Et poetisk innlegg i min blogg-verden og ellers litt karolinsk finurlighet

Tidens tause tunge taler 

tiden tenker lett på skrå,
tause tanker minner maler
tungens taler nettopp nå 

Silke sommerfugler synger 
silke smaker lett av savn,
sommerfugler nesten gynger
syngende i drømmens navn 

Tomme sanger, stille timer 
tomt er hjertet ei fordi
sanger stilner alle stimer,
stille timers poesi

***

Jeg er late-på poetisk fordi det passer seg sånn når det likevel er mandag og kjedsomheten har tatt fullstendig overhånd. Jeg har vært alt for lat denne ferien, men det har vært behagelig også. Jeg har spist yoghurt og banan til frokost og krydret med et snev av melankoli fordi jeg digger det ordet, det er nesten like kult som ordet kokkelimonke. Og jeg starter alt for mange setninger med "jeg".
***

Fraktalhjerte 

Nesten som et ekko,
lyden av egne hjerteslag og tanker som spiller piano
og det eneste jeg vet er at jeg er 

fraktalhjerte,
kirsebærlepper
og et lite dryss med lykke
sammenblandet med ensomhet av ferskeste vare 

Det er da jeg vet at jeg er lykkelig,
opplever det beste med å være forelska uten å være det
mens solen lyser mer og mer for hver dag
og ville kaniner spiser løvetann til frokost

***
Det er noe magisk ved å tenke på at det begynner å bli vår, snøen smelter, blomstene begynner å gro og inspirasjonen begynner sakte, men sikkert å dukke opp litt oftere. Jeg har en sånn berikende følelse av frihet for tida, tenker at jeg kan gjøre hva jeg vil og bare nyter øyeblikket. Det er interessante tv-programmer, jeg har for øyeblikket over 1500 poeng på Ordspill.no og jeg har endelig fått sett Mannen som elsket Yngve. Score!!! Det var en fin film forresten, vel verdt billetten. Jeg kan bable mer om den senere. Ellers håper jeg litt sånn halvveis at jeg finner en hemmelig verden i et av skapene hos faren min, det er mulig, større mirakler må da ha skjedd. Jeg har lyst til å finne et Narnia eller noe sånt eller bli bortført av romvesener snart sånn at jeg kan være sikker på å oppleve eventyr fremfor ansvar når jeg blir eldre. Det å være voksen og fornuftig frister ikke for øyeblikket. Men nå i skrivende stund er det firheten som gjelder, gleden over at optimismen tross alt er det som hersker over meg og det jeg lar herske siden det er sånn jeg foretrekker det. Og nå skal jeg ikke blogge noe mer, men la en siste tekst få avslutte dette innlegget på finurlig vis. Det får det jo også til å se ut som om jeg har skrevet mye mer enn jeg har, takk og lov for "kopier og lim inn".
***
Hvorfor ler du?

Regnbuen gjemmer seg i sølepyttene
og når vi trår i dem med gummistøvlene
flyr vanndråpene gjennom lufta
som prosjektiler
før de kiler oss på rosekinn
og maler minner på regnjakker
via flekker som alltid minner oss om
fortiden

Er det noen grunn til å le da?

Små øyne spionerer bak busker
mot ubevoktede epletrær
som lokker med fortsatt ukjente sanger
om fristelser i sommersol og
trillende kilende latter fra barn
som minner oss på hvem vi var i
fortiden

Da forstår jeg…

Og du ler du og,
en latter som blander seg med ropene i agresjon fra
folk som har epletrær med stadig færre epler
og de ville hylene fra barn som for første gang
har truffet på regnbuen i en sølepytt

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg