bøker, biblioteker og litt vel mye musikalbabbel

Agent 160 (dvs. meg, men jeg er i agentmodus nå) smatt kjapt inn på et stort bibliotek i Oslo sentrum som man kom innpå ved hjelp av gåing i trapper og som fremsto som en åpenbaring for den unge agenten/forfatterspiren/kunstnersjelen. Hun følte et ikke spesielt beskjedent tilfelle av ærefrykt da hun gikk opp trappene, inn døren og mot den veldige musikkavdelingen der soundtrackene lå klare for henne, nærmest ventet på henne. Og hun kunne nærmest høre dem hviske, ikke så ulikt bøker på sengekanten som innsmigrende oppfordrer deg til å lese litt til og påstår at det ikke er noe poeng i å sovne før nærmere to om natta uansett. Det var derimot ikke alle soundtrackene som hvisket. Film-soundtrackene var stille, tause lyttere til Musikal-soundtrackene håpefulle bønner om å lånes. Agent 160 lånte gjerne sitt øre til lyttingens kunst og hørte hvordan særlig tre musikaler spesielt viste sterkt at de ønsket intet mindre enn å bli lyttet til av Agent 160; som ikke så annet råd enn å lytte til dem. En av soundtrackene Agent 160 dermed lånte var "Grey Gardens", et soundtrack hun hadde lyttet til før, men som med sanger som "Around the world" og "Daddy's girl" fortsatt hadde evnen til å oppmuntre til å bli lånt. Dette var dessuten soundtracket til en musikal som kunne ende opp med å bli minst like ihjel-lyttet som "Wicked" og det alene var grunn nok til å låne det. Agent 160 lånte også "Curtains" fordi det var et soundtrack som hadde fått meget gode kritikker på Amazon.com og "Into the woods" fordi det virket som et soundtrack med mildt sagt interessant musikk og story. Så ble musikalsoundtrackene lånt og den unge agenten kunne forlate lokalet med tre cder i veska og en ør glede over de nye og finfine cd-spillerinnsettingsmulighetene. Og snipp snapp snute, så var det bibliotekbesøket ute!

Jeg (for jeg er jeg og ikke Agent 160 nå, agentvirksomhet i litterær form er en ytterst midlertidig hendelse) har lyttet til alle tre musikalsoundtrackene alt og kommet frem til at "Curtains" var ganske så uinteressant. Ja, det var fengende og hadde noe ganske herlig klassisk musikalpreg over seg, men musikken var ganske intetsigende og ga meg ikke noe nytt. Dessuten er det rett og slett slik at enkelte musikaler ikke interesserer meg og det kan være rent tilfeldig. "Into the woods" derimot er obsessverdig deluxe og skal følgelig bables om til det fulle i skrivende øyeblikk.

"Into the woods" er en musikal der musikken og sangtekstene er skrevet av Stephen Sondheim, mannen som også har gjort den samme jobben på flere andre musikaler; deriblant "Sweeney Todd". Og man kan kjenne igjen stilen fra "Sweeney Todd" til dels siden det også her i mange tilfeller er sanger som gjerne er vanskelige å synge om man ikke er innmari god sangteknisk, for det er noe med melodiene de slynger seg litt hit og dit og er gjerne langt fra forutsigbare, noe som er med på å gjøre musikken unik. Men tilbake til musikalen "Into the woods". Her er det ekte Shrek-stil med eventyr i fokus, men forskjellen blir vel at i første akt av "Into the woods" så blir historien om f.eks. Rapunzel, Askepott, Rødhette og Jack og bønnestengelen fortalt som de er. Andre akt starter derimot med happy ever after og setter alt som er vunnet på prøve med den døde kjempens kone som tråkker ned karakterer i fortvilelse og prinser som faller for andre enn prinsessene de er sammen med og slikt. Og det blir dermed en ganske original musikal som får en til å tenke over eventyrene og hvilke skjebner folk ender opp med når historiene deres er over og sånt. Og (som i mange andre tilfeller) jeg kjenner bare denne musikalen fra hva jeg har lest og soundtracket, men det alene har vært mer enn nok til å konkludere med at dette er en musikal som absolutt er både fascinerende og engasjerende.

Musikken er gjennomført elegant og nydelig sunget, men den har noen ufrivillig komiske øyeblikk. Den har for eksempel sangen "There are giants in the sky" som man kan høre her:
http://www.youtube.com/watch?v=gB6J7IkUoJk (her sunget av Ben Wright som hadde rollen som Jack i den originale Broadway-produksjonen av "Into the woods" og som synger veldig fint). Det er på mange måter en nydelig ballade, men det er noe morsomt ved hvordan den starter med "There are giants in the sky" sunget i fullt alvor og med dramatisk musikk som går oppover mot crescendoet. Det blir noe uventet og plutselig ved det og når Jack synger videre om at det er store, gigantiske, forferdelige kjemper oppe i himmelen må en spørre seg om han tenker at de er forferdelige bare fordi det er kjemper, noe som blir fordomsfullt etter min mening. Hva om kjemper egentlig er greie og snille, bare de blir latt være i fred? Ellers liker jeg veldig godt sangene til Rødhette, en karakter som på soundtracket jeg lånte virkelig høres ut som en ung og naiv karakter (det er en voksen sanger, men det synges sånn det høres ut når voksne synger som om de var barn, noe som kan sammenliknes med Wenche Myhres stemme i den norske versjonen av "I saw mommy kissing Santa Clause"). Man kan se den ene av sangene til Rødhette her: http://www.youtube.com/watch?v=ZeKF1eYuC78 (det er sangen "Hello, little girl", en sang der ulven har minst like stor rolle som Rødhette og egentlig er den artigste delen). Denne sangen kan man høre med andre skuespillere her: http://www.youtube.com/watch?v=ivVTPr8k9ok&feature=related og denne versjonen er enda artigere siden de har satt på ulven en falsk penis noe som i følge beskrivelsen ved siden av klippet handler om symbolikk og metaforer og sånt, men for meg er mest morsomt på grunn av det enormt surrealistiske ved en penisbefengt ulv. Det er ellers mange andre fine sanger, men dette er litt en sånn musikal der det er vanskelig å trekke ut noe spesifikt, det er liksom meningen at man skal sette på soundtracket og høre gjennom alt, i stedet for å velge noen sanger å høre på gjentatte ganger.

Jeg har i hvert fall med andre ord funnet nok en musikal å bable i vei om til dere blir sprø (bwahaha)!

Ellers så var jeg på Stovner Bibliotek i går og lånte noe såpass fascinerende som åtte bøker, derav ingen er lest før. Jeg holder egentlig på med en annen bok (som jeg i et senere innlegg vil bable om), men nå har jeg nettopp begynt på en bok som heter "Muren" og som virker litt sci-fi aktig og har flotte illustrasjoner og når den er utlest så skal jeg få lest den grafiske romanen "90's love song", "Linas Kveldsbok" og en mursteinbok som inneholder de fem bøkene i Spiderwick-krøniken før jeg leser de andre fire lånte bøkene. Og det fine er at biblioteket hadde "Mannen som elsket Yngve" inne sånn at jeg endeligvis kan få lest den (skal gi rapport når den er utlest og satser på at den er like bra som folk sier at den er). Har ellers regnet ut at jeg leste ikke mindre enn 80 bøker i fjor og hvis noen har veldig lyst til at jeg skal bruke et blogginnlegg til å skrive en liste over alle sammen der jeg gir hver av dem terningkast og en kort kommentar, så er det bare å si fra. Jeg skal ellers blogge igjen snart =0)

Håper alle lesere og ulesere har flotte tider og ubursdager så lenge…

3 kommentarer
    1. Det hadde ikke vært å forakte i det hele tatt! Jeg leser mye, men er ofte skeptisk til hva jeg skal velge. Jeg har lest litt på bloggen din, og vi ser ut til å være ganske like på mange punkter, derfor regner jeg med at vi har litt av samme bok-smak også. -martine

    2. Takk 🙂
      Jeg skriver ikke halvparten så lange innlegg som deg da, og publikummet mitt er stort sett venner og bekjente, så den er kanskje ikke så interessant for utenforstående, men takk likevel! 🙂
      Og; kjeksen var veldig god. Fikk lyst på mer, men jeg klarte å la være. (Forsøker febrilsk å komme tilbake til hektene etter en svært godteribefengt jul)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg