På menyen: Innlegg, Ingredienser: tankekrydder og navnesalat. Vel bekomme!

I dag har jeg endelig vært så inspirert at jeg bare har skrevet noe i ti minutter i strekk uten å tenke og det var så herlig. Jeg har vært litt dårlig på det å bare kaste meg ut i en tekst uten setebelte og bare la det flyte, men nå nettopp funket det. Dessuten funker været, kablene er satt sammen riktig og solen skinner overstrålende og herlig der oppe og jeg nyter, bare nyter. Og nå er det endelig juni, min absolutte favorittmåned og det har ikke noe med at jeg har bursdag den tjueåttende. Juni er begynnelsen på sommeren og jeg elsker sommeren, elsker villblomster og bringebær og late dager på verandaen med en bok i hånda. Når sannheten skal frem er jeg likevel ikke spesielt mye ute. Selv når jeg er på hytta sitter jeg inne i sofaen og leser, mens jeg av og til kaster blikk opp mot tv-skjermen. Det handler vel om at jeg er et inne-menneske og i tillegg lat og bedagelig, dessuten synes jeg bading er best i badekar og at soling blir kjedelig etter noen få minutter. Også hater jeg veps og myggen liker meg igjen. Jeg har i mange år vært heldig når det gjelder mygg. De har latt meg være og heller angrepet broren min (noe som sikkert skyldes at han nok har søtere blod siden han liker søtere godteri) i flere år, men nå har de begynt å få sansen for meg og dessverre og derfor måtte jeg til og med bære vesken min på feil skulder forleden dag. Det var ondskap på høyt nivå. Men det er vel sånt som inspirerer dem og kanskje mitt blod har inspirert fru mygg til å lage kunstmalerier for lavere myggstand ved hjelp av å bruke snabelen sin som pensel og dyppe den i sølepytter og løvetann. Og nå er mine kjære lesere fullstendig velkomne til å kvele en time med å se for seg hvordan myggmaling ville sett ut. Hjernen blir vel ikke helt den samme etter en sånn visjon.

Nå har jeg ellers tenkt litt på navn og hvor mye jeg liker dem, særlig hvis de er fullstendig merkelige og jeg tenkte å lage en liste over topp syv guttenavn og jentenavn ut fra hva jeg liker best for øyeblikket. Jeg kan med andre ord gjerne oppgradere listen senere. Jeg advarer om at jeg kan ha veldig rar smak når det gjelder navn, i hvert fall i følge enkelte, men på den annen side så ville jeg heller tatt opp en bok om en som het Septimus Rain (forøvrig en über-kjekk forfatter som enda ikke har dukket opp i en historie jeg skriver på, han er oppdiktet av meg), enn en bok om en som het Ole Larsen (mang en unnskyldning til lesere med det navnet). Da begynner jeg og jeg skal også i hovedsak gi en kommentar til hvert navn.

Guttenavn (Villkårlig rekkefølge)

1) Millenium Kristoffer (dette er mitt favorittnavn av alle guttenavn til min bror og min bestevenninnes store forundring. Jeg synes Millenium er et høyst aktuelt og nesten kongelig kult navn og jeg har alltid likt navnet Kristoffer godt, det klinger rett og slett fint i mine ører.)
2) Aximili (Selv om jeg sluttet å lese Animorphs-serien for flere år siden digger jeg fortsatt navnet til romvesenet som var en av hovedpersonene. Han var i tillegg favoritt-synsvinkelen i den serien, siden han var en fremmed på en annen planet og hadde det mest spennende perspektivet sånn sett. Og det er jo et genialt navn, klinger fint i øret mitt og inneholder den noe undervurderte bokstaven X.)
3) Arthur (En av figurene mine heter Arthur og uansett synes jeg dette er et veldig fint navn, som er litt normalt, men likevel har noe klassisk over seg og skiller seg litt ut. Dessuten høres det veldig flott ut på erke-britisk, litt på samme måte som navn som Edmund og Peter. Og ja, det var en ren tilfeldighet at begge de navnene er fra Narnia-bøkene. Arthur er ellers et navn som bare er interessant liksom, det bare er det.)
4) Nikolai (Jeg har også alltid likt navnet Nikolai litt, selv om det er ganske så alminnelig. Men det er en fin ordsammensetning og det er enkelt og greit på en god måte. Dessuten synes jeg det er fint når navn begynner med "ni".)
5) Raphael (Uten å være det minste troende synes jeg at navn som slutter på -el er veldig vakre og der er favoritten min navnet Raphael. Det er noe estetisk med navnet Raphael og ikke bare på grunn av kunstneren fra Renessansen med det navnet eller det engleaktige ved det. Det bare høres elegant ut og grasiøst ut og har noe strålende ved seg som jeg liker.)
6) Elliott (Elliott er et navn jeg liker fordi jeg liker å si det og fordi det høres så uskyldig ut. Det gir meg med en gang assosiasjoner til en søt og litt keitete ung-gutt og jeg har ikke møtt noen Elliott-er en gang. Og el- er en god begynnelse på et navn også.)
7) Aenos (Navnet Aenos mistenker jeg at jeg har funnet på selv og det er inspirert av navnet Aeneas som er navnet på hovedpersonen i et Epos jeg har hørt om. Aenos synes jeg høres solfylt ut og varmt ut og det er befriende merkelig, noe som bare er positivt.)
Jeg liker ellers navnene Mikael, Jonas, Martinius, Leo, Theopolis, Jack, John og Philip blant annet når det gjelder guttenavn.

Jentenavn (også her i villkårlig rekkefølge)

1) Akima (Jeg hørte navnet Akima for første gang i tegnefilmen Titan AE og har siden den gang stjålet navnet og bruker det mye. Jeg syns det høres så fint ut og i tillegg er det kult og litt uvanlig. Det har en flott sjarm etter min mening og jeg digger det. Akima er mitt absolutte favorittnavn ever, det er sikkert.)
2) Emilie (Visstnok skulle broren min hete Emilie hvis han var jente, men det er ikke derfor jeg liker det. Det er heller det at jeg synes Emilie er et veldig søtt navn, uskyldig og lett på en måte. Dessuten synes jeg nesten alle måter å forkorte navnet Emilie er fine også; Emmy, Em, Milly ogs videre, det blir egentlig fint og sjarmerende uansett.)
3) Magnolia (I tillegg til å være en fin blomst er Magnolia et kjempefint navn som klinger flott i mine ører. Det har noe litt verdig ved seg og passer til alle aldre og er i tillegg naturlig på en måte, det er rett frem og har likevel flere stavelser. Dessuten er det inspirerende.)
4) Lea (Lea er kort og elegant og jeg synes det er et veldig fint navn som også er ungdommelig og tøft. Jeg må også informere om at min sans for dette navnet ikke har noe med Leah Isadora å gjøre, jeg likte navnet Lea lenge før hun ble født, thank you very much!)
5) Niamh (Navnet Niamh, som uttales som navnet Siv, men med N istedenfor S, er et navn som jeg liker å si, det er utmerket å si. Det har i tillegg noe utradisjonellt og ekte ved seg og virker direkte magisk eller overjordisk. Det er høyst sannsynlig derfor jeg liker dette navnet så godt, jeg liker det magiske.)
6) Amelia (Jeg liker dette navnet mest på grunn av Amelia Earhart som jeg finner inspirerende og filmen Amelie som er herlig, men selv uten slike inspirasjonskilder ville jeg likt dette navnet, et navn som jeg synes er særdeles sjarmerende og stilig. Det er jo rett og slett kult!)
7) Ophelia (Jeg har i det siste fått veldig sansen for navnet Ophelia og det har ikke noe med Pans Labyrint å gjøre, men mer fordi det er et navn jeg synes er veldig sofistikert. Dessuten elsker jeg Michael Endes historie om "Ophelias skyggeteater", en virkelig nydelig historie etter min mening. Ophelia synes jeg er pent og estetisk og det har noe litt mystisk ved seg som er appelerende.)
Jeg liker ellers navnene Minette, Rose, Iselin, Amile, Jemima, Mimosa, Marie, Aneirin, Kimiko og Mikaela blant annet når det gjelder jentenavn. (Jeg er egentlig ganske fornøyd med mitt eget navn også fordi det kler meg så godt, jeg syns jeg er karolinsk rett og slett.)
*** 
Ellers begynner jeg å få sansen for å la overskriftene til innleggene mine være oppskrift-inspirert og jeg innser at jeg kanskje dessverre bør legge meg siden jeg har tenkt å stå opp halv syv i morgen. Men jeg oppdaterer snart bloggen min og til da får dere ha det fint og nyte været :O)

2 kommentarer
    1. Jeg har skikkelig navnefetisj, så innlegget her appelerte helt utmerka til meg;) Jeg er veldig enig med mange av favorittene dine. Aximili som navn er fantastisk, og han var favorittkarakteren min. Det var noe naivt og uskyldig over åssen han observerte tinga rundt seg. Akk, bare å snakke om det, får meg til å savne den serien, til tross for at da jeg leste ei bok igjen for noen måneder siden, merka jeg at jeg egentlig hadde vokst fra dem. Navn som slutter på -el er nydelige; favorittnavnet mitt over alle på jord er jo Nathaniel!^^ Og Aenos hørtes litt gresk ut, igrunn.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg