Smakebit på søndag (The Martian av Andy Weir), Annie 2014 og løsningen på påskekrimmen :)

Heisann! Det er søndag, jeg har cheerytomater og litt rester fra påskeegget mitt å kose meg med i kveld og ellers er livet fint. Ikke at det teknisk sett har hendt så mye denne påsken, men jeg har gått tur og lest mye og sittet på kaféer og tegnet i fargeleggingsboka og av og til er det alt man behøver :) På den negative siden klarte jeg på et eller annet finurlig vis å skjære meg veldig dypt i lillefingeren på gulvlisten mellom gangen og stua i leiligheten min (ingen spesielt god ide), men det begynner å bedre seg betraktelig så det er jo bra. Og ellers gjør jeg lite som kan kalles fornuftig for tiden, men det føles ganske greit det og.

I dette innlegget har jeg tre fokuspunkter (fokuspunkt, akk så sofistikert ordbruk) og det første er smakebit på søndag siden boka jeg leser for øyeblikket er awesome! 

Jeg leser for øyeblikket "The Martian" av Andy Weir (som muligens vil anmeldes her så snart den er lest ut) og det handler kort oppsummert om en mann som blir med på en romfartsekspedisjon til Mars og av ymse grunner blir igjen der. Deretter er det litt som "mann på en øde øy"-historier, bare at det her er på Mars i stedet. Alt dette er enormt realistisk fremstilt og herlig nerdete, samtidig som det også er svært engasjerende og spennende. I det hele tatt er dette altså en veldig kul bok som absolutt lever opp til forventningene og som er virkelig super Science Fiction =D

Her er et bilde av det veldig rødoransjegule coveret som absolutt gjør at man legger fort merke til denne boka i bokhyller og sånt. Og i samme slengen her kan jeg nevne at bokas aller første setning er "I'm pretty much fucked", noe som sporenstreks sier en hel del om hva slags bok man har i vente ;)

Her er en meget kort smakebit som er valgt fordi jeg fant det underholdende og ja, dette er rett og slett en popkulturell, nerdete fornøyelse som passer for alle som har det minste snev av interesse for Science Fiction og som i tillegg liker å kose seg med det de leser.

Flere smakebiter er å finne hos Smakebit på Søndag.

*

Dagens andre fokuspunkt er "Annie" siden jeg på fredag så den nye Annie-filmen. Her er i første omgang traileren:

Og her kommer min anmeldelse, håper den faller i smak:

Annie 2014

 

Jeg har så lenge jeg kan huske vært utrolig glad i musikalen Annie, en musikal som ikke bare var en av de aller første musikalene jeg oppdaget, men som også kanskje er en av grunnene til at jeg også alltid har vært en optimist som tenker at alt vil ordne seg. Dette er også grunnen til at jeg dro og så den nye versjonen av Annie på kino til tross for en viss skepsis i utgangspunktet.

Her er greia, jeg er i utgangspunktet litt purist når det gjelder musikaler, jeg er åpen for visse forandringer på musikaler, men jeg pleier å tenke at noen ting er liksom meningen. Og når Annie alltid har vært spilt som en rødhåret karakter med krøller og det i musikalen er en essensiell del av handlingen at det skjer på 30-tallet noen få år etter børskrakket i 1929 så var jeg ganske usikker på ideen om en ny versjon av Annie med moderne setting og en farget Annie. Etter å ha sett filmen syns jeg dog at det fungerer ganske greit og man kan jo også argumentere for at det ikke er nødvendig for historien at det fortelles på 30-tallet eller er en rødhåret Annie. Hjertet i historien er historien om en foreldreløs jente som drar til en milliardær og stjeler hjertet hans med sin optimisme og positivitet og dette hjertet er beholdt i den nye versjonen av Annie som forandrer mye til en ny og moderne vri, men likevel i bunn og grunn er den samme musikalen jeg falt for som femåring. En annen fin ting med å ha en farget Annie er at det sender et signal om at man kan være Annie om man er afro-amerikansk, noe mange kanskje vil finne inspirerende, litt på samme måte som det var inspirerende med Tiana i «Prinsessen og Frosken» (selv om hun strengt tatt var frosk veldig mye av tiden).

Nok om det. Tilbake til filmen. Dette er en fin film. Jeg liker musikken til tross for at de har blitt litt for popifiserte og det til tider er en del for mye bruk av autotune. Mange av sangene blir fremført i fine versjoner i denne versjonen av Annie og det er noe med melodiene som gjør at den nostalgiske delen av meg blir ganske rørt på slutten bare fordi all musikken fra Annie bringer meg tilbake til da jeg var liten. Uansett versjon skjer det og jeg liker denne nostalgien veldig godt. En bonus er ellers at Grace, Will Stacks og Annie drar på kino og ser en film som heter MoonQuake Lake som er noe Twilight-aktig med sjøvesener fra Månen siden det lille utdraget fra liksomfilmen MoonQuake Lake er så inderlig, eksepsjonelt teit. Jeg liker at filmen med det gjør litt narr av filmer som Twilight og sånt.

Jeg syns ellers skuespillerne i hovedsak gjør en ålreit innsats. Dette er på ingen måte en film med skuespill av Oscar-kaliber, men det er sympatisk og med en utrolig sjarmerende Quvenzhané Wallis i spissen. Det svakeste leddet er nok antakelig Cameron Diaz, men hun ble visstnok nominert til Razzie-award (Razzie er den omvendte Oscar-utdelingen der det deles ut priser for verste film og skuespill og slikt dagen før Oscar-utdelingen for de som ikke vet det) for tolkningen sin av Miss Hannigan og det er ikke så ille. Faktisk er det helt greit og når det virker litt håpløst så passer det litt også siden Miss Hannigan som karakter i denne versjonen av Annie ER temmelig håpløs. Og der skuespillerne generelt sett ikke har noen store stemmer så funker musikalnumrene veldig greit.

Jeg liker også hvordan historien formidles, filmingen og fotografiet og sånt og ja, det er i det hele tatt en søt film, forutsigbar som bare rakkern selvsagt, men det er noe av poenget. Det er Annie, forutsigbarhet er poenget.

Syns jeg med det at dette er en film man virkelig trenger å se eller at det var nødvendig med en ny film-versjon av Annie? Svaret på begge disse spørsmålene er nei.

 

Og likevel. Jeg hadde en hyggelig tur på kino, det var tilfredsstillende og skepsisen min var ganske unødvendig. Terningkast 4!

*

Sist, men ikke minst hadde jeg for ikke så lenge siden en påskekrim her kalt "Nicolina Lavendel og de sorte krokodillene" og nå tenkte jeg å avsløre hvem som stjal maleriet. Det var en forglemmegei, dvs. Ophelia Dorm som var tyven og hun stjal bildet fordi hun var veldig glad i sorte krokodiller og det var en del av den sorten avtegnet på maleriet. Og at tyven var Ophelia og dette var grunnen er også grunnen til at påskekrimmen het det den het siden tittelen skal være et hint om hvem som sto bak og hvorfor, samtidig som jeg tenkte at å bruke det som tittel ville gjøre at folk ikke tenkte på det rett og slett fordi man kanskje ikke nødvendigvis legger så mye vekt på tittelen på ting. "Hiding in plain sight" er et sånt fint engelsk uttrykk som passer veldig godt i dette tilfelle altså (og som jeg ikke for øyeblikket kommer på noen fin norsk versjon av). Takk for interessen til de som leste påskekrimmen :)

Og det var de tingene jeg hadde tenkt å bable om i dag. Neste innlegg kommer tirsdag eller onsdag og vil mest sannsynlig dreie seg om den helt fantastiske grafiske romanen jeg nylig leste ut. I mellomtiden ønsker jeg alle en fortsatt god påske med masse kos og triveligheter <3

9 kommentarer

Psyisksykjente

05.04.2015 kl.20:01

Veldig fin blogg! Ta gjerne en titt innom min.

Boklysten

05.04.2015 kl.20:09

Tack för smakbiten!

Lena

05.04.2015 kl.20:37

Den här boken verkar intressant.

fivrelden

05.04.2015 kl.20:39

Takk for vurderingene dine. En afroamerikansk Annie er jeg ikke bekymret for personlig, men en smule skeptisk til å modernisere Annie. Likevel funderer jeg på å se den. Jeg er som deg svært glad i musikalen. God påske, videre. :)

Akima K. Montgomery

05.04.2015 kl.20:53

God påske videre, Fivrelden, og det er en helt ålreit film (selv om jeg ikke ser helt poenget i å modernisere Annie selv). Musikalen er elsk <3 Og takk til dere andre og for kommentarene, fint at smakebiten falt i smak og vekket interesse :)

Ewa K

05.04.2015 kl.21:19

Att sitta på kaffe och måla låter mysigt. Ha en fortsatt fin påsk.

ithildancer

05.04.2015 kl.22:56

Jeg visste ikke at "The MArtian" var basert på en bok. Veldig kul smakebit, jeg liker bøker som starter på den måten og som inneholder popkulturelle referanser!

Det var forresten en fin anmeldelse. Jeg elsket den originale "Annie"-filmen (gjør det sikkert fremdeles, har bare ikke sett den på årevis!), så det føles nesten som blasfemi når noen prøver å tukle med klassikere og gi dem ny drakt. Jeg tror absolutt det fungerer med en mørk Annie, men å endre sangene til poplåter... :p Har du kanskje sett den versjonen som ble laget for TV i 1999? (Hele filmen er på Youtube.)

Monika

06.04.2015 kl.08:20

Andy Weirs bok måste jag bara ha. Tack för smakebiten!

Akima K. Montgomery

06.04.2015 kl.08:37

Å sitte og tegne på kafé er kjempekos, Ewa K og håper du får tak i boka, Monika. Og så fint at smakebiten falt i smak, ithildancer, det er en awesome bok! Fint ellers at anmeldelsen falt i smak og det er nok den blasfemi-følelsen du nevner som gjorde at jeg var ganske skeptisk, men det er en ålreit versjon selv om den er mer poppa. Og ja, har sett 1999-versjonen, den er fin den og :) Den originale Annie-filmen fra 1982 er dog <3 deluxe, liker den best selv ;)

Skriv en ny kommentar

hits