Om de tristeste filmøyeblikkene ever efter min mening

Jeg har funnet ut at jeg rett og slett har problemer med å ta meg tid til blogging for tida, det er ikke det at jeg ikke liker det, men jeg har jobb på dagen og må få tid til trening (dvs. sykkeltimer to ganger i uka), lesing av bøker og blader, skriving på konseptene mine, internettsurfing generelt, filmtitting (holder på med å se Cinema Paradiso endeligvis, har delt det opp sånn at jeg så litt i går og skal se litt i dag, det bare måtte bli sånn), tv, nintendo osv. Det er ikke alltid like lett å få plass til blogging også, særlig fordi jeg helst vil blogge ordentlig når jeg blogger og skrive i vei på et og samme innlegg i timesvis. Så de neste ukene blir det sannsynligvis to innlegg i uka der ett er om SYTYCD og kommer i helgene og ett kommer en av hverdagene. Hvis jeg er i det inspirerte hjørnet kommer det et til, men det vil sikkert variere litt. Uansett så vil jeg jo fortsatt bruke bloggen, bare forklarer litt 🙂

Anyway så vil nettopp dette innlegget være litt spoilende og det vil dessuten dreie seg om film. På Facebook kunne man de tristeste filmøyeblikkene nemlig, noe jeg hadde planer om å kåre der, før det viste seg at de jeg ville ha med ikke fantes blant alternativene der, jeg har tydeligvis annerledes smak enn mengden. Derfor tar jeg for meg temaet her i stedet og har dessuten tenkt å la det hele få en karolinsk svung ved at jeg gjør det på en litt "Award Ceremony"-aktig måte. Jeg skal først nevne de tre nominerte og så ha et lite mellomrom i teksten mens folk gjetter i vei og deretter erklære vinneren av "del tristos momentos en filmos" (kvasispansk er moro). Og siden det vanligvis er tre nominerte på sånne utdelinger skal det være det her og. Med det sagt så setter jeg i gang og det skal altså være bare tre filmøyeblikk med på lista (liker tallet tre mer enn fem uansett) og igjen, denne lista kan være spoilende bare så lesere er forberedt på det. Og jeg vil presentere denne kåringen på et artig og noe teatralsk vis som dere vil se 🙂

KAROLINSK FILMINSTITUTTS HØYTIDELIGE BESLUTNING ANGÅENDE DE TRISTESTE FILMØYEBLIKK EVER IN INFINITY AND BEYOND SO FAR

(Prisutdeler Akima Montgomery entrer scenen. Hadde det vært bilde eller film av dette ville det vist hvordan den godeste Akima er er kledd i en rød genser, kule jeansbukser og med en überkul hatt på hodet, med andre enkelt, men stilig. Hun stiller seg midt på scenen foran bordet som prisen står på og begynner å prate med stor sikkerhet inn i mikrofonen.)

Ærede forsamling skråstrekk lesere, jeg vil herved kåre det tristeste øyeblikket i film ever siden jeg er i så godt humør at jeg sikkert trenger å deprimeres. Dette har ikke vært noen enkel beslutning, men det er ingen tvil om at juryen, altså meg, føler at de nominerte på alle måter skaper stemning og tårer i øynene, kanskje til og med gråt hvis man er typen som gråter av film. Og de nominerte er:

(Her tar Akima og kremter litt siden det på sitt vis underbygger det som skal komme, så ser hun ned på arket og begynner å lese opp de nominerte.)

Den første nominerte er Static-scenen, et dypt interessant og sårt øyeblikk i filmen "Wall-E" som kommer på slutten og som involverer Wall-E og Eve og veldig vakker musikk siden Eve tror at noe som ikke får lov til å skje har skjedd Wall-E. Mer skal jeg ikke røpe, men man kan høre musikken fra scenen sammen med et bilde her: http://www.youtube.com/watch?v=OSw_HbLMqJY og hvis man ikke leser kommentarene vil ikke det å følge linken spoile noe særlig. Uansett bør de som ikke har sett Wall-E se den snarest for de vil med det skjønne hvorfor dette er en filmscene som ga meg tårer i øynene da jeg så den på kino siden Wall-E som karakter er helt <3

Den neste nominerte er Weebos skjebne i filmen Flubber. Weebo er en liten robot som møter hard medfart fra et balltre og ikke får det så utmerket etterpå for å si det sånn. Man kan se Weebos skjebne hvis man følger denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=zIw6_7LZXHM og den vil nok være veldig avslørende bare så det er sagt. Og jeg er Weebo-fan så dette er ikke koselig.

Den tredje nominerte er begravelsesscenen i filmutgaven av Rent fra 2005 der karakteren Tom Collins synger "I'll cover you", noe som er utrolig rørende siden karakteren som det er begravelse for er helt herlig. Mer kan jeg ikke si for det vil spoile for mye. Så vil dere bli spoilet mer så er det bare å følge denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=4Jsc8rbT9o0. Uansett så er det bare så vakkert sunget og man føler virkelig med Tom Collins her.

(Akima stopper, tar en passende tenkepause mens hun tenker på øyeblikket som vinner, det mest triste øyeblikket i film etter hennes formening. Så smiler hun et sørgmodig smil og fortsetter etter litt mer tenkepause for å holde på spenningen.)

Og det tristeste øyeblikket er Weebos skjebne i filmen Flubber og her vil det hvert fall spoiles i vei. Kort oppsummert er altså Weebo en sjarmerende liten robot som tydelig er hunkjønn og som er forelsket i den godeste professoren og sjalu på damen han liker. Weebo blir slått i hjel av noen teite skurker med balltre og da lekker det olje ut av henne, noe som medvirker til at hun dør. Hun ender likevel opp med å skape en mini-Weebo som er skikkelig irriterende og som slett ikke er noen fullverdig erstatning og har ellers laget en menneskeversjon av seg selv på nettet på ett eller annet vis som prater til professoren når hun er død. Videre er hun lojal, interessant og en karakter jeg var opptiktig glad i som liten og den døden i film som til dags dato har gått mest innpå meg, noe som sikkert er direkte patetisk. Nå er det en god stund siden sist jeg så Flubber, men jeg husker fortsatt hvor grusomt jeg syntes det var første gang jeg så "Flubber" at Weebo døde, det føltes direkte urettferdig og dumt siden jeg syns professoren skulle valgt Weebo fremfor hu dumme dama han endte opp med. Weebo var riktignok bare en maskin, men mye mer menneskelig enn de menneskelige karakterene, noe som for så vidt sier litt om hvor utviklede karakterene i filmen var ellers. Så Weebo vinner og lever videre i mitt minne.

DSC_7913copy.jpg image by Dezartfox

Og der har jeg vel videre bevisst min merkfundighet, men det får gå. Og nå må jeg snart få sett "Flubber" igjen merker jeg 🙂 Ellers, voila, prisen er utdelt!

(Akima Montgomery forlater scenen til storslått applaus.)
***
Ellers så vil jeg uansett blogge på søndag om SYTYCD også får vi se om det kommer noe innslag igjen før da eller ei. Vi bables!!!

2 kommentarer
    1. Du kan jo “add your own” på den LivingSocial-greia, da. Er det jeg gjør hele tida :]

      Ellers har jeg faktisk ikke sett noen av filmene, jeg da xD Eller… jeg trur jeg så Flubber en gang da jeg var liten. Men jeg husker så godt som nada x)

    2. Ja, men med add your own må man ha med bilde også og derfor gjør jeg det ei siden jeg ikke har bilder fra filmene og sånt. Og alle tre filmene er finfine efter min mening 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg