Karoline finner konkurranse på nettet og bare må bli med (noe som innebærer babling om seg selv og sånn)

Jeg kunne snakket om julegaver og alt jeg fikk. Jeg kunne skrevet dikt og pratet om film og musikk. Det er så mye jeg kunne gjort, men jeg skal bruke dette innlegget på noe annet; nemlig en konkurranse. Jeg fant en konkurranse her: http://www.virrvarr.net/blog/2008/12/13/vil-du-bli-tegneseriefigur/#comments og den krever kort fortalt at man har en blogg og bruker et innlegg til å fortelle hvorfor du bør vinne og så skal dette innlegget også fortelle litt om deg som person og litt om ditt forhold til tegneserier. Premien er at du kan bli tegnet av Ida, eieren av bloggen Virrvarr.net og siden jeg både synes at fru Virrvarr er flink til å tegne, elsker konkurranser og har lyst til å bli tegnet så skal jeg bruke mitt innlegg til deltakelse (man kan delta til og med nyttårsaften, men jeg syns i dag er en fin deltakelsesdag). Ok, da setter jeg i gang!

Dette lille bildet som jeg fant på google bilder kan representere en av mine yndlingstegneserier, "Tommy og Tigern", en tegneserie jeg alltid har likt på grunn av at den har mange gode poenger, er både morsom, interessant og filosofisk og ikke minst er flott tegnet. Men det er også en annen grunn til at jeg liker denne tegneserien så godt og det er at det bare er en tegneserie. Med Garfield så kom det filmer og masse suvenirer og jeg respekterer Bill Watson veldig mye for at han ikke har latt det bli så mye ekstra, at det bare er en tegneserie og for at han har greid å holde seg så utenfor rampelyset som han har. Det virker så jordnært på en måte og jeg håper at jeg greier å holde bena på jorda selv om jeg noen gang blir kjent for noe. Om jeg blir kjent da, egentlig tror jeg ikke at det er meningen at jeg skal få spesielt mye oppmerksomhet, jeg tror det heller er meningen at jeg skal gi oppmerksomhet. Kanskje det er meningen at jeg skal bli kritiker av ting, for eksempel ha hendene foran tastaturet, tankene fylt til randen med inntrykk og så skrive kritikker av musikaler. Jeg hadde elsket det, kunne se musikaler på de store teatrene i landet, skrive om dem og nyte musikk, dansetrinn og dramatikk og komedie med låttekster mellom linjene. Det er så mye man kunne gjort, så mye man kan få gjort og i skrivende øyeblikk har jeg den herlige følelsen av at jeg kan klare alt.

Men hvem er jeg da? Hvis jeg blir bedt om å prate om meg selv så gjør jeg det gjerne, men hva man skal si er et større mysterium for jeg er ikke så veldig interessant egentlig. Det som definerer meg mest er nok at jeg elsker å lese og stadig leser på et eller annet. Enten så er det en bok eller så er det et blad eller en avis eller rett og slett baksiden på melkekartonger. Jeg er også en ordentlig forfatterspire med store drømmer, men jeg setter meg fysisk ned og skriver alt for lite, mye blir bare tenkt og ikke behandlet. Med det sagt så klarte jeg Nanowrimo i år med god margin og jeg greide det i 2006 også, noe jeg tolker som et tegn på at fantasien så absolutt er med meg når det gjelder. Jeg er ellers fan av elefanter, lyktestolper, fargen rød, tallet syv, katter og meitemark, lyseblått, tallene tre og tretten, programmene "So you think you can dance", "Buffy", "Heroes" og "Keiserens nye skole", jeg synes Kuzco, Belle og Donald Duck er Disney's beste karakterer, liker feer og magi og rare ord og navn, digger filmer som "The Neverending Story", Amelie" (jeg vet det er en apostroff der) og "Wall-E", jeg synes musikaler, astrologi og nintendo er toppen og jeg foretrekker alfabetet baklengs bare for å nevne noe. Det føles litt feil å fortelle om seg selv så enkelt som i en oppramsing, men man har så mange sider og i mitt tilfelle syns jeg favoritter og oppramsinger er en mer enn godkjent måte å skape et bilde et bilde av meg på.

Jeg føler ellers at jeg bør vinne fordi jeg har vært ganske snill i år (noe som ikke er så rart siden jeg ikke har noe liv omtrent og har sittet veldig mye foran dataen på rommet mitt) og ellers er en hyggelig og positiv person som er meg selv hundre prosent og som nesten er meg selv for mye hvis så er mulig. Jeg er langt fra perfekt, men jeg tror heller ikke perfeksjon er mulig eller hadde vært spesielt interessant på noen måte. Det jeg liker med meg selv er vel ellers at jeg har mye personlighet og mange sider og tør å være barnslig, klarer å være naiv og idealistisk, liker meg selv som jeg er og aldri later som. Det alene syns jeg er med på å gjøre meg unik!

Ellers så liker jeg altså tegneserier, jeg vokste opp med Donald Duck (som jeg aldri glemmer bursdagen til, han er født niende juni 1934 og er med andre ord 51 år og 19 dager eldre enn meg), liker "Tommy og Tigern", "Nemi" og "Witch" svært godt, er glad i serier man finner på nettet (som "Count Your Sheep" og "What birds know" blant annet, striper jeg kommer til å prate nøyere om i et senere innlegg sannsynligvis) og liker grafiske romaner mer og mer (favoritten blant dem er "Tepper"). Jeg syns tegneserier er en kunst og veldig fint og inspirerende og har veldig lyst til å bli tegnet.

Skal avslutte dette (som strengt tatt kan kalles en slags søknad) med en stripe fra "Count Your Sheep" av Adrian Ramos som viser hvilken nydelig serie det er og som ville vært en god avslutning på alle innlegg. Og jeg har ellers tenkt å blogge igjen på nyttårsaften (om ikke før) =0)

4 kommentarer

Siste innlegg