Arial Footlight, forklaringer og babling om feers romantikk, litterære planer og ditt og datt forøvrig

Først vil jeg nevne at spillet jeg i mitt forrige innlegg skrev at jeg hadde tenkt å se etter i Sverige var "Professor Layton and the Curious Village", jeg skulle kanskje ikke bare gått ut i fra at alle lesere så bildet bare fordi jeg gjorde det. Jeg håper ellers at nye lesere føler seg fri til å lese det forrige innlegget mitt eller profilen min der jeg ønsker folk velkommen. Med de tingene sagt så skal jeg kanskje se å komme til poenget.

Jeg skal vie mesteparten av dette innlegget til en bok, rettere sagt boka jeg nettopp leste ut, boka som går under navnet "Tilfeldigvis: Arial Footlights forhistorie" og som er skrevet av Silje E. Fretheim og Steingard Vada (derav Steingard Vada visstnok er oppdiktet til min store fornøyelse, særlig fordi Steingard Vada blir noe veldig artig hvis man forkorter Steingard til S og så setter det foran etternavnet). =0)
                                                                                                                                     

Tenk deg at du står på et bibliotek og betrakter utvalget blant fantasy bøker for ungdom. Du observerer og reflekterer og så legger du merke til en bok som er ekstra tykk og som formelig roper på deg fra hylla. Tenk deg dette og du har tenkt deg mitt første møte med boka om Arial Footlight. Og det var en ren tilfeldighet som fikk meg til å ta denne boka i hånda mi, kjenne på den, låne den og etter hvert lese den og jeg angrer slettes ikke. Tilfeldigvis er historien om Arial Footlight en Fantasy-roman, men på mange måter er den også en biografi for ting fortelles i boka som om Arial Footlight skulle ha eksistert, men da i en annen verden. Den omhandler Arials liv fra barndom og til han blir statsråd i Landet (og å røpe at han blir statsråd er faktisk ikke en spoiler siden det avsløres allerede på baksiden av boka). Man vet med andre ord litt om hvordan det ender når man begynner å lese, men ikke så mye og ikke veien frem dit, en vei som i denne boka inneholder møter med trehodede drager, kaosguder, Tilfeldighet, magiske steiner og et kriminelt undergrunnsmiljø bare for å nevne noe. Og det blir på mange måter vanskelig og dessuten helt feil å gi et synopsis av handling, jeg kan bare røpe at handling det er det og i massevis og.

I følge denne artikkelen: http://www.adressa.no/kultur/article1064003.ece var det for så vidt ganske tilfeldig at arkeologen og lesehesten Silje E. Fretheim begynte å skrive på en 720 sider lang skjønnlitterær roman og da er det også stilig at tilfeldigheter langt på vei er en svært viktig del av denne historien. Noe annet som er viktig er ærlighet, nærmere bestemt Arial Footlights ærlighet. Arial Footlight er en karakter som i stor grad kjennetegnes av å være ærlig selv i sammenhenger da løgn hadde vært lurere og han er ellers en svært fascinerende karakter som er sympatisk og velmenende, men som samtidig har mer makt enn han selv tror. Han minner meg ellers så smått om karakteren Harry Potter, selv om det er veldig mange sentrale forskjeller mellom dem. En sentral forskjell er for eksempel at det ikke direkte er noen skurk i Silje E. Fretheims historie. Sven Brage Nikolaysen er nok den som kommer nærmest, men selv ikke han er direkte ond og dette er en av tingene som virkelig trekker opp denne boka. Man kan forstå de aller fleste karakterenes motivasjoner, de er realistiske og blir virkelige for leseren. Man liker ikke nødvendigvis alle like godt. Ragen Malm for eksempel er aldri direkte sympatisk og Sven Brage Nikolaysen er det nærmeste historien kommer en Bad Guy, men man forstår dem. Og Ragen Malm særlig blir en veldig fascinerende karakter siden han både kan minne om Severus Snape fra Harry Potter og Javert fra Les Miserables på enkelte områder, karakterer som fra før av er både fascinerende og engasjerende til tross for at de ikke er spesielt sympatiske til alle tider. Karakterene i denne boka er menneskelige og boka i seg selv virker hele veien ganske realistisk og det er en av tingene jeg alltid har likt i bøker, Det er så herlig når det mest usannsynlige blir sannsynlig.

Ellers så er dette en bok som er flott skrevet. Silje E. Fretheim er god til å skildre, tydelig glad i ord og skriver på mange måter på en måte som appellerer veldig til meg. Det er hele veien min type bok liksom og skrivestilen minner faktisk litt om skrivestilen jeg selv bruker i Nanowrimo-historien min (om det er lov å komme med en sånn kommentar uten å høres utrolig selvdiggende ut). Det er et saklig språk uten for mange poetiske anekdoter og ting blir godt skildret og er visualiserbart for leseren uten at forfatteren tyr til klisjeer. Personlig har jeg riktignok et antagelig mye mer klisjefylt språk, men kjærligheten for ord er nok den samme. Og det er en slik bok der jeg delvis irriterer meg etterpå om at jeg ikke fikk den samme ideen selv for det er en herlig ide å skrive en skjønnlitterær roman som om den skulle ha vært en biografi og som om karakteren skulle eksistere på ordentlig og ikke bare være oppdiktet. Og jeg sitter i tillegg igjen med en følelse av at boka ikke er fantasi, men at det faktisk finnes en annen verden der alt dette skal ha skjedd siden boka faktisk fremtrer usedvanlig realistisk. Man tror på alt sammen og i større grad enn med mange andre romaner innen samme genre.

Boka er altså svært velskrevet, med realistiske karakterer som man forstår og en original tilnærming til stoffet som engasjerer. Jeg kan ellers trekke frem hvordan "Tilfeldigvis: Arial Footlights forhistorie" for meg ga et umiddelbart klassikerpreg. Den føles som en sånn bok som vil huskes i ettertid og som folk siden vil tenke på som en moderne klassiker. Dette er sannsynligvis grunnen til at jeg gir denne boka terningkast sekser for ikke alle bøker gir en slik følelse etterpå. For alt jeg vet så er det kanskje mange bøker som kanskje teknisk sett er bedre, men dette er en bok som gir spesielt sterkt inntrykk og som gir meg følelsen av å lese en bok som alle vil prate om etter hvert, en følelse som gjør boka viktig og instinktivt elskbar. Og jeg kommer sannsynligvis til å lese denne boka flere ganger og oppdage nye ting hver gang og jeg anbefaler lesere av bloggen min og lese "Tilfeldigvis: Arial Footlights forhistorie" også. Dere vil sannsynligvis ikke angre og det er uansett en bok som man husker etterpå. Uansett om man liker den eller ei så husker man den og det er også en ting som er med på å gjøre en bok udødelig.
***
Jeg teller ned for tida, det er to dager til Gøteborg-turen min, en tur som jeg ikke kan finne noe negativt med. Dessuten har jeg nå kommet enda lenger på Nanowrimo-historien min der jeg sannsynligvis vil ende opp med litt over 70 000 ord og helt sikkert vil fortsette å skrive også utover i desember. Og i går skrev jeg den enormt romantiske scenen der feen Lysander innså at han også elsket feen Nimh, en scene jeg skrev mens jeg rødmet og fikk spontan latterkrampe over hvor klisjefylt og herlig sukkersøt den var. Jeg har nemlig lite peiling på romantikk sånn rent utover det inntrykket jeg får av romantiske komedier og ting jeg leser og sånt og tror av den grunn at det jeg skriver av romantikk blir langt fra realistisk. På samme tid så skjer jo det romantiske mellom to feer og da trenger det vel strengt tatt ikke være spesielt realistisk siden feer i seg selv er fantasifullt nok, særlig når de bor i kjøleskap og tryller frem musikalnumre når det slår dem som nødvendig. Jeg har ellers tenkt å få lest den 71 boka jeg leser i år i form av boka "The Invention of Hugo Cabret" av Brian Selznick nå snart. Skal begynne på den i dag i hvert fall og regner med at også dette er en bok jeg vil anmelde/anbefale (jeg tror den er en god bok) her etter hvert. Men den som leser får se og får alt jeg vet så vier jeg kanskje mine neste innlegg til helt andre ting. Men det finner jeg ut av. Jeg har i hvert fall ikke noe mer på hjertet nå og jeg ønsker alle lesere en fortsatt finfin dag! 

5 kommentarer
    1. Jeg fikk ekstremt lyst til å lese den boka da jeg leste anmeldelsen din! Blei utrolig fascinert. I tillegg likte jeg sjølve coveret utrolig godt. Det er egentlig litt rart hvor mye cover har å si, men det er nå en gang førsteinntrykket, da. Det er til og med sånn på last.fm – når jeg kikker gjennom artister og band, klikker jeg meg inn på dem som har et bilde som instinktivt virker… tja, kan jeg si tiltrekkende? på meg. Folka i bandet behøver ikke nødvendigvis være pene, men farger, lyssetting, og positurer har mye å si!

      Veit du, jeg elsker å skrive om romantikk sjøl! Det er skummelt lite i fortellinga jeg holder på med nå, så da tenker jeg å veie opp for det når den er ferdig med å skrive en rein kjærlighetshistorie ;D Det er forøvrig noe jeg aldri har gjort før, så det kan jo bli spennende!

    2. 🙂 Veldig hyggelig å komme over en omtale som denne på en mørk mandagsmorgen. Lykke til med skrivinga di!
      Vennlig hilsen Silje (og Steingard)

    3. Takk for kommentarene (og nå er jeg kjempehappy, takk, Silje, så kult det var at forfatteren av boka jeg anmeldte fant anmeldelsen selv, likte den og i tillegg ønsket meg lykke til med min skrivning, det var kjempeartig og hyggelig og ja, boka om Arial Footlight er fantastisk)

      =0)

    4. Har akkurat begynt å lese denne boka, skal lese blant annet den pga særemnet 🙂
      Ble veldig interessert i å lese den når jeg så den stå i hylla på biblioteket på skolen min 🙂
      Så langt virker boka veldig interessant! 🙂

    5. Eg har nettop lest boka ferdig (og googla “Arial Footlight”, med dette som første resultat). Eg er veldig glad for å finne ut at det er andre som liker den like godt som meg.
      Og viss eg får lov til å svare på anmeldelsen med noko liknande:
      Min vurdering, langt fra profesjonell som den er, er at det er ei fantastisk bok som, i mi meining, gjør det meste fra utlandet (eller kanskje utenfor Landet? ;P ) overflødig. Ein evaluering eg vil påstå at eg kan gjøre, ettersom eg har lest nok bøker til å imponere dei eg har (geografisk) nermast, sjølv om eg neppe kan skryte av å være den største lesehesten her i verda.
      Og ja, eg er vane med å skrive sånn cirka på nynorsk. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg