Karoline og Condis eller Når en person entrer en annen planet

Jeg entrer Condis Treningssenter på Stovner med en blanding av frykt og forventning og ser straks mennesker. Sunne, spreke mennesker. Sånne mennesker som jeg og moren min pleier å sukke over når vi går forbi dem mens vi tenker "at de orker" og "å så fint at vi ikke er sprø, men heller er fornuftige og setter oss foran dataskjermer eller tven". Slike mennesker kryr det av her og jeg er på en annen planet for her passer jeg ikke inn. Jeg bærer på en pose med et håndkle i tilfelle jeg blir innmari svett, et par treningssko som visstnok bare skal brukes innendørs og har ellers med meg en vannflaske mens jeg venter på treningsveilederpersonen som skal gi meg det de kaller "innføringstime". I tankene mine spilles det en film av meg som løper opp trappen mot utgangen og så kaster meg ut rett før hele lokalet eksploderer og vekter og pilatesballer strøs utover bakken utenfor, krydres lik sukketter i teen eller melis på enkelte hveteboller. Filmen i hodet mitt spiller videre med Hollywoodske bilder som nok er inspirert av film og sånt før den brått stanser da treningsinstruktørdama sier "hei". Hun ser hyggelig ut og sånn sett er det veldig bra at filmen i hodet mitt ikke skjedde i virkeligheten, men hun ser også sporty ut. Definerte muskler, stram mage, slank og ikke så veldig høy så er hun helt som de treningstypene jeg nevnte tidligere, de som jogger "bare" for moro skyld og ser på trening som en av hovedinteressene og igjen så føler jeg meg utenfor. Jeg advarer om at jeg ikke har stort med erfaring fra før og at sannsynligheten er meget høy for at jeg vil være en av de mest fortapte sjelene som noen gang har entret treningsstudioet, utrent, naturlig elendig i alt som handler om fysisk mosjon og langt fra sterk. Med andre ord en person fra Pluto som akkurat da entrer Jupiter.

Så hvordan endte jeg på Condis for en innføringstime, det er spørsmålet? Hadde jeg plutselig blitt til en av disse fryktede personene som likte trening? Hadde jeg gått feil på ekte Cody Lambertsk vis og egentlig ment å gå til en pianotime (folk som har sett for mye på "Steg for steg" skjønner kanskje referansen her)? Hadde jeg blitt opptatt av slanking og liknende merkfundigheter? Spørsmålene var mange og en liten innføring i mitt forhold til trening i utgangspunktet kan kanskje klare opp mysteriet litt.

I utgangspunktet er jeg slett ikke treningstypen. Jeg var hun som "glemte" gymtøyet på barn- og ungdomsskolen og som fikk treer i gym på videregående. Hun som hadde ballskrekk (noe jeg kom over i løpet av videregående i den grad at jeg liker innebandy litt og gjerne skulle spilt det mer, men generelt sett holder en trygg avstand fra baller hvis mulig) og i flere gymtimer gjemte seg gråtende bak dører fordi hun var så redd for at ballen skulle treffe henne på ubehagelig vis i løpet av en fotballkamp for eksempel. Hun som var elendig i absolutt alt, bare i ett tilfelle turte å svømme under vann når det var svømming og som følte at det bare burde være leking i gymtimene hvis man måtte ha dem i det hele tatt. Og jeg kom meg litt etter hvert, men var likevel aldri noen fan av gymtimer og har alltid strittet veldig i mot når jeg har blitt dratt med på turer noen steder. I det siste har ting likevel forandret seg litt. Jeg er absolutt ikke blitt sporty, men jeg har kuttet litt ned på brusdrikking og kjeksspising og tar meg av og til i å løpe gjennom arbeidsplassen bare fordi det faktisk er litt behagelig å løpe og jeg føler at jeg har så mye energi som jeg ikke bruker. I tillegg så liker jeg faktisk de ti minuttene med trim vi har før lunsjpausen der jeg jobber og har tatt noen turer til Liastua i skogen frivillig og til og med alene. Dette er ingen stor metamorfose, men stor nok tatt i betraktning utgangspunktet og en skulle kanskje tro miraklenes tid var over med det, men nei da. I går var jeg altså på Condis.

Når jeg ser meg i speilet så ser jeg ikke en tynn person, heller ikke en tykk. Jeg ser heller noen som er noe i mellom. Samtidig så er jeg i følge BMI overvektig med mine 74 kilo og 1'60 cm og jeg merker at jeg oftere må kjøpe ting i størrelsen large når jeg først kjøper klær (noe som ikke skjer så ofte siden jeg er utrolig lite opptatt av sånt). I tillegg så prater folk der jeg jobber gjerne om treningen de driver med og de får det til og med til å høres litt interessant ut og sammen var dette nok til å inspirere meg til å få innføringstime på Condis. Det jeg ikke tenkte på var ting som at dette ville gjøre bestevenninnen min så sjokkert at hun nesten fikk hjerteanfall (i følge henne), men hun har kommet over det verste sjokket sånn jeg har forstått det og er nå mest opptatt av å få vite alle detaljer. Absolutt alle…

Men tilbake til treningsstudioseansen. Jeg møter altså denne damen, som altså er sprek som bare rakkern, og får litt informasjon om ting som at man kan skrive seg på saltimer og at hun vil sette opp et program for meg basert på hvor sterk jeg er og sånt. Så begynner omvisninga og jeg følger etter damen mens hun viser meg rundt og oppdager med det hva som skjer med oppfinnelser som ikke blir patentert. Det må være til treningsstudioer mislykkede oppfinnere går og sier noe sånt som "dette skulle egentlig bli en tidsmaskin, men den hopper visst ikke mer enn to, tre sekunder frem i tid og da blir det ikke noe ut av det vøtt, men dere finner kanskje noe å bruke dette tullet på". Så etter litt tenking gir de maskinen ett nytt og veldig rart navn og finner på at den skal være sånn at man skal sitte med beina ett sted og dra bein ut og inn mens man tøyer rygg og slikt. Kort sagt så er den ene maskinen på treningssenteret mer snodig enn den forrige og de har alle rare navn og fungerer på de merkeligste måter. Det slår meg at veldig mange ting på Condis er direkte ulogisk og jeg må kommentere tingene til en viss grad mens jeg tester ut apparater der man skal dra opp vekter og ting der man skal trå på pedaler. Jeg er innom to etasjer med ting og tang og trenende mennesker og etter førtifem minutter er det hele over og jeg er mer sliten enn jeg pleier, men ikke spesielt svett og ikke for varm siden jeg har drukket mye vann mens jeg holdt på. Og jeg vet liksom med meg selv at jeg gjerne vil teste noen saltimer med sånt som pilates og hip hop (sistnevnte høres egentlig ganske morsomt ut), men ikke i noen stor grad bruke apparatene hvis ting er opp til meg. Planen nå er å ta en prøvemåned på Condis for det som det koster og etter det får man se hva som skjer. Dessuten er det litt morsomt med sjokkerte bestevenninner 🙂

Med andre ord har jeg testet ukarolinske ting med mer hell enn man skulle tro og tenker seriøst på å trene litt. Jeg har absolutt ikke tenkt å trene kjempemye og jeg har tenkt å fortsette som jeg gjør når det gjelder mat og sånt for jeg syns det er viktig å unne seg ting og jeg syns ting som slanking er fryktelig skummelt grunnet bøker jeg har lest tidligere som "Månefeen" og "Veiet og funnet for lett" og sånt. Alt jeg tenkte var at jeg kunne få litt fysisk mosjon inn i livet mitt i en liten dose og se hvordan det går. Så får vi se hvor fort jeg gir opp…
***
Ellers så har jeg lest en annen "Flight" antologi som var minst like herlig som den forrige og jeg skal på en kort tur til Dovreskogen i morgen for å besøke den sjokkerte bestevenninnen min som er med i en musikalgreie, noe som innebærer at jeg skal sitte en del på tog i morgen og på søndag. Det passer egentlig litt fint siden det er første mai, noen går i tog, jeg sitter i ett og leser på blader som jeg kjøper i morgen og tykke mursteinsbøker som jeg i teorien skal lese ut i løpet av helgen, men som jeg i praksis lett kan bruke mye lengre tid på. Jeg håper og tror det kan bli en ålreit tur og har tenkt å avslutte dette innlegget med forventning og fine tanker om hvor magisk det er å lese og tegne og hvordan det er nettopp disse tingene mye av de neste dagenes togturer sikkert vil gå med på =0) Da blogger jeg snart igjen!!!

9 kommentarer
    1. Jeg var akkurat som deg på skolen, “Glemte” gymtøy og var “syk” når vi hadde coo/ko/koo-per test. Hadde ingen glede av gym (kanskje utenom Basketball…) i det hele tatt.

      I fjor hadde jeg en manisk trenings periode, hvor jeg ikke gjorde annet på en par måneder. Men jeg fant ut etter hvert at det ikke var noe for meg. Så nå går jeg meg en times tur hver dag istede. Det må da søren meg holde! Har ikke nærmet meg en tidsmaskin på en laang stund for de skjønte jeg absolutt ingeting av… 😛

      Jeg og har kuttet ned på kjeks og brus å spiser for tiden veldig sunt, men ironisk nok satt jeg å stappet i meg vanilje kjeks når jeg leste dette innlegget… 83

    2. Kan ikke si annet enn at jeg kjente meg ekstremt godt igjen her. Jeg trur faktisk folka som er der er en av grunnene til at jeg misliker treningssentre. Jeg har vært på Akropolis noen ganger, men det er så vanskelig å finne tid til det. Dessuten er jeg ikke medlem, men bare utnytter VIP-medlemmers vennekort xD

    3. Fint at dere kjenner dere igjen, akkurat den effekten jeg håpa på 🙂
      Og det er skummelt med sånne superspreke folk, fryktelig skummelt (huff)…
      Ellers takker jeg for kommentarene (og har strengt tatt ikke noe lurt å si nå så jeg avslutter denne kommentaren med dette)!

    4. Ummm… Jeg beveger meg ikke inenfor dørene pÃ¥ et treningsenter. Uff.. Trening,nei.
      Derimot danser jeg og hopper og prøver Ã¥ øke spenst eller løper vær dag. Det ække trening før du tar av deg t-sjorten Ã¥ vrir den opp! Lykke til… God tur til somern,hehe!

    5. Hehe! Tror Tom også har blit forundret av den teorien jeg har klart det da falt jeg i vannet. Men svette å slit skal tel ellers er det bare lek.

    6. hehe. jeg tro nok også Tom hadde blitt forundret på den teorien, somsagt klarte jeg det ne gang og da falt jeg uti vannet. Men svette og slit skal til ellers er det bare lek, å du som vil være så banslig og holde på barndommen må jo leke mer. (nei ikke med nintendon, men med fysisk lek). Er du klar over hvor god kondis et gjensnitlig 4 åring har. den er god men ejg nekte å la de springe fra meg. Jeg skal ta de i gjen prøv du også jeg lover du får problemer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg