Litt Grand Prix babbel og anmeldelse av den herlige boka “Sparks -An urban fairytale” =0)

Soundtrack: We are the winners (of Eurovision) http://www.youtube.com/watch?v=puka5XaVIyI

Først må jeg gratulere Norge med dagen. 17 mai er vi så glad, la oss stemme i og spise boller og drikke brus og generelt sett feire denne herlige dagen (som idiotisk nok er på en søndag i år, det burde være en lov om at alle helligdager skulle være på ukedager sånn at man tjente en fridag på det og). =0) Videre må jeg sende mine høyeste gratulasjoner til denne søte fyren her:


(funnet via google bilder)

I går kveld koste jeg meg nemlig med Grand Prix der VI VANT!!! med poengrekord (387 poeng, bwahaha resten av Europa), noe som var veldig oppmuntrende og gledelig. Vi fikk hele 16 tolvere, poeng av ALLE land og det var rett og slett total utklassing 🙂 Likevel er jeg ikke så ekstatisk at jeg svever av gårde. Jeg syns det er kjempekult at vi vant altså, men gleden er blandet med en viss skuffelse siden det ideelt sett hadde vært slik at vi vant og Malta kom på andre plass (hvordan de kom helt nede på 20 plass eller noe sånt skjønner jeg bare ikke for den sangen var så sinnssykt fin). Men det er litt typisk meg, jeg er såpass diplomatisk at jeg alltid kan finne en ting å irritere meg over ved en god situasjon, samtidig som jeg med ting jeg ikke liker kan finne i hvert fall noe positivt med det. Dette er også litt av grunnen til at jeg ganske sjelden gir noe terningkast 1er fordi det bortimot alltid er i hvert fall en formildende effekt. Jeg har derimot litt lettere for å gi noe terningkast 6 for hvis jeg virkelig liker noe så ser jeg gjennom fingrene med alt en kunne kommentert på. Men tilbake til poenget, VI ER BEST, ÆDDA BÆDDA resten av Europa, vi slo dere så langt ned i støvlene at dere endte opp i Kina (beklager barnsligheten her, var bare så fristende, dessuten er vi ikke så altfor heldige til vanlig i Grand Prix så sånn sett fortjente vi det også veldig). Nå får jeg fortsette å synge i vei på "We are the winners of Eurovision, we are, we are"!
***
Men det var egentlig helt andre ting enn Grand Prix som dette innlegget skulle dreie seg om og det er boka "Sparks -An urban fairytale", en bok jeg nylig leste ut og som jeg bare må kommentere.

SPARKS -AN URBAN FAIRYTALE av Lawrence Marvit

Sparks kan kort sagt beskrives som "et urbant eventyr om kjærlighet, roboter, liv, død og det å finne ut hvem man er". Det handler om guttejenta og bilmekanikeren Jo (egentlig Josephine) som skaper den perfekte mann av metall og bildeler (en robot som snart får navnet Galahad) og som lærer ham om verden og lærer mye tilbake. På veien blir vi kjent med den unge naboen til Jo (en smart liten gutt med mye fantasi, fascinasjon overfor riddere og det runde bord), Jo's foreldre (hennes drikkende far og undertrykte mor) og mange andre interessante bikarakterer som aldri tar for mye plass i en historie som hovedsaklig tilhører Jo og Galahad. Jeg kunne gått dypere inn på handlingen, men jeg har fortalt mye allerede og håper uansett interesserte lesere leser denne boka selv for den fortjener å bli lest og elsket. 

Jeg lånte denne boka på grunn av det noe Pinocchio-aktige konseptet, en jente som skaper en robot som blir levende og som blir hennes viktigste venn og elsket forholdet mellom Jo og roboten Galahad som hele tiden er nydelig beskrevet. Galahad er Jo's ridder i metall og blir samtidig en slags læremester for Jo som med sin naivitet og omsorg forstår verden på en måte som inspirerer og vekker mange tanker hos lesere. Han minner sånn sett litt om karakteren "Wall-E" (fra filmen med samme navn). Jo er også en utrolig god karakter, hun er usikker på seg selv, ganske følsom og er en figur man kjenner seg igjen i og har sympati med. Hun er slett ikke perfekt og gjør en del dumme beslutninger, men man heier på henne hele veien. Og karakterene er på mange måter en av denne bokas største styrker for selv de mest stereotype karakterene får sider ved seg som gjør at de blir flerdimensjonale. Alle karakterene er menneskelige og man kan til dels forstå selv Jo's far (som er det nærmeste man kommer en skurk i denne historien), noe som viser hvor realistiske karakterene er.
 
Sparks er en grafisk roman og den er veldig flott tegnet. Lawrence Marvit har en fin strek, det er litt enkelt og naivt i stilen, men samtidig er det veldig fint og uttrykksfullt. Dessverre er det ikke like fint skrevet. Konseptet er fantastisk og Lawrence Marvit er en god forteller, men noen problemer trekker en del ned. En av de kule tingene med denne grafiske romanen er at den er veldig filmatisk, historien er lagt opp ganske likt som en storfilm, rolig begynnelse som bringer deg på behagelig vis inn i settingen og gjør deg kjent med karakterene og en skikkelig Hollywoodsk slutt med biljakt og liv og død og hele pakka (noe som for så vidt blir veldig underholdende og holder spenningen oppe). Samtidig så er den av og til litt for stramt regissert kan man vel si. En karakter jeg syns er fryktelig viktig dør midt i boka, men den hviler veldig kort tid ved dette, men bare fortsetter videre, noe som minner litt om Harry Potter 7. Der dør veldig viktige karakterer i en bisetning omtrent, men så går historien bare videre, noe som også til dels altså skjer her og, noe som irriterer litt siden man føler at karakterene gjerne fortjener noe mer. Samtidig er det forståelig siden historien må gå videre, men det er likevel frustrerende. Et større problem er skrivefeilene. Lawrence Marvit er åpenbart mer vant med tegning enn skriving og det er en del skrivefeil som frustrerer meg veldig siden de så lett kunne vært rettet på. Et sted skrives for eksempel ordet "foreword" (dette er en engelsk bok) som "foreward" og det bugner av "they're"/"their"-feil blant annet. Jeg syns det er tilgivelig med små skrivefeil, men dette er ting som blir skikkelig irriterende her siden det kunne vært editert lett og man forventer riktig grammatikk i en bok som er publisert og alt. Det hadde ikke tatt så lang tid heller. Sukk…

Jeg ble også bittelitt skuffet siden konseptet var så fantastisk at jeg forventet noe enda bedre enn det jeg fikk. Skrivefeilene og en del grep ved fortellingen skuffer litt og trekker ned litt på noe som kunne vært virkelig fantastisk. Samtidig må jeg understreke at det er veldig masse bra ved denne boka. Karakterene, historien, tegnestilen og konsept er utrolig appellerende og dette er virkelig en bok jeg anbefaler. Sparks er absolutt blant de aller beste grafiske romanene jeg har lest og er en av de bøkene som er på over 400 sider, men fyker avgårde som om den skulle vært 300 sider kortere med sjarm og en filmatisk stil som gjør at man aldri mister interessen, men bare må lese videre. Og jeg har forelsket meg helt i roboten Galahad som er en sånn venn alle burde ha. Så jeg gir terningkast 5 og håper Lawrence Marvit gir ut noen flere bøker (som er bedre editert).
***
Ellers har jeg ikke så mye mer å si, men god 17. mai alle sammen og så blogger jeg igjen snart =0)

 

4 kommentarer
    1. Entusiastisk var du i såfall ikke glad kansje det kunne tippe over til det. Den som dermot var veldig glad for at vi vant var en veninne som var hakke mer gald og entusiastis tross sin fraverende interesse for MGP,Europa som jeg kaller det. Men Rybak må man få med seg. Ja men kan bli lei sangen, men den handler jo om et eventyr å eventyr har en tendens til å overleve.
      Selv om det var poengrekord er vel ikke det som er det viktigeste det viktigeste er at VI VANT OG AT VI SKAL VISE ALLE(OGSÅ INKLUDERT ALEXANDER) AT VI ER GLAD FOR DET!!! Hadde sisykt lyst itl å møte opp på Gardemoen, men det ble litt for langt. Nå venter jeg bare på konserter. For Rybak er noe alle må få med seg. (utsende taler jo ikke negativt heller) Så gleder jeg meg til plateutgivelsen i Juni.
      Da sender jeg opfordringen til å komenter min blogg…..

    2. Jeg kommenterer ikke alle innleggene til personene på blogglista, jeg kommenterer av og til, men kan ikke love at jeg kommenterer alle innleggene dine og forlanger heller ikke at du kommenterer alle mine. Og jeg er kjempeglad for at Norge vant (og er personlig ganske opptatt av dette med poengrekorden), men det var jo aldri spennende hvordan det skulle gå (vi lå jo i tet fra poenggiver 1) og dessuten har jeg en annen måte å bli entusiastisk på og det burde da være greit. Og Rybak er virkelig pen og se på og jeg gleder meg til cden hans jeg også (skal skrive den på bursdagsønskelista mi) =0)
      Ha en ellers fin dag!

    3. Jammen de snakket om ordet som er “forord” på norsk og da blir da jammen “forword” mer riktig enn “foreward” vel… Men bra jeg vekka interessen for boka for det er ordentlig ålreit bok!
      Ellers takk for kommentar 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg