Nostalgi, blåe bjørner og et gledelig gjensyn =O]

Det er noe fristende ved det å sette sammen ord. Lattersang, regnbueblikk og det fantastiske ved å se verden gjennom et kaleidoskop. Kanskje det bare spisser sansene eller får tankene vekk fra at forrige uke var så utmerket og denne uken blir mer alminnelig. Kall meg gjerne patetisk, men jeg savner Grand Prix og forrige ukes tre julaftener i den forstand. Jeg savner på forhånd So you think you can dance Scandinavia siden det straks er slutt det og, det har siste episode på torsdag og jeg skulle ha spart Disney-skurk innlegget til senere siden det var så artig å skrive. Bare det å tenke på Disney-filmer gjør meg positivt melankolsk for melankoli kan være behagelig også. Det å tenke tilbake er i det hele tatt ganske så fint og jeg fikk en ny mulighet til det i går. Da oppdaget jeg nemlig en gammel kjærlighet på Nrk Super; nemlig

Jeg pleide å elske alt som Nrk sendte etter barnetv på lørdager da jeg var yngre. Midt i smørøyet, Asylet og Reser og på fredagene nøt jeg hvert sekund av God Elg og laget til og med en elg av en plastpose som jeg i teorien hadde tenkt å sende inn (det hendte dog aldri i praksis). Men min store favoritt var "Are you afraid of the dark?" Jeg ble aldri skremt av historiene til ungdommene rundt leirbålet og jeg har aldri vært redd for mørket (folk tror jeg er redd for mørket fordi jeg har lyset på, men det er fordi jeg leser meg i søvn og fordi jeg syns lys er koseligere, det har ikke noe med redsel), men jeg syntes det var et kjempekult program og jeg synes det nærmest var verdens undergang når jeg gikk glipp av en episode. "Are you afraid of the dark?" var hakket mer spennende enn "Grøsserne" og "Eerie Indiana" som de sendte på det som nå heter Jetix (to andre serier som hadde det overnaturlige som tema og som jeg likte da jeg var yngre), og hadde i tillegg en kjempekul begynnelsesfilm med husken som går sakte frem og tilbake og den ekle dukken som ser ondt opp på deg. Og i går fikk jeg et gledelig gjensyn med denne serien til min store overraskelse og glede. Det er riktignok enda mindre skummelt nå, men det er fortsatt underholdende og det er ikke helt forutsigbart faktisk, man lurer litt på hvordan det vil ende. For interesserte kan jeg nevne at de sender det på ettermiddagen, men hvilken sesong som sendes er jeg derimot mer usikker på. Uansett så fikk dette gjensynet meg til å tenke på mine store kjærligheter bokmessig sett,bøker som Animorphs-serien og Barnevaktklubben-bøkene og ikke minst Grøsserne-bøkene (som for så vidt inspirerte Grøsserne-serien som jeg nevnte tidligere). Grøsserne særlig elsket jeg dypt og inderlig og da særlig Grøssernes Mysterier-bøkene der man fikk flere slutter og jeg leste i vei i timesvis for å finne alle sluttene som var å finne. Og det er så fint når man plutselig møter på programmer som får en til å tenke tilbake.
***
Ellers hadde jeg tenkt å vie litt oppmerksomhet til en bok som jeg for øyeblikket leser på og som jeg anbefaler på det sterkeste, nemlig

For omtrentlig fem år siden lånte jeg tilfeldigvis en bok på 700 sider fra biblioteket. Boka het "the 13 1/2 lives of Captain Bluebear" og hadde en blå bjørn på forsiden sammen med tre små pirater. Noen måneder senere lånte jeg den på nytt og for to år siden kjøpte jeg den i en bokhandel i Stavanger. Nå leser jeg den for anslagsvis femte gang og liker den like godt som alle de andre gangene. Grunnen ligger høyst sannsynlig i at historien om Captain Bluebear ikke er som noen annen bok. Ja, det er en hovedperson og det er et plott og alt det der, men denne boken er et så til de graders oppkomme av en fantasi som er nærmest overveldende og meget inspirerende nemlig. Bluebear er en blå bjørn som opplever eventyr rundt omkring i Zamonia. Han opplever løgnturnamenter i Atlantis, han hopper inn i en syklon, han drar til andre dimensjoner, kort sagt han opplever en masse rart og det hele er bare de første 13 1/2 livene hans. Ellers skjer det utrolig masse annet rart i disse livene, men det er litt delvis umulig å forklare alt sammen, for svært lite er spesielt logisk, snarere tvert i mot. I tillegg krydres eventyret av sprelske illustrasjoner av forfatteren, illustrasjoner som bare gjør eventyret enda mer fantasifullt og finurlig. Med andre ord er dette en av de svært få bøkene som både er på 700 sider og er lettlest, de to tingene pleier å utelukke hverandre i mange tilfeller, men ikke her. Så denne boka anbefaler jeg virkelig!
***
Ellers håper jeg mine kjære lesere har en utmerket dag og jeg skal blogge mer snart.

7 kommentarer
    1. Ha det bra til deg, ukjente kommentator :O)
      Og ja, det er en fin serie (og jeg er bedre i
      å skrive på norsk enn svensk, men det gjør vel ingenting det…)

    2. Haha, jeg og var helt gæren etter Are You Afraid of the Dark. Venninna mi og jeg pleide å sette oss sammen med potetskruer og puter og se på det, og så fortalte vi historiene til alle i klassen dagen etter, som syntes vi var kjempetøffe som så på det. Akk, det var tider… Animorphs-serien fikk jeg dessverre aldri lest ferdig, og det er trist, for det er en serie jeg likte/liker innmari godt. Jeg har vel fram til bok 40-ett eller annet, så jeg blei jo snart ferdig, men etter hvert som jeg blei eldre og serien varte og rakk, var det liksom andre bøker som opptok interessene mine…
      Åååh, Captain Bluebear! Veit du, den boka har jeg!:D Jeg har ikke fått lest den ennå, men vant den i en konkurranse i fjor! Så nå gleder jeg meg enda mer!:D

    3. Vel, det er vel en sånn ca. 7/8 bøker i Animorphs-serien jeg ikke har lest siden jeg fikk tak i den siste boka i serien på engelsk og etter hvert mistet litt interessen for dem. Men jeg synes fortsatt navnet Aximili er über-genialt!
      Du må få lest Captain Bluebear, det er en fabelaktig bok :O)

    4. Å den hadde jeg glemt – Men nå minnet du meg på den, “the 13 1/2 lives of Captain Bluebear” var en underfundig og morsomt bok! Leste den for mange år siden for ungene, og det var en sånn bok som traff oss uavhengig av alder. Tror jeg skal plukke den frem igjen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg