I dypet av en ruin

Jeg skal starte dette innlegget med en tegning som gir et inntykk av hva dette innlegget skal dreie seg om, nemlig denne:

i dyp av
Her er det tegnet med gråblyant og det er kanskje litt uklart, men det står altså "I dypet av en ruin" øverst på arket og under er det tegning av fem av hovedpersonene i "I dypet av en ruin" sånn ca hvordan jeg så dem for meg. Vit at jeg ikke er noen fantastisk tegner, men jeg syns det ble ganske fint selv om det altså ikke ble så tydelig. Og grunnen til denne tegningen er en finfin bok som jeg leste ut i går kveld og som jeg nå skal begi meg utpå å prøve å anmelde. Jeg skal prøve å anmelde med ganske så få spoilere og slikt, men jeg advarer om at det kan hende noen ting røpes sånn rent tilfeldig.

"I dypet av en ruin" er skrevet av debutanten Kristine Oseth Gustavsen, en person jeg kjenner i virkeligheten via nettets magiske verden og som for øvrig har denne bloggen: http://nattfallsidioti.blogspot.com/. "I dypet av en ruin" kan bestilles her: http://pantheralife.no/, noe som anbefales og er en veldig interessant bok, vel verdt en anmeldelse. Så derfor setter jeg i gang:

"I EN VERDEN LANGT FRA VÅR…

Ingen som lever har sett solen eller drukket rent vann, og en
mystisk og brutal sekt er i fremmarsj. Samtidig møtes Stella og Lupus i verdensmetropolen Barathrum, og i løpet av kort tid vil de begge erfare hva det er både de og hele resten av verden står overfor. Men hvordan kan bare noen ungdommer stoppe krefter som er større enn noe annet de kjenner til?"

Dette står det som blurb på baksiden av boka "I dypet av en ruin" og man får lett inntrykk av at det er snakk om sci-fi eller fantasy, noe det også er (den kalles en sci-fi dog, men jeg ser på det som en fin blanding av sci-fi og fantasy) og man skjønner alt fra å lese denne blurben at dette vil være en spennende historie med masse eventyrlig og interessante karakterer. Videre er forsiden innbydende og bare det å ta i boken er behagelig. Med andre ord var jeg positivt innstilt og det med rette.

I dypet av en ruin
Noe av det tydeligste ved denne boka er at den er veldig fengende skrevet. Det er sånn "lese på i alle pauser på jobb og mens du går fra kantiner og til garderober, sånn rent i tillegg til å lese på t-banen og alle andre steder"-typen bok for den var utrolig vanskelig å legge fra seg og jeg følte et deilig snev av vemodighet da jeg leste siste siden i går siden jeg ikke hadde lyst til at ting skulle ta slutt. For det er så herlig når en bok fenger skikkelig og det gjorde denne. Videre er den jo veldig bra skrevet og her er jeg litt subjektiv siden jeg har lest en god del av Kristine Oseth Gustavsen på nettet før og altså kjenner henne litt, men jeg har virkelig prøvd å være objektiv og også objektivt sett er det en svært velskrevet bok. Og det fine der er at forfatteren bare er 19 år, at hun har skrevet enda bedre ting enn denne boka og at hun fortsatt er i utvikling, noe som gjør at dette er en forfatter det er verdt å følge med på (og jeg er så glad jeg har fått gjort det fra starten sånn omtrentlig). Litt av stilen boken er skrevet i minner forøvrig bittelitt om hvordan jeg skriver når jeg skriver Nanowrimo, men enda bedre og med en litt klarere stil gjennom hele. For det er en stil der, en personlig stemme som en rød tråd so to speak og her snakker jeg om ting som at Kristine har et ganske muntlig språk som samtidig er veldig lett å lese. Her er det ikke en sånn superbeskrivende skrivestil, men man kan likevel se ting for seg uten problemer og akkurat nok detaljer om de forskjellige aspektene er gitt, noe som imponerer meg en del siden det er veldig lett å pøse på med for mye beskrivelser, uten å tenke på at det beste i bøker jo gjerne er når man vet akkurat nok til å kunne se litt for seg og så la fantasien fylle ut resten. En annen ting jeg liker er de metaforene man finner i denne boka og Kristines språk som er et sprudlende, ungdommelig og upolert et, men der det likevel skinner i gjennom at forfatteren hadde gode norsk-karakterer på et positivt vis. Det er dog noen få steder der det hadde gjort seg med litt mer redigering. Jeg har ikke noen gode eksempler nå, men det er noen steder der språket er litt mer rett frem enn man kunne ønsket, noen små skrivefeil og i tillegg skal det innrømmes at det til tider er litt tvilsom kommabruk. Akkurat sistnevnte er et problem jeg har selv så det er lett tilgivelig, men jeg prøver liksom å portrettere alle aspekter ved min formening kind of. Men de tingene jeg kunne kritisert ved hvordan ting er skrevet blir bare rein og skjær pirking og hovedinntrykket er ganske så positivt.

En av de tingene jeg ellers liker veldig godt med denne boka er karakterene og dette er en av bokas store styrker. Her skapes det karakterer man får veldig sympati for og i tillegg blir man oppriktig opprørt over de "slemme" karakterene. Og legg merke til anførselstegnene rundt ordet "slemme" for det er ikke klar ondskap her og de "slemme" er egentlig mer fordomsfulle, maktsyke eller liknende ting, samtidig som man får forståelse for deres valg også og det er bra. Her er det ikke svart-hvitt, men så mange nyanser i mellom og det uten at man på noe tidspunkt tar feil av hvem man skal heie på. Man er på Stella og Lupus sitt parti hele veien. Det er dog noen karakterer som skuffer litt og det er for eksempel Perfidia som egentlig er en ganske interessant karakter og som jeg gjerne skulle likt at ble enda mer tydelig. Det hadde vært fascinerende å vite hva som gjorde henne til den hun var, kanskje et flashback til barndommen hennes eller noe, jeg syns liksom at mange av de andre karakterene ble mer levende for leseren egentlig. Jeg skulle og gjerne visst mer om Deniques søster og det er liksom sånne aspekter som gjør at jeg føler at "I dypet av en ruin" godt kunne vært enda lenger enn den er sånn at det hadde vært plass til enda mer detaljer om karakterers historier og slikt. Men Lupus, Stella, Magus og Denique var utrolige karakterer med hver sin tydelige personlighet, men det uten at noen av dem har blitt karikaturer eller for stereotypiske. Karakterbyggingen er altså flotters hovedsaklig!

Denne boka handler om noen ungdommer som må redde verden og det høres sånn sett ut som en ganske så klassisk handling. Og selv om jeg har spilt veldig lite "Final Fantasy" så får jeg en følelse av at det nok har vært litt inspirasjonskilde, noe som absolutt ikke gjør noe, men like fullt kan bemerkes. Men det er samtidig en historie som har nok overraskelser og fantasifulle ideer til at det blir en helt egen historie som absolutt ikke er forutsigbar, snarere tvert i mot. Dessuten henger ting så godt sammen. Karakterer som nevnes i en bisetning i begynnelsen av boka kan vise seg å bli veldig viktige senere for eksempel og tingene som skjer er alltid relevant. Og her kan jeg skryte av fremdriften som er utmerket, dette er en bok som er veldig spennende og som har en rød tråd som det ikke mistes taket på. Man får spenning alt i første kapittel, men på samme tid er det også tid til stille øyeblikk og de er gjerne nydelig beskrevet. Og slutten på denne boka er den mest perfekte og tilfredsstillende slutten jeg har sett i en bok siden da jeg leste "The List" av Rich Koslowsky (som jeg forresten også må få anmeldt på et eller annet tidspunkt), den er fantastisk 🙂 Og det er scener i denne boka som er så herlige at det er en fryd.

Så handling, karakterer og hvordan det er skrevet er utmerket. En annen ting som er utmerket er hvordan man får en reaksjon av "I dypet av en ruin", med noen bøker bare leser man ikke sant, men her så kjenner man det i magen av enkelte beskrivelser og det er nærmest som en film spiller foran deg mens du leser, noe som er skikkelig positivt.
I tillegg så skjer jo handlingen i boka etter at det har vært veldig mye forurensning i denne bokas verden og det viser jo at det er et snev av samfunnskritikk og slikt også og det er bare kult syns jeg, det gjør boka også ganske så aktuell.
Jeg tror også at denne boka er en bok som ville fungert vel så godt for lesere i andre land siden det er sci-fi og sånt og generelt sett tror jeg dette er en av de bøkene som mange ville trykket til sitt bryst for å si det sånn.
Lengden, 347 sider, er og finfin, men det kunne for min del vært enda lengre for jeg savner å lese på den allerede siden den altså var så fengende og genial. Og det er riktignok noen ting som trekker litt ned, men det er pirk og småting og generelt sett er dette en bok som er mer enn god nok til å fortjene en sterk femmer fra min side og en kraftig anbefaling. Jeg vil nok tro at den passer best for ungdom og unge voksne siden det er et ganske ungt og frisk språk som  moren min for eksempel ikke ville forstått seg så godt på, men hos de fleste mellom 13 og 30 er dette ganske så sannsynlig en bok som ikke bare vil falle i smak, men også gjerne settes på det stedet i bokhylla der bøker som gir riktig magiske opplevelser står.

Så hva mer kan jeg si enn "løp og kjøp!!!"
***
Utenom å ha lest denne boka altså har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har tenkt å få blogget i løpet av helgen hvis alt går etter planen. Til da må alle ha det toppen =D

7 kommentarer

Siste innlegg