Harry Potter, eventyrlighet og varulver med griserumperosa hud =0)

Jeg pleide å være storfan av Harry Potter. Jeg kjøpte bøkene med en gang de kom ut, leste dem flere ganger og så alltid filmene (selv om jeg visstnok i følge bestevenninna mi satt og kommenterte under hele den fjerde filmen på grunn av ting som var forskjellig fra i bøkene). Ting forandret seg dog med den syvende boka og jeg vet ikke helt hvorfor. Det jeg vet er bare at jeg ikke har lest bøkene igjen siden og at jeg har lest den syvende boka kun en gang.
Min unnskyldning er vel at jeg har hatt så mye annet som har fristet i bokhyllen eller i posen med bøker fra biblioteket og i tillegg så forsvant noe av spenningen for meg da det ikke ville være noen overraskelse lenger hvordan alt endte og hvem som overlevde. Jeg må ellers innrømme at enkelte aspekter ved "Harry Potter and the Deathly Hallows" skuffet meg en smule siden jeg følte at boka kunne vært mer en hva den var. Den var absolutt finfin, men jeg ønsket meg enda mer. Like fullt ser jeg fortsatt på meg selv som Harry Potter fan og jeg tenker fortsatt på J. K. Rowling som min absolutte yndlingsforfatter og en av mine store idealer, en jeg vil gå i fotsporene til. Det er noe med hvor gjennomført og kreativt det hele er som appelerer til meg. Dette medførte følgelig at jeg kjøpte "Tales of Beedle, the Bard" på mandag og leste den ut på noen timer på tirsdag (noe som for så vidt ikke er spesielt imponerende siden den er på knapt 100 sider). Jeg tenkte å starte dette innlegget med å prate litt om denne boka.

                                                                                                                                                 
(Bildet er hentet fra Google Bilder.)

"The tales of Beedle, the Bard" er (som tittelen langt på vei avslører) en samling eventyr, rettere sagt fem eventyr, alle med en viss moral og av og til en herlig makaberhet (noe som en ser spesielt tydelig i historien "The Warlock and his Hungry Heart"). Det er altså fem eventyr i samlingen og selv om de i enkelte tilfeller minner litt om andre eventyr har de i stor grad en fin dose originalitet og en viss magi som bare er å forvente hvis en har lest Harry Potter før. Og jeg tenkte nå å vie noen kommentarer til hver av historiene.

The Wizard and the hopping pot

"There was once a kindly old wizard who used his magic generously and wisely for the benefit of his neighbours." Sånn begynner det første eventyret som handler om å være god mot naboene sine og virker enkelt og hjertevarmende, men også er dypere i den store sammenheng i følge notatene som følger etter historien og som er ført i pennen av Albus Dumbledore (som har en kommentar til hver av historiene). Den viser nemlig en trollmann som er god mot umagiske (eller muggles som de kalles, husker ikke det norske ordet for muggles nå siden jeg har holdt meg til originalspråket når det gjelder Harry Potter og har gjort det siden fjerde boka kom ut). Dette har visstnok gjort eventyret omdiskutert i de magiskes verden (siden ikke alle er like åpne akkurat). Eventyret er i hvert fall en helt grei affære, men samtidig det mest uinteressante eventyret av de fem i følge min mening. Og min mening er jo selvsagt den som gjelder =0)

The Fountain of fair fortune

"High on a hill in an enchanted garden, enclosed by tall walls and protected by strong magic, flowed the Fountain of Fair Fortune." Således begynner den andre historien, en historie om hekser med hver sine problemer og en ridder og en fontene som visstnok skulle bringe lykke for all fremtid for den som badet i den. Det blir i hovedsak en historie der jeg oppfatter at moralen er at man må holde sammen og bruke de evner en har for å nå målet og det blir samtidig en historie om vennskap og kjærleik. Dette er sannsynligvis min favoritt blant de fem eventyrene på grunn av slutten som jeg slett ikke skal røpe, men som jeg kan røpe at falt veldig i smak. Albus har interessante kommentarer også i dette tilfellet og jeg syns på mange måter at hans kommentarer til denne historien er de mest underholdende.

The Warlock's Hairy Heart

"There was once a handsome, rich and talented young warlock, who observed that his friends grew foolish when they fell in love, gambolling and preening, losing their apetite and their dignity." Det tredje eventyret er også det mørkeste og mest morbide eventyret i samlingen og det er nok også det mest velskrevne siden det er et eventyr som virkelig kler J.K. Rowlings skrivestil. Historien handler her om et hjerte, en trollmann og en ung kvinne, bare for å nevne noe. Dette er et eventyr om kjærlighet, men i større grad oppfatter jeg det som et eventyr om å prøve å overvinne følelser og om ønsket om å være usårbar. Sånn sett blir det et viktig eventyr, selv om det samtidig er ganske tragisk på mange måter. Albus sine kommentarer til dette eventyret er dessuten kanskje ekstra påvirkelige her fordi de, sammen med eventyret, får en til å tenke. Dessuten har jeg nå fått veldig lyst til å skrive "Hairy Snout, Human Heart".

Babbity Rabbity and her cackling stump

"A long time ago, in a far-off land, there lived a foolish king who decided that he alone should have the power of magic." Det fjerde eventyret er det mest morsomme og sjarmerende eventyret på mange måter og inneholder ingredienser som tåpelige konger, lurendreiere som blir lurt selv og en heks som virkelig er smart av seg. Samtidig finner jeg mye humor i denne trygt moraliserende og interessante historien som også, i følge Albus Dumbledores notater, er det som i størst grad følger magiens lover og regler og sånn sett blir det mest 'ekte'. Karakteren Babbity er i tillegg en oppriktig engasjerende karakter som en gjerne skulle lest mer om. Det er dessuten svært passende at det er denne historien som kommer etter "The Warlock's Hairy Heart" siden det er veldig letthjertet, mens den andre historien på mange måter er det helt motsatte.

The tale of the three brothers

"There were once three brothers who were travelling along a lonely, winding road at twilight." Dette er det mest kjente eventyret siden dette eventyret også blir fortalt i "Harry Potter and the Deathly Hallows". Det er ellers et veldig klassisk eventyr som minner en hel del om flere andre eventyr jeg har lest før, men moralen gjør det til noe mer. Dette eventyret er nemlig ikke bare et eventyr om tre brødre derav den yngste (i god gammel Askeladden-tradisjon) er den klokeste, men det er i enda større grad et eventyr om døden og hvordan en ikke kan lure den. Sånn sett blir det en ganske viktig historie og som Albus Dumbledores notater og den syvende Harry Potter boka langt på vei avslører er det nok også denne historien som har skapt flest legende. I tillegg er dette en sånn historie som gjør at leseren lærer mer om seg selv, noe som gjør den enda bedre.

Alle fem eventyrene er raske å lese gjennom og gir til sammen en god, om enn litt for kort, leseropplevelse. Det er selvsagt noe varierende kvalitet på eventyrene og i tillegg så er dette en bok som hverken overstrider noen grenser originalitetsmessig eller forandrer livet til leseren totalt. Men det er et fint bidrag til samlingen for enhver Harry Potter-fan og i tillegg går pengene du bruker for å kjøpe denne boka til en god sak, noe som gjør det enda mer ypperlig. Dessuten har jeg personlig alltid vært glad i eventyr og sånn sett ville boka vært et opplagt kjøp for meg selv hvis jeg ga blaffen i Harry Potter, det er bare en ekstra bonus om du er Harry Potter-fan, særlig fordi enkelte ting i denne samlingen gir mer mening om man har lest Harry Potter bøkene før. Dette er en bok jeg gir terningkast 5.
*
Men angående Harry Potter generelt så har jeg altså ikke like stor interesse lenger, men jeg har derimot fått ekstra interesse for fanfiction om Harry Potter og der har jeg enkelte favoritter. Jeg digger for eksempel de Luna Lovegood-sentrerte historiene man finner her: http://www.fanfiction.net/u/439695/michelle-31a, de er faktisk mine favoritthistorier på hele Fanfiction.net sannsynligvis. Også her: http://www.fanfiction.net/u/686093/Rorschachs_Blot finner man en hel del geniale historier om Harry Potter og dette litterære universet. Hvis jeg skal velge en favoritt blant Harry Potter fanfiction for øyeblikket må det være denne: http://www.fanfiction.net/s/4487614/1/CinderWhattheHell_a, en historie jeg fant ganske tilfeldig under en tur på Fanfiction.net og som blander Harry Potter og vanlige eventyr i en helsprø og enormt underholdende blanding. Her fortelles historien om Askepott og dette er den første historien i en serie historier der alle sammen dreier seg om hva som skjer når man forteller oss umagiske folks eventyr for trollmenn. Også i dette tilfellet aner jeg ikke hvem forfatteren er, men jeg vet at dette er flotters skrevet og fanfiction som er vel verdt å lese. Dessuten har jeg innfunnet meg med at jeg egentlig er veldig glad i Fanfiction, dvs. å lese det, jeg skriver det ytterst sjelden selv siden jeg vil finne på alt selv. Uansett skal jeg skifte temaer nå.
***
Jeg har ellers ikke gjort så mye utenom å se enkelte interessante filmer som jeg skal prate mer om i et senere innlegg. Ellers så har jeg også hatt det veldig moro med å starte atter en ny historie som er på engelsk og fascinerende nok handler om en varulv. Jeg har ikke tenkt å poste historier og sånt i hvert innlegg jeg skriver, men akkurat denne historien underholder meg veldig med humor og grøss i en fin blanding. Her er begynnelsen på en historie som jeg i hvert fall håper mine lesere vil like, historien "A beginning is more than an end" derav tittelen er veldig symbolsk og historien muligens varierer i kvalitet, men forhåpentligvis til sammen gir god underholdning for leseren. (Hvis det er ønsket så poster jeg ellers gjerne mer fra denne historien etter hvert.) (Fotnotene under er vel først og fremst en bonus og må ikke leses, selv om en selvsagt er velkommen til å lese dem.)

A beginning is more than an end (the tale of a werewolf)

The wind was a cold, lonesome thing, desperately passing through the small intimate village where a number of people lived. A man was walking through the wind, every footstep troubling him as the wind seemed like a strong king and he a farmer in a game of Chess. And he was blue, blue in every aspect but one, his skin color which was as baby-pink as a pig's bottom and not one of the cute ones(1). One could interfere that no pig bottoms are especially cute, but of pigs much is unexplored and I must tell you that yes, there is some very cute pig bottoms. Of course they're of no importance to the story, but I feel like telling things as they are still. Anyway, as I was saying, he walked and he didn't appreciate it one bit, but then again one sometime has to, even if one is in a blue mood and is bringing the blueness to ones outfit and even have blue eyes, just to make the blueness complete. It was so very blue, his clothes I mean, and a darkish sort of blue too; that he looked quite shadowy and fitted into the dark night as if the night was a puzzle and he himself was one of the pieces. And he was terribly angry at the world, at life and at the snow for coming two days too early. He'd predicted for the snow to fall on the thirtieth of November, alas to no luck seeing as the snow turned up two days earlier. On most occasions such a thing wouldn't have bothered the man much, but now he took it as yet another proof that life was both cruel and evil-minded. One might wonder why he took such a gloomy outlook on life, but the man had his reasons and they were good to, at least in his opinion, which for obvious reasons were the opinion that mattered.

The thing was that fate had betrayed him in cruel ways one still winter night when he'd become bitten by a wolf of abnormal size, while the wind was whispering scary tales to trees who were shaking of fear after listening. The darkness had been so complete that night that he'd become lost in the forest in the deep silence of early January. Engulfed in the shadows and withering frost of the night he hadn't seen how a darker shadow had come closer to him, a stranger of danger and despair with fangs and some kind of curse cast upon him. It was the curse of changing with the full moon, turning into something less of a man, more of a beast, a creature howling through the woods, making animals frightened too. The man who were so blue and sad had lost his family, his fortune, his everything because of that one dark winter night and so felt as bitter as a wind, that was shaken, not stirred(2).

And he didn't care much for pig bottoms at all, finding them a nuisance and just simply something that in no way needed to be part of his tale. It was too pinkish and cute anyway and he felt that his tale was a tale of despair and gloom. He felt it was a tale of faiths cruelness and since this begins his tale I will warn you that both terror and torture awaits you, dear reader. This is, you see, a tale of a man and a curse and how just one bite can change you for life and then I'm not talking about a bite of a hamburger bought on Burger King. No, I'm talking of a bite of a more terrible kind, the bite of a werewolf, something that is altogether even more terrifying than Ronald McDonalds, though not by much. That clown hair of his is a fright too. And so begins our story of the werewolf and his life of biting, howling and quite simply; hating life with unadulterated loathing(3). 
***

(1) Dette er det fremste eksempelet på noe i denne historien som forhåpentligvis er så dårlig formulert at det blir bra.
(2) Uansett om man er interessert i James Bond eller ei så er det enkelte ting der som bare roper etter å bli referert til i historier uansett hvor godt eller dårlig det passer inn.
(3) Uttrykket "unadulterated loathing" er lånt fra en sang i musikalen Wicked, det bare passet så godt inn.

6 kommentarer
    1. Jeg elsker Harry Potter. Men jeg må nok si at min favoritt var nok nummer 7. så 5, så 4, så 3, så 2, så 1 og til sist nummer 6. Når det gjelder filmene var nummer en og to bra, men alle de andre er for langt unna boken at det gjør vondt.
      Jeg var helt hekta på fanfiction om HP for rundt et år siden 🙂

      Skulle ønske jeg hadde nok gidd i meg for å skrive mine meninger som deg, for jeg har så mye å si, men så dårlig tid…

    2. Jeg liker første filmen best selv for jeg føler at det var den filmen som i størst grad hadde det magiske i Harry Potter i seg. Og jeg liker fjerde boka best av de syv bøkene, selv om det er synd at Luna Lovegood ikke dukker opp før i bok fem, hun skulle vært med i alle bøkene, hun er en flott karakter (og det irriterer meg meget at jeg ikke vet hvilken dag hun er født og stjernetegn og sånn).
      Og ja, Harry Potter er kult (må vel etter hvert få lest bøkene igjen)

    3. Jeg har bare lest den første Harry Potter-boka, men har lovt min gode venn Ingrid å lese resten når jeg bare har gjort unna Narnia ;3 Ellers er jeg for så vidt enig i at J.K. Rowling har en særegen stil som jeg har stor sans for ^^

    4. Kult at du er enig i det og lykke til med lesing av Harry Potter og Narnia, har satt meg som mål for neste år og lese alt i Narnia, jeg har for eksempel ikke lest “Hesten og hans gutt” enda, selv om jeg har lest resten av bøkene og enkelte opp til flere ganger =0)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg