SYTYCD-kommenteringsinnlegg nummer 3 :)

Etter en helg på hytta er jeg nå hjemme og skal anmelde en ny episode av SYTYCD, noe jeg skal sette i gang med med en eneste gang faktisk. Dette er oppfølger til dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1249225246_02aug2009.html og vil være i samme stil rett og slett og da begynner jeg:

SYTYCD-kommentarsinnlegg 3

Karla & Jonathan
– Hip Hop

Sammen bega dette paret seg ut på en hip hop koreografert av Dave Scott
som virker veldig kul, men sjelden skaper de virkelig magiske øyeblikkene på scenen,
også ikke i dag. Med det sagt så likte jeg en del med Karla og Jonathans hip hop. Den
hadde sjarm og ok musikk og jeg føler særlig at Karla ga alt og kledde rutinen.
Problemet er at den manglet spenning og ble litt kjedelig, noe som delvis skyldtes at
Jonathan rett og slett ikke ser tøff ut, han er sjarmerende, men han har ikke
"gangsta"-looken som denne dansen krevde. I større grad handlet det om at
koreografien var for snill og trygg og dermed ikke vekket interessen nok.
Likevel greit nok og et godt forsøk.
Terningkast 3

Asuka & Vitolio
– Jazz

Vitolio og Asuka fikk en jazz koreografert av Mandy Moore (ikke skuespilleren, en
annen Mandy) og den skulle være full av rock 'n roll, noe som ikke er overraskende
siden Mandy tydeligvis har en 80-tallsfetisj. Og antrekkene oste av rock, men ikke
så mye roll kanskje, de var i hvert fall ikke så veldig fine. Det var heller ikke dansen
selv om Vitolio var en svært god partner og begge ga alt. De var bare ikke synkroniserte
nok og særlig Asuka følte jeg at ikke overbeviste som rockende jazz-danser. Og, mens
jeg kan ta feil siden jeg absolutt ikke har peiling på riktig teknikk og slikt, jeg føler
også at linjene hennes ikke var lange nok, noe som overrasket litt siden hun var god på
dette i både valsen og broadway-rutinen. Vitolio gjorde en bedre innsats, men  hovedsak
ble jeg litt skuffet, godt hjulpet av at hverken musikken eller koreografien falt i smak.
Terningkast 2 +

Melissa & Ade http://www.rickey.org/?p=18545
– Rumba

Med en rumba signert Tony Meredith fikk vi her et rolig, men sensuelt nummer som jeg likte.
Melissa bragte nemlig uttrykk og viste sin flotte teknikk, noe som sikkert er resultat av hennes
ballerina-bakgrunn, mens Ade virkelig hadde rytmen i kroppen og i tillegg selvfølgelig var flott
og se på, han er av dem som er veldig søt, men kan se direkte hot ut når situasjonen krever
det. Dansen hadde ellers fin musikk og den hadde dette spesielle som noen danser på SYTYCD har,
stemningen og en intensitet som lå i lufta og gjorde at man fulgte meget nøye med på det hele.
Det var rett og slett flott og se på og viste hvordan ballroom kan være virkelig magisk å
betrakte når de som gjør det er flinke og har bevegelsene, følelsen og alt på plass. Hvis jeg skal
si noe negativt så blir det sånne ting som at Melissa ikke helt har rumba-looken og virket litt
nervøs i begynnelsen, men det gikk fort over og blir bare en bagatell i den store sammenheng.
Terningkast 5

Janette & Brandon
– Hip Hop

Dette er det paret som tydeligvis ikke kan gjøre noe galt og også ikke denne gangen da de slo
til med en Dave Scott-koreografi som i denne omgang var skikkelig tøff og viste masse av
både Janette og Brandons personlighet. Her var temaet rock vs. hip hop og særlig Janette som
representerte rock brakte sjarm, uttrykksfullhet og rock rett og slett til dansegulvet, mens
Brandon opprettholdt sin status som min store favoritt videre. Dessuten har dette paret attituden
som hip hop krever og de spilte også rollene sine på utmerket vis, noe som viser at de har skjønt
at dansere trenger å være skuespillere også for å gjøre rutinene sine virkelig flotte. Likevel
var det noe som manglet og det tror jeg skyldtes at jeg syns koreografien minner litt for mye
om en av dansene fra fjorårets sesong. I tillegg var det litt en sånn dans som man digger mens
man ser på, men ikke tenker på siden. Dette gjør at den ikke når helt opp, men den skal ha
jammen ha at den var bra, det var den absolutt.
Terningkast 4

Kayla & Kupono http://www.rickey.org/?p=18551
– Viennese Waltz

Jean-Marc and France bydde på en viennese waltz som Kayla og Kupono skulle bryne seg på, noe de
gjorde og med stort hell. Egentlig var den ikke så valseaktig med sine bare føtter og flytende,
men det gjorde ikke noe for den var spesiell og svært fin å se på. Mens Kayla ikke er blant de
mest spennende personlighetene har hun en virkelig evne til å leve seg inn i dansene sine, noe
man også ser her og hun er i tillegg veldig elegant og teknisk flink. Kupono på sin side har mye
personlighet og er en svært interessant danser og han fløt inn i denne dansen på herlig vis og sammen
med Kayla viste han hvor viktig det er med innlevelsen, for da glemmer man teknikk og bare
flyter med danserne, noe jeg i denne rutinen virkelig gjorde. Ellers var musikken herlig og jeg likte
hvordan dansen fortalte om at de danser i drømmene sine, drømmedans med andre ord. Negativt
sett så vil jeg nok glemme denne dansen ganske fort, det er pent, men ikke så mye mer enn det. 
Men i hovedsak er det altså finfint og stemningsfullt.
Terningkast 5

Randi & Evan http://www.rickey.org/?p=18554
– Contemporary

Mia Michaels er en hat-elsk person, for hun er ganske spesiell og kan være direkte frekk mot deltagerne, men byr samtidig på danser som inspirerer mer enn noen andre danser jeg har sett, koreografier som er direkte vidunderlige å se på. Dessuten kunne nok ingen andre fått ideen til temaet for Randi og Evans rutine i dag, hele temaet er kort forklart at Evan er hypnotisert av Randis rumpe. Men dette temaet er det altså blitt en fantastisk dans ut av, en dans som jeg digget, godt hjulpet av at Evan også fikk brukt sitt broadway-dans talent til sin fordel her. Rutinen starter med at Evan
og Randi vandrer ut mot scenen til stemningsfull musikk som får deg til å se for deg en nesten tom strand i Argentina på kveldstid. Men så blir Evan altså hypnotisert av Randis rumpe og straks er rutinen ordentlig i gang med en dans der Randi har teknikken inne til fingerspissene og flyter over gulvet mens hun til tider nærmest minner om en tøydukke, noe som er et kompliment. Dansen handler likevel mest om Evan som er som en ung Gene Kelly der han hopper, flyr, leker seg på scenen og får god bruk for sin uttrykksfullhet og sjarm.
Terningkast 5

Caitlin & Jason
– Paso Doble

Med Jean-Marc og France blir det her en Paso Doble, noe som gir meg høye forventninger, forventninger
som svekkes da dansen blir danset av Jason og Caitlin, to svært gode dansere som dessverre mangler
den kjemien denne dansestilen krever. Den viser seg fort å være en av de dansene jeg likte minst i dag
selv om både Jason og Caitlin gir alt. Og jeg tror problemet er at man særlig med Caitlin til en viss grad
kan merke nervøsiteten hennes, hun virker litt usikker og det ødelegger for henne, noe som er synd
siden hun teknisk sett er bortimot feilfri. Jason på sin side har absolutt intensiteten inne, men med ham
så blir det i denne dansen nesten pompøst, han gir faktisk for mye og både han og Caitlin mangler looken rett og slett, noe som dog kan skyldes antrekkene som går mye i lilla, mens jeg føler rødt er mer riktig fargebruk for denne dansestilen. Det skal sies at det slett ikke er dårlig danset, men det er et tegn på at en dans kjedet meg når jeg ikke gidder å søke den opp på nettet for å se den igjen heller.
Terningkast 3

Jeanine & Philip http://www.rickey.org/?p=18567
– Broadway

I en broadway-rutine koreografert av Tyce Diorio sjarmerte Philip og Jeanine en sofa i senk bokstavelig
talt og de underholdt meg virkelig. Denne dansen var til kul musikk og startet på sjarmerende vis
med en Philip sittende i sofaen mens han leser før boka blir ryddet vekk og en artig og oppriktig dans
som inneholder lange hopp over sofaer, stilige løp over og rundt sofaer og særlig Jeanine i en look som
får en til og tenke på 50-tallet og Pinup-damer, godt hjulpet av håret hennes, setter i gang. Look-messig
sett og dansemessig sett er det særlig Jeanine som gjør det utmerket, men Philip har en move som er fryktelig stilig og som han med stort hell gjennomfører. Man ser riktignok at Jeanine er bedre rent teknisk, men jeg syns Philip gjør en super innsats og i tillegg er han jo ordentlig søt og virkelig sympatisk. En søt rutine altså.
Terningkast 5
*
Generelt sett syntes jeg denne episoden var veldig fin og jeg har tro på mange av danserne, i tillegg til generelt sett og kose meg. Jeg er så glad jeg er SYTYCD-fan, det er utmerket å være det av og til.
***
Ellers så er jeg fortsatt litt i skyene over at mitt forrige innlegg fikk såpass mange kommentarer som det fikk og jeg gleder meg nå over at jeg er i gang med å lese "Tilfeldigvis: Arial Footlights forhistorie" igjen, en bok jeg tidligere har anmeldt og har ordentlig sansen for. Jeg er videre fornøyd med at "In the heights"-musikalcden jeg lånte på biblioteket er kjempekul og at det har vært sol denne helgen. Skal ellers blogge igjen snart!

2 kommentarer
    1. Hahaha, jeg vurderer snart å se på det sjøl xD Men det blir vel en smuuule vanskelig til høsten. Kommer ikke til å ha TV på rommet da, gitt.

    2. Jeg har som erfaring fra folkehøgskoler at det gjerne er tver i oppholdsrom som elever benker seg foran, noe som videre førte til at jeg fikk sett på SYTYCD da jeg gikk på folkehøgskole siden det var fire, fem andre som fulgte med på det og. Eneste er vel at tidspunktet klokka åtte på kvelden fredager og lørdager er litt upraktisk på folkehøgskoler siden det er på den tida elevkvelder eller kveldsmat gjerne tar plass, men…

      Og det er Epic Win at jeg gjør folk interessert i programmer, når det er programmer som selvfølgelig er toppen etter min mening 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg