Twilight og New Moon-fiksert ranting og generell svada =0)

Heisann, her skal jeg bable i vei om forskjellige tanker angående "Twilight" og "New Moon" i et slags rant som ikke nødvendigvis vil interessere noen, men som vil få luftet tankene mine litt.

Jeg har en innrømmelse, jeg liker ikke "Twilight". Jeg hater det ikke for jeg syns veldig få ting er så ille at det fortjener regelrett hat, men jeg liker ikke "Twilight". Grunnen til at jeg nevner dette var at jeg, siden jeg er en god venninne og bestevenninnen min har blitt "Twilight"-frelst deluxe, var og så "New Moon" i stad, noe jeg i utgangspunktet var ganske skeptisk til og det med rette. Det er ikke det at det er en så dårlig film rent teknisk. Den hadde nydelig fotografi, gode spesialeffekter, grei musikk og var veldig stemningsfull så det var jo bra. Men den er jo så sykt klisjé at jeg blir gal. Replikkutveksling som "jeg dør uten deg" og "vi kan ikke være sammen for din sikkerhet" (sagt på engelsk dog, men oversatt av meg i dette innlegget, gjør at jeg nesten får brekninger og bare må sukke, sukke og sukke litt til i frustrasjon. Og teknisk sett besto nitti prosent av filmen av enten klisjéer av verste sort og da gjerne på ekstremt lidenskapelig og overdrevent vis eller at Bella var deppa. Jeg skjønner faktisk appellen for det er dette med ekte kjærleik og slike aspekter og Stephenie Meyer må ha gjort noe riktig siden hun får min bestevenninne, som er det lengste man kan komme fra en lesehest antakelig til å lese og obsesse over bøker, men jeg liker bare kjærlighet formidlet på en annen måte. Og jeg er faktisk romantisk selv om jeg ikke faller for den type kjærlighet det er i "Twilight" og selv om bestevenninnen min ikke tror meg.

Jeg elsker kjærlighet sånn det er i musikaler og i bøkene til Sarah Dessen, jeg liker kjærlighet sånn den er i "Wall-E" der største av alt er å holde en annens hender og jeg føler at det mest romantiske i verden må være å titte på stjernehimmelen sammen med en annen. Det er kjærlighet det også og jeg føler bare at det er mye bedre med sånn kjærlighet som bygger på vennskap og ikke den lidenskapelige sorten som umulig kan være særlig sunt i lengden. Og mens jeg ikke er så glad i sex og kyssing og sånt i historier, være seg film, så vel som bøker og tv, så elsker jeg det når det er implisert, når man bare vet at det ulmer under overflaten og det at hovedpersonene har sex og alt det der ikke sies rett ut, men man samtidig bare vet at det skjer når man fader ut fra en scene de hadde sammen eller noe sånt. Eksempelvis har vi Buffy og forholdet mellom Tara og Willow. I begynnelsen av forholdet mellom disse to så gjør de noe magi sammen og under disse scenene så ligger det så mye intensitet i lufta at det like godt kunne vært seksuelt og ikke magi, sånn intensitet, ting som ikke sies, men som man fornemmer og slike ting er det jeg liker og det er kanskje litt der problemet mitt ligger når det gjelder kjærligheten i "New Moon". Der er det så rett frem føler jeg og så overdrevet. Og det var det for så vidt også i filmen "Moulin Rouge" for eksempel, men den filmen gjorde litt narr av seg selv underveis, "New Moon" tar seg selv så alt for høytidelig.

Og så har jeg et problem med vampyrene da. Varulvene gikk greit, selv om de ga meg skikkelig Gmork-følelse og Gmork (som er fra "Den Uendelige Historien") er mye tøffere. Men vampyrer liker jeg best sånn de er i "Buffy", tøffe, mystiske, med eller uten sjel og med en del regler som at de blir til støv av staker og sollys og at de må inviteres inn og alt sammen. Jeg digger hvordan vampyrer er i "Buffy" rett og slett, men i "New Moon" og "Twilight"-serien generelt er de så teite, glitrer i sola og alt. Og jeg har lest den første boka, men ikke sett den første filmen så jeg vet ikke hvordan det er der, men i "New Moon" ser det ekstremt idiotisk ut. Dette aspektet, hvordan vampyrer er i Stephenie Meyers verden er også litt av grunnen til at jeg bare har lest første boka og rett og slett er veldig lite frista av å lese resten.

Men nå høres jeg veldig kritisk ut og det var ikke bare sorgen. Fotografi og klipping og slikt syntes jeg var direkte nydelig til tider og musikken var minst like spenningsoppbyggende som i "Zelda-spillene". Videre så har jeg sett mye verre skuespill enn dette og hun som spilte Alice var jo direkte skjønn og Alice hadde jo også tilfeldigvis alle de beste replikkene og det beste skuespillet også. Og jeg har respekt for Stephenie Meyer siden hun greier å fenge personer som den nevnte venninnen min, personer som egentlig ikke er så lesehest. Det viser kanskje ikke at hun skriver så veldig bra nødvendigvis, men det viser at hun kan kunsten og fenge folk og det er en kunst det også. Og jeg syns i det hele tatt at det hele har tatt litt av på nettet og ellers når det gjelder "Twilight-fenomenet" for det virker som om alle enten elsker det eller hater det og man kan være nøytral til det hele også og egentlig like det best på den måten. I tillegg bare vet jeg at det for min del handler litt om at jeg for det første ikke er helt hjerte/smerte-typen, noe som er helt greit, enkelte er bare ikke så lidenskapelige av seg. For det andre er jeg ganske sikker på at om "Twilight-fenomenet" hadde kommet for ti år siden hadde jeg vært mer positiv for det kan ha noe med alder og gjøre også (selv om det er unntak fra regelen selvsagt). Jeg syns alle bøker som får folk til å lese er verdt noe for man må begynne et sted og det vil jeg i tillegg nevne til Stephenie Meyers forsvar.

Og det var en interessant nok film, veldig spennende til tider og med enkelte scener som faktisk var ganske så herlige, som når Bella var på kino, den scenen syns jeg var konge. Men hovedsaklig er jeg altså ingen stor fan og jeg syns i tillegg Robert Pattison var rett og slett utrolig lite attraktiv, snarere tvert i mot, men det er jo veldig smakssak og jeg likte ham jo godt nok i Harry Potter og har nå endeligvis fått tak i "Little Ashes" der han i følge enkelte blogger jeg leser ikke gjør en så alt for dårlig innsats så det skal jo sies. Så jeg gir denne filmen terningkast treer 😉
***
Ellers så har jeg fått "I dypet av en ruin" i posten nå og jeg venter nå spent på "Little Mermaid"-musikalcden jeg også har bestilt. I tillegg går jeg rundt og bekymrer meg over ting som det egentlig ikke er noe poeng i å bekymre seg over og jeg tegner en del. Sånn generelt sett har jeg det i alle fall fint og nå bare må jeg nesten avslutte dette innlegget siden jeg egentlig bør ta og legge meg ganske så snart. Men vi bables. Og jeg har 55 900 ord sånn ca nå på Nanowrimo 🙂

4 kommentarer
    1. Little Ashes, yayness! 😀 Husk å anmelde den når du har sett den!
      Jeg har ikke fått sett New Moon, men det kommer garantert til å skje en eller annen gang, med eller uten mitt samtykke. Men en kinobillett trur jeg jaggu ikke jeg gidder å kaste bort på den.

    2. Ja hun forfattern er bra i den serien. Jeg på min side ser filmen som meget bra. Den 1 var betre. Nei jeg er ingen lesehest, men hoppfrelst er je. Men komenterer mer senere. Se you.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg