Månedstrollene feirer jul =D

Heisann! Det er to dager til jul, jeg gleder meg skikkelig og en super ting er at jeg i desember har skrevet en del og ikke bare på julekalenderen min på Facebook, men også på en julehistorie om månedstroll (som jeg regner med at jeg vil skrive flere historier om etter hvert, jeg ser mye potensiale i konseptet) som feirer jul sammen. Denne historien har enkelte fine folk fått som julegave, men jeg har besluttet å poste den her på bloggen min også siden det er en historie jeg ble skikkelig fornøyd med og vil dele med alle mine lesere som årets juleglede. Før vi kommer til postingen av selve historien har jeg dog litt bonusmateriale. Bloggen http://maanedstrollbonusmaterialebloggen.blogspot.no/ (som jeg har laget kun for månedstroll-relaterte ting) er stedet å gå hvis man vil finne sangtekstene (ja, historien inneholder sanger) for seg selv og tegninger av hvert av månedstrollene, men som sagt er det bare bonusmateriale hvis det skulle være interesse for det, historien jeg poster her står støtt på egne ben også. Uansett vil jeg med dette ønske alle god jul og god fornøyelse <3

Før alt sammen egentlig begynner

Snøfall over tussete trolletær, over en lang hale, over en litt stor nese og over en sixpence som er litt på skrå. Over lyst rufsehår som får ham til å minne om Emil i Lønneberget om Emil var et troll for det er det han er. Et troll, mer spesifikt Januartrollet. Han er gjemt bak det røde og uendelig koselige huset der han skal feire jul og ikke bare ham, men elleve andre månedstroll som for en gangs skyld vil være samlet alle mann, slik seg hør og bør når det passer seg slik. Januartrollet er tidlig ute, noe som heller ikke er ukjent farvann og nå står han der bak det røde huset, klar som et egg til å kaste snøball når de andre månedstrollene dukker opp. Og strengt talt kunne han valgt å gå inn i varmen i stedet, sette seg foran peisen til Desembertrollet som er vert for anledningen eller hjelpe henne med å dekke på bordet, men det er så mye mer artig å kaste snøball. Bare å være ute i snøen i det hele tatt. Januartrollet elsker det.

Det finnes månedstroll i alle land og de er spredd rundt omkring på kryss og tvers fra sør til nord og fra øst til vest. Denne historien handler dog bare om de norske månedstrollene som av og til møttes når det var en spesiell anledning. Da snek de seg inn i kofferter på flyplassen, gjemte seg i svære kurver på toget som det sto «FARE: Inneholder giftig slange» på slik at ingen skulle titte oppi, de unngikk mennesker så godt de kunne sånn for sikkerhets skyld og kom seg omsider til det stedet i landet der sammenkomsten skulle holdes. Alle månedstrollene gledet seg skikkelig til det. Gledet seg til god mat og koselig stemning og å treffe andre troll siden det ikke var like mange troll lenger som det en gang hadde vært. Troll flest hørtes først og fremst eventyrene til og det gjorde månedstrollene bare enda mer viktige og essensielle siden de holdt stand. Og nå skulle de feire jul sammen, hele gjengen og Januartrollet, så vel som Desembertrollet (som ventet i det røde huset der hun var i ferd med å lage mat nok til tolv glupske troll), ventet spent på at de andre trollene skulle komme slik at alt sammen kunne begynne.

Månedstrollene var en trolltype som med letthet kunne late som de egentlig heller var litt små mennesker om man ikke så nøyere etter. Så man likevel litt mer nøye på dem så røpet de store, runde nesene, de litt store tærne som ikke fikk plass i sko slik at trollene alltid gikk barbent (ta det med ro, troll fryser aldri på bena, det er noe av det fortryllende ved dem), det mer enn normalt rufsete håret og det ubestemmelige blikket deres som virket som blikket til en femåring og en nittiniåring på en og samme gang likevel at det her var snakk om noe eventyrlig og annerledes. Og i tillegg hadde de haler og det gjorde det klinkende klart at nei da, her var det ikke snakk om mennesker, men troll. Sjarmerende og temmelig ufarlige troll riktignok, men troll like fullt. Og et av disse trollene hadde egentlig kommet for en stund siden uten at Januartrollet hadde fått det med seg (noe som ville irritere Januartrollet grenseløst når han oppdaget det i og med at han altså hadde hatt muligheten til å kaste snøball på noen i over en time uten å ha fått det med seg). Trollet vi her skal frem til var Marstrollet som bare hadde hvilt seg litt under et tre og deretter sovnet der han satt. Dette var egentlig temmelig typisk for Marstrollet, et troll preget av et sterkt sovehjerte som var både bedagelig og drømmende i en fin miks som innebar at han ikke fikk noe sørlig gjort. Marstrollet bodde egentlig i Stavern og like ved havet (eller sjøen, Marstrollet hadde i grunnen aldri lært helt forskjellen). Med en gang sommeren kom pleide Marstrollet å snike seg på første fly til Granada siden hyttene på den tiden yret av liv og mennesker på sommerferie blant svaberg og bryggekanter, men resten av året var det lite folk og Marstrollet kunne kose seg med å bryte seg inn i hytter og stjele mat fra folk som gikk ut i fra at det var mus som sto bak tyveriene i stedet. Det var et fint liv for det avslappede og dagdrømmende Marstrollet og han hadde det også fint nå med å sitte der under treet og sove søtt. Og kanskje kunne Marstrollet med de vakre blå øynene og det lyse håret (som skilte seg ut med å være hakket mindre rufsete enn trollhår vanligvis var) fått forbli i drømmeland om det ikke var for en snøball. Januartrollet oppdaget ham nemlig til slutt og vekket ham med en snøball. Marstrollet så seg forvirret omkring, trøtt og forvirret over den brå oppvåkningen. Så oppdaget han Januartrollet og forsto straks hva som hadde hendt.

«Jeg drømte så fint, hvorfor måtte du vekke meg?» spurte Marstrollet med et sukk.

«Du var et troll og jeg hadde en snøball, det var nødt til å skje,» sa Januartrollet kjekt og så smilte han, «kjekt å se deg forresten.»

«Takk det samme,» sa Marstrollet, som var glad for å se Januartrollet, uansett om å se ham medførte snøballer og liknende frustrasjoner.

«Men la oss gå inn da, det er sikkert varm sjokolade der inne,» sa Marstrollet og Januartrollet tenkte seg om fort før han fulgte etter (han konkluderte med at han sikkert kunne leke mer i snøen senere). Inn kom de, inn i varmen hos Desembertrollet som virket glad over å se dem.

Månedstrollene var egentlig i samme alder alle som en, men de fortonet seg slettes ikke slik. I stedet så de ut som om de var den alderen som best kledde personlighetene deres og derfor minnet Januartrollet om en skøyeraktig åtteåring mens Marstrollet minnet om en avslappet drømmer i trettiårene. Og Desembertrollet som tok dem i mot; hun liknet en koselig gammel bestemor av den typen som serverte te og nybakte boller og smilte omtenksomt med røde kinn som blusset nesten like mye som ilden i peisen. Trollene som liknet ungdommer eller voksne mest ble straks som barn igjen når de møtte Desembertrollet for bare lukten av henne var lukten av hjem og smilet hennes var følelsen av å være trygg mens man bare visste at alt kom til å gå bra til slutt. Og nå tok hun tilfreds i mot Januartrollet og Marstrollet.

«Så koselig at dere har kommet, da kommer sikkert resten av gjengen snart også. Det er bare å sette dere foran peisen om dere vil det,» sa hun. Marstrollet var ikke vond å be og snart var han i ferd med å bli skikkelig trøtt mens han satt og betraktet flammene som danset i peisen også. Januartrollet derimot var for rastløs og begynte å hjelpe til med å dekke på bordet i stedet for han kunne hjelpe til, han måtte bare føle for å gjøre det selv. Og slik gikk en time til mens de ventet spent på ni andre månedstroll som ville fylle huset ganske så snart.

*

Novembertrollet bodde til vanlig i Bergen, noe som passet humøret hans. Der noen av de andre månedstrollene var ukuelige optimister var Novembertrollet en vel så ukuelig pessimist, ja en skikkelig Tussi av et troll som ofte var like regntung og grå som Bergensværet. Novembertrollet hadde svart stritt hår, grå øyne og syv fregner på nesa og pleide å kle seg i en svart dress nesten uansett anledning på en måte som fikk ham til å se ut som om han skulle i en begravelse. Akkurat hvorfor Novembertrollet alltid hadde det med å være så fylt av vemod og negativitet visste han ikke helt selv, men han bare tok det med det omvendte av et smil og hadde for lengst konkludert med at slik bare var ham; han var kongen av pessimisme og verden ville snart gå til helvete. Novembertrollet hadde tatt toget og var nå på vei gjennom skogen og hen til det røde huset der det skulle bli julefeiring. Han gruet seg. Han ville sikkert ikke få mandelen, det ville sikkert ikke være nok grøt til at han kunne få en porsjon en gang, kanskje var det ikke plass til ham i huset i det hele tatt eller så ville de ikke ha ham der siden han var så negativ. Og hvis det var plass til ham kunne det godt hende at Januartrollet var uforsiktig og Oktobertrollet var kranglete og vips tok huset fyr og så døde de alle som en og så var det slutten på månedstrollene, Norway Edition. Novembertrollet kunne forestille seg alskens uheldige hendelser som kunne skje og gruet seg straks enda litt mer. Men der sto huset straks likevel, tilsynelatende koselig og imøtekommende (men han visste bedre) og Novembertrollet sukket tungt før han sa «ja, ja» ut i luften, han fikk vel bare hoppe i det da. Han gikk inn og ble tatt vennlig i mot av Desembertrollet som var irriterende koselig (det var irriterende siden hun var det trollet det var aller mest vanskelig å være pessimistisk i nærheten av siden hun var så trivelig og omsorgsfull) og Januartrollet som var irriterende energisk (Januartrollet kom åpenbart fra en annen planet, så mye energi og overskudd kunne umulig være helt normalt). Marstrollet var dog ikke irriterende og grunnen til det var riktignok kanskje det at Marstrollet ikke reagerte når Novembertrollet kom. I stedet virket Marstrollet nærmest hypnotisert av flammene i peisen og det føltes i grunnen helt greit for Novembertrollet. Uavhengig av hvem som var irriterende og hvem som ikke var det fant Novembertrollet likevel ut at livet kanskje muligens ble bittelitt mindre deprimerende og kjipt om han tok seg en kopp te så han gjorde det. Så var det bare å vente. Vente på åtte troll til, deriblant Junitrollet som Novembertrollet hadde utnevnt til sin nemesis siden hun til forskjell fra ham var kronisk optimist og Maitrollet som i det minste var tradisjonell og organisert nok til å være ganske grei å ha med å gjøre.

Det var i grunnen ganske tilfeldig, men det bodde flere månedstroll nedenfor Trondheim enn ovenfor. To som derimot bodde helt oppe i nord til vanlig var Februartrollet og Septembertrollet som var gode venner. De var begge troll som så ut som barn nettopp fordi det passet personligheten deres best. Februartrollet hadde brunt hår og briller og var et smart og oppfinnsomt troll som i likhet med Septembertrollet hadde flyttet inn på Tromsø Folkebibliotek fordi å leve blant bøker umulig kunne være noe som helst annet enn den lureste beslutningen et lærevillig troll kunne ta. Og der kunne han og Septembertrollet (som på sin side hadde skulderlangt brunt hår, en forkjærlighet overfor fargen lyseblå og et hemmelighetsfullt Mona Lisa-smil med munnen igjen) kose seg natten gjennom med all kunnskapen som bodde mellom reolene. Der Februartrollet var det definitivt mest oppfinnsomme trollet av månedstrollene og i likhet med Apriltrollet, tilsynelatende fra en annen planet enn alle andre, var Septembertrollet en naiv og fantasifull bokorm som syntes litteratur var det desidert fineste som fantes i hele verden. Med andre ord var det kanskje ikke så rart at Februartrollet og Septembertrollet var så gode venner for et ønske om å finne ut av alle vitenskapens gåter eller å finne opp noe brilliant og et ønske om å leve i Narnia og finne Oz i en tornado er kanskje ikke så alt for forskjellige ambisjoner når alt kommer til alt. De opererte begge i en verden av muligheter og så fikk det så være at de av og til tok pauser fra bøker og oppfinnelser for å lete etter nordlyset. Men nå var de langt unna nordlyset, langt unna Nord-Norge i det hele tatt. I stedet gikk de gjennom skogen på vei til det røde og julete huset til Desembertrollet. De visste det ikke, men de var gjest nummer fem og seks som kom og det var som om de startet en kjedereaksjon, for rett etter at de hadde entret huset til Desembertrollet kom de andre seks trollene i løpet av snaut ti minutter. Snart var med andre ord alle tolv månedstrollene på plass og det var en fin ting for da kunne alt begynne.

*

Julegrøten og The Mighty Almond

Hun hadde besluttet å vinne. Jo da, Oktobertrollet visste logisk sett at slikt kanskje ikke var noe en bare kunne bestemme seg for, men likevel, hun kunne se det så godt for seg. I denne fantasien endte hun opp med å spise selve mandelen rett etter at hun hadde fått vist den frem til de andre månedstrollene til stor applaus og tidvis svært åpenlys misunnelse. Deretter ble hun forvandlet til en superhelt kalt The Mighty Almond og så kunne hun redde verden på en litt mandelaktig måte som hun etter hvert ville lære å kjenne. Oktobertrollet smilte over planen sin og så satte hun seg ved bordet for det var nå veldig kort tid igjen til de skulle spise julegrøt. Troll hadde vanligvis ganske rufsete hår som like godt kunne være stritt som bølgete så lenge det viste null respekt overfor kammer og hårbørster. Oktobertrollet var likevel noe for seg selv med det lange, tykke, viltre og bølgete røde håret sitt som minnet litt om håret til Merida i Pixars Brave. Oktobertrollet hadde ellers brune øyne og trekk som var preget av en slags skarphet, hadde hun vært en blyant ville hun vært den som hadde blitt spisset mest, hadde hun vært en blomst ville hun antakelig vært rosen fordi hun rent åpenbart hadde torner som supplement til hennes særegne skjønnhet. Og nå satt hun ved spisebordet, plassert ved siden av Novembertrollet som satt og mumlet for seg selv om hvordan et eller annet definitivt ville gå galt temmelig snart og Junitrollet som hadde langt blondt hår og tendenserte mot å boble over av livsglede og optimisme for fremtiden, og ventet på at de skulle få grøten servert og hun altså bestemt hadde besluttet at hun skulle vinne, basta bom.

Julitrollet var egentlig ikke spesielt sulten. Han ville helst at de bare skulle bli ferdig med grøten (som var middagen deres bare fordi de også skulle spise kaker i flertall laget av Junitrollet og de sammen hadde kommet frem til at det nok ikke var sultne nok til ribbe i tillegg siden de også hadde masse, masse, massevis med pepperkaker og godteri å kose seg med utover kvelden) og desserten sånn at de kunne komme til julegavene siden han hadde skrevet en sang. At Julitrollet hadde skrevet en sang var egentlig ingen stor overraskelse. Blant månedstrollene var han og Augusttrollet de desidert mest musikalske og Julitrollet tilbrakte store deler av året på en gresk øy der han kunne sitte for seg selv og spille gitar ved havet mens han av og til dro hånden gjennom det bølgete svarte håret sitt og stirret med et vakkert brunøyd blikk utover horisonten mens han drømte om å møte på en havfrue som han kunne bli dypt forelsket i. Julitrollet hadde enda ikke funnet henne, havfruen fra drømmene hans som egentlig var den all musikken han skrev ble skrevet for, men han visste at han en dag ville finne henne, visste det like sikkert som han visste at han lengtet etter å gi en musikalsk julegave til de andre månedstrollene i stedet for å prioritere mat. Julitrollet måtte likevel smøre seg med tålmodighet for når tolv månedstroll skulle spise grøt først og dessert etterpå så kunne man vite med sikkerhet at alt ikke var unnagjort i løpet av de neste fem minuttene. Derfor hadde Julitrollet pakket med seg en bok om Bob Dylan som han hadde liggende i fanget med en plan om å smuglese i underveis mens de spiste middag og dessert, en plan han visste at han ville få muligheten til å kose seg med siden han var plassert ved siden av henholdsvis Septembertrollet til venstre for ham og Februartrollet til høyre for ham som begge var typen til å heie i vei på en ide om å smuglese mens man spiste.

Endeligvis kunne Desembertrollet servere inderlig god risengrynsgrøt fra en stor svart gryte til elleve månedstroll og deretter seg selv. Alle hadde fått enten rød saft, gløgg eller julebrus etter eget ønske og nå fikk de grøt og da var jo livet bare fryd og gammen og vissheten om en mandel de alle virkelig håpet på å få siden premien var en svær sjokoladenisse som særlig Junitrollet, Marstrollet og Oktobertrollet hadde innmari lyst på. Desembertrollet for sin del håpet mest at en av de andre ville finne mandelen siden hun ellers ville gå glipp av gleden det var å se noen lyse opp og si «ååå, jeg fant mandelen, hurra» mens det funklet i blikket deres av takknemlighet. Uansett hvem som ville få mandelen var det i alle fall klinkende klart at det bare var snakk om fem til ti minutters tid sannsynligvis før de visste det.

En skulle hatt muligheten til å være flue på veggen akkurat da. Se Oktobertrollet som spiste med glupsk appetitt mens hun var fullstendig overbevist om at hun ville få superkrefter av mandelen NÅR hun fikk den og allerede neste dag ville ha muligheten til å være et månedstroll som brukte romjulen til å redde alle som trengte hjelp av superhelten The Mighty Almond, noe hun så skikkelig frem til. Se Augusttrollet som oppe i hodet sitt så for seg akkurat dette måltidet som et storslagent nummer i en musikal der det ble sang og dans og alt var musikalglede fra ende til annen. Se Novembertrollet som var oppriktig bekymret siden denne dagen fortsatt ikke hadde gått til helvete og han bare visste at jo lenger tid det tok før alt ble kjipt og deprimerende, desto mer kjipt og deprimerende ville det bli når det først ble det. Utenfor snødde det fredfullt og vakkert som på gamle julemotiver, men her inne i huset til Desembertrollet var spenningen til å ta og føle på fordi dette var skikkelig alvor. Bare et av månedstrollene ville finne mandelen og visst kunne det hende han eller hun delte med andre månedstroll, men likevel, det var én som ville være den offisielle vinneren og alle var like spent som juletreet var juletreete og julegavene var julegavete. Snart hadde alle månedstrollene med unntak av Maitrollet (som spiste spesielt sakte fordi han syntes det var slik det skulle være) spist en porsjon hver og mandelen var enda ikke funnet. Det i seg selv var i grunnen ganske typisk for mandler, dette med å vente så lenge med å bli funnet at man ble bortimot koko av spenthet og nysgjerrighet underveis. Hele det røde og julete huset var fylt av spenningen som økte for hver skje med grøt som ble spist og da, da hendte det endelig.

«Jammen, oi,» sa en liten stemme som viste seg å tilhøre Septembertrollet, et troll som så visst hadde lest om gleden ved å finne mandelen i grøten, men aldri hadde opplevd den på ekte og funnet ut hvordan det var. Men nå, der hadde hun mandelen, det var hun som hadde fått den og det forekom henne at å finne mandelen var langt bedre enn bøkene ville ha det til å være. Det var i grunnen direkte fenomenalt.

«Gratulerer!» utbrøt Junitrollet som tok tap og seier med et like stort smil. De andre månedstrollene gratulerte de også og det fikk så være at det i en del tilfeller var gratulasjoner preget av en viss misunnelse. Oktobertrollet derimot var stille og følte seg uendelig skuffet. Her hadde hun bestemt seg for at hun skulle vinne og at hun skulle spise mandelen etterpå og få superkrefter og redde verden, hun hadde hatt verdens beste plan og så ville ingenting av det skje. Og det føltes urettferdig for Septembertrollet hadde sikkert ingen planer om å bli superhelt hvis mandelen mot all formodning ga superkrefter, hun kom sikkert ikke til å spise mandelen en gang og nå fantes det sikkert en og annen barnevogn neste dag som ikke ble reddet om den trillet nedover en bratt nedoverbakke. På sett og vis betydde med andre ord Oktobertrollets tap død og fordervelse for et uskyldig barn der ute.

«Vil du ha en bit?» hørte Oktobertrollet plutselig, ord som dro henne ut av tankevirrvarret.

«En bit?» spurte hun.

«Ja, du så veldig skuffet ut og jeg beklager virkelig, noen ganger bare går det ikke helt som man vil. Men jeg tenkte å dele og du kan godt få den første biten,» sa Septembertrollet med et omtenksomt og litt sjenert smil.

«Tusen takk,» sa Oktobertrollet og konkluderte med at verden ikke var så alt for ille uansett. Dessuten kunne det jo hende hun fikk superkrefter av noe annet om det virkelig var meningen at hun en dag skulle bli superhelt. Kanskje hun var ment til å bli The Wondrous Gingerbread eller The Succulent Marshmallow i stedet, man kunne aldri vite.

*

Snart var måltidet helt og holdent overstått og Septembertrollet hadde delt rikelig av sjokoladenissen med de som ville ha og likevel sikret seg en stor bit selv. Nå satt hun og leste i en bok hun hadde funnet i Desembertrollets bokhylle mens hun spiste sin del av sjokoladenissen og koste seg skikkelig. Samtidig ryddet Maitrollet, som hadde hvitt hår og skjegg og definitivt var den av månedstrollene som liknet mest på Julenissen, og Junitrollet av bordet før de dekket på for dessert i stedet. Julitrollet på sin side var i teorien på toalettet fordi han måtte tisse, men de kunne høre at han sang der inne og visste at han var der mest fordi det var det rommet i huset som hadde best akustikk og formelig funket best til å øve på sanger. Og Marstrollet hadde sovnet sittende foran peisen.

Uansett hadde alle månedstrollene noe å drive med mens de gledet seg til desserten.

*

Du skjønne glitrende dessert, god dag, velkommen du som vi spiser så gjerne

En gang hadde Augusttrollet lengtet etter noe som var hennes greie, noe og virkelig fascineres av. Septembertrollet var månedstrollenes bibliofile alibi, Maitrollet elsket tradisjoner (og neimen om man kunne rokke ved dem sånn helt ut av det blå, det gikk da aldeles ikke an), Apriltrollet elsket 80-tallet og å skille seg ut og var bevisst rar så godt hun kunne og Novembertrollet var pessimist uansett hva. Men hvem var Augusttrollet oppe i alt sammen, hva var hennes rolle i livets spill? Det var det hun lenge hadde lurt på frem til den dagen, seks år tidligere, da hun ganske tilfeldig hadde sneket seg inn på Det Norske Teatret uten at noen fikk det med seg og fikk med seg et teaterstykke der. Dette var en musikal og Augusttrollet hadde ikke merket seg tittelen på den, men hun hadde merket seg stemningen, å se noen synge og danse og spille mens alt hendte akkurat da. Denne følelsen av å gi seg hen til det som hendte på scenen mens det var det desidert viktigste som fantes. Augusttrollet hadde alltid vært det av månedstrollene som hadde vært mest glad i oppmerksomhet, mest glad i å gripe mikrofonen for å deklamere dikt eller synge en sang og det var kanskje ikke så rart at hun derfor forelsket seg hodestups i teater og da aller mest musikaler. Og det var noe så veldig fint med hvordan hun hadde funnet ut hva som var hennes greie i livet, noe hun tenkte på med et smil der hun satt ved spisebordet og ventet på at desserten skulle serveres. Augusttrollet hadde fått sneket seg inn på en hel del musikaler og andre kulturelle begivenheter rundt omkring i Oslo by (månedstroll var generelt sett veldig flinke til å få sneket seg inn rundt omkring uten at mennesker fikk det med seg) de siste fem, seks årene og det hadde gjort at hun nå så for seg enhver situasjon som passende for et musikalnummer og så også med desserten. Det var i så måte nesten litt skuffende da desserten ble servert uten hverken sang og dans som supplement. Men bare nesten, dessert i seg selv var en så fin dings at man ikke kunne annet enn å nyte situasjonen. Og hun skulle sannelig bringe litt musikalglede til dem alle som en så snart det var tid for gaver og hennes gave til alle månedstrollene var en julesang hun hadde skrevet som hun følte at var episk og storslagen nok til å passe ypperlig inn i en hel masse musikaler. Det var en fin tanke.

Junitrollet hadde bakt kaker for anledningen. Hun var et månedstroll med langt lyst hår som alltid var i strålende humør. Junitrollet var i tillegg den aller mest omgjengelige og sprudlende av månedstrollene og hun hadde også en forkjærlighet overfor å bake og var veldig flink til det. Til denne julefeiringen hadde hun slått til med hele tre kaker og i tillegg bakt pepperkaker som var nydelig pyntet med Nonstop og glasur og nå når det var dessert på gang frydet Junitrollet seg over å ha bidratt til fellesskapet på sin egen selsomme måte. Det var noe uendelig fint med å se andre kose seg med ting som ikke ville hadde eksistert om det ikke var for en selv og hun smilte over Marstrollet som spiste med et drømmende blikk, som om dette var litt som å være i himmelen, og alle de andre, deriblant Januartrollet som ikke var så veldig opptatt av kakene, men til gjengjeld åpenbart elsket pepperkakene og tok seg i å leke litt med to pepperkakemenn (han lekte at de var skiløpere på vei til Nordpolen for å hjelpe Julenissen og så hadde de konkurranse om å komme frem først). I tillegg gledet Junitrollet seg til gavene (noe månedstrollene hadde løst på ulike måter i form av at noen hadde anskaffet gaver til hver og en av de andre trollene mens andre igjen hadde bare én gave, men den var til gjengjeld noe alle trollene ville få glede av). Junitrollet selv regnet ikke med at noen ville bli særlig overrasket over at gaven fra henne var noe hun hadde bakt, men hun regnet med at de ville bli glade uansett, slik hun selv ville ha blitt skikkelig takknemlig for en søt liten eske med ristopper.

I det hele tatt koste månedstrollene seg med dessert mens de følte på hvor koselig de hadde det sammen. Det føltes så alt for sjelden at de alle sammen var samlet og det gjorde det bare enda mer essensielt at de nå var det. Og utenfor vinduet snødde det fremdeles. Det var den typen skikkelig snø man nesten ikke opplever i det virkelige liv lenger fordi vintrene blir kortere og derfor føltes den litt som et mirakel. Sånn sett kan man egentlig si at den dagen var mirakuløs både ute og inne og det i seg selv var jo ganske koselig å tenke på. Minst like koselig som en god kopp te eller å lese julete historier om månedstroll under et varmt og godt teppe i stua i den fredfulle romjulstida. Og snart, snart var det tid for gaver, det nærmet seg skikkelig nå og var det en ting månedstroll likte nesten enda mer enn kaker og grøt så var det gaver. Det var i seg selv en fortryllende karusell.

Milde melkespann, så fint med gavedryss og musikalske sammensurier

Da månedstrollene kom til det røde og julete huset til det særdeles bestemoraktige Desembertrollet føltes gavene et hav unna. Det var som om grøten og desserten var hele kontinenter nærmest, som om det var flere evigheter før spist var spist og grøt var grøtet, men likevel. Nå var både middagen og desserten overstått og etter en temmelig kort pause for å rydde av bordet og ta seg av eventuelle toalettbesøk var de endelig samlet i stua der det sto gaver under juletreet og alt skulle begynne. Hva angikk gaver var månedstrollene ellers nødt til å tenke litt kreativt i og med at de prøvde å unngå å bli oppdaget av mennesker og ikke helt hadde muligheten til å tjene penger nødvendigvis. Dette løste noen av månedstrollene ved å gi kreative gaver mens andre igjen løste problemstillingen med å snike seg innom butikker på nattestid og ta ting, men legge igjen ting også på disken med en lapp om at de bare hadde byttet litt (noe de ikke så noe galt ved). Det var med andre ord snakk om varierende metodikk, men enden på visa var uansett gavekos og glede og det satte de alle pris på. Ellers hadde de tidligere hatt så mye krangler om hvem som skulle gå først at de omsider hadde besluttet å gå etter måneden, noe som betydde at Januartrollet var førstemann, noe han for øvrig ikke hadde noe i mot. I år hadde han lært seg å spikke trefigurer og sånn sett fått spikket et troll til hvert av månedstrollene. Disse figurene holdt på med hver sin sport og Januartrollet frydet seg over entusiasmen til for eksempel Apriltrollet hvis trolltrefigur drev med rytmisk gymnastikk og takknemligheten til Marstrollet hvis trolltrefigur drev med yoga (en takknemlighet som nok hadde mest å gjøre med at yoga var det nærmeste sport Marstrollet så seg selv komme). Neste månedstroll ut var Februartrollet som hadde oppfunnet en spesiell halebørste perfekt for trollhaler og nå hadde en til hver av trollene. Siden fortsatte det videre med Marstrollet (han hadde egentlig glemt helt å anskaffe gaver etter å ha tenkt stadig vekk at han skulle gjøre det etter en høneblund og deretter glemt hele greia, men han hadde løst problemet med å male et bilde alle månedstrollene kunne ha på deling som het «En svart katt midt på beksvart nattestid» og satset på at de ikke forsto at det var en nødløsning) og Apriltrollet (hun hadde strikket grytekluter som var neongule på den ene siden og knalloransje på den andre siden, en fargekombinasjon hun ikke ante at hun nok var den eneste som satte pris på). Ingen visste at Maitrollet kunne spille fele (eller for den saks skyld at han hadde en fele), men det hadde han visst og på den spilte han Alexander Rybak?s «Fairytale», noe som bidro til at alle månedstrollene var i litt ekstra godt humør da det var Junitrollets tur og hun altså gledet dem med esker fylt med særdeles gode ristopper

Omsider var det Julitrollet som var en musikalsk og følsom kunstnersjel som hadde skrevet en sang til dem og spilte og sang på gitar så det ga tårer i øynene. Han hadde skrevet en sang som han kalte «Underwater Lamp posts» som var en gitarbasert låt av den typen man hørte på slutten av en Indie-film som man følte seg litt moden og sofistikert over å se. Sangen til Julitrollet var dessuten en smule Disney-aktig fordi det var så himla lett å innbille seg at det var strykere involvert når man lyttet til den selv om så ikke var tilfelle bare på grunn av stemningen og den handlet om havfruer og gikk som følger:

Underwater Lamp Posts

Consider if a mermaid
were to fall in love
where would she go
where would she go

To feel all of this feelings
she was about to know
where would she go

To think about that someone in her heart
may her dreams come true
tell me if they do

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
a street filled with them
on the bottom of the sea

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

Considering that mermaid
feeling wild and free
somewhere out there
somewhere out there


Wondering whereever 
she was meant to be
somewhere out there

And maybe she was meant to be 
with a troll, maybe


Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
a street filled with them
on the bottom of the sea

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

And if the world turns dark and grey
and nothing will make sense
I wish upon a lamp post and a mermaid

in present tense

*

Da Julitrollet var ferdig med sangen sin (en sang som funket selv for de månedstrollene som fant den litt teit bare fordi det var så inderlig og oppriktig sunget av et månedstroll som helt åpenbart lengtet etter å finne en havfrue å elske) tok månedstrollene en kort pause fra gavene, noe som passet Augusttrollet ganske godt siden også hennes gave var av den musikalske sorten. Hun hadde riktignok en litt kortere sang som skulle fremføres uten akkompagnement og som heller var en litt artig liten julesang hvis melodi kunne vært hentet fra en super musikal. Det var med andre ord ikke helt i samme gate som Julitrollets sang, men like fullt var det en sang og da pausen var over sang Augusttrollet sangen sin med en sterk og klar stemme som var full av entusiasme. Sangen hennes gikk slik:

En liten nissesang

Kanskje nissen gjerne vil

danse linedance dagen lang

eller dra på karaoke

for å synge julesang

Eller kanskje nissen er

bowlingmester om du vil

eller sjørøver om sommeren

mens skatter står på spill

Det er mangt vi ikke aner

men det lille som vi vet

er at vi kan dele lykke

og en herlig hemmelighet

og den hemmeligheten er

at vi er sammen her og nå

og om nissen kommer er det

månedstroll å hilse på

*

De andre månedstrollene koste seg med Augusttrollets musikalske opptreden også, hennes gave ga dem skikkelig julestemning og det var jo trivelig. Septembertrollets gave var bøker. Hun hadde funnet ut at noen bøker på biblioteket der hun holdt til skulle kasseres og tenkte at de da kunne få et nytt liv som gaver til månedstrollene. Oktobertrollet hadde tegnet en tegning av alle månedstrollene som superhelter (forfatteren beklager her en mangel på gode nok tegneskills for å ha med en illustrasjon av denne tegningen, men anmoder leseren til å se for seg noe brilliant). Omsider var det Novembertrollet som beklaget på det sterkeste. Han hadde vært sikker på at verden kom til å gå under og det i god tid før det var hans tur og mens han rasjonelt sett innså at det egentlig var en fin ting at verden besto var en del av ham likevel litt skuffet. Det virket som om de andre månedstrollene tilga ham og Desembertrollet ga ham et smil som i så stor grad sa «det går bra, vi er glad i deg uansett, vi vil bare at du skal ha det fint» at Novembertrollet helt glemte å være pessimist resten av kvelden. Og jo da, det var rent midlertidig og han ville huske helt greit å være negativ og pessimistisk allerede neste dag, men likevel, i noen få timer hadde Novembertrollet det bare trivelig.

Ingen følte at Desembertrollet trengte å gi en gave. Tross alt hadde hun laget grøt til dem alle sammen og vært vert og det var i grunnen en super gave i seg selv. Og samtidig var det ikke akkurat noen som sa nei takk da hun ga en eske med pepperkaker til hver og en av de andre månedstrollene som nå altså hadde både pepperkaker og ristopper å kose seg med post-julen.

Med det så var alle gavene, med unntak av eventuelle gaver Julenissen kom med i løpet av natten (sånn om han fantes og like gjerne besøkte månedstroll som barn), åpnet og med det gikk også kvelden mot slutten. Noe som passet de fleste månedstrollene ganske godt siden selv koselige ting som julefeiring er noe man blir sliten av etter hvert. Snart nok gikk de og la seg (Marstrollet var en av dem som ikke gikk og la seg siden han hadde sovnet foran peisen midt i opptredenen til Augusttrollet og sov som en stein allerede) nesten alle mann. De fant plasser å sove frem til neste morgen da de skulle dra hjemover og var tilfredse og glade over å ha tilbrakt en koselig julefeiring sammen.

*

God natt og god jul, god jul og god natt

Det var natt og utenfor hadde det sluttet å snø og nå var verden der ute dekket av et hvitt teppe badet i måneskinn. Alle månedstrollene hadde sovnet for lengst med unntak av Septembertrollet som satt ved vinduet og betraktet utsikten. Der ute var det kanskje ugler og ulver nå og kan hende flaggermus i tillegg. Og et sted blant skyene fløy kanskje Julenissen med sleden sin på vei til barn over hele verden (og forhåpentligvis månedstroll i tillegg). Septembertrollet drømte seg bort der hun satt mens hun tenkte på hvor fint det var å sitte der ved vinduet og hvor koselig hun hadde hatt det den kvelden. Hun hadde fått gaver og gitt gaver, hun hadde funnet mandelen, alt var en fin karusell og nå var det natt og alt var over. Og samtidig visste hun at det at noe tok slutt bare begynte at noe annet begynte, hvert farvel var et hallo, hver avskjed et velkommen. I alle fall valgte hun å se det på den måten siden alt ble litt koseligere da, det fikk alt til å virke litt ekstra håpefullt og inspirerende.

Utenfor var det en verden av snø og gatelykter og eventyr og inne var det sovende månedstroll og et gjesp som Septembertrollet tolket som et tegn på at hun veldig snart ville være i drømmeland hun og.

Det gjensto bare å si god jul så hun sa det. God jul og god natt, kjære leser, god natt og god jul!

***

 

5 kommentarer

Victoria Larsen

22.12.2016 kl.10:52

Jeg ønsker deg en fin Torsdag :-)

Kristine

22.12.2016 kl.13:19

Takk for ei koselig julefortelling! Kan lett se for meg denne som ei illustrert barnebok :) Deler av meg tenker at den til tider kanskje er litt -for- koselig, litt som at hvis den skal være ei novelle så bør det være ei slags konflikt opp i det hele, men likevel trivelig og underholdende lesning! Likte spesielt godt at Novembertrollet "tok det med det omvendte av et smil" :D (Og jeg veit ikke om det med at Marstrollet pleide å dra til Granada om sommeren var et vink til meg, men det var gøy uansett ;)) Skriv mer om månedstrolla :)

Akima K. Montgomery

23.12.2016 kl.11:21

Fint at historien falt i smak og var koselig, Kristine. Og jo da, jeg ser at den nok ble litt for koselig, det nærmeste en kommer konflikt her er vel med Oktobertrollet, men fant ikke helt noe sted å putte inn konfliktsituasjoner og da ble det heller over-koselig i stedet. Skal absolutt skrive mer om månedstrollene og mens det ikke var ment som et vink til deg med Granada så var det nok pga. at jeg kjenner deg at jeg valgte akkurat Granada, du ga meg ideen der :)

amylin

23.12.2016 kl.23:38

Hei! Takk for kommentarer på bloggen min. Det funker å kommentere, men jeg må godkjenne kommentarene først. Fikk så mange spamkommentarer på strikkebloggen min at jeg måtte ha kommentarene til godkjenning først.

Jeg har ikke hatt tid til å lese historien din, men skal gjøre det i løpet av romjula. God jul!

Akima K. Montgomery

24.12.2016 kl.00:09

Skjønner det med spam-kommentarer og jeg må bare beklage om jeg kommenterte flere ganger ved et uhell, trodde det var noe feil. God jul og når du får tid til å lese julehistorien håper jeg du koser deg med den :)

Skriv en ny kommentar

hits