min favoritt blant 2, hjernevirr og en bok som virkelig bør leses

Soundtrack: Sara Bareiles (Vegas)

Det som er så fint for tida er at det bare er to uker til Wall-E kommer ut og den SKAL jeg se og den vet jeg at jeg vil elske. Og det er nesten litt merkelig det der, men med noen ting vet man at man vil like noe før man har sett eller opplevd det, det er litt magisk egentlig. Noe annet som er merkelig er hvordan jeg ved en ren tilfeldighet greide å låne to musicalsoundtrack på hovedfilialen for litt over en uke siden som var strake motsetninger. Jepp, "Dr Jekyll & Mr. Hyde" og "Spamalot" er rake motsetninger og grunnen til dette er at der "Spamalot" er tull og tøys fra ende til annen, med karakterer man bryr seg om og sanger der det meget vellykket spilles på klisjeer tar "Dr jekyll & Mr. Hyde" seg selv alt for seriøst. I sistnevnte er skuespillerne ekstremt dyktige sangere teknisk og det er psykologisk sett en meget fascinerende musikal, men hva hjelper det når musikalen er så dramatisk og humorløs at det er totalt uinspirerende å lytte til. Ingen av disse musikalene er dårlige, men "Spamalot" falt mye bedre i smak hos meg og viste at god humor funker, det funker virkelig. Ellers sitter jeg for øyeblikket på en data som nylig klikket og jeg er nå i ferd med å gjenskrive en anmeldelse som jeg brukte over en time på å skrive før dataen ble så treg at jeg måtte skru den av og på uten å få lagra anmeldelsen. Akk, det er sååå synd på meg, men jeg husker hvorledes den gikk og vil dog nok greie å frembringe mitt tidligere resultat til glede for lesere som kanskje skulle være interesserte i hva jeg syns om boka "This is all: The Pillow Book of Cordelia Kenn".

This is all: The Pillow Book of Cordelia Kenn av Aidan Chambers

Når du ser "This is all: The Pillow Book of Cordelia Kenn" stående blant engelske ungdomsbøker i bokhandelen blir du først litt forundret. Du har ikke regnet med å finne en bok på 800 sider stående blant bøker som mye oftere er mye tynnere og når du så kjøper boka og gjør litt research på nettet om den etterpå for å forberede deg på det som venter deg kan informasjon som at forfatteren Aidan Chambers er en mann i syttiårene gjøre deg enda litt mer nervøs. For det virker nesten utrolig at en eldre mann skal kunne greie å skape en realistisk gravid kvinnelig (for menn har vist seg gravide i Se og Hør) hovedperson. Når du så begynner å lese blir du dermed ekstra fornøyd for da finner du ut at alle bekymringer var unødvendige og at dette virkelig er en bok du vil huske for alltid.

Dette er virkelig en av de bøkene som man umulig kan være nøytral overfor når man har lest den. Det er mulig å elske den, det er mulig å mislike den, men du vil ha en formening om den garantert. Og det er også en sånn bok som vil gi en ny opplevelse hvis man leser den på nytt, for ting blir betydningsfulle på en annen måte da.

Denne boka kom ut i Storbritannia i 2005 og har så vidt jeg vet ikke blitt oversatt til norsk. Den slår meg også som en bok som kan bli vanskelig å oversette siden den er en bok som blir magisk nettopp på grunn av språket. Boka er skrevet i en flytende stil og utstråler visdom og en tidløshet som er bortimot uimotståelig. Jeg mener at dette er en veldig moden bok med masse mellom linjene, men det er også en bok som sprudler av fortellerglede. Aidan Chambers har virkelig skapt en ekte og fascinerende karakter i bokas hovedperson Cordelia, en karakter som er både klok og naiv og som man lett kan kjenne seg igjen i. Man vil ikke nødvendigvis være enig med Cordelia i alle valgene hun tar, men man vil forstå henne og man vil ha masse sympati med henne når ting ikke går som forventet. Også de andre karakterene i boka er gjennomarbeidede, men dette er først og fremst Cordelias bok og hennes fortelling.

Når boka begynner er Cordelia 19, nesten 20 og gravid. Hun begynner å skrive det hun kaller "putebøker" til sin ufødte datter og det er disse vi får lese, noe som kan gi noe av den samme pirrende gleden som man kan få av å smuglese dagbøker. Og siden Cordelia blir så ekte for leseren føles det virkelig som om vi får lov til å innvis i noe som egentlig er privat for oss. Det er seks deler som følger Cordelia fra hun er femten år og oppover, seks "putebøker" og hver av dem er unik, noe som gir boka en spesiell originalitet. Ikke alle delene fungerer like godt og det er særlig en av delene som er skrevet på en unødvendig tung måte, men alle delene føles nødvendige og alle er med på å gjøre boka til en fascinerende og utradisjonell roman, og her er utradisjonell virkelig ment som et kompliment. I tillegg tør Aidan Chambers å la boka ta retninger man ikke forventer og dette er med på å opprettholde spenningen. Boka tar ellers for seg mange temaer, men de mest sentrale elementene blir likevel vennskap, oppvekst, familie og ikke minst kjærlighet. Særlig det siste elementet blir en stor del av historien, noe som virker naturlig både fordi det er et aktuelt tema i ungdomstiden og fordi boka tross alt leder opp mot Cordelias graviditet, noe som følgelig blir et resultat av kjærlighet. Og jeg advarer her lesere om at sex kommer opp i boka, men det burde ikke skremme noen fra å lese for dette temaet behandles stilfullt og med respekt og blir aldri upassende. Likevel gjør dette elementet at boka nok vil passe bedre for lesere som har lært om blomstene og biene og jeg tror også at bokas modenhet vil gjøre at folk over femten år vil få mer utbytte av den enn yngre lesere. Med det sagt så finnes det svært modne tolvåringer og boka handler uansett først og fremst om temaer som appelerer til alle. Hovedtemaet i boka føler jeg nemlig at er livet, selve livet og det er noe alle som lever er del av.

Dette er ingen lettlest bok, men det er en bok som gjør sterkt inntrykk og en av grunnene til dette er også at denne boka er veldig poetisk. Ikke bare er skrivestilen poetisk siden den har en flytende, tankefull sjarm, men bokas hovedperson Cordelia Kenn er en virkelig poet selv. En veldig sentral ting i boka er nemlig Cordelias lidenskap for poesi, både og lese det og å skrive det selv. Og denne kjærligheten til det skrevne ord er en rød tråd i hele fortellingen og gir også boka et ekstra element for lesere som liker det skrevne ord selv. I Cordelia har Aidan Chambers skapt en karakter som virkelig viser hvorfor det å skrive og det å lese er så magisk. Det er med på å gjøre boka til å gjøre boka til noe mer enn en ungdomsbok, men mer en hyllest til fortellerglede og ungdom.

Dette er med andre ord en bok jeg virkelig er glad i. Det er ingen perfekt bok og man må la den ligge en stund før man leser den på ny, men det er en viktig bok som virkelig er en av de mest omfattende karakterportrettene jeg har lest. Og det er først og fremst derfor du burde lese den du og, kjære leser :O)

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg