Karoline-magneten “Navnet på denne boka er hemmelig”

Jeg har ikke prioritert bloggen de siste dagene, beklager. Det er ikke det at det har skjedd så mye, mer at jeg er skrekkelig ubesluttsom angående hva jeg skal bable om siden det egentlig fins mye jeg kunne bablet om. Dessuten er det slik at når jeg først begynnner å skrive et blogginnlegg er det vanskelig å sette punktum og så sitter jeg der etter tre timer og skriver enda. Anyway så har jeg dog tenkt å blogge nå og det skal dreie seg om en Karoline-magnet.

Karoline-magnet er et uttrykk som skal beskrive noe som passer meg perfekt på ett eller annet vis, noe som er helt meg og dermed roper på meg fra eksempelvis en bokhylle i en bokhandel. Og en typisk sånn Karoline-magnet er boka "Navnet på denne boka er hemmelig" som jeg skal vie litt oppmerksomhet nå og jeg setter straks i gang og begynner det hele med et bilde av boka, fulgt av et utdrag og deretter begynner bablinga for fullt. (Consider yourself warned!)


(Bildet jeg fant var ikke så stort så jeg gjentar tittelen i dette parantesparadiset. "Navnet på denne boka er hemmelig" av Pseudonymous Bosch!)

"Sjokoladen på hylla er av fineste kvalitet. Jeg har ikke tenkt å si hvilket merke det er her; slike opplysninger vil bare hjelpe mine fiender med å spore meg opp. Men tro meg, den er ikke billig. Mange kakaobønner har gitt sitt liv for å bli til denne sjokoladen. Jeg kan nesten kjenne smaken av den nå.
Hm, hva må jeg gjøre for å spise den? Det ville være galt å spise opp sjokoladen uten å tilby deg noe i gjengjeld. Jeg er ikke typen som tar i mot en bestikkelse og så later som om han ikke vet hva bestikkelsen innebærer. Det ville være uhederlig. Kort sagt, hvis jeg vil spise sjokoladen, må jeg fortsette å skrive.
For et fryktelig, fryktelig valg! På den ene siden kan jeg avstå fra sjokoladen, holde meg sunn og slank og slutte med denne lettsindige skrivingen. På den annen side kan jeg klatre opp stigen og nyte sjokoladen, og så, full av sukker og dårlig samvittighet, kan jeg fortsette på historien, selv om jeg vet at jeg da muligens dømmer deg til en skjebne verre enn døden. Når man sier det på den måten er valget faktisk ganske enkelt.
Jeg er straks tilbake."

Utdraget overfor er hentet fra side 159-160 i boka og viser en av flere grunner til at denne boka er som skapt for meg. Forfatterskikkelsen (som nærmest blir en egen karakter i boka) prater rett til leseren, har flere digresjoner og velger i tillegg sjokoladen på slutten, noe jeg har full forståelse for og sånt elsker jeg. Dessuten liker jeg skrivestilen og det skyldes delvis at den faktisk ikke følger reglene egentlig. Hadde dette vært en skolestil ville man muligens fått kjeft for ting som digresjoner, at to setninger etter hverandre starter på veldig lik måte (på den ene side, på den annen side), men det funker og det gjør at boka virker veldig kreativ og som om det å fortelle en artig historie på en artig måte sto mer i fokus for forfatteren, enn å skrive teknisk perfekt og skolestilvennlig. Pseudonymous Bosch (som forresten er et forfatternavn jeg elsker inderlig og som jeg gjerne skulle brukt selv) lar historien boble over av kreative innfall, lange setninger med mange kommaer som snirkler seg av gårde, digresjoner og opp til flere fotnoter og det gjør teksten levende føler jeg. Dessuten føler jeg til dels at det minner litt om min egen skrivestil under ting som f.eks. Nanowrimo og det er herlig, jeg kunne ha skrevet denne boka, jeg skulle ønske jeg hadde det siden den er så genial.

En viktig ting å nevne er omvendt psykologi. Jeg hadde en periode da jeg virkelig likte "A series of unfortunate events"-serien (som fikk sin naturlig slutt da de sluttet å få nyere bøker i serien på Stovner Bibliotek og jeg likte bøkene nok til å låne dem, men ikke til å eie dem) og det som vekket min interesse for dem var nettopp den omvendte psykologien. Hvordan Lemony Snicket advarte leseren på begynnelsen av boka om at grusomheter ventet deg og slikt. Jeg elsket det og "Navnet på denne boka er hemmelig" tar dette et skritt lenger. Her møter man raskt på en side der det står med digre bokstaver "ADVARSEL: IKKE LES FORBI DENNE SIDEN!", noe som selvsagt gjør at man leser videre, og så er første kapittel i kode og videre er boka full av advarsler om at du egentlig ikke burde lese og sånt. Og da har man i hvert fall fått oppmerksomheten min og jeg var helt i himmelen før jeg faktisk begynte ordentlig å lese. Så leste jeg altså videre og nøt den spennende historien om Cass og Max Ernest og duftsymfonien, skurker og masse mer som jeg ikke skal gå så nøye innpå og det er virkelig en kul historie. Men samtidig så er det i større grad hvordan historien blir fortalt som fenger og ikke selve handlingen faktisk. Og dette er bokas store styrke, men samtidig dens svakhet.

For dette er nok ikke en bok som passer alle, selv om den var midt i blinken for meg. Saken er at forfatterskikkelsen og måten boka fortelles på er det som holder på interessen og dette kan sannsynligvis oppfattes som en gimmick hos noen. Ser man forbi at flere setninger og avsnitt er direkte brilliante og hvor artig ting fortelles så er selve handlingen egentlig ikke all verden og flere av karakterene er ganske todimensjonale egentlig. Man blir på en måte lurt når man leser siden det fortelles så fascinerende at man overser at crescendoet historien bygger og bygger oppover mot er en liten skuffelse. Man får så mange advarsler om hvilke skrekkelige ting som vil skje at det kan bli en liten nedtur når de viser seg å være mye mindre skrekkelige når de skjer. Samtidig så viser dette hvilken fabelaktig spenningsskaper Pseudonymous Bosch er for han gjør deg mer og mer spent og det manglende crescendoet tilgis siden man tross alt nøt hvert sekund av boka og gjerne kunne lest mer og mer i hundrevis av sider.

Ellers så lærer man faktisk en del av boka, som informasjon om synestesi, duften til råtne egg, ett kort-triks og det finnes en del gåter, anagrammer og liknende herligheter (elementer som gjør at denne boka til dels minner meg om "The Mysterious Benedict Society", som er en annen bok jeg digger) og den godeste Bosch formidler denne informasjonen på en måte som aldri blir tørr, men hele tiden er engasjerende.

Kort sagt følte jeg virkelig at denne boka traff meg til tross for at den slett ikke er perfekt (kanskje nettopp på grunn av dette) og kommer garantert til å lese den igjen siden den er direkte karolinsk, som skapt for meg rett og slett. Og jeg gir terningkast 5 og håper at leserne mine får tak i denne boka selv for den er verdt det virkelig og hvis man, som meg, faller for fortellerstemmen så har man nok virkelig falt også. Da er man i himmelen i snaut 318 sider (med stadige mellomrom i lesningen for å lese hele avsnitt opp for familiemedlemmer bare på grunn av at de er så geniale)!
***
Og da har jeg altså anmeldt denne boka også og jeg skal antagelig blogge igjen snart. Men nå skal jeg sjekke noen småting og så skal jeg lese videre på "The Sweet and Far Beauty". Til neste gang får alle ha det toppers =0)

8 kommentarer

Siste innlegg