der Karoline leker cd-anmelder og prater om cden til Kolbjørn Opsahl

Hei, dette er bare et raskt blogginnlegg før jeg finner på noe annet enn å sitte og stirre på dataskjermen mens jeg håper på å få meg et liv. I går var jeg på jobbintervju og fant ut at det var en jobb jeg virkelig vil ha, det er ikke bokhandel, men det omhandler bøker likevel og de hadde skikkelig fine lokaler og flott stemning og jeg krysser fingre og tær for at jeg får annengradsintervju for jeg vil, jeg vil, jeg vil =D Ellers liker jeg fortsatt den nye headeren min veldig godt og jeg liker at jeg skal på trylleshowet til Alexx Alexander med faren min på torsdag kveld og har fortsatt en masse fine planer fremover som får meg til å smile bredt. Men nå skal jeg anmelde en cd. Jeg fikk tak i debutplata til Kolbjørn Opsahl for ikke så lenge siden og så var det noen problemer og så ordna problemene seg og så hadde jeg lovet å skrive en anmeldelse av den og poste her og nå skal den anmeldelsen dukke opp :) Og så skal jeg ikke bable i vei om andre ting siden anmeldelsen sikkert er lang nok i seg selv og i stedet skal jeg finne på andre ting og blogge igjen enten fredag eller lørdag og da vil det sikkert dreie seg om Alexx Alexanders trylleshow hvis jeg ikke får andre ideer innen den tid...

 

Anmeldelse av Kolbjørn Opsahls «a pornographic display of my heart»

 

Jeg fikk tak i cden til Kolbjørn Opsahl for ikke så lenge siden og nå har jeg lyttet til den mens jeg har skrevet kommentarer til hver sang, mye á hvordan jeg kommenterer Idol på Facebook selv om det ikke har det med å interessere andre enn meg selv. Da setter jeg i gang med dyptpløyende analyserende kommentarer fordi jeg liker å kommentere ting.

 

the moral of the train is that it hurts to go of the rails

 

Mens melodien er ganske monoton passer det ganske godt i dette tilfellet siden det bygger fint under stemningen, man føler at det ligger et latent ønske om å bryte ut av hverdagslivets fastsatte rammer i sangen, men at den syngende syns det er litt vanskelig og da blir det som det blir. Hvis man begynner å følge med på teksten får man videre en fin følelse av at alt som virker villkårlig egentlig er dypt symbolsk og det er en slags desperasjon i hvordan det synges som gjør alt bare enda mer interessant og givende. Terningkast 4!

 

a pornographic display of my heart

 

Jeg liker hvordan det er lekende munnspilltoner og hvor enkelt, men likevel fint det er. Og det er en interessant tittel av det tankevekkende slaget som gjør at man, om man ønsker, lett kan legge dypere innhold i de tilsynelatende tilfeldige tonene som munnspillet triller frem. Kanskje det er nettopp slik det alltid høres ut når man legger frem et pornografisk display av hjertet sitt, litt som når man åpner skattekister i Zelda-spill og det i óg har en fastsatt melodi? Terningkast 4!

 

ode to a hometown

 

Her har vi også en monoton og enkel melodi som bygger seg fint opp mot et ventende crescendo og det er alltid gøy når tittelen gir deg en viss forventning og sangen på mange måter er det nettopp omvendte fra det en forventer siden man tenker seg en ode som noe positivt og dette ikke akkurat er det. Likevel, til tross for at sangen av uante grunner får meg til å tenke på zombier og det er kult, så gir ikke dette meg så mye dessverre, men det er likevel verdt å lytte til. Terningkast 3!

 

hiding behind a circular saw

 

Denne sangen har en interessant tittel selv om jeg ikke vet helt om man kan gjemme seg bak sirkulære sager, men det kan jo tenkes de er store nok til å være gjemmesteder. Uansett er dette en fin melodi med en naivitet som jeg syns gjør sangen bare sterkere å lytte til siden teksten på mange måter er mer sår og litt deprimerende. Det er alltid så spennende når teksten og melodien på mange måter går i hver sin retning, det skaper en fascinerende sammensetning og dette er nok en sang som er verdt å lyttet mye til. Terningkast 5!

 

please, please preacher

 

Det er en del monotonitet å spore på denne cden og da også her, men det passer hele veien ganske godt og her gir det et visst reglepreg. Samtidig er dette en av de sangene som ikke overbeviser meg helt fordi jeg ikke er så interessert i tematikken og syns Kolbjørns stemme kommer bedre frem på andre av låtene hans. På slutten blir det dog en lengre instrumental bit med mye mørke i seg og det gjør ting spennende, dystert og skjebnesvangert fascinerende nok. Terningkast 3!

 

me, myself and the pagan statue

 

Kolbjørns stemme har en viss ruhet og upolerthet som fungerer fint særlig her der det underbygger på en god måte i en sang som har en tekst som jeg velger å tolke som dyp og megetsigende og som ellers har en helt ålreit melodi. Dette er spennende nok. Terningkast 4!

 

i shall not set anchor here

 

Jeg liker veldig godt hvordan denne sangen begynner, det er stemningsfullt og fint. Det største problemet er at jeg liker melodien så godt at det nesten føles litt forstyrrende utover i sangen når vokalen kommer inn, til tross for at det synges på en litt drømmende og skjør måte som jeg liker, jeg syns sangen ville kledd å være instrumental hele veien. Men dette er et lite problem og når alt kommer til alt er dette en av mine favoritter på denne cden. Terningkast 5!

 

crawling in syrup

 

Denne sangen har og en interessant begynnelse som vekker ens nysgjerrighet og når sangen tar til er det fint. Selv om jeg elsker Disney liker jeg hvordan jeg tolker tittelen og de innledende strofene som en take that til Disney fordi de jo til tider er litt for happy happy og verden jo ikke nødvendigvis er sånn selv. Sangen har en poetisk undertone og teksten er tenksom og fin og jeg liker melodien også. Så dette er ganske så kult. Terningkast 5!

 

the shallowest things have roots that go real deep

 

Jeg syns Kolbjørns stemme kler denne sangen veldig godt i begynnelsen og at det er en sang med en interessant og prosaisk tekst som føles litt novelleaktig når man leser den. Og det er litt kult hvordan det virker som teksten er skrevet før melodien, det blir litt snakkesyngeaktig på en kul måte. Jeg liker derimot ikke sangen så godt når den plutselig tar helt av og det blir et skrikende parti før sangen fortsetter med noe i bakgrunnen som jeg oppfatter som litt stikkende og upent. Det er jo kult på en måte, det bare er veldig lite karolinsk. Terningkast 3!

 

dear love

 

Her har vi en god tekst som sikkert er skikkelig klok og viktig og betydningsfull og den passer fint sammen med en melodi som har mye av det monotone i seg og like store doser av det såre og skjønne. Jeg syns ellers bruken av ordet «agape» er kul siden det er et flott ord uansett om jeg egentlig ikke vet hva det betyr og at dette helhetsmessig er interessant og en god måte å avslutte cden på. Terningkast 4!

 

Så sangene er hele veien interessante og helhetsmessig vil jeg gi denne cden terningkast 4 og bare si at den er verdt å ha siden det hele er ganske spennende og det er sånne fine ting som naivitet og monotonitet som skaper en spennende sammensetning med tekstene og sånt. Jeg satser på at denne anmeldelsen er interessant lesning og ha en fin dag!

6 kommentarer

ulfedott

05.10.2011 kl.14:16

hurra, så fin anmeldelse. nå gleder jeg meg til å høre CD´en selv.

Karoline

05.10.2011 kl.15:34

Flott at anmeldelsen falt i smak og ja, det er en fin cd :)

Kolbjørn

06.10.2011 kl.00:26

Woho, første anmeldelse av plata mi. Det er en stor ære. Og tilmed såpass lang og grundig. Takk.

Grekerne hadde fire ord for kjærlighet. Eros er opplagt nok den erotiske kjærligheten. Phila er mer kammeratslig. Storge er mer sånn familie. Mens agape er en mer dyp kjærlighet, gjærne på et mer åndelig nivå. Der det i bibelen står: "Tro, håp og kjærlighet, men størst av dem er kjærligheten", er det agape som står i orginalteksten. Jeg oppfatter det som å også kunne bety konseptet kjærlighet, altså nærmest godhet.

Karoline

06.10.2011 kl.08:19

Værsågod (jeg liker å skrive lange og grundige anmeldelser) =D

Og takk for forklaringen om ordet "agape", så interessant, spennende tematikk ;)

Kristine

06.10.2011 kl.22:33

Så gøy å lese! Trur faktisk The Shallowest Things Have Roots That Go Real Deep er favoritten min på plata, sannsynligvis fordi den skiller seg såpass mye ut. Men jau, smak og behag, som det alltid er ellers og!

Karoline

06.10.2011 kl.23:01

Fint at det var gøy å lese :) Og ja da, er jo smak og behag selvsagt =D

Skriv en ny kommentar

hits