Om Danserinnen :)

Heisann! Det er tirsdag, vi er i gang med en ny og trivelig uke og gratulerer med dagen, folkens, siden det er 17. mai i morgen =D Selv har jeg i grunnen nada planer for 17. mai, men jeg skal dra innom Hasle Skole der det alltid er trivelig på 17. mai og utover det så er planen å lese masse, spille mye nettspill, holde meg langt unna sentrum og andre steder med alt for mye mennesker og gi litt blaffen fordi 17. mai ikke er særlig viktig for meg (det er en fridag og en unnskyldning for å kose seg med brus, snacks og eventuelt is på en onsdag). Ellers er livet fint fordi moren min er supergrei og dette har resultert i at jeg har ny mobil og et praktisk og fint nettbrett, livet er fint fordi lørdag vil inneholde biblioteket og spillkveld og livet er fint fordi jeg har så mange ting og tang å drive med at jeg aldri rekker å kjede meg lenger :)

Dette er forresten fantastisk:

'

Det er en musikkvideo der Amber Gray synger "Charming" fra musikalen "Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812" (en musikal der jeg gleder meg skikkelig til å lytte til Broadway-musikalcden som kommer ut førstkommende fredag) og det er så sært og kult og så mye personlighet her at jeg tror jeg trenger å utforske denne musikalen mer. Dessuten er Amber Gray fascinerende lik Thandie Newton og det får meg til å se for meg denne sangen i Westworld, det kunne funket ;) 

*

Ellers har jeg altså sett denne filmen:

Og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av denne filmen før jeg avslutter dette innlegget. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)

Danserinnen

Dette er ikke en film jeg i utgangspunktet hadde hørt noe særlig om, men da jeg fant en konkurranse der man kunne vinne billetter til å se den på kino deltok jeg gladelig. Og så hadde jeg flaks og vips var jeg på førpremieren og det er så himla fint at jeg vant billetter til å se denne filmen for hvis ikke ville jeg kanskje ikke få sett en av de vakreste filmene jeg har sett.

I «Danserinnen» handler det om Loïe Fuller som på slutten av 1800-tallet dro til Paris og introduserte sin egen dansestil kalt serpentindansen (en dans med massevis av stoffer under store lyskastere som danner en magisk atmosfære). Loïe ble med de første som danset moderne dans og mens Isadora Duncan kanskje er den man først og fremst forbinder med moderne dans sin spede begynnelse, var Loïe Fuller absolutt en viktig del av alt sammen hun og. Og filmen «Danserinnen» forteller om Loïe Fuller og det på en besnærende måte der man blir litt betatt.

Mens jeg så denne filmen elsket jeg den. Dansescenene, musikken, fotografiet og alt dette var helt nydelig og virkelig fascinerende. Og da jeg forlot salen var det med tårer i øynene og hjertet fylt av alt for mange følelser samtidig. Alt dette er ting som vitner om en film som gjør mye riktig. Mens filmen tar seg visse friheter og ikke er hundre prosent sannferdig angående alle detaljer, blir det likevel en film som er lærerik og som gjør deg interessert i å lære mer om Loïe og menneskene som ble en del av livet hennes. Dessuten er scenene der Loïe danser dansen sin uendelig vakre (noen av de fineste dansescenene jeg har sett) og skuespillet overbeviser en hel del.

Med det sagt så er det lett å se noen svakheter i ettertid for man kan innvende at det er elementer ved plottet i filmen som ikke funker helt og man kan også innvende at Loïe som karakter ikke blir så levende som en kanskje skulle ønske. Det er også steder der filmen blir litt kjisjéfylt og jeg mangler ellers behovet for å se den mange ganger.

Samtidig er det noe med at følelsen man sitter med mens man ser en film og rett etterpå på mange måter er ganske mye viktigere enn følelsene når det har gått en uke og man har tenkt mye. Og mens jeg så denne filmen var jeg henført, da nøt jeg hvert sekund og syntes alt var fint. Jeg liker SOKO som spilte Loïe, jeg likte Lily-Rose Depp (datter av Johnny Depp) som Isadora Duncan (selv om det skal sies at jeg fortsatt ikke er helt sikker på om hun var en god skuespiller eller om hun bare hadde usedvanlig sterk karisma) og jeg føler på mange måter at det i grunnen er litt bra at man må ta filmens historie med en klype salt siden det oppfordrer en til å lese seg opp litt i ettertid, noe som jo og kan være gøy. Loïe Fuller virker virkelig som en talentfull, smart og fascinerende kvinne med mye pågangsmot og spennende ideer og det er interessant å lære om.

Om jeg har noen konklusjon er det vel at ja, jeg kan se svakheter i ettertid hvis jeg tenker over denne filmen, men følelsen underveis og rett etterpå var så sterk og essensiell at det gjør dette til et mesterverk.

Og hva angår terningkast lander jeg på en femmer, men vit at dette er den sterkeste femmeren jeg har gitt så langt i år. Dette var nemlig ganske så fortryllende <3

2 kommentarer

Elena

22.05.2017 kl.20:04

Å, jeg vil se Danserinnen snart! <3

Akima K. Montgomery

22.05.2017 kl.20:41

Håper du får sett den, det var en veldig fin film <3

Skriv en ny kommentar

hits