teknologi (argh!), musikalkarakteren og annet snadder

Soundtrack: Les Miserables (Javert's Suicide)

Jeg har sakte, men sikkert begynt å skjønne hvorfor moren min får fnatt av alle tekniske duppeditter. Nå har dataen min fått en tendens til å summe for mye, skru seg av når man tar ut laderen eller prøver å se klipp fra youtube eller liknende og i det hele tatt være ganske obsternasig og da var løsningen min ganske enkelt å låne moren min sin data. Dette har fungert fint flere dager, men så bestemte den seg for at den ikke ville skru seg på lenger i går natt og da er jeg tilbake på min erkeidiot-data. (Det hører til historien at min mors data virker igjen nå.) Ellers så er cd-spilleren min motarbeidende. På enkelte cder bare nekter den å starte, mens på andre cder stopper den midt i en sang og så må man starte hele spilleren på nytt. Og mobilen min, den fungerer fint, men man merker at den er gammel likevel og den har dekning på færre og færre steder. Med andre ord trenger jeg ny data, ny mobil og ny cd-spiller, men det er jo dyre ting og jeg har penger, men ikke så store summer og jeg blir gal. Av og til tar jeg meg i å nesten lengte til en fjern fortid da tekniske ting ikke betydde så mye for meg. En tid da internett var uinteressant og man hørte på kassetter i stedet for cd-spillere. Kassettspillerne jeg hadde da jeg var yngre gikk nemlig aldri i stykker, ikke som jeg kan huske i hvert fall. Men den tid er forbi og internett er blitt litt som vann, noe man må ha og cder digger jeg og nå har jeg til og med Wicked-cd også… Det er et frustrerende liv med andre ord!

Ellers har jeg kommet frem til enkelte ting som at jeg etter hvert har tenkt å begynne med tester på bloggen min. Da mener jeg ikke personlighetstester, men sånne tester da jeg tar for meg for eksempel fem blader og kårer en vinner blant dem. Jeg har også funnet ut at jeg vil prate mer om musikaler her rett og slett fordi det er noe jeg brenner for. Jeg elsker å se på dem, lytte til dem og lære om dem og da blir de med en gang et aktuelt tema. Og siden jeg også synes karakterer er noe av det viktigste som finnes uansett om det er film eller bok eller musikal så er planen min og ta for meg en musikalkarakter og skrive om den karakteren, i tillegg til å komme med andre fascinerende opplysninger som hvilken skuespiller som er best som den karakteren og annet av samme art. Dessuten skal jeg begynne alt nå med en karakter og det er ikke hvilken som helst, men nettopp Javert!

Javert fra Les Miserables

Any one who did not know Javert, and who had chanced to see him at the moment when he penetrated the antechamber of the infirmary, could have divined nothing of what had taken place, and would have thought his air the most ordinary in the world. He was cool, calm, grave, his gray hair was perfectly smooth upon his temples, and he had just mounted the stairs with his habitual deliberation. Any one who was thoroughly acquainted with him, and who had examined him attentively at the moment, would have shuddered. The buckle of his leather stock was under his left ear instead of at the nape of his neck. This betrayed unwonted agitation.
(utdrag fra boka Les Miserables i engelsk versjon)

Bilde og utkastet er hentet fra Wikipedia og viser visuelt og tekstuelt mannen Javert, en karakter som er både fascinerende og mystisk. Inspektør Javert er en lovens mann og har egentlig gode hensikter selv om han samtidig på mange måter er Les Miserables "bad guy". Problemet blir vel mest at Javert har et veldig svart-hvitt syn på verden. Hvis noen har gjort en forbrytelse, uansett om de hadde gode grunner til det, så er de dømt av Javert, men Jean Valjean setter denne tankemåten på prøve. For hvordan kan noen være moralsk gode og likevel ha brutt loven? Javert er vanskelig å forklare på samme tid som han er en ganske rett frem karakter. Han er ufleksibel, kald og en mann av logikk, men man får sympati med ham rett og slett fordi man vet at han mener det godt. Javert vil bare følge loven, men hva om loven er urettferdig.

Min fascinasjon overfor Javert har mest med Philip Quast å gjøre og Quasts tolkning av sangen Javert's suicide som synges i musikalen Les Miserables når Javert tar selvmord fordi han ikke orker å ta stilling til om hva som er riktig av lov og moral siden de viser seg å være to forskjellige ting. Quast tolker denne sangen med høyverdig bravur og en intensitet som gjør at man blir sugd inn i opplevelsen. Det er faktisk majestetisk og nydelig sunget for Quast har en skarphet i stemmen som kler karakteren og som fører til at man blir enda mer fascinert av den mentale kampen han går gjennom med seg selv. Man kan se dette klippet her og det er virkelig flott (dessuten har det en tendens til å gi meg gåsehud): http://www.youtube.com/watch?v=IFr6nk4ry4Y

Det finnes også andre karakterer som minner om Javert på forskjellige måter. En av dem er Frollo fra Ringeren i Notre Dame selv om Frollo er betraktelig mye mer ondsinnet. Det de deler er at de begge har fullstendig tro på noe og nekter å forandre mening selv når de ser tegn på at de tar feil. Da jeg kåret de beste disney-skurkene nevnte Kristine fra http://nattfallsidioti.blogspot.com/ at Frollo delte egenskaper med Light fra Death Note og etter å ha sett noen episoder fra Death Note kan jeg se hva hun mener. Men jeg ser også at Light også har en del til felles med Javert siden de begge er personer som i utgangspunktet bare vil hjelpe det lovmessige i verden. Forskjellen ligger vel der i at Light tar loven i egne regler med gode hensikter om å få vekk skurkene i samfunnet, mens Javert er loven i form av at han er inspektør og ikke klarer å se svakhetene med reglene han følger til det mest intense. Men både Frollo, Javert og Light tror på lov og regler i utgangspunktet (sånn jeg har forstått det) og problemene deres blir mer tydelige når de grå nyansene kommer frem i lyset. Og de har hensikter som på mange måter er edle, men hensikt og resultat er to forskjellige ting. En annen karakter som har litt til felles med Javert er faktisk Chandler fra "Buffy, the Vampire Slayer". Chandler er til forskjell fra de andre helt og holdent en "good guy", men han har et svart-hvitt blikk på verden akkurat som Javert, noe som stopper ham fra å anerkjenne Angel og senere Spike selv om de mange ganger er til god hjelp. Chandler er en snill karakter, men han er på samme tid en pessimist (selv om han har sarkastiske kommentarer og humor) og det er kanskje litt derfor han ikke på samme måte som Buffy greier å anerkjenne at det finnes gode vampyrer på samme måte som det finnes onde mennesker. Likevel tipper ikke Chandler over, men han greier å holde seg på rett side av grensen. Og Javert faller litt over grensen og det er kanskje det som gjør ham så interessant. Han er den lovlydige, ja, men moralen er det mindre fint å si om. Det er fascinerende!
Og hvor går grensen mellom gode hensikter og onde, den er på mange måter like tynn som grensen mellom geni og galskap…

Uansett er det mange fascinerende karakterer fra musikaler og jeg skal etter hvert ta for meg mange andre :O)
Også blogger jeg videre snart!!!

2 kommentarer
    1. Helt enig med deg angående karakterer. Mange ganger kan sinnssykt interessante karakterer gjøre ei ellers middelmådig fortelling helt fantastisk!
      Må si jeg likte beskrivelsen din av Javert. Nå har jeg ikke sett Les Miserables sjøl, til tross for at jeg har innmari lyst. Har hørt så innmari mye bra om den. Og nei, godt og ondt er ikke alltid så greit å skille…

    2. Kult at du likte beskrivelsen, det var artig å skrive den også og heia enighet med meg (nesten uansett hva enigheta angår :O)
      Og Les Miserables er kongen når det gjelder musikaler, det er ikke å komme bort i fra det mener jeg…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg