Det kommer en dag i morgen og den blir fullkommen lykke

I dag opplevde jeg min siste klassifikasjonstime noensinne. Det var merkelig, men på samme tid en slags lettelse, jeg liker Dewey, men det blir ikke noe stort savn heller. Og i morgen og på fredag skal jeg ha skjørt siden fredag blir siste gangen på lenge at jeg drar til Høyskolen i Oslo. Det er med andre ord en tid for avskjeder, men det bringer jo også med seg begynnelser. Og det fører meg over på temaet i morgen, som er en særdeles viktig dag som jeg har telt ned til i nesten en måned. I morgen starter So you think you can dance-Scandinavia og det er kjempekult. Jeg digger, virkelig digger sang- og danseprogrammer og dette blir nok et av de kuleste. Jeg heier i første omgang på Norge, men hvis Sverige eller Danmark har noen storslått begavede dansere, dvs. noen skikkelig kjekke gutter kan disse også gjerne favoriseres. I mitt stille sinn har jeg en idealistisk tanke om at en av danserne er en kjempekjekk svenske som er singel, skal flytte til det norske tilfeldig valgte stedet Stovner og elsker å lese. Hvis han i tillegg er litt lav, men ikke for lav, har blå øyne, er musikalsk og synes Nintendo og musikaler er fabelaktige ting er jeg helt solgt. Det er selvsagt helt tilfeldig at jeg valgte disse interessene for drømmegutten, det faktum at jeg personlig elsker musikaler, nintendo og å lese har selvsagt ingenting med saken å gjøre 😉
Men nå skal jeg få beina ned fra skyene (jeg vil jo ikke skitne dem til) og prate om andre interessante detaljer i mitt fascinerende liv. Jeg skal til faren min i morgen, noe som innebærer Super Mario Galaxy, en bittelitt større dose ansvar og en mulighet til å bable høl i huet på noen andre enn bestevenninnen min og mamma. Petra, kjæresten til pappa blir sannsynligvis det valgte offer. (Karoline ler en ond latter som virker inspirert av enten Bowser Koopa eller hekser. Det Karoline derimot ikke gjør er å få røde øyne slik som Cole gjorde da han var kilden i fjerde sesong av serien Charmed, en serie jeg elsket da jeg var yngre.) Jeg må innrømme at jeg liker å bable, jeg mistenker at det har noe med at jeg egentlig liker min egen stemme, til tross for at den høres alt for barnslig ut på opptakskasetter (noe jeg vet av erfaring). Det appelerer bare til meg 🙂
Ellers har jeg lest en supermerkelig tegneseriebok nå om spiraler, morbid og fryktelig sprø greier. Men den anbefales, Uzumaki: Spiral into horrors anbefales. Denne tegneserien er i tillegg tegnet i manga-stil, noe som appelerte til meg siden jeg holder på med å lære meg selv å tegne i den stilen nå for tida. Det ser så stilig ut og jeg elsker å tegne figurene jeg finner på, så det er smart og bli flink til det. Jeg har lyst til å være flink til mer enn jeg er flink til for øyeblikket. Alfabetet baklengs tar deg bare så langt liksom.
Jeg har ikke noe mer å blogge om for øyeblikket, men jeg er snart tilbake, samme tid, samme kanal!

3 kommentarer
    1. Hmm.. Skal du slutte på skolen?
      På mandag (tirsdag og onsdag) skal vi (i betydnignen av skrivebuafolk) stå utenfor biblioteke å selge skrivebuahefter, bare sånn du veit det liksom 😛 hehe
      siden du skal på biblioteket så følte jeg for å informere 😉 hehe

    2. For å gjøre en lang historie kort så er svaret ja, jeg skal slutte på skolen. Det hele har litt med å ha strøket på eksamen en gang for mye og sånt og det innebærer at jeg snart skal begynne å jobbe i stedet. Men det går greit og jeg går fremtiden blidt i møte :O)
      Jeg vet ellers at Skrivebuahefter skal selges i påsken så jeg tenkte å kombinere det faktum at jeg må levere en bok med å kjøpe hefte
      og kanskje slå av en prat 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg