Tankespinn, Emmettofili og en bok som jeg virkelig anbefaler

Soundtrack: Legally Blonde- The musical (Take it like a man)

Av og til lurer jeg på om det finnes en annen verden som man ser så smått hvis man betrakter en sølepytt eller en regndråpe, at den er inni dem et sted og ville glidd klart frem for det indre og ytre blikk om man satte sammen alle dråpene som om de var biter i et puslespill. Regn er nesten litt magisk og underlig på en befriende måte, like som stjernestøv og de rosa elefantene i Dumbo. Og det er så mange rare tanker jeg tenker, sikkert en hel del millioner hver dag, mens jeg drømmer meg bort hvis jeg ikke tilfeldigvis føler for å være tilstede i øyeblikket.

Jeg har for så vidt tenkt å bruke en hel del av dette innlegget på en ny musikalkarakter, som også er en jeg crusher mer og mer på for tida. Dagens karakter heter Emmett Forrest og er fra Legally Blonde: The Musical og han er noe for seg selv.

Emmett Forrest fra Legally Blonde

http://www.broadway.com/gen/general.aspx?ci=552095

Linken viser Christian Borle som prater om karakteren sin Emmett og bildet viser Emmett Forrest, en sinnsykt kul karakter. Emmett er ingen kjempekjekk fyr, men man ender likevel opp med å synes han er verdens søteste etter å ha sett ham i musikalen Legally Blonde (som jeg har sett på internett til min store glede). Emmett Forrest er den litt nerdete fyren som hjelper Elle Woods på skolen og etter hvert blir en meget god venn for henne og mer. Han er en person som ønsker å vise hva han er god for siden han kommer fra fattige strøk og gir alt for drømmene sine. Bortsett fra å være ambisiøs og nerdete er han også en svært ærlig person, men han er samtidig godhjertet av seg og lojal til det siste. 

Mye av grunnen til min fascinasjon overfor Emmett skyldes Christian Borle som spiller Emmett. Hans tolkning av den småsøte nerden er til å forelske seg i, han fanger den nervøse sjarmen i en karakter der man raskt ser helt bort fra utseende helt og heller fokuserer på den tiltalende personligheten. Man kan få et meget godt inntrykk av Emmett ut i fra dette klippet: http://www.dailymotion.com/relevance/search/legally%2Bblond/video/x5txj2_legally-blonde-the-musical-part-12_people Ca fire minutter inn i klippet ser man sangen "Take it like a man" og Emmett er gutten som synger der og som får ny skjorte og dette er også et interessant klipp for det bringer karakterene Emmett og Elle enda nærmere hverandre.

Det finnes selvsagt mange karakterer som minner om Emmett på ulike måter. Emmett er jo den søte nerden som også er vennen som blir mer enn bare enn venn og man kan se flere eksempler på dette. Et eksempel er Michael Moscowitz i filmen "Prinsesse på prøve" (som er en guilty pleasure for meg i at det er en til de grader forutsigbar film som jeg likevel alltid må se når den sendes på Tv 3). Der er hovedpersonen forelsket i den blonde "pretty boy"-en Josh, men hun finner i siste øyeblikk ut at det er Michael som er hennes hjerte nærmest. Man kan også se eksempler på nerden som vinner prinsessa i utallige ungdomsbøker, så Emmett er sånn sett ingen superoriginal karakter. Likevel skiller han seg ut fra mengden med en oppriktighet og en omsorgsfullhet som er helt enorm, rent i tillegg til at han har noen kjempeartige kommentarer og en god sans for hva Elle liker (han gir henne shampo og i conditioner i ett som julegave). Også synes jeg at nerder gjerne er de søteste siden de ikke nødvendigvis fremstår som kjempekjekke hele tida. Da blir det med en gang ekstra betydningsfullt når de smiler på en spesielt tiltrekkende måte. Emmett Forrest er med andre ord en musikalkarakter som er totalt elsk. 
***
Utenom å tenke de mest merkfundige ting eller bli mer og mer Emmettoman så har jeg i dag hatt muligheten til å gjøre det jeg drømte om da jeg begynte min treukers jobbperiode i barnehage, nemlig å tegne tegninger til barn. Det jeg husker best fra SFO og sånt er nemlig når noen av de voksne tegnet tegninger til oss barna og nå fikk jeg muligheten til å gjøre sånn omtrentlig det samme siden det var massevis av ark med figurer på som man kunne fargelegge. Jeg fargela noen av dem og barna syntes til min store fornøyelse at jeg var kjempeflink og var følgelig meget fornøyde da jeg fargela figurer for flere av dem. Dessuten ga det meg muligheten til å bruke store deler av jobbende timer til fargelegging, noe som var flotters siden jeg liker å fargelegge minst like mye nå som da jeg var liten. Litt for å skryte litt har jeg etter hvert blitt veldig god til å tegne ansikter etter min mening og jeg må virkelig få lagt inn bilder på data av mine viktigste oppdiktede figurer og sånt. 

Jeg har tenkt å avslutte dette innlegget med å anbefale en bok jeg kjøpte på Ark bokhandel for en snau uke siden. 

Boka heter "500 essential graphic novels" og er en oversiktsbok over grafiske romaner som vil komme til nytte ved mange anledninger. Jeg har nemlig begynt å få veldig sansen for grafiske romaner, dvs. tegneserieromaner. De er lettere å lese enn vanlige bøker siden de er i tegneserieform, men de har på samme tid et ekstra aspekt på grunn av tegningene og de kan få frem budskapet minst like bra som vanlige bøker. "500 essential graphic novels" er i hvert fall et godt sted å begynne hvis man vil lese gode grafiske romaner for her nevnes massvis. Alt fra "Nemi" til "Peanuts", alt fra "Sandman" til "Bone" også videre. Boka er delt opp i ulike kategorier, deriblant superhelter, humor. generelt og fantasy og nevner garantert titler du har hørt om samtidig som en del ukjentheter nevnes. Det er godt klassifisert med hvilken alder de ulike verkene passer for og det er skrevet både et kort synopsis (som heldigvis ikke røper for mye) og en kort anmeldelse av hvert av verkene som har blitt valgt ut, i tillegg til at det står tips til liknende verker. Disse tipsene er en svært god ide siden man umulig kan få tatt med alle grafiske romaner som finnes i en bok siden det finnes langt flere grafiske romaner enn man skulle tro. Boka har tatt med få vanlige tegneserier siden den i hovedsak omhandler tegneserieromaner, men "Tommy og Tigern" er omtalt til min store fornøyelse (det er en av mine tegneseriefavoritter). Det boka mangler er noe særlig om manga og det syntes jeg var litt rart selv om jeg ikke leser så mye Manga selv. Den tar for seg noe likevel og viser med det at de fleste tegneseriesjangre er representert. Gene Kannenberg Jr. er forfatter av boka og har skapt et oppslagsverk som på mange måter er enda mer interessant enn liknende verker som "1000 bøker du må lese før du dør" siden det tar for seg en sjanger som på mange måter er veldig lett å nærme seg. Man trenger ikke være spesielt interessert i å lese for å bla i et eksemplar av Nemi eller lese en stripe om Snoopy og grafiske romaner fører bare tegneseriene et steg lenger. Med andre ord er dette en bok som virkelig er fin å ha hvis man ser etter noe å lese på og den gir deg mange ideer til lesestoff på en lettforståelig og velinformerende måte. Og at boka er på engelsk tror jeg heller ikke vil føre til noen store frustrasjoner. 

Jeg kommer antagelig til å blogge videre ganske snart siden jeg er i en usedvalig bablete modus for tida, men til da håper jeg alle lesere har en fortsatt fin dag på alle måter :O)
  

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg