Telle tanker, se på at skriftstørrelser forandrer seg og drikke kakao; et blogginnlegg fra den karolinske

Jeg prøver å skrive et manus denne måneden i teorien. I praksis har jeg hatt skrivesperre på dette prosjektet siden torsdag. Det er ikke det at jeg ikke vet hva jeg skal skrive, det er bare at jeg ikke har lyst til å skrive det nok til at jeg faktisk skriver det og nå begynner jeg til og med å komme på etterskudd. Jeg har ikke egentlig gitt opp direkte, men jeg har lagt manuset litt til side for å skrive på andre ting. Et eksempel på en sånn annen ting er en historie jeg skrev i stad som jeg har tenkt å poste her fordi jeg a) liker å poste ting jeg skriver på nettet og b) faktisk er ganske så fornøyd med at jeg for en gang skyld har skrevet noe som hverken er begynnelse på roman eller et dikt, men en sånn kort og grei historie. Jeg må skrive mer av det nå føler jeg. Uansett tenkte jeg å avbryte babling med innsetting av historie også fortsette å bable etterpå.
***
                           Tanketelleren  

Tanke, tanke, tanke nummer 695 minst og alt sammen spant i hennes hode, et hode som nok var oppbrukt for lengst. Og det regnet. Hvis det hadde vært opp til Marilla ville alle tekster startet med ordene "det regner" for de var så malende liksom og hun kunne se det hele for seg. Det ga en helt annen virkning enn "solen skinte" for eksempel for sol var så kjedelig og alt for normalt og Marilla foretrakk for alltid regnet. Og nå regnet det og Marilla tenkte på historiene hun hadde hørt av sine mye eldre fettere da hun var liten om at regn var engletiss eller fra en tidligere venninne "regn kom fordi Gud vannet blomstene sine". Marilla hadde elsket tanken på det siste da hun var liten og selv nå, når hun anså seg selv som ateist og var en hel del eldre, likte hun ideen med det hele. Det virket på en måte oppmuntrende å tenke at regnet kom fordi noen vannet blomster, det fikk regn til å virke ett hakk mer forfriskende og gledelig. Marilla krysset av i notatboka si for nå hadde hun nok tenkt tanke nummer 696.

                  
                     Teller tanker, teller skritt,
                     hjertet mitt er også ditt,
                     når du lytter stille til
                    
tanketellers tale 

I det siste hadde Marilla prøvd å holde oversikt over hvor mange tanker hun tenkte. Delvis fordi hun var overbevist om at hun tenkte mer enn normalt mye og kanskje til og med kunne havne i Guinness Rekordbok for flest tenkte tanker og delvis fordi hun ville ha et minne om at hun hadde tenkt mye som ung når hun ble gammel og hjernen fungerte dårligere. Marilla regnet nemlig med at hun høyst sannsynlig ville bli ganske sprø som gammel, ja kanskje til og med litt senil. Hun så for seg at hun ville bli en sånn gammel dame som startet samtaler med esler og glemte alt og ingenting og da var det fint å ha bevis på at hun hadde vært tankefull på en logisk måte, skjønt en kunne diskutere hvor logisk det var. Tanker var nok noe av det mest ulogiske som fantes nemlig og Marilla kunne ikke tenke seg at tankene hennes ville være særlig logiske, hun var det jo ikke og tankene hennes måtte jo på sett og vis gjenspeile henne som person. Sånn sett kunne hun skrive ned tanker av en grunn til; hun var nok dronningen av det ulogiske tankemessig og det var da også en ting å sette rekord for. Marilla skrev ned i boka si igjen for nå hadde hun tenkt flere tanker til og nærmet seg tanke nummer 700 med brask og bram eller hva hun nå enn skulle kalle det. Hun tenkte for seg selv at man kunne kalle det "stormskritt" og skrev ned et nytt kryss. Tanke nummer 700 var med det tenkt.

                  
                      Teller drømmer, teller blikk,
                      føler dem som tause stikk,
                      når jeg evig venter på
                     
tanketellers tale 

Marilla hadde begynt å telle tanker en uke tidligere og da etter en ekstra uinteressant skoletime som endte med at Marilla tenkte at læreren var håpløs. Så hadde hun av en eller annen grunn tenkt at dette kunne nedskrives, det at hun hadde tenkt en tanke altså, ikke at læreren var håpløs for det var alt for opplagt, og det hadde blitt tankekryss nummer e1 og 2. Hun hadde alt mistet oversikten over hva som var tanke nummer 3 og 4, men hun kunne fjernt minnes at tanke nummer 7 hadde vært at storesøsteren hennes ikke kledde rødt hår. Dette hadde hun videre meddelt nevnte søster som hadde mumlet noe om at håret egentlig skulle ha blitt blondt da hun farget det. Marilla hadde da dristet seg frempå med at blondt hår nok heller ikke kledde denne søsteren og da hadde hun blitt kastet ut av rommet. Det hele hadde vært særdeles urettferdig, spesielt fordi de to søstrene delte rom og Marilla hadde vært fristet av tanken på å gjøre sånn som Stephanie i Under samme tak og si "how rude", men hun hadde slått fra seg denne ideen siden det nok ikke ville hatt noen effekt. Det hadde jo ingen effekt på tv heller utenom at publikumet der lo. Og i virkeligheten krevdes det mye mer for å få folk til å le, noe Marilla hadde lært av erfaring. Marillas storesøster, og for så vidt eneste søster, het forresten Agnete og hadde vært høy nok til å ta de største berg- og dalbanene på tivoli i fem år nå, noe som var særdeles utrettferdig siden Marilla bare hadde vært høy nok i et og et halvt år. Og tanken på dette var tanke nummer 701 og med det et utmerket tall som inneholdt begge Marillas favorittnumre, nemlig 7 og 1. Dette heldige sammentreffet fikk Marilla til å tenke på at hun kanskje skulle begynne tellingen på nytt sånn at hun igjen kunne skrive tallene som inneholdt 7, 1 eller begge uten forstyrring fra kjedelige tall som 0. Men hun slo fra seg denne ideen siden den i hvert fall var forvirrende deluxe og skrev ned kryss nummer 702 siden hun nå hadde tenkt på denne kreative tallbyttingsideen.

                  
                      Tanketeller, stille sinn, 
                      
tankesprang som slipper til,
                      
evig drøm om alt jeg vil
                      og tanketellers tale
                      til jeg går i dvale 

Og det sluttet brått å regne da en ung jente skrev ned tanke nummer 703 mens hun smilte hemmelighetsfullt og betraktet en sky som så ut som et sjørøverskip.

***

Ellers har jeg gjort svært lite fornuftig i dag, men i morgen skal jeg igjen på jobbkurset så da gjør jeg vel i hvert fall noe og jeg leser ellers på de samme bøkene som på lørdag fordi jeg har brukt det meste av de siste dagene på internett overraskende nok (ironi, ironi). Jepp, jeg trenger et liv!

Jeg har ellers planlagt å tilbringemye tid i nærmeste fremtid til å bruke den flotte "lær å tegne manga"-boka mi en del og siden kan jeg prøve å få inn noen av de bildene på dataen min. Jeg trenger uansett mer bilder på Facebook og det ville være fint å liksom ha et bevis på at jeg tegner en del på nettet. Men hvem vet hva som skjer.

Og nå skal jeg ta meg en stor kopp kakao og trykke på postingsknappen og vips har mine kjære lesere noe nytt å lese på denna bloggen her :O)

5 kommentarer
    1. Marilla, er tydlig vis et navn jeg ikke klarer å ta seriøst. JEg tenker bare anna fra bjørkely jeg nå 😛 hehe jobbkurs høres no interessant ut. Hva spennede er det du har tenkt å bli nå da?

    2. Det kan godt tenkes at navnet Marilla falt meg inn i hodet nettopp fordi jeg ganske nylig hadde lest “Anne fra Bjørkely”-innlegget ditt, men det er også et navn jeg alltid har likt. Jobbkurs ER interessant. Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å bli, men det har jeg jo tenkt å finne ut av nå :O)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg