Bla, bla, bla, A little bit wicked-fascinasjon og uttrykte ønsker om å bruke penger på enkelte herligheter

(PS: Eventuelle skrivefeil og annen slurv beklages, men har sine naturlige årsaker i at jeg skriver på natterstid mens jeg egentlig burde ha lagt meg)

Jeg beklager at det er noen dager siden sist jeg blogga, men jeg har bare vært litt fantasiløs de siste dagene og dessuten har jeg ikke tid til å skrive i tre timer på ett og samme blogginnlegg og jeg ville endt opp med det med mange av de tingene jeg har vurdert å blogge om. Det er dette med å kunne begrense seg, denne selsomme evnen som jeg mangler totalt når temaet er noe viktig som en bok jeg har lest eller en film jeg har sett eller noe annet av samme art. Siden sist kan det nevnes at jeg har fått profil på dikt.no igjen (jeg var der under navnet Akima før, sletta profilen min der i januar siden jeg hadde noen planer med noen tekster der og har startet en ny profil under navnet "Agent160" siden jeg uansett også hadde lyst på en ny start (og i tillegg syns Agent160 høres innmari tøft ut merkfundig nok). Jeg har også tenkt å få mer tegninger inn på data og poste litt sånt på facebook og deviantart, men vi får se da. Uansett så har jeg i det siste merket veldig det behovet for resons, for å høre kommentarer til alt jeg skriver og tegner og sånt også savner jeg skrivebua masse for tida (og er fylt med et lite fnugg av bitterhet over at det nå er forfatterkommentarer der, noe jeg skulle ønske hadde vært der da jeg var under 21 og). Men, men tida flyr så fort av sted og nå er det til og med bare 11(!) dager til jeg har bursdag og blir 24. Jepp, jeg har startet nedtellingen selv om selve tallet 24 skremmer vettet av meg, det er bare så voksent og jeg føler meg mye yngre. Dessuten er jeg litt redd for at jeg plutselig vil bli mer fornuftig og organisert og mindre kreativ og naiv og det er en like skrekkelig tanke. Huff…

Sånn på den positive siden så har jeg vært i ganske godt humør i det siste, noe som ikke er noe nytt siden jeg egentlig er det støtt og stadig og jeg har snart lest ut boka jeg leser på og har planen klar angående hva jeg skal lese etterpå. Jeg har også fått tak i litt penger, siden jeg har en ganske så eksemplarisk pappa som i tillegg er spandabel og gjerne gir overveldende summer hvis man tørker støv av alle rammene på rammeverkstedet hans, og jeg har funnet ut at jeg har ganske så lyst til å kjøpe hele Norli bokhandel bortimot, i hvert fall bruke minst tusen kroner der siden det er så mange fristelser. De har faktisk en Sarah Dessen-bok jeg har hatt lyst på lenge der og Flight Volume 4 og så har de Zot! (som jeg babla litt om i et tidligere innlegg og som er en fabelaktig grafisk roman) og de har andre ting som frister og. Jeg får rett og slett vann i munn (seriøst) og det er sikkert materialistisk og alt det der, men tingene roper på meg, de roper "kjøøøp oss", "gjøøøør det nåååå". Også har jeg lyst til å dra på Cirque du Soleil og Cats til høsten siden begge deler er i Oslo til store summer til høsten (så jeg skal hinte i vei til mamma den nærmeste tida, det er jo lov å håpe).

Og for å avslutte dette ganske innholdsløse innlegget i en magisk bloggverden (hvis eier har fått litt hekta på å prøve å tegne karakterer fra Harry Potter med vekslende hell) skal jeg bable litt kort om en bok som jeg harr blitt hyperfascinert av og interessert i uten at jeg har lest noe mer enn et utdrag og ellers ikke har bestilt eller fått tak i, men som fascinerer meg vel så mye likevel. Hvis jeg skal være helt ærlig fyller denne boka meg mest med en "oh my, me want, me want real bad!"-følelse (sånn bare for å formulere meg på en passende patetisk måte) og denne boka som jeg tenker på er denne:


"A little bit Wicked: Life, love and faith in stages" av Kristin Chenoweth og Joni Rodgers. Dette viser hvilken effekt musikalfascinasjon har på meg når jeg ender opp med å få superlyst på en biografi bare fordi den er skrevet om (og delvis av) en av mine favoritter blant musikalstjerner, nemlig den godeste Kristin Chenoweth. Frøken Chenoweth (eller Cheno som jeg vet en del fans betegner henne som) var den originale Glinda i musikalen Wicked (og ja, jeg er like sykt forelska i dette soundtracket enda, et soundtrack som er en cd jeg hører på nesten bekymrende mye, gjerne mens jeg synger med i et lite forsøk på å torturere naboer og jeg vet ikke hva) og har en sentral rolle i tv-serien Pushing Daisies og har gjort veldig mye annet. Dessuten er hun kjempekul siden hun virker både morsom, sympatisk og kul på intervjuer og i det korte utdraget fra "A little bit wicked" som jeg fant på Amazon og dessuten er det kult at hun bare er 1'50 cm høy, jeg syns det er merkelig interessant når noen er lavere enn meg siden jeg med mine 1'60cm ikke akkurat er så høy selv (noe enkelte bøker i bokhandler slettes ikke tar hensyn til der de står øverst oppe på den øverste hyllen og dermed fører til at jeg må hoppe eller noe sånt for å få tak i dem. Arg!). Og her har vi en bok om henne og livet hennes så langt og slikt som hun selv delvis står bak. Det er jo erke-fascinerende 🙂 Jeg kan selvsagt legge til at jeg har tenkt å få tak i denne boka snart på ett eller annet vis og at den, når den har blitt utlest, gjerne vil anmeldes i en slik anmeldelse som strekker seg milelangt med flere sidesprang og muligens noen få millioner klipp fra youtube mellom linjene. Jeg er selvsagt fullt klar over at jeg kanskje vil treffe en heller beskjeden målgruppe med et slikt innlegg, men det vil nok komme (så snart jeg får tak i denne boka, lest den og elsket den, for jeg vil elske den, det bare vet jeg, på samme måte som jeg visste at jeg kom til å elske "Dust of 100 dogs"). Å, sukk del to…
***
Anyway så har jeg bablet nok og det er like greit siden det er ganske sent nå, men jeg satser på at det i hvert fall finnes noe av interesse i dette innlegget og så blogger jeg igjen snart (helst om mindre enn fem, seks dager denne gang). Kan ellers gratulerer diverse personer som har blogget om fortreffelige resultater på muntlige eksamener, dere vet hvem dere er og jeg er skrekkelig imponert! Vi bables 🙂

2 kommentarer
    1. Jess, jeg så Fregner-tekster din på Dikt.no. Ikke at jeg er så fryktelig mye der sjøl, men ya know… jeg stikker innom i tide og utide. Jeg var så heldig å få med meg Cirque du Soleil i fjor, og jeg er bare nødt til å få si at OM DU HAR MULIGHET, SÅ DRAR DU. Så det, så.

    2. Skjønner (og hvis jeg ikke skulle få billetter til Cirque Du Soleil til bursdag og får en del penger snart så kan det godt tenkes at jeg kjøper billetter til meg selv ja)

      Og jeg bruker ikke Dikt.no sånn kjempemye selv, men av og til så 🙂

      Ellers takk for kommentaren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg