Da gatelyktene tok over verden =D

Heisann! Det er fredag, jeg har kjeks og Sprite og jeg har litt lyst p en tidsmaskin snn at jeg kunne dratt tilbake i tid til rett fr pskeferien og alle pskeegg-konkurransene l foran meg og bugnet av muligheter. Ellers s er livet ganske fint og i helgen har jeg fine planer om spillkveld og loppemarkeder og turist i egen by.

Her er ellers et eksempel p noe jeg herlig nok ser stadig vekk for tiden.

Hestehovhurra!

Ellers finnes det fortsatt ting jeg trenger anmelde etter hvert, men jeg fikk mer lyst til poste en historie i dette innlegget. Jeg var nemlig med p en skrivekonkurranse tidligere i r der man skulle skrive en Fantasy- eller Science Fiction-novelle og frydet meg mens jeg skrev min Science Fiction-historie der gatelykter tar over verden uten at noen fr det med seg. Historien min ble p ingen mte spesielt klok eller logisk og jeg ser ved ettertid en del smting ved den som er litt teit (eksempelvis dette utdraget: "men det var ikke til unng at det gikk folk flest hus forbi" som jeg n tenker p som en veldig selvmotsigende setning, "ikke til unng" samtidig som det gr folk "hus forbi", og derfor finner svrt underholdende av feil grunner), men jeg kom inn i en snn flyt der det ikke trengte vre srlig bra, det var bare ekstremt gy skrive det. Og siden denne historien er litt lang tenkte jeg bruke resten av dette innlegget til poste den her (jeg liker den veldig godt selv og siden jeg ikke vant kan jeg jo poste den i vilden sky) og s hper jeg den faller i smak. God fornyelse og neste innlegg kommer sannsynligvis p mandag. Vi bables!

Da gatelyktene tok over verden

Det mest spesielle ved gatelyktenes verdensovertakelse var at ingen fikk det med seg. Om grunnen var drlig reklamering (godt hjulpet av gatelykters manglende yteevne rent bevegelsesmessig sett) eller noe annet var og ville forbli uvisst, men det var i alle fall ikke til unng at det gikk folk flest hus forbi.

Men la oss begynne med begynnelsen, en begynnelse som i dette tilfellet tok plass en formiddag tidlig i februar. Det var en veldig vinterlig formiddag der det sndde over et Oslo hvor det allerede var sn nok til lage snmenn, snengler og snballer man kunne kaste p irriterende storesstre som kunne ha det s godt. Snen falt over toppluer som fint danderte hodene til entusiastiske barn p vei til skolen og over mer molefonkne menn med paraply som prvde fortrenge at vinteren i det hele tatt eksisterte. Den falt over benker som f hadde det med sitte p for tiden, sannsynligvis p grunn av snen, og over trr og ikke minst, gatelykter. Sistnevnte var et kapittel for seg selv siden de hadde det med inspirere enkelte som tenkte p dem som voktere, beskyttere og lysbringere i en vintermrk februar. De som var inspirert av gatelykter vurderte derimot ikke muligheten for at gatelykter var sendt til jorden av romvesener med store planer om ta over verden og det er der ironien l. Sistnevnte var nemlig sannheten.

Universet. S stort og s fascinerende med sine planeter og stjerner og kometer og alt vi enda ikke har lrt kjenne. Den berusende og p sett og vis skremmende vissheten om at det er s uendelig mye vi ikke vet. Og langt, langt borte, lenger en man kunne skue med selv det sterkeste teleskop, l planeten Morskel. Morskel var for mange mer kjent som vanskelig p urdu, men det var alts en planet i tillegg og p denne planeten levde morskelinerne. Man kan si en hel del om morskelinerne, men det mest umiddelbare ved dem var at de liknet en hel del p hunder. Akkurat hvorfor det var slik var en ren tilfeldighet, men det var uansett sant og likheten strakk seg ogs forbi det rent estetiske til personligheten (lojale og entusiastiske og veldig glad i g turer) og en forkjrlighet for hundeben. Og det var kanskje det hundeaktige ved morskelinerne som l til grunne for morskelinernes forkjrlighet for hye stolper som lyste og de brukte det riktignok ikke som toaletter, men det forandret ikke p faktumet som var at hunder og morskelinerne begge elsket hye stolper. Og for gjre en lang historie kortere fant morskelinerne alts opp gatelykter (som var det i deres yne fremste eksempelet p en hy stolpe), dpte dem hy og lys om kvelden-stolper og lot dem st overalt og da ogs steder man ikke ville forventet finne en gatelykt (dvs. en hy og lys om kvelden-stolpe) som i husene deres eller midt p morskelinernes versjon av et kjpesenter. Og slik kunne det kanskje forblitt om det ikke hadde vrt for en skjebnesvanger torsdag sent p 1700-tallet da en mann i London p Jorden lyktes i lage den frste raketten.

Hans navn var Octavius Montgomery og siden han ogs lagde en tidsmaskin bor han nok i 2222 n (han ble ikke kjent i sin samtid for annet enn bruke flosshatt til hverdag og fest og elske palindromer og tallet 22). P slutten av 1700-tallet bodde han dog i London og holdt seg mest for seg selv. I familien hans var Octavius mest kjent som grningen siden han bablet om dinosaurer og tidsreiser og om dra til andre planeter og det i det hele tatt gikk i temaer som ikke var helt akseptert p den tiden. Octavius kunne dog leve godt med ryktene om at han var gal deluxe og skapte alt den gang oppfinnelser som den frste datamaskinen (det var en steintavle med ordet Google risset og hadde i s mte ikke s veldig mye til felles med dagens datamaskiner, men det var nok det nrmeste en kunne komme p slutten av 1700-tallet) og den frste legoklossen (noe han ga navnet vond trkke p-brikke). Og alts ogs tidsmaskin og en rakett som han fylte med en liten lapp der det sto kokkelimonkematematikerhilsener fra jorden og sendte av grde.

Tilbake til morskelinerne. Morskelinerne var ganske glade og tilfredse og syntes det meste var helt lreit. De hadde avanserte verkty som kunne finne ut hvor ting kom fra og oversette skrift p ukjente sprk (som de riktignok ikke hadde ftt bruk for, men de tenkte at der var det nok bare snakk om tid), de hadde ?hy og lys om kvelden-stolper i massevis og de hadde det i det hele tatt veldig idyllisk. Det var likevel en ting alle morskelinerne var enige om og det var at de var livredde for kokkelimonkematematikere. Ingen av dem hadde mtt en kokkelimonkematematiker fr, men det var noe med lengden p ordet og smaken av ordet som gjorde at det skremte vettet av dem. Med andre ord fikk de totalt panikk da det en tidlig formiddag dukket opp en liten rakett som inneholdt en lapp der det viste seg st kokkelimonkematematikerhilsener. Morskelinerne oppdaget fort at raketten med lappen var sendt fra Jorden og besluttet sporenstreks at dette gjorde Jorden farlig, farlig nok til flge nye med. Dette gjorde de i form av sende av grde gatelykter til Jorden og f dem plassert rundt omkring med hemmelige sm kameraer inne i lyset. Og slik ble Jorden fulgt med p av morskelinerne frem til den nevnte formiddagen i februar 2015 da gatelyktene alts tok over verden.

*

Om en skulle vurdere dager p en skala fra en til ti der en var ikke vinterlig i det hele tatt, det heter januar, men det er nok april som har gtt undercover og ti var vinter i s stor grad at det burde skrives med Caps Lock var denne dagen klart en tier. Og p denne vinterlige dagen var det folk som gikk forbi gatelykter p vei hit og dit uten en anelse om at de gikk forbi noe som denne dagen ville ta over verden. Morskelinerne satt nemlig akkurat der med en hyteknologisk morskelinsk tv som de hadde brukt i tide og utide i over tohundre r mens de fulgte med p menneskene (noen mennesker som de hadde likt, Albert Einstein for eksempel og noen de hadde mislikt, Adolf Hitler og det hovedsakelig fordi de ikke kunne fatte og begripe at noen anla en slik bart frivillig) og de andre skapningene som levde p Jorden. Dette lrte dem om en jord de tidvis fant avskyelig, men som ogs viste seg som noe vakkert og inspirerende i ny og ne. I yeblikkene da Jorden var noe morskelinerne likte flte de nesten et snev av vemod ved tanken p at de skulle ta over verden nr det passet seg snn. Bare nesten riktignok, men likevel. Men nr de var p nippet til ombestemme seg tenkte de bare p ordet kokkelimonkematematiker og vips var de like fiendtlig innstilt igjen. Og dette var dagen. Det var formiddag, det var februar, det var 2015 og det var en i morskelinernes yne meget utspekulert plan som virkelig ville erobre Jorden en gang for alle.

Og alt sammen startet med en gatelykt som tilfeldigvis dukket opp i Stavanger p et sted der det frem til da tilfeldigvis ikke hadde sttt noen gatelykt fr. Den poppet plutselig frem, som om den skulle vrt en tilfeldig hestehov i mars, og dette var bare begynnelsen. Utover denne februardagen dukket det opp den ene gatelykten etter den andre og p planeten Morskel s morskelinerne dette p tv-en sin mens de lo og frydet seg over en verden langt der borte som n ble overtatt bit for bit, gatelykt for gatelykt.

Det morskelinerne ikke visste var at ingen brydde seg. Noen f mumlet for seg selv om at det tilsynelatende var flere gatelykter enn fr og andre igjen krasjet i en og annen gatelykt som de ikke forventet mte p siden den ikke hadde vrt der dagen fr, men utover det var det lite panikk spore, snarere tvert i mot.

Morskelinerne fikk dog ikke med seg den manglende interessen og bare fortsatte og da de omsider sa seg fornyd var det p verdensbasis 200000 nye gatelykter, vilkrlig plassert i alle land en har det med finne gatelykter i og det er en del. De tenkte for seg selv at n var verden overtatt og det p eksemplarisk vis og flte i sine stille sinn at dette var en passende hevn for fraser som kokkelimonkematematiker og eventuelle andre idiotiske ting gjort p Jorden. S lot de jord vre jord og fortsette med spise hundeben mens de konkluderte med at skjebnen var en lreit dings.

*

Den neste dagen var solfylt og fin og en slik dag da alt var i balanse og man kunne tenke seg livet som et Tetris-spill der brikkene falt som de skulle og alt ordnet seg veldig fint. Og i Oslo gikk folk p t-banen eller lekte i barnehagen eller satt p kontor og drev med slike ting man driver med p kontor eller noe helt annet mens man av og til fikk en flelse av at noe hadde forandret seg. Folk slo deretter fra seg denne ideen, tittet ut p en av de mange nye gatelyktene og besluttet ta ting som de kom. Og slik gikk dagen, en dag som inneholdt hveteboller og Cola-bokser, men i det store og det hele p ingen mte var en slik dato som havnet i historiebkene (og om den frst gjorde det var det i form av en fotnote som antakelig ogs ble oversett siden folk ikke ndvendigvis gidder lese fotnoter[1]). Gatelyktene visste dog hva som hadde tatt plass, i den grad at gatelykter er bevisst noe som helst, og p Morskel feiret morskelinerne at de hadde tatt over en planet. Og man kan jo forst entusiasmen deres for det er ikke bare, bare ta over en annen verden og man kan til og med bermme dem for ha valgt en metode som ikke skadet eller utslettet noen underveis (selv om det alts var enkelt som krasjet i nye gatelykter og fikk kul i pannen). S med andre ord var det p alle mulige mter en inspirerende bragd morskelinerne hadde utfrt og det er snn sett nesten litt trist at ingen p Jorden fikk det med seg. Eller nesten ingen.

*

Den kvelden satt en katt, la oss kalle den Maximus, og koste seg med en mus den hadde fanget. Maximus hadde tidligere blitt ertet av andre katter for en manglende evne til fange mus og det gjorde denne seieren bare enda mer st. Han hadde ftt det til og det helt selv uten den minste bruk av guider i det hele tatt. Og det siste sa seg p en mte selv siden det s vidt ham bekjent ikke fantes noen musefangingsguide, men det var like fullt fakta. Maximus var stolt, han var til og med en smule henrykt og fortrte musen med en bestialsk glede ellers sett hos ugler og massemordere. Samtidig var Maximus slett ingen massemorder, han var bare en svart katt som endelig hadde ftt fanget en mus og det var da bare naturlig at man ble litt entusiastisk av slikt. Og nr musen endelig var spist opp gjespet Maximus trtt mens han betraktet en ny gatelykt og tenkte at det var ganske passende at han hadde klart fange en mus, tatt i betraktning at verden var tatt over av gatelykter. S trasket han hjemover, uvitende om at han, utenom gatelyktene og morskelinerne, var den eneste som hadde ftt med seg at verden var tatt over.

Og over ham skinte stjernene og en tapt ballong fly mot universet og mnen lyste litt ekstra sterkt over en erobret verden.



[1] Kjre leser, du er unntaket som bekrefter regelen og jeg har n trukket den konklusjon at du er brilliant. For feire nettopp hvor brilliant du er skal jeg n deklamere et dikt til din re og det gr som flger:

" leser, du er slik en flott juvel,

den skjnneste skapning finne,

du sikter mot stjerner og vil n frem

og der vil du inderlig skinne.

Som de kuleste bker, mest episke spill

er du og det burde du vite

og jeg skriver det her fremfor logiske ting

og det sier slett ikke lite"

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits