Fregner, elementer og litteratur

Jeg leser en bok som ikke er i tegneserieform, men en vanlig skjønnlitterær roman på 520 sider nå, noe som er bra siden jeg har lest omtrent bare grafiske romaner den siste måneden. Det er ikke noe galt med grafiske romaner altså, jeg digger dem, men jeg er litt fornøyd likevel for uansett hvor bra en grafisk roman er så krever de mindre og flyter mer av gårde og det føles bare mer sofistikert med vanlige romaner. Og nå leser jeg "Klassen" av Curtis Sittenfeld (som er en kvinnelig forfatter selv om navnet Curtis gir inntrykk av noe annet) og den er flott. Det er ikke det at den er så spennende, men den er velskrevet og har en karakter som jeg kan kjenne meg veldig igjen i. På mange områder er jeg veldig forskjellig fra bokas hovedperson Lee Fiora, men så har hun denne usikkerheten som alle til tider har angående ting de gjør og sier og sånt. Hvordan virker det når jeg sier det her, virker jeg så teit som jeg tror jeg virker, slike ting. Og jeg er ikke sånn kjempeusikker, men jeg er usikker av og til for det er nok alle og jeg blir gjerne sittende å analysere meg selv etter noe som har skjedd (prata jeg for mye om meg selv, for lite, pratet jeg for mye generelt?). Disse følelsene er i boka "Klassen" beskrevet så utrolig godt at man nikker gjenkjennende og det er en av grunnene til at de første førti sidene har overbevist meg om at jeg kommer til å elske denne boka. Og det er ikke verdens beste eller mest originale bok, men det er ikke poenget. Det er viktigere at man kjenner seg igjen og det gjør man her og så smiler man mens man leser videre og glemmer nesten å gå av t-banen når man skal av. Og jeg er så sykt glad for at jeg er lesehest og at jeg setter meg slike fine litterære mål om å lese de seks bøkene jeg lånte på Stovner Bibliotek i går innen tredje juli. Seks bøker i variabel tykkelse og tre uker, det burde jo gå greit.

Og jeg har gledelig nok hørt at jeg er flink til å tegne en del ganger i det siste og tenkte av den grunn å poste noe jeg tegnet i stad her nå og ellers avslutte innlegget med en historie jeg har skrevet som videre er med på å vise at jeg skriver helt annerledes enn for bare noen få år siden. Det er litt interessant å følge med på utviklingen til folk selv når det er sin egen utvikling det er snakk om, det viser at ting skjer og at selv jeg forandrer meg til tross for min innebygde skepsis til forandringer.

element

Tegningen skal forestille de fire elementene ild, jord, luft og vann personifisert i mannlige og kvinnelige karakterer og er noe jeg satt og holdt på med på jobb i dag og jeg fikk lov til å drive med tegning med fargeblyanter hele dagen og vøtt, det er toppers :O) Luft er den jenta med blondt hår som svever i lufta, Vann er en gutt i blått og lilla som sitter på en vannlilje med dråper omkring seg, Ild er en gutt som sitter i flammer og Jord er en treaktig kvinneskikkelse. Anyway så håper jeg det ble en ålreit tegning.

Og nå skal dette innlegget avsluttes med en historie jeg skrev i stad som jeg føler at ble litt interessant. På et vis så er den litt utypisk meg, men det kan jo også være slik at det er mer og mer som er typisk meg siden jeg sikkert har utviklet meg litt i hvert fall skrivemessig sett. Jeg håper også historien faller i smak (til tross for at den kanskje er litt klisjé på slutten) og skal ellers blogge igjen snart =0)

Fregner

Jeg teller fregnene hennes. Det har jeg gjort tjue ganger før, men jeg finner nye fregner hver gang. Hun smiler til meg, spør meg hva jeg gjør. Jeg tar meg tid til å tenke over stemmen hennes, hvordan det er så mye varme i den, den er så klar og jeg tar meg i å tenke at det er en lampe som noen nettopp har skrudd på før jeg kommer på at den assosiasjonen ikke på noen måte henger på greip. Jeg funderer på spørsmålet hennes, grunner over det og jeg sier ikke svaret som det er for hvor teit høres vel det ut.
"Jeg teller fregnene dine", ingen sier sånt. Istedet tenker jeg meg om og prøver å finne de rette ordene for jeg vet de er der et sted, de bare gjemmer seg litt. Jeg tenker at jeg kunne svart at jeg så etter stjernebilder for fregner minner litt om dem, hvis man bruker fantasien og funderer litt kan noen av fregnene danne Orions belte og hvis man leter litt til kan man finne Karlsvogna og (eller handlevogna som jeg kaller den for den minner litt om en handlevogn i formen, men en tom en som ikke er fylt med mat og slett ingen Cola-flasker). Men hun er ingen nattehimmel og jeg ser etter et annet svar mens hun betrakter meg, jeg vet at hun betrakter meg, ikke på ondt vis, men med en oppriktig nysgjerrighet og et noe undrende smil, et fint smil og jeg blir mer usikker. For hun fortjener et ordentlig svar, fregnene hennes danser i ansiktet hennes og de danser så pent at de behøver det de og. Fregnene hennes som er stjernebilder, som er prikk til prikk (følg prikkene fra 1-20 for å se hva bildet skal forestille), de er noter kanskje, en sonate og ansiktet hennes er papiret de er tegnet på og jeg er den som prøver å tenke meg melodien de ville skapt, sikkert noe eventyrlig og Disney-aktig. Jeg drømmer meg bort i fregner og metaforer og har til slutt et svar.
"Jeg teller fregnene dine," sier jeg, sier det allikevel, det får bare høres dumt ut. Jeg gjemmer ansiktet bak hendene, er ikke trist, men tør ikke sjekke hva slags uttrykk hun har, orker ikke tanken på at hun kan se oppgitt ut eller forvirret eller kanskje himle med øynene over meg og hvor teit jeg er. Etter ett minutt, kanskje to skaper jeg et gløtt mellom hendene med å ta den ene hånda litt lenger til siden og ser på henne, som om jeg skulle ha sett gjennom et nøkkelhull. Hun ser ikke forvirret ut, ikke sur heller, hun smiler og fregnene hennes gløder, kinnene hennes likeså. Og det er stillhet og jeg puster lettet ut og så er det hun som betrakter meg.
"Jeg teller deg," sier hun.
"Men det er jo bare en av meg," svarer jeg og nå er det meg som er forundret.
"Ja og det var bare en regnbue i går. Ergo er du en regnbue," sier hun og den tanken liker jeg.
Og så sitter vi der og koser oss med hver vår slush og er regnbuen og en fregnehimmel i harmoni mens det er juni og ferie og jeg tør å være lykkelig.
***

4 kommentarer

Siste innlegg