Hverdagsscenario, litterariteter og bablifisering =0]

Siden sist har det skjedd noen ting faktisk, ikke mye, men litt. For eksempel har jeg fått dilla på å lytte til dette: http://www.youtube.com/watch?v=2T0PjTngjKY&feature=PlayList&p=CE58E3AA05A58B43&index=0#, noe som kort oppsummert er en playlist på youtube der man kan høre alle sangene fra musikalversjonen av Disney's "The little mermaid". Jeg har blitt ganske så betatt av en god del av musikken her og har egentlig veldig lyst på cden fra denne musikalen, men har bestemt meg for at jeg på akkurat det punktet skal greie å dy meg til noen dager etter julaften, tredje juledag eller noe sånt tenker jeg. Videre skal jeg få prøve nye ting der jeg jobber og det er jo spennende, selv om en liten skeptimistisk stemme inni meg overdøver den sedvanlige optimismen (ordet skeptimisme er en sammensetning av ordene skeptisk og pessimisme, ergo skeptimisme) ved å si "dette vil gå til helvete", men det er nok forhåpentligvis en midlertidig følelse. Og utenom det så var jeg på biblioteket i går etter å ha nådd den beslutning at jeg ikke trengte å lese den 800 siders yndlingsboka mi hele veien igjen allikevel. Dessuten merker jeg at den ikke er like interessant lenger, men det kan skyldes at jeg har lest den to ganger før og det å lese bøker flere ganger ikke har helt den samme appellen som før (selv om det selvsagt er noen klare unntak og deriblant har man for eksempel "The stolen child", "Stargirl" og alle bøkene jeg har av John Green, Sarah Dessen og Jaclyn Moriarty). I tillegg så ropte boka "Fyrvakt" av Jeanette Winterson etter min oppmerksomhet grunnet at en veldig snill person var veldig hyggelig og lånte den til meg. Følgelig må jeg jo lese den så snart jeg kan slik at han fort kan få den tilbake mens jeg kommenterer på hva jeg syntes om den. Rein og skjær logikk det. Det fine er at det er så utrolig mange interessante bøker å finne og nå har jeg etter hvert fått mer og mer sansen for poesi og kortprosa og det åpner jo nye dører for utforskning lesemessig også. Livet er kort oppsummert fint!

Men nå må jeg oppdatere litt angående Nanowrimo der jeg har tatt helt av i det siste i den grad at jeg nesten har tatt meg i å irritere meg over jobb siden det stjeler dyrebar tid som jeg kunne brukt på enten å skrive eller å prokrastinere. (Ps. hvis noen fra der jeg jobber tilfeldigvis leser dette så vil jeg bare legge til at jeg liker jobben og syns det er dyrebart og kjært med arbeid også, helt seriøst, jeg er bare Nanowrimofrelst og det gir gjenskinn i ordene mine.)

Anyway så har jeg skrevet massevis hver dag denne uka og har nå (trommevirvel) 35055 ord og 114 word-sider og en klarere og klarere overbevisning om at denne historien bortimot garantert vil bli lenger enn 50 000 ord, jeg har nemlig masse handling foran meg og er bare halvveis i del 2 av de 3 delene historien min skal være delt opp i. Videre tror jeg også at del 2 vil bli delt opp i del 2 a og del 2 b, sånn for å gjøre ting enda mer komplisert. Og jeg har forandret ting litt fra den opprinnelige planen, noe som så langt har ført til at Amy har blitt tatt med til byen Skyggtopia av den noenlunde sprø psykologen Kasper Brage som er psykolog for skyggene til de døde. Det er nemlig slik at ens skygge liksom lever videre etter at en selv har avgått med døden (slik er det i alle fall i konseptet mitt) og da trenger de terapi siden det er traumatisk å ha mistet sin eier. Og da kommer de til Kasper Brage altså, som nå skal starte nytt kontor i byen Skyggtopia, en by som er befolket av omtrent bare skygger. Og så har den godeste Kasper Brage lært seg å hypnotisere levende mennesker for så å kunne ha terapeutiske samtaler med deres skygger og kommer frem til at Amys skygge garantert vil trenge terapi. Og voíla; kidnappingsscenario åpenbarer seg! (Og nei, ideene mine henger ikke på greip i mitt hode heller, det er litt som om jeg lurer på om selve hjernen min har rusa seg på ett eller annet siden inspirasjonen kverner frem det ene innfallet etter det andre, hvert av dem mer sprøtt enn det forrige.)
Planen er altså å bruke de neste 5000 ordene på at Amy er hos Kasper, opplever skyggepsykologi på godt og vondt og så settes fri etter kanskje ei uke eller noko sånt og DA skal del 2 b begynne og ting skal være mer handlingsmettet. Puuh! Jeg blir litt gal selv ja, å skrive er vanskelige, kompliserte og innviklede greier som jeg egentlig ikke er noe særlig proff på i det hele tatt, men det er så gøøy for tida og jeg er selvsagt evig frista av prokrastinering, men allikevel. Jeg ville ikke vært Nanowrimo foruten for alt i verden (og skal fortsette med Nanowrimo hvert år også når jeg om noen års tid kanskje vil kunne smykke meg med tittelen forfatter) =D

Og jeg tenkte å avslutte dette innlegget med noen tips til hvordan man kan greie å klare seg bra på Nanowrimo, karolinsk dypsindig visdom altså:

1) Beskrivelser. Hvis målet er å skrive langt er det aldri noe poeng i å skrive "Amy så ut av vinduet på alt det fine der ute". I stedet bør man pøse på og ende opp med noe sånt her kanskje; "Amy så ut av vinduet på en magisk verden av muligheter som åpenbarte seg med enger og åser og fjell langt borte i det fjerne og ble inspirert av de mange fargene verden var skapt av, de mange nyansene av grønt som krydret de blomsterkledde engene og den klare blåfargen til himmelen, en blåfarge som minnet henne litt om det lille skjæret av blått i Melchiors grønne øyne som en bare så hvis man var veldig nær ham, noe hun til sin glede hadde vært gjentatte ganger, inderlig gode venner som de var." Med sistnevnte setningen har man plutselig hundre ord eller mer ekstra og hvis man drar ut så mange beskrivelser som mulig på denne måten og tenker mer Tolkien enn haiku mens man skriver så får man mange ord etter hvert. Meget praktisk.
2) Popkulturelle referanser og assosiasjoner. Hvis Amy hører noen synge en sang hvis melodi er den samme som en musikalsang hun er veldig glad i så tar man selvsagt en digresjon til å snakke om Amys forhold til denne sangen og musikaler generelt (og her er det jo lett for meg å ta helt av og tilfeldigvis la Amy like de samme musikalene som meg, noe som gir meg mulighet til både og bable om de musikalene jeg liker OG få flere ord. Win-win situasjon med andre ord). Og som utdraget i mitt forrige innlegg så klart viste så har jeg referanser til Donald Duck i historien, i tillegg til at jeg sikkert har referanser til masse annet som gjør at jeg sikkert kunne oppsummert hele historien ved å linke til diverse steder på tvtropes.
3) Dikt. Jeg krydrer historien med en god del dikt som alle er på fire vers og ca 100 ord og som er skrevet raskt og uten noe som helst mål om at de skal være velskrevet, det viktigste er at de er den lengden jeg vil ha dem i og er i hvert fall bittelittegrann relevante for handlingen. Og det fine er at disse diktene også gir meg høyt skattet øvelse i å skrive dikt på rim, noe jeg elsker og hele tiden har lyst til å bare bli bedre og bedre på.
4) Laaaange setninger. Det fine med Nanowrimo er at det regelrett oppfordrer til å skrive sånne setninger som slynger seg nedover siden, slentrer av gårde uten mål om å slutte. Jeg syns egentlig at det gjerne kan være ganske så vanskelig å fatte meg i korthet og derfor er Nanowrimo simpelthen paradisisk for meg, jo lenger setning, jo flere ord.
5) Fotnoter og minner. Jeg liker faktisk fotnoter veldig godt i enkelte tilfeller (som med boka "Tilfeldigvis: Arial Footlight's Forhistorie" som forøvrig er en bok jeg Digger med stor D) og gjennom tiden Amy er i det magiske landet Imaginactica (som forresten er et navn der jeg har satt sammen ordet Imagination og ordet Atlantica, sistnevnte er en annen referanse til Disney's "The little mermaid" siden jeg tydeligvis er i en periode der den historien fascinerer meg svært mye, ergo Imaginactica, helt logisk altså) så er det en masse fotnoter der hva som skjer med Melchior Wilde i vår verden. Dessuten skal det i del 2 b være slik at det å ta på enkelte ting for Amy plutselig vil gi henne flashbacks til en episode med henne og Melchior under deres oppvekst (og denne ideen er basert på et plotpoint i spillet "Fragile" som jeg har lest at skal komme til Nintendo Wii neste år, men inspirasjon er da lov). 

Det er andre ting som hjelper meg å ha den mengden ord som jeg har, men der har vi en klar begynnelse i hvert fall 🙂
Og kanskje noen ideer til eventuelle lesere som selv sliter med å få mange ord i det de skriver på….
***
Så livet mitt handler kort oppsummert om Nanowrimo, lesing og internett for tiden og nå skal jeg slutte å skrive på dette innlegget og prokrastinere litt til ved å drikke solbærtoddy og lese aviser før jeg omsider kommer meg i gang med å skrive mens jeg lytter til playlisten jeg linka til i toppen av dette innlegget. Også skal jeg prøve å få blogga igjen innen åtte dager 😉 
*

11 kommentarer
    1. ja, jeg ser det teite i å kommentere sitt eget innlegg, men jeg tenkte bare å skryte litt av at det ikke stemmer lenger, det om at jeg har 35 055 ord og 114 sider. Nå er det 38 137 ord og 122 sider og det er jo enda tøffere 😉

    2. wh0a!
      og det virker kjempebra!
      forresten har det skjedd en ganske rar ting. jeg ga jo opp, ikkesant, men i dag har jeg plutselig skrevet 2184 ord, som selvfølgelig er under ti prosent av det du har, men det er jo en begynnelse?

    3. Jeg har tenkt en milion tanker på hvordan man blir kvitt kraftig Hildefeber, tominnfulensa og eksamenssjokk. Plagsomt verre en svinepesten, fyrsa meg.

    4. Takk Imma og kult at du syntes det virka bra =D (og du er flink selv, 2184 ord er jo mye å skrive på en dag!)
      Og jeg skjønner at hildefeberen ikke har gått over Anne-Mari. Klem <3

    5. Hehe. Nei den har bare en medisin,men du fåkken på blå resept. El to men den andre tels ikke som medisin.

    6. For det første, historien høres dritspennende ut!
      For det andre, jeg skjønner så godt hva du mener med at livet ditt handler om Nanowrimo, selv handler livet mitt stort sett om Illumina(Det jeg kaller min historie ut av mangel på noe bedre arbeidstittel…*host*) Å det er helt utrolig hvordan hodet er fyllt med historie dag ut, dag inn, nye twists and turns and not enough time to write em all down!
      Innlegg elsk!!!
      Gleder meg til å lese ferdig produkt! XD
      Og forresten, titlene du la igjen på bloggen min var herlige. Å jeg elsker “Når du maler med ord unngår du malingflekker på klærne”!!

    7. Takk, Kristine, for at du syns historien min høres søt ut, den takker for komplimentet (ja, den takker, jeg tror den har et eget liv den lever uavhengig av meg, jeg bare er ordstyrer)! Og ja, Frida, historier tar over, de gjør det nesten i bekymrende grad faktisk og det er kjemåegøy =D
      Og Nanowrimo er faktisk ikke så stress så snart man kommer ordentlig inn i det, men det tar jo en del tid da, det gjør det jo.
      Ellers så liker jeg at du likte titlene, Frida Petrine og jeg er kjempeglad for varenda kommentar og bare <3
      Life is good!!!

    8. Nå er jeg skikkeli syk helt gal ser det ut til. Det er kraftig dette her, med Hildefeber og hoppinfulensa. Jeg har fortsatt troa på at jeg får medisin snart.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg