Et innlegg av poetisk art der grand pri får mye oppmerksomhet

Jeg skrev et dikt i går kun for å bevise for meg selv at jeg fortsatt takler rim og rytme i dikt, siden de fleste diktene jeg har skrevet i år har vært uten enderim og typiske vers. Og jeg ble med det mint på at jeg liker rim og rytme svært godt og fortsatt synes Andre Bjerke' og Piet Hein er blant de største inspirasjonskilder. Og ellers har jeg skrevet alt for lite i det siste. Jeg har ideene klart altså, det er bare det å skrive dem og å greie å få dem noe i nærheten av så bra som de er inni hodet mitt. På papiret blir det ikke like flott dessverre og det er så mye lettere å sette seg ned å skrive et dikt enn å være disiplinert og skrive prosaisk. Men jeg skal skjerpe meg for jeg har noen ideer som jeg liker utrolig godt og jeg har lyst til å ha noe fullført i hvert fall innen alt for mange år. Men her kommer diktet før annet står på tapetet. 
***
En mann satt i skyggen av våren

En mann satt i skyggen av våren
og spilte en trist melodi,
jeg vet at de fleste av ganger
så ville jeg gått rett forbi 

Men i dag var jeg lastet med stillhet,
tok meg tid til å se og å lytte
og hans melodi var så vakker,
ga meg ønsker om kun å beskytte 

Jeg stoppet og lyttet alene
til duse bedøvende toner
som luktet av ønsker og vind
og de vakreste små anemoner 

Likevel var de så triste,
hver tone var øm og forsiktig
og jeg hadde så lyst til å spørre
om han hadde det bra, oppriktig 

Men jeg spurte ham likevel ikke,
gikk forbi etter hvert med et smil,
mens en mann satt igjen med musikken
som han spilte i særegen stil 

En mann satt i skyggen av våren,
jeg husker hans melankoli,
fra en skjønn fiolin kom hans toner
og det var musikalsk poesi
***
Ellers har jeg funnet på ny tekst til sangen "Jeg kan en sang som går deg på nervene" og det er "Jeg eier endelig Wicked på cd". Jeg har nemlig obsessed med musikalen Wicked, jeg har så sykt hekta på denne musikalen at det nesten skremmer meg og nå har jeg handlet og bestilt denne musikalcden fra Amazon med hjelp av onkelen min. Så nå slipper jeg å låne den for tiende gang på hovedfilialen til Deichmanske Bibliotek. Nå eier jeg den og kan høre den når jeg vil resten av livet. Det er merkelig, men dette gjør meg superduperfornøyd og så glad at jeg nesten svever og nå skal jeg torturere cd-spilleren min med å spille de samme sangene igjen og igjen og igjen og… Du skjønner tegninga. Ellers har jeg et annet tema på dagsordenen og det er Grand Pri som er allerede i morgen. For en fan av Eurovisjon Song Contest er denne uken julaften og påskeferie på samme tid. Det har alt vært to semifinaler og i morgen er det finalen og Norge har kanskje et lite håp om å få litt stemmer i år. Ikke at jeg synes årets sang er spesielt bra, men Maria synger jo faktisk rent (noe som i seg selv er et underverk i Grand Pri) og sangen har noe fengende poppet ved seg som kan hjelpe oss. Jeg tror ikke vi vinner, men vi kan kanskje unngå jumboplassering i år om ikke annet og det er jo positivt. Og nå skal jeg prate litt om noen sanger fra dette århundrets Eurovisjoner som faktisk er ganske bra og det blir vel en slags liste ut av dette og.
***
Noen utvalgte perler fra Eurovisjon Song Contest (i vilkårlig rekkefølge)

1)  Unsubstantial Blues (Ungarn) fra 2007s finale: http://youtube.com/watch?v=8UO483qEdLA

Denne sangen er et eksempel på at det finnes artister i Eurovision Song Contest som virkelig kan synge. Magdi som synger her har jo en dødskul sangstemme med soul og country-knekk og sangen er veldig fin og med en god tekst i tillegg. Det trekker litt ned at sangen er litt stakato, den er litt det samme hele tiden melodimessig og man venter litt på et høydepunkt, et crescendo som ikke kommer. Men helhetsmessig liker jeg denne sangen og syns den godt kunne ha vunnet i fjor. Men det er en trøst at hun som vant i fjor også var en som virkelig kunne synge, til tross for at fjorårets vinnersang ikke interesserte meg nevneverdig.

2)  Frauen regier'n die Welt (Tyskland) fra 2007s finale: http://youtube.com/watch?v=fiFntVaHWZc&feature=related

Dette er et annet eksempel på en artist som synger fabelaktig og han er i tillegg litt søt og. Roger Cicero er skikkelig crooner i denne gladsangen som smaker av jazz og storband og dessuten er teksten litt morsom. Jeg skjønner ikke tysk spesielt godt, men en engelsk oversettelse jeg fant fortalte meg at det han synger er at 'women rule the world' og min indre feminist synes det er litt artig når en gutt synger det. Det som er litt synd er at han synger sangen på tysk og ikke engelsk og da er det litt færre som skjønner hva han mener eller ser humoren, men man blir på samme tid dratt av sjarmen og glemmer språkbarrier når man lyter til denne coole sangen.

3) We are the winners (Litauen) fra 2006s finale: http://youtube.com/watch?v=puka5XaVIyI

Nå har jeg nesten lurt mine lesere til å tro at jeg har god smak, men her kommer jeg muligens til å motbevise det littegrann. Min favorittsang i Eurovision 2006 var nemlig denne lett-tilgjengelig sjarmbomben med dens ekstremt enkle tekst. Jeg håper virkelig at disse skulle vinne i 2006 siden det hadde vært så morsomt om de sang sannheten når de sang "We are the winners (of Eurovision)". En kan innvende at denne sangen er litt teit og minner litt for mye om vers som "Ærta Bærta" og sånt, men jeg synes dette er genialt og enormt underholdende og dessuten husker jeg sangen like godt nå to år senere. Dessuten er uttrykket til han første som synger kjempekult og det er morsomt når han ene fyren tar av midt i sangen. Så, ja, de er vinnere for meg.

4) Talking to you (Danmark) fra 2005s finale:  http://youtube.com/watch?v=CfMXm7UpPV0

Danmark pleier alltid å ha så behagelige sanger i Grand Pri og 2005s sang var intet unntak. Jeg synes denne Jakob som synger har en veldig fin stemme og sangen er kul og lett å huske. Den har sjarm, er avslappende og har et fint og fengende refreng. Dessuten er begynnelsen på sangen herlig og en fin begynnelse på en jazzy poppete sommerflørt av en låt som man lett starter å nynne i vei på. Hvis det skal kommenteres på noe så er det kanskje at sangen begynner bedre enn den slutter og i tillegg kan man høre danskansansenten på sangeren lett, men det blir bare småpirk og denne sangen er rett og slett komfortabel deluxe og vel verdt å lytte til.

5) Lorrain (Bulgaria) fra 2005s semifinale: http://youtube.com/watch?v=_C3uny5T5AM&feature=related

Gruppa med det kule navnet Kaffe hadde en fengende sang i 2005 som skulle gått til hovedfinalen. Denne sangen er så behagelig og har også dette jazz-preget som gjør den avslappende og stilig. Det synges godt, refrenget er flott og det er en inspirerende sang rett og slett som skulle ha klart seg mye bedre i 2005. Det jeg liker best i denne sangen er melodien som jeg syns er fantastisk og har god oppbygging. Skal jeg trekke ned på noe er det kanskje det at sangen mangler litt det lille ekstra som får folk til å stemme og i tillegg så er den litt utypisk for Grand Pri, den er rett og slett litt for bra for konkurransen. Men en absolutt god låt like fullt.

Ellers likte jeg sangen "7th Wonder" som Malta hadde i 2002 veldig godt og den var i ukesvis på topp fem-listen min over sanger og jeg synes "Nocturne" som Norge vant med i 1995 er en av de vakreste sangene i Eurovisjon noen gang og det mener jeg ikke fordi jeg er norsk, men fordi det var en virkelig nydelig låt, med magisk fiolinspill og alvisk irsk stil. Jeg syns ellers at det var forferdelig i 2006 da jeg så en av monstrene i Lordi i Se og hør uten maske siden jeg hadde veldig lyst til at de skulle være ekte monstre og jeg syns Norge som regel har sanger som er gode, men litt for gode som regel. Jeg likte "I'm not afraid to move on" med Jostein Hasselgård veldig godt da den var i Grand Prix, mens jeg syntes Halldor Lægreids "On my own" var kjempekjedelig og jeg syns hun som representerer Sverige i år ser ut som en Barbiedukke og det er ikke et kompliment. Jeg gleder meg likevel svært til morgendagen og håper Norge klarer seg bra. 
***
Ellers skal jeg prate mer om bad guys her og det vil høyst sannsynlig bli flere lister på godt og vondt. Lister er nemlig artig deluxe! 
 

2 kommentarer
    1. Lister! *hjerte*
      Jeg elska diktet ditt, forresten! Syns du er innmari flink med rim og rytme, og budskapet bak det hele var skjørt og vakkert.
      Jeg liker Melodi Grand Prix, jeg og. Er kanskje ikke totalt obsessed, men jeg ser som regel på den norske finalen og den internasjonale. Syns altfor mange ganger at seierne er ufortjente, da, men det er nå gøy lell^^ Er enig med deg angående Nocturne, forresten. Og den “We Are the Winners”-sangen er bare så teit at man må elske den:P

    2. Takk for positiv kommentar om diktet og jeg er enig i at seirene i grand pri ofte er ufortjente, men så er det også en tendens til at sangene jeg liker best kommer dårlig ut på grand pri (merkelig det der). Og lister er kjempekult, dessuten er det alltid noe å skrive om da, siden man kan lage lister om alt mulig rart :O)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg