Annie eller det kommer en dag i morgen, du må tro og håpe at i morgen finnes det teaterstykker som er awesome og alle bør se :)

Yay, masse kommentarer på det forrige innlegget! Det setter jeg pris på, takk skal dere ha alle som en :) Anyway, livet er såå fint, det bare er det og i morgen vil det sikkert være fint og på søndag vil det sikkert være kongen av episkhet pga. bursdagsarrangementer på Det Norske Teater og musikalkonsert, ting jeg nok vil blogge i vei om på mandag. Dessuten finnes jo dette:

 

Jannecke Øinæs sin versjon av "I morgen" har jeg alltid likt kjempegodt. Og grunnen til at jeg poster den nå er at jeg nå har sett "Annie" igjen sammen med mamma og på fine, supre, geniale Folketeateret. Og når jeg har vært på teater må jeg jo skrive anmeldelse (med noen får unntak), det hører med og det syns jeg er kjempegøy siden jeg har så mange meninger. Så nå skal jeg poste min anmeldelse av "Annie" og bruke resten av dette innlegget på det før jeg blogger i neste omgang på mandag altså. Jeg håper anmeldelsen min faller i smak.

 

Her er litt mer musikalsk akkompagnement til denne anmeldelsen, her sunget av Mathea-Mari som spilte Annie i kveld. Tenk å synge så nydelig :) Og nå kommer anmeldelsen min!

 

Annie

 

På mange måter ble en stor del av livet mitt bestemt da jeg til jul som femåring fikk «Annie»-film på VHS. Jeg likte allerede Disney-filmer og hadde sett «Jungelboken» på teater og kost meg skikkelig, men jeg ble betatt av «Annie». Fortsatt husker jeg februardagen to, tre år senere da jeg så «Annie» på teater med Jannecke Øinæs og hele oppveksten, ja i grunnen hele livet mitt har «Annie» vært en musikal jeg har vært utrolig glad i. Og litt av det handler om nostalgi, men aller mest handler det om at det er en av verdens fineste musikaler. I alle fall er min kjærlighet overfor musikaler en stor del av meg og jeg tror så absolutt «Annie» er en av grunnene til at jeg alltid har elsket musikalmediet. Med andre ord har jeg mye å takke «Annie» for J

Anyway, nå har jeg sett «Annie» igjen, denne gang på Folketeateret (som for øvrig bød på eksemplarisk service og absolutt burde være et naturlig valg om man vil ha en vidunderlig kveld) sammen med moren min og konklusjonen er kort oppsummert: elsk!

Historien er kjent nok. Det handler om elleve år gamle Annie som er foreldreløs og bor på et barnehjem drevet av den fæle og forfyllede Miss Hannigan. Annie har en medaljong og er sikker på at foreldrene hennes vil komme og hente henne. Så ender hun opp med å tilbringe julen hos milliardæren Oliver Warbucks og tiner hjertet hans på veien. Det hele tar plass i 1933, altså kort tid etter børskrakket og denne settingen setter rammene for en historie som gjør meg like rørt og lykkelig nå som da jeg var fem.

For det er så fint. Det er en utrolig herlig historie, jeg elsker Annie som karakter og jeg elsker altså Folketeaterets oppsetning og i første omgang handler det om skuespillet. Mathea-Mari Glittenberg, som var Annie da jeg så stykket, har en sterk, klar og utrolig flott stemme som gir gåsehud og skaper videre en Annie som man virkelig blir glad i og vil vel. Og det er bare begynnelsen. Anders Baasmo Christiansen tolker rollen som Oliver Warbucks perfekt og har en super stemme i tillegg. Kjersti Elvik er gjennomført til fingerspissene som Miss Hannigan (som må være en særdeles givende rolle å spille siden man i grunnen er nødt til å ta den helt ut). Marian Saastad Ottesen har det åpenbart kjempegøy som Lily St. Regis og Lisa Stokke var vidunderlig som Grace (selv om jeg syns det var bittelitt rart at hun ikke snakket Tromsø-dialekt i og med at stykkets bergenske skuespillere snakket bergensk). Videre var alle barna og hele ensemblet brilliant og jeg er enormt imponert over steppenummeret i andre akt.

Videre elsket jeg alt fra koreografi til orkestrering og jeg likte scenografien og hvordan store deler av scenen ble brukt. I det hele tatt nøt jeg denne forestillingen fra ende til annen og litt av det skyldes selvfølgelig at jeg altså er utrolig glad i «Annie», men mer enn det handler det om at dette er en usedvanlig fin forestilling. Kanskje ikke perfekt, selv om det skal pirkes som bare rakkern om man skal kommentere på noe, men veldig fint. Og en del av meg syntes det var litt rart med den nye teksten på en del av sangene, men det er bare fordi jeg har lyttet til sangene fra tidligere norske oppsetninger så mye at jeg kan en hel del av sangene utenat i andre versjoner.

Alt jeg vet er at jeg er en optimist, Annie lærte meg som femåring at det kommer en dag i morgen, du må tro og håpe at i morgen og i kveld ble jeg minnet på det igjen og derfor er jeg særdeles tilfreds nå. Så ja, gjør deg selv en tjeneste og dra på Folketeateret for å se «Annie» for det er en forestilling som fortjener terningkast 5 (da også en veldig sterk femmer) og som definitivt har hjertet på rett sted.

 

Det skinner en sol i morgen, ikke syt, nei hold ut til i morgen for da kan man se «Annie»! =D Også kan dere jo i mellomtiden kose dere med bonusmateriale i form av Idina Menzels versjon av "Tomorrow" <3


6 kommentarer

Kristine

07.10.2013 kl.10:47

Jeg husker jeg så Mathea-Mari på Norske talenter, hun er kjempeflink til å synge!

Morsomt å lese en teateranmeldelse, jeg har fått så lyst til å dra på teater sjøl i det siste, og jeg trur nok du er en av hovedgrunnene til det, du som alltid skriver så entusiastisk og varmt om det. Jeg har faktisk planer om to forestillinger i november, og det gleder jeg meg skikkelig til!

Akima K. Montgomery

07.10.2013 kl.11:22

Hun er superflink, så henne på Norske Talenter selv :) Og teater er supert, så bra at jeg gir deg lyst til å dra på det =D

ithil

07.10.2013 kl.19:32

Jeg så også Jannicke i "Annie" da jeg var liten! Nå som både "Annie" og "Oliver!" har blitt satt opp, mangler bare "Bugsy Malone", DEN skulle jeg veldig gjerne sett på scenen igjen! :) Tror forresten du påvirker meg ubevisst, plutselig skal jeg masse i teater fremover! Riktignok for det meste i Operaen da, men... scenekunst er scenekunst ;)

Akima K. Montgomery

07.10.2013 kl.20:19

Scenekunst er scenekunst, det er så sant som det er sagt og å, Bugsy Malone, det hadde vært kult. Den har jeg heller aldri sett på scenen, men jeg elsket filmen da jeg var yngre (selv om jeg aldri vendet meg helt til at voksne sang). Ting som skjer på scener er generelt veldig fint <3

Anne-Mari

21.10.2013 kl.14:52

Dette er faktisk en av de musikalene jeg har hatt lyst til å se.

Akima K. Montgomery

21.10.2013 kl.14:55

Det skjønner jeg, det er en utrolig fin musikal :)

Skriv en ny kommentar

hits