om “UP!” og nye headere og slikt :)

Jeg har egentlig brukt litt for mye av dagen på å irritere meg over at innlegget mitt om boka "Klokkemakeren" er ukommentert, noe som er veldig teit av meg, men akk så enkel tankegang å komme inn i likevel. Nå skal jeg fokusere på andre ting dog som at jeg lytter til Kristin Chenoweth-musikk på Spotify, leser på "Du er et svin, Viskovitsj" og ikke minst har en ny header 🙂 Her er jeg litt inspirert av Pixars "UP!" (norsk tittel er "Se opp!", en mye teitere tittel forøvrig) og tapte ballonger og jeg tror og håper at det ble litt fint og småsjarmerende. Når vi snakker om "UP!" så har jeg forresten sett den nå og den skal jeg blogge om her. Og jeg setter like godt i gang:

UP!

Jeg har hatt noen magiske opplevelser på kino. Da jeg så "Bridge to Teribithia" gikk jeg ut med drømmende tanker om fantasi og prøvde å se etter feer i trærne, å lukke øynene, men holde tankene vidåpne. Da jeg så "The Dark Knight" var jeg nærmest i transe etterpå og måtte sette meg og summe meg litt etterpå siden je var så bergtatt og da jeg så Pixars "Wall-E" var jeg helt i himmelen etterpå etter en film hvor særlig de første førti minuttene var noe av det mest magiske jeg har sett i en film noensinne. Og her håpet jeg på noe enda bedre…

Min kjærlighet overfor Pixar startet for fullt da jeg så "De Utrolige", en film som ikke er blant mine store favoritter, men som jeg virkelig likte siden den ga superhelter en ny vri. Dessuten startet den en oppadgående kurve som fortsatte med "Ratatouille" som var enda bedre og videre med nettopp "Wall-E", med andre ord har Pixar bare blitt mer og mer ambisiøse og samtidig mer smale for hvert år som går. I filmene til "Dreamworks (for eksempel "Shrek" og "Madagaskar") opereres det egentlig på to plan, det er noe humor for barna og annen humor for de eldre seerne. I filmene til Pixar er humoren mer underfundig og det er de samme tingene som er morsomt for alle. Jeg føler bare at Pixar ikke undervurderer barn og de tør å satse på historier som ikke virker så salgbare, men som de gjør om til perler like fullt. Det som er faren med Pixar er at de ikke har noen klar målgruppe slik jeg ser det, "Wall-E" for eksempel passer faktisk bedre for voksne enn for barn som kan kjede seg siden den har en forholdsvis rolig begynnelse (jeg elsker personlig den begynnelsen forøvrig), samtidig som det jo er en animasjonsfilm og noen kanskje tenker at det av den grunn vil være barnslig. Og når de med "UP!" lar hovedpersonen være en gretten gammel mann som fester massevis av ballonger til huset sitt og drar ut på eventyret blir det enda mer uklart hvem de lager film for. Jeg tolker det som at de lager film for drømmerne…

Jeg satte meg i hvert fall drømmende ned i stolen min i kinosalen med så høye forventninger at det nesten kunne blitt tyngende. Og det er kanskje derfor jeg umiddelbart etter filmen var litt skuffet. Pixar har bare blitt mer og mer ambisiøse altså etter min mening og derfor ble jeg litt overrasket da "UP!" slo meg som en mye lettere film enn jeg trodde den ville bli. Den føltes bare mye kortere og enklere enn jeg trodde den ville være. Med det sagt så var det likevel en av de beste filmene jeg har sett i år og nå skal jeg fortelle litt om hvorfor.

Pixar har fortalt historien om rotta som vil bli kokk, om monstre og hvordan de faktisk finnes i skapet ditt, om ensomme roboter i fremtiden og nå om en gammel gretten gubbe ved navn Carl Frederickson som etter sin kones død (noe som ikke er så veldig spoiler å røpe siden det kommer frem veldig tidlig i filmen) bestemmer seg for å oppfylle drømmen hennes om å dra til Sør-Amerika. Med seg på eventyret blir den lille speidergutten Russel og det dukker etter hvert opp et fint utvalg sjarmerende bikarakterer i tillegg til disse. Jeg vil helst unngå å røpe noe særlig mer om handlingen, men jeg kan fortelle at det gir et storslått eventyr. Og man ser hvordan Pixar tør å ta opp temaer man ikke forventer, de stoler helt på karakterene og historien sin og pakker inn budskapet sitt i nydelig animasjon og herlig historiefortelling. Og jeg elsker dem for det og elsker for så vidt også historien i "UP!". Det er en sinnssykt rørende og vakker film og den fortelles i et behagelig tempo som gir rolige, stille stunder, men også action, spenning og eventyrlystenhet deluxe.

En av grunnene til dette er karakterene som er oppriktig interessante og langt fra stereotypiske. Og man får oppriktig sympati med Carl og Russel og hunden Dug og det er herlig. Videre er det vidunderlig å se på, Pixar har slike omgivelser som er helt trollbindende og man forventer det til dels, men man sitter likevel og tenker "wow". Videre er musikken utmerket og mens jeg ikke tenkte over den i samme grad som når jeg så "Wall-E", så var den likevel perfekt. Og særlig under de første femten minuttene som var vidunderlige rett og slett med nydelig blanding av musikk, historie og gjør karakteren Ellie så elskelig at man virkelig føler med Carl når handlingen tar ordentlig til etter hennes død og vi kjenner savnet hans etter henne i hele oss. Det er så fint formidlet, alle følelsene, alle disse små øyeblikkene, man er helt med rett og slett.

Når alt kommer til alt vil jeg uansett anbefale alle å se "UP!" for det er en virkelig magisk film som gir tårer i øynene og særlig i begynnelsen er så rørende at det er som en drøm og hvis jeg har hørt litt negativ ut så betyr ikke det at jeg ikke likte filmen for det gjorde jeg. Jeg ville bare ha mer, det ble litt som en pose smågodt der du tar massevis av den godtetingen du liker best og det likevel føles som du har tatt for få av den siden de spises først og raskest. Men det er den nest beste Pixar-filmen etter min mening, jeg kommer bare til å like den mer og mer for hver gang og det er også en av de filmene som henger ekstremt godt sammen. Med noen filmer så kan man dele de opp litt sånn at man elsket begynnelsen, syntes midtdelen var litt kjedelig og elsket slutten, men her var jo alt like fint hele veien. De første femten minuttene var riktignok de jeg likte aller best, men jeg føler at den røde tråden var der hele veien og jeg bare vet at jeg ikke kommer til å se begynnelsen og så slutten sånn som jeg gjør med "Happy Feet" for eksempel når jeg omsider vil ha "UP!" på dvd. Jeg kommer til å se alt hver gang og nyte det mer og mer. Det er så inspirerende tross alt!

Terningkast 5
***
Og dette ble en fryktferdelig lang anmeldelse, men jeg håper folk orker å lese hele likevel og at jeg ikke røpte for mye om filmen. Jeg vil forøvrig anbefale de som ikke har sett "Wall-E" til å se "UP!" først siden man ikke bør sitte og sammenlikne de filmene, noe jeg personlig har for lett for å gjøre. Det er uansett herlig med Pixar og jeg vil blogge igjen snart!

8 kommentarer
    1. Jeg må virkelig komme meg på kino snart! Har bare vært en gang i løpet av tiden jeg har bodd her, spesielt siden du skrev denne fortreffelige omtalen! 😀

    2. Jeg gleder meg til å se UP! Det tar bare så sånnsykt lang tid før filmer kommer på kino her oppe… det er som å oppfordre til priatvirksomhet. Eller en helgetur til Oslo 😀

    3. Sånn sett er det jo praktisk å bo i Oslo, her kommer jo filmene når de skal og ikke så seint (selv om jeg personlig har tatt meg i å ønske at jeg bodde i USA, der kom jo “UP!” i juni)…
      Og du bør glede deg, bare prøv å ikke sammenlikne filmen med andre Pixar-filmer for det ødelegger bittelitt av gleden.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg