Bokfest i operaen og nyspissede tankeformuleringer

Jeg har ikke blogget på noen dager, tror jeg har hatt en slags bloggesperre, vært usikker på hva jeg skal prate om siden det er grenser for hvor mye som skjer. Moren min fylte 50 på fredag, jeg gratulerer, jeg gratulerer. Jeg har hatt jobbintervjuer i det siste, har skrevet dikt som jeg har vært innmari fornøyd med, har laget guide til å tegne ansikter på min måte som jeg vurderer å legge ut her. Det skjer ting og det skjer ingenting på samme tid, men nå har jeg noe å prate om. Det er klart for å skrive om bokfesten.

Bokfest i operaen (duften av kultur på alle kanter)

Operaen troner foran meg og jeg stryker over alt jeg kan ha tenkt om at operaen ser kjedelig ut og at vi heller burde gjort som i Sydney. Saken er at operaen er flott med en herlig miks av det klassiske og det originale og en så skrå vei opp mot taktoppen at man begynner å lure litt på om man snart vil falle bakover når man går. Jeg føler meg kulturell som bare rakkern når jeg spaserer inn og oppdager det suggerende mylderet av mennesker rundt meg på alle kanter. Snart kjenner jeg meg videre ganske så forvirret for det er så stort og så mye og jeg er bare en maur i en alt for stor tue. Ting blir likevel mer åpenbart etter hvert. Klokka blir fem på ett og jeg får det storslåtte dilemmaet; skal jeg velge poesi, ungdomsbokprat eller sirkus og kokkekunster. Jeg vurderer og revurderer og ender til slutt på Restaurant Argent der det er poesi for alle penga. Det er merkelig poesi som jeg ikke skjønner helt og jeg tar meg i å tenke at jeg ville ha likt ungdomsbokprat bedre. Så kommer Triztan Vindtorn og forandrer på alt. Han har ikke så mye mer fantastiske dikt enn de andre, men har gjennomført kunstnerlook og leser fra en diktsamling som han har kalt "Sirkus for usynlige elefanter". Bare tittelen på denne samlingen hans gjør at han blir svært interessant og jeg følger ekstra nøye med. Til sist er det beatpoesi som leses opp og det høres ufattelig stilig ut for det blir på en måte mer levende enn vanlig poesi og puster mer. Etter poesidelen er det en slags pause som jeg benytter til å kjøpe meg en Cola før jeg igjen er på plass på Restaurant Argent og er klar for høytlesning av diverse forfattere. Først ute er Herbjørg Wassmo som virker veldig hyggelig og som leser en ganske fascinerende tekst om liv og død og havet som viser at hun kan det å beskrive så lytteren følger med hele veien og vil at ting skal gå bra. Etter henne er det Jostein Gaarder som er en spennende fyr som sikkert kunne fått meg interessert om han så bare leste opp telefonkatalogen for han er så engasjert og gløder nærmest der han står med ordene og ideene. Han er småspøkende i begynnelsen og forteller godt og man kjenner at man vil få lest mer av ham når han leser, i dette tilfellet fra sin siste bok. Her vil jeg også nevne programleder (det er det hun kalles i programbladet) Cathrine Sandnes som gjør en god jobb med å introdusere hver oppleser og som er relevant å nevne fordi hennes introduksjon av den neste forfatteren var et eventyr i seg selv. Helt tilfeldig fant jeg en bok av Selma Lønning Aarø i en bokhandel i sommer og helt tilfeldigvis kjøpte jeg den også. Siden har jeg lest denne boka og fant med det ut at både boka "En rekke avbrutte forsøk" og Selma Lønning Aarø er geniale.

(Fra nå av vil jeg skifte fra presens til preteritum for fullt siden det passa seg sånn. Jeg håper denne plutselige metamorfosen er ok.)

Jeg har siden lest en annen bok av Lønning Aarø og jeg vet ikke om det var skjebnen eller rent tilfeldig, men det var denne andre boka som ble nevnt av Selma i forbifarten på bokgallaen i dag og det var "En rekke avbrutte forsøk" som hun leste fra. Jeg visste allerede at denne boka var genial, men det skjønte visst resten av publikum også for Selma fikk både stor latter og høy applaus da hun fortalte i vei fra sine "minner" fra barndommen. Det var i det hele tatt veldig underholdende. Sist ut var Dag Solstad som sikkert er genial, men av en eller annen grunn interesserte meg mindre enn de tre andre. Men all opplesningen var verdt å se og ble lagt på netthinna og hukommelsen med stor glede. Jeg møtte på Binka fra http://www.elefantzonen.com/ og det var hyggelig selv om det ikke var et sånt storslått møte som får tosiders oppslag på side 298 i verdenshistoria, bind 16. (Denne nevninga av bind er et lite hint om utdraget Dag Solstad leste forresten, som hadde mye med sånt å gjøre.) Jeg kan røpe at Binka virker veldig hyggelig og ser like herlig bohemisk ut som jeg forventet. (I mine øyne er skjørt og småbølget hår bohemiske trekk som tyder på kunstnersjeler og filosofiske tenkere.)

Jeg valgte etter hvert å få meg noe mat, dvs. en bolle og en tekopp. Det var alt for dyrt, men det er vel å forvente. Da jeg hadde satt meg ved et bord som tilfeldigvis var ledig (og som interessant nok var det samme bordet som de opplesende forfatterne hadde sittet ved tidligere, kanskje jeg har delt stol med Jostein Gaarder!) hadde jeg tenkt å hente meg sukker eller suketter til teen min, men så kom Ragnar Hovland. Da satte jeg meg heller ned igjen straks (og fikk for så vidt muligheten til å si "hei" til Ida fra http://idainoslo.blogspot.com/) og bestemte meg for å klare meg uten suketter eller liknende i teen, noe som forresten gikk helt fint. Jeg hadde ikke i utgangspunktet planlagt å høre på Hovland prate om musikk og musikkleksikonet han skal gi ut, men jeg angret ikke for det var underholdende og var en flott måte å bruke tjue minutter på. Etter dette var jeg innmari kunstnerisk og tok bilder av utsikt fra operaen og sånt. Jeg er ikke så veldig vant med å fotografere, men jeg var veldig opptatt av det med å ha en fin komposisjon og sånt og jeg syns jeg har et godt øye for hva som gjør seg på bilder. Jeg må bruke kameraer oftere, memo til meg. Etterpå var jeg igjen frøken forvirra og var ikke helt sikker på hva som jeg hadde tenkt til da. Jeg så Binka igjen og vurderte å gå litt sammen med henne selv om jeg egentlig ikke kjenner henne så godt, men så trodde jeg at hun og hun som hun gikk rundt sammen med skulle noe annet enn det jeg hadde tenkt til og revurderte forfølging. På dette tidspunktet møtte jeg Fredrik Skavlan som jeg fikk autografen til. Jeg fikk også benyttet anledningen til å gi ham komplimenter for det gjør jeg alltid når jeg hilser på kjendiser, jeg er bare så hyggelig altså. Så gikk jeg fascinerende nok på toalettet, noe jeg ikke skal gå dypere inn på, men bare nevner i forbifarten siden de hadde så kule vegger der. Det var innmari tøff flislegging!

Neste stopp var bokkafeen (som ikke var så veldig kafe-aktig siden de ikke serverte noe). Her intervjuet de folk og sånt og da begynte de med Nikolaj Frobenius (som har stilig etternavn) som har skrevet en bok om frykt og slikt der Edgar Allen Poe er av stor betydning. Boka hørtes egentlig interessant ut, men hele Frobenius ble kastet av skygge av nestemann som var John Arvunde Lindquist (som er så svensk som han høres ut). Lindquist har skrevet boka "La den rette komme inn" som jeg har lagt fra meg en gang, men som jeg skal få lest ordentlig, så snart jeg får tid (det er så mye annet jeg må få lest) og kommer i høst ut med en ny bok som hørtes veldig interessant ut. Lindquist virket som en kul fyr da han pratet og jeg forstår godt behovet hans for å ha noen overnaturlige elementer i historiene sine. Han skriver sammfunnsrealistiske bøker der vampyrer dukker naturlig opp og det er inspirerende, at man kan få det urealistiske til å bli like realistisk som alt annet, det ønsker jeg å få til selv. Etter Lindquist var det et poetisk innslag fra en som het Jon Havnevik eller noe sånt og som viste seg å være en poet jeg bare må få lest litt av. Han hadde sånne herlige rimedikt med humor som fikk alle i salen til å trekke på smilebåndet og som gjorde at konferansieren kalte ham stand-up poet. Det var seriøst diggbart og gjorde at jeg var i ekstra god sinnsstemning da Tore Renberg kom opp på scenen. Jeg har enda ikke lest Yngve-bøkene og jeg unnskylder dette med at de tilfeldigvis er utlånt hver gang jeg ser etter dem (dessuten vil jeg lese dem i en spesifikk rekkefølge der "Kompani Orheim" leses til slutt siden den høres minst interessant ut). Tore Renberg virket veldig avslappet til all applausen som møtte ham og det var imponerende for jeg hadde kanskje tatt litt av eller i hvert fall smilt så bredt at man ville sett det på bakerste benk (der jeg for så vidt satt). Han pratet om bøker og sin nye ide om å ha med Yngve i alt han skriver og det var også inspirerende og jeg håper jeg får en slik karakter selv. I verste fall er reserveløsningen min og la mitt alter ego Akima Montgomery (Akima Montgomery er både mitt forfatternavn forhåpentligvis og mitt alter ego) dukke opp i hver bok. Alternativ B er å ha en annen karakter i hver bok kalt Agent 160 (som for så vidt også er et slags alter ego, dog på en helt annerledes måte). Anyway, så var det interessant å lytte til ham og det var også interessant å høre på den neste personen, Åsa Linderborg. Hun var svensk hun også og hun hadde skrevet om faren sin, noe som visstnok skulle være både rørende og aktuelt. Hun var litt annerledes fra de andre tre, virket mer som den tenkende intuitive typen med litt sjenanse mellom linjene og det var fint, selv om de andre forfatterne også var fine mennesker, men på andre måter.

Etter dette var det et nytt møte med forvirringens korridorer siden jeg hadde et nytt slags dilemma. Man kunne se førpremiere gratis med filmversjonen av Lindquists bok "La den rette komme inn" og jeg hadde lyst til å se den, men endte opp med å dra hjemover i stedet. En del av meg syns det var et smart valg siden jeg ellers ville ha vært sent hjemme deluxe, men en annen del av meg angrer litt siden det ikke er hver dag man kan få sett film gratis. Jeg tror jeg har tenkt å se den når den kommer på kino i hvert fall og jeg skal gi boka et nytt forsøk der jeg ikke har noen andre leseplaner som venter på meg etterpå. Uansett har jeg hatt det hyggelig på operaen og vil minnes dette lenge og med glede. Dette var en fin søndag :O)
***
Ellers har jeg nå lest "Andungen og jeg (Høst)" og den anbefales selv om den er en tynn og raskt utlest bok. Men noen ganger trengs det ikke stor plass for å fortelle en historie og denne boka var herlig fordi det viktigste var det som ikke ble sagt rett ut, men som man skjønte, det som lå mellom linjene. Forfatteren av denne boka, Emilie Christensen, har jeg for så vidt møtt så vidt selv om hun nok ikke husker meg og hun imponerer meg siden hun bare er 21 år gammel og allerede har fått gitt ut en bok som sier mer på knapt 100 sider enn mange bøker sier på 600 sider, det er inspirerende og viser at det enkleste er ofte det beste.

Jeg skal snart blogge igjen og til da håper jeg alle lesere har det utmerket!!!

8 kommentarer
    1. Åååh, nå blei jeg skikkelig misunnelig, altså! Det hørtes skikkelig koselig og gøy ut på den bokfesten. Så dårlig gjort at alle sånne ting bare skjer i Oslo 😛 Godt at du koste deg, væffal, men det skulle vel egentlig kanskje bare mangle? 😉

    2. Det var veldig hyggelig på bokfesten og det meste var også gratis (selv om prisene for mat og drikke altså var ganske stive). Og det fine er at det ser ut til at det blir mer og mer av sånne arrangementer og da er jeg egentlig ganske fornøyd med å være Oslo-indianer :O)

    3. Nå skal det sies at du kun sa et kort Hei til Binka og meg og vi ikke snakket med deg i det hele tatt…

    4. Elisabeth, jeg kunne ha pratet mer med dere og det kan hende jeg har overdrevet hendelsen litt, men jeg møtte dere jo, selv om det var kort og jeg ville jo ikke trenge meg på for mye heller. Jeg unnskylder det om jeg har formulert meg feil eller noe sånt, jeg har ment det godt altså. Ellers så syns jeg du skriver bra (har lest litt i bloggen din uten å kommentere) og jeg håper du har det fint :O)

    5. Nå føler jeg meg slem, det var ikke meningen å virke sint på deg! For det er jeg ikke:) Takk for fin kommentar.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg