott). Terningkast 6!

- Trolls

Fargerik, musikalsk, karolinsk og underholdende animasjonsfilm. Terningkast 5!

Men da tenkte jeg å drive med andre ting og tang. Neste blogginnlegg kommer etter planen på fredag så da bables vi. Satser på at jeg har skrevet veldig mye mer på ymse prosjekter da ;)

Smakebit på søndag og Trolls =D

Dagens mest alvorlige problem er at det er såpass strålende solskinn at det kommer lys i veien for dataskjermen og at jeg akkurat nå har ting å gjøre på nettet i en times tid til før jeg har andre planer (også har jeg ikke gardiner og da jeg prøvde å åpne døren og henge teppe over døren kom verdens største flue inn og jeg takler virkelig ikke fluer, summingen irriterer meg såpass mye at jeg har en slitt astrologibok ment spesifikt til å kaste på eller slå til fluer hvis jeg ikke får dem ut, denne astrologiboka er på denne måten blitt delt i to bokstavelig talt). Med andre ord har jeg ganske små problemer i dag og jeg tror faktisk i dag blir direkte super med nettspill, spasertur til Liastua og å lese i vei og her kommer vi over til dagens første tema: smakebit på søndag!

Boka jeg leser for øyeblikket er "Fifteen dogs" og er skrevet av André Alexis:

Dette er en sånn bok jeg aldri hadde hørt om, men tilfeldigvis kom over på biblioteket og bare måtte låne fordi den hørtes veldig fascinerende ut. Konseptet er at gudene Apollo og Hermes går på bar (selvsagt, det er jo helt logisk) og så starter de et veddemål om hvordan dyr ville taklet menneskelig intelligens og gir menneskelig intelligens til femten hunder på kennelen til en dyreklinikk i nærheten. Så følger vi disse hundene og finner ut hvordan det går. 

Og jeg har ikke lest så mye av denne boka enda, men visste alt på side 2 at dette var en bok jeg ville like, ikke bare fordi konseptet er veldig interessant, men også fordi jeg liker skrivestilen og noe av det jeg liker aller best er det med å komme over bøker som er totalt ukjente som virker virkelig besnærende og kule. Dette kan lett bli en av årets fine litterære overraskelser. 

Her er en smakebit:

"In perfect though divinely accented English - that is, in an English that every patron at the tavern heard in his or her own accent - Apollo said
- Who'll pay for our drinks?
- I will, said a poor student. Please, let me.
Apollo put a hand on the young man's shoulder.
- My brother and I are grateful, he said. We've had five Sleemans each, so you'll not know hunger or want for ten years.
The student knelt to kiss Apollo's hand and, when the gods had gone, discovered hundreds of dollars in his pockets. In fact, for as long as he had the pants he was wearing that evening, he had more money in his pockets than he could spend, and it was ten years to the instant before their corduroy rotted to irreconceivable shreds.

Særlig den første setningen fra dette utdraget falt jeg for skikkelig, jeg syns det var så godt formulert. 

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Ellers så har jeg nå ordnet ting som Nanowrimo kalender 2016 som skrivebordsbakgrunn, jeg begynner å kjenne karakterene mine ganske godt, jeg har planlagt historien godt og jeg begynner å føle meg klar for november. Det som i hovedsak gjenstår er å lage en spilleliste på Spotify, men i verste fall så har jeg tidligere spillelister som jeg jo også kan bruke så yay. Jeg gleder meg og jeg håper jeg klarer 50 000 ord i år også siden det i år er ti år siden mitt første forsøk og i år om jeg vinner vil bli min tiende seier. 

Men da tenkte jeg å poste noen Youtube-klipp fra filmen Trolls i form av dette:

Det er "Sound of Silence" fremført av Anna Kendrick i den kanskje fineste scenen i Trolls fordi det er så stemningsfullt og creepy-søtt.

Og dette klippet:

Denne sangen heter "Get up again" og har en helt super scene og ååå, denne sangen blir man så glad av. Dessuten er den litt som en Disney-prinsessesang, men bare litt ekstra hyper og poppa. Yay!

Og til slutt har vi "True Colors" fremført som duett mellom Anna Kendrick og Justin Timberlake, her fremført in real life:

Og ååå, jeg kunne egentlig postet hele soundracket og haugevis meg klipp for jeg koste meg så mye. Her kommer i alle fall en anmeldelse og så bables vi senere:

Trolls

Mange husker kanskje trolls-figurene som var populære på nittitallet med stort hår som sto rett opp og fine farger. Nå er det laget en film basert på deres univers som samtidig i stor grad står på egne ben og den filmen har jeg sett og den er super. Det er Dreamworks som står bak, det er masse musikk og sjarm og det er temmelig overfladisk, men samtidig særdeles karolinsk.

Anyway. Det handler om den skikkelig optimistiske Poppy som i samarbeid med den mer realistiske, praktiske og sarkastiske Branch må redde trollene fra de onde Bergens (brilliant nok kalt bergenserne på norsk, noe som jeg syns er så morsomt og som jeg tror og håper bergensere flest tar med et smil siden det jo bare er ment som underholdning) som på sin side tror det eneste som vil gjøre dem lykkelig er å spise trollene til middag. Og så er det underholdning og moro og mye musikk i en smart skrevet film som kanskje ikke vil vinne noen store filmpriser eller gå inn i filmhistorien som noe veldig minneverdig, men som for den rette seeren er særdeles tilfredsstillende. Det fine er at jeg sånn sett så definitivt er den rette seeren.

Dette er en film som appellerer til den delen av meg som elsker glade farger, sprudlende musikk og en animasjonsstil som er sukkersøt, glad og litt som om de som står bak er rusa på en miks av sukkerspinn og bringebær. Historien er interessant nok selv om den er ganske forutsigbar og jeg liker folka som har stemmene (Anna Kendrick for eksempel er med og hun er en av mine favorittskuespillere) og mens jeg så filmen på engelsk er dette en film jeg har tenkt å se på norsk flere ganger også når jeg på sikt har denne filmen på dvd pga. at det er ganske kule folk som har stemmene der og. Hvis man har spilt Kirby?s Epic Yarn og Yoshi?s Story så er animasjonsstilen her litt i samme nabolag og ååå, hvis man syns dansefilmer og Pitch Perfect er supert selv om man strengt talt vet at det ikke egentlig er så gode filmer objektivt sett så vil dette funke. Kort oppsummert så var dette altså særdeles karolinsk.

Og noen ganger er det alt man trenger. Alt av filmer og bøker trenger ikke være sårt og vakkert og dypt meningsfullt, noen ganger trenger man bare musikk, popcorn og et fargefyrverkeri på kino-skjermen. Denne filmen koste jeg meg med hele veien, den var tilfredsstillende deluxe og mens ingen trenger denne filmen sånn egentlig, så er jeg glad den finnes.

Terningkast 5!

En hel masse forskjellig :)

Heisann! Det er torsdag og nå har jeg anskaffet billett (gratis pga. Kinopluss bonuspoeng, yo) til animasjonsfilmen Trolls på lørdag ettermiddag, noe som blir kos. I tillegg er det spillkveld på lørdag kveld og det er alltid trivelig og ja, jeg tror helgen blir super. Ellers har det ikke skjedd så mye spennende. Jeg søker jobber, leser masse på awesome boka "Romeo and/or Juliet" av Ryan North der Romeo og Julie gjenfortelles som sprudlende oppfinnsom Choose your own adventure-bok, planlegger Nanowrimo videre og funderer på andre kreative prosjekter jeg også kan ha fremover og ja, livet er ålreit. I tillegg var i går super for jeg var på lanseringen av programmet for våren 2017 på Det Norske Teater og mens det er et alt for lite fokus på musikaler, er det til gjengjeld mye annet interessant. Dessuten ble de to skuespillerne som skal ha de to hovedrollene når Det Norske Teater setter opp Book of Mormon presentert og man kan her se at de synger en sang fra musikalen på norsk:

Eg og du - frå The Book of Mormon på Det Norske Teatret si vårlansering for 2017! from Det Norske Teatret on Vimeo.

Det er Frank Kjosås (<3) som spiller Elder Price og Kristoffer Olsen som spiller Cunningham (og jeg har nå prøvd å researche så godt jeg kan for å finne ut noe mer om Kristoffer Olsen og fant ut at jeg har sett ham og blitt imponert av ham før under Bårdars 75års-jubileumsforestilling og i Skjønnheten og Udyret på Christiania Teater, noe som er kult). Jeg gleder meg og jeg syns det nesten er litt urettferdig å gjøre at jeg nå gleder meg skikkelig til både Book of Mormon og Les Miserables når det er nesten et år igjen å vente på begge forestillingene ;)

Ellers fant jeg en animert versjon av You'll be back fra Hamilton og det er fenomenalt:

Herre jemini, jeg digger den sangen <3 

Det finnes også andre genier som har laget videoer i liknende stil, for eksempel denne:

Det er sangen Satisfied fra Hamilton også har de brukt klipp fra Løvenes Konge og resultatet er herlig. 

*

Og akkurat i dag har jeg egentlig ikke så mye å bable om så jeg tenkte å dele litt udefinerbar kortprosa jeg har skrevet i det siste i noen få ubehjelpelige forsøk på å skrive (oktober syns jeg skrivingen er litt ekstra vanskelig å prioritere bare fordi jeg egentlig bare har lyst til å skrive på Nanowrimo og det må vente til november). Det første er et slags dikt om en aktuell problemstilling når man er skikkelig lat samtidig som man har litt for høye ambisjoner kreativitetsmessig sett og er dette her:

En øvelse

Livet mitt er en øvelse
i å være
bedagelig
og perfeksjonist
samtidig 

Og det andre er noe tankespill jeg skrev etter en spasertur i begynnelsen av oktober siden himmelen var så hvit at det fascinerte meg:

Himmelen var så hvit den dagen, så grå. Hvitgrå kanskje, som eggeskall, innsiden av en tornado, utsiden av kjøleskapet før magneter og klistremerker tok overhånd, like hvit som de slitte gamle skoene hennes var sorte. Selv var hun grønn, brun, sort, plasterfarget og litt hvit, hun gikk på ingen måte i et med himmelen. Hun bar med seg et snev av himmelen likevel. Tankene, drømmene, alt i henne som var så nær himmelen at det var forbi. Og uansett fantes de høye veldige trærne som hørte like mye himmelen som jorden til...

*

Det er jo bare fragmenter, men det er da noe. Og snart er det november og da skal jeg skrive maaaasse, 50 000 ord faktisk =D

***

Men da tenkte jeg å finne på andre ting som å se en episode til av Westworld kanskje (ja, har sett tre episoder, liker det veldig godt, har utviklet ymse teorier jeg egentlig ikke tror så mye på, som at forskerne bak Westworld er roboter de også og at neste sesong blir ScienceWestworld der forskernes verden igjen blir fornøyelsespark og så følger vi til dels folka bak den parken og så fortsetter det sånn sesong for sesong i stadig flere områder før det til slutt viser seg at hele tv-serien egentlig er en veldig storslagen reklame for en ny fornøyelsespark eller et tv-spill som kommer ut in real life og sånt. Ja, jeg tenker for mye, jeg liker tv-serier som får i gang "tenke for mye"-delen av meg.

Neste innlegg kommer på søndag og da bables vi :) 

 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016

Søk i bloggen

Akima K. Montgomery

31, Oslo

Bokorm, forfatterspire, musikalelsker, lyktestolpefan og generelt sett karolinsk person som ellers vil ønske alle lesere, nye som gamle, velkomne og håper at de har det koselig her i min lille verden av babbel <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits