Once upon a bloody pie

I mitt forrige innlegg postet jeg utdrag fra ting jeg skriver på, men i dette innlegget skal jeg vandre nye veier og bable om andre ting. Som for eksempel at jeg var på kino på lørdag.

Sweeney Todd, grusomt genial film som jeg likte bedre enn jeg først trodde. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk siden det visstnok skulle være masse blod og i tillegg kjente jeg ingen av sangene fra før, men skepsisen var unødvendig for dette er virkelig en film som er verdt å se. Og i utgangspunktet er jo konseptet genialt, kannibalpaier høres jo ut som en ide stjålet fra en av Roald Dahls grøssernoveller blandet med dickenske omgivelser og musikk som er blidere enn alle de andre ingrediensene som skapte filmen. Jeg likte skuespillerne. Johnny Depp sto jo i spissen for det hele, men det var etter min mening Helena Bonham Carter som stjal showet, i hvert fall var hennes karakter (Miss Lowett) min absolutte favoritt av alle karakterene der. Hun hadde også de kuleste sangene og replikkene. Han som spilte Snape i Harry Potter og som jeg patetisk nok ikke husker navnet på for øyeblikket sang faktisk veldig bra og han hadde et glitrende samspill med Deppern i sangen "Pretty Women". Den kuleste sangen er dog "Worst pies in London" og sangen jeg har hatt på hjernen siden lørdag het "Johanna", muligens fordi hoveddelen av sangen er "I seeeeee you, Johaaaaaaanna" sunget tusenvis av ganger og med "see" og "Johanna" dratt ut til enorme lengder. Det er en sånn sang som "Where is love" fra musikalen Oliver, sanger som har noe flytende ved seg som gjør at de er behagelige å gå og nynne på til alle døgnets tider. Merkelig det der. Filmen handler kort sagt om hevn, rettere sagt Sweeney Todds blodige hevn som har med barberblader (som han synger serenader til, noe som etter hvert vil inspirere meg til å synge til bøkene mine på liknende måte antagelig) og den nevnte Miss Lowetts paier. Sweeney Todd (eller MR. T som jeg er fristet til å kalle ham, et kallenavn som virker mer logisk hvis man har sett filmen og har programmet Full House friskt i minne) het en gang Benjamin Barker og var en suksessfull barber med barn og kone. Så blir all idyllen tatt brått fra ham da han blir fengslet for en forbrytelse han ikke har gjort (noe som igjen henger sammen med Judge Turpin og hans forelskelse overfor den godeste Barkers kone). Barker kommer tilbake som Sweeney Todd og er klar for sin hevn og hevn kan på mange måter betegnes som filmens tema. Ellers er blind kjærlighet et tema, sannhet og løgn, liv og død. Jeg vil oppsummere filmen som "hevn, sang og blodige paier" for det er veldig dekkende egentlig. Filmen går litt for fort på slutten og er ikke fullstendig perfekt, men den er absolutt god og anbefales på det sterkeste uansett om man liker musikaler eller ikke.

Oi, jeg skulle liksom bare skrive et par setninger og her har vi massevis. Ja, ja! Ellers har jeg lest Sabriel av Garth Nix, en god bok som er start på en triologi der jeg må få lest resten også. En utmerket Fantasy-bok 🙂 Jeg har Wicked Soundtracket lånt fra hovedfilialen til Deichmanske Bibliotek og det er en dødskul cd. Jeg har fullstendig hekta, virkelig. Sangen "I'm not that girl" for eksempel synger jeg på hver dag på vei til skolen (jeg er veldig god på det der med å stoppe å synge når noen er i nærheten og så fortsette med en gang jeg er mer for meg selv). Og "Defying Gravity" er antagelig en av de kuleste musikalnumrene ever. "…But nobody in all of Oz, no wizard that there ever was is ever gonna bring meeee down!" Den kraftavslutninga på den sangen er helt unik og inviterer virkelig til å synge ut av full hals til tross for at man egentlig ikke kan synge noe særlig bra i det hele tatt. Men hvem sier at man må være flink til å synge for å like det? Jeg har ellers skrevet 10(!) sider (ok, det er ikke så mye, men det er da noe) på Arthur Wildeman-prosjektet mitt i løpet av den siste uka og nå mangler det bare sånn ca 70 sider antagelig før jeg er ferdig med del 1 og skal starte på del 2. Det skal bli tre deler til slutt og jeg skriver på den letteste og mest romantiske delen for øyeblikket og nå skal jeg slutte å prate om skriveprosjektene mine for jo mer jeg prater om dem, jo mindre blir sjansen for at de faktisk blir fullført. Det er visst en slags forbannelse over det å prate om noe man skriver på, selv når det er en av de få tingene man tenker på.

Jeg skal oppdatere igjen snart, forhåpentligvis innen en uke. Til da, ha en flott uke :O)

2 kommentarer
    1. Åh, Sweeney Todd! Jeg har så utrolig lyst til å se den filmen! Johnny Depp er yndlingsskuespilleren min og Tim Burton er yndlingsregissøren min, så jeg veit vel egentlig fra før av at dette blir bra:) Og Helena Bonham Carter gjør også sinnssykt mange gode roller, så jeg får bare se å komme meg på kino! Er derimot litt usikker på når jeg skal få tid, for snart drar søstera mi, som jeg oftest drar på kino med, til Nederland, og hun kommer tilbake bare noen få dager før jeg sjøl drar til Granada. Jeg kunne jo ha prøvd å få med meg min kjære, men tviler på at det er hans type film, egentlig…:] Men, men, se den skal jeg, så det er veldig greit! Du får ha ei flott uke, du og!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg