Intervju med Mackenzie “Mack” Crocodile (kindereggmusikalintervjuthingie 3) =0]

Jeg leser på en bok for tiden som heter "Store Ideer" og som er skrevet av en forfatter som heter Suzanne Cleminshaw og den er herlig. Den er en sånn bok der jeg får litt følelse av at den er skrevet for meg, at forfatteren har tenkt på meg spesielt mens hun skrev selv om det selvsagt ikke er fakta. Det er bare det at det er sånne elementer i den som jeg elsker; oppramsninger av dørtyper, plutselige anekdoter om greske guder og alt skjer på en sommer og boka virker realistisk, men er likevel magisk for det er de magiske øyeblikkene som blir beskrevet. Jeg kunne sagt mye mer, men vil spare ordene til jeg skal anmelde den for det kommer jeg sannsynligvis til å gjøre når jeg er ferdig med den (noe som forhåpentligvis er over en uke til siden jeg ikke vil at boka skal ta slutt).

Ellers så tenkte jeg å følge opp dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1236795086_11mar2009.html med et nytt kindereggmusikalsangintervju og det skal jeg sette i gang med straks like så godt og den intervjuede blir i dag Mackenzie "Mack" Crocodile.

ting 044

Intervjuer: Karoline aka Karo
Den intervjuede: Mackenzie "Mack" Crocodile aka MC

Jeg sitter klar på soverommet der intervjuet skal ta plass da Mack ankommer rommet, løpende og kledd i en hvit t-skjorte, med fløyte og tidtaker og røde joggesko som godt kunne vært Converse-sko, men like godt kan være Adidas- eller Nikesko, jeg har ikke tenkt å påstå at jeg har noe særlig peiling på sånt. Alt jeg vet er at Mack tydeligvis er den veltrente typen og han virker litt fornøyd med musklene sine hvis smilet hans er noe å gå ut i fra. Han sier "hallois" med et filmstjernesmil når han ser meg og så setter han seg godt til rette på senga mens jeg konkluderer med at jeg like greit kan begynne.

Karo: Hei, jeg er klar for å intervjue deg, er du klar?
MC: Fyr løs! (Mack er åpenbart ikke smalltalktypen og jeg setter derfor straks i gang.)
Karo: Hvilket tema skal du ta for deg?
MC: De store, dramatiske følelsene, du vet sterke sinnstilstander and all that jazz. (Jeg smiler over ordene "All that jazz" som sporenstreks får meg til å tenke på musikalen Chikago. Mack avbryter dog tankene mine ganske raskt.)
MC: Kan jeg ikke bare sette i gang nå?
Karo: Jo, ja, selvfølgelig. Du skal altså velge fem sanger fra musikaler som har med temaet ditt å gjøre. Du skjønner reglene?
MC: Jada og jeg har valgt fem stykker alt. Må dessverre beklage at ingen sanger fra Sweeney Todd er med på lista, men hadde jeg hatt en liste over seks sanger ville Epiphany havnet på en klar sjetteplass altså. Håper det går greit…
Karo: Selvsagt
MC: Tøft! Da setter jeg i gang da. De fem sangene er disse kule nummerne her:
1) Falcon in the dive fra The Scarlett Pimpernell (http://www.youtube.com/watch?v=ew2jryYSvls&feature=related)
En sang full av temperament og pasjon og dessuten en sang med en utrolig tøff rytme og en nydelig melodi. Jeg liker alle versjoner jeg har funnet av denne sangen for den er så skarp og elegant og fascinerende og omtrent alltid nydelig sunget. Dette er også en sånn sang som har flott og passe overdådig tekst og som gir en herlig intens opplevelse når man lytter til den. Med andre ord en sang jeg virkelig anbefaler! (Jeg nikker i ett sett mens Mack beskriver sangen siden dette virkelig er en sang jeg har veldig sansen for selv. Den er bare så flott!)
2)  Javert's suicide fra Les Miserables (
http://www.youtube.com/watch?v=v8XQ913KMtA)
Ingen liste over dramatiske musikalsanger hadde vært komplett uten denne sangen og da i Philip Quast følsomme og storslåtte versjon. Philip Quast har bare en sånn tone i stemmen som trollbinder en uansett alder, uansett kjønn. (Hvis jeg nikket tidligere så faller hodet nesten av nå siden jeg er så sinnsykt enig, Philip Quast-beundrer som jeg er. Det er virkelig noe av det flotteste man kan lytte til av alle musikalnumre. Mack fortsetter, uberørt av min nikkegalskap.) Jeg, Mack, syns det beste i sanger er når man kjenner intensiteten selv, når man syns en sang er såpass god at man lever seg helt inn i den og spiller den gjentatte ganger på repeat og det gjør man med denne sangen.
3)  No good deed fra Wicked (
http://www.youtube.com/watch?v=RWQh9w789N8&feature=related)
En ganske annerledes sang, men like full av følelser og dramatikk. Den har en veldig sterk åpning som bringer deg rett inn i det veldige følelsesspillet som Elphaba gjennomgår i denne sangen og fortsetter med å på utmerket vis svinge rett fra den mest vare desperasjon til de sterkeste doser temperament, lidenskap og engasjement. Dessuten så føler man virkelig med Elphaba i denne sangen som på mange måter viser henne på sitt verste, når hun tror alt er tapt og mangler helt håp. Man vil at alt skal ordne seg, jeg vil i hvert fall det. Rett og slett en sterk og flott sang.
4) Easy as life fra Aida (
http://www.youtube.com/watch?v=x2PAg6neH8E)
Denne sangen fortjener en plass på denne lista på grunn av intensiteten i den som Heather Headley beholder hele sangen i gjennom. Hun spiller med hele seg, øynene også og gir virkelig denne sangen all respekt den fortjener, sterk og sår som den er. Også denne sangen har en veldig fin og dramatisk melodi og er en sang man lever seg inn i, noe som også har med at teksten er utmerket og fantastisk.
5) Diva's lament fra Spamalot (
http://www.youtube.com/watch?v=5TIVnq2kkjY)
Denne sangen skiller seg litt ut fra de andre siden den er mer morsom og useriøs. Jo da, den synges med fullt alvor og flott innlevelse, men den har en latterfremkallende tekst og er mer oppmuntrende enn de andre sangene. Her synger Sara Ramirez (som for enkelte kanskje er mer kjent fra Grey's Atonomy, men for meg alltid bringer tankene mot musikalen Spamalot) og hun synger utrolig flott og direkte operatisk med en stor stemme og masse temperament. Og sangen er seriøst kul og, ikke bare underholdende og dramatisk, men direkte kul i tillegg og passer følgelig utmerket inn på lista.
MC: Dett var dett!
Karo: Tusen takk for intervjuet.
MC: You're welcome (Mack sier det siste på engelsk og høres ganske australsk ut, noe som er kult.)

Intervjuet avsluttes etter dette og Mack begynner på sportslig vis å ta tjue situps på gulvet før han jogger blidt av gårde og vinker farvel til meg mens han løper. Jeg tenker at han var en interessant krokodille å snakke med og velger så å lytte til "Falcon in the dive" fem, seks ganger etter hverandre siden jeg har muligheten til det. Så smiler jeg og begynner å fundere over hvem jeg skal intervjue neste gang. Jeg gleder meg allerede.
***
Det har ellers ikke skjedd så mye utenom at jeg har vært i en ganske kreativ modus hele uka og ellers har store planer om å spise nanbrød nå snart mens jeg leser i vei og prøver å være poetisk kanskje. Skal ellers blogge igjen snart og må prøve å lete etter et ord som kan erstatte ordet "ellers" av og til siden jeg bruker det ordet for mye. Til neste gang håper jeg alle har det flotters =0)

4 kommentarer
    1. Ah, skulle på mange måter ønske jeg sett flere musikaler, sånn at jeg hadde hatt et slags referansegrunnlag når jeg leser dissa intervjuene dine, men det er nå en gang fornøyelig lell :]

    2. He he! Men jeg har ikke sett så mange musikaler for så vidt, de aller fleste kjenner jeg bare fra cder og internett, men til gjengjeld kjenner jeg dem veldig godt fra de kildene 🙂

      Anyway, kjekt at de er fornøyelige i hvert fall, intervjuene altså, da er alt som det skal!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg