Bableren babler, beware! Dessuten… Musikalkarakteren-spalten vender tilbake og jeg bringer temaet Halloween på banen :O) YEAH!

Soundtrack: Hello Saferide (Anna)

Se, jeg har ny layout med ugle og tankeboble! Jippi (Karoline smiler bredt og er svært fornøyd med seg selv) :O)

Jeg hadde egentlig tenkt at jeg burde lese litt mindre nå som november straks begynner siden jeg skal skrive Nanowrimo og sånt, men så dro jeg for å levere bøker på biblioteket og da var det gjort. Nå har jeg en hel haug med lesestoff som jeg har tenkt å få lest og da må jeg vel bare ta meg tid til begge deler da (både lesing og skriving). Angående skriving så har jeg for så vidt lånt en helt herlig sitatbok ved navn "Bokelskere går aldri til sengs alene- Sitater om bøker og litteratur" der de har et sitat som passer så godt som perfekt på meg. Det går nemlig som følger: "Å være forfatter vil si å ha 3% talent for å skrive og 97% talent for ikke å la seg distrahere av internett". Dessverre er den siterte ukjent, men sitatet passer utmerket siden nettopp internett har en stygg evne til å distrahere meg alt for mye og alt for ofte. Jeg må prøve å skjerpe meg når nanowrimo begynner, har jo tenkt å klare det i år og har en ide jeg digger i tillegg.

Ellers så skal jeg dele en liten brutal sannhet med resten av verden nå. Det gjør meg ingenting at det er julemarsipan og pepperkaker i butikkene. Jeg tenker enkelt og greit at jul er koselig, juleting får meg til å tenke på jul, dvs. så tenker jeg på noe koselig og det setter jeg bare pris på. Jeg syns riktignok at det er litt bortkastet siden mange er i mot det og jeg for min del ikke har lyst på pepperkaker og sånt før desember uansett, butikkene tjener vel sånn sett ikke noe på det, men det er greit. Jeg har derimot kjøpt julebrus i dag og det nyter jeg i hvert fall (dessuten trenger man litt variasjon også når det kommer til brus). 

 Men nå skal jeg prate litt om musikaler igjen siden jeg har vært borte fra det temaet en liten stund. Og jeg skal prate om en ny musikalkarakter nå.

Seymour fra Little Shop of Horrors

Bildet viser Hunter Foster i rollen som Seymour Krelbourn; en litt nerdete og beskjeden fyr som har lett for å slå seg og er veldig glad i merkelige planter. Seymour jobber i en blomsterbutikk (Mushnik's Skid Row Florist), men drømmer om å forlate det urbane stedet Skid Row. Men når butikken er nær å bli stengt redder Seymour situasjonen med den nye planten han har funnet; en plante han døper Audrey 2 (den er oppkalt etter en annen ansatt i butikken ved navn Audrey som Seymour elsker) og som virkelig vekker folks interesse. Seymour blir så bekymret da planten nekter å gro, men oppdager ved en tilfeldighet at planten gror hvis han gir den litt av blodet sitt og begynner med dette (til tross for at det bidrar til å gjøre ham ganske så anemisk). Men hva om planten ønsker seg mer enn bare blod, hva om planten har lyst på menneskemat?

Dette noe morbide konseptet er rammen i en musikal som fort fortoner seg som både interessant og underholdende (i hvert fall ut fra inntrykket soundtracket gir). Den minner meg litt om Sweeney Todd, men er samtidig helt unik og ganske så original i musikalsammenheng. Og mye av grunnen til at den engasjerer meg er nettopp hovedpersonen Seymour som er god og snill som bare rakkern, men som samtidig er veldig naiv og stoler litt for mye på plantene han møter. Hvis en plante begynner å snakke til deg og si at den trenger menneskemat og sier at du vil få alt du ønsker deg hvis du hjelper den bør du løpe langt av sted i stedet for å stole på den. Selv om den så roper "feed me, feed me"; noe man ser i dette klippet: http://www.youtube.com/watch?v=M3AeVb2Q2sI&feature=related (et klipp som for så vidt får meg til å ønske at jeg hadde sett denne musikalen og ikke bare hørt soundtracket, jeg har riktignok sett filmversjonen av musikalen, men det er kjempelenge siden).
Anyway, så er Seymour en karakter man raskt får sympati for, han gjør noen veldig dumme beslutninger, men han er bare menneskelig og full av gode intensjoner. Han minner sånn sett litt om Elphaba fra musikalen Wicked som også er en person full av gode intensjoner som også har en del uflaks for å si det sånn. 

Ellers så liker jeg Hunter Fosters tolkning av rollen, han har en stemme som kler rollen utmerket siden den ikke nødvendigvis er fantastisk, men allikevel er veldig fin og får frem usikkerheten og nervøsiteten Seymour bærer på veldig godt. Et annet klipp fra musikalen som viser dette svært godt er dette:  http://www.youtube.com/watch?v=rPWj_5K9WLw; et klipp som viser Hunter Foster som Seymour og syngende på sangen "Grow for me". Man får et ordentlig inntrykk av karakteren Seymour i denne sangen for man skjønner at han vil godt og er en veldig omsorgsfull person. Men som sagt så gjør han noen gale beslutninger og i tillegg så skjønner han ikke at planten han har er farlig (den har jo faktisk onde planer om verdensherredømme blant annet).

En ting som er med på å gjøre Seymour nyansert er at han elsker Audrey (da snakker jeg altså om personen Audrey og ikke planten, Audrey 2) og vil gjøre alt for henne. Hun på sin side er en god og snill person, men hun er ikke den skarpeste kniven i skuffen og fremstår som en ganske vimsete person. Likevel er hun en sympatisk karakter hun også og man føler seg lykkelig når hun og Seymour endelig får hverandre (i hvert fall for en stund), noe som skjer i sangen "Suddenly Seymour". Jeg skal også linke til et klipp med denne sangen, men dette klippet er fra filmversjonen fra åtti-tallet og ikke fra sceneversjonen som jeg så langt har pratet mest om. Jeg har for så vidt utrolig lyst til å få tak i denne filmen og irriterer meg over at jeg ikke finner den i noen butikker. I film-utgaven av musikalen har Rick Moranis hovedrollen som Seymour mens Ellen Green spiller Audrey og man kan se deres fine samspill i sangen "Suddenly Seymour" her: http://www.youtube.com/watch?v=9DD7VIKZnGA Ellen Greene har riktignok den merkeligste stemmen jeg har hørt på lenge, men den er sikkert mulig å venne seg til (selv om en del av meg tviler). Uansett sanger er i hvert fall Seymour en musikalkarakter som jeg liker.
***
Ellers så er det halloween og det har fått meg til å tenke på musikalkonseptet jeg hadde da jeg var tretten år. Da hadde jeg en ide til en musikal som skulle hete "Nosferatu" og som skulle handle om en familie med vampyrer der en av vampyrene skulle være en trettenårig jente som til sin families fortvilelse ikke ville drikke blod, men var vegeterianer. Der hadde vampyrene en storslått sang der de sang "Nosferatu dun dun dun DUN, Nosferatu, nanananananah" igjen og igjen, noe som viser at jeg helt tydelig var mye mer åpen for gjentakelser i sanger da enn jeg er nå. Og hun på sin side hadde en skikkelig popsviskeballade som hun sang for fullt maskineri. Jeg burde finne igjen notatboka der jeg har tekstene til denne musikalideen for de er sikkert svært underholdende og de viser om ikke annet at jeg hadde masse fantasi også da jeg var tretten, selv om jeg forhåpentligvis er bedre til å skrive nå :O)

Men nå skal jeg avslutte og det skal jeg gjøre med et to år gammelt Halloween-dikt som jeg føler meg ganske så fornøyd med siden det kanskje er en smule genialt, hvis ikke det heler lyser av galskap all the way. There's a fine line, you know…

Beautiful Halloween

Isn't it beautiful,
how he smiles at her
as if she's important,
how he laughs at her little jokes
as if they're totally original
and kisses her neck for a minute too long

Isn't it beautiful,
how his kiss turns into a bite
as if it was completely natural,
how he whistles a little tune
as if it suited the rhytm of her blood drops
and leaves her when he's finished

And nobody ever notices,
it's halloween and half the town is dressed up as vampires anyway,
someway or another,
it's halloween and half the town is pretending to be bloody or desperate,
pretending to be in a Scary Movie live

Isn't it a wonder?

And isn't it beautiful,
how he looks at her
as if she's something special,
how he draws in the smell of her perfume
as if it enhances her quality
and licks his lips for a minute too long

Isn't it beautiful
how he asks her how she tastes
as if he needs to find an answer,
how he suddenly finds a big knife
as if he wanted to make dinner
and begins to make just that

And nobody ever notices,
the bits and bones that's left of her,
the morbid smell that is spreading like a disease through the appartment
or the special expression he gets when asked if cannibals exist

Isn't it a wonder?

And isn't it beautiful,
how he whispers into her hair
as if sharing a secret,
how he takes her onto his balcony
as if they need to see the stars together
and looks at the sky for a minute too long

Isn't it beautiful
how he observes the clouds
as if he expects them to move,
how he says that it's better to go inside
as he sees a shape behind it
and it's already too late

And nobody ever notices,
that she never got home from her date that night,
she could have just stayed over,
that he seems weirdly distracted the next day,
he could just have slept badly,
nobody considers the fullmoons effect on some people

Isn't it a wonder?

Halloween passes by,
with a few girls gone and a few creatures fed,
the shopkeepers are happy with their bargain
and the children have new amounts of candy

Everything is beautiful at halloween, don't you agree?

3 kommentarer
    1. Åh, Little Shop of Horrors~ Den har jeg vilt lyst til å se! Men jeg har sett den på Platekompaniet i Drammen. Da er de igrunn bound to ha den i Oslo og, syns du ikke? Ellers har de den garantert på Amazon!
      Og sexy Halloween-dikt du har skrivd! Jeg trur jeg har en unaturlig feitsj for vampyrer…

    2. Vel problemet med “Little shop of horrors” er at det tydeligvis fins to filmatiseringer av den, en der den er musikal og en som er fra seksti-tallet og som er mer grøsserfilm eller noe sånt. Jeg har sett sistnevnte flere steder, det er musikalversjonen jeg ikke finner. Men jeg har sannsynligvis tenkt å få bestilt meg den og filmen “Quest for Camelot” fra Amazon snart (skal bare komme lenger på nanowrimo først).
      Takk for kommentaren om diktet forresten, jeg må innrømme at jeg liker det ganske godt selv siden det starter så trygt og så tar en uventet retning sånn plutselig :O)

    3. Jeg har så sykt lyst til å se Little shop of horrors!

      Den virker så utrolig kul, og effektene er så kule =)

      Jeg har sett sykt mye på YouTube, og den planten ser så utrolig kult laget ut =)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg