Eventyrlighetsinnlegg =0)

Siden sist har jeg brukt noen dager på å irritere meg i hjel over en forkjølelse som nå er nesten helt borte, men ellers har jeg hatt det ganske fint og jeg begynner å føle at nå kommer våren, nå er den virkelig i anmarsj. Og det er så herlig når sola dukker opp og man begynner å se antydninger til gress og får en følelse av at Kong Vinter endelig skal dra på ferie og Prinsesse Vår skal ta over, gjøre jobben litt. Dessuten er jeg så tilfreds i skrivende øyeblikk, energisk og inspirert og kreativ nok til at jeg har laget en ny layout som er mer vårlig (den er riktignok også så sukkersøt at en kan få hull i tennene bare av å se på den, men det kan jeg leve med, den sjansen er jeg villig til å ta).

Uansett tenkte jeg å prate litt om eventyr, rettere sagt mine favoritteventyr og nevne litt om hvorfor jeg liker dem så godt og sånt. Verden er ganske eventyrlig egentlig nemlig og jeg liker egentlig moralen i eventyr, hvordan de kan lære en noe, men samtidig underholde såpass mye at det ikke gjør noe at man lærer noe i samme slengen. Med andre ord blir det en liste som er i fokus for dette innlegget og den listen skal dukke opp nå:

Mine fire yndlingseventyr

1) Snødronningen (http://en.wikipedia.org/wiki/The_Snow_Queen)

Jeg har alltid vært veldig glad i eventyr og da særlig H.C. Andersen sine kunsteventyr som så godt som alltid er meget vakre. Og H.C. Andersen er faktisk forfatteren bak den boka som gjorde meg til lesehest, nemlig "Tommelise".
Men min favoritt blant hans mange klassiske eventyr er faktisk ikke "Tommelise" eller "Den stygge andungen" som tross alt er blant hans mest kjente og elskede fortellinger, men heller den lange og nydelige fortellingen ved navn "Snødronningen". "Snødronningen", den skjønne historien om dronningen av snø, vennskapet mellom Kay og Gerda og Gerdas mange eventyr (det er en mer grundig oppsummering i wikipedia-artikkelen jeg linker til og interessante lenker til sider der eventyret kan leses), er en inderlig skrevet historie som viser H.C. Andersen på sitt beste og aller mest poetiske. Den forteller om en reise og har en nydelig avslutning som viser at selv når man blir voksen kan man likevel være barn i hjertet. Jeg liker eventyret og jeg liker ideen om en snødronning (som nok må ha vært inspirasjonen for C.S. Lewis sin "Heksa Hvit") og roser med viktige budskap og at kjærligheten kan tine et frosset hjerte.

2) Skjønnheten og Udyret (http://en.wikipedia.org/wiki/Beauty_and_the_Beast)

Jeg innrømmer blankt at hovedgrunnen min bak interessen for dette eventyret er Disney-filmen (som jeg elsker den dag i dag, først og fremst fordi jeg har så mye til felles med Belle og egentlig er fryktelig misunnelig på henne siden jeg gjerne skulle hatt Udyret, før han ble menneske igjen for da ble han teitere, opplevd å være i et magisk slott og hatt DET biblioteket), men bøker som "Beauty" av Robin McKinley bidrara og. Jeg har etter hvert likt de aller fleste versjoner jeg har lest eller sett eller hørt av dette eventyret, noe som kanskje skyldes at jeg liker moralen om at det er innsiden som teller. Kall meg gjerne naiv, men jeg liker å tro at dette stemmer, at det faktisk er sånn det er. Og jeg liker hvordan det, i det som så vidt jeg vet er den originale versjonen, er en eneste liten rose som er grunnen til at skjønnheten må flytte til udyrets slott. Det viser hvordan de små tingene kan være vel så betydningsfulle som de store på en måte. Det er rett og slett et veldig nydelig eventyr om ekte kjærlighet og liknende klisjefylte herligheter.

3) The Fountain of fair fortune av J.K. Rowling (http://en.wikipedia.org/wiki/The_Tales_of_Beedle_the_Bard)

Dette er et annet kunsteventyr som er hentet fra boka "The tales of Beedle, the Bard" og er med på lista siden det er et veldig fint eventyr om verdien av å jobbe sammen og forteller på eksemplarisk vis om kjærleik og vennskap og dessuten har en bortimot perfekt slutt etter min mening. Jeg liker virkelig skrivestilen til J.K. Rowling og jeg syns dette er et sånt eventyr som fungerer flotters, til tross for at det minner om en del andre eventyr og sikkert kunne vært enda mer utdypet med hell. Det er rett og slett en finfin historie (som jeg ikke har tenkt å oppsummere ordentlig nå) med fine navn og fine fontener og fortjener derfor en plass på lista mi.

4) Den lille piken med fyrstikkene (http://en.wikipedia.org/wiki/The_Little_Match_Girl)

Denne historien er med på lista siden den er så nydelig og trist og en annen av H.C. Andersens vakreste eventyr. Den forteller om den stakkars lille jenta som tenner fyrstikker for å holde varmen i kulden hun er ute i og er et eventyr som ikke akkurat ender godt, men på merkfundig vis likevel etterlater deg med en god følelse etterpå, kanskje fordi det er så fint skrevet og på sett og vis ender godt likevel. Og det er ellers et eventyr som er interessant, følsomt og med levende beskrivelser i tillegg. Ergo fortjener det absolutt å stå på lista mi.
***
Jeg elsker mange andre eventyr og, men disse er mine fire absolutte favoritter og jeg tenkte å ha en liste med fire ting for variasjons skyld. Ellers så håper jeg lista var interessant og berikende og at dere liker layouten også skal jeg blogge igjen snart. Ha det fint så lenge!

3 kommentarer
    1. Ah, mitt yndlingseventyr er helt klart The Selfish Giant av Oscar Wilde. Lest det? Jeg griner hver gang jeg leser det. *er paa internettkafé :3*

    2. Ja, det eventyret er innmari fint (har lest det i en sånn nydelig illustrert utgave en gang)! Ellers takker jeg for kommentar (artig at du kommenterer selv fra Spania) =0)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg