babbel og Blood Song (jeg har forelsket meg i tegningene til Eric Drocker, de er så vakre)

(Advarer om at dette innlegget ble ganske langt siden jeg hadde så mye å si, det bare ble sånn liksom)

Jeg var så nær å dra på X-Factor audition i stad, men så turte jeg ikke allikevel siden jeg tross alt er pyse og mamma merkelig nok ikke vil at jeg skal delta på ting som gjør at jeg risikerer å havne på tv-skjermen. I senere ettertanke er det like greit at jeg lot det være siden jeg ikke er spesielt god til å synge og selvskrevne sanger kanskje ikke interesserer så veldig mange andre enn meg (og av og til foreldre og venninner). I morgen har jeg planlagt å dra til Oslo Expo (en tegneseriefestival på Grünerløkka bibliotek) og se ett foredrag om tegneserier før jeg skal sjekke ut om de selger noen tegneserier. Ellers har jeg lyst til å dra på kino igjen (vurderer å se Coraline nok en gang siden den var så herlig, men vurderer også å la det være og heller se Star Trek på søndag og jeg kan selvsagt se kino to ganger på en helg, men det blir å ta litt av kanskje, også blir det jo litt vel dyrt og). Jeg leser ellers nesten litt vel mye grafiske romaner for tida ((låner det mye på biblioteket) og nå har jeg i tillegg nettopp begynt på å lese "Watchmen" (som jeg kjøpte i København). Jeg har ikke sett filmen enda, men tenkte å spare den til den kom på dvd. Tegneserien derimot ser jeg ingen grunn til å spare og det er så langt interessant, selv om tegnestilen ikke appellerer helt til meg (det er ikke noe galt med den, men jeg har andre preferanser egentlig). Og dette pratet om tegneserier leder meg innpå det temaet jeg hadde tenkt å ta for meg her, nemlig en spesifikk bok som jeg nettopp ble ferdig med og som heter "Blood Song".

Blood Song -A silent ballad av Eric Drocker


(bilde funnet på google bilder)

Da jeg i påskeferien var noen dager i Gøteborg sammen med faren min så han på "Sin City" på den bærbare dataen sin og jeg så litt (med noen pauser der jeg leste i vei på "My life: The musical"). Jeg er ikke alltid så glad i vold og syns filmen var ganske rar (selv om den teknisk sett var svært imponerende), men jeg likte stilen utrolig godt. Dette med at ting var i svart-hvitt, mens noen ting var i farger gjorde at de tingene som var i farger ble desto mer tydelige og viktige og gjorde det hele til en estetisk sett nydelig opplevelse. Det samme trikset brukes til gangs i Eric Drookers grafiske roman "Blood Song" og gjør boka direkte nydelig å se på. I "Blood Song" er det ingen tekst, bare bilder og det kunne funket ganske dårlig hos en mindre presis tegneserieskaper, men hos Eric Drocker blir det vidunderlig. Man savner aldri ordene for bildene forteller mer enn ord og i flere tilfeller kunne hvert bilde alene vært en fortelling.

Visstnok er Eric Drocker veldig klart på venstresida politisk og en person med sterke meninger politisk sett og hvis man blar i boka "Blood Song", med et samfunnsengasjert blikk vil sikkert dette bli ganske tydelig. For min del tenkte jeg ikke noe særlig over dypere budskap, men satt heller bare og nøt den visuelle godteposen denne boka var, med bilder som med sin enkle skjønnhet ga meget sterkt inntrykk. Her: http://www.drooker.com/drawings.html kan man se en del av Eric Drockers tegninger og noen av de bildene man kan finne her fins i "Blood Song" og de som ikke finnes der representerer likevel den stilen Drocker har i denne boka. Det er ganske stilistisk og med sin blanding av trykk (tror jeg) og akvarell minner det litt om noe samisk kunst jeg så på en utstilling for noen år siden, men med noe ekstra i tillegg. Fargene er hovedsaklig en nyanse av blålig grått og dette gir boka noe melankolsk (og gjør det veldig passende at Eric Drocker tidligere har gitt ut en liknende bok kalt "Blood" som jeg ikke enda har lest, men som jeg vet omhandler regn til en viss grad og fargemessig er jo dette som illustrert regn). Av og til dukker det opp et snev av farger i det blåtonefylte fargespillet, en gul sommerfugl, en blågrønn papegøye og da er det dem som trekker til seg oppmerksomheten, uten å ta noe i fra de bildene som imponerer vel så mye i sine blålige nyanser. Og jeg prater mye om bildene og stilen nå, men det er dem som gjør denne boka og som fører til at du blar i den og blar mer i den og blir sittende nærmest i transe og betrakte de vakreste bildene (deriblant en fullside med en hund og en gul sommerfugl som utmerker seg særlig ved sin skjønnhet).

På mange måter er det vanskelig å beskrive handlingen i "Blood Song" for det er ikke den som gjør at du leser videre. Kort oppsummert kan jeg si at det handler om en navnløs ung jente (muligens vietnamesisk eller noe sånt, men det kan man ikke si sikkert) som drar fra familien sin for å hente vann sammen med hunden sin. Når hun kommer tilbake har alt forandret seg på et vis hun ikke kunne forutsett og hun ender opp med å dra ut på et stort eventyr. Og dette forteller ganske lite om historien og det er like greit siden dette er en sånn bok som handler om ganske lite, samtidig som den omhandler veldig mye rart. Dessverre går det nødvendigvis veldig fort å lese "Blood Song" siden det bare er bilder og ingen ord og det blir på den måten en sånn fortelling som blir umulig å sette så mye pris på som den fortjener. Man får liksom lyst til at det skal ta en lang stund og lese gjennom denne boka siden det er så flott å se på og så inspirerende, men den fyker forbi likevel. Og historien, selve historien syns jeg ikke imponerte like mye som bildene for den slutter for brått etter min mening og har noen små mangler av og til. Men så er det heller ikke den som driver boka videre etter min mening, men kunsten og det filmatiske preget med at boka for eksempel starter med universet før det zoomes inn på miljøet der historiens hovedperson bor og det ellers er mange bilder som zoomer helt inn på for eksempel øynene til en karakter og så ut og viser mer og mer av bildet og mindre og mindre av detaljene. Vet ikke om det beskrev det så nøye, men håper det ga et inntrykk.

Mye av den kritikken denne boka har fått handler om det politiske standpunktet den viser at Eric Drocker har (som jeg altså ikke tenkte over) og at det ellers er en ganske moralsk historie, men alle kritikker jeg har lest har samtidig skrytt av tegningene og jeg føler at det er bildene som blir det mest relevante uansett og Eric Drockers evne til å skape en helt spesiell verden i en enkel, men magisk fargepallett. Og jeg oppfordrer til å besøke linken: http://www.drooker.com/drawings.html og i tillegg se på malerier for Eric Drocker er en kunstner som er verdt å følge med på og en god forteller og. "Blood Song" får terningkast 5.
***
Ellers skal jeg blogge igjen ganske snart sannsynligvis for det er egentlig mye jeg har lyst til å bable i vei om og til da håper jeg alle har det utmerket (og koser seg og gjerne drar til Grünerløkka bibliotek for å låne "Flight" antologier eller "Blood Song" for eksempel, det anbefales). Karolinsk hilsen fra meg!!!

4 kommentarer
    1. Det var faktisk forelskelse overfor tegningene i en bok og forelskelsesbegrepet ble brukt forholdsvis løst 🙂
      Sånn som når man ser en veldig fin film og sier at man elsker den filmen, på den måten.

      Ellers takk for kommentaren og beklager at dette ble et av mine lengre innlegg…

    2. Jammen, jeg har så mye på hjertet, umulig å ha korte innlegg da! Og jeg skriver for min egen del og det er valgfritt om man vil lese eller ei (selv om det gleder meg når folk leser selvsagt) 🙂 Men, ikke alle innleggene mine er like lange da…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg