Fragmenterte drag fra sør (babling om Københavnsturer og forelskelser overfor spesielle butikker)

Dette innlegget forteller historien om hvordan jeg forelsket meg i en bokhandel og enda mer i en butikk med cder, filmer og spill, en historie der viktige elementer er Tivoli, København og danskebåten. Jeg har vært på en liten reise nemlig.
***
Det er torsdag og jeg sitter på jobben. Det er torsdag og jeg sitter på jobben og tankene mine er tre timer unna og sitter allerede på et stort skip som tar av og forlater fastlandet, drar over bølgene på de syv hav i retning sør og fører meg vekk. Tiden går fort, flyr forbi og snart er jeg på båten i virkeligheten og ikke bare i tankene. Er der med veska og sekk og trillekoffert og forlater Norge, vanlige, trygge, koselige, kjedelige Norge. Og jeg tenker shopping og jeg tenker Tivoli og jeg tenker at jeg gleder meg…

I begynnelsen er det meg og mamma og gyngende bølger som gjør at jeg nesten, men bare nesten blir litt uvel. Det er torsdag og jeg skal ha fri neste dag og det føles som om det er fredag og jeg bare vet at jeg vil være helt tidsforvirra når jeg kommer hjem. Jeg og mamma entrer båtens butikk, en butikk med ganske beskjedent inventar, men ganske så godt utvalg godterimessig. Store bokser med Maltesers sjokolade smiler til meg fra butikkhyllene, bokser med Sterke Gustav og liknende salte harde drops roper etter oppmerksomheten min og en del av meg vurderer å kjøpe første sesong med "Fresh Prince of Bel Air" men lar det være. Mamma kjøper røyk og vi kjøper ellers inn litt snacks å ha på lugaren, for det å være usunn hører litt med liksom når man er på ferie. Vi bestemmer oss for å spare Maltesers og drops-innkjøpet til hjemturen og ender snart opp på en restaurant der mamma får et måltid som hun faller skikkelig for mens jeg får en biff som er for tørr og ikke spesielt imponerende (særlig ikke når en tar i betraktning at faren min lager den desidert beste biffen i hele verden garantert og dette ikke når ham til livet en gang). Etter spising danser vi litt på det store gulvet der forskjellig dansbar musikk spilles av et live band og mamma gir seg før meg. En gammel dame kledd fullstendig i rødt ser på meg mens jeg shakern og groovern og later som om jeg kan danse selv om jeg er elendig på det og jeg blir flau og rød i fjeset, men bryr meg egentlig ikke. Jeg drikker cola hele kvelden og koser meg og godter meg over at jeg vil tilbringe neste dag på Tivoli mens mange andre er på jobb. Livet er fint og dette er bare torsdagen og fredagen venter fortsatt bak horisonten.

Fredagen går vi i land og drasser med oss ting og tang inn på en taxi fordi vi ikke forstår bæret av bussene og vi uansett skal til sentrum av København og hotellet "The Square", et hotell som viser seg å være ganske kubistisk med sirkler og kvadrater om hverandre og utsikt mot bakgården på rommene. Det er ikke blant de mest imponerende hotellene jeg har opplevd, men det funker fint til sin hensikt og er uansett bare et oppholdssted for kofferter og sekker. Vi skal nemlig videre. Snart nok sitter jeg og mamma på en liten cafe blant vind og ve på torget like ved Tivoli. Her tar jeg en croissant og en kopp kakao og føler meg av den grunn ganske så sofistikert (på grunn av croissanten og den livlige vinden som kiler meg på kinnet). Vi venter, jeg og moren min venter og venter videre før noen venninner av mamma dukker opp og kulern sammen med oss før turen går i retning en butikk rett ved siden av Tivoli der det å lage bamser er skikkelig business og hele atmosfæren er litt surrealistisk. Jeg kunne gått nøyere i detalj, men det viktigste denne fredagen er Tivoli og den yre gleden jeg fylles til randen med da vi omsider ender opp inne på denne fornøyelsesparken der bare omgivelsene er inspirerende nok til å skrive poetiske beretninger og blomstene gror, vinden leker videre og jeg bare vet at her skal det kjøres. Her skal det jammen meg kjøres i vei. Jeg er egentlig pyse på tivolier, elsker rolige turer som "Den flyvende koffert" der man sitter i en koffert og kjører forbi eventyr med rolig musikk i bakgrunnen og nyter pariserhjul der man kommer høyt opp og kan se ut på verden, titte utover horisonten. Men på Tivoli tør jeg en god del ting og elsker ellers hele atmosfæren og så snart jeg er fri fra mamma og hennes venninner, der i blant ingen har behov for å kjøre noe, setter jeg i gang med å ta pariserhjul, med å ta Minen som også er en rolig, herlig tur, med å ta Monsunen to ganger (en tur som minner om det flyvende teppet, men bare er enda bedre) og andre fascinerende ting. Jeg nyter dagen, spiser pop corn (nesten perfekt saltet) og drikker brus, kjører flere ting, prøver meg på lykkehjul i håp om å vinne en av de seks forskjellige elefantkosedyrene man kan vinne der uten å vinne noe som helst, spiser en merkelig smakende pommes frites som er krydret med uvante krydre og kjører dyrekarusell for første gang på ti år (noe som er kjedelig selv om jeg har den beste plassen). Når vi til slutt forlater Tivoli er klokka litt over fem og vi går til hotellet og etter to timer med titting på teite programmer går turen på restaurant. Siden det ikke bare er meg ender vi opp på en restaurant som jeg i utgangspunktet er litt skeptisk til, men som viser seg å ha god laks og en kul fyr som spiller akustisk gitar live og da spiller bare fine sanger og gir en stemning som er helt herlig og som gjør at det blir et flott sted likevel. Når vi etter mat går hjem sjekker jeg ut dataen på hotellet og så går jeg opp mot hotellrommet. På vei opp må jeg dele heisen (som forresten er en heis som er helt teit og bråkete og som man må åpne en dør for å komme inn i) med tre fire unggutter, noe som viser seg å være teit når vi når fjerde etasje. Jeg må gå i samme retning som disse gutta for å nå hotellrommet mitt og de spør om jeg vil være med dem og feste på rommet deres (noe jeg sier "nei" til). Deretter sier den ene gutten at jeg er, og jeg siterer; "so hot I want to make love to you right here", noe som på et merkelig vis er litt smigrende selv om det er åpenbart at det bare er tull og tøys fra noen som har drukket alt for mye. Jeg syns der og da at det bare er teit og mumler at det er patetisk før jeg forter meg inn på rommet mitt, lukker døren nøye og hardt og skrur på tven der jeg får sett de siste femten minuttene av tre forskjellige filmer som jeg har sett før.

Neste dag skal vi dra hjemover på kvelden og vi shopper i vei og jeg forelsker meg i to butikker og de skal jeg bable litt om nå. Først og fremst faller jeg hardt og brutalt for Fona. Fona er en butikk som minner litt om Expert og Elkjøp, men i større grad har massevis av spill og enda viktigere; MASSEVIS av dvder og cder. Jeg går opp en trapp og møtes av et lokale som går innover og innover og innover og som er fullt av cder og dvder. De har mange cder med pop og rock, mange andre sjangre, film-musikk et sted og musikal-musikk et eget sted rett ved siden av film-musikken. Cd-messig minner det fryktelig om Platekompaniet og utvalget er hovedsaklig det samme også, men det er ikke cdene som får meg opp i himmelen (selv om jeg ganske raskt praktisk nok finner Aida Soundtracket). Det er filmene som gjør at dette er en magisk verden som jeg gjerne kunne flyttet inn i. På Fona har de en egen Johnny Depp hylle der alle filmer har ham i en sentral rolle og man møtes av Pirates of Caribbean, Charlie og sjokoladefabrikken, Chocolat og masse andre filmer og jeg kjenner flere som med andre ord ville vært i himmelen bare av denne hyllen. Og dette er bare en av underverkene ved denne butikken. Det er en egen hylle med spanske filmer, en egen hylle med franske filmer (men dessverre ikke den franske filmen jeg ser etter for tida), en hylle med musikaler (der jeg finner Chorus Line, en film jeg kjøper), en hylle med romantiske komedier og dramaer (der jeg finner en annen film jeg kjøper siden jeg har leid den tre ganger), tre hyller med tv-serier (der man kan finne alt fra Simpsons til Angel og mye mer (men dessverre ikke Pushing Daisies), en hylle med Hayao Miyazakis filmer, masse barn- og ungdomsfilmer (der jeg vurderer å kjøpe en Pokemon-film, men lar det være), western, sci fi og horror-hyller og det ellers bugner av gode tilbud (de to filmene jeg kjøper koster 49,50 danske kroner hver for eksempel). Jeg er med andre ord i et himmelrike og det er så vidt jeg klarer å rive meg løs fra denne flotte butikken der jeg lett kunne brukt tusen kroner og imponerer meg selv ved å bare bruke 400 kr.
Min neste forelskelse skjer overfor en bokhandel ved navn Boghallen og skyldes til dels en kjeller med masse fristende grafiske romaner, men hovedsaklig det enorme utvalget av engelske fantasy og sci-fi bøker som denne butikken har. Irriterende nok har Boghallen den første og andre boka i en triologi der jeg har de to første bøkene, men mangler det siste (noe Boghallen gjør og), men jeg trøstes ved å finne et mylder av bøker som jeg har lest om på engelske bokblogger. Jeg ender opp med å kjøpe Graceling (som jeg har lest om på nettet og som høres ut som et skikkelig Fantasy-eventyr med et interessant konsept og Valiant (som er oppfølgeren til en bok jeg har ved navn Tithe og som jeg riktignok ikke likte såå godt, men som var godt skrevet) og Valiant kjøper jeg fordi temaet er feer og jeg liker feer. I tillegg kjøper jeg Watchmen fordi jeg skal få lest tegneserien før jeg ser filmen (en film jeg sannsynligvis venter med å se til den kommer på dvd siden jeg i det siste har vært litt for rastløs til å sitte stille og se på en film i over to og en halv time i strekk og hjemme kan ta pauser) og er veldig nysgjerrig på tegneserien. Med andre ord har jeg med det ENDA mer å lese på. Jeg liker meg i Boghallen og får lyst til å flytte inn der og, men det går ikke, særlig ikke fordi vi må ta båten hjemover ganske snart da jeg omsider forlater denne butikken lørdag ettermiddag med en tommere lommebok og en fin pose til å bære på.

Og nå sitter jeg har og prøver å skrive noe fornuftig om en tur som var helt toppers mens jeg innser at jeg ikke kan fortelle alt om den siden jeg bare av å nevne noen fragmenter skriver en lang greie som dette. Jeg har ellers ganske få bilder for jeg glemmer å ta bilder når jeg er på tur, jeg er ikke noe flink til å huske på sånt, men da er det fint å kunne prøve å male med ord, farge inntrykkene med en nyspisset fargeblyant og spinne sammenhenger som spindelvev. Fakta er rett og slett at jeg hadde en veldig fin tur og ikke enda har vendt meg til at jeg er tilbake i virkeligheten med sine virkelige arbeidsdager og like virkelige ideer om å gjøre rare ting og midre rare ting. Og jeg smiler likevel for jeg har det fint og neste uke er perfekt og det er mai og jeg er hjemme =0)
***
Ha en fin dag alle lesere og så skal jeg blogge igjen snart!!!

10 kommentarer

Siste innlegg