My brain’s infiltrated by jerks, yeah!!!

I går blogga jeg og i dag blogger jeg igjen, delvis fordi jeg føler at ting var litt halvhjertet i går og i dag kan jeg liksom legge mer hjerte og sjel i skriveriene. Eventuelt bare fylle hele innlegget med en slags summende, berusende stemning, liksom som om lesere hører det hviskes "Karoline er genial, hei, kjenner du vinden kile deg mens den synger en rolig, matt, beroligende sang; "Karoline er genial, jeg leste det på nettet så det må være sant." Og ok, så er jeg ikke genial for da skulle man vel tro jeg hadde fått noen flere bevis på at så var saken, men jeg føler meg litt genial i hvert fall slik jeg gjerne gjør når jeg får ideer om nye prosjekter jeg kan holde på med.

For det første har jeg et nystartet prosjekt der jeg skal ta bilder av ulike typer lyktestolper, for senere å skrive dikt til hvert bilde og kanskje etter hvert ha en egen blogg for lyktestolpepoesi med bilder (og her er det veldig "kanskje" siden sannsynligheten er stor for at det bare blir med ideen). Men det er liksom en del av meg som tenker at det virker så kulturelt å kombinere poesi og fotografi på ett eller annet vis og spennende og siden jeg er mye bedre på poesi enn fotografi og det sier litt siden jeg bare er en middelmådig poet for tiden, jeg var faktisk ganske god på sånt i 2006, men jeg syns det bare blir vanskeligere og vanskeligere, samtidig som det gir meg mer og mer å lese andres poesi.

For det andre har jeg et lite musikalprosjekt for min egen del som jeg ikke har så høye ambisjoner for utenom at det vil bli utrolig gøy å holde på med. Og grunnen til at jeg skriver en musikaltingest skyldes at jeg leste om en manuskonkurranse på Skrivebua. Jeg var for gammel til å være med, noe som har vært tilfelle med flere andre konkurranser jeg har kommet over i det siste, og det irriterte meg litt først. Så slo det meg at jeg jo kan skrive teater jeg også hvis jeg vil og nå trenger man ikke (som med Script Frenzy, som jeg mistenker at er umulig) å ende opp med 100 sider og siden det ikke er noe konkurransebidrag trenger jeg ikke ta hensyn til noen formmessig sett og kan følgelig gjerne velge å ha sangene og replikkene på engelsk og sceneanvisningene på norsk, noe jeg forøvrig gjør. Og jeg satte altså spontant i gang på fredag og har nå blitt helt frelst av konseptet mitt, et konsept som jeg nå skal forklare i passelig korte trekk.

Musikalen min heter "Lia explains it all" og handler rett og slett om ungjenta Lia som skyter lillebroren sin med noe hun tror er en vannpistol helt i begynnelsen av stykket. Det viser seg at det slett ikke er en vannpistol, men en ekte pistol og broren til Lia dør momentant. Hun blir først lei seg og man tenker at hun vil ha en naturlig reaksjon til det hele, men siden dette er en musikal som jeg skriver skjer selvsagt ikke det. Lia har nemlig ganske snart en replikk til publikum og det er denne:
"Fuck this, if he wants to be that way, deadish, well then there's nothing I can do really.
But what should I do now?"

Og så bestemmer hun seg for å finne ulike grunner til at hun ikke bør havne i fengsel for mordet (som at hun er sprø, som at hun ble klort av en demon og ble en selv og masse annet) i ulike sangnumre i alle slags sjangre og av og til med band, av og til med akkustisk gitar. Og teknisk sett vil det være ekstremt masse musikalnumre og ekstremt lite annet, men så syns jeg også at det er kjempegøy å skrive sanger så det passer fint. Og det hele skal bli morsomt og underholdende og til tider noenlunde makabert forhåpentligvis. I tillegg skal det være opp til flere popkulturelle referanser 🙂

Og jeg har skrevet tre sanger så langt og den ene av dem har jeg så vidt nevnt i en ellers uinteressant Facebook-status siden den appellerer veldig til meg, den er nemlig inspirert av Animorphs. Jeg var veldig glad i Animorphs-serien da jeg var yngre, i den grad at jeg i en norskoppgave da jeg var tretten og vi skulle bøye et verb som startet på M endte opp med å ta ordet "morfe" (å morfe, morfer, morfet, har morfet), noe læreren vår av en eller annen grunn ikke var helt med på. Og når man altså skal skrive en musikal der hovedpersonen skal unnskylde seg for drap så var det åpenbart at en grunn hun kunne bruke var jerkene, rettere sagt at hjernen hennes var infiltrert av jerker og derfor var det ikke hennes feil, men deres. Dette resulterte i en sang kalt "My brain's infiltrated by jerks" som altså skal være skikkelig rockete bandmusikk á BlackSheeps og Mathias Rust Band og liknende der det kort oppsummert er et vers og så ropes refrenget på full styrke mens masse groupies skråler med, vers og samme refrengkaoset (rinse and repeat). Denne stemningen har jeg altså prøvd å formidle og resultatet vil jeg poste her nå:

UTDRAG FRA "LIA EXPLAINS IT ALL"

(En trommist, en bassist og en som spiller på triangel entrer rommet og steller seg rett bak
Lia, med andre ord har hun et band i denne sangen, noe som er like greit siden det er en rockelåt.
Så setter musikken i gang.)

-My brain's infiltrated by jerks- (tekst og melodi: Karoline H-L, hun som du leser bloggen til nå,vet du…)


Lia:
In Animorphs where people morphed
and turned straight into animals
there were some evil aliens and stuff

A crazy thing someway, somehow,
into the brain and even so,
that totally explains it, don't you think

And the bad, bad, bad guys were the jerks

Lia and the band:
My brain's infiltrated by jerks,
my brain's infiltrated by jerks

Yeah!

My brain's infiltrated by jerks,
my brain's infiltrated by jerks

So this must have been the damn jerks work

(Bassisten har en solo sånn fordi det passer seg slik før Lia fortsetter.)

Lia:
There's no way to control my mind,
my logic has been left behind
and I'm just simply driven insane

There's just no way for me the change
this happening that's mighty strange,
the aliens are guilty, okay

Yes, the bad, bad, bad guys were the jerks

Lia and the band:
My brain's infiltrated by jerks,
my brain's infiltrated by jerks


Yeah!


My brain's infiltrated by jerks,
my brain's infiltrated by jerks

So this must have been the damn jerks work

(Trommisten har en solo selv og den er veldig kul. Så kommer fire ungdommer
med identiske t-skjorter frem fra siden av scenen. På t-skjortene deres står
det "We want infiltrated brains too!" og de hopper ned fra scenen og steller seg
foran scenen og publikum og begynner å danse, gangbange og skråle med
når Lia og bandet synger refrenget igjen.)

My brain's infiltrated by jerks,
my brain's infiltrated by jerks


Yeah!

My brain's infiltrated by jerks,
my brain's infiltrated by jerks

So this must have been the damn jerks work

Han som spiller på triangel: Da er det min tur, ikke sant?
Lia: Jepp!

(Han som spiller på triangel setter i gang med sin solo, men oppdager fort at triangelsoloer
ikke bare er kjedelig å lytte til, men at de er kjedelige å spille også. Han sukker og så
smiler han til bandet og de tar i samlet flokk den store finalen.)

Lia and the band:
YEAH!!!
*
(Ungdommene med t-skjortene klapper og jubler og plystrer før de går opp på scenen
og av den. Bandet følger etter mens Lia ser etter dem. Så er hun alene igjen.)

Lia: Wow, that guy on the triangle was a cutie. You expect that from bassist
and drummers, you know, not from the triangle guys, but well, what do you know?

 (Hun nynner litt på "My brain's infiltrated by jerks" og går litt rundt på scenen
og så ser hun opp med et smil og så ned og smilet svinner hen.)


Lia: Oh, yeah, my brother, the dead guy…

***
Det fine er at refrenget er ganske så åpent for interpretasjon, man kan synge det, skrike det, skråle det med egenvalgt melodi om man så ønsker. Videre er det en sangtittel jeg virkelig digger og jeg liker hvordan jeg ikke akkurat har prøvd å være så grammatisk korrekt og slikt, men mer har fokusert på kule nødrim og sjarm og sånt. Me like!

Og ellers så er hjernen min i virkeligheten ikke infiltrert selv om en av og til skulle tro det siden jeg er så god på å være merkelig og karolinsk og nå skal jeg lage meg en kopp med te <3

Vi blogges og bables snart!!!

6 kommentarer
    1. Tihii 😀 Lia og gjengen høres festlige ut 🙂 Men så har jo du forfattet dem også da 😉
      Og jeg syns du skal sparke liv i lyktestolpeplanen din. Go for it!

      Man har ikke mere moro enn man lager sæ sjæl.

    2. Hahaha. Jeg skal jo faktisk delta i manuskonkurransen, sjøl om det for all del ser dårlig ut foreløpig. Ikke med musikal, da x)

      Gangbange? Mener du headbange? D:

    3. Headbange er sikkert mer riktig kanskje, bare strødde om meg med begreper, jeg. Og takk for kommentar, håper du likte utdraget og lykke til med manuset ditt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg