Vi mot er av Fredrik Backman er alle følelser på en gang, dessuten er livet ganske ålreit :)

Heisann! Siden sist har jeg lest, fargelagt, fortsatt på ymse prosjekter og fortvilet over at jeg på torsdag leste om sol og sommer i to uker fremover, men nå er det spådd regn og gråvær omtrent hele uka i stedet (jeg er litt for sta for å begynne strømpebuksesesongen alt nå eller å høre på mamma når hun maser om å bruke bukser, så jeg tenkte å kle meg for finvær, men ha lange sokker og jakke på og sydvest i veska og satse på at det holder) fordi jeg syns vi fortjener bedre og sommerlig høst er noe av det fineste jeg vet om. Høst som er mest høst, men krydret med litt sommer på som en slags kanel liksom. Ellers gleder jeg meg til nye klipp med SYTYCD i morgen, jeg er fornøyd med at jeg vant gavekort til verdi av 500 kr på Bryn Senter (jeg har faktisk vunnet gavekort der to ganger før så jeg tror de liker meg veldig godt der) siden jeg ikke har vunnet konkurranser på ganske lenge og jeg var med på billettlotteri på Det Norske Teatret på lørdag der jeg ikke vant noe, men ble inspirert og skrev to sanger etterpå (det er litt det som gjør at jeg tror jeg er ment til å skrive selv om jeg ikke fullfører ting og er eksepsjonelt udisiplinert, det at når jeg må bearbeide følelser er det alltid skrivingen jeg tyr til), dessuten hadde jeg på verdens søteste t-skjorte:

Så jo da, livet er egentlig ganske fint selv om det er lite produktivt og det ikke skjer så mye fremgang på jobbkurset og sånt. Dessuten har jeg bringebær og te og slikt elsker jeg. Og så er Les Miserables ukas musikal på musikalgruppa mi og jeg er sååå fornøyd med illustrasjonen min:

Det føles som om jeg virkelig får det til når jeg forsøker å tegne eller fargelegge for tiden og det er ganske så supert =D

*

Men da tenkte jeg å poste en anmeldelse av denne boka:

En bok der dette er et fint utdrag:

God fornøyelse, anmeldelsen kommer nå og så kommer neste innlegg om noen dager tenker jeg. Ha en fortsatt fin mandag :)

Vi mot er (Björnstad 2) av Fredrik Backman

Det är så enkelt att få människor att hata varandra att det är obegripligt att vi någonsin gör något annat.

Efter de fruktansvärda händelser som skakade Björnstad i första boken berättar Vi mot er historien om månaderna efteråt. De bästa vännerna Maya och Ana lever ut sommaren på en gömd ö och försöker lämna omvärlden bakom sig, men ingenting blir som de hoppas. Rivaliteten mellan Björnstad och grannstaden Hed växer till en ursinnig kamp om pengar, makt och överlevnad som exploderar när städernas hockeylag möts. Samtidigt avslöjas en ung spelares innersta hemlighet och ett helt samhälle tvingas visa vad det egentligen vill stå för. Det kommer sägas att våldet kom till Björnstad det här året, men det är en lögn. Våldet fanns redan här.

Fredrik Backmans Vi mot er, den fristående uppföljaren till Björnstad, är en intensiv skildring av drabbande mänskliga relationer i en liten stad. En berättelse om lojalitet, vänskap och kärleken som utmanar allt.

*

Jeg husker at jeg var litt nervøs da jeg begynte på boka «Björnstad» av Fredrik Backman i fjor, rett og slett fordi jeg hadde hørt at ishockey var en stor del av historien og fordi den skulle være mørkere og mer seriøs enn alt Fredrik Backman hadde skrevet før. Og så var nervøsiteten helt unødvendig fordi boka var helt himla fantastisk, jeg elsket den og det var en av de desidert beste bøkene jeg leste i hele 2016. Følgelig var det fullstendig selvfølgelig at jeg rett og slett måtte ha oppfølgeren med en gang den kom og jeg elsket denne boka og. For Fredrik Backman får meg til å føle alle følelsene i hele verden samtidig og det gjør det til så intens lesning, men samtidig magisk.

Jeg skal ikke gå så nøye inn på handlingen, men det handler om ishockey, kjærlighet og mennesker og aller mest sistnevnte for Fredrik Backman kan skrive med den samme lettheten om gamle som ungdommer og få alt til å føles sant og nært. Og på sett og vis gjorde den første boka i Bjørnstad-serien til Fredrik Backman (bøker som handler om det oppdiktede småstedet Bjørnstad der de mangler mye, men har lidenskap i massevis) sterkere inntrykk på meg og det var kanskje fordi jeg her visste litt mer om hva jeg kunne forvente meg, mens Bjørnstad var mer av en åpenbaring, men det er ikke noe aber siden «Vi mot er» virkelig også var en bok jeg elsket.

Samtidig så er noe av greia med Fredrik Backman at jeg så inderlig godt kan se svakhetene hans og elsker ham for dem. Man kan innvende at han har en viss naivitet og barnlighet i skrivestilen sin og man merker triksene han forsøker seg på med gjentakelser og slike elementer som gjør at man aldri helt glemmer at det man leser er skrevet. Fredrik Backman er smak og behag og mange vil lese ham uten å bli overbevist.

For meg så er svakhetene likevel fordeler for det skaper noe genuint, det er en ærlighet i det Backman skriver og man merker at han bryr seg så mye om fortellingen han forsøker å formidle. Det er fortalt med hjertet mer enn noe annet og for meg var dette derfor en bok jeg ble veldig glad i selv om jeg følte alle følelser i hele verden og det ble veldig intenst fordi man hele tiden vet at noe kommer til å skje og så er man hele tiden redd på vegne av karakterene fordi tenk om han dør og tenk om det skjer, det kan da ikke skje og er redd og betatt om hverandre gjennom litt over 500 sider. Sider der jeg glemte å finne ting å sitere, selv om jeg på sett og vis gladelig kunne sitert alt omtrent, fordi jeg i det hele tatt glemmer alt annet enn å lese og fascineres.

Og man trenger ikke å være interessert i sport for å elske denne boka. Man trenger bare å være glad i mennesker og glad i å lese om folk som brenner for noe. Og så kan man gi seg hen, lese i vei og føle seg så takknemlig over at disse ordene finnes.

Terningkast 6!

2 kommentarer

Skriva läsa leva

07.09.2017 kl.09:14

Jag är så kluven till Backman. Jag har bara läst En man som heter Ove, och den tyckte jag både om och inte. Därför har jag inte vågat mig på någon av de andra. Vilken skulle du kunna rekommendera isf? Den här med ishockyn lockar inte. ;)

Akima K. Montgomery

07.09.2017 kl.10:04

Fredrik Backman er jo smak og behag i og med at han har en litt naiv skrivestil som noen elsker og andre ikke fenges av. Hvis du skal prøve noe av Backman så er en mulighet "Britt-Marie var här" eller "Min mormor hälsar och säger forlåt", men de er på sett og vis ganske like "En mann ved navn Ove" i stilen. Alternativt kan du prøve "Och varje morgon blir vägen hem lengre och lengre" eller "Sakar min son behöver veta om världen" som er kortromanene til Backman og ganske annerledes i stilen (førstnevnte er en vakker liten historie om alderdom og å glemme, sistnevnte er akkurat det tittelen tilsier på en skikkelig morsom måte".

Jeg ville også vurdert å gi Björnstad-bøkene et forsøk likevel selv om det ikke lokker for ja, ishockey er et stort element i historien, men jeg er bortimot totalt uinteressert i sport og elsket bøkene likevel, dessuten er de i stil ganske mye mørkere og mer alvorlige enn de andre bøkene til Backman og det gjør at jeg tror de kan funke veldig godt om man ikke har blitt overbevist av f.eks. "En mann ved navn Ove".

Ellers takk for kommentaren og at du lærte meg et nytt ord (kluven) :)

Skriv en ny kommentar

hits