Zot!, nye utfordringer og månemenn

Jeg har vært på hytta på Stavern denne helgen og i ettermiddag kom jeg hjem. Og det fine er at hele dag har føltes som en søndag, muligens siden det er fri, noe som er ganske fint. Også er været herlig og jeg har hatt en finfin dag og fått en ide som vitner om min galskap. Hver november de siste årene har jeg vært med på noe som kalles Nanowrimo der man skal skrive en roman på 50 000 ord på en måned, noe jeg i to tilfeller har klart. Litt inspirert av dette har jeg tenkt å prøve å skrive 45 000 ord i løpet av juni uten at det er for Nanowrimo eller noe sånn, men bare for å skrive igjen for jeg har ikke skrevet nok i det siste. Det innebærer 1500 ord per dag via mine utregninger m/kalkulator og jeg har kommet i gang allerede (har 1149 ord i skrivende øyeblikk). Jeg har nemlig et konsept som bare har vært på planleggingsstadiet som jeg har lyst til å skrive siden det dreier seg om andre verdener og musikalnumre og skyggevoktere og sånt og det har jeg tenkt å skrive nå, deretter er planen at jeg utover i juli antagelig deler en del av det på bloggen (noe som igjen kan komme til nytte hvis jeg eventuelt begynner på renskrivning og slikt). Med andre ord er jeg sprø og det er flotters å være.

Ellers så har jeg lest ut en helt fantastisk bok nå som jeg burde anmelde, men jeg tror ikke jeg hadde greid å si noe fornuftig egentlig. Kort sagt kan jeg i hvert fall fortelle at boka het "Zot!" og var skrevet av Scott McCloud og var en grafisk roman om superhelten Zot som er fra en annen dimensjon, men kommer til vår verden, blir kjent med ungjenta Jenny og et stort galleri av andre karakterer etter hvert. Boka er delt opp i to deler, der den første delen hovedsaklig blir standard superhelt vs. bad guy historier som i enkelte tilfeller blir mye dypere og tenksomt enn forventet og den andre delen er historier som tar plass på vår verden (ikke Zot sin) og handler om hverdagslige problemer og viktige temaer som fortsatt er ganske så aktuelle. Boka er flott tegnet, karakterene er realistiske og interessante (Zot virker riktignok ganske perfekt, men han har sine feil han og) og man får litt av alt. Man får action, kjærlighet, liv og død, vennskap, superhelter, skurker som av og til er veldig fascinerende og viktige temaer som homofili, sex og masse mer blir også tatt opp (Scott McCloud er heldigvis veldig liberal og åpen for det meste og det er bra). Alle burde lese "Zot!" med andre ord og bli fascinert, opplyst, underholdt og engasjert i en bok på 570 siders magi og herlighet =0)

zotbook

(Bilde er funnet på http://scottmccloud.com/, en nettside som er ganske så interessant og tilhører en tegneserieskaper som fascinerer meg og boka anbefales på det sterkeste. Det kan ellers hende jeg skriver en dypere anmeldelse senere likevel, vi får se.)
***
Ellers så har jeg ikke tenkt å skrive noe særlig mer nå, men blogge igjen snart. Dog skal jeg poste noe kortprosa-aktige greier jeg skrev i stad (før jeg begynte på den lengre historien) og avslutte med det. Det jeg poster er noen rare drømmende greier om meg og en mann på månen og kan vel kalles en fantasitanke, men det er en fin tanke. Til neste gang håper jeg dere alle har det utmerket også satser jeg på at historien om månemannen faller i smak 🙂

Månemannen og meg

en gang skal jeg bli sammen med en som bor på månen,
han skal sende morsekoder fra stjernene via en selvskapt blinkemekanisme
(et blink og han elsker meg, to blink og han elsker meg med stor E)
og Venus skal spille serenader på bestilling,
det blir som de som spiller i gondoler i Venezia, bare bedre
for ildfluene og gresshoppene vil akkompagnere

stemningen vil være magisk, jeg vil se opp og ut fra vinduet mitt,
vite at et samstemt strykerarrangement vil stille opp i hagen,
Venus vil male akvarellmalerier med syngende stemme,
skrive notene over hele nattehimmelen så jeg kan synge med,
smile over at mannen min på månen synger og, men tilfeldigvis bare på en annen planet

så vil jeg flytte til månen der vi vil bo sammen i et kratie,
kjenne stillhet og evighet, føle oss så levende når det bare er oss,
ligge ved siden av hverandre i en uberørt natur som strekker seg milelangt lik åpent hav,
danse i lyset fra stjerner som virker så mye nærmere nå,
vals mellom lange linjer, han fører, jeg bare følger og elsker det

han kan få føre meg hvor som helst,
på safari på en av Saturns måner, kino på Mars
(der sendes stadig krigsfilmer som er skrekkelig vakre til tross for temaet)
vi kan dra og trøste Pluto, fortelle ham at han for oss alltid vil være en planet,
føle oss snille og omsorgsfulle etterpå, i den grad at vi fortjener en is hver
(drar til Neptun, spiser is der, der fins det kjempegod slush)

til slutt drar vi på besøk til jorden og der, der skriver jeg kortprosa
om han og universet og med en liten fotnote om kyssene hans
(som kunne fått hele jorden til å skifte bane om deres effekt på verden utenfor
hadde målt seg med den intense gleden de fyller hele meg med)
og så drar han sin vei mens jeg vinker ham farvel, klar over at han vil komme tilbake

om enn bare i drømme…

 

5 kommentarer
    1. Så fint dikt, det likte jeg kjempegodt 🙂 inni gifteringen min står det “Månemannen.” Da jeg og mannen min begynte sammen skrev vi brev til hverandre, og da signerte han alltid med Månemannen, og jeg med Lupinella (min favorittbarnebok)
      Til bryllupet fikk vi malt et karikatur-maleri av oss to som de karakterene, det ble kjempefint.
      Månemannen i mitt hjerte! 🙂

    2. Å, det hørtes skikkelig romantisk ut, så flott!! Og takk for fin kommentar om teksten (diktet, det er kanskje et dikt, vet ikke helt?) =0) Me like!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg