Flowers for Algernon <3

Utrolig nok har jeg altså nettopp begynt på en bok om matte med matematiske oppgaver og slikt, noe som er veldig rart siden jeg egentlig ikke liker matte, men ikke så rart hvis man tar i betraktning at jeg lenge har hatt lyst til å bli bedre på sånt sånn for moro skyld. Og ellers så gjør jeg egentlig veldig lite fornuftig og bruker mye tid på å finne ut alt mulig rart om figurene jeg skal skrive om i november (og jeg skulle ønske jeg kjente flere som skulle være med på Nanowrimo for det hadde vært kult), mens jeg dagdrømmer, ser litt film i ny og ne og utvikler ideer for hvordan jeg eventuelt kan ha et liv 🙂 Livet er i hvert fall behagelig og jeg har så mye jeg ser frem til og det er jo direkte toppen da. Og så har jeg lest ut "Flowers for Algernon" og den skal jeg anmelde nå…

"Flowers for Algernon" av Daniel Keyes

Av og til går man mellom reolene på biblioteket og ender opp med å låne en bok man for så vidt har hørt om, men ikke tidligere har vurdert å lese. Men så er coveret fint og temaet virker interessant og man blar litt i boka og blir rett og slett overbevist. Og det er vel egentlig slik det hele begynte…
 
'Flowers for Algernon' dukket tilfeldigvis opp da jeg sist lånte bøker på biblioteket på Stovner og virket nærmest litt sjenert der den sto, litt keitete, men med noe tiltalende, nærmest innsmigrende over seg som fikk meg til å ta den ut og føle litt på den. Det var ingen veldig tykk bok med sine 215 sider, men den virket fyldig nok og fylte seg selv til randen akkurat som mauren i det diktet til Inger Hagerup. Også var det konseptet da. 'Flowers for Algernon' handler om mannen Charlie som har en IQ på 68 og bare mener vel. Så er det altså blitt gjort en operasjon på en mus ved navn Algernon som har resultert i at Algernon har blitt kjempesmart. Og det blir bestemt at denne operasjonen også skal gjøres på Charlie. Jeg kan rett og slett ikke oppsummere handlingen i noen større grad siden det for det første er andre ting i boka som er mye viktigere enn selve plottet og for det andre fordi dette jo er en bok jeg virkelig vil at folk skal lese for den er så verdt det.

'Flowers for Algernon' er klassifisert som Sci-Fi, en betegnelse som på sett og vis passer fint så lenge lesere ikke forventer roboter, aliens og massevis av action. Det er mer filosofisk Sci-Fi og en forholdsvis rolig og ettertenksom bok, noe som egentlig er en veldig fin ting. Og egentlig er det også en av de aller mest karakterbaserte bøkene jeg har lest på lenge for det handler i veldig stor grad om hovedpersonen Charlie som er en karakter man får mye sympati og interesse for. Dette underbygges av hvordan historien fortelles i rapporter skrevet av Charlie, rapporter som viser hans progress fra IQ på 68 til IQ på 184. Og dette grepet følges opp så grundig at rapportene til Charlie i begynnelsen av boka er full av skrivefeil mens det blir mer og mer riktig grammatikk etter hvert som Charlies intellekt vokser. Dessuten gjør rapportformatet at boka tross alt er ganske lettlest, samtidig som det er en dyp bok, litt den typen bok som man føler bevisst at man må bruke noen dager på for å gi boka den omsorg den fortjener.

Og det er dette med enkelte bøker som gir deg følelsen av at du leser noe betydningsfullt, noe viktig og dette er en bok som gir denne følelsen til gangs med sine filosofiske anekdoter, innsikten i menneskehjernen og den ekstremt nydelige sistesetningen som alene kunne gjort boka herlig. Og det er samtidig en bok som virkelig får deg til å tenke på hvordan vi alle egentlig har de samme behovene uansett om vi har IQ på 68 eller IQ på 180 og hvordan vi må tenke over hvordan vi behandler mennesker. Den forteller det kjente budskapet om å ikke å se ned på folk blant annet, men bringer det frem på en måte som ikke gnir det inn, men som gjør at det bare siger inn i deg. Og den greier alt dette på 216 sider og det er dette jeg elsker. I tillegg er det et kjærlighetsaspekt i boka som jeg syntes var vidunderlig 😉

Så jeg likte virkelig 'Flowers for Algernon' siden det er en rørende, velskrevet og fryktelig smart bok som er mye mer interessant enn jeg sikkert får den til å høres ut. Og det eneste som trekker ned er vel egentlig at jeg til dels er overbevist om at det var masse symbolikk og slikt som jeg ikke oppdaget grunnet at jeg egentlig ikke er så intelligent når alt kommer til alt og det er jo på en måte en kompliment til boka så ja. Terningkast 6!

Ps. Som en artig tilleggsopplysning har jeg lest på Wikipedia at også denne historien har blitt gjort til musikal, men denne musikalen har jeg dessverre ikke hørt noe musikk fra og jeg er faktisk litt skeptisk siden dette ikke er en av de historiene som jeg føler passer til å fortelle i en musikal, selv om det meste er mulig. Men hvis jeg etter hvert får sjekket ut musikken til musikalversjonen vil jeg fortelle blidt om mine formeninger sikkert.
***
Og det var vel det hele for i dag, men jeg vil blogge igjen snart og håper anmeldelsen var fin =0)

3 kommentarer
    1. Vel, jeg er jo egentlig ikke sci-fi typen, men denne boka bare likte jeg veldig godt. Og fint at jeg fikk boka til å virke interessant og generelt takk for kommentarer og ja, boka anbefales virkelig =0)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg