Cinema Blues, oppfølgerfenomenet og filmgleder

Paraply

Da jeg kom til menneskenes verden, nærmere bestemt til Oslo, regnet det altså og jeg skjønte fort at jeg elsket regn for alt ved mitt første møte så var dråpespillet forfriskende og det spennende virrvarret av paraplyer fascinerende. Paraplyene var i alle regnbuens farger, men jeg dannet meg en mental liste over topp fem paraplyer den ettermiddagen og denne listen vil jeg gjengi her i detalj.

Paraplyer i Oslo den 11. Juni, topp 5

1.      En paraply som var gul, rød, grønn og blå og som ble snurret rundt flere ganger av bæreren, en ung jente i rødt som ga inntrykk av at paraplybæring var noe nytt og spennende for henne som man gjerne kunne leke med. På grunn av snurring ble paraplyen også noenlunde surrealistisk og svimlende for plutselig sto du overfor det røde før grønt, gult eller blått tok over.

2.      En hvit paraply med masse blå paraplyer på som ble båret av en gutt som gikk med en bok foran seg som han av og til siterte fra. Boka handlet tydeligvis om nettopp paraplyer for sitatene var stadig noe av typen 'en paraply, en paraply, hva ville vel verden vært uten en paraply?' Da gutten omsider lukket boken fikk jeg også et glimt av tittelen og så at den var 'Sitater om paraplyer samlet sammen av paraplyfanatikeren Parania Plyge'
Jeg syntes forfatternavnet var meget passende.

3.      En helt sort paraply som også var meget stor og som ble båret av en mann som holdt den over en dame og to barn, men ikke over seg selv. Han var søkkvåt over hele seg og så tydelig misfornøyd ut, men damen hadde nesa i sky og så ikke ut til å merke dette. De to barna, en gutt og en jente, hadde en høylytt diskusjon om hva som var best av Barbie og Transformers og man fikk følelsen av at barna, mannen og kvinnen var helt adskilt fra hverandre mentalt.

4.      En midnattblå paraply med mange stjerner på i gult som ble båret av en jente som holdt den over seg mens hun satt på en benk med en notatbok i fanget og en blyant klar bak øret. Jenta så veldig tankefull ut og det virket som om det aldri hadde slått henne at benken hun satt på nok var våt selv om det måtte merkes. Jeg håpet i mitt stille sinn at ingen ville gi henne noen rare blikk når hun forlot benken for hun fortjente ikke det og hun så virkelig ut som en person med store planer om å forandre verden ved hjelp av selvskrevet litteratur.

5.      En rosa paraply med gule ender på som ikke var spesielt pen, men som virket svært elsket av eieren, en liten pike i femårsalderen som dro den etter seg og som stadig satte seg på huk og snurret paraplyen som om den var en snurrebass. Hun ble flere ganger ropt på av en voksen mann som antagelig var faren hennes og som stadig sa i fra at de måtte skynde seg siden jenta skulle i barnehagen. Etter en stund virket det som om han ga det hele opp og han gikk bort til jenta og satte seg på huk ved siden av henne og så på mens hun snurret paraplyen noen ganger. Da de kort etter gikk videre bar jenta paraplyen over hodet sitt og både hun og mannen virket mye mer fornøyde.

Bare det å betrakte de mange forskjellige paraplyene ga meg en følelse av å ta del i livet til disse forskjellige menneskene, ga meg en følelse av at selv valget av paraply var et valg av substans, på samme måte som valget og ikke ha paraply var meningsfullt. Dette var selvsagt interessant, det viste meg i hvert fall hvor lite som skal til for å kunne uttrykke en del av seg selv. Og dette ga meg håp av alle ting, håp om å kunne uttrykke meg selv for noen, for han eller henne, mitt menneske.
***
Utdraget ovenfor er hentet fra en historie jeg skriver på ved navn "Cinema Blues". Denne historien opptar tankene mine i stor grad for tida og handler i svært liten grad om paraplyer, men det har regnet litt av og på de siste dagene så paraplyer ble et selvfølgelig innslag i historien. Jeg poster kanskje noen andre utdrag etter hvert, har i hvert fall tenkt å poste litterære merkfundigheter i bloggen min litt oftere sånn for moro skyld.

Ellers har jeg tenkt å bruke en del av dette innlegget på en liste over de beste oppfølgerne til animasjonsfilmer. Noen hater nemlig oppfølgere, noen elsker det og noen mener at det finnes noen gode oppfølgere, men at den første filmen som regel er best. Jeg kommer i den siste kategorien og er altså åpen for at noen animasjonsfilmer har gode oppfølgere. Her skal jeg presentere en topp 3 liste over oppfølgere som er gode (og jeg konsentrerer meg om animasjonsfilmer for å gjøre det lettere for meg selv).

Topp 3 oppfølgere til animasjonsfilmer (både data- og tegnefilm er med)

1) Toy Story 2

Toy Story 2 er et eksempel på en av de få gangene da en oppfølger er like god, kanskje bedre enn filmen den følger. Det er en godt animert film med en karakterer som vi allerede kjenner og elsker og nye karakterer som er minst like interessante. Historien er i korte trekk fortellingen om da Woody havner hos en fyr som samler på figurer fra en gammel tv-serie og står i fare for å bli sendt av gårde til museum i Japan. Men historien går dypere enn dette og tar for seg temaet "å vokse fra leker" fra lekenes synspunkt og er med det en film man slett ikke bør se hvis man har planer om å rydde rommet sitt for da kommer man ikke til å klare å bli kvitt noe som helst. Grunner til at denne filmen fungerer så bra er at den er gjennomarbeidet og har en interessant moral i bunn. Og ellers så er det jo Pixar som står bak og de gjør jo sjelden noe galt. Hovedtrekkplasteret med denne filmen er likevel noe annet enn alt dette, nemlig sangen til karakteren Jessie. Scenen med denne sangen kan man se her: http://www.youtube.com/watch?v=Is_hpHzEMiE og den står igjen som en av de mest uforglemmelige scenene jeg har sett i en animasjonsfilm. Den er virkelig oppriktig rørende deluxe altså.

2) Shrek 2

Jeg innrømmer det, hovedgrunnen til at jeg liker Shrek 2 er øyeblikket da Puss ser opp på Shrek og Donkey med store søte katteøyne. Utenom dette synes jeg Shrek 2 er en god film fordi den har en solid historie og føles som en naturlig videreføring av Shrek. Jeg syns på samme tid at Dreamworks skulle stoppet etter toeren for treeren var ganske så unødvendig etter min mening og jeg har lest at de skal lage en firer og jeg aner ikke hva den skulle handle om siden Shrek og Fiona nå er gift og har barn og hele pakka. Toeren synes jeg derimot var verdt å lage, også på grunn av Idol-spillet blant ekstra materiale. Utenom dette liker jeg Shrek 2 på grunn av at den har mye sjarm og humor og jeg liker hvordan konseptet i bunn og grunn handler om Shreks usikkerhet for det kan man kjenne seg igjen i siden alle føler usikkerhet i blant. Shrek 2 har også den herlige eventyrmagien til Shrek 1 og genuint sjarmerende øyeblikk som sangen i begynnelsen av filmen der vi får se Shrek og Fionas bryllupsreise. Dette kan man se her: http://www.youtube.com/watch?v=qxlXmKgbfX0 og dette viser nettopp hvorfor jeg elsket disse karakterene allerede i film 1, de er så befriende naturlige og det er der magien ligger. Shrek 2 er med andre ord en svært god oppfølger.

3) Lion King 2: Simba's Pride

Løvenes Konge 2 er en av mine favorittoppfølgere fordi jeg synes den har en fin historie og interessante karakterer. Den er selvsagt ikke i nærheten av å være like god som eneren for Løvenes Konge er en moderne klassiker og blant de beste tegnefilmene som finnes. Men man får ikke følelsen av at Disney har hatt noe mål om å slå seg selv, her handler det mer om å fortsette en historie og her fungerer dette fint. Løvenes Konge 2 forteller en ganske lik historie som Løvenes Konge, men har tatt utgangspunkt i en annen av Shakespeares klassikere. Løvenes Konge var inspirert av Hamlet og Løvenes Konge 2 er inspirert av Romeo og Julie. De to filmene likner altså svært mye. Likevel tar ikke dette noe fra Løvenes Konge 2; en film som klarer å fenge og klarer å interessere seeren, mye fordi den også har svært gode sanger. Blant disse er sangen We are one som man kan se her i norsk utgave: http://www.youtube.com/watch?v=8epi5SCKwro, en sang som har en veldig fin melodi og som jeg også liker siden jeg synes Kiara har så fin stemme der. Løvenes Konge 2 er altså en av Disneys bedre oppfølgere.
***
Nå vil jeg legge til at det er mange andre animasjonsfilmer som har gode oppfølgere, men jeg valgte bare tre fordi jeg for øyeblikket rett og slett er litt for lat til å skrive om flere oppfølgere siden jeg ikke greier å formulere meg kort i bloggen min. Oppfølgere som ligger like nedenfor disse tre er Aladdin 2: Jafar's return (som jeg personlig hadde veldig sansen for da den kom ut) og Lady og Landstrykeren 2 (som jeg synes er veldig søt). Jeg skal også innrømme at jeg som regel liker oppfølgere til animasjonsfilmer. De er ikke like bra som filmen de følger opp, men de klarer som regel å underholde meg og det er det viktigste.
***
Utenom å tenke over oppfølgere og å skrive på historieprosjekter så driver jeg nedtelling for tida, det er nemlig bare tre dager til Wall-E kommer på kino og jeg gleder meg fryktelig til å få sett den. Jeg har også sett en del nye filmer nå. Jeg så Mamma Mia i helgen og det er en svært underholdende film, selv om den har den tynneste historien jeg har sett i en film på lenge. Om ikke annet så bør man se denne filmen på grunn av Meryl Streep som gjør hele filmen og som igjen viser at hun er en fenomenalt god skuespiller. Jeg har også sett Garden State og Scoop og begge disse filmene er er genuint sjarmerende og særlig Scoop falt jeg for, mye fordi Woody Allen er veldig søt på "søt gammel mann"-måten (ikke noen annen måte altså). Jeg må få se flere av filmene hans egentlig for han er en god filmskaper. Filmen Scoop er dessuten svært morsom og har en begynnelse som kapret interessen min med en gang. Med andre ord; en film verdt å se det og! Men jeg har egentlig ikke noe mer på plakaten nå, men jeg skal snart blogge igjen :O)

3 kommentarer
    1. Åååh, Garden State er så fin, den! Har personlig ikke så stor sans for Woody Allen, så jeg tviler på at jeg kommer til å se Scoop, men det er uansett fint å se filmer man liker 🙂 Kreativ paraplyliste, forresten!

    2. Scoop er en av de få Woody Allen-filmene jeg har sett da, jeg har tidligere vært litt skeptisk selv pga forholdet han hadde (har?) til adoptivdatteren sin og sånt, men han lager interessante filmer. Garden State er kjempefin, ja. Og tapetscenen er konge! Takk for komplimentet angående paraplylista forresten, takker, takker :O)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg