Superboy and the invisible girl (jeg fascineres av nye musikaler)

NB: Karoline advarer om at temaet musikaler i meget stor grad vil komme på banen i dette innlegget, siden jeg følte at jeg ikke hadde bablet nok om det i det siste og har funnet nye kilder til fascinasjon =0)

Jeg tror jeg er litt merkelig, kanskje ikke bare litt en gang, men veldig. I forigårs gjorde jeg nemlig en bestilling på Amazon til verdi av 600 kroner, noe som viser at jeg er den paradoksale typen som sukker over at hun er så blakk og deretter bruker penger på ting hun slett ikke egentlig trenger. Men det hele kan forklares ganske enkelt. Jeg har blitt fascinert… På onsdag morgen satt jeg og leste om musikalcder på Amazon uten noen planer om å bestille noe, men bare fordi man av og til kan høre klipp fra musikalcder der. Og dette kunne man tilfeldigvis på siden om musikalen "Next to normal". Og det er denne musikalen som er grunnen til at jeg er merkelig. Da jeg la meg onsdag kveld etter researching og lytting til klipp på youtube og jeg vet ikke hva var jeg en fan, såpass stor fan at jeg altså bestilte soundtracket til denne musikalen på youtube altså, på samme tid som jeg også bestilte to andre ting som jeg skal komme tilbake til. Jeg har med andre ord lett for å bli kjempefascinert fryktelig fort i enkelte tilfeller, tirsdag så hadde jeg ikke en gang hørt om "Next to normal" og nå er jeg helt i himmelen over den 🙂

Så hva er denne "Next to normal" egentlig? Kort oppsummert er det en musikal med et tema som jeg ikke tror noen andre musikaler har tatt for seg før. "Next to normal" handler nemlig om en liten familie bestående av mor (Diana), far (Dan), Sønn (Gabe) og datter (Natalie) som lever i et koselig lite hus og er en lykkelig og velfungerende familie. Eller er de egentlig det? Moren, Diana, er nemlig ikke så skarp og perfeksjonistisk som det i første omgang kan virke som, istedet er tilfellet at hun er manisk depressiv (og muligens en del andre ting også) og dette byr følgelig på utfordringer for den lille familien. Ellers så har Dan, Natalie og Gabe (som man etter hvert finner ut uventede ting om) sine egne situasjoner som lytterne får høre om.

Og jeg ble fascinert av det jeg fant ut var konseptet for man møter liksom aldri på temaet psykiske problemers innvirkning på familieforhold i musikaler (og hvis noen musikalkarakterer har hatt psykiske problemer har vi i så fall ikke fått vite om det). Dermed byr "Next to normal" på noe helt unikt og i følge anmeldelsene av den som jeg har lest så skal den ta ting seriøst også og sky unna for lette løsninger. Og så tittet jeg altså, i min oppvekkede interesse, på klipp på youtube og lyttet til sanger og slikt og fant tre andre gode grunner til å la seg fascinere. Den ene av dem var karakteren Natalie (som gir inntrykk av å være en riktig fascinerende musikalkarakter) og de to andre grunnene var to av sangene Natalie er med på å synge. Den ene av dem er "Superboy and the Invisible Girl" og den andre er "Everything else" og jeg skal bable litt kort om disse to sangene nå.

"Superboy and the Invisible girl"

http://www.youtube.com/watch?v=n5RuLtgOBMQ&feature=related. "Superboy and the Invisible Girl" (som forresten er en skikkelig tøff sangtittel) er sangen Natalie (spilt av Jennifer Damiano) synger om hvordan hun havner i skyggen av Gabe og er en sang jeg har hatt på hjernen i hele dag. Det er en ganske enkel rett-frem melodi som setter seg fort siden den har mange gjentakelser og sånt og den virker først ganske naiv. Men når man lytter mer til den så ser man det sofistikerte i teksten som egentlig er ganske dyp og intelligent, særlig sett i betraktning enkelte momenter i historien som jeg har lest om siden jeg er fæl til å spoile all spenning for meg selv når det gjelder musikaler og enkelte tv-programmer.

Den andre sangen jeg har blitt fascinert av er "Everything else" som man kan høre her: http://www.youtube.com/watch?v=S7LHT0t2Uro og som er en sang Natalie synger foran pianoet mens hun drømmer om å komme seg vekk fra hverdagens mas og jag. Og jeg elsker lyden av pianoer og hvordan denne sangen har en melodi som på utmerket vis vokser mot et flott crescendo og jeg syns teksten er herlig for den formidler Natalies tanker og følelser så godt og har en leken letthet som gjør at man formelig kan høre tonene henge igjen i lufta når sangen er omme.

Basert på disse to sangene (som forresten er utmerket sunget, det imponerer meg at skuespilleren og sangeren Jennifer Damiano bare er atten år, både stemme og utseendemessig virker hun en god del eldre, noe som i denne sammenheng er et kompliment), det interessante konseptet, den utmerkede kritikken musikalen har fått og generell interesse bestilte jeg altså denne musikalen på cd. I samme slengen bestilte jeg boka "A little bit wicked" som jeg bablet litt om her: http://akimamontgomery.blogg.no/1245271454_17jun2009.html og soundtracket til en annen musikal jeg har blitt veldig fascinert av ved navn "Spring Awakening" (som jeg vil prate grundigere om senere siden dette innlegget ville bli milelangt om jeg bablet om den musikalen nå og).

Og jeg bare merker igjen hvordan jeg elsker musikaler, elsker dem med hele meg. Jeg har utrolig god oversikt over hvilke musikaler som finnes (leste forleden dag at det for eksempel finnes en musikalversjon av "Shrek" på Broadway i New York, de lager tydeligvis musikalversjoner av det meste), har fått full pott på de testene jeg har tatt på nettet om temaet "hva vet du om musikaler?" og nå er jeg i ferd med å opparbeide meg en forholdsvis stor musikalcd-samling. Livet er med andre ord herlig og nå er det bare to dager til jeg fyller 24 år (noe som er et bekymrende høyt tall, det høres så voksent ut og jeg føler meg ikke voksen, dessuten liker jeg å være barnlig, men det vil vel ikke forandre så mye).

Og det er vel det, men jeg skal blogge igjen før dere vet ordet av det!

4 kommentarer
    1. Jeg greier helt oppriktig ikke å se for meg at det er et tema som går veldig godt sammen med sjangeren musikal, men hva veit vel jeg? xD Har liksom bare på følelsen av at musikal er en litt sånn… hva skal jeg kalle det… pompøs sjanger? Litt sånn ikke-seriøst på en overseriøs måte? Idk. Men joa, det kan jo hende at det funker?

    2. Det fins absolutt mange musikaler som er ganske så pompøse og jeg forstår ellers skepsisen for når man tenker på musikaler så tenker man jo først på historier der folk plutselig bryter ut i sang eller dans og det kan gjøres helt feil. Men i det siste så har det kommet flere og flere musikaler der temaene er mer realistiske og musikalene generelt sett er mer virkelighetsnære og det er her musikaler som “Rent”, “Spring Awakening”, “Next to normal” og “Last 5 years” kommer inn. Og det er disse musikalene jeg i større og større grad blir fascinert av for man må være i det rette humøret når det gjelder mer klassiske musikaler, men med disse nyere så blir det mer ekte og sangene flyter i større grad sammen med historien, i stedet for å være et musikalsk avbrudd. Jeg vet ikke om det forklarte så mye og om noen i det hele tatt leser kommentarer til innlegg, men det tydeliggjør kanskje ting 🙂 Og “Next to normal” har for meg gitt inntrykk av å være en musikal som er enda mer realistisk enn andre musikaler og det er det som har gjort den populær og godt likt blant kritikere. Det er jo fint når folk tør å behandle viktige temaer på nye fronter og det vil kanskje øke folks interesse for å lære om psykiske problemer, noe som også er bra siden det er et tema som bør tas opp.

    3. SV: Ooh Antony Head er jeg med på! Philip Quast måtte jeg google for å se hvem var, tehe

      Wow en musical på cd, er dette musikaler som har blitt spilt på teater og nå også finnes i cd form, eller lages de direkte til cd?

    4. Den har blitt spilt på teatre i USA og så spilles det av og til inn cder med skuespillerne som er med på musikalen det er snakk om og så synger de inn sangene på cd i studio og de cdene dette skaper kalles “Cast Albums”. Og jeg holder ivrig på med å få en større og større cast album-samling, jo flere jo bedre. Musikaler er utmerket!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg