500 dager med sommer og diverse annet

For det første vil jeg beklage at det var en rekke skrivefeil i mitt forrige blogginnlegg og de skyldes at jeg faktisk var skikkelig trøtt mens jeg skrev. For det andre skal jeg snakke litt om film her og det blir ikke temaet i så veldig mange innlegg med det første, så nyt det nå.

Det er bare 1(!) dag igjen til første november og jeg har gitt bloggen min den vante Nanowrimo-looken for å forberede kaoset. Og jeg vil sikkert bable massevis om Nanowrimo i november så det er bare å forberede seg mentalt. Og nå tenkte jeg på å poste tegninger av figurene, men det gikk ikke helt etter planen da jeg skulle få det i stand så jeg tar meg av det i ett senere innlegg kanskje. Uansett så gleder jeg meg innmari!

Ellers så var jeg på kino igjen i går og så den kanskje søteste filmen jeg har sett i hele år, nemlig "(500) days of summer" og nå kan jeg forklare kort hvorfor med å nevne 9 ting jeg liker i filmer:

1) Sympatiske karakterer man blir glad i
2) En fortellerstemme (det gjør at det føles litt som en bok, bare at det er en film)
3) Artige fortellergrep som gjør at filmen skiller seg ut blant mengden
4) God musikk (som gjerne underbygger handlingen på fortreffelig vis)
5) Pen filming og fotografi
6) Gode skuespillerprestasjoner
7) Koselig humor som alle som ser på filmen kan le av (Pixar er også veldig gode på sånt)
8) At filmen ikke er så veldig lang (det er så fint når man ønsker å se mer når rulleteksten kommer)
9) En bortimot perfekt slutt

Alle disse tingene var i filmen "(500) days of summer" og når den i tillegg greide det mesterstykke å ha sjangeren romantisk komedie uten å falle tilbake på vanlige klisjéer så fortjener den terningkast 6. Og nå kunne jeg gått innpå hvorfor jeg syns den hadde sympatiske karakterer og hva som gjorde at slutten var perfekt og så videre, men jeg vil liksom ikke si så mye om filmen utenom to ord "se den". For den er veeeldig fin, både jeg OG bestevenninnen min likte den (og det er litt imponerende det og siden vi er ganske forskjellige på mange måter) og jeg begynte faktisk spontant å klappe da filmen sluttet og det viser videre hvor herlig den var. Dessuten er både Joseph Gordon-Lewitt og Zooey Deschanel ganske søte i tillegg og det er da også en god grunn til å se en film. Eyecandy vet du… I hvert fall, nydelig film som anbefales…

***
Utenom Nanowrimo og at jeg var på kino er det ikke så mye å nevne utenom at jeg har begynt på å lese "Dust of 100 dogs" igjen og har blitt bekymrende glad i Nanowrimo-forumet og TvTropes. Men jeg har det veldig finfint og skal snart ha god middag og er i det hele tatt ganske så happy og det er jo bra 🙂 Og med det skal jeg avslutte dette blogginnlegget med hele to små dikt siden jeg liker å la ting avsluttes på småpoetisk vis…

La oss telle stjerner

La oss telle stjerner, du og jeg,
stille under månen, tett i tett,
tenk at her i natten er vi ett
sammen under samme melkevei

La oss være barnslige i natt,
glemme at vi eldes dag for dag,
bare være til i velbehag,
la nå alle sorger bli forlatt

La meg være fri og la meg tro 
at jeg ikke helt alene er,
la meg late som at du er her
så vi kan telle stjerner begge to

Frank Wedekind

La oss late som vi kjenner hverandre,
som om vi er bekjente som kan bli noe mer,
usagte ord ligger i mellom oss
og jeg aner nålestikk i øynene dine på plakaten,
de spikrer meg fast
og jeg tør bare hviske

"hvorfor bor du ikke i etasjen over, Frank Wedekind"
og håper at om ikke livene er, så er tankene

parallelle

11 kommentarer

Siste innlegg