hits

Topp 7 Switch-spill :)

Heisann! Det er lrdag, jeg har f planer for helgen og i gr var fin fordi Chess som musikalkonsert, noe som gjorde at jeg ble mer imponert av musikken i Chess enn fr, selv om det skal innrmmes at jeg fortsatt ikke greier fle det store engasjementet overfor historien. Men det var stort kor, stort orkester og superflinke folk som Reidun Sther og Heidi Gjermundsen Broch som sang s det var skikkelig flott. Og s mye mer om det har jeg ikke si utenom at jeg nok liker musikaler bedre enn konsertversjoner av musikaler siden en del sanger funker bedre pakket inn i en kontekst enn bare fremfrt i en friere ramme. 

Ellers var alt i orden med tennene mine s jeg har bekymret meg helt undvendig og frst var jeg litt overrasket for det hadde fltes litt mt noen steder, men tannlegen forklarte det med at det kunne vre at jeg hadde gnisset tenner en del og at noen fyllinger l litt nr hverandre, dessuten skal det sies at alt blir litt mt av pusse tenner for ofte, i tillegg har jeg nok noen hypokonder-tendenser som gjorde at ting fltes verre enn det var. Det fine er at nr alt var i orden n s betyr jo det at det er ganske sannsynlig at alt ogs er i orden under den rlige underskelsen i januar siden det er grenser for hvor mye som kan g feil p tre mneder om jeg pusser morgen og kveld og gjr tanntrd til en rutine i enda strre grad. Og det er jo fint :)

*

Her er et bilde i forbindelse med at mamma n har hatt Luna i et r og jeg har hatt Nintendo Switch i et r i tillegg i disse dager:

Og angende Switch s er det et av de beste kjpene mine EVER for det er s gy og s fint og gir s mye spilleglede. Nok spilleglede at jeg n tenkte feire det et-rsjubileet med en liten liste over de syv spillene p Switch jeg har likt best gjennom mitt frste r med Switch. God fornyelse og s setter jeg i gang :)

Topp 7 spill Nintendo Switch

- Super Mario Odyssey

Det eneste spillet p Switch som jeg har rundet to ganger er Super Mario Odyssey, et spill som har gitt meg s mye glede. Det er morsomt, det er akkurat passe utfordrende for min smak og det er aller mest veldig tilgjengelig og lett lre selv hvis man er uerfaren som spiller. Dessuten har det bonus-elementer som at man kan ta flotte bilder og bruke effekter, noe jeg lekte meg veldig mye med en periode og det har kostymer, varierte landskaper boltre seg i og nydelig musikk som inspirerer i tillegg. Noen har kritisert spillet for vre litt for enkelt og det er kanskje ikke blant de vanskeligste Mario-titlene (godt hjulpet av at man ikke mister liv, men penger i stedet), men for meg s er dette helt ok fordi det gjr at alle kan komme inn i det og lre seg det, dessuten er det nok av utfordringer som er mer vanskelige igjen om man leter litt dypere. Kort oppsummert er dette rett og slett et overfldighetshorn av et spill og her er et eksempel p et bilde jeg tok i Super Mario Odyssey:

Gatelykt <3

- Legend of Zelda: Breath of the Wild

Jeg har et litt rart forhold til Zelda-spillene. For jeg elsker musikken, jeg elsker storyen, jeg elsker karakterene og jeg elsker stemningen og det er utrolig mye ved Zelda-universet i det hele tatt som appellerer til meg. Til tross for det s er det likevel ikke s veldig mange Zelda-titler jeg faktisk har rundet og jeg har heller ikke rundet Breath of the Wild og hovedgrunnen til det er at jeg gir opp litt for fort i mte med bosser og andre fiendtlige vesener. Musikken er s episk at det fles s overveldende og som noe som krever noe mer enn hva jeg kan gi. Og likevel. Mens jeg ikke har spilt Breath of the Wild p noen mneder n og ikke fikk til bosser der s er det kanskje det Zelda-spillet jeg er aller mest glad i rett og slett fordi det gir en s enorm frihetsflelse. Du kan klatre overalt, du kan utforske hva du vil, det er ingen fasit og det gjr at jeg vet at nr jeg spiller det neste gang s vil det fles p samme mte som om man ikke har skrevet s mye en periode og s skriver en novelle eller et dikt, litt som komme hjem. Breath of the Wild er dessuten eksepsjonelt pent, malerisk vakkert rett og slett og det inneholder verdens beste blomstersinne-scene:

Elsker den scenen ;)

- Mario & Rabbids: Kingdom Battle

Det frste Switch-spillet jeg fikk tak i var dette; et spill som i utgangspunktet ikke virket som helt min greie. For her er det skyting og strategi og ymse elementer som ikke generelt sett har vrt ting jeg ser etter i tv-spill og jeg var litt usikker. Men , dette spillet er bare s kos. Det er lett komme inn i, det r fargerikt og fullt av artige popkulturelle referanser og det er kanskje et ganske srt spill p papiret, men i praksis er det noe av det mest sjarmerende du finner. I alle fall likte jeg dette spillet veldig godt og dette er dessuten det eneste tilfellet der en boss er det jeg har likt aller best med et spill:

Phantom of the Bwahpera kalles denne bossen, en boss som er inspirert av Phantom of the Opera og har sin egen operatiske sang. Han synger opera ogs under selve kampen og dette musikalske elementet gjr at dette er en av de f bossene jeg har spilt flere ganger bare fordi jeg liker den s godt <3

- De Blob 1 & 2

Traileren her er for det frste spillet, men jeg liker oppflgeren ogs selv om den er vanskeligere. Uansett er De Blob et spill som det er fryktelig vanskelig forklare for det er ganske srt, men her har vi et spill som jeg frst hadde p Nintendo Wii fr det nylig kom til Switch. Det frste De Blob-spillet har jeg rundet to ganger p Nintendo Wii (og jeg har nesten rundet det helt p Switch og), men med oppflgeren har jeg p Switch n kommet til den banen jeg aldri fikk til p Nintendo Wii fordi det var for vanskelig. Og en fin ting er at et frustrerende element ved det frste De Blob-spillet var at det hadde lett for fryse da jeg hadde det p Nintendo Wii slik at man hadde spilt en bane i nesten to timer og s mistet alt man hadde klart og mtte begynne p nytt, dessuten var kontrollene litt frustrerende. Spillet har aldri fryst p Switch og kontrollene fles mer organiske bde p De Blob 1 & 2. Og ellers s er De Blob et eksempel p et spill der man virkelig tjener p det om man vil finne alt og utforske alle kriker og kroker, dessuten s handler mye av spillet om male omgivelsene rundt seg og dette blir fort ganske gy, magien i fylle en verden med farger. Jaaa, jeg liker dette spillet og jeg liker oppflgeren selv hvis jeg aldri ender opp med klare den siste banen jeg har kommet til. 

- Night in the Woods

Night in the woods spilte jeg i vres og det var et veldig srt og unikt spill som jeg fler at de fleste kan f noe ut av spille. Som De Blob-spillene (og Old man's journey som jeg kommer tilbake til) finnes dette ogs til andre konsoller enn Switch og her handler det om Mae som har droppet ut av college og kommet hjem til smbyen hun kommer fra og s er alle karakterene i spillet dyr, men det er liksom bare en naturlig del av alt sammen. Og s er det et plattformspill der Mae drar rundt og ikke s mye skjer og det er et spill man aldri helt forstr fullt ut, men det er bare noe med stemningen her som jeg likte veldig godt i vres. Det er en slags monotoni i dette spillet som fles veldig riktig og jeg syns dette er et av de mest fascinerende spillene jeg har opplevd selv om det skal sies at jeg ikke fler noe behov for spille det igjen, noe som gjorde at jeg slettet det fra Switch-en min for gjre mer plass til nye ting da jeg var ferdig med det. Uansett er dette besnrende og verdt sjekke ut om muligheten byr seg.

- Old Man's Journey

Old Man's Journey handler om nettopp en gammel manns reise og s er det scener underveis som forteller historien om livet hans og hva som frte ham ut p denne reisen. Og alts, dette spillet er usedvanlig pent. Jeg elsker illustrasjonene som kunne vrt hentet fra en virkelig st barnebok og jeg elsket dette spillet mens jeg spilte gjennom det (dette spillet finnes ogs til mobil/nettbrett, men det trenger ganske stor lagringsplass p mobil/nettbrett og jeg er snn sett glad jeg har det p Switch i stedet), noe som dog gikk ganske fort. P en mte er det ogs noe av sjarmen. Dette spillet er lett lre og gr fort spille gjennom, men man nyter hvert sekund, man fler mye og blir rrt underveis og nr man er ferdig tenker man at bare vent, om noen mneder skal jeg vende tilbake og spille gjennom alt p nytt. Dette spillet er en liten perle av et spill rett og slett og det er sikkert ting og tang kommentere p, men jeg bare ga meg hen til alt sammen <3

- Okami

Okami kom frst ut i 2006 til PS2 og kom senere til Nintendo Wii. Likevel er det ikke fr n p Switch at jeg har skaffet det og at jeg skaffet det var heller ikke planen egentlig. Den opprinnelige planen var spille bare spill jeg hadde allerede frem til frstkommende fredag da Super Mario Party kommer ut, men s viste det seg at det spillet ikke vil kunne spilles i hndholdt modus, som er modusen jeg alltid spiller Switch i, og jeg tror i forbindelse med det at planen min i stedet er drye med Super Mario Party i stedet, og s lastet jeg alts ned Okami i stedet for to, tre dager siden og alts, jeg elsker dette spillet litt allerede. Her spiller man en magisk ulvekarakter i en slags kvasi-historisk versjon av Japan og s er spillet tydelig inspirert av japansk mytologi og slikt. I tillegg er dette spillet allerede noe av det nrmeste jeg har kommet spille Zelda uten spille Zelda for det er action og eventyr, det er gter og magi og det fles likt p en mte som virkelig appellerer. Og jeg er ikke like flink til alt enda, det er fortsatt litt kontroller sette seg inn i, men jeg har bare lyst til utforske mer og det mens jeg inspireres av de maleriske og vakre omgivelsene og den nydelige musikken og hvordan det japanske preget gjr alt litt ekstra fint. 

*

Og det er de syv beste spilleropplevelsene mine s langt og jeg hper fremtiden for Switch er lys nok til at dette innlegget kan f en oppflger om et rs tid. Yay!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Akima K. Montgomery

Akima K. Montgomery

33, Oslo

Bokorm, forfatterspire, musikalelsker, lyktestolpefan og generelt sett karolinsk person som ellers vil nske alle lesere, nye som gamle, velkomne og hper at de har det koselig her i min lille verden av babbel <3

Kategorier

Arkiv