Øyeblikksamleren og Disney (et innlegg der ordet “øyeblikk” dukker opp i stor grad) (del 1)

Jeg liker øyeblikk og liker å tenke at hele verden er bygget opp av øyeblikk, små og store som fungerer som legoklosser og skaper denne helheten som kalles livet. Og det er litt av årsaken til at jeg leser så sykt mye for når jeg leser eller ser på film eller lytter til musikalcder så tar jeg del i flere øyeblikk, ikke bare mine egne og det er så fint. Jeg har liksom ikke nok med mine egne øyeblikk, føler stadig behov for å ta del i andres øyeblikk og, noe jeg gjør med å finne på figurer, skrive, fange øyeblikk i tegninger og ellers generelt sett nyte livet. For jeg liker livet for tiden, det gjør jeg omtrent alltid, men det er ekstra fint nå. Jeg skal til København til helgen og gleder meg inderlig til det, jeg teller ned dager mot Eurovision (der jeg skal heie på Norge med stor iver og masse engasjement) og jeg blir ekstatisk over at jeg møter på løvetann og hestehov på vei til og fra jobb. Jeg smiler over at omtrent alle bøker jeg leser for tida viser seg å være fantastiske og jeg  klekker ut sprø ideer om for eksempel å feste post-it lapper på lyktestolper med ordene "Jeg er en lyktestolpe og ønsker deg en flotters dag. Du er en herlig person og jeg ville bukket for deg om jeg kunne, men siden det ikke går an så gjør jeg det bare i tankene. Føl deg ellers fri til å bukke tilbake (enten i tankene eller på ordentlig) og lyktestolpisk hilsen fra meg" og så gjemme meg bak en busk og så se etter hvordan folk reagerer når de går forbi lyktestolpene (se etter om de bukker eller ei, sjekke om de smiler). Så langt har jeg ikke gjort alvor av post-it på lyktestolpe ideen og nøyer meg med å sette fast løvetenner på grener og kvister i håp om at noen skal tro de vokste frem der naturlig =0)

Jeg tror rett og slett jeg er flink til å glede meg over småting og til å generelt sett være lykkelig og er altså glad i øyeblikk. Såpass glad i øyeblikk at jeg har tenkt å ha en del innlegg med tittelen "Øyeblikksamleren" der jeg tar for meg øyeblikkene fra film, tv, bøker eller andre medier som er de jeg elsker mest og i dag skal jeg ta for meg øyeblikk fra Disney-filmer. Planen er rett og slett å lage en liste over de fire (varierer litt med å ta fire i stedet for fem eller syv) øyeblikkene i Disneys tegnefilmer fra åtti- og nittitallet som har gjort sterkest inntrykk på meg og det skal jeg gjøre nå. Jeg vil ta for meg Pixar og nyere Disney senere antagelig og så masse annet, nå skal jeg bare mimre over fem utvalgte øyeblikk som brente seg inni hjertet mitt og som fortsatt skinner like sterkt. 

4 utvalgte øyeblikk fra åtti- og nittitallets Disney-filmer som jeg elsker spesielt mye (bilder funnet på google bilder)
(advarer om risiko for at jeg røper en del fra filmene) (klipp er på norsk så sant jeg finner dem på norsk, Disneys tegnefilmer fra denne gyldne tidsperioden er nemlig best på norsk siden jeg så dem på norsk først)

"Den lille havfruen" er en film full av magiske øyeblikk. Som øyeblikket da Ariel synger i grotten om alle tingene sine og hvordan hun likevel drømmer om noe mer, som øyeblikket da prinsen forhekses av sjøheksa, som øyeblikket da Sebastian får satt kokken riktig på plass (med tannutslåing og hele pakka). Men det mest magiske øyeblikket i hele denne filmen er "Part of your world (reprise 2) da Ariel er på klippen og synger "…vi er på vei, kun du og jeg, det er min drøm", noe man kan se klipp fra her: http://www.youtube.com/watch?v=VvaYmKY4CBc. Det er akkurat det øyeblikket da hun drar seg oppover på klippen mens hun synger "…det er min drøm" med bølgeskvulp bak seg som jeg alltid tenker på først med denne filmen. Akkurat det blir så sterkt av en eller annen grunn og jeg må innrømme at jeg i årevis siden pleide å agere denne scenen i badekaret (litt på samme måten som jeg ofte prøver å gå på samme måte som Belle i "Skjønnheten og Udyret" på ulike vis). Dessuten synger Sissel Kyrkjebø så nydelig i denne filmen og også i denne scenen. 
 

Jeg elsker "Skjønnheten og Udyret" (mye på grunn av karakteren Belle) og kunne trukket frem flere øyeblikk fra denne filmen. Jeg kunne for eksempel trukket frem øyeblikket da Udyret (dessverre) blir forvandlet til et menneske (et øyeblikk jeg digger siden beina til Udyret omtrent midt i forvandlingen likner fryktelig på beina til rotta i "Teenage Mutants Ninja Turtles" tegnefilmserien som jeg av og til fikk med meg grunnet at broren min syns det var toppers). Men favorittøyeblikket mitt er derimot "Belle (reprise), Belles scene kort etter at hun dyttet Gaston ut av huset sitt. Jeg liker starten på sangen der Belle viser fortreffelig evne til ironi og siden hvordan hun løper ut i blomsterengen og setter seg blant løvetann (+ i boka), synger om hvordan hun må ha luft for drømmer (+ i boka del to) og synger "Å så sant mitt navn er Belle, om en mann blir aktuell, så er dette noe jeg avgjør selv (+ i boka tre siden det viser at Belle er en person som befriende nok ikke nødvendigvis må ha en mann for å være lykkelig, noe som av flere grunner er fint). Klippet kan man se her: http://www.youtube.com/watch?v=7uRiHAMEZMU og dette er et øyeblikk som jeg bare må se i norsk versjon siden jeg ikke liker Belles stemme i den engelske versjonen (der hører hun for overklasse ut på en måte), men elsker hvordan Belle synger og prater på norsk (hun er stemmegitt av Merethe Trøan på norsk). Og omgivelsene i denne scenen er jo nydelige.

 

Selv om "Løvenes Konge" ikke når opp til topp 5 på listen min over yndlingsdisneyfilmer er den allikevel en av de flotteste tegnefilmene som er laget og en nærmest fullkommen film på mange måter, rett og slett en av de filmene som har alt og da også massevis av unike øyeblikk. Det er Mufasas død, omtrent alle replikkene til Timon og forholdet mellom Nala og Simba og så mye mye mer. Det aller fineste øyeblikket er likevel et annet ett og det er da Simba ser Mufasa i skyene. Dette er en av de mest rørende scenene i film ever og dessuten svært effektfullt og viktig for utvikling og sånt videre i filmen. Denne scenen kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=gCXEO1N5ijQ (jeg fant den dessverre ikke i norsk versjon) og den gir jo veldig inntrykk.

Aladdin er en herlig film og jeg elsker mange øyeblikk i den, deriblant det aller meste Abu gjør, scenen der Aladdin og Jasmine flyr av sted på det flygende teppet og mye mer. Likevel er det øyeblikket i denne filmen et helt annet ett og det er etter at Aladdin har fått høre at han er en gaterotte av den overlegne prinsen og går hjemover. Denne scenen kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=3iH4ThZVOpE (Trond Teigen har den norske stemmen og synger kjempefint som en lett kan høre) og er så fin fordi man får masse sympati med Aladdin av den og i tillegg er det er rørende øyeblikk.

Ellers syns jeg det er massevis av øyeblikk en kunne trukket frem i andre Disney-filmer fra denne perioden, men jeg trekker frem disse fire som på hver sin måte fortjener å mimres over i timesvis =0)
***
En ny øyeblikksamling kan dukke opp før du vet ordet av det, kjære leser, og jeg kommer sannsynligvis til å bable en del om Grand Prix etter hvert (har en liten stor plan som jeg sannsynligvis vil drive med på søndag). Kan ellers hende at det fortsetter å gå fem, seks dager mellom hvert innlegg i nærmeste fremtid siden jeg for tiden faktisk til dels har et liv, men skal dukke opp minst en gang i uka hvis alt går etter planen i hvert fall. Til neste gang håper jeg dere alle har det toppers og det er bare å komme med forslag til ting jeg kan lage øyeblikksamlinger om (øyeblikk fra Tim Burton kan for eksempel være et tema, de tristeste øyeblikkene i filmer, andre ting), ideer tas i mot med glede.

9 kommentarer
    1. Du MÅ lage lyktestolpe post-it lappe!! O: Jeg hadde smilt så hardt at det hadde blitt på ansiktet mitt permanent hadde jeg sett det! Å så hadde jeg garantert bukket.

      Faktisk, neste gang jeg ser en lyktestolpe skal jeg bukke for den. Ikke bare fordi den kanskje hadde bukket for meg, men også fordi den lyser veien for meg når det er mørkt, å sånt tar vi ofte for gitt synes jeg.

      Har du hørt Rob Thomas – Little wonders?
      “All lifes are made, in these small hours, these little wonders, these twists and turns of faith, times falls away, but these small hours, still remain.”

      Minner meg om det du sa om at livet er bygget opp av små øyeblikk. Jeg elsker den tanken, å det er så mange øyeblikk jeg kunne tenkt meg å tatt del i!

      Alle filmene du nevnte ovenfor har fantastiske unike øyeblikk som burde printes ned i historien og aldri glemt. De blir aldri glemt av meg ihvertfall.

      kanskje er vi alle egentlig øyeblikksamlere 😀

    2. Sv: Ooh, Jeg er glad jeg ikke er den eneste! Både i å like sin egen karakter, og i det hele tatt å ha sine egne karakterer 😀

      Noen ganger lurer jeg seriøst på hva jeg skulle gjort uten dem. Hadde vært helt tomt i hodet mitt.

    3. Ja, karakterene blir viktige for deg, de oppdiktede, de blir så levende liksom. Og kult at du likte lyktestolpe post-it lapp ideen. Jeg har en sånn fascinasjon overfor lyktestolper nemlig og da får jeg sånne ideer 🙂 Ellers takk for kommentaren!

    4. Og jeg skal se etter den sangen forresten, vet ikke om jeg har hørt den eller ei. Vi er nok alle øyeblikksamlere skal du se og jeg må se en av de Disney-filmene jeg pratet om igjen snart, de er

    5. Hihihi, ja, lyktestolpe-post-it hørtes jo nydelig søtt ut, da :3

      Ellers har jeg faktisk sett veldig få Disney-filmer, når jeg tenker meg om. Til gjengjeld har jeg sett Løvenes konge så mange ganger at jeg ikke har tall på det. Jeg griner alltid i den scena du har linka til.

    6. Hm…kanskje jeg gjør alvor av den ideen da (lyktestolpe post-it greia altså) 🙂
      Og den scenen i Løvenes Konge er utrolig trist og fin ja (og det er generelt sett en veldig fin film).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg