Positive ting (jeg ble tagga nemmelig OG er i positivt humør) og andre ting =D

Siden det tidspunktet for en knapp uke siden da jeg blogga i forrige omgang har det skjedd veldig lite spennende egentlig. Men jeg har hatt det fint altså, selv om jeg i dag har hatt litt følelsen av at jeg er i ferd med å bli forkjøla, og jeg har ikke minst fått skrevet. Og det er seriøst tøft altså, historien jeg skrev for Nanowrimo i fjor endte jo opp med å bli på 64 000 ord til sammen og ca 200 sider og da skrev jeg utover i desember for å bli ferdig, så jeg hadde nok bare litt under 60 000 ord på dette tidspunktet i fjor. I år derimot er jeg på 66100 ord nå (i november) og er enda minst 5000 ord unna del tre, en del som igjen lett kan ende opp med å bli ganske så lang. Med andre ord er det allerede nå den lengste historien jeg noensinne har skrevet og da er det jo ganske så rått at jeg fortsatt skal skrive masse utover i desember også, med et mål om å bli ferdig på trettende desember senest. Jepp, jeg har gått fullstendig bananas og nå har jeg fått noen andre idiotiske ideer også og de skal jeg gå nærmere inn på i et senere innlegg. Utenom Nanowrimo bruker jeg mye tid på internett og på lesing og venter utålmodig på den cden jeg bestilte fra Amazon som ENDA ikke har kommet. Men nå skal jeg komme til hovedtemaet for dette innlegget.

Jeg har blitt tagget av Kristine (http://nattfallsidioti.blogspot.com/) og temaet er POSITIVITETSTING, noe som følgelig gjør dette til en koselig utfordring som jeg med et smil besvarer.

Tag noen mennesker om du føler det er det riktige å gjøre. Hvis ikke, dans en liten dans for deg selv. Du kan selvsagt gjøre beggedeler. (Kjære leser, jeg velger dansen og så går jeg lett videre.)

Post så tre ting som gjør verden til et bedre sted. Jeg ønsker deg en meget god dag. (Tusen takk og takk i like måte.)

1) Enkelte kule filmer på nettet.

For det første er denne her ekstemt genial: http://vayabobo.deviantart.com/art/The-Little-Christmas-Tree-72369508
Her fortelles det en koselig liten historie om et lite grantre og det er så sukkersøtt fortalt at det ikke kan vare. Og det gjør det ikke heller, noe slutten så fint beviser og det er denne slutten som gjør at hele filmen snus på hodet, gir et latterkick av de sjeldne og gjør at det blir (in the words of Yzma) "genialt, genialt, genialt". SE DEN!!!

For det andre er det denne genialiteten: http://www.youtube.com/watch?v=2X2JYAJoAmc, en genialitet jeg for øvrig har linket til på Facebook før og som ga meg en helt utrolig latterkrampe i fem minutters tid (der jeg lo så tårene rant, noe som ikke skjer så ofte med meg) da jeg så den for første gang. Her synges det om venner som gjerne tar selvmordet ditt for deg og litt drapsmetoder og slike koselige ting og det gir en litt sånn følelse av at man ikke burde le (á Suicide Bunnies), men så ler du likevel for det er så utrolig artig og underholdende. SE DEN, del 2!!!

2) At det er desember i morgen!

Jeg har nå både Flax Julekalender og Donald Duck Julekalender, sånn rent i tillegg til å glede meg til å delta på maaange julekalenderkonkurranser på nettet. Det eneste som er litt vemodig er at det med desember vil være slutt på november og at jeg derfor ikke vil kunne oppdatere på Nanowrimos nettsider angående hvor mange ord jeg har, ergo kan det hende de vil tro at jeg har de rundt 68 000 ordene jeg regner med at jeg vil ha når jeg legger meg i dag når jeg om noen dager kanskje har over 70 000 ord og etter hvert vil nærme meg 80 000 med stormskritt. Men det er jo en luksusbekymring og uansett føler jeg hovedsaklig at jeg gleder meg skikkelig til i morgen, desember er jo en direkte herlig måned =0)

3) Solbærtoddy

Jeg har blitt så inni hampen avhengig av solbærtoddy for tiden, noe som er like greit siden det er veldig varmt og deilig, fullstendig utmerket faktisk.

Og det er tre ting som er positive. Andre ting som er positive er at han jeg heide på når det gjaldt MGP Nordic (som jeg patetisk nok så på hele av) vant og han kan man se klipp av her: http://www.youtube.com/watch?v=rSTEnJnaE1o og bilde av her


Er det for sykt om jeg innrømmer at en liten del av meg skulle ønske at han (som forresten heter Ulrik Munther og er femten år) enten var ti år eldre eller at jeg var ti år yngre? For han hadde en skikkelig kul stil og sangen hans var litt indie-aktig i tillegg til at han sang den på en mer moden måte enn man gjerne forventer av en femtenåring. Og jeg bare veit at hadde jeg vært femten og sett ham her hadde jeg nok crusha skikkelig vil jeg tro. Han er jo kul da…

Og det er ellers positivt at det er hele åtte, ni filmer som kommer i løpet av de tre første månedene av 2010 som jeg har funnet ut at jeg bare mååå få sett og det helst på premieren. For det er ikke bare "Alice in Wonderland" og "Princess and the frog" som kommer, men masse annet fascinerende og jeg tror jeg skal vie et helt innlegg til dette temaet om en liten stund, men ikke nå. Det jeg skal nå er å avslutte med et nytt lite utdrag fra historien jeg skriver på og det er der jeg introduserer Pax Pirat og hans to venner, ninjaen Nino (som jeg er veldig glad i) og romvesenet X. God fornøyelse:

Piraten som altså hadde drevet med observasjon og deretter stille løping het Pax. Egentlig het han Paul Alver Ekstad, et navn som i hans øyne var særdeles lite pirat aktig og følgelig hadde han bare tatt noen initialer og diverse og satt det sammen til et navn som kunne fungere som et fornavn og så kunne 'Pirat' fungere som et etternavn. Ergo ble det til navnet Pax Pirat, et navn som i enkelte øyne sikkert hørte fullstendig idiotisk ut, men som i Pax sine øyne var utmerket og klang finfint i hans ører, noe som var en bonus. Og Pax Pirat var en selverklært og for øvrig også selvlært pirat som bare rett og slett hadde tenkt 'pirater er kult' og bestemt seg for å bli en og det var det liksom. Enkelt og greit. Og derfor hadde han en lapp foran øyet, noe som han stadig følte at var idiotisk av ham egentlig tatt i betraktning at han hadde utrolig godt syn og en lapp foran øyet bare skapte begrensninger for ham. Men det hørte liksom til, og samme med piratbukser og en t-skjorte med røde og hvite striper og Pax Pirat var ikke typen til å stusse over slike regler, men fulgte ting så godt han kunne og det var denne stilen han følte at kledde ham best også og det likte han. Det likte han like godt som jordbærsyltetøy på grove brødskiver. Pax hadde ellers vært pirat i tre år nå, han hadde snart jubileum, noe han aktet å skryte av så snart den rette anledningen bydde seg. Ellers var Pax rent utseendemessig middels høy og mer enn middels tankefull og idérik. Han hadde blå øyne i en ganske lys klar farge, og brunt skulderlangt hår som falt rett ned i ansiktet hans og blåste lett i vinden. Og han var egentlig som regel i godt humør, men akkurat da var han irritert og frustrert over besøkende turister, eller hva de nå var, han håpet det ikke var personer som lette etter veven igjen for den ville han ikke at de skulle bli kvitt eller miste; han og de andre medlemmer i gruppa han så fint delte hjem med. Og han så i utgangspunktet ganske så sympatisk ut, Pax Pirat, men han var samtidig tøff som bare rakkern. Tøff som gode middager og berg- og dalbaner. Pax tenkte dog ikke på hvordan han så ut, eller generelt noe som helst i liknende baner, men bare løp. Forbi fakler, andre ting i grotta, forbi, forbi og i retning stedet der han snart skulle møte sine to venner og alt dette med et stort smil om munnen. Og så nådde han dette stedet sitt i grotten, omsider var det nettopp der han var.

Pax Pirat bodde i et skipsvrak som lå godt til rette der i grotten og som ingen egentlig ante hvor hadde kommet fra og dette hjemmet var dypt inne i grotten der det var en slags lysning. Grotten var i hovedsak massevis av tuneller og slikt i grålige nyanser og med fakler på veggene, men her var det som et digert rundt rom, litt som et auditorium kanskje og midt i var det noen digre steiner og inntil disse steinene lå skipet på fint og flott vis. Her i denne kjernen av grotten kunne en se opp og se en åpning i taket som slapp inn ekstra mye lys og badet skipet og omgivelsene rundt akkurat det i et gyllent skjær som så absolutt kunne kalles vakkert og gjorde at dette punktet i grotten nok var noe av det fineste i den. Videre var det et mystisk drag over dette området og det var som om skyggene omkring der var ekstra hemmelighetsfulle og spesielle og absolutt med på å legge et slør av intensitet over denne lille lysningen i grotten, noe som også var en medvirkende årsak til at Pax Pirat elsket det lille hjemmet sitt. Pax var nemlig svært så glad i ting som var mystisk eller overnaturlig eller på annen måte avvek fra normalen. Dette var også med på å forklare Pax sine to beste venner, to skikkelser som absolutt ikke helt kunne betegnes som helt alminnelige.

Den ene av disse to var et romvesen, ja nettopp et helt ekte, levende eksemplar av arten romvesen og følgelig en karakter som egentlig kom fra en helt annen planet. Denne planeten var det ingen som helt kunne uttale navnet på. Jo visst hadde romvesenet som det nå blir talt om fortalt det en god del ganger, men det nådde ikke helt inn, noe som for så vidt var ganske naturlig. Romvesenets planet het Xjdjfjdjfjdjx, noe som er bortimot umulig å si om man altså ikke begir seg ut på å si ordet bare som bokstav etter bokstav, litt som når man staver noe, en ting folk ikke helt gadd å drive på med. Dette forklarte jo også at ytterst få hadde lagt merke til at Xjdjfjdjfjdjx var det samme både forlengs og baklengs, noe som ikke nødvendigvis ville slå en bare fra å se dette ordet stående på et ark. Og da hjalp det ikke aldri hvor fint dette arket var, det spilte ingen rolle, det var uansett ganske liten sannsynlighet for at det første som slo en med ordet 'Xjdjfjdjfjdjx' var hva det var baklengs hvis ikke man var veldig smart eller noe sånt. Det mest åpenbare med navnet til denne planeten var nok det at det var bortimot komplett umulig å si. Og det samme gjaldt navnet på romvesenet, et romvesen som bar det klingende klare navnet Xanxiaxiantipos123, et navn som teknisk sett nok var mulig å si, men som var så lett å si feil at det hadde virket nødvendig å forkorte det til noe mye mer praktisk og derfor var dette romvesenet bare kjent som X. Pax Pirat på sin side likte navnet X siden det fikk ham til å tenke på skattekart av grunner som muligens fortoner seg som ganske naturlige, mens romvesenet X likte det jordiske navnet han var kjent som fordi det var kort og enkelt og han syntes det var noe eksotisk ved det korte og enkle. For gudene skal vite at sånt var det lite av på Xjdjfjdjfjdjx der det nærmest gikk prestisje i å la alt ha navn så inni granskauen kompliserte at det var helt utrolig. Men nok om Xjdjfjdjfjdjx, nå må romvesenet, eller X som vi teknisk sett altså bare kan velge å kalle ham, introduseres. X var altså et romvesen og overraskende lik Pax sin visjon av et romvesen før de møttes, noe som var en ganske kortvokst skikkelse med et hode som var litt for stort for kroppen og to antenner, grønn hud á Atreyu i bokversjonen av 'Den Uendelige Historien' og en kort liten tynn hale som minnet om halen til mus eller rotter eller djevler kanskje, men da uten noen djevelsk spiss som var ganske pilaktig eller noe sånt. Videre var X velsignet med slike øyne som man skulle tro kun fantes i tegnefilmer eller tegneserier, men som altså også var befestet på grønne, slanke romvesener fra planeter langt, langt unna. Rent personlighetsmessig var X ganske upraktisk og svært klønete, sånn rent i tillegg til å være veldig nervøs og bablete. Det var med andre ord like greit at han sjelden tok kommandoen i denne trioen av tre som han var del av og som besto av ham, Pax Pirat og en til og denne tredje skal introduseres nå.

Den tredje i trioen og gjengen som altså bodde i grotta og i skipsvraket var en nattens tjener, en som jobbet i det skjulte og hvis vokabular var ganske så ukjent siden han sjelden snakket. Og nei, her snakker vi ikke om vampyrer, men noe vel så mystisk og spennende. Det tredje medlemmet var nemlig en ninja. Ja, nettopp det, en ninja og han stammet riktignok ikke fra noen lang klan med ninjaer eller fra Østen eller noe som egentlig kunne forklare hans tilstand som ninja på noen spesielt god måte, men var kort sagt en ninja enkelt og greit fordi han syntes ninjaer var kult, noe som sånn sett minnet en god del om Pax Pirat som var pirat av den nøyaktig samme årsaken. Denne ninjaen het ikke noe der ninja var etternavnet for det fortonet seg som ganske så klisjé og teit følte han. I stedet kalte han seg Nino, noe som for så vidt også var det han var døpt grunnet sine foreldre som hadde utvandret til Imaginactica fra Italia på en eller annen merkelig måte og bidratt til at Nino hadde regelrett vokst opp i en magisk verden der man uansett lett kunne danne seg et inntrykk av at man kunne være hva enn man ville, selv hvis det man ville altså var å være en ninja. Og det var ninja Nino alltid hadde ønsket å være, en mystisk og fascinerende ninja som lot handling tale sterkere enn ord og som følgelig hadde sagt kun ord som 'ugh' eller 'arg' og intet annet på tre, fire år. Til gjengjeld hadde Nino lært seg både karate og tae kwon do og den dypsindige kunsten å skyggebokse i løpet av de siste ti årene av sitt så langt tjuetoårige liv. I tillegg til dette var han rå på å spille både luftgitar, luftfløyte og luftpiano og hadde gjerne luftforestillinger for de andre, noe som passet fint siden man jo egentlig kunne si at han luftpratet også, siden det å prate var noe han ikke gjorde. Av utseende var Nino middels høy, men han hadde en veldig tynn og hengslete kroppsbygging som gjorde at han gjerne så ut som han var høyere enn det han var. Ninos foreldre hadde da de bodde i menneskenes verden hatt jobb på sirkus som henholdsvis trapesartist og slangemenneske og Nino hadde arvet talenter fra både sin mor og sin far og endt opp med å være en ekstremt myk mann og da snakker jeg bokstavelig talt og ikke i noen annen forstand hovedsakelig. Og det å være tynn og myk var i grunnen ganske så ideelt for en ninja og gjorde at Nino faktisk kunne gli gjennom de sprekker han ville og generelt sett være forholdsvis unnselig og smyge seg inn i mørke skyggespill, gjemt bort, men på vakt. Som en ninja rett og slett. Ellers hadde ninjaen Nino svart hår som var nokså kort, men likevel utrolig rufsete tatt i betraktning kortheten på det, og brune øyne i en så mørk farge at folk flest i første omgang trodde det var svart. Nino hadde ellers hud som talte om at han var fra sydlige strøk, i hans tilfelle italiensk avstamning og var som regel kledd i kroppsnære drakter som egentlig minnet litt om draktene til hoppere, men bare var enda kulere og han hadde ikke minst på seg kappe ganske så ofte og dette av en eneste grunn. Kapper var nesten like kult som å være ninja. Bedre grunn trengte en jo strengt tatt ikke. Av personlighet var Nino den mest stillferdige og hemmelighetsfulle i trioen og han var også den av dem som var smartest, noe ingen av de andre to mistenkte, men som han visste, på samme måte som han var fullt og helt overbevist om at alt bare ville falle fullstendig sammen uten ham. Jo da, så var Pax Pirat god til å stjele ting og romvesenet X hadde noe som så ut som en vannpistol, men sikkert var et kraftig våpen fra Xjdjfjdjfjdjx, i tillegg til å kunne forstå og snakke alle språk en kunne tenke seg, men det var noe X var født med og ikke noe han hadde lært seg opp gjennom årevis med trening. Ninos talenter skyldtes interesse, engasjement og massevis med trening og viste jo tydelig hvordan Nino hadde jobbet for å komme seg der han var og der han var det var å være en ninja. En sinnssvakt tøff og ytterst viktig ninja. Kort oppsummert, Nino var kul. Men han fikk ikke så mye mer tid til å tenke over sin kulhet og X fikk ikke drevet med å lese, noe han personlig var glad i siden det ga ham enda mer å bable mer eller mindre nervøst om, for Pax kom løpende mot dem mens han pustet og peste og til slutt stanset rett foran X og Nino og måtte roe seg ned litt. Pax var nemlig en pirat, ja, men en person med spesielt god kondis var han ikke og nå var han skikkelig sliten.
***

4 kommentarer
    1. For det første GRATTIS MED MASSE MASSE ORD! O:
      Og så langt digger jeg Nanowrimo ( det var Nanowrimo ikkesant???) Elsker måten du skriver på. Det er litt som å danse, lekent og, av mangel på et bedre ord, smooth.
      Så begynte jeg å le av romvesenet X, for en vampyr i Heliophobia kalles X. Men nå tviler jeg på at jeg kommer til å se for meg annet enn RomvesenX en stund fremover når jeg skriver haha.
      Gleder meg til å lese mer!…om du legger ut.
      Dessuten elsker jeg Desember og solbærtoddy! Tror riktignok ikke jeg har nytt dem begge sammen før, men det kan vel ordnes.
      & Herregud for en film haha! Jeg trodde det faktisk var eventyret om det treet som ble juletre (H.C Andersen)- Men tydeligvis ikke haha…

    2. Takk, takk og tusen takk for kompliment angående hvordan jeg skriver (og det kan godt hende andre utdrag dukker opp, vi får se) =D
      Og jeg har nytt desember og solbærtoddy sammen alt, jeg 😉
      Ellers så er det veldig kul film og jeg er glad for kommentar og ha en fin dag!!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg