Picture me gone og ymse annet :)

Heisann! Livet er fint selv om bloggen min ikke fr s mange kommentarer for tiden og det ser ut til bli en gr regnvrsdag i dag og det passer drlig siden jeg var i "g til Liastua"-modus og det ikke frister i regnvr. I det store og det hele er livet uansett helt fint og jeg er ganske s tilfreds med tilvrelsen :) Dessuten var jeg jo p teater i gr og s "Et spill for galleriet" og det var litt fint. Jeg var ikke helt i ekstase kanskje, det m innrmmes, det var for eksempel litt for teatralsk og litt for tynn story, i tillegg til vre litt forvirrende. Men det var ogs ekstremt talentfulle unge som nok hovedsaklig var tidlig i tjuerene og som sang og danset fantastisk hele veien og teater er jo alltid underholdende tross alt =D

Ellers s ble jeg inspirert av "Et spill for galleriet" og har n veldig lyst til skrive veldig mye krimnoveller, selv om jeg egentlig burde skrive p barnebok. Hm... Krim-barnebok kanskje ;)

Jeg har forresten oppdaget ski-ballett(!) n:

Og syns herved at den sporten burde bli del av OL igjen p sekundet. Det er jo skikkelig kult :) Hva angr OL har jeg ingen planer om flge srlig mye med siden jeg generelt sett er ganske uinteressert i sport. Med det sagt s har jeg sett deler av pningsseremonien og det er et unntak fra "ikke se p OL"-planen og det er kunstlp. Jeg har n p forhnd tatt opp ALT av kunstlp som skal sendes p Tv 2 Sportskanalen for en uke fremover og det er ikke sikkert jeg faktisk skal se alt sammen, men n har jeg muligheten. Kunstlp <3 Jeg heier p Jason Brown blant guttene, Maxim Trankov og Tatiana Volosozhar blant par og Yuna Kim blant jentene i utgangspunktet, men er pen for bli overbevist av andre.

Nok om det, jeg har jo andre ting som engasjerer meg for tiden. Nintendo for eksempel. Og ikke minst, lese. Maaasse! Selv om jeg teknisk sett har mer enn nok lese p kjpte jeg denne i gr:

10659865

Noen ganger er det som om en bok roper p deg fra hyllene p bokhandelen og s leser du begynnelsen og fr enormt lyst til lese resten til tross for at du aldri har hrt om boka fr og ikke kjenner til forfatteren eller noe. Det bare fles som et tegn og tegn skal man ta p alvor og jeg hadde jo gavekort s vola :)

Men n tenkte jeg avslutte dette innlegget med en ganske lang anmeldelse av en annen bok, en bok jeg leste i slutten av januar som jeg allerede da besluttet at skulle anmeldes og det har den n alts blitt. S da kommer anmeldelse av boka "Picture me gone" og s blogger jeg i neste omgang enten tirsdag eller onsdag. Vi bables og god fornyelse :)

13639446

Picture me gone av Meg Rosoff

Det er noen bker som kunne handlet om hva som helst uten at det spilte noen rolle. Dette fordi det er bker der handlingen mer har en birolle oppi alt sammen og det essensielle er formuleringer, elskbare formuleringer. Setninger som er s presise og fine at man blir helt betatt og Picture me gone er en snn bok.

Det handler om Mila som drar til USA med faren sin for lete etter en venn av Milas har som har forsvunnet. Det handler om en jente p tolv og et halvt som er ekstremt observant og var for stemninger og tingene andre ikke fr med seg. Og det handler om valg og vennskap og hvordan ingenting er svart-hvitt.

Men som sagt, handlingen er ikke det som er vesentlig her. Og mens dette p mange mter er en fortelling om et mysterium, s er det heller ikke en bok man leser for spenning og intensitet. Det som er med denne boka er at den er s himla godt formidlet og skrevet og den krever kanskje litt tilvenning siden den mangler anfrselstegn og slikt, men man venner seg til det fort. Nr man frst kommer inn i denne boka blir den en ungdomsbok man forsvinner inn i. Som en litterr rus og det er jo temmelig ideelt. Og alt p grunn av setninger. Vakre, herlige setninger og tanker som jeg kjente meg igjen i og her er noen eksempler:

"I will not always be happy, but perhaps, if I'm lucky, I will be spared the agony of adding pain to the world."

*

"In theory, I would like to lead a transparent life. I wold like my life to be as clear as a new pane of glass, without anything shameful and no dark shadows. I would like that. But if I am completely honest, I have to acknowledge secrets too painful to even tell myself. There are things I consider in the deep dark of night, secret terrors. Why are they secrets? I could easily tell either of my parents how I feel, but what would they say? Don't worry, darling, we will do our best never to die? We will never ever leave you, never contract cancer or walk in front of a bus or collapse of old age? We will not leave you alone, not ever, to navigate the world and all of its complexities without us?"

*

"So much of translating, Gil once told me, takes place in an imaginary space where the writer and the translator come together. It is not necessary to sympathize with the writer, to agree with what he's written. But it is necessary to walk alongside and stay in step. It's harder, he says, when the other person has a bad limp or stops and starts all the time or moves erratically. It is hardest of all when the story comes from a place the translator himself can't go."

*

"Feeling are like three-year-olds. They're not rational. They're just there."

*

"I wonder at what point a child becomes a person. Does it happen all at once, or slowly, in stages? Is there an age, a week, a moment, at which all the secrets of the universe are revealed and adulthood descends on a cloud from heaven, altering the brain forever? Will the child-me slink off one day, never to return?"

*

"Not everything you want to know is explained properly on Google."

*

"I've noticed that the magic getting along with someone isn't really magic. If you break it down, you can see how it happens. You say something a bit off-center and see if they react. If they get it, they push it a bit further. Then it's your turn again. And theirs. And so on, until it's banter. Once it's banter, it's friendship."

*

"I like the way snow piles itself at the top of telephone poles and even collects on the wire in long thin white lines. There are gaps where birds have landed, spelling out Morse-code messages. Dot dot dot. Dash dash dash. Dot dot dot."

*

Og den delen i boka jeg liker aller mest siden jeg kjenner meg s enormt igjen og har tenkt srdeles like tanker selv:


"The snow is still falling.

Where does it all come from?

Too many questions, Gil says. Something to do with ice crystals attaching to each other in groups of six. It?s pretty odd, when you think about it.

And no two alike.

That?s right. Almost makes you believe in God.

Does it make you believe in God?

He shakes his head. No, I said almost. What about you?

No. But no two alike is strange. I wonder how they can be sure.

And who they are. Gil is smiling now. The snowflake scientists. Legions of them, catching and examining billions of snowflakes every year, just on the off-chance"

*

Og det har vrt kommentarer p denne boka angende fortellerstemmen og hvordan Mila visstnok lyder for voksen til vre 12 r, men det er egentlig veldig teit for hva er egentlig normalen? Det finnes barn og ungdom som er kloke og ettertenksomme og som stiller sprsml ved alt. Det finnes ingen mal for hvordan tolvringer i bker skal oppfre seg og det finnes mange scener i boka som viser at Mila nr alt kommer til alt fortsatt bare er et barn. Et barn som i lpet av en kort periode lrer en viktig lekse om at voksne gjr feil og har mangler og at livet har langt flere fasetter enn man frst tenker over.

Og alt dette i en bok som gir meg lyst til lese mer av Meg Rosoff og viser at hun er helt unik. S ja, dette er en veldig fin bok. Terningkast 5!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits