Løvetannbarn og ymse annet :)

Heisann! Det er mandag og på fredag postet jeg endelig påskekrimmen 2017, en krim jeg hadde satt veldig pris på om ble lest og kommentert siden jeg er veldig spent på om noen gjetter riktig. Utover å skrive påskekrim er livet fint fordi jeg har ferie og fant ut at jeg og faren min skal dra til Gøteborg en tur fra onsdag til torsdag, noe som blir veldig trivelig. Livet er ellers fint fordi jeg har tenkt å bruke påsken til å skrive på Camp Nanowrimo-prosjektet mitt i notatboka mi, å lese masse, å fargelegge en del og å spille brettspill med moren min. Og utover det har jeg det ganske bra om vi ser bort i fra at jeg dessverre ikke vinner på noen konkurranser for tiden og at jeg har vært litt ofte plaget av øresus i det siste (hvis noen har noen tips mot slikt tar jeg det gjerne i mot, det er ikke noe veldig stort problem for det er bare på det ene øret og det hjelper å lytte til musikk eller liknende, men det er likevel litt irriterende). Siden sist har jeg ellers sett filmene Kongens Nei (de viste den på jobbkurset på fredag, anmeldelse kommer nok i et senere innlegg her) og Løvetannbarn (som jeg kommer tilbake til senere i dette innlegget).

Og ellers inneholder livet mitt noen nye ting. For eksempel litt påskelesestoff jeg anskaffet meg på lørdag:

Det er blader og slikt og så klarte jeg ikke å dy meg angående boka "James Franco spytter når han snakker" fordi jeg har hatt skikkelig lyst til å lese den i det siste (skal til å begynne på den nå, tenker at det er en fin påskebok, anmeldelse vil komme når den er lest ut). 

Moren min var ellers snill nok til å betale for en hårklipp og en ny jakke i stad (sist jeg klippet håret mitt er litt over et år siden) og her er en selfie i den sammenheng:

Jeg liker denne jakken veldig godt for den er en så super vårjakke, dessuten liker jeg at det er en sånn jakke som på en måte kan funke litt som genser også, det tror jeg kan bli fint :)

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse av Løvetannbarn som jeg så på kino på lørdag, en film som var ganske så fin. Neste innlegg kommer ellers om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har en fin påske (som hint, hint, ideelt sett inneholder lesning av påskekrimmen min for det hadde jeg satt utrolig stor pris på). Her er traileren:

Og her kommer min anmeldelse: 

Løvetannbarn

I løpet av de fem første minuttene av Løvetannbarn rekker moren til Løvetannbarns hovedperson å dø i en ølboks-ulykke. Allerede der vet man at dette ikke er en helt ordinær barnefilm. Men så er det heller ikke det dette er. Jo da, det er en animasjonsfilm og siden den for øyeblikket bare settes opp med norsk tale så er det antakelig i hovedsak barn og unge som vil se denne filmen, men den passer absolutt vel så godt for voksne og for meg var dette en film jeg er glad for å ha sett.

Jeg valgte å se denne filmen fordi den var nominert til beste animasjonsfilm under Oscar-utdelingen i år og fordi jeg er veldig glad i animasjonsfilm i det hele tatt. Og dette er en veldig fin film. Hvis man prøver å oppsummere den så høres det kanskje ikke så interessant ut og det høres til og med temmelig deprimerende ut (gutt havner på et barnehjem etter en oppvekst med en aggressiv og alkoholisert mor og så er det andre barn der og så har de alle ting de sliter med), men det er virkelig en film med mye håp og med karakterer man blir glad i. Dessuten får Løvetannbarn veldig mye ut av en lengde på kun en knapp time, det er nesten litt imponerende hvor godt fortalt denne filmens historie er.

Løvetannbarn er ikke en film for alle og den er kanskje ikke noe man må se nødvendigvis, men om man ser den så får man en animasjonsfilm som, kanskje siden den er fransk-belgisk ifølge det jeg har lest, er litt annerledes og har en annen stil og en annen humor enn de fleste andre animasjonsfilmene som går på kino for tiden. Jeg liker også den fargerike stop motion-stilen som ikke likner på noe annet og også gjør at ting som ville blitt for mørkt og sårt i en film med levende mennesker funker. Og så liker jeg hvordan karakterene er så velutviklet for det er en bøllekarakter som på mange måter forblir en bølle hele filmen igjennom, men så ser man hvor det kommer fra og så er han både en helt og en god venn av og til også. Løken er også en fin hovedperson, det er fin musikk og ja, denne filmen er sær og spesiell, men også lett å like.

Konklusjonen er vel at dette er en film som ikke forteller en virkelig unik historie eller vil være det mest minneverdige post-2017, men hvis man vil se en animasjonsfilm som like fullt er noe helt for seg selv så er dette verdt billetten.

Terningkast 5!

2 kommentarer

Kristine

13.04.2017 kl.21:18

Har ganske lyst til å se denne filmen, faktisk, men venter nok til den kommer på DVD eller på Netflix så jeg kan se den med originaltale. Jeg liker jo stop motion veldig godt og syns i det hele tatt dette virker som en film jeg kan komme til å like veldig godt.

Jeg har også lyst til å lese "James Franco spytter når han snakker", så gleder meg til anmeldelsen din av den!

Akima K. Montgomery

13.04.2017 kl.21:53

Jeg maste litt på Facebook-siden til Nordisk Film Kino og det ser faktisk ut som om de setter opp noen forestillinger av Løvetannbarn på originalspråket nå, sånn så du vet det liksom. Uansett var det en fin film og jeg håper du får sett den etter hvert.

Og liker "James Franco spytter når han snakker" ganske godt så det er jo fint :)

Skriv en ny kommentar

hits